Årsrapport Kinaprogrammet CHINOR ( )

Transkript

1 Årsrapport Kinaprogrammet CHINOR ( ) Kinaprogrammet (Chinor) hadde i 2015 samfinansiering med 18 pågående prosjekter innen temaområdene Velferd (1), Klimaforsk (6), Climit (1), Energix (5) og Miljøforsk (3). Av disse ble 13 prosjekter avsluttet med sluttrapport. Ingen nye prosjekter ble startet opp i Ved utgangen av 2015 var det igjen 5 pågående prosjekter innen temaene Velferd (2) og Klimaforsk (3). Det ble ikke gjennomført noen nye utlysninger med midler fra Chinor i 2015 som følge av at bevilgningen fra UD i revidert tildelingsbrev ble betydelig redusert sammenliknet med opprinnelig og tidligere avtalt tildeling. Planlagt og annonsert fellesutlysning i 2015 mellom temaene klima (Klimaforsk), klimateknologi (Energix), og miljø (Miljøforsk) ble kansellert av ovennevnte nevnte grunner. Kinaprogrammets ekspertgruppe - Expert Advisory Group (EAG) hadde ett møter i januar Ekspertgruppen har vært en viktig bidragsyter for at Forskningsrådet skal kunne forstå dagens politiske situasjon, og hvilke praktiske konsekvenser situasjonen har for forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina. Ekspertgruppens mandat utløp og ble i 2015 fornyet for to nye år. Chinor har medvirket til å styrke Forskningsrådets samarbeid med Kina gjennom EU; - Forskningsrådet er engasjert i SFIC (Strategic Forum for International STI Cooperation), og deltar i møter om Kina i landgruppen SFIC China for å drøfte egne og felles planer. - Gjennom Norges medlemskap i Joint Programming Initiative (JPI) Urban Europe, planlegges en tilleggsaktivitet rettet mot Kina, med målsetting om å få til en felles utlysning med Kina - Forskningsrådet er blitt assosiert medlem i Dragonstar Plus. De skal på vegne av EU kommisjonen yte tjenester for å støtte europeiske og kinesiske forskningsmiljøer til blant annet å etablere samarbeid i Horizon 2020 I juni reiste Forskningsrådet til Xinjiang provinsen, helt nordvest i Kina, sammen med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) for å lære mer om utfordringene i kinesisk landbruk, samt styrke nettverket til Chinese Academy of Agricutural Sciences (CAAS) som er partner i prosjektet. Kinakonferanse ble avholdt august i Forskningsrådets lokaler. Et to-dagers seminar for Chinor prosjekter som er avsluttet innen temaene klima og miljø. Målsettingen var å dele erfaring, og trekke opp læringspunkter. Konferansen hadde 80 deltakere hvorav 20 var kinesere som bor og jobber I Norge. I oktober var Forskningsrådet og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) på felles reise i Kina for å besøke utvalgte universiteter, forskningsinstitutter, og samarbeidspartnere i Shanghai og Beijing. Målsetting med reisen er å styrke utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina. Besøke prosjekter med støtte fra Chinor inngikk som en sentral del av besøksplanen. 1

2 Programmets overordnede mål/formål Kinaprogrammet (Chinor) er etablert for perioden , for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering innen de prioriterte temaene; klima, klimateknologi, miljø og velferdsforskning. Chinor har ikke egne utlysninger men kanaliserer midlene gjennom tematiske utlysninger innen; klima, klimateknologi, miljø og velferd. Søknadsbehandling og oppfølging av forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med etablerte forskningsprogrammer innen nevnte tema. Etableringen av Chinor har gitt Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. Det er lagt vekt på å følge opp Regjeringens kinastrategi, St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi, og spesielt strategi for internasjonal samarbeid. Både FoUinstitusjoner og næringsliv er målgrupper for Chinor. Avhengig av tema og fag vil utlysningene kunne spenne fra grunnforskning til næringsrettet forskning. Mål for CHINOR: 1. å styrke det bilaterale institusjonsforankrede forskningssamarbeidet med Kina gjennom å styrke det internasjonale perspektivet i relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og bevirke til at tematiske programmer øker sin innsats innen internasjonalt samarbeid gjennom å styrke det kinesisk-norske samarbeidet; 2. å utvikle forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter, for å styrke kinesisknorsk forskningssamarbeid, sammen med tematiske programmer i Forskningsrådet; 3. å styrke samarbeid med Kina som er basert på, EU-samarbeid, nordisk samarbeid og multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere, og 4. å drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: kr ,- Forbruk i 2015: kr Programmets finansieringskilder i 2015: Utenriksdepartementet, 5 mill kroner* Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: - 18 forskerprosjekt, - ingen nye i 2015 *) Årlig inntekt fra UD er normalt 20 mill kroner. I 2015 ble beløpet redusert til 5 mill kroner på grunn av flyktningeforliket. