Praktiske gjennomføringstips

Transkript

1 1 Praktiske gjennmføringstips Innhldsfrtegnelse Treningsplaner, øvelsesbank g rganisering av treninger... 2 Tilnærming til valg av øvelser basert behv g kjennetegn:... 2 Nen tips til å få gdt fkus, treningsmentalitet, er:... 3 Zer-ftball, ssiale kjøreregler... 4 Differensiering, hspitering, selektering g fellestreninger... 4 Sprtslig innhld... 6 Nen punkter m hva spill intelligens er:... 7 Fra 2014 ble følgende regler besluttet innført:... 7 Generelt gjelder følgende frdeler fr ulike varianter av «mini» ftball:... 8 Ferdigheter med ball... 8 Mtt\tips fr å frbedre utførelsen:... 9 Frenklinger... 9 Ferdigheter uten ball... 9 Mtt\tips fr å frbedre utførelsen: Ved å bruke et virkemiddel sm hale i spillsekvenser: I kamp: frmasjn, ppgaveløsning, tips g ha det gøy Strategi Pengsystem Frslag til fkus ved implementering av strategi fr nyppstartede kull... 12

2 2 Treningsplaner, øvelsesbank g rganisering av treninger Øvelsesbanken er fr å kunne frberede treningen g prgresjnen best mulig. Dette vil gi en smidigere gjennmførelse av treningsøkten, fr eksempel unngå kødannelse. I tillegg vil det kvalitativ aspektet være høyere da samtlige trenere vet hva de skal gjøre, se etter, krrigere g rse. Det vil etableres bi-månedlige treningsplaner fr årgangene. Dette innebærer et sett med frslag til øvelser fra treningsøkta.n i henhld til Klbtn Ils visjn. Det viktigste med rganisering er å tilrettelegge fr mest mulig aktivitet, flest mulig gjentagelser g flest mulig ballberøringer. Dette innebærer at vi skal ha etterstrebe null kø når øvelsen er i gang. I tillegg kan det det være frdelaktig å rganisere slik at en reduserer ssial sammenligning. I så måte er det å dele treningen i ulike deler, der delene består av ulike stasjner frdelaktig. Tilnærming til valg av øvelser basert behv g kjennetegn: I frhld til rammer fr barneftball kan vi sette pp hvrdan øvelser burde lages g velges i nevnte gruppe.

3 3 Str aktivitet ikke kø små grupper Ikke fr lange aktivitetssekvenser Stasjnspreget Intrduser nye læringsmmenter g delferdigheter Læring gjennm aktiviteten, regler i spillfrmer Lær regelverket gjennm spill Rse både valg(taktikk) g utførelse(handling) Mtiver til egenaktivitet Unngå fr mye knkurranser der du skaper vinnere g tapere. Prøv knkurranser der de skal slå seg selv gså. Egenevaluering. Vri knkurranseaspektet i kamp til å berømme spesifikke ferdigheter Scring etter 3 pasninger gir 3 peng Innside-Utside finte før scring gir 2 peng. Pririter lek, tuchøvelser g smålagsspill. Suppler med krdinasjn 1v1,2v1,2v2,3v2 Spill med bestemt retning g ingen retning(ren ballbesittelse) Vis ikke snakk g benytt en erfaringsbasert læringsteri Bruk mtt, regler g rim Få mange repetisjner Frenkle, frenkle, frenkle fr barn g vksne Øvelser man enkelt kan bygge videre på i frhld til vanskelighetsgrad Se alle, men varier g differensier hvem sm spiller med hvem g betingelser. Klare regler fr ppførsel. Fair Play prinsipper på sikt Nen tips til å få gdt fkus, treningsmentalitet, er: Tydelige rammer g regler fr trening g kamp Gd g effektiv rganisering Mye smålagsspill Bruk fløyte Få spillerne til å samles ved fr eksempel vannstasjn Oppfrdre freldre til å ppmuntre g følge pp barna deres i frhld til å prøve så gdt de kan på trening. Barna lære seg: Ikke gjøre fr å prøve g ferdig. Men gjøre en øvelse eller spill fr å øve. Barna er mttagelige, læringsvillige g er ikke fr unge før det mtsatte er bevist. Det burde legges vekt på krrekt gjennmførelse av øvelser. Eksempelvis er det ved hinderløyper bedre at krppsbevegelse g mtrikk er riktig fremfr å kmme først til sluttstrek. Å mestre ballberøringsteknikker, tuch, kmmer før hurtig utførelse.

