Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods
|
|
- Rikard Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 (168268/20) Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Ved Gottfried Heinzerling, prosjektleder UiS/IRIS (Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet SEROS) I. Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF/NTNU og UiS/IRIS (SEROS) Med bakgrunn i programstyrets innstilling om et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF/NTNU og IRIS/UiS (SEROS), er prosjektet et felles forskningsprosjekt i henhold til modellen i figur 1. Aktivitet SINTEF/NTNU SEROS Kartlegging -utvikling av rammeverk PL begge samarbeider om denne Type og mengde gods Risikoforhold knyttet til kultur, struktur & samhandling Ulykkesstatistikk Aktørrollene, gods i annen form, håndtering, bruk av analyser, supplerende data, evaluering av eksisterende datamaterial Risikomodell PL Nasjonalt perspektiv (basere på utvalgte case) MTO&SC + risikoindikatorer Organisasjon/virksomhet tilnærming ROS-metodikk Testing/evaluering RNNS Aktør, styring, regulering, stimulering Harmonisering Proaktiv bruk av regler & avgifter Godhet av regelverk Risikoanalyse i et maktperspektiv Bruk av RA Aktørers tilpasning til rammeverk PL SEROS (RF/UiS) er koordinator for hele prosjektet PL-prosjektleder for delaktivitet Figur 1. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom SINTEF/NTNU og SEROS Delprosjektene kartlegging, risikomodell og aktør, styring, regulering, stimulering er prosjektets hovedaktiviteter hvor SINTEF/NTNU har prosjektlederansvaret for de to første delprosjektene, og SEROS for det siste. SEROS er koordinator for det samlede prosjektet. Bakgrunn, aktiviteter, fremdrift med mer for delprosjektene kartlegging og risikomodell presenteres særskilt i Transport av farlig gods på veg, sjø og bane (168291/S20) ved Jørn Vatn, prosjektleder SINTEF/NTNU.
2 II. Målsettinger for samarbeidsprosjektet Hovedfokus i prosjektet er sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer ved transport av farlig gods. Prosjektet tar utgangspunkt i at store mengder farlig gods transporteres innenfor og til/fra Norge. Valg av transportmiddel, rutevalg og den generelle håndhevingen av sikkerhet i forhold til regelverket for transport av farlig gods er ikke nødvendigvis optimalt. Basert på eksisterende datamateriale og ny kartlegging ønsker prosjektet å utvikle og teste relevante beslutningsstøtteverktøy for å kunne støtte opp under økt sikkerhet ved transport av farlig gods. Følgende delmål er identifisert: Kartlegging: Evaluere eksisterende dataregistrering om farlig gods transport. Kartlegge supplerende størrelser mht sikkerhet i forbindelse med transport av farlig gods i norsk innenrikstransport. Risikomodell: Et mål for denne aktiviteten er å utvikle en nasjonal transportmodell som kan benyttes til å beregne risiko ved transport av farlig gods over ulike strekninger og transportformer. Et annet mål er å identifisere og tilpasse risikoanalytiske metoder som kan benyttes av de ulike aktørene som er involvert i transporten av farlig gods. Aktører og rammebetingelser: Et mål for denne aktiviteten er å analysere den overordnede organiseringen knyttet til transport av farlig gods mht å foreslå endringer slik at risikoen kan reduseres. Et annet mål er å forstå hvordan aktører tilpasser seg ulike rammebetingelser for transport av farlig gods. III. SEROS sitt bidrag i samarbeidsprosjektet Med referanse til figur 1 er SEROS sitt bidrag i prosjektet knyttet til alle fasene; kartlegging, risikomodell og aktørers rammebetingelser. I dette avsnittet beskrives aktivitetene SEROS har hovedansvaret for. Kartlegging og datainnsamling Utfylle eksisterende kartlegging Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i 2002 utført en kartlegging av transport av farlig gods på vei og bane. Kartlegging av transport av drivstoff og fyringsoljer (klasse 3) samt radioaktivt materiale var ikke omfattet av denne kartleggingen. I samarbeid med SINTEF/NTNU vurderes behovet for kartlegginger vurderes som kan supplere DSBs kartlegging. Målsetting her er å skape en tilstrekkelig oversikt av transport av farlig gods på vei (inkl. fergetransport) og bane på nasjonalt nivå. I utgangspunkt er fokus rettet mot supplerende kartlegging av transport av farlig gods (klasse 3) på nasjonalt nivå. Videre på kartlegging av transport av farlige gods på innenriks fergestrekninger. Kartlegging av andel farlig gods i unitisert transport Ved transport av unitisert gods i ulike typer enheter (container, trolley med mer) vil opplysninger om transport av farlig gods stort sett være knyttet til utsagn om hvorvidt enheten inneholder farlig gods eller andeler av farlig gods. Men det vil være vanskelig å få mer detaljerte opplysninger om volum og vekt til FG. DSB støtte på denne problemstillingen under sin kartlegging av transport av farlig gods på jernbane. Etter våre erfaringer vil vi støte på samme problemstillingen innenfor transport av farlig gods til sjøs. I tillegg er graden av unitisering/containerisering klart økende ved alle former av landog sjøbasert transport.