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Kinaprogrammet (Chinor) har som målsetting å øke forskningssamarbeid mellom Norge og Kina, høyne kvaliteten innen gitte tema, samt bidra til kapasitetsbygging på områder som er viktig i en global kontekst, og der det kinesiske bidraget er viktig. Vi har nå en bred portefølje av prosjekter innen alle tema (klima, klimateknologi, miljø og velferd) i programplanen. Kinaprogrammet (Chinor) hadde i 2015 samfinansiering med Velferd (VAM), Klimaforsk og Climit. Det ble ikke gjennomført noen nye utlysninger med midler fra Chinor i 2015 som følge av at fra UD i 2

3 revidert tildelingbrev ble betydelig redusert sammenliknet med opprinnelig og avtalt tildeling. Reduserte inntekter fikk også konsekvenser for planlagt fellesutlysning i 2015 mellom temaene klima (Klimaforsk), klimateknologi (Energix), og miljø (Miljøforsk), som ble kansellert av nevnte grunner. Miljøforsk hadde lagt inn 5 mill kroner i utlysningen som også ble trukket tilbake. Etter 2010 har relasjonen mellom Norge og Kina hatt sine politiske utfordringer, men det er fortsatt mulig for norske forskere å samarbeide med deres kinesiske partnere. Tilbakemeldinger fra våre forskningsprosjekter viser at noen prosjekter går som planlagt, mens andre melder om forsinkelser. Det har til dels vært vanskelig med slikt som utreisetillatelse og visum, som i sin tur skaper problemer med avvikling av forskningsbesøk, workshops, og lignende. Men alt i alt opplever vi en god interesse fra potensielle samarbeidspartnere i Kina. Således spiller forskningssamarbeid en viktig rolle i å etablere og opprettholde kontakt mellom aktører i Norge og Kina. Chinor har vært en sentral kilde til kunnskap i Forskningsrådets arbeid med å utvikle veikart for forskningssamarbeid med Kina. Veikart Kina ble ferdig i desember I 2015 har det vært fokusert på implementering, et arbeid det legges stor vekt på. Chinor har medvirket til å styrke Forskningsrådet samarbeid med Kina gjennom EU; Forskningsrådet er engasjert i SFIC (Strategic Forum for International STI Cooperation) som primært er en rådgivende komite overfor Rådet og Kommisjonen, og har som mål å stimulere til et mer strategisk og koordinert samarbeid mellom EU og såkalte tredjeland. I den sammenheng er det opprettet en egen gruppe for Kina. Landansvarlig for Kina deltar i SFIC China som har regelmessige møter for å drøfte egne og felles utfordringer, og bestemme felles aktiviteter. En annen arena er gjennom Norges medlemskap i Joint Programming Initiative (JPI) Urban Europe, hvor medlemslandene skal utvikle europeiske løsninger gjennom samordnet forskningsinnsats, for å skape attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktige byområder. Her har Østerrike tatt initiativ til en tilleggsaktivitet rettet mot Kina, hvor Norge har sagt ja til å inngå i et konsortium som tar sikte på en felles utlysning med Kina på nevnte tema. I den anledning deltok Forskningsrådet på en samling i Beijing den 28 oktober med tema; "workshop on sustainable urbanisation cooperation between China and Europe", sammen med sentrale aktører fra EU, medlemsstater og Kina. Samlingen ble organisert av Dragon Star Plus. Forskningsrådet er blitt assosiert medlem i Dragonstar Plus. De skal på vegne av EU kommisjonen yte tjenester for å støtte europeiske og kinesiske forskningsmiljøer til blant annet å etablere samarbeid i Horizon Belmount Forum er en multilateral organisasjon hvor både Kina og Norge er medlemmer, og er sålede an mulig arena for samarbeid. I avsnitt for "Forskningseksempel" vises til et prosjekt CICERO ledet med det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS) som partner, hvor det har vært noen praktiske utfordringer. CICERO fortsetter likevel samarbeidet med CAS gjennom en søknad til Belmont Forum sammen med Nederlands meteorologiske institutt. Kinaprogrammets ekspertgruppe - Expert Advisory Group (EAG) hadde ett møter i januar Ekspertgruppen har vært en viktig bidragsyter for at Forskningsrådet skal kunne forstå dagens politiske situasjon, og hvilke praktiske konsekvenser situasjonen har for forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina. Ekspertgruppens mandat utløp og ble i 2015 fornyet for to nye år. 3

