Gang- og sykkelveg lang fv542 i Eikefjord - Utfordringar og føresetnader

Transkript

1 Gang- og sykkelveg lang fv542 i Eikefjord - Utfordringar og føresetnader Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Gang- og sykkelveg lang fv542 i Eikefjord - Utfordringar og føresetnader Utgave/dato: 2/ Filnavn: Gang- og sykkelveg lang fv542 i Eikefjord - Utfordringar og føresetnader.docx Arkiv ID Oppdrag: Rammeavtale - GS-veg Eikefjord Oppdragsleder: Alf Idar Småge Avdeling: Samferdsel Fag Sykkel Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: Audun Kvam

3 2 FORORD Asplan Viak har vore engasjert av for å lage geometriplan for gang- og sykkelveg langs fv542 mellom Eikefjord sentrum og kryss med rv5 ved Kvalvik. Arbeidet er skal vere ein del av grunnlaget for ny reguleringsplan på strekninga. Denne utgåva er oppdatert etter tilbakemelding frå og Statens vegvesen. Philip Dixon Sandberg har vore kommunen sin representant i arbeidet: Marina Nybø har hatt ansvaret for vegplanlegginga for. Alf Idar Småge har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Molde, Alf Idar Småge Oppdragsleiar Audun Kvam Kvalitetssikrar

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Om strekningen Utfordringar Trafikkmengde Fartsgrense Vegbreidde Kollektivtrafikk Bruksklasse Ulykker Grunnlag for utforming av gang- og sykkelveg Plassering av gang- og sykkelvegen Tilgrensande planar Tverrprofil Tilrettelagt kryssing av fylkesvegen Kollektivanlegg...10

5 4 1 BAKGRUNN skal utarbeide ny reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv542 frå Eikefjord sentrum til kryss med rv5 ved Kvalvik, ei strekning på om lag 1,5 km. Grunnen til at det er planlagt gang og sykkelveg på strekninga er at det er ein dårleg, til dels lite oversiktleg veg som i stor grad blir brukt av gåande og syklande, mellom dei mykje barn og unge. I austenden av vegstrekninga ligg Eikefjord Barne- og ungdomsskule (nybygd i 2016) med ca 150 elevar. Mange av elevane bur langs vegen. I tillegg er fotballbane og utandørs idrettsanlegg ved Nesjane i vestenden av vegen. Alt dette fører til mykje trafikk av mjuke trafikantar. Dette var også grunnen til at ein utarbeidde gjeldande plan for strekninga. Av ulike grunnar blei denne aldri realisert. Planen er no meir enn 10 år gammal og kan dermed ikkje brukast som oreigningsgrunnlag. Sidan ny plan uansett må utarbeidast, er det fornuftig å vurdere alt på nytt. Noko av grunnen til at det vert starta nytt reguleringsarbeid er at det er gjeve tilskott til utviding av ei regional utskipingskai for tømmer sør for Eikefjord sentrum. Dette vil føre til auka tungtrafikk langs fv542 på denne strekninga. Figur 1viser strekninga av fv542 som det skal utarbeidast plan for. Figur 1 Strekning av fv542 mellom sentrum og kryss med rv5

6 5 2 OM STREKNINGEN 2.1 Utfordringar Brua over Hovlandselva er eit av dei mest kritiske punkta på strekninga. Brua er gammal, og det må mest sannsynleg byggast ny. Her er trangt, og her ligg i tillegg ei "umogleg avkøyrsle" tett på. Figur 2 viser delar av brua og avkøyrsla. Figur 2 Bru over Hovlandselva og bratt tilkomst til bustadhus For reguleringsplan på nordsida av vegen ved Hovland, bør ein prøve å få til ein ny tilkomst, som medfører at ei gammal garasje tilhøyrande Mesta må rivast. Figur 3 Strekning ved Hovland med garasjen til Mesta midt i biletet.

