Nyutdannede lærere PROFESJONSFAGLIG DIGITAL KOMPETANSE OG ERFARINGER MED IKT I LÆRERUTDANNINGEN

Transkript

1 Nyutdannede lærere PROFESJONSFAGLIG DIGITAL KOMPETANSE OG ERFARINGER MED IKT I LÆRERUTDANNINGEN GRETA BJÖRK GUDMUNDSDOTTIR MARIT LOFTSGARDEN GEIR OTTESTAD

2 1 OmSenterforIKTiutdanningen SenterforIKTiutdanningenbleetablerti2010ogerorganisertsometforvaltningsorgandirekteunder Kunnskapsdepartementet. Senteret skal bidra til bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen og bedre læringsutbytteoglæringsstrategierforbarn,eleverogstudenter. Rettigheter MaterialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverkE lovensbestemmelser.materialetidennepublikasjonen ervideretilgjengeligunderfølgendecreativecommonselisens: NavngivelseEDelPåSammeVilkår3.0Norge, jf: Detinnebæreratduharlovtilådele,kopiereogspreverket, samtåbearbeide(remikse)verket,såfremtfølgendetovilkår eroppfylt: Navngivelse Duskalnavngiopphavspersonenog/ellerlisensgiverenpå denmåtesomdisseangir(menikkepåenmåtesomindikerer atdissehargodkjentelleranbefalerdinbrukavverket). Delpåsammevilkår Omduendrer,bearbeiderellerbyggerviderepåverket,kan dukundistribuereresultatetundersamme,lignendeeller enkompatibellisens. Forsidefoto:Thinkstockphotos.com ISBN978E82E93378E01E3 SenterforIKTiutdanningen//Utgitt2014

3 2 1.SAMMENDRAG Dennerapportenviserhvordannyutdannedelærerevurderersinprofesjonsfaglige digitalekompetanseogegenlærerutdanningnårdetgjelderbrukavinformasjonseog kommunikasjonsteknologi(ikt).detteerviktigforåbidratiløktkunnskapomhvordan nyutdannedelærerevurdereratdeerforberedttilåbrukeiktilæreryrket,oghvasom eventueltkanstyrkesilærerutdanningen.rapportenbyggerpåetkvantitativt datamaterialeinnsamletavsenterforiktiutdanningen,medbistandfratnsgallup, vinteren2013/2014. ViønskerenhelhetligtilnærmingtilbrukavIKTilærerutdanningenforåsikre atfremtidigelærerefåretnoenlundefellesutgangspunktnårdetgjelderåkunnetai brukiktiegenpraksis.samtidigerdetviktigatvårelærerstudenterharetfelles utgangspunktforåkunnerustesinefremtidigeelevertilenskoleogetarbeidslivsom blirstadigmerdigitalisert. Medbakgrunnifunneneavsluttesrapportenmedendiskusjonomhvordan lærerutdanningenebedrekanintegreredigitalkompetanseogpedagogiskbruki undervisningogpraksis.vimenerdetteerviktigfordidetvilkunnebidratilatskolen girtilstrekkeligopplæringidigitaleferdighetersomenavdegrunnleggende ferdighetene. 1 Følgendefunntrekkesfremsomsærligrelevantefordrøftingen: LærerneerpositivetilogsermangegevinstervedbrukavIKTiundervisningen, menoppleverogsånoenutfordringerblantannetknyttettiltydeligereglerog klasseledelse. Tiltrossforutfordringenerapportererlærerneatdeeristandtilåimøtekomme lærerhverdagenskravtilbrukaviktiundervisningen.enmuliggrunntildette eratlærerutdanningeneharværtforholdsvisgodetilågiopplæringigenerell klasseledelse.lærernepåpekeratklasseledelseersærligviktigiteknologirike omgivelser. Enannengrunntilatlærerneeristandtilåimøtekommeskolehverdagenskrav tildigitalkompetanse,kanværeatdevurderersegselvsomovermiddels kompetentebrukereavikt. Påtrossavdissefunneneønskermangeavlærerneiundersøkelsenåutvikle ellerfornyesindigitalekompetanse.debegrunnerdettehovedsakeligmed 1

4 3 personligeogfagligeinteresser,ogikkeytrekravfraeksempelvisskoleledelse, kollegerellerelevenesforesatte. LærernesynesatlærerutdanningenesopplæringibrukavIKTi undervisningssammenhengikkeharværtsærliggod.nårlærernelikevel vurderersegselvsomkompetentebrukereavikt,kandettydepåatdehar tilegnetsegendelgrunnleggendedigitaleferdigheterpåegenhånd,ogikkesom endelavutdanningen. Merspesifiktmenerlærerneatdeterlitesamsvarmellomegenutdanningog kravsomstillesnårdetgjelderbrukaviktiundervisningen.videresierlærerne iundersøkelsenatselvomlærerutdanningeneikkehargittensærliggod opplæringibrukavikt,harlærernelikevelikkeproblemermedåimøtekomme kraveneilærerhverdagen.dettekantydepåatlærerneskravtilsegselv,vedat deerindremotivertetilålæremer,ikkesamsvarermeddeytrekravenei utdanningenelleriarbeidetsomlærer.enmuligforklaringkanogsåliggeiat skolenedejobberpå,stillerutydeligekravtilpedagogiskbrukavikt.

5 2.INNLEDNING IløpetavdesistetiåreneharmåtenvibehandlerogomgåsIKTpåendretseg betraktelig.formangeavossinnebærerhverdagenbetydeligbrukavinformasjonseog kommunikasjonsteknologi(ikt),bådepåarbeidsplassenogtilprivateformål.den raskeutviklingenavinternettogmobilteknologiharbetydningforvårdeltakelsei samfunnet;hvordanvisøkeretter,produsererogkommunisererinformasjon. Samfunnetvårterpregetavteknologi,ogkraveneiarbeidslivetertydeligenårdet gjelderviktighetenavåinnehadigitaleferdigheter. Likeledeshartilgangtildigitaleverktøyogmedierøktblanteleveroglærere,både hjemmeogpåskolen.dettegjenspeilesforeksempeliatinteraktivetavlernåfinnesien stordelavnorskeklasserom(dalaakeretal.,2012),ogviktighetenavåbesittegod digitaldømmekraftblirstadigviktigeregrunnetdenøkendetilgangentilinformasjonog Internett.Digitalteknologiognettverkharblittennaturligdelavhverdagen,noesom harforandrethvordanviengasjererossilæring,oghvordanvikommunisererog uttrykkeross(vasbøoggudmundsdottir,underpublisering). Enavkonsekvenseneavdenneutviklingenerendringenihvordandigitaleferdigheter blirforstått.debleførstdefinertsomgrunnleggendetekniskeferdigheter,mensdei dagistørregradinnebærerenbrederekompetanseisammenhengmedhvordan teknologienbrukes(egebergetal.,2012).integreringavdigitalkompetanseien utdanningssammenhengharogsåskaptøktinteresseforforholdetmellomskole/læring ogarbeidsliv,oghvordandetteforholdetknyttestilennødvendigkompetanseiet livslangtlæringsforløp. NorskeskolerhargodtmeddigitaltutstyroghargodtilgangtilInternettsammenlignet medandreland.likevelliggerdeimellomsjiktetnårdetgjelderpedagogiskbrukavikt iskolen(europeancommission,2013).foreldreogeleverharenforventningomat skolenskalhjelpeelevenemedånåkompetansemåleneilæreplanen,og kompetansemåleneerknyttettettopptilulikeaspekteraviktebruk.påsammemåte forutsetterviatlærerutdanningenstøtteroppomlærerstudentenesprofesjonsfaglige digitalekompetanse;detvilsiatdenforberederdempååbrukeiktisinyrkesutøvelse somlærere.detteinnebæreratdeeristandtilåutvikleelevenesgrunnleggende digitaleferdigheter,ogatdekanvurderehvilkedigitaleverktøyogmediersomermest hensiktsmessigeåbrukeiegenundervisning.detinnebærerogsåatdekanbrukeikt tiladministrativtarbeid,tilvurdering,tilegenkompetanseheving,ogtilåsamarbeide ogkommuniseremedogformidleinformasjontileleverogkolleger(tømte,kårsteinog Olsen,2013). MeddettesombakgrunnønskerSenterforIKTiutdanningenåbelysenyutdannede læreresvurderingavsinegenprofesjonsfagligedigitalekompetanseetterendt lærerutdanningogsineerfaringermediktilærerutdanningen.dettestårsammenmed 4