4 4 Zer-ftball, ssiale kjøreregler Alle barn skal ha muligheten til å ta del i et ftballtilbud. Å møte på trening g kamp skal være gøy både før, under g etter trening. Treningene skal ha en trygg ramme fr barna. Derfr er klare retningslinjer i frhld til hldning viktig. I tillegg til trygghet skal man gså skape lagånd da ftball er et lagspill. Hldningsarbeidet rundt Oppegård sklenes Zerprinsipp er grunnlaget fr Zer-ftball, kjøreregler fr lagene: 1. Snille hender 2. Gde rd 3. Alltid gjøre så gdt vi kan sammen. I frhld til treneres rlle vil et viktig element i start/avslutningen av trening g kamp er tillitssirkel\skrytesirkel. Før aktivitet gjentas kjørereglene. Etter endt aktivitet samles gruppen fr en ppsummering av dagens hendelser, refleksjn. Her skal alle barn åpent kunne snakke m ting de følte de utførte bra g eventuelt hva sm var vanskelig. Åpenhet gitt at man kan uttrykke seg trygt er viktig i frhld til å bygge lagfølelse g ferdigheter. Det skal skapes en trygghet fr å gjøre feil. Fra et treners perspektiv, utvikling av spillergruppen, er fr eksempel pasningsspill, gde bevegelser g tilfredse barn viktigere enn selve resultatet. Derfr er det viktig å snakke sammen med barna m resultater, seier g tap. Hvrfr de trr de vant eller tapte, typisk vil de svare frdi vi var best. Frmålet er å sette i gang hva sm var bra g hva sm kunne vært bedre. Differensiering, hspitering, selektering g fellestreninger Differensiering er tilpasset trening etter nivå med øye mestring på alle nivåer. Utført riktig er det egnet til å hlde flest mulig i ftball lengst mulig samt gi et generelt ferdighetsløft. I barneftball frekmmer differensiering utelukkende på trening. Hspitering er å la barn trene med årskull ppver eller nedver. Frmål er enkelt å utvikle ferdigheter da trening på årskull ikke nødvendigvis gir barnet utbytte det trenger fr å kmme seg videre. I barneftball er det gjeldende trening, ikke kamper da de spilles med kmpiser på årskull. Det er viktig å tenke på at det ikke bare er ftballferdighetene sm må være på plass, men en «mden» mentalitet g lyst. Med dette menes at barnet selv må ha lyst samt i utgangspunkt takle litt mtgang. Sjelden brukt på yng

5 5 Disse virkemidlene vil sammen med en enhetlig tråd i selve ferdighetsutvikling fungere best ved en treningsstruktur der årskull trener på ¼ 11 bane. Frdelene kan enklest beskrives gjennm figurer. Vassbnn Sfienmyr Klbtn Tårnåsen 3.Kvartal 1.Kvartal Klbtn Tårnåsen Sfienmyr Vassbnn 4.Kvartal 2.Kvartal Uke 1 Uke 2 Uke 5 I eksempelet ver spiller man på hver kvart nen ganger sklekrets, andre ganger differensiert etter når på året barna er født. Vi referer her til tidligere diskusjn m relativ alderseffekt. Her prøver man å skille den fysiske biten fra mer tekniske. Oppvarming Teknisk trening Spilltrening Ballek Stige\Krdianas jn Ballkntrl: føring, dribling eller ftballtennis Avslutning 3v3 spill 4v2 spill Stige\Krdinasj n Ballek Pasning 1v1 ->2v1 4v2 spill 3v3 spill I eksempel 2 er spillergruppen fr eksempel delt i sklekretser, fødselsdat(samlet sklekrets) eller nivå(samlet sklekrets). Her er det enkelt å la årskull dele samme treningsinnhld. Sm illustrert er frdelen ved fellestreninger muligheten bedre muligheter fr differensiering rett g slett frdi det blir flere av «samme» type. På sikt er dette frdelaktig fr keepertrening, da keeperplen økes betraktlig. Generelt kan vi ppsummere frdelen slik Ssialt aspekt Bli kjent på tvers. Barn g vksne -> verganger til smidigere. Spille med g mt