7 6 Vidare utover er det ulike utfordringar med for høg stigningsgrad, dårleg sikt, kort avstand til enkelte eigedommar og smal bru over Ytre Hovlandselva. Men alle desse sakene ser ut til å vere overkommelege og løysbare. 2.2 Trafikkmengde Årsdøgntrafikken i 2015 er i følgje Nasjonal vegdatabank (NVDB) på 900 køyrety pr døgn. 10% av dette er tungtrafikk. Når den nye utskipingskaia vert fullt utbygd vil det bli noko trafikkauke, spesielt tungtrafikk. 2.3 Fartsgrense Fartsgrensa er 30 km/t frå sentrum til forbi busshaldeplassen ved skulen. Deretter 50 km/t fram til krysset med rv Vegbreidde Vegbreidda på strekninga varierer mellom 5m og 6,2m. 2.5 Kollektivtrafikk Utanom ved skulen er det 3 busstopp på strekninga. Desse er skilta, men i liten grad tilrettelagt ut over det. I nokre tilfelle har det litt med terrenget å gjere. Figur 4 er eksempel på eit slikt stopp. Figur 4 Skilta busstopp ved krysset med veg til idrettsanlegget 2.6 Bruksklasse Figur 5 viser utdrag frå veglista for fylkesvegar i Bruksklassen på heile strekninga frå kryss med rv5 til Stavang er Bk10 sommar. Vinteraksellast og aksellast i teleløysinga vert kunngjort i lokalpressa. Maks vogntoglengde er 19,5m og maksimal vekt er 50 tonn. Det er ikkje opna for tømmertransportar mellom 19,5 og 24m.

8 7 Figur 5 Bruksklasse for fv542 gjennom Eikefjord. 2.7 Ulykker Figur 6 viser utsnitt frå Vegkart ( ) der ulykker frå er plotta inn. Det er registrert 8 trafikkulykker som er melde til politiet på den strekninga som er under planleggjing. Ved Hovlandselva er det to ulykker i same punkt. Figur 6 Politirapporterte ulykker frå Vegkart Tabell 1 viser uhellskategori, uhellsforløp, dato, lystilhøve og skadegrad for ulykkene, også henta frå Vegkart.

9 8 Tabell 1 Trafikkulykker rapportert til politiet i perioden Uhellskategori Uhellsforløp Ulykkesdato Lysforhold Alvorligste skadegrad Lettere skadd Lettere Mc-ulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Mørkt uten vegbelysning Fotgjenger eller Fotgjenger gikk på vegens venstre side Mørkt med akende involvert vegbelysning skadd Fotgjenger eller Fotgjenger krysset kjørebanen forøvrig Dagslys Alvorlig akende involvert skadd Sykkelulykke Vending foran kjørende i motsatt retning Dagslys Lettere skadd Mc ulykke Påkjøring bakfra etter oppstart fra Dagslys Lettere stanset eller parkert stilling skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side Dagslys Lettere på rett vegstrekning skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side Mørkt med Lettere på rett vegstrekning vegbelysning skadd Fotgjenger eller Uhell med uklart forløp hvor fotgjenger Dagslys Lettere akende involvert krysset kjørebanen skadd Ulykkene er spreidd over eit langt tidsrom og relativt jamnt ut over heile strekningen. Talet på ulykker siste 4 år vert ofte nytta som indikator på trafikktryggleik. På den aktuelle strekningen har det ikkje skjedd ulykker sidan Om ei ulykke inntreff eller ikkje er til ein viss grad tilfeldig, og det er ein viss sjanse for at fråver av ulykker også er tilfeldig. Det er ikkje undersøkt kva endringar på vegen som eventuelt er gjort i det tidsrommet det ligg føre ulykkesdata for, men fartsgrensa er endra i perioden, slik som endra fartsgrenser og endringar i veglys. I tre av ulykkene er gåande involvert, ein ved ferdsle langs vegen og to i samband med kryssing. I tillegg er det ei ulykke med syklist innblanda. Tre av fire ulykker med mjuke trafikantar har skjedd i dagslys og ei ulykke i mørke, men på ein del av strekninga som har veglys. Av alle ulykkene i perioden som det er registrert ulykker for er det ei fotgjengarulykke med alvorleg skade, resten av ulykkene førte berre til lettare skade. Det er naturleg at ulykker med bil ikkje fører til omfattande skade fordi det er låg fart på strekninga. Utfallet av ulykker med mjuke trafikantar og motorsyklistar er meir tilfeldig, sjølv med fartsgrense på 50 km/t. Sidan ulykkene er få og spreidde er det ikkje mogleg å knytte ulykkene til spesifikke tilhøve ved vegen. Det er likevel verdt å merke seg at i fire av åtte ulykker er mjuke trafikantar involverte.