3 For å få skaffet et bedre faktagrunnlag gjennomføres en kartlegging av andelen og type farlig gods i ulike typer enheter basert på en stikkprøve av relevant omfang ift geografi og sjø- og landbasert transport. Innsamling av erfaringsdata knyttet til Statens vegvesens kontroller av godstransport kan være aktuelt. Videre kan kartlegging gjennomføres i samarbeid med relevante aktører i logistikkbransjen. Basert på en slik kartlegging vil en kunne utvikle nøkkelfaktorer for beregning av volumer farlig gods knyttet til transport av unitisert gods. Videre vil vi få et innblikk i blandingen av type gods i slike enheter med tilhørende fare- og risikomomenter. Kartlegging av logistikk- og transportaktørenes handlings- og tilpasningsrom i et risikostyringsperspektiv Aktørene i logistikk- og transportbransjen er sentrale mht. avgjørelsene ved valg av transportmiddel, måten transporten gjennomføres og hvordan regelverket iverksettes, overholdes og fortolkes i den daglige aktiviteten. Her gjennomføres en kvalitativ undersøkelse blant sentrale aktører innen logistikk- og transportbransjen der vi kartlegger bedriftenes handlings- og tilpasningsrom i krysspresset mellom myndighetenes krav, regelverk, økonomiske og logistiske /transportmessige krav. Undersøkelsen vil fokusere på alle relevante ansvarsnivå i bedriftene involvert. Kartleggingen vil omfatte nivåene Bedrifter og virksomheter, Ledelse/sikkerhetsrådgiver og Transport/pakking/lossing. Undersøkelsen vil basere seg på intervjuer i bedrifter. Utvelgelsen vil skje med bedriftens størrelse, geografisk beliggenhet, typer transportmiddel brukt i virksomheten med mer. Studentprosjekter Det vil bli gjennomført to casestudier av studenter ved mastergradsstudiet i samfunnssikkerhet ved UiS. Den ene studenten vil studere farlig gods transportert på jernbane. Det velges ut to ansvarlige selskaper i jernbanesystemet og håndtering av farlig gods vil studeres ut fra deltagende observasjon, dokumentstudier og intervjuer. Studien legges til flere nivåer i virksomhetene. En tilsvarende studie gjennomføres innenfor sjøfarten, hvor målet er ett eller to rederier, alternativt en havn. Studiene har en eksplorativ tilnærming til håndtering av farlig gods. Utvikling av grunnlagene for risikostyringsverktøy i forhold til transport av farlig gods Innføring av risikobasert styring innebærer ikke at gammelt regelverk må settes til siden, men at nytt regelverk blir tilpasset det eksisterende. På denne måten må gjeldende forskrifter og veiledninger som stiller krav til konkrete løsninger forstås som minimumskrav i forhold til de funksjonene som søkes oppnådd med transport av farlig gods. Risikoanalysen kan så vel gi gode argumenter for å redusere på kravene satt til dagens praksis. Delprosjektet har en sterk kopling til det allerede igangsatte prosjekt Risikoanalyse, -aksept og styring i RISIT-programmet. Følgende problemstillinger søker vi å besvare gjennom dette delprosjektet: Hvilke uttrykk for risiko kan knyttes opp til transport av farlig gods? Hvordan benytte teknikker for risikoanalyse, inklusiv modeller og datamateriale, i ulike virksomheter involvert i transport av farlig gods?