6 6 Basis fr ssiale treningsgrupper etter hvert sm barna blir eldre. Differensieringsaspekt i frhld til mestring Fødselsdat «utjevne» fysiske frskjeller, enklere å se teknisk g taktisk(handlingsvalg) nivå. Fr eksempel 1. halvår g 2.halvår. Eller 1.kvartal-4.kvartal fr så å mikse litt. Nivå (ikke alltid sammenfallende med fødselsdat) Treningsmengde Løser pp litt på banekapasitet ved 2 treninger i uken. Fellestrening sm supplement eller bligatrisk Dersm 1 trening i uken. Skal arrangert fellestrening være supplement. Årgang har 2 treninger i uken, fellestreningen er supplement. Sprtslig innhld I frhld til kntinuitet mt Klbtns visjn g samlet innhld fr sklekretser\lag jbber trenerteam ut ifra 3 ffensive g 3 defensive mtt fr barna. Dette vil ppsummere stre deler av det de skal lære de ver tid. Hensikten er å skape en større frutsigbarhet i KILs arbeid med barn g ungdm. Eksempelvis vil det fr trenere på ungdmsstadiet være en frdel å vite hvilke ferdigheter g frståelse av spill sm er kmmunisert. I barneftball er det ferdighetene med ball, bevegelse, generell krppskrdinasjn g utvikling av spillfrståelsen sm vil ha verrdnet fkus. Til dette ligger det å etablere pasningsspill frdi: - Velutført pasningsspill medfører at ballen beveger seg raskere g sikrere mt mål. (Offensiv pasning) Vending av spill fr å utnytte rm - Teknisk g ferdighetsmessig utviklende måte å tilnærme seg ftballspill på.(tuchteknikk) - Fundament fr lagbevegelse Ivaretar bevegelser

7 7 Skaper ny bevegelse - Hlder ballen i laget (Defensiv pasning) Mtstander kan ikke scre. Man hviler med ball i laget, da det er mer slitsmt å jage ball. Frdele arbeidsbelastning Frsøk på pasningsspill burde berømmes like mye sm gde individuelle handlinger g mål. Enkeltstående pasninger mellm 2 barn er det sm frventes fr nybegynnere. Spesifikke trekk der fr eksempel 3 pasninger mellm 3 frskjellig barn utføres er sjelden g avansert. Dette bør applauderes like mye sm eventuell scring når det frekmmer. Det skal gså legges vekt på å spille ballen ut av frsvar, ut mt kant. Handlingene uten ball skal flettes inn i øvelser g ulike ftballballspill fr å skape frståelse fr spillet. Intelligens er blant de viktigste egenskapene en spiller kan besitte. Dette burde stimuleres g utvikles så tidlig sm mulig. Av den grunn er det hensiktsmessig å benytte andre mål de tradisjnelt sentraliserte. Fr eksempel vil man ved bruk av en mållinje hjelpe barn med å få et bredere perspektiv på hvr det er rm fr å scre. Ftballintelligens utvikles best gjennm frenklede spillfrmer sm 1v1,2v1,3v1 sv. Persepsjn, en grunnleggende egenskap ved enhver ftballspiller, etterfulgt av frståelse fr spillsituasjner g beslutningsdyktighet hever den tekniske utførelsen. Nen punkter m hva spill intelligens er: Velger «beste» løsning på krtere tid Balanserer trygghet g risik Tilpasser seg endrede betingelser Gjør det enkelt. Kun en fantastisk spiller kan spille enkelt Vet hva man skal gjøre med ballen før man har fått den Fr de yngste spilles 5 er ftball. 1 Keeper g 4 utespillere. Banen er 30X15. Ballen er av størrelse 4. På bakgrunn av spillfrm g snarlig vedtatte regelendringer må treningsinnhldet gså ta høyde fr dette. 5 er ftball spilles frdi det gjengir spillets pprinnelig frm med lavest mulig funksjnalitet. Det gir mange ballberøringer g sørger fr at ulike men gjenkjennbare situasjner ppstår fte, 1v1. I tillegg vil man med 4 utespillere reduserer kmpleksiteten fr barn i frhld til antall relasjner. Fra 2014 ble følgende regler besluttet innført: - Tilbaketrekning til midtbane når andre keeper har ball. Med andre rd tvunget lavt press fr å få ignag mer ppbyggende spill. - Sette på ekstra spiller dersm man ligger under med 4 mål.

