Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 4 / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 5 0 / D a m v e i e n 3 Bærum kommune L i n n T. L i e n g A n d r e a d a k i s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 14/11421 REGULERINGSPLAN FOR GBNR. 50/233 DAMVEIEN 3 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE/LMR AR KITEKTUR AS BRUKSNR. OG NAVN 50 JONG ØSTRE 233 JONG ØSTRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE JOHANSSON FELTARBEID 8,0 LINN T. LIENG ANDREADAKIS FELTARBEID 10,0 LINN T. LIENG ANDREADAKIS INNMÅLING 5,0 LINN T. LIENG ANDREADAKIS ETTERARBEID 20,0 SUM 43,0 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 3 2

3 Dam v e ien 3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra jernalder på Jong østre gbnr. 50/ KONKLUSJON MERKNAD VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskapelige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering for å legge til rette for oppføring av ny fløy til eksisterende kommunale omsorgsboliger på Jong østre gbnr. 50/233 i Bærum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeologene Marianne Johansson og Linn Trude Lieng Andreadakis i perioden Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Bosetningsspor Autom atisk fred et 1 kokegr op 1 ve gg røft 2 stolpe hull Eldre jer nal de r 50 Jon g østre Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 50 Jon g østre 233 Jong østre Planområdet ligger 400 meter nordvest for Jongskollen, og ca. 1 km sørvest for Sandvika sentrum. Planområdet er avgrenset av Solhaugveien i vest, Damveien i nord, og gården Jong søndre samt Jong skole i sør-sørøst, og består av vestre halvdel av gbnr. 50/233. Tomten heller mot vest, og vestre, lavereliggende del av tomten er bebygget av omsorgsboliger. Østre del av tomten er en gressbevokst kolle som brukes som friområde. Østre del av området har tidligere vært brukt som midlertidig parkeringsplass, og var da fylt ut med grus på duk, noe som ikke har påvirket undergrunnen. 4

5 Dam v e ien 3 Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot sørvest. Foto 2: Oversikt over planområdet, tatt mot nord. 5

6 Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnitt markert med rødt. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet Jong er trolig en forenkling og sammensetning av det norrøne Jór som betyr hest, og -angr som betyr vik, altså "Hestevika". Det er sannsynlig at navnet viser til en forhistorisk vik, da havet sto høyere. Lune viker gir gode bosetningsvilkår, og var attraktive i forhistorisk tid. Gården ble nevnt i skriftlige kilder i Diplomatarium Norvegicum (DN) allerede i

7 Dam v e ien 3 Utdrag fra Rygh 1 : Jong. Udt. jång. -- i Jongre DN. IV 261, 1348 Jonger RB Jung Junngh Jung Jung vestre og østre /1, 1/1. Formen med r i MA. bestyrker, hvad man ogsaa ellers maatte formode, at Navnet er en stærkt sammendraget Sammensætning med angr m., Vik. 2 Om 1ste Led lader sig ingen sikker Formodning opstille. Det kunde nok være jór m., Hest. Tidligere funn på den berørte gården I nærmiljøet er det tidligere gjort gjenstandsfunn fra både yngre steinalder, jernalder og middelalder. I løpet av 2000-tallet har Kulturhistorisk museum foretatt utgravninger av en gravrøys fra bronsealderen på Hestehaugen, og en boplass fra yngre steinalder på Kjørbo. Kart 2: Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet. 1 Rygh, Oluf (1898). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2: Akershus Amt. Fabritius, Kristiania, side Rygh, Oluf (1898). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Forord og Indledning. Fabritius, Kristiania, side 42 7