6 5 etbehovforåkunnevurderehvordanprofesjonsfagligdigitalkompetansebehandlesi lærerutdanningen,ogforåkunnepekepåeventuelleforbedringsområder. Tabell1Problemstillingogforskningspørsmåliundersøkelsen UndersøkelsenermentsometleddiåstyrkedenpedagogiskebrukenavIKTsamt tematiseringenavdigitalkompetanseilærerutdanningen,ogforåginyutdannede lærereetbredtgrunnlagforutviklingavsinprofesjonsfagligedigitalekompetanse. Andrestudier(Egebergetal.,2012;Hattie,2009;Krumsvik,Egelandsal,Sarastuen, JonesogEikeland,2013)undersøkersammenhengenmellomlærernesdigitale kompetanseoglæringsutbyttehoselevene.basertpåfunnenefradisseundersøkelsene menerviatåbidratilutviklingenavnyutdannedelæreresprofesjonsfagligedigitale Hvordanvurderernyutdannedelæreresinprofesjonsfagligedigitale kompetanse,oghvordanharlærerutdanningenforberedtdemfor brukaviktisittarbeidsomlærer? Egenvurderingog egendefinert kompetanse Behovogønskeom kompetanseheving Holdningertil brukavikti undervisningen Erfaringerfra egen lærerutdanning nårdetgjelder brukaviktisitt arbeidsom lærer? Hvordanvurderer lærernesinegen PfDK?(Fig.1.7) Harlærernebehov forfornyingavsin PfDK?(Fig.1.4) Påhvilkenmåte ønskerlærereå fornyesinpfdk?(fig. 1.5) Hvorforønskerdeå fornyeellerutvikle sinpfdk?(fig.1.6) Ihvilkengrader lærerne positive/negative tilbrukavikti undervisningen? (Fig.1.1) Hvamener lærerneer utfordringerved brukavikti undervisningen? (Fig.1.2) Hvamener lærerneom læringsutbyttet nårdetgjelder opplæringiikt fraegen utdanning?(fig. 1.8,1.9og1.10) Erlærerneistand tilåmøte lærerhverdagens kravombrukav IKTi undervisningen? (Fig.1.3)

7 kompetansevilværeenviktigdelavåstyrkeeleveneslæringsutbytte,sørgeforbedre læringsstrategierogågielevertilpassetopplæring. Densentraleproblemstillingenirapportenerhvordannyutdannedelærerevurderer sinprofesjonsfagligedigitalekompetanse(pfdk),oghvordandeharblittforberedti lærerutdanningentilåivaretadigitaleferdighetersomenavdefemgrunnleggende ferdigheteneoverforfremtidigeelever.viharogsåundersøktpåhvilkenmåte lærerutdanningeneforberederlærerstudentenetilåbrukeiktiegetdidaktiskarbeid. Tabell1viserproblemstillingogforskningsspørsmålsomharværtveiviseriarbeidet. Rapportenerbygdopppåfølgendemåte:Førsttarvietkorttilbakeblikkpå forskningsfeltetogserpåhovedperspektiverognoenrammeverksomerrelevantefor forståelsenavprofesjonsfagligdigitalkompetanseogbrukaviktiskolen.derettervil detpåfølgendekapitteletgjøreredeforhvilkenmetodesomerblittbruktfor datainnsamlingenoggjennomføringenavundersøkelsen.inestekapittellegges resultatenefrem,oghvertenkeltforskningsspørsmålgjennomgåsogdiskuteres. Rapportenavsluttesmedenoppsummerendedrøfting.Medbakgrunnivårefunnvilvi tilsluttleggefremnoenforslagtilressursersomkanbrukesilærerutdanningenforå styrkedenprofesjonsfagligedigitalekompetansenblantlærerstudenterogdeansattei lærerutdanningen. 6

8 3.TEORETISKEPERSPEKTIVER Diverserammeverk Åværeforberedtpååbrukeulikedigitaleverktøy,ogåvitehvordandekanstøtte eleveneslæring,erenfundamentaldelavlærerensfagligerepertoar.likeledeser profesjonsfagligdigitalkompetanseetbegrepsombrukespåulikmåteiulike sammenhenger.ferrarierenavdeinternasjonaleforskernesomharlageten omfattendeoversiktoverulikerammeverksomfinnesomdigitalkompetanse(ferrari, 2013).Hunforsøkeråidentifiserefellestrekkogbiståtilenighetomethelhetlig rammeverkfordigitalkompetanse.målsettingenerbedreforståelseavhvadigital kompetanseer,oghvordandenharutvikletsegiulikeeuropeiskeland.tilnærmingen erbasertpååsammenfatteflereeuropeiskerammeverk,analyserestyringsdokumenter ogintervjueflereeksperteroginteressenter.ferrarikonkluderermedåleggefremet rammeverksombeståravfemkategorier.itilleggtilinformasjon,kommunikasjon, produksjonogdigitaldømmekraft,somergjenkjennbaredelerfradetnorske rammeverketforgrunnleggendeferdigheter(utdanningsdirektoratet,2012),tilføyer hunogsåproblemløsingsomenfemtekategori(ferrari,2013).detterammeverketeret viktigutgangspunktforarbeidetmedånærmesegendefinisjonavbegrepet profesjonsfagligdigitalkompetanseoghvordandigitalkompetansekantasibruki lærerutdanningen. UNESCOsrammeverkforlæreresIKTEkompetansebeskriverlærerensdigitale kompetanseoghvordandenutvikles.vedhjelpavenmatrisesynliggjørrammeverket flereulikesidersomerknyttettilogpåvirkerlærerensprofesjonsfagligedigitale kompetanseellerbrukaviktiegenpraksis.detteera)politikkutformingog rammeverk,b)lærerplanogvurdering,c)pedagogikk,d)kompetanseogferdigheter,e) læringsomgivelserogadministrasjonogf)egenutviklingogprofesjonsforståelse. SamtidigvisermatrisenentreEstegsprogresjoninnenforalledisseområdene.Dermed kanmansiatbrukavikttillæringogundervisninginnebærerenendretlærerrolleog pedagogisktilnærmingilærerutdanningen.videresiesdetiunescosrammeverkat: «vellykket)integrering)av)ikt)i)klasseromspraksis)er)avhengig)av)kompetansen) blant)lærere)til)å)strukturere)læringsmiljøet)på)en)ny)måte,)å)forene)ny)teknologi) med)en)ny)pedagogikk,)å)bistå)til)utviklingen)av)sosialt)aktive)klasserom,) oppmuntre)til)samhandling,)samarbeid)og)gruppearbeid.)dette)krever)i)tillegg)klar) klasseledelse.)de)pedagogiske)kvalifikasjonene)for)fremtiden)vil)innebære) muligheten)til)å)utvikle)innovative)måter)å)bruke)teknologi)på,)for)å)forbedre) læringsmiljøet,)å)fremme)digital)kompetanse)og)fordype)kunnskap)og)øke) kunnskapsproduksjon»(unesco,2011,p.8). TheInternationalSocietyforTechnologyinEducation(ISTE)haridentifisertnoen forutsetningerforlærerutdanningeneogskolensomskalbidratilatnyutdannede 7