4 Hvilke beslutningssituasjoner finnes på ulike nivåer, hvor ulike typer risikoanalyser kan bidra som beslutningsstøtte på en effektiv måte? Hvordan sikre tverrfaglighet i risikoanalyse og vurdering knyttet til transport av farlig gods? Hvordan etablere ulike former for risikoindikatorer og indekser og hvordan følge dem opp slik at de blir inkludert i operasjonell risikobasert styring? I hvilken grad er risikoakseptkriterier egnet for å styre sikkerhet i forbindelse med transport av farlig gods? Formålet med dette delprosjektet er å benytte FG transport som et avgrenset og relevant case for uttesting og utprøving av risikomodeller, studie av beslutningsprosesser og vurdering av hva som blir ansett som sikkert nok. Hovedfokus i det totale prosjektet ligger på dette delprosjektet, hvor det å finne egnede risikostyringsverktøy til bruk i FG transportsystemet er et helt sentralt mål. Myndighetsorganisering, regelverk og aktører I delprosjektet studerer vi problemstillingen om konflikterende mål, preferanser og verdier hos de enkelte aktører innen transport av farlig gods er med på å påvirke en effektiv risikostyring i positiv eller negativ retning. Relevante spørsmål i denne sammenheng er Finnes det barrierer innenfor dagens organisering og regelverk som er til hinder for en optimal risikostyring? Dagens regelverk for transport av farlig gods er komplisert. Det nasjonale regelverket påvirkes direkte av internasjonale avtaler. Videre er ansvarsforholdene i det offentlige på nasjonalt nivå fordelt på flere departementer, direktorat og etater. Relevant forskning innen offentlig organisasjoner dokumenterer ikke-optimale og uhensiktsmessige løsninger på grunn av sektororienterte institusjonelle barrierer. Spørsmålet er om dagens regelverk og myndighetsorganisering skaper barrierer for en effektiv risikostyring? Hvordan påvirker aktørenes verdier og preferanser beslutninger angående risikoanalyser generelt og transport av farlig gods spesielt? Alle aktører innenfor transportsystemet er med på å påvirke systemet på ulike måter. Dette omfatter alle ledd i fra myndighetsutøvelse og regelverksutforming ned til gjennomføringen av de enkelte transporter. Alle aktører har sine egne preferanser og verdier som er fremtredende. Disse preferansene og verdiene vil være beslutningsrelevante i et komplekst, regelverks- og markedsorientert og til dels konflikterende system som inkluderer mange aktører og ulike typer transport av farlig gods. I de fleste teoretiske tilnærminger til risiko og risikostyring forutsetter man at aktørene involvert i risikoanalyser og risikostyring opererer med en åpen agenda. Det vil si at en forutsetter at alle preferanser og mål uttales i en beslutningskontekst, men det er ikke alltid tilfelle. Aktører kan ofte operere med en skjult agenda hvis mål er å påvirke beslutningssituasjoner og beslutningsprosesser slik at utfallet tilfredsstiller aktørens verdier og preferanser. Dette kan føre til at beslutningene og implementeringen av beslutningene ikke blir optimale med henblikk på å redusere risiko. En konflikt mellom økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn kan illustrere denne problematikken. Dette er også en problematikk som kan være aktuell innenfor transport av farlig gods hvor krav til inntjening og effektivitet er en av forutsetningene for å overleve i en konkurranseutsatt bransje. Hovedfokus vil være om
5 dagens myndighetsorganisering bidrar til å påvirke ulykkesrisiko og risikostyring i negativ retning. Spesielt vil vi studere om regelverket legger føringer som kan ha uheldige følger for mulighetene til optimal risikostyring (den formelle siden). I litteraturen kobles ofte risikoanalyser til planleggings og beslutningssituasjoner. Det er hovedsakelig i slike prosesser risikoanalyser anvendes. Forskning viser imidlertid at det kan være stor forskjell på vedtatt plan og resultatet etter implementering av planen. Det vil si at det eksisterer forhold i forbindelse med implementering av planen som gjør at det endelige utfallet blir ganske forskjellig fra det som var intendert. Forhold i implementeringen kan blant annet være skjult agenda hos enkelte av aktørene i plan og implementeringsprosessen. Dette vil kunne gi seg utslag i at forutsetningene for risikoanalysene utført i planleggingsfasen endres drastisk. Likeledes vil konklusjoner