4 Reiser, konferanser og nettverk Forskningsrådet ser det som viktig å opprettholde dialog med de kinesiske miljøer i Norge og i Kina: Forskningsrådet har opprettholdt kontakt med kinesiske ambassaden, først og fremst med førstesekretær med ansvar for forskning. I juni reiste Forskningsrådet til Xinjiang provinsen, helt nordvest i Kina, sammen med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) for å lære mer om utfordringene i kinesisk landbruk, samt styrke nettverket til Chinese Academy of Agricutural Sciences (CAAS)som er partner i prosjektet. Kinakonferanse ble avholdt august i Forskningsrådets lokaler. Målsettingen var å dele erfaring, og trekke opp læringspunkter gjennom avsluttede prosjekter med bidrag fra Chinor innen Klima og Miljø. Konferansen hadde 80 deltakere hvorav 20 var kinesere som bor og jobber I Norge. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med SINCIERE (ved Universitetet i Oslo). I oktober var Forskningsrådet og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) på felles reise i Kina for å besøke utvalgte universiteter, forskningsinstitutter, og samarbeidspartnere i Shanghai og Beijing. Målsetting med reisen for å få bedre innsikt i utdanning og forskning mellom Norge og Kina, og besøke noen prosjekter finansiert med Chinor midler. Vi besøkte blant annet NIVA sitt forskningssenter Sklec-Niva Senter på Shanghai Normal University, og NTNU og Shanghai Jiao Tong sitt felles forskningssenter innen "Sustainable Energy" i Shanghai. I tillegg besøkte vi Polar Research Institute of China (PRIC) og Tsinghua University i Beijing. Reisen ble koordinert i samarbeid med Vitenskapsråd fra den Norske Ambassaden i Beijing. Forskningsrådet har styrket nettverket med Kina gjennom EU, og deltatt i møter, seminarer og konferanser både i Brussel og i Kina. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere personer Dr. gradsstipendiater årsverk 4,6 2,6 2 4,3 3,1 1,2 Dr. gradsstipendiater personer Postdoktorstipendiater årsverk 2,8 0,8 2 1,3 0 1,3 Postdoktorstipendiater personer Måltall kvinner 2014 Programmet har ikke egne måltall for dette, og på programnivå er tallene for små til å skille underliggende trender fra tilfeldigheter. Alle utlysninger er underlagt Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger og Forskningsrådets implementering av tiltak knyttet til målsetninger om en balansert kjønnsfordeling i utlysningstekstene. 4

5 Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 12 2 Publiserte monografier 8 1 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) 8 9 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Antall artikler som er rapportert for 2015 er betydelig lavere en fjorårets tall. Viktigste aktiviteter Planlagt fellesutlysning i 2015 mellom temaene klima (Klimaforsk), klimateknologi (Energix), og miljø (Miljøforsk) ble kansellert på grunn av avkortning i inntekter fra UD. Utlysningen tok sikte på å samordne tre tema for å lyse ut et større beløp enn hva man hadde fått til hver for seg. Forskningsrådet og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) dro i oktober på felles reise til Kina for å besøke utvalgte universiteter, forskningsinstitutter, og samarbeidspartnere i Shanghai og Beijing. Målsetting var å få bedre innsikt i utdanning og forskning mellom Norge og Kina, og besøke noen prosjekter finansiert med Chinor midler. Reisen ble gjort i samarbeid med Vitenskapsråd ved den Norske ambassaden i Beijing. Tiltaket er således i tråd med Panorama strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid, og et tiltak for å tilegne seg mer kunnskap om forutsetningene for å etablere et langsiktig høyere utdannings- og forskningssamarbeid. Programmet har vært sterkt involvert i arbeidet med å utarbeide Veikart Kina som nå er gått inn i en implementeringsfase, som har høy prioritet. Internasjonalt samarbeid Programmet er opprettet med økt forskningssamarbeid med Kina som målsetting, og har dermed internasjonalisering som hovedformål. