VERNEPLAN FOR GOAHTELUOPPAL. Tilrådning om Muvrrešáhpi nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområde i Kautokeino kommune, Finnmark fylke

Transkript

1 VERNEPLAN FOR GOAHTELUOPPAL Tilrådning om Muvrrešáhpi nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområde i Kautokeino kommune, Finnmark fylke

2 Innhold 1 FORSLAG Hjemmelsgrunnlag Verneverdier Trusler mot verneverdier Andre interesser Samiske interesser, fastboendes bruk Reindrift Friluftsliv og turisme Motorferdsel Forsvaret Fritidshytter og andre bygninger Mineralleting og mineralutvinning SAKSBEHANDLING Bakgrunn Saksgang, organisering, medvirkning Konsultasjoner med Sametinget Planstatus til området VIKTIGE ENDRINGER UNDER VERNEPLANPROSESSEN Verneformer