og anbefalinger omkring risikoanalysene ikke lenger ha full gyldighet. Trekker vi dette videre til dagens organisering og forvaltning av FG regelverk og myndigheter vil det være rimelig å anta at det også innenfor disse systemene eksisterer barrierer som er til hinder for en optimal planlegging og risikostyring. Vår studie ønsker derfor å belyse denne problematikken. Vi ønsker derfor å se på samspillet og relasjonene mellom de enkelte aktører innenfor dagens transportsystem for å se om det eksisterer konstellasjoner som gir enkelte aktører uforholdsmessig stort spillerom innenfor beslutningstakning og styring av dagens transport ordning Dette innbærer å studere hva som er dagens praksis i organiseringen av FG transportsystemet. Dersom det viser seg å være forskjeller mellom regelverk (det formelle) og dagens praksis (det uformelle) ønsker vi også å se på årsakene til dette. Videre om det kan være hensiktsmessig, i forhold til risiko, å endre regelverk eller søke å endre praksis. Målet med dette delprosjektet vil være et bidrag til å videreutvikle teoretiske perspektiver på risiko generelt og risikostyring spesielt. Risiko er blant annet en vurdering av hvordan fremtiden vil se ut. Vurderinger er ikke ansett som verdifrie men verdiladet. Derfor bør den enkelte aktørs verdier og preferanser vurderes som en av mange faktorer når man skal utforme en teoretisk plattform for hvordan man optimalt kan styre risiko. Videre vil dette arbeidet også kunne bidra med et teoretisk grunnlag for å synliggjøre tilsvarende problematikk innenfor andre sektorer av samfunnet hvor aktørers verdier og preferanser kan påvirke beslutninger i negativ retning også sett i et risikoperspektiv. IV. Resultater (hhv. status) IV.1 Kartlegging og datainnsamling Utfylle eksisterende kartlegging Kartleggingsaktivitetene i prosjektet er gjennomgått og beskrevet i et arbeidsnotat /referanse 1 og 2/. Kartleggingen skal gjennomføres innen følgende tre hovedområder; Fysiske/observerbare størrelser, Struktur og organisering, Sikkerhetskultur og handlingsrom. Det konkluderes med ni separate kartleggingsaktiviteter; Internasjonal forskningslitteratur; Foreliggende kvantitativt datamateriale; Innledende intervjuer; Oversikt over gjennomførte risikoanalyser og bruken av dem; Styrende dokumentasjon; Survey, supplerende fysiske og observerbare størrelser; Survey, sikkerhetskultur og handlingsrom; Ulykkesgranskning basert på sikkerhetskultur; Oppfølgende feltarbeid og kvalitative studier. Status i aktivitetene SINTEF/NTNU har ansvaret for er beskrevet i presentasjonen til Jørn Vatne (4.1.4 og 4.1.5). Kartlegging av andel farlig gods i unitisert transport
6 Aktivitetene her er noe forsinket og vil begynnes i oktober i år. Fokus her vil ligge på gjennomføring av dybdeintervjuer med relevante aktører innen godstransport og oppfølgende analyse. Studentprosjekter To casestudier er gjennomført, (a) En case studie for å belyse håndtering og organisering av farlig gods hos ulike aktører i jernbanesektoren /referanse 3/ og (b) Transport av farlig gods på innenriks ferger /referanse 4/. IV.2 Utvikling av grunnlagene for risikostyringsverktøy i forhold til transport av farlig gods Aktivitetene her er noe forsinket og vil begynnes i oktober i år. Fokus her vil ligge på gjennomføring av dybdeintervjuer med relevante aktører innen godstransport og oppfølgende analyse. IV.3 Myndighetsorganisering, regelverk og aktører Aktivitetene her er noe forsinket. Relevante problemstillinger og perspektiv dokumenteres i presentasjonene (03/2006) Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods og Aktørers tilpasning til rammeverket - regelverket - uklarheter, karakteristika, fortolkningsrom v/ove Njå er vedlagt oversendelsen av rapporteringen. V. Utfordringer i prosjektet Stikkord: Samarbeid i prosjektet utfordrende mht. avgrensing og koordinering av deloppgavene partene i Stavanger og Trondheim imellom, videre mht. transaksjonskostnader i samarbeidet. Prosjektdesign forholdet i ressursbruk mellom kartleging (behovet for reelvant empiri) på den ene siden og analyse hhv. utvikling av verktøy på den andre siden. Prosjektets økonomiske ramme er knapt. Metode utfordring å kartlegge/vurdere aktiviteter hhv. aktører som kan være i gråsonen når det gjelder legalitet. VI. Referanser /1/ Berg, C., Njå, O., Rødseth, J. og Vatn J., Opplegg for kartlegging i forbindelse med studie av farlig gods transport, arbeidsnotat SINTEF/NTNU/IRIS/UiS, /2/ Berg, C., Anvendbarhet av to foreliggende undersøkelser om transport av farlig gods på vei, sjø og bane, arbeidsnotat SINTEF/NTNU/IRIS/UiS, /3/ Amdal Åsland, G., En case studie for å belyse håndtering og organisering av farlig gods hos ulike aktører i jernbanesektoren, masteroppgave i samfunnssikkerhet (UiS), 2005.