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Kinaprogrammets ekspertgruppe, Expert Advisory Group (EAG), hadde møte i januar Ekspertgruppens mandat utløp og ble i 2015 fornyet for to nye år. Kinakonferanse ble avholdt august i Forskningsrådets lokaler. Et to-dagers avslutningsseminar for Chinor prosjekter innen tema for klima og miljø. Målsettingen var å dele erfaring med hverandre, og trekke opp læringspunkter. Konferansen hadde 80 deltakere hvorav 20 var kinesere som bor og jobber I Norge. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Kinaprogrammet har ikke etablert egne tiltak for å rekruttere kvinner, men Forskningsrådet har det nasjonale ansvaret for forskningspolitisk analyse- og utviklingsarbeid. Kjønnsperspektivet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken. Forskningsrådet skal legge til rette for å styrke 5

6 rekrutteringen av kvinner til fag med lav kvinneandel og bidra til å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Mål i Forskningsrådets likestillingspolicy: Forskningsrådet skal øke sin innsats og framstå som en sentral aktør for å fremme likestilling i norsk forskning. Forskningsrådet skal bidra til integrering av kjønnsperspektiver i forskning ved opprettelse av nye programmer og satsinger. Forskningsrådet skal organisere arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiver i forskning som en felles og gjennomgående oppgave for hele organisasjonen. Forskningsrådet skal styrke sin likestillingsprofil. Vi viser også til et nytt vedtak i Forskningsrådet (2013) om å prioritere prosjekter med kvinnelig prosjektleder der to prosjekter har lik kvalitetsvurdering. Driftsrelaterte aktiviteter - Chinor har ikke et programstyre men et ekspertutvalg bestående. Det ble gjennomført ett møter i ekspertgruppen til Kinaprogrammet (Chinor) i Habilitet i søknadsbehandlingen Det vises til KLIMAFORSK, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENERGI, CLIMIT og ENERGIX sine årsrapporter. Forskingseksempler smakebiter Rapportering fra et utvalg CHINOR prosjekter avsluttet i 2015: 1. Prosjekt ; Climate change and Chinese agriculture: Effects on food production and options for adaptation 2. Prosjekt ; Forest in south China: An important sink for reactive nitrogen and a regional hotspot for N2O? Climate change and Chinese agriculture: Effects on food production and options for adaptation Prosjektleder: Solveig Glomsrød (CICERO) Budsjett: 6,550 mill. kroner (fullfinansiert av Forskningsrådet v/norklima). Hovedmål: Primary objective: Increase resilience of Chinese agriculture towards climate change, thereby contributing to increased income and welfare of the rural population, and to food security. Secondary objectives: 1) Study physical and socioeconomic impacts of climate change on crop yields taking regional differences into account 2) Model and analyze the effect of expected future climate change on agricultural production, rural income and the national economy 3) Study the potential for adaptation by farmers a nd through political strategies 4) Improve knowledge on climate change effects on vegetation, used in Earth System Models 6

7 5) Develop guidelines for adaptation at farm and local levels Resultater og leveranser: Prosjektet studerte virkningen av klimaendringer (gjennom variablene gjennomsnittlig temperatur i vekstsesong og årlig nedbør) på produksjonen av ris, hvete og mais i alle Kinas 30 provinser. Fra perioden til bidro klimaendringer til å øke avlingen per hektar med 1,3 % og 0,4 % for henholdsvis hvete og ris, men bidro til å redusere maisavlingen per hektar med hele 12 %. I de fleste tidligere studier av kinesisk kornproduksjon og klima er avlingenes følsomhet (elastisitet) for klimaendringer antatt å være uavhengig av temperatur- og nedbørsnivå. Dette prosjektet har i stedet lagt til grunn at elastisiteten kan variere og har på den bakgrunn beregnet ikke-lineære forhold mellom avling og klimavariabler basert på provinsdatasettene for de to periodene og Med denne tilnærmingen er alle beregningene av klimaeffekter på avling signifikante (på 5-prosentnivå), mens bare halvparten av dem er signifikante dersom man antar et lineært