8 Automatisk fredete kulturminner Nord for planområdet er det funnet en gravhaug og en gravrøys. I samme område er det også funnet tre rydningsrøyser med usikker datering. Gravminnene viser at det har vært aktivitet i området i samme periode som lokaliteten registrert innenfor planområdet. Nordvest for planområdet er det funnet to løsfunn med metalldetektor; en ring fra middelalder og en spenne fra jernalder. Øst for planområdet ligger en boplass fra yngre steinalder, og en flintøks har blitt funnet sørvest for undersøkelsesområdet. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./ -navn Ry dni ngsrø ys Uviss tid 50/343 Østre J ong Gra vh aug Bronsealder/Jerna lde r 50/343 Østre J ong To rydn ings røys e r Uviss tid 50/343 Østre J ong Løsfunn Steinal de r 50/97 Østre J ong Gra vrø ys J erna lde r 50/71 Østre J ong Bosetnings - og aktivitetsom råd e Av s tand til planen 400 m nor d - no rd vest 400 m nor d - no rd vest 400 m nor d - no rd vest 500 m sør-sørvest 400 m nor dvest Yngr e steinal de r 52/46 Kjørb o 500 m øst Løsfunn Middel alder 49/1 Vestre J ong Løsfunn J erna lde r 49/1 Vestre J ong 550 m nor dvest 600 m nor dvest Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon Tyk k nakket øks av flint som Gjessing: Rogal an ds steinal der fig. 89, men adskiller seg f ra type eksem plaret ved at s m alsidene er uslipte. Funnet på vill atom ten Solhaug vei en 30, Slep en den, gbn r. 50/ 97. Tom ten har opp rinneli g til hørt går de n Jong. Askeladde n I D Bronceor nam ent af gj enn e m brudt Arb eide, ganske li g t No og af sam m e Størrelse. Nærværend e E xem plar er fuldstændigt ned entil og mangl er kun no gle Sm aastyk k er i enkelte af de sam m enslyng ede Baan d; det er de rh os nog et tyde lige re. Som det syn es, bestaa r det hele opp ri nde l ig kun af een Dy refigu r; en hel Del af Slyn gni nge rn e kun ne imidlertid ikke længer e sættes i orga nisk Forbi nd else med den n e. Bred de 4. 8 cm., Høide 3,8 cm. Paa Bagsiden er nu kun 2 Hem per, hvo raf den ene er aab en, ligesom Tilfældet er med en af de 3 Hem per paa No ; efter Hem pe rn es Stilling s yne r Styk k et do g ikke god t at kunne have væ ret bru g t som Spænde. - Ring av br onse, 2, 2 cm i diam eter. Midde lal de r. Fun n et ve d m etallsøk på Vestre Jong 49/1. Askelad de n ID Fragm entert rem s penne av bro nse med mulig saksisk orn am entikk. Leng de 3 cm, bre dde 1,3 cm. Jernalder. Funn et ved metallsøk på Ve s tre Jong 49/1. Askeladd en ID

9 Dam v e ien 3 Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Kart 3: Planområdet med sjakter markert. 9

10 Undersøkelsen Registreringen ble foretatt i løpet av tre dager i mai Dette var en periode med varmt og tørt vær ideelt for arkeologiske registreringer. Området like sør og øst for eksisterende omsorgsboliger ble prioritert for sjakting. Hagen vest for omsorgsboligene samt området nord for Damveien ble overflateregistrert, og nedprioritert for ytterligere undersøkelser. Det ble anlagt til sammen seks sjakter. Tre av sjaktene ble anlagt i omtrent øst-vestgående retning i bakken sør for omsorgsboligene. Her var matjordslaget mellom 20 og 45 cm tykt, og undergrunnen varierte mellom fin gul sand, spettet grågul sand/leire, og morene. Det ble anlagt tre sjakter i nord-sørgående retning på kollen øst for bebyggelsen, og her var jordsmonnet noe tynnere, bare ca. 20 cm. Undergrunnen varierte her mellom gulbrun sand og grusblandet sand, morene, og "sprekkfjell" av kambrosilurske avsetninger. Innmålinger ble gjort med GPS med RTK, med en feilmargin på ca. +/- 20 cm. Det ble kun gjort funn i sjakt nummer 5. Funn Den femte sjakten hadde gulbrun sand og grus undergrunn, med et belte av moreneavsetninger i øst-vest retning. Like nord for avslutningen av morenegrusen, ca. midt i sjakten, ble det funnet en kokegrop. Nord for kokegropen ble det funnet en veggrøft og to stolpehull i tilknytning til denne. Delen av veggrøften som ble avdekket er ca. 2 meter av den vestre enden av huset. Resten av huset fortsetter i østlig retning, ut av planområdet. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i både førromersk jernalder og romertid: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] P2-F1 1670±30BP P4-F4 2210±30BP 500CalBC CalBC/CalAD 500CalAD Calibrated date Dateringsresultatene fra funn på lokaliteten. De kalibrerte dateringene ligger mellom 375 f Kr til 420 e.kr. 10

11 Dam v e ien 3 Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra jernalder på Jong østre gbnr. 50/233 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger ca. 40 m sør for Damveien 3, 35 m øst for omsorgsboligene i Damveien 3, og direkte sør for stien som går i øst-vest retning over kollen. Lokaliteten ligger på et gressbevokst friområde, en liten kolle mellom Jong skole og Damveien. Lokaliteten ligger omtrent midt på gbnr. 50/233, helt i østre kant av planområdet. Bosetningssporene på lokaliteten ligger på vestre del av kollen, der hvor kollen stiger mot øst. Kart 4: Lokalitetens beliggenhet i terrenget. Avgrensning Lokaliteten avgrenses av plangrensen i øst. På grunn av plangrensen kunne ikke undersøkelsesområdet utvides, og kun vestre ende av veggrøften er avdekket. Avgrensningen av lokaliteten mot øst er dermed usikker. Mest sannsynlig er det flere bosetningsspor på den østre delen av kollen. Lokaliteten er 35 m2 basert på funn innenfor planområdet. 11