9 lærereklareråbrukeikthensiktsmessigisinpraksis.disseforutsetningeneer:en fellesiktevisjon,tilgangtildigitaleverktøy,kompetentelærere,fagligutvikling,teknisk støtte,innholdsstandarderogdigitalefagressurser,elevstyrtundervisning,vurdering, støttefraetfagmiljøogtilsluttklarepolitiskeretningslinjerogstøttedokumenter (Clausen,2007,s.247).Viseravdetteatdeterflereaspektersommenesåværeviktige foråstøttenyutdannedelærereisinutviklingsomprofesjonsutøveremediktsomet sentraltutgangspunkt. INorgehardigitalkompetanseiskolenværtpådagsordenenoverlengretid,mendeter førstmedkunnskapsløfteti2006(k06)(kunnskapsdepartementet,2006)atdigitale ferdigheterblegjorttilenavdegrunnleggendeferdighetene.detteinnebærerat digitaleferdigheterskalværeenintegrertdelavallefagpåalletrinn.istortingsmelding 31Kvalitet)i)skolensiesdetatmedinnføringenavgrunnleggendeferdigheter«må videreutdanningifageneinneholdeelementeromhvordaniktkanintegreresifagene» (Kunnskapsdepartementet, ,s.67).Detteførertilatdigitalkompetansemå væreenvesentligdelavselvelærerutdanningen. IforlengelsenavK06bledetutvikletetrammeverkforgrunnleggendeferdigheter. Detterammeverketvaropprinneligutarbeidetsometstøtteverktøyirevideringav nasjonalelæreplaner,menietterkanthardetværtflittigbruktavlærereogskoleledere somønskerenklarereforståelseavhvordandigitaleferdighetertilpassesulikenivåeri skolen(gudmundsdottirogegeberg,2014).rammeverketforgrunnleggende ferdigheterviserenprogresjoniferdigheterogeroperasjonalisertutifrafire ferdighetsområder;å)tilegne)og)behandle,å)produsere)og)bearbeide,å)kommunisere)ogtil sluttdigital)dømmekraft(utdanningsdirektoratet,2012).ifølgerammeverketerdette degrunnleggendeferdighetsområdenelærerebørtatilbetraktningibrukavikti undervisningen. Endringilærerutdanningen Daallmennlærerutdanningenbleerstattetavennygrunnskolelærerutdanning(GLU)i 2010,bledetgjortendringeravvalgfagogmulighetenforfordypningsfagi lærerutdanningen.dennåværendegrunnskolelærerutdanningenhartodifferensierte løp,ettrettetmotundervisningpåtrinn1 7ogettmottrinn5 10.Samtidigstillesdet størrekravtilfagligfordypningiundervisningsfag,itilleggtilatpraksisopplæringener styrket.iforskrifttilrammeplandefineresdenasjonalekraveneforglu1e7ogglu5e 10.Derstårdetatkandidaten[lærerstudenten]skalhakunnskapomarbeidmed elevenesgrunnleggendeferdigheterpåtversavfagogkunnetilretteleggefor progresjoniopplæringenavdegrunnleggendeferdighetenetilpassetelevenpådeulike trinnene(kunnskapsdepartementet,2010a).inasjonaleretningslinjerfor grunnskolelærerutdanningenpresiseresdetogsåatdigitaleferdighetererendelavde grunnleggendeferdigheteneogat«hvert)enkelt)fag)har)ansvar)for)at)studentene)får) kunnskap)om)hvordan)de)kan)jobbe)med)elevenes)utvikling)av)de)grunnleggende) ferdighetene)i)faget.)pedagogikk)og)elevkunnskap)skal)legge)til)rette)for)at)studentene) 8

10 tilegner)seg)en)teoretisk)overbygning)om)grunnleggende)ferdigheter,)som)forutsetning)for) arbeidet)med)disse)i)ulike)fag»(kunnskapsdepartementet, ,2010b;2010c,s. 9). I2011bledetlagtfremensystematiskgjennomgangavnorskallmennlærerutdanningi (Haugan,2011).Flereavstudieneavlærerutdanningoglærerstudenter utforsketbrukenaviktsomentilretteleggeravlærerstudentenesfagligeutvikling. DennegjennomgangenviseratbevissthetenomogbetydningenavIKTilærernes fagligeutviklingertilstede.tiltrossfordettekonkluderesdetiennifuerapporti2013 atsatsingenpåiktilærerutdanningenerfragmentertogsvaktforankretiledelsen. Utviklingenavprofesjonsfagligdigitalkompetanseeroftedrevetavildsjeler,ogidet storeoghelemanglerdetetkompetanseløftblantdeansatteilærerutdanningen (Tømte,KårsteinogOlsen,2013).Haugan(2011)henvisertildeNasjonale retningslinjeneforgrunnskolelærerutdanningen1 7og5 10 (Kunnskapsdepartementet,2010b,2010c;MinistryofEducationandResearch,2011) ogkonkluderermedatiktellerdigitalkompetanseikkeerintegrertsometsæregent kompetanseområdesomerviktigforlæreresarbeid. ItilleggserdetuttilåværeenmotsigelseiatK06ogforskrifteneomlærerutdanningen fremheverdigitaleferdighetersomenavdegrunnleggendeferdighetene,samtidigsom lærerstudenteribegrensetgradkanvelgefordypningitverrfagligeemnersomikteller digitalkompetanse.digitaleferdigheterknyttestildetradisjonellefagenesomnorsk, engelskellermatematikk,ogdeteropptilfaglærerneomdeprioritererden pedagogiskebrukenaviktifaget.engen,giæverogmifsud(2014)haridenne sammenhengenstiltspørsmålomoppbyggingenavdennyelærerutdanningeni realitetenharbegrensetmuligheteneforutviklingenavprofesjonsfagligdigital kompetansesettoppmotdeforventningeneskolenhartilnyutdannedelærere. Forventningertillærerrollen DentidligerenevnteNIFUErapportendefinererprofesjonsfagligdigitalkompetanseved åkoblelærerensbrukavikttilåforberedeundervisningsopplegg,brukeiktpåen pedagogiskmåteiegenundervisning,brukeikttiladministrativtarbeid,tilvurdering ogiforskningsøyemed(tømteetal.,2013).etteråhasettpådeandrerammeverkene knyttettillærerutdanningenerdetflereaspektersomkanleggestilgrunnien definisjonavbegrepetprofesjonsfagligdigitalkompetanse.deaspektenetømtemfl. Nevner,ersidersomerrettetmotselvelæreren,meninkludererikkeeksternefaktorer somkanleggepremisseriutviklingenavprofesjonsfagligdigitalkompetanse.slike eksternefaktorerkanværelæreromgivelser,lærerplanogpolitikkutformingeller holdningsrelaterteaspektersomselvinnsiktogrelasjonskompetanse(nordenbo, Larsen,Tiftikçi,WendtogØstergaard,2008). Medbakgrunnidennediskusjonenønskerviåundersøkeihvilkengrad lærerutdanningeneinorgeforberederlærernetilåbrukeiktisin 9

11 profesjonsutøvelse.vivilløftefrembegrepetprofesjonsfaglig)digital)kompetanse,som hartilhensiktåbeskrivedendigitalekompetansensomersentralforlæreres yrkesutøvelse.profesjonsfagligdigitalkompetanseerensammensattkompetanse avhengigavytreogindrefaktorer.denkombinererdigitalkompetanseknyttettil lærerprofesjonenogdidaktiskpraksisiulikefag,mendenerogsåihøyestegradknyttet tilderammenesomlæreregistilåutføresittyrke.bevisstgjøringenavat profesjonsfagligdigitalkompetanseerenviktigdelavdenpedagogiskeutviklingeni fagene,innenlærerutdanningenogilærerensprofesjonsutvikling,stårsentralt.deter pågrunnlagavdennediskusjonenatviønskeråløftefremlærerensprofesjonsfaglige digitalekompetanseoghvordanlærerutdanningenforberederlærereiåbrukeikttil ulikeformålknyttettilyrket. Lærerutdanningenersentralnårdetgjelderåbiståfremtidigelæreretilåutvikleen realistiskforståelseavsinprofesjonogforberededempååståiyrket(brouwerog Korthagen,2005;Sinclair,2008).IenOECDErapportbasertpåerfaringerfra25land hevdesdetforeksempelatnestenalleharutfordringerknyttettilutviklingenav relevantkunnskapogferdigheterforlærerstudenterilærerutdanningen.manglende ferdighetertilåmøteskolensbehoveravbekymring(organisationforeconomiccoe operationanddevelopment,2005).idenneforbindelsespillerendringeriog forventningertillærerrollen,somfølgeavbrukaviktiundervisningogtil administrasjon,enviktigrolle.nårnyutdannedeogrelativtuerfarnelærereopplever avvikmellomforventningenetilsittyrkeogrealitetensommøterdemiklasserommet, oppleverdedetsomofteomtalessometpraksissjokk(kunnskapsdepartementet,2013; Rots,Aelterman,DevosogVlerick,2010).GittsituasjoneniNorge,medengodtilgangtil IKTiskolenogvektpådigitalkompetanseinasjonaleretningslinjerfor lærerutdanningen,menerviatsannsynlighetenforåoppleveetsliktpraksissjokkøker betraktelighvisikkepraksisenogkraveneilærereutdanningenersammenfallendemed arbeidshverdagentillærereiteknologirikeomgivelser. ViserogsåatungenyutdannedelærereforventesåkunnebrukeIKTistørregradenn eldrelærere(ulrikoglangørgen,2012).enstudieutførtavskaalvikogskaalviki2013 viseratdeterentydeligtrendatnyutdannedelæreresettestilåunderviseifagdeikke harformellkompetansei.mangenyutdannedelærereerdessutenikkekomfortable medåoverførepraktiskedigitaleferdighetertilsinundervisningsvirksomhet(engen, GiæverogBjarnø,2008).Forskernemenerlærerneiverstefallkanmistemotivasjonen tilåfortsetteiyrket. SenterforIKTiutdanningenønskeråundersøkehvilkeerfaringernyutdannedelærere selvharfralærerutdanningennårdetgjelderbrukavikt,hvordannyutdannedelærere vurderergrunnutdanningensin,oghvordandenneharbidratttilderes profesjonsfagligedigitalekompetanse.viønskeråundersøkehvorgodtnyutdannede lærereerforberedtpååbrukeiktiundervisningen,oghvorgodtlærerutdanningen 10