forhold mellom klima og avling. Blant de seks kombinasjonene av avling og klimavariabel som ble undersøkt, er sammenhengen mellom maisavling per hektar og gjennomsnittlig vekstsesongtemperatur klart størst. Avlingen synker med økende temperatur (ca. 0,2 tonn eller 5 % ved en økning i temperatur fra gjennomsnittet i ,7 grader til 25 grader). For andre kornsorter og variabler er sammenhengene mindre tydelige. Noen er positive for alle registrerte verdier, noen er negative og noen, som sammenhengen mellom temperatur og risavling, er begge. For temperatur og ris er sammenhengen positiv for relativt lave temperaturer men blir negativ over en gjennomsnittlig vekstsesongtemperatur på ca. 22 grader, en verdi som ligger mellom temperaturene i de to periodene ( og ). Dette er et viktig funn ettersom en lineær modell basert på de samme dataene vil vise en positiv sammenheng. Tidligere studier er basert på data på provins- eller regionalt nivå. Dermed kan effekten av lokalt ekstremvær forsvinne. Prosjektet studerte derfor effekten av ekstremvær på landsbynivå i Shanxiprovinsen, basert på værdata og data fra et tidligere (NORGLOBAL) prosjekt om bruk av innsatsfaktorer fordelt på kornsorter. Studien bekreftet en betydelig effekt av ekstrem varme på maisavlinger: En dag med høy varme kan redusere avlingen med 0,5-1,2 %. I motsetning til tidligere studiers funn at temperaturer over 29 grader var et "knekkpunkt" for skade på avling, fant prosjektet at siden 2003 er 27 grader et bedre estimat for dette knekkpunktet. Prosjektet satte funnene om sammenhengene mellom avling og klima inn i FNs klimapanels utslippsscenarier RCP8.5 og RCP4.5 basert på klimamodellen NorESM1-M. Den viser effekter som er svake for hvete, moderate for ris og sterke for mais. For mais reduseres avlingen med 15 prosent i RCP8.5 og 13 prosent i RCP4.5 rundt 2050 fra dagens nivå. Dette er helt klart bekymrings ettersom det er usikkert om økt gjødsling, mer arbeids- eller kapitalintensiv drift vil være i stand til å kompensere for nedgangen. Det neste spørsmålet er hvor tilpasningsdyktig Kinas matforsyning og økonomi er overfor framtidige klimaendringer. Studier av produktivitet, bøndenes inntekter og matpriser gjennom de siste tre tiårene tyder på at selv om de mest ekstreme tapene av avling i perioden opptrer samtidig i Kinas 31 provinser, ville det selv uten direkte politiske tiltak ikke føre til alvorlig reduksjon i kornproduksjonen på nasjonalt nivå, selv om enkeltprovinser kan bli alvorlig rammet. Derimot ville 7

8 det gi høyere priser på mat, noe som særlig vil ramme fattige i byene. Nasjonal evne og vilje til å kompensere for alvorlige lokale avlingstap og prisøkninger er derfor avgjørende. Prosjektet har videre brukt en pilotmodell for å modellere beslutningsprosess for bønder i Shanxiprovinsen mht. aktive klimatilpasningstiltak. Den peker på at ettersom markedsmekanismene nøytraliserer effekten av avlingstap på bøndenes økonomi, har myndighetene en viktig rolle å spille dersom bøndene skal gjennomføre aktive tilpasningstiltak for å forhindre slike tap. Vanskelig tilgang til kreditt (for å finansiere drypp-irrigasjon) eller mangel på lagringssteder for poteter (et godt alternativ til mais) er eksempler på barrierer for bøndenes aktive tilpasning. Det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS) har vært en partner i prosjektet, men kontaktpersonen har etter et besøk i 2012 hos CICERO oppholdt seg i USA. Det har ikke gjort det mulig å følge opp arbeidet med retningslinjer for klimatilpasning med landbruksinstitusjonene i Kina. I praksis har CAS gjort sin del av prosjektet separat fra CICERO. CICERO fortsetter likevel samarbeidet med CAS gjennom en søknad til Belmont Forum sammen med Nederlands meteorologiske institutt. Gjennom prosjektet har CICEROs samarbeid med Shanghai Jiaotong University også blitt videreført. Det har dessuten ført til kontakt mellom CICERO og Institute of Agricultural Development in Transition Economies (IAMO) i Tyskland. To vitenskapelige artikler er publisert, én er til vurdering og en er under utarbeidelse fra CICEROs side. CAS har rapportert fire publiserte artikler. Prosjektbeskrivelsen skisserte totalt fem fagfellevurderte artikler. Oppsummering: Prosjektet fikk bevilgning etter utlysningen Research cooperation with China on