12 Stratigrafi Lokaliteten ligger på en kolle, og jordsmonnet er nokså tynt. Matjorda er ca. 20 cm. Undergrunnen er lys brungul sand og grus med stein mellom 5 og 20 cm Ø, med innslag av morene. Undergrunnsmassene er også tynne, bare ca. 20 cm som ligger over "sprekkfjell" av kambrosilurske avsetninger. Strukturer/funn Det ble gjort fire funn relatert til bosetning og aktivitet i forbindelse med bosetning. Alle funnene ble gjort i sjakt 5, kant i kant med den østre grensen til planområdet. F1 Kokegrop Mål: 150 cm Ø, rund form. Grå, kullblandet sand mot brungul sand/grus undergrunn. Noe utydelig avgrenset. Skjørbrente stein 5-15 cm Ø. Det ble gjort funn av brente bein i strukturen. Kullprøve P1 ble tatt i plan av kokekropen. Foto 3: F1 kokegrop, tatt mot øst. 12

13 Dam v e ien 3 Kart 5: Plantegning over kokegrop F1. F2 Stolpehull Mål: 42 cm Ø, rund form. Brun humøs silt mot brungul sand/grus undergrunn. Små (skonings)stein 5-7 cm Ø i stolpehullet. F3 Stolpehull Mål: 45 cm Ø, rund form. Gulbrun humøs silt mot brungul sand/grus undergrunn. To små (skonings)stein 5-7 cm Ø i nordre og søndre kant av stolpehullet. 13

14 Foto 4: F2 Stolpehull, tatt mot øst. Foto 5: F3 stolpehull, tatt mot øst 14

15 Dam v e ien 3 F4 Veggrøft Mål: Bredde ca. 3,8 m ytre mål, ca. 3,2 m indre mål. Grøftens bredde varierer mellom 32 cm og 65 cm. Lengde ca. 2,1 m avdekket lengde. Mørk brun siltholdig sand mot brungul sand/grus undergrunn. Strukturen inneholder noe kull og noe brent leire. Det ble gjort funn av slagg og glødeskall fra smievirksomhet, glass, samt mulig løper til skubbekvern. Strukturen utgjør antakelig vestre ende av veggrøft til et lite langhus. Grøftens noe begrensede bredde, sammen med funn av produksjonsavfall, taler for at dette kan dreie seg om en økonomibygning til en større bosetning. Det ble tatt ut to kullprøver: P1 ble tatt ut i plan og P4 ble tatt ut i profil. Veggrøfter dannes etter at huset er oppført, av drypp fra taket og avfall lagt opp til veggen. Kullprøver tatt ut fra veggrøfter daterer dermed husets brukstid. Foto 6: Kokegrop F1 i fremkant, veggrøften F4 med stolpehull F2 og F3 skimtes like bak stikkstanga. Bildet er tatt mot nordøst. 15

16 Kart 6: Plantegning over vestre ende av huset. Veggrøft F4 og stolpehull F2 og F3. 16

17 Dam v e ien 3 Foto 7: F4 veggrøft med stolpehullene F2 til venstre og F3 til høyre. Veggrøftens ytterkant, samt stolpehullenes plassering er markert med rødt. Bildet er tatt mot vest. Foto 8: Detaljbilde av mulig løper til skubbekvern funnet i veggrøften. Funnet ble ikke tatt inn. Bildet er tatt mot vest. 17

18 Foto 9: Profil av F4 veggrøft. Dybden er mellom ca. 13 cm og 20 cm grunnet berg i undergrunnen. Sett mot øst. Kart 7: Profiltegning av F4 veggrøft. 18