12 harforberedtdemtilbrukavikttilulikegjøremålsomerrelevanteforderes pedagogiskepraksisogfagligeutviklingsomlærereiskolen. 11

13 12 4.OMUNDERSØKELSEN Målgruppe Detfinnesulikekartleggingeravlærerestilgang,brukogholdningertilIKT.Idenne undersøkelsenønsketviåtaetutgangspunktinyutdannedelærere.nyutdannede læreredefinerervihersomlæreresomharværtiyrketiinntiltoår,noesombetyrat deeruteksaminertformindreenntoårsidenogderforbørkunnereflektereoverogha fersktiminnehvordanlærerutdanningenharpåvirketogbidratttilderes profesjonsfagligedigitalekompetanseogbrukaviktideresyrkesutøvelse. Detfinnesikkenoeeksaktantallellerregisterovernyutdannedelærere,hvilke institusjonerdeerutdannetfra,ogom/hvordenåeransatt.ihenholdtildatabasefor statistikkomhøgreutdanning(dsbnbh)bledetuteksaminert2077kandidiatermed allmenneoggrunnskolelærerutdanningiperioden Samtidigvisertallfra SSBenunderdekningavlærerefremmot2035(RoksvaagogTexmon,2012).Dette skyldesbådeatikkemangenoksøkersegtillærerutdanningen,menogsåatendel lærerutdannedeikkesøkeransettelseiskolenetterendtutdanning (Kunnskapsdepartementet,2013). Ihenholdtilgrunnskolensinformasjonssystem 3 perjuni2013,erdet3116grunnskoler inorgeiundersøkelsensmålgruppe.fordelingavantallårlignyutdannede grunnskolelærerepåantallskolerindikerertentativtgjennomsnittlig0,6nytilsatte lærerevedhverskole,dersomalleskoleneharsliktilsetting,eller1,2lærereperskole omhalvpartenavskoleneharnytilsattelærere.vedåhentelærernefraettilfeldig landsdekkendeutvalgskolerantasdetatdissevilgigodspredningoverde uteksaminertekandidatenesfordelingpålandetslærerutdanningsinstitusjoner. Gjennomføring StudienblemeldtinnoggodkjentavNorsksamfunnsvitenskapeligdatatjeneste.Utkast tilspørreskjemaerutformetavsenterforiktiutdanningenogendeligtilrettelagtfor intervjuisamarbeidmedtnsgallup.intervjuetharenvarighetpåomtrenttiminutter, ogskjemaeteriutgangspunktetskriftlig.telefonintervjueneidenavsluttende datainnsamlingsfasenkrevdeimidlertidomleggingtilenmuntligversjon.skriftligeog muntligeintervjuervilkunnegiulikesvarpådesammespørsmålene,blantannetfordi svarskalaeneerhenholdsvissynlig/usynligforrespondenteneunderintervjuet,ogfordi ettelefonintervjukangiintervjuereffekt

14 Ønsketnettoutvalgeromlag1000nyutdannedelærere,representativefor utdanningsinstitusjonene.detblepåforhåndantattatetbruttoutvalgpå2000tilfeldig valgteskolervillegiomlagnetto1000skolerogbrutto1500læreradresser (skoleresponspå50%).gittattotredjedeleravlærernevillebesvarespørreskjemaet, villedettegietnettoutvalgpåanslagsvis1000nytilsattelærere.rekrutteringenble gjennomførtblantskoleroglærereitofaser. Fase1 Henvendelse)til)skoleleder)ved)grunnE)og)videregående)skoler,)med)anmodning)om)å) identifisere)nyutdannede)lærere,)og)å)oversende)lærernes)eepostadresser)til)tns)gallup.) Skolerekrutteringenforegikkoveren12Eukersperiode,uke32 44.Iførsteomgangble detsendtutelektroniskskjematiltilfeldigvalgte782grunnskolerog218videregående skoler,derskolelederkunneoppgihvorvidtskolenhaddenytilsattelærereellerikke,og skriveinnnytilsattelærereseepostadresser. Iuke34vardetmottattsnevre52svar,og69læreradresser,ogelektroniskpåminnelse blesendtuttilskolene.responsenpådetelektroniskeskjemaetvarrelativtlav.detble derforiverksatttelefoniskpåminnelsetilskoleneiuke38.oppfølgingenbleimidlertid avgrensettilgrunnskolene,ettersomtilbakemeldingerfradevideregåendeskolene indikerteatlærernedereshovedsakeligharbakgrunnfrafaglærereog lektorutdanninger,ogsåledesikkeomfattesavmålgruppenlæreremed allmennlærerutdanning. Detbleettergjentatteoppringningeroppnåddkontaktmeddeallerflestegrunnskolene (84%),deruoppnåddkontaktidetvesentligsteskyldtesmanglendesvar(8,5%)eller attelefonnummeretikkelengervaribruk(4,9%).defærresteskolenenektet deltakelseunderoppringningene(1%).samtidigvistedetsegatdenførsteee posthenvendelsenivarierendegradhaddenåddfremtilskolelederne.grunnentildette kanforeksempelværeatenkelteeepostererpersonspesifikke,samtidigsomskoleleder haddefratrådtstilingen,osv.lenkerblefortløpendesendtutpånytt,tilskolersom måtteønskedet.vedrekrutteringensavslutningvardetklartat38,4%avskoleneikke haddenyutdannedelærere,mens29,1%avskolenehaddenyutdannedelærere.noen skolerhaddeikkeåpnetlenken(4,5%),og1,3%avskoleledernevarikketilgjengelige forintervju.treskolermednyutdannedelærereønsketikkeåutleverelærernesee postadresser.setabell2foroversikt. 13

15 14 Frafall Ikke Skolekjennetegn Populasjon Brutto utvalg Ikke kontakt nyutd. lærer VidereU gåande Nedlagt/ ikketlf. Nekt Ukjent Skoler m/lærere Størrelse ,7 13,3 15,8 17,5 0,5 33,3 31,6 17,3 6, ,9 23,3 20,8 30,6 11,3 29,4 10,5 36,5 16, ,5 29,4 31,7 29,5 15,4 22,5 36,8 23,1 34, ,9 34,1 31,7 22,4 72,8 14,7 21,1 23,1 42,5 Sum , , Type Barneskole ,3 64,1 0 62,7 73,7 55,8 48,9 Ungdomsskole 15,7 17,8 20,4 16,4 0 14,7 21,1 13,5 25,3 Kombinert 20,3 19,4 23, ,5 5,3 23,1 22,9 Videregående 11 10,9 0,4 0, ,7 2,9 Sum , , ,9 100,1 100,1 100 Region Oslo/Akershus 14, ,5 10,2 19,5 5,9 21,1 3,8 18,4 RestØstland 25,4 26,3 24,3 27,6 25,6 32,4 10,5 17,3 26 SørEogVestland 36,8 36,4 35,2 38,3 37,9 31,4 47,4 53,8 32,7 Trøndelag ognordnorge 23,6 23, ,9 16,9 30,4 21, ,9 Sum , ,9 100,1 100,1 99,9 100 N/n Tabell2.Bruttoognettoutvalgskoleriprosent. Fase2 Utsending)av)spørreskjema)til)lærerne) Vedavsluttetskolerekrutteringhaddede581skolenereturnerttilsammen1016 læreradresser,tilsvarendegjennomsnittlig1,7lærerperskolemednyelærereog0,8 lærerblantde1340skoleneviharlærerinformasjonpå(tabell3). 1