Climate Change and Environmental Pollution gjennomført av NORKLIMA i samarbeid med det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS). Prosjektet har i all hovedsak gått etter planen, selv om det har vært mindre reelt samarbeid med CAS i utførelsen av forskningen enn planlagt. Prosjektet har bidratt til metodeutvikling for å forstå forholdet mellom avling og klimavariabler og nye anslag for hva som utgjør skadelig ekstremvær for mais. Samarbeidet med CAS videreføres gjennom søknaden til Belmont Forum nevnt ovenfor, og prosjektet har ført til kontakt med Institute of Agricultural Development in Transition Economies (IAMO) i Tyskland Forest in south China: An important sink for reactive nitrogen and a regional hotspot for N2O? Prosjektleder: Jan Mulder (NMBU) Budsjett: 8,501 mill. kroner fra Forskningsrådet NORKLIMA og KLIMAFORSK mill. kroner i egenfinansiering og 850 tusen kroner i internasjonale midler Hovedmål: Primary objective: To determine if forest soils in south China are regional sinks for nitrogen and hot spots for N2O emissions and to quantify N2O emissions at the regional scale. Secondary objectives: - Assess atmogenic deposition rates of nitrate and ammonium in selected forests of south China and improve regional deposition estimates - Assess regional sinks for reactive nitrogen and N2O emissions in nitrogen saturated forests in south China - Improve the mechanistic understanding of the dominant microbiological and biogeochemical processes that determine the 8

9 elevated N2O emissions in forest soils - Help to develop management options to increase nitrogen sinks and to reduce N2O emission rates. Resultater og leveranser: Lystgass (N2O), en viktig klimagass, har vist økende konsentrasjoner i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen. Lystgass dannes i jorda som et bi-produkt ved ulike nitrogen omsetninger. Det er først og fremst den globale intensiveringen av nitrogen omsetninger i jorda, både pga utstrakt bruk av kunstgjødsel og økt nedfall av nitrogen som er produsert ved forbrenning av fossile brensler, som stimulerer til produksjon av lystgass. Det har vært stor oppmerksomhet om lystgass utslipp fra landbruksjord på grunn av intensiv gjødsling. Skog og utmark har fått betraktelig mindre oppmerksomhet. Øst Asia, særlig Kina, har de senere år blitt ansett som global hot-spot for nitrogen, både på grunn av tilsiktet nitrogen tilførsel i landbruket og ikke minst utilsiktet tilførsel i skog og utmark via atmosfærisk transport. Nyere forskning, bla utført ved NMBU, har vist at lystgassproduksjon i jord er sterk avhengig av jordas surhetsgrad (ph). Jo surere jordsmonn (lav ph), desto større blir produksjonen av lystgass, en prosess som kalles reduktase. Dette skyldes først og fremst at produksjon av det enzymet som er nødvendig for å omdanne lystgass til ufarlig nitrogengass (N2) blir hemmet i jord med høy surhetsgrad. I dette prosjektet er det etablert fem forskningsfelt i Sør Kina (Chongqing, Guizhou, Hunan, Jiangxi og Zhejiang) og 2 i nord Kina (Beijing og Ningxia). Data fra august April 2013 støtter hypotesen at N2O utslipp er høyest fra skogsjord med lav ph, høy nitrogen nedfall og varierende vanninnhold. Derfor er N2O utslipp lavt i Nord Kina og i Zhejiang (høy jord ph), i Guizhou (lite nitrogen nedfall) og i grunnvannsonen ved bekken (alle felt) hvor jordas vanninnhold varierer lite og mikroorganismer er raskere innstilt på en balansert denitrifisering uten mye produksjon av N2O som mellomprodukt. Som forventet var N2O utslippene generelt lave i denne perioden siden det var den kalde sesongen med lav mikrobiologisk aktivitet. Vekstsesongen 2013 var betraktelig tørrere enn vanlig i alle felt i sør Kina. Dermed ble også N2O utslippene lave. Dette bekrefter vår hypotese at N2O utslipp er sterk styrt av innhold av vann i jord-porene, men dessverre bidro ikke 2013 til å få en økt forståelse av mekanismene bak økt N2O utslipp. Derfor ble det bestemt å fortsette feltmålingene utover i ZHU Jing, tilsatt som post-doc i prosjektet, leder alt feltarbeid i Kina og er ansvarlig for overvåking av analysekvalitet. I tillegg har hun brukt mye tid på prosjekt presentasjoner i Kina og Europa. Sammen med en MSc student fra Tsinghua Universitetet og en PhD student ved RCEES-CAS har hun gjennomført et omfattende