8 8 Har kan man gså tenke å ta av spiller. Viktig å tenke seg m før man bruker virkemiddelet. Da det ikke er gitt at resultat avspeiler spill. Men hvis så tenk gjennm m det hjelper å sette på en ekstra spiller. Ikke gitt dersm det har klappet litt sammen g alle løper i veien fr hverandre. Generelt gjelder følgende frdeler fr ulike varianter av «mini» ftball: 7 er ftball starter i slutten av barneftballen. Spillet starter da med mer kmplekse samhandlings- g bevegelsesfunksjner. Det er derfr viktig å legge til rette fr vergang mellm spillfrmene. Naturlig nk gjøres dette ved å kmplisere bygge ut treningsinnhldet. Der man fr eksempel spilte mt linjer eller 3 mål frlenger man banen i begge retninger der ballen må slåes i bakrmmet inn i frirm. Alle spillere får flere aktive invlveringer ffensivt g defensivt. Av dette øker man mengden frsøk på pasninger, driblinger, medtak, taklinger g skudd. Større fkus ettersm ballen kan kmme til de fleste på få vekslinger. Orientering g psisjnering er langt enklere på grunn av færre spillere. Dette kan stimulere til økt kmmunikasjn g samarbeid. Flere mentalt kapable til å lese spill Flere mentalt kapable til utføre handlinger uten ball. Enklere å lære å dminere parametre sm rm g tid. Ettersm spillere lettere kan fkusere g med tid lese spillet er det ikke nødvendig med frtløpende feedback fra trenere. I utgangspunktet svakere spillere har større prgresjn ettersm invlveringen øker. Ferdigheter med ball Førsteangriper g førstefrsvarer er hvedspillet redusert til et minimum. I nærmest alle situasjner i trening g kamp vil det være en ballfører g minst 1 sm ønsker å vinne ballen. Pasning g medtak/nedtak (1. tuch) Pasninger med innside, utside g vrist. Vinklet Medtak\nedtak med ft, bryst, lår g hde Retningsbestemt. Etterstrebe medtak på lengste\fremste ft. Lengste ikke sammenfallende med fremste. Flikk g stuss(1.tuch pasning) Begge ben

9 9 Tilslag g temp på tuch. Stille ball Møtende ball Rullende ball Dribling, føring g vending Individuell gjennmbruddskraft Ta av press Scre mål Skudd\avslutning uavhengig av høyde. Nikke, skudd, «chippe», plassering sv Mtt\tips fr å frbedre utførelsen: Innside pasning: «Innside, tærne pp. Pasning blir tpp» Vrist skudd: «Bøy kne, tærne ned» Medtak på lengste: «Medtak på lengst ft, hjelper meg å se strt» Virkemidler: Hale, ulike ballstørrelser, tuchbegrensing, frenkle uttrykk til felles beste. Frenklinger Å frenkle uttrykk hjelper trenere g barn, fr eksempel kan man kalle innside kutt fr å snu, et dbbelt kutt er å ta en U. Og dermed har man et rim fr: Å snu(vende) eller ta en U(vending i samme retning man km, men grunnet mtstander fte benytter). Videre lærer man barna en V g L vending, der anvendelse av ften er lik men vinkel på retningsendring er annerledes. I frlengelsen av den individuelle vendingen ligger retningsbestemt medtak, hvr man kan ta med seg pasningen i en L eller V, >, <. Fr eksempel under 2v1 spillsekvens. Ferdigheter uten ball Individuell g kllektiv bevegelse Hele laget med i angrep g frsvar Gjøre seg spillbar. Vinkle løp Støtte g sikring Ballbesittelse krever kllektiv bevegelse Avstand g psisjn i frhld til kmpis Aldri stå rett fran, men på siden. Fran eller bak. Km aldri nærmere en pasningsavstand. Krppspsisjn Sidestilt i spillets retning