16 15 Spørreskjematillærerneblesendtutiuke36,medutgangspunktiderekruttertede haddefåtteepostadressertil.disseblederetterfulgtopp,samtidigsomoppfølgingen vedskolenefortsatte.etterutsendingtiltotalt925gyldigeadresseribegynnelsenav novembervardetkunoppnådd157besvarelser.detblederforsendtutentredje påminnelsesomøktesvarenetil221lærere. Foråøkesvarprosentenytterligerebledetiverksattoppringningav703lærere,som kunneidentifiseresmednavnviaeepostadressenogkoblestilskolenstelefonnummer. Deterimidlertidutfordrendeåfåkontaktmedlærereiarbeidstiden.Lærerintervjuet kunneimidlertidgjennomføresbådepådageogkveldstid,foråøkelærernes tilgjengelighet. Antall lærere perskole Antall skoler Prosent Sum lærere , , , , , , , , , ,1 0 Total Tabell3.Lærereperskole. Veddatainnsamlingensavslutningvardetoppnåddsvarfra375lærere(seTabell4).I dennerapportenharvivalgtåtautsvarenefra19nyutdannedelærernesomjobberpå videregåendeskolersidendeutgjørensålitengruppe.dettebetyratdatagrunnlaget presentertinestekapittelerbasertpå356svar.

17 16 Skolekjennetegn Størrelse Populasjon skoler Skoler m/lærere Gj.sn lærereper skole Brutto Lærere Netto ,7 6,2 0,3 4 5, ,9 16,9 0,4 13,6 11, ,5 34,4 0,8 31,5 33, ,9 42,5 1,2 50,9 49,9 Sum Type , Barneskole 53 48,9 0,6 46,5 43,2 Ungdomsskole 15,7 25,3 1,1 30,1 30,7 Kombinert 20,3 22,9 0,7 19,6 21,6 Videregående 11 2,9 2,1 3,8 4,5 Sum Region , Oslo/Akershus 14,2 18,4 1,4 25,6 25,9 RestØstland 25,4 26 0,7 22,9 25,6 SørEogVestland 36,8 32,7 0,6 29,4 28,8 Trøndelagog NordNorge 23,6 22,9 0, ,7 Sum , N/n Tabell4.Populasjonskoler,skoleUoglærerutvalg.Prosentoggjennomsnitt. Detfinnesingeneksaktoversiktoverantallogsammensetningavnytilsatte allmennlærereinorskeskoler.samtidigerdetetønskeatutvalgetskalvære landsrepresentativtfordeuteksaminertekandidatene.utvalgetsrepresentativitetetter studiebakgrunnkantentativtsammenstillesmedfordelingenavuteksaminerte studentervedallmennlærerutdanningenevedakkreditertestatligeogprivate institusjoner : UniversiteteneiOsloogBergenomfattesikkeavregisterstatistikken. Lærerneiutvalgetfordelersegetterutdanningsinstitusjoneneomlagsomblant deregistrerteuteksaminertestudentene.destørsteinstitusjonene(hioaog HiB)ernoeunderrapporterte. Andelenlærereiutvalgetmedutdanningfra(deregistrerte)universiteteneer littlavere(15%)ennblantallekandidatene(18%).detteskyldesdelsatde videregåendeskoleneiutvalgetikkeblefulgtsystematiskopp. Iutvalgetarbeiderellers94%avlærerneigrunnskolen seksavtipå barnetrinnetogfireavtipåungdomstrinnet. 74%avlærerneiutvalgeterkvinner. Utvalgeterikkevektet.

18 17 5.RESULTATER LærerneerpositivetilåbrukeIKTiundervisningen VedbrukavIKTerdetenklereåfåelevenetilå samarbeide VedbrukavIKTerdetenklereåaktivisere elevene JegbrukerIKTforågjøreelevenemer interessertidetfaglige IKTbidrartilågjøreundervisningenminmer variert VedbrukavIKTkanjegletteredifferensiere undervisningenmellomelevene % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Heltenig Delvisenig Delvisuenig Heltuenig Vetikke Figur1.1HvorenigelleruenigerduifølgendeutsagnomdemuligheterbrukavIKTgir iundervisningen?(n= ) Lærernesomdeltokiundersøkelsen,blebedtomåvurderebrukavIKTi undervisningensettoppmotandremertradisjonelleundervisningsmetoderutenikt. Sliksvarenefordelersegifigurenover,tyderdetpåatlærerneiutvalgetermeget positivetilbrukaviktisinundervisning(figur1.1).deter97%somerhelteller delvisenigiatiktbidrartilåvariereundervisningen.atdebrukeriktforågjøre elevenemerinteressertidetfaglige,fremkommerogsåsomenviktigbegrunnelsetilat debrukeriktiundervisningen.avlærerneiundersøkelsener95%heltellerdelvis enigidette.deterogså89%sommeneratiktgjørdetenklereåaktivisereelevene.å kunnebrukeiktforådifferensiereundervisningenmellomeleveneserogsåuttilå væreenvanligoppfattelseblantlærerne,og86%svareratdeerheltellerdelvisenigi dette.deternoefærresommeneratiktgjørdetenklereåfåelevenetilåsamarbeide. Likevelerdet62%somerheltellerdelvisenigidette.

19 18 LærernemeneratIKTiundervisningenkrever tydeligereglerogklarklasseledelse BrukavIKTforstyrrerdialogenmellomeleven oglærereniklasserommet BrukavIKTkreverklarereklasseledelseenn undervisningutenikt VedbrukavIKTgårdetmyetidtilåkontrollere hvaeleveneholderpåmed VedbrukavIKTkrevesdetatelevenehar tydeligereglerforhvasomertillatt VedbrukavIKTmisterjegoversiktenoverhva hverenkeltelevjobbermed % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Heltenig Delvisenig Delvisuenig Heltuenig Vetikke Figur1.2Hvorenigelleruenigerduifølgendeutsagnomdeutfordringermankan møtevedbrukaviktiundervisningen?(n= ) LærernebleogsåspurtomihvilkengradbrukavIKTiklasserommetpåulikemåter kanutfordrederesevnetilklasseledelse.svarenetyderpåatinnføringavikti klasserommetførertilnoenutfordringeriundervisningen.overhalvpartenoppgiratde erheltellerdelvisenigeiatiktiklasserommetgjørdetmerkrevendeåkontrollerehva eleveneholderpåmed(54%).videremener59%avlærerneatinnføringavikti undervisningenkreverklarereklasseledelseennellers.hele95%erheltellerdelvis enigiatbrukaviktiundervisningenkrevertydeligereglerforhvasomertillatt.til trossforatendellærerepekerpåatdisseutfordringeneerreelle,erfærrelikeklarepå omdeogsåmisteroversiktenoverhvaeleveneholderpåmed.deter40%avlærerne somerheltellerdelvisenigiatdemisteroversiktenoverhvaeleveneholderpåmedog 32%erheltellerdelvisenigiatdetforstyrrerdialogenmellomlærerogelev.

20 19 LærernemeneratdeterlitesamsvarmellomIKTU opplæringenilærerutdanningenogforventningenei læreryrket Deterfokuspådigitaleferdigheteriskolen Dueristandtilåmøtedeføringenetilbrukav IKTifagsomliggerilæreplanene Dueristandtilåmøteskolensforventningertil brukaviktiundervisningen DetersammenhengmellomIKTEopplæringeni lærerutdanningen,ogforventningenetilbruken aviktilæreryrket % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Isværtstorgrad Iganskestorgrad Iganskelitengrad Isværtlitengrad Vetikke Figur1.3Ihvilkengradoppleverduat?(N= ) LærerneblebedtomåvurderesammenhengenmellomIKTEopplæringeniegen lærerutdanningogforventningenetilåbrukeiktisittlæreryrke.etstortantalllærere (76%)svareratdeterlitesamsvarmellomIKTEopplæringenilærerutdanningenog forventningenetilbrukenaviktilæreryrket.utifraspørsmålenevistilte,kanviikkesi noeompåhvilkenmåtedemeneratdetikkeersamsvar.dettekanblantannethandle omulikprioriteringilærerutdanningenogipraksis.deterogsåhøystindividuelthvilke forventningerdeulikelærerneoppleverimøtetmedskolen.vikanaltsåsedigitale skillermellomenkeltskolerogenkeltkommuner.itilleggkandetværevariasjoneri vektleggingenavdigitalkompetansefrautdanningsinstitusjonenemanharværtpå. Dettekrevervidereforskning.