arbeid med screening av jordprøver fra alle felt mht nitrifiserings og denitrifiseringspotensial. Nitrifiseringspotesial (omdannelse av ammonium til nitrat) øker med økende ph, mao det er høyest i jord fra Nord Kina. Men selv i sør Kina er hastigheten høyt nok til å kunne forklare omsetnings raten som den er målt i felt. Denitrifiseringsstudier (inklusiv produksjon av N2O) er gjennomført (robot, RCEES-CAS) og data analyse pågår. Vi har også blitt invitert med i et N2O samarbeid med at CAS institutt i Xishuangbanna (tropisk skog). ZHU Jing har etablert utstyr en et års data har blitt samlet inn. Analyser pågår. Prosjektet har skaffet viktig kunnskap om både lystgassutslipp og denitrifisering i nitrogen-mettet subtropisk skog. Resultatene bør tas med i både det regionale og det globale lystgassregnskapet. Kvantitativ innsikt i denitrifisering som nitrogensluk (som fjerner et viktig næringsstoff for primær produksjon) på landskapsskala forbedrer våre estimater av landskapets karbon sekvestreringspotensial. YU Longfei (PhD student ved NMBU) har jobbet med natural abundance av 15N (i nitrat) i utvalgte felt. Tidligere forskning har vist at natural abundance (15N signalet i jord og jordvann) kan brukes for å kvantifisere denitrifisering. Hans data fra Tieshanping feltet viser at 15N/14N er lavt på «hill slope» 9

10 hvor nitrifisering (av ammonium) er den dominerende prosessen, mens 15/14N er signifikant høyere ved foten av «hill slope» pga omfattende denitrifisering. Endring av 15N/14N signalet kan benyttes til en semi-kvantitativ analyse av in situ denitrifiseringsraten (viktig for N2O utslipp). Sammen med ZHU Jing og Peter Dörsch har han utviklet en metode (denitrifier method) for å måle 15N i løst nitrat ved hjelp av IRMS ved NMBU. Ved siden av hans arbeid med natural abundance har han vært involvert i et labelingforsøk utført av Tsinghua (Prof. Duan Lei) i Tieshanping feltet. Et siste 15N labelling forsøk i felt gjenstår (nå utsatt til våren 2015). Videre gjennomfører han et eksperiment for å studere effekten av økt fosfat tilgjengelighet på N2O utslipp (fra august 2013). Det siste gjøres i samarbeid med Dr. WANG Yihao, postdoc ved RCEES-CAS. KANG Ronghua (PhD stipendiat, NMBU) fokuserer på utslipp av NO (slippes ut fra jord i tillegg til N2O). Vår forskning tyder på at NO utslipp (som kan oppstå ved både nitrifisering og denitrifsering) kan være betydelig, men få feltdata foreligger. Særlig Tsinghua Universitet har mye kompetanse på in situ NO arbeid, som er en viktig luftforurensningskomponent. Kang jobber også med å utvikle en metode for oppsamling av NO fra jord, slik at 15N innhold kan bestemmes. Dette skal brukes i samme 15N labeling forsøk som nevnt over. Sommeren 2014 har KANG gjennomført inkubasjonsforsøk (på Max Planck, Mainz og NMBU) for å øke prosessforståelsen mht NO produksjon (særlig effekt av temperatur og jordfuktighet). Arbeidet med molekylær biologiske metoder (LIU Binbin, NMBU) er ferdigstilt og det arbeides med en publikasjon. Jordprøver for screening har blitt tatt fra TieShanPing feltet langs den samme gradienten hvor tidligere N2O flukser har blitt målt og hvor det nå foregår studier av både natural abundance (YU Longfei) og NO flukser (KANG Ronghua). Bioforsk har vært opptatt med å skrive ferdig en artikkel om hydrologi i Tieshanping feltet. Det viser seg at en viktig lateral transportvei for vann på «hill slope» befinner seg på ca. 20 cm dyp, på toppen et kontinuerlig leirsjikt i jorda. Mye av vannet føres raskt til bekken og forholdsvis lite akkumuleres i jorda. Dette reduserer oppholdstid for vann (og nitrogen!) i jorda, noe som minsker muligheten for denitrifisering og N2O utslipp. KANG Ronghua (PhD stipendiat, NMBU) fokuserer på utslipp av NO (slippes ut fra jord i tillegg til N2O). Vår forskning tyder på at NO utslipp (som kan oppstå ved både nitrifisering og denitrifsering) kan være betydelig, men få feltdata foreligger. Særlig Tsinghua Universitet har mye kompetanse på in situ NO arbeid, som er en viktig luftforurensningskomponent. Kang jobber også med å utvikle en metode for oppsamling av NO fra jord, slik at 15N innhold kan bestemmes. Dette skal brukes i samme 15N labeling forsøk som nevnt over. Sommeren 2014 har KANG gjennomført inkubasjonsforsøk (på Max Planck, Mainz og NMBU) for å øke