7 /4/ Bøen, S., Transport av farlig gods på innenriks ferjer, masteroppgave i samfunnssikkerhet (UiS), /5/ Amdal Åsland, G., Bøen, S., Transport av farlig gods - dilemmaer i regelverkstrukturen, utkast til arbeidsnotat SINTEF/NTNU/IRIS/UiS, 2005.
Transport av farlig gods på veg, sjø og bane
168291/S20 Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Av Jørn Vatn, prosjektleder SINTEF/NTNU Bakgrunn I Norge fraktes det i dag store mengder farlig gods på vei, sjø og jernbane. Dette representerer
DetaljerTransport av farlig gods på veg, sjø og bane (168291/S20)
Transport av farlig gods på veg, sjø og bane (168291/S20) Av Jørn Vatn, prosjektleder SINTEF/NTNU Populærvitenskapelig fremstilling 1 Bakgrunn I Norge fraktes det i dag store mengder farlig gods på vei,
DetaljerNFR-prosjekt Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods. Delprosjekt Farlig gods i unitisert transport
NFR-prosjekt Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Delprosjekt Farlig gods i unitisert transport Hva er farlig gods? Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer,
DetaljerKoordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
DetaljerRisikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods
Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Prosjektstatus (UIS/IRIS sitt bidrag i prosjektet): Aktivitetsområde 1 - Kartlegging og datainnsamling: Utfylle eksisterende kartlegging,
DetaljerRisavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.
Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
DetaljerAven/Samfunnssikkerhet Page 1 Wednesday, February 25, :27 PM 1 Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhet 1 2 3 Terje Aven, Marit Boyesen, Ove Njå, Kjell Harald Olsen og Kjell Sandve Samfunnssikkerhet Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00189-0 Materialet i denne publikasjonen
DetaljerFarlig gods i det norske veg- og jernbanenettet
Sammendrag: Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet TØI-rapport 700/2004 Forfatter(e): Anne Madslien Ingar Kjetil Larsen Berit Grue Oslo 2004, 29 sider Innledning På oppdrag fra DSB (Direktoratet
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
Detaljer168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF
168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ
DetaljerVedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1
Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012
DetaljerFylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen
Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten
DetaljerRisiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå
Risiko i transport Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug Ove Njå Tilhørende masterprogram Risikostyring teknologi - risikoanalyse Industriell økonomi økonomisk risikostyring Samfunnssikkerhet
DetaljerDRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
DetaljerSAMPLAN 2016/2017 PROSJEKTNOTAT, EKSAMENSFORM, VEILEDNING M.M
SAMPLAN 20/2017 PROSJEKTNOTAT, EKSAMENSFORM, VEILEDNING M.M TREDELT EKSAMEN 1 Godkjent prosjektnotat 2 Godkjent feltarbeid: feltkursrapport + muntlig presentasjon 3 Skriftlig eksamen 1. Prosjektnotatet
DetaljerHuman Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov
Human Factors og Endringsprosesser Sarah Brotnov 16.03.17 Tema for presentasjon Kort presentasjon om Risikoanalyse av organisasjonsendringen Jerbaneverket BaneNor Bakgrunn Viktigste identifiserte farer
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for
DetaljerH O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015
hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)
DetaljerNytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer
TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske
DetaljerTrøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler
Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,
Detaljer1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.
Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre
DetaljerALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET
ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research
DetaljerProsjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den
Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni
DetaljerFarlig gods transport en trussel mot liv, helse og miljø. En historie fra RISIT-programmet av Ove Njå
Farlig gods transport en trussel mot liv, helse og miljø En historie fra RISIT-programmet av Ove Njå RISIT-programmet Nullvisjonen som bærende element Risikoforståelse og samfunnsperspektiv på transportrisiko
DetaljerRisiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram
Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet
DetaljerLærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case
Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil jeg snakke
DetaljerRetningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering
DetaljerLanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring
Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Program for dagen 09:00-09:15 Velkommen og innledning Direktør Marianne Andreassen,
Detaljer3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse
3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerNORSULP logistikkplaner for norske byer
NORSULP logistikkplaner for norske byer Transport & logistikk 2016 Gardermoen, 17.oktober 2016 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt 17.10.2016 NORSULP - Logistikkplaner i by - Olav Eidhammer 1
DetaljerMasterskolen 2015: Introduksjon
Masterskolen 2015: Introduksjon Opplegget for Masterskolen Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave Teori, metode og empiri (data) og forholdet mellom dem Litt om noen forvaltningsinformatiske
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyser
Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerRuter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:
Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling
DetaljerNOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.
NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket
DetaljerPilotprosjekt Nord-Norge
2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...
DetaljerStudieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging
1 Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming Innledende kartlegging 2 Innledende kartlegging - Tilnærming Det som presenteres
DetaljerEn metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)
Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen
DetaljerFORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014
FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Oslo, mandag 3. feb. 2014 Agenda Kl 0930 1000: Prosjektstatus pr 3. feb med gjennomgang av hovedforslagene. Erik Perstuen (KV) Kl 1000 1015: Foreløpige resultater
DetaljerInstruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land
Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerHva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology
Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology 1 1000 m Residental area Localization of the LNG factory LNG facility Ferry terminal 2 Ulike faser for et prosessanlegg
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære
DetaljerOslo kommune Oslo Havn KF
Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Havnestyresalen 13.11.2014 kl.16:00 OBS! OBS! Vi serverer et måltid varmmat i kantina, skur 38 fra kl. 15.30. Forfall meldes til utvalgssekretær
DetaljerIntroduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?
Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Grunner for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene
DetaljerNy styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern
Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Rolf Sture Normann CISA, CRISC, ISO27001LI Fagleder informasjonssikkerhet
DetaljerOmtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.
RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerSamarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
DetaljerNotat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser
Notat 22/12-2015, versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser En arbeidsgruppe opprettet av Norsk olje og gass har gjennomgått dagens praksis når det gjelder risikoanalyser for å identifisere forbedringsområder.
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerFORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7
Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL
DetaljerINTERN. Anskaffelsesstrategi
INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre
DetaljerKartlegging av transport av farlig gods i Norge
Sammendrag: Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Forfattere: Anne Madslien, Vegard Østli, Chi Kwan Kwong og Elise Caspersen Oslo 2013 126 sider På oppdrag for Direktoratet
DetaljerRisikovurdering av elektriske anlegg
Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...