21 20 Lærerneoppgiratdeeristandtilåimøtekommede forventningenesomskolenhartilbrukavikti undervisningen Selvomlærerneiundersøkelsenoppleveratlærerutdanningenogpraksisikke samsvarernårdetgjelderforventningenetilbrukaviktilærerprofesjonen,tyder talleneitabell1.3påatdelikeveleristandtilåimøtekommelærerhverdagenskravtil digitalkompetanse.deter81%avlærernesomsieratdeerheltellerdelvisenigiatde eristandtilåimøtekommedeforventningenesomskolenhartilbrukavikti undervisningen.deflestelærernemenerogsåatdeeristandtilåimøtekommekravfra læreplanene(74%).utifratabell1.3kandetdermedseuttilatdetlærerneharlært ombrukaviktiundervisningen,ikkeavhengeravlærerutdanningen,ogatdendigitale kompetansenlærerneinnehar,såledesbærerpregavtilfeldighetermerennformell utdanningogkompetanseutvikling. Selvommangesieratdeikkeharsærligevanskermedåimøtekommeforventningene fraskolenellerilæreplanenetilåbrukeiktiundervisningen,erdetlikevelenstor andellæreresomoppgirbehovforåutvikleellerfornyeegendigitalkompetanse(se Figur1.4). Nei 21% Ja 79% Figur1.4HardubehovforåutvikleellerfornyedineIKTUkunnskaperogdigitale ferdigheteriforholdtiljobbendinsomlærer?

22 21 Lærerneuttrykkeretønskeomåutvikleellerfornye sineiktukunnskaperogdigitaleferdigheter TiltrossforatdeflestelærerneklarersegihverdagennårdetgjelderbrukavIKT, meneraltså79%atdeharbehovforåutvikleellerfornyesinedigitaleferdigheteri forbindelsemedjobbensomlærer(figur1.4).dettetyderpåatatlærerneønsker opplæring,menatopplæringsbehovetlikevelikkeerprekærtforåklare lærerhverdagen.vikanogsåsedetslikatlærerneharengrunnleggendekompetanse somgjøratdeserdenpedagogiskemerverdienvedbrukavikt,mensålangtforventes detikkeatdetteblirutnyttet(figur1.3og1.4) Systematiskveiledningfra overordnedeellerannen kollega 26 8 Egetopplæringsprogram (selvstudium) Kursorganisertav arbeidsgiver(intern kursing) Deltakingieksternekurs Jegtrengeringen videreutvikling 30 Vetikke Figur1.5Hvilkenlæringsformmenerduerbestiforholdtilvidereutviklingavdin digitalekompetanse?(n=356) Allelærereiundersøkelsenblespurtomhvilkenlæringsformdevilleforetrukketfor kompetanseheving,og60%ønskersegisåfalleksterneellerinternekurs(sefigur 1.5).Samtidigforetrekkerenfjerdedelsystematiskveiledningfraenkollega.Kunén prosentsvarteheratdeikketrengtevidereutviklingavsindigitalekompetanse.

23 22 Lærerneerindremotivertetilåøkeegendigital kompetanse Nytttekniskutstyrog/ellernyearbeidsmetoder somkreveroppdatertkunnskap Ønskeomågjørejobbenmerspennende Egnefagligeinteresser Forventningerfraelevene Forventningerfraforeldre/foresatte Forventningerfrakolleger Forventningerfraledelsen % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Isværtstorgrad Iganskestorgrad Iganskelitengrad Isværtlitengrad Vetikke Figur1.6IhvilkengraderbehovetforåutvikleellerfornyedineIKTUkunnskaperstyrt avfølgendeforhold?(n= ) Avde79%somuttrykkeretbehovforkompetanseøkning,erpersonligeinteresserden viktigstebegrunnelsen.mankandermedantaatlærerneistorgraderindremotiverttil ålæresegåbrukeiktisinlærerhverdag.disselærerneblebedtomåvurdereihvilken gradnoenutvalgteforholdstyrerbehovetforåutvikleellerfornyederesikt kunnskaper.svareneviseratdeterønsketomågjørejobbenmerspennendeog utviklingavegnefagligeinteressersomblirtrukketfremsomdeviktigsteårsakenetil atdeønskerenfornyingavsineiktekunnskaper. Enkelteytrefaktorerblirogsånevntsomviktigebegrunnelserforatdeharbehovforå økeegendigitalkompetanse.foreksempelsier79%atdeisværtstorelleriganske storgradharbehovforåøkesindigitalekompetansefordidetdukkeroppnyttteknisk utstyrellernyearbeidsmetoder.forventingerfraeleveneerogsåenviktigbegrunnelse,

24 23 dogvirkerdettemindrepresserende.deter65%somoppgiratdettegjelderisvært storelleriganskestorgradfordem.andreytrefaktorer,somforeksempel forventningerfraforesatte/foreldre,frakollegerellerfraledelsenseruttilåspilleen mindrerollesombegrunnelseforhvorforlærerneharbehovforåøkeegendigital kompetanse. Lærernevurderersegselvsomkompetentebrukere avikt BrukeInternettogsosialemedierpåen forsvarligmåte(digitaldømmekraft, personvern,opphavsrett,etc.) Brukesamskrivingsverktøypånett(for eksempelwiki,googledocs)sammenmed elevene Bukesosialemediersammenmedelevenetil samarbeid/gruppeoppgaver Søkerelevantinformasjontilundervisningen (f.eks.påinternett) Lageenpresentasjonmedtekstogbilder(f.eks.i PowerPoint) Redigeredigitalefotograqierellerannengraqikk Brukeetregnearkforåtegneengraf Lastenedoginstallereprogrammer(ogevt. apper) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kanikkeutføre Kanutføremedlitthjelp Kanutføreutenhjelp Figur1.7PåhvilkenmåtemestrerdudisseoppgavenenårdubrukerIKT?(N=356) Lærernebleogsåbedtomåvurderesineegnedigitaleferdigheterfra«kanikkeutføre», via«kanutføremedlitthjelp»til«kanutføreutenhjelp».deflestesvareratdekan utføredeulikeprosedyreneutenhjelp(figur1.7).samtligeoppgiratdekanlageen

25 presentasjonmedtekstogbilderforeksempelipowerpoint,og99%oppgiratatde utenhjelpkansøkeetterrelevantinformasjontilundervisningenforeksempelpå Internett.OgsådetåbrukeInternettpåenforsvarligmåteogålastenedoginstallere programmererdetoverhenholdsvis90%og89%avrespondentenesommenerde kanutføreutenhjelp.deernoemerusikrenårdetgjelderåbrukesosialemedier sammenmedeleveneisamarbeid/gruppeoppgaver,selvom77%menerdekanutføre detteutenhjelp.deerendamerusikrenårdetgjelderåredigeredigitalefotografier(68 %sierdekanutføredenneoppgavenutenhjelp)ogåbrukeregnearktilåtegnegrafer (58%sierdekanutføredetteutenhjelp).Åbrukesamskrivingsverktøypånett,medfor eksempelwikiellergoogledocs,erdenoppgavenlærernesieratdeermestusikrepå. Selvom48%sieratdekanutføredetteutenhjelp,sier25%atdeikkekanutføredette, og28%måhalitthjelpforåkunneutføredette. Ogsåhererdetviktigåtamedatundervisningsfag,trinnogfagspesialiseringhos respondentenekanhanoeåsipåsvarene.deterforeksempelgrunntilåtroaten matematikklærerertryggerepååtegneengrafietregnearkennlærereimusikkeller norsk.detkanogsåtenkesatenkunsteoghåndverkslærerharmerinteresseforog brukforredigeringavfotografiellerannengrafikkennandrefaglærere.utvalgets sammensetningkansåledeshanoeåsipåresultatet.pådenandresidener spørsmåleneifigur1.7eksemplerpåoppgaverogkompetansemålfralæreplaneni ulikefag,sombetyratlærernebørkunneutføredemogså. 24