19 Dam v e ien 3 Kart 8: Plantegning over lokaliteten med funn, profil og prøver. Datering Lokaliteten dateres til mellom 375 f.kr. og 420 e.kr, altså fra og med førromersk jernalder til og med romertid. Grunnlaget for dateringene er kullprøvene P2 tatt ut i plan av kokegrop F1, og P4 tatt ut i profil av veggrøften F4. Kokegropen dateres til e.kr. eller e.kr. Bruken av kokegropen dateres altså til perioden mellom midten og slutten av romersk jernalder, eller akkurat ved overgangen til folkevandringstid. Veggrøften dateres til f.kr. Prøven ble tatt ut fra bunnen av veggrøften, helt ned mot berget i undergrunnen. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet bosetnings- og aktivitetsspor fra eldre jernalder. Vestre ende av veggrøften til et mindre stolpebåret langhus, antakeligvis en økonomibygning, er datert til førromersk jernalder f.kr. To stolpehull ligger innenfor veggrøften, og har sannsynligvis datering som sammenfaller med veggrøftens datering. Om lag 1,5 meter sør for veggrøften ligger en kokegrop som er datert til siste halvdel av romersk jernalder. Dateringene gir oss altså en brukstid av denne lokaliteten på mellom ca. 460 og ca. 795 år. Det er stor sannsynlighet for at huset som ligger innenfor plangrensen tilhører et større anlegg, og at det vil kunne avdekkes flere bosetningsspor øst for planavgrensningen. 19

20 Merknad I november 2014 ble Akershus fylkeskommune gjort oppmerksom på at sjakten med funnene ikke hadde blitt fylt igjen som avtalt etter undersøkelsen. Denne misforståelsen førte til at funnene hadde stått åpne for vær og vind i nesten seks måneder. Etter at dokumentasjonen var gjort ferdig i mai 2014 ble strukturene dekket til med fiberduk i påvente av gjenfylling. Ved befaring i november ble det klart at duken hadde smuldret delvis opp, og duken over veggrøften hadde flyttet seg noe. Lokaliteten var noe mosegrodd. Kokegropen og stolpehullene ser ut til å være nokså upåvirket, men den eksponerte veggrøften hadde blitt utsatt for frost, og ca. 2 cm av overflaten var sprengt opp. Strukturene ble dekket av et nytt lag fiberduk, og gjenfylling ble igjen bestilt. Foto 10: Lokaliteten ved befaring i november Bildet er tatt mot sør. 20

21 Dam v e ien 3 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 14/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetnings - og aktivitetsområde Periode Førr om ers k jern alder/rom ertid Datering FK 375 f.kr. til 420 e.k r. Dateringsmetode 14C-datering Antall positive prø vestikk - Lok større ls e (m 2) 35 m2 Antall fun n 4 J ordsmonn Gulbru n sand hol dig grus, s tein 5-20 cm Fors tyrr elser - Funn dybd e Ca. 20 cm Totalt sjaktet (%) 10 % Fotoliste Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot sørvest Foto 2: Oversikt over planområdet, tatt mot nord Foto 3: F1 kokegrop, tatt mot øst Foto 4: F2 Stolpehull, tatt mot øst Foto 5: F3 stolpehull, tatt mot øst...14 Foto 6: Kokegrop F1 i fremkant, veggrøften F4 med stolpehull F2 og F3 skimtes like bak stikkstanga. Bildet er tatt mot nordøst Foto 7: F4 veggrøft med stolpehullene F2 til venstre og F3 til høyre. Veggrøftens ytterkant, samt stolpehullenes plassering er markert med rødt. Bildet er tatt mot vest Foto 9: Detaljbilde av mulig løper til skubbekvern funnet i veggrøften. Funnet ble ikke tatt inn. Bildet er tatt mot vest Foto 8: Profil av F4 veggrøft. Dybden er mellom ca. 13 cm og 20 cm grunnet berg i undergrunnen. Sett mot øst Foto 10: Lokaliteten ved befaring i november Bildet er tatt mot sør Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnitt markert med rødt Kart 2: Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet Kart 3: Planområdet med sjakter markert Kart 4: Lokalitetens beliggenhet i terrenget Kart 5: Plantegning over kokegrop F Kart 6: Plantegning over vestre ende av huset. Veggrøft F4 og stolpehull F2 og F Kart 7: Profiltegning av F4 veggrøft Kart 8: Plantegning over lokaliteten med funn, profil og prøver

22 Kullprøveliste Prøve Struktur Plan/Profil Vedartsanalyse Datering KP1 F4 Vegg røft Plan Betula, Pinus - KP2 F1 Kokeg rop Plan Tilia, Qu erc us, Pinus / e.kr. (16 70 BP +/ -30) KP KP4 F4 Vegg røft Profil Betula, Qu erc us, Pinus f.kr. (221 0 BP +/ - 30) 22

23 Dam v e ien 3 Naturvitenskapelige prøver, resultater 23

24 24

25 Dam v e ien 3 25

26 26

27 Dam v e ien 3 27

28 28