10 10 Orientering i frkant Vite hva sm skjer rundt seg før ballen kmmer Skape vertallsspill g ballbesittelse. Spill\øvelser m å scre mål i vertall eller i undertall Skape vertall Hlde ballen i laget i vertall Vinne ballen i undertall. Implisitt grunnet ferdigheter med ball Takling g snappe ball Pressing g ledning Duellering med hde g krpp Psisjnering g dekke rm Markering Mtt\tips fr å frbedre utførelsen: Krppspsisjn sidestilt: «Se høyre, venstre fr å få ballen på lengste» Orientering i frkant: «Fr å spille med må jeg først se» Ved å bruke et virkemiddel sm hale i spillsekvenser: Defensiv markering: «Halen kan vi nappe bak eller ved siden av.» Unngå markering: «Vanskelig å nappe hale hvis du hele tiden beveger deg» Krppspsisjn sidestilt: «Halen er trygg dersm ingen er bak g krppen er sidestilt» Orientering i frkant: «Ingen er bak, halen er trygg» I kamp: frmasjn, ppgaveløsning, tips g ha det gøy Et felles utgangspunkt i kamp er: er 2-3-1/3-1-2 i 7 er Frmasjne teller tre linjer i bredden g lengden. Fr uinnvidde er det frdelaktig å spille ftball i frhld til antall linjer. Dette står i kntrast til måten flk flest er vant til å betrakte ftball. Fr eksempel med rette linjer. Men fr blant annet å utnytte g skape pasningsvinkler, samt støtte fr eventuelt brudd fra mtstander er det hensiktsmessig med

11 11 flere linjer på banen. De relasjnelle linjene skaper gså basis fr dannelsen av trekanter mellm alle lagdelene. Fr eksempel ser man i dag , , ,3-2-3,2 eller Frmasjnen legger derfr pp til å skape gde vinkler fr barna. Utver frmasjn må man gså følge pp læringsmmenter man har brukt i trening til kamp. Strategi : Bakerste mann. Selges inn sm «Sjef i frsvar». Ha hele laget fran seg Være defensiv sikring g ffensiv støtte Vende spill Skal være den sm keeper setter i gang spill til. 2 Midtbanespiller støtter fremste mann g bakerste mann. Fremste mann. Trengs ingen innsalg fr å være spiss. Ha hele laget bak seg Oppspillspunkt Avslutter g tilrettelegger Angripe g frsvare sm enhet Betyr ingen fisking på øverste mann, heller ingen markering av fiskere fr bakerste mann. Pengsystem Læringsmmenter settes frtløpende i frhld til strategi. Et viktig punkt under kamp vil være pengsystem relatert til ppgavemestring. Dette fr å vri kampen ver i en mer læringsrientert ramme g at laget knkurrerer med seg selv. Fr eksempel: +/- 10 peng fr mål fr g mt. (Krav fra barn side, det telles uansett) - 10 peng fr å drible rett fran keeper + 10 peng hver gang vi har 3 pasninger etter hverandre + 50 peng fr scring med hele laget på mtstanders halvdel + 30 peng fr scring etter støttepasning(45 grader) 100 peng i start frdi vi etterlever zer-ftball

12 12 Frslag til fkus ved implementering av strategi fr nyppstartede kull. Vårsesng «Sjef i Frsvar» får ikke gå ver midtstrek. Lære seg se laget\rmmet fran Sikring Øvrige 3 spillere mer fri Høstsesng Bakerste mann ver midtstrek Offensiv støtte Huske at man gså er sikring Vende spillet Ta imt utspill fra keeper Etablere fremste mann Keeper sm «Sjef i frsvar» Midtbane må frdeles i høyre g venstre Ved utspill ligge langs kant, høyere enn bakerste mann Riktig krppspsisjn SETT LÆRINGSMOMENTER til side en peride dersm man føler det går utver det fremste målet nemlig å ha det gøy.