26 25 Lærernemeneratlærerutdanningeneerunder middelsgodenårdetgjelderopplæringibrukavikti undervisning UtviklingavkompetanseforIKTEbasertskole/hjem samarbeid BrukavIKTforåutvikleelevenessamarbeidsevner ØvingibrukavIKTtiltilpassetopplæring Treningireqleksjonoveregenogandresdigitale praksis OpplæringiåledeeleversbrukavInternettsom kommunikasjonseoginformasjonskanalpåenetisk måte OpplæringiåbrukeInternettsomkommunikasjonsE oginformasjonskanalpåenetiskmåte,iegetarbeid Opplæringibrukavdigitalekommunikasjonsverktøy utfraulikefagligeog/ellerdidaktiskebehov Opplæringiproduksjonavdigitalesammensatte tekster OpplæringigodesøkestrategierpåInternett UtvidelseavegneferdigheteribrukavIKTEutstyr % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Sværtdårlig Ganskedårlig Ganskebra Sværtbra Vetikke Figur1.8Hvordanbetrakterdudefølgendesidenevedlærerutdanningennårdet gjelderbrukaviktiundervisningogelevvurdering?(n= ) Nårdetgjelderlærernesvurderingavselvelærerutdanningenmedtankepåbrukav IKTiundervisningogtilelevvurderingspørviomflereulikeaspekter.Lærerneer kritisketillærerutdanningen.detaspektetdeermestfornøydemed,eropplæringiå brukeinternettsomkommunikasjonseoginformasjonskanal.dersvarer46%av

27 26 lærerneatopplæringenerganskebraellersværtbra,mens49%svareratdenerdårlig ellersværtdårligpåsammeområde.deter44%avlærernesomerfornøydemed opplæringiproduksjonavdigitalesammensattetekster,detvilsitekstersomkan inneholdeskrift,bilde,lydogvideo(figur1.8). Punktenesomblevurdertdårligstavrespondentene,varopplæringihvordanlæreren kanbrukeikttilkommunikasjonmellomskoleoghjem,brukaviktforåutvikle elevenessamarbeidsevnersamtøvingibrukavikttiltilpassetopplæring.pådisse områdenevardetbarehenholdsvis21%,17%og23%somvurderte lærerutdanningensomganskebraellersværtbra(figur1.8). BrukavIKTogdigitalekildertilåsystematisere fagligkunnskap BrukavIKTogdigitalekildertilåinnhentefaglig kunnskap OpplæringiadministrativtarbeidmedbrukavIKTpå skolen Innslagavobligatoriskearbeidskravipedagogisk brukavikt Opplæringibrukavdigitaleprøvertil elevvurderinger OpplæringiåvurdereIKTEbrukens hensiktsmessighetiulikeundervisningsopplegg Lærernes(aktive)brukavIKTiundervisningen (goderollemodeller) MotivasjontilbrukavIKTiklasserommet PraksiserfaringeribrukenavIKTiklasserommet InnføringipedagogiskbrukavIKTiklasserommet % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Sværtdårlig Ganskedårlig Ganskebra Sværtbra Vetikke Figur1.9Hvordanvurdererdudefølgendesidenevedlærerutdanningen,iforholdtil utvidelsenavdindigitalekompetanse?(n= )

28 Foråundersøkehvordanlærernevurdertelærerutdanningeniforholdtilutvidelsenav studentensdigitalekompetanse,harvispurtomprosesseniegenutviklingavdigital kompetanse.ietterkantserviatforskjellenmellomspørsmåleneifigur1.8og1.9 muligensikkeertydelignok.meningenvaråskillemellomselveutdanningen(figur 1.8)ogprosesseniutviklingenavdenprofesjonsfagligedigitalekompetansehos studenten(figur1.9).likevelønskerviårapporterepåbeggespørsmålsbatteriene. SpørsmåleneiFigur1.8dreiersegomkonkreteaspektervedlærernespedagogiske IKTEbruk,mensspørsmåleneiFigur1.9rettersegmermotulikesidervedlærernes digitalekompetanseiyrkesutøvelsen.sammengirspørsmåleneengodoversiktover relevantesidervedlærernesprofesjonsfagligedigitalekompetanse. FrafordelingeniFigur1.9serviatdeterdeltemeningeromlærerutdanningenesevne tilåbidratilåøkestudentenesprofesjonsfagligedigitalekompetanse.dårligster lærerutdanningenesprioriteringavopplæringibrukavdigitaleprøvertil elevvurdering.avlærerneiundersøkelsenerdet9%sommeneratlærerutdanningens opplæringharfungertsværtellerganskebrapådette,mens89%menerutdanningen harværtsværtellerganskedårligpådette.bestvurdertblirutdanningensopplæringi detåbrukeikttilåhentefagligkunnskap.avlærerneiundersøkelsenmener72%at lærerutdanningeneharfungertsværtbraellerganskebra,mens27%derimotmenerat opplæringenharværtganskedårligellersværtdårligpådette.ogsålærerutdanningens evnetilåmotiverelærernedadevarstudenter,seruttilåhaværtovermiddelsbra.på spørsmåletomlærerutdanningeneharfungertbraellerdårligformotivasjontilåbruke IKTiklasserommetsvarer40%avlærerneatdettefungerteganskebra,mens14% meneratdettefungertesværtbra.svarenefordelersegomtrentpåsammemåtepå spørsmåletomlærerutdannerneharværtgoderollemodellervedåbrukeikti undervisningenvedlærerutdanningen. 27

29 28 Åqinnerelevantedigitaleverktøy HelhetligintegreringavIKTiallefag Brukavinteraktivetavler Delingavdigitalelæringsopplegg Elevsamarbeid Klasseledelse Digitaldømmekraft(samtopphavsrettog personvern)iogutenforklasserommet Bred,generellIKTkunnskap % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Sværtlite/intet Ganskelite Ganskestort Sværtstort Vetikke Figur1.10Hvilketutbytteharduhattavlærerutdanningenpåfølgendeområder? (N= ) Lærernebleogsåbedtomåvurdereihvilkengraddeharhattutbytteavegen lærerutdanningpånoenutvalgteområder.avallelærernesvarer67%atdeharhatt ganskestortellersværtstortutbytteavlærerutdanningennårdetgjelderopplæringi klasseledelse,og58%oppgiratdeharhattganskestortellersværtstortutbytteav utdanningenssøkelyspåelevsamarbeid.detteerdeenesteaspektenesomikkeer knyttetdirekteoppmotiktiundersøkelsen.vivalgteåspørrespesifiktomdisseforå fåsammenligningsgrunnlagmedikterelaterteaspekter.samtidigkandetteogsåhaført tilmisforståelsehosrespondentene. Ifølgerespondentenehardehattliteutbytteavlærerutdanningennårdetgjelderbruk avinteraktivetavler.såmangesom79%avlærerneoppgiratdeharhattsværtlite ellerganskeliteutbytteavopplæringibrukavslike.nårdetgjelderhelhetlig integreringaviktiallefagsvarer78%atdeharhattsværtellerganskeliten læringsutbytteavdetteilærerutdanningen.hele85%meneratlæringsutbyttefra lærerutdanningenmedhensyntilgenerelliktekunnskapharværtsvært/ganskeliten. Etsliktutsagnerlikevelvanskeligåtolkeiogmedatdeterlitespesifikt,ogleggertil retteforatrespondenteneleggerulikforståelseiutsagnet.