10 9 3 GRUNNLAG FOR UTFORMING AV GANG- OG SYKKELVEG 3.1 Plassering av gang- og sykkelvegen Dei fleste ulykkene med gåande skjer i samband med kryssing av veg. Det kan vere litt tilfeldig, men i ulykkesoversikten i Tabell 1 har to av tre ulykker med gåande skjedd i samband med kryssing av vegen. Gang- og sykkelvegar bør derfor liggje på den sida av bilvegen der folk bur for å minimere behovet for kryssing. Langs strekninga er det bustader på begge sider av fylkesvegen, og i gjeldande reguleringsplanar som dekkjer delar av strekninga, er gang- og sykkelvegen lagt på nordsida av fv542. I oppstartmøte med Statens vegvesen og konkluderte ein med å leggje gang og sykkelvegen på sørsida, kombinert med ei viss samling av avkøyrsler på nordsida. 3.2 Tilgrensande planar Det er under bygging ny skule i Eikefjord. Arkitekten for skulebygget kom med framlegg om å ha lik løysing på begge sider av krysset, altså gangveg på begge sider og overgang før krysset. Dette vert innarbeidd i gangvegplanen. 3.3 Tverrprofil. Gjennom møte og synfaring med og Statens vegvesen vart ein samde om at utgangspunktet for tiltaket er at fv542 er ein Sa2-veg med gang- og sykkelveg med fysisk skilje. Figur 7 viser tverrprofil for denne dimensjoneringsklassen. Tilgjengeleg areal og utfordrande terreng kan gjere det naudsynt med justeringar. Figur 7 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse Sa2-veg frå Handbok N100 I følgje N100 skal Sa2 dimensjonerast for køyretytype L.L, dvs liten lastebil og minimum køyremåte B. Denne vegen skal imidlertid trafikerast med tømmertransportar, og det må takast omsyn til dette ved dimensjonering av kryss og breiddutviding. Tverrprofilet i handboka viser rabatt på 1,5m. Dette er minimumsavstand, og der det er praktisk og økonomisk mogleg bør denne aukast til 3m. Det er ei sikrare løysing i og med at avstanden mellom gåande og køyrande vert større, og medfører også fordelar for drifta, med større plass til snøopplag og mindre brøyting av snø inn på gang- og sykkelvegen. På delar av strekninga er det utfordrande sideterreng der utviding av vegrommet vil medføre store inngrep. Fartsgrensa på strekningen er 50 km/t. Tabell 2 viser samanhengen mellom krav til sikkerhetsavstand og fartsgrense, men også at ved denne fartsgrensa er det ikkje absolutte krav til sikkerhetsavstand. Avstand til fjellskjering kan derfor haldast på eit minimum.

11 10 Tabell 2 Sikkerhetsavstand som funksjon av fartsgrense og trafikkmengde (SVV Håndbok N101) 3.4 Tilrettelagt kryssing av fylkesvegen Det er strenge kriteriar for når gangfelt kan etablerast. Ved fartsgrense 50km/t skal det t.d vere meir enn 20 kryssande fotgjengarar i maksimaltimen og meir enn 2000 kjt/døgn. Biltrafikken på denne strekninga er i underkant av 1000 kjt/døgn. Desse kriteria vil dermed ikkje vere oppfylte. Ved skulen vil vere eit svært viktig kryssingspunkt der kryssinga bør styrast og leggjast fysisk til rette. Lenger vestover bør ein også forsøke å styre kryssinga til tilrettelagte punkt. Det vil typisk vere på stader der det er konsentrasjon av bustader eller kryss med tilkomstvegar på nordsida av fylkesvegen. 3.5 Kollektivanlegg I dimensjoneringsklasse Sa2 kan busshaldeplass vere utforma som kantstopp. Prinsippskisse av kantstopp er vist i Figur 8. Det er til dels vanskeleg terreng og lite plass mellom fylkesvegen og eigedommane. Kantstopp er derfor ei aktuell løysing, slik at ein prioriterer «landingsareal» for bussbrukarane heller busslomme. Siktkrav og krav til universell utforming må oppfyllast. Figur 8 Prinsippskisse for kantstopp frå kapittel E3 i Håndbok N100 Det er det er plass til det kan busstopp utformast i samsvar med kapittel E som gjeld utbetringsstandard, og er mindre plasskrevjande enn ei ordinær busslomme ved planleggjing av ny veg. Stigning ved haldeplassen bør ikkje overstige 4% i begge tilfelle.

12 11 Figur 9 Utforming av busshaldeplass ved utbetringsstandard frå kapittel E3.3.2 i Håndbok N100.