DetaljerMatrikkelen som forskningstema
Matrikkelen som forskningstema Eivind H Ramsjord PhD-Stipendiat Institutt for Landskapsplanlegging Struktrur: Matrikkel som forskningstema? Kontekst og relevans Hovedfunn fra arbeidet med avhandlingen
Detaljer25 år som leder IT bransjen og 16 år som bedriftsrådgiver
JHB Bakgrunn 25 år som leder IT bransjen og 16 år som bedriftsrådgiver Lisensiert assessor/trainer EFQM Excellence Model kurset over 400 ledere og spesialister i offentlig og privat virksomhet Lisensiert
DetaljerImplementering av velferdsteknologi i kommuner
Implementering av velferdsteknologi i kommuner Presentasjon NSCC Brita Gjerstad og Svein Ingve Nødland Kort om prosjektet Eier Stavanger kommune Prosjektledelse: IRIS Finansiering: Stavanger kommune, Regionalt
DetaljerITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerTil utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler
H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette
DetaljerNordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE Etablering av Felles legetjenester
Grane kommune Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE Etablering av Felles legetjenester Fellesprosjekt for Grane kommune og Hattfjelldal kommune. Innhold 1 Hensikten med prosjektet..3 2 Prosjektets målsetning...
DetaljerRisikostyring Intern veiledning
Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i
DetaljerForord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...
DetaljerUnder hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver
Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater
DetaljerGransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt?
Gransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt? Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt RISIT sluttkonferanse, 29. april 2010, Grand Hotell Oslo 30.04.2010 Side 1 Gransking av transportulykker
DetaljerMenneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS
DetaljerImplementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen
Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen Paolo Zanaboni Seniorforsker Nasjonalt senter for e-helseforskning Monika Johansen, Trine Bergmo Nasjonale
DetaljerRisikoanalyser i Samferdselssektoren. Ove Njå
Risikoanalyser i Samferdselssektoren Ove Njå Fra: Torvald Tu, Pinn-Ola og andre Faksimile fra Stavanger Aftenblad, Kan vi beregne risiko? Vil vi akseptere risiko? Risikoanalyse i samferdselssektoren? Sikkerhet
DetaljerSammenligning av ledelsesstandarder for risiko
Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko av Martin Stevens Kvalitet & Risikodagene 2018 14. Juni 2018 Litt om meg Internrevisor i Gjensidige Hvorfor opptatt av risikostyring? - Bakgrunn fra finansiell
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har
DetaljerLärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn
Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 25.08.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerHELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status
HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN Status 25.03.10 Helhetlig økosystembasert forvaltning Samordning av departementene og underliggende etater. 1. Helhetlig kunnskapsgrunnlag om menneskelig
DetaljerKrav til utførelse av Risikovurdering innen
Krav til utførelse av Risikovurdering innen 1. Hensikt Krav til utførelse skal sikre at risikovurderingene planlegges og gjennomføres på en systematisk, konsistent og koordinert måte i hele Bane NOR, samt
DetaljerFra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring
Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene
DetaljerKlimakunnskap på vei?
Klimakunnskap på vei? Vitenskap, tverrfaglighet og ekspertise i arbeidet med å forberede transportsektoren for klimaendring? Marianne Ryghaug and Jøran Solli Centre for energy and society, Department of
DetaljerMøteledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Møteledelse. Vida Pluss AS
Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Møteledelse Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 5 prosesser for god møteledelse... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Hva er så våre forventninger
DetaljerDIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING
DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Fagutvalg for informasjonssikkerhet Møte 5 2019-05-15 Agenda SAK 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING: VEIEN VIDERE Handlingsplan
DetaljerRisikostyring på nasjonalt nivå
Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerBeredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet
Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Styrets egenerklæring om styring og kontroll
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 24.09.2014 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Styrets egenerklæring om styring og kontroll Saksbehandler/-sted: Ingrid Volden / SØR Tidligere
DetaljerCritical infrastructures, public sector reorganization and societal safety. NTNU Samfunnsforskning AS Studio Apertura
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety NTNU Samfunnsforskning AS Studio Apertura Partnere: SINTEF Energiforskning SINTEF Vann og Miljø Bakgrunn og hovedspørsmål Økonomisk
DetaljerDokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.
Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier
DetaljerPetroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet
DetaljerForvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017
Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Fremdrift i arbeidet med anbefalinger og tiltak April 2018 Sak 17/01908 og melding om vedtak i kommunestyret 12/3-2018, arkivsak-dok 17/010908-8 INNHOLD
DetaljerFafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer
Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerRisiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 29.04.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerProgram for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet
Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo
Detaljer