30 Avandreområdersomlærerneblebedtomåvurdere,servieksemplevisat73%av lærerneoppgiratdeharhattsværtlite/intetellerganskeliteutbytteav lærerutdanningenssøkelyspååfinnerelevantedigitaleverktøytilulikeformål.viser ogsåat63%avlærerneoppgiratdeharhattsværtlite/intetellerganskeliteutbytteav lærerutdanningensopplæringiogvektleggingavdigitaldømmekraftiogutenfor klasserommet. 29

31 30 6.AVSLUTNING Dettekapitteletinneholderenkortfattetoppsummeringavstudienshovedfunn. Deretterfølgerenintroduksjonavenkelteressursersomlærerutdanningenkantai brukforåhevedenprofesjonsfagligedigitalekompetansenblantsineansatteoghos lærerstudentene. Idennerapportenharvifåttetliteinnblikkihvordanetutvalgnyutdannedelærere oppleveratdeharhattnytteavlærerutdanningennårdetgjelderutviklingav profesjonsfagligdigitalkompetanseogbrukavikttilegenundervisning.356 nyutdannedelæreresvartepåspørsmålomulikesidervedlærerutdanningenknyttettil IKT.DeharogsåfåttspørmålomhvademenerIKTkanbidramediundervisningen,om deønskerogharbehovforåøkesindigitalekompetanse,ogeventuelthvordandehelst seratdennekompetansehevingenbørforegå.vedåsevårefunnisammenhengharvi grunnlagforådiskutereihvilkengraddetersamsvarmellomlærerutdanningeneog lærerhverdagennårdetgjelderprioriteringavogbrukavikt. Oppsummeringavhovedfunn PositivholdningtilIKTblantlærerstudenteroglærerutdannere SvareneviseratdeflestelærerneiundersøkelsenersværtpositivetildetåbrukeIKTi undervisningen(figur1.1).itilleggsvarernærmere80%atdeønskermeropplæringi brukavikt,ogatdeihovesakerindremotiverteforenslikkompetanseheving(figur 1.6). Utifratalleneirapportenantarviatogsålærerutdannerneiutdanningsinstitusjonene erforholdsvispositivetilbrukaviktiskolen,daover50%avlærerneiundersøkelsen oppgiratutdanningenemotiverertilbrukogergoderollemodelleridetåbrukeikt (Figur1.9).DettekantydepåatlærerutdanningenesholdningertilbrukavIKTiskolen erpositiveogikkeerenhemskonårdetgjelderopplæringidennebruken. Lærernemenerategenutdanningikkeharværtgodpåopplæringi IKT Tiltrossforatlærerutdanningeneseruttilåværeovermiddelsgod(54%)pådetå motiveretilbrukaviktogdetåværegoderollemodeller(50%)(figur1.9),blir utdanningenelikevelvurderttilåværemindregodepååunderviseiulikeaspektersom erviktigeioppøvelseavdenprofesjonsfagligedigitalekompetansetillærerstudentene. Ispørsmåletomhvorvidtlærerutdanningenharbidratttilrespondenteneskunnskapi detåbrukeiktiegenundervisning,svarerlærerneatlærerutdanningeneikkeharvært særliggodetildette(figur1.8,1.9og1.10).detersærliginteressantat79%avlærerne

32 meneratdeikkeharhattgodtutbytteavlærerutdanningenenårdetgjelderopplæringi brukavinteraktivetavler,og63%avlærernemenerdetsammeomutdanningens læringsutbyttetilknyttetområdetdigitaldømmekraft.dettekanværeetproblemiog medatinteraktivetavlerernoesomfinnesienstorandelnorskeklasserom(dalaaker etal.,2012),ogatdigitaldømmekraftstadigbliretviktigeretemaiskoleogsamfunn grunnetenstadigøkendetilgangtilinformasjonoginternett. Dendigitalekompetansenerilitengradutvikletgjennomkravog arbeidsformerilærerutdanningen IFigur1.7serviatlærernevurderersegselvsomkompetentebrukereavIKTpå utvalgtemåteriogutenforundervisningen.deterinteressantåseatlærernevuderer segselvsomkompetentebrukereavikt,tiltrossforatdeikkeersærligfornøydemed utdanningsutbyttetnårdetgjelderoppøvingavsinegenprofesjonsfagligedigitale kompetanse.foreksempelvurderersamtligeavlærerneatdeeristandtilålageen presentasjonmedtekstogbilderutenhjelp,selvomflertalletavlærerneikkeer fornøydenårdetgjelderopplæringiproduksjonavdigitalesammensatteteksterved lærerutdanningen(figur1.8).ettersomlærerneerundermiddelsfornøydemed lærerutdanningenenårdetgjelderbrukogopplæringaviktiundervisningenog elevvurderingpåulikemåter,menlikeveloppgiratdekanmye,kandettetydepåat myeavdetdekan,hardelærtpåandremåterenngjennomutdanningen.detkanogså tenkesatdeharengodgenerelldigitalkompetanse,menatdemanglerden profesjonsfagligedelenfralærerutdanningen. LærerneoppleverikkepraksissjokkknyttettilbrukavIKT Lærerneivårundersøkelseblespurtomhvorvidtdeeristandtilåimøtekomme lærerhverdagenskravogforventningertilåbrukeiktiundervisningsarbeidetsitt.ut ifrafigur1.3serdetikkeuttilatlærerneharstoreproblemermedåimøtekommekrav omdigitalkompetanseipraksis,tiltrossforatdemeneratutdanningensprioritering aviktikkesamsvarermedkraveneilærerhverdagen. Henholdsvis74%og81%avlærernesieratdeerheltellerdelvisenigiatdeeristand tilåimøtekommedeforventningenesomlærerplanenogskolenhartilbrukavikti undervisningen.vikandermedikkesiatpraksissjokketsomnoennyutdannedelærere oppleveriskolen,gjørsegsærliggjeldendenårdetgjelderdetåkunnebrukeikti undervisningen. Dettesamsvarerogsåmeddetvitidligereharpresentertirapporten,nemligatlærerne somuttrykkerønskeogbehovforkompetanseøkning,begrunnerdettemedpersonlig motivasjon,ogikkeytreforventingersomforeksempelkravfraskoleellerelevenes hjem.detkanogsåtenkesatnyutdannedelærereheversindigitalekompetanse gjennomselvstudiumogprøvingogfeiling,noesomeritrådmedfunnfra Monitorundersøkelsen(Egebergetal.,2012).Pådennemåtenkandetilenvissgrad læresegselvdetsomkrevesilærerplanenogskolen.avslutningsviskandetogså 31

33 32 tenkesatkraveneiskolentilnyutdannedelærereikkeertydeligenokangåendebrukav IKTipedagogiskpraksis. Veienvidere hvanå? Medutgangspunktifunneneskisserervinoenforslagtilhvilkenretningvikantaforå fåenlærerstabogenskolesomerfremtidsrettetogigodstandtilåimøtekommebåde muligheterogutfordringersomteknologienbyrpå. KlarerekravtilbrukavIKTigrunnopplæringen Pådenenesidenserdetikkeuttilåværeetpraksissjokkiformavatlærerneikke mestreråimøtekommekravenefraskole,hjemogstyringsdokumenter.menpåden andresidenservilikevelatlærernemeneratdetikkeersamsvarmellomutdanningog arbeid.nårutdanningenitilleggblirvurderttilåværefordårligisinikteopplæring,må vistillespørsmålompåhvilkenmåtedeteretmanglendesamsvarmellomutdanningen oglærerhverdagenskravtilbrukaviktiundervisningen. Utifravårefunnserdetuttilatkraveneilærerhverdagenerhøyereennlæringstrykket iutdanningen,menatdenyutdannedelærernelikvelikkeharproblemermedå imøtekommedissekravene.myetyderogsåpåatselvomdeikkeharhattsærliggod opplæringiiktisinutdanning,svarerdeatdelikevelmestrerdedigitaleferdighetene somdeharvurdertidennerapporten.viharogsåsettatlærerneerindremotivertetil ålæremerogsergevinstenevedbrukaviktiundervisningen.dettekantydepåat kravenetilåbrukeiktigrunnopplæringenmedfordelkanblitydeligereogenstørre delifagopplæringen,utenatdetseruttilåføretilpraksissjokkellerandreutfordringer. SenterforIKTiutdanningenharfølgendeforslagtilhvordanvikanoppnåklarerekrav tilbrukaviktigrunnskolene: - Tydeligere)vektlegging)av)IKT)i)læreplanen) - Tilrettelegge)for)gode)digitale)læremidler)i)skolene)knyttet)til)fag)og) tverrfaglig)bruk)) ) TydeligerekravtilbrukavIKTigrunnopplæringenvilselvfølgeligmedføreflere utfordringer,foreksempeletbehovfortilgjengeligedigitalelæringsressurserfor lærerne.omikkedettebehovetblirsikret,kandetpåsiktføretilstørrevariasjoner mellomskoleneogbidratildigitaleskillermellomelever.denneutfordringenvilgjelde utdanningsinstitusjoner,skolerogkommuner.lærernestøtteralleredehverandremed hensyntilkompetanseheving(sefigur1.5kollegaveiledning).godedigitalelæremidler somenkeltkantasibrukifagellersomkanstimuleretiltverrfagligarbeid,kanbidratil ålettelærerensbrukaviktienellershektiskarbeidshverdag.