prosessforståelsen mht NO produksjon (særlig effekt av temperatur og jordfuktighet). Arbeidet med molekulær biologiske metoder (LIU Binbin, NMBU) er ferdigstilt og det arbeides med en publikasjon. Jordprøver for screening har blitt tatt fra TieShanPing feltet langs den samme gradienten hvor tidligere N2O flukser har blitt målt og hvor det nå foregår studier av både natural abundance (YU Longfei) og NO flukser (KANG Ronghua). Bioforsk har vært opptatt med å skrive ferdig en artikkel om hydrologi i Tieshanping feltet. Det viser seg at en viktig lateral transportvei for vann på «hill slope» befinner seg på ca. 20 cm dyp, på toppen et kontinuerlig leirsjikt i jorda. Mye av vannet føres raskt til bekken og forholdsvis lite akkumuleres i jorda. Dette reduserer oppholdstid for vann (og nitrogen!) i jorda, noe som minsker muligheten for denitrifisering og N2O utslipp. Prosjektet har hatt en kvinnelig postdoc. I tillegg har prosjektet hatt to kinesiske post doc ved NMBU. 10

11 Det er produsert 8 artikler hvorav 6 publisert i periodika og serier, blant annet i Biogeosciences, PLOS One og Biogeochemistry. Oppsummering: Prosjektet har skaffet viktig kunnskap om både lystgassutslipp og denitrifisering i nitrogen-mettet subtropisk skog. Resultatene bør tas med i både det regionale og det globale lystgassregnskapet. Kvantitativ innsikt i denitrifisering som nitrogensluk (som fjerner en viktig næringsstoff for primær produksjon) på landskapsskala forbedrer våre estimater av landskapets karbon sekvestreringspotensial. Prosjektet har nådd sine mål og holdt seg innenfor budsjett. Intern del av årsrapporten (skal ikke legges ut på nettet) Utfordringer og muligheter framover Viktige utfordringer og muligheter framover som programmet ønsker å formidle videre til divisjonsstyret og administrasjon. Budsjettkutt og konsekvenser Chinor får en årlig inntekt fra Utenriksdepartementet på kr 20 mill. I 2015 ble beløpet kuttet med kr 15 mill til kr 5 mill på grunn av Syriaforliket. Konsekvensen av inntektskuttet kom omgående i 2015 og planlagte og annonserte utlysning ble kansellert. Utlysningen var utarbeidet i samarbeid med Klimaforsk, Energix og Miljøforsk for å få et større beløp. Miljøforsk la inn et tillegg på kr 5 mill, som også ble trukket tilbake. Disse midlene kan vi ikke kan regne med å få tilbake i neste utlysning. I 2016 er inntektene igjen tilbake på 20 mill. En konsekvens av inntektskuttet i 2015 er at vi sitter tilbake med en usikkerhet knyttet til hva de samlede økonomiske rammene er for Chinor. Vi legger til grunn at Utenriksdepartementet vil videreføre bevilgningen i avtalt periode, som løper til og med 2017, og at det således også kommer en bevilgning neste år på 20 millioner. Uformelle signaler fra UD tyder imidlertid på at kuttet på 15 millioner fra fjoråret ikke vil bli kompensert ved høyere bevilgning i resterende år eller forlengelse av programperioden. Administrasjonen vil nå gjøre en gjennomgang og vurdering av hvilke midler som står til rådighet, for å ta stilling til når neste utlysning kan finne sted. Med den bakgrunn, vil Chinor i 2016 eller 2017 gjennomføre siste utlysning for denne programperioden ( ). Her kan det nevnes at sist gang Chinor medvirket i en utlysning var i Det er behov for å se fremover og legger planer for videre satsing på Kina, men dette vil måtte sees i sammenheng med mulighetene for å få finansiering av en slik satsing. Relasjonen mellom Norge og Kina hatt sine politiske utfordringer siden 2010, og setter hinder i veien for fellesutlysninger med Kina. Det er fortsatt mulig for norske forskere å samarbeide med deres kinesiske partnere så lenge de klarer å holde seg under den politiske radaren. Således spiller forsknings-samarbeid en viktig rolle i å etablere og opprettholde kontakt mellom aktører i Norge og Kina. Bortfall av stimuleringsmidler fra Chinor og utlysninger for samarbeid med Kina har vært etterlyst av flere av de som samarbeider med, eller ønsker å samarbeide med kinesiske forskere og institusjoner. Slikt samarbeid er krevende, noe som gjør stimulering i form av øremerkede midler viktig. Det politiske klimaet mellom Norge og Kina kommer med stor sannsynlighet til å forbli kjølig enda noen år. Noe som gjør det spesielt krevende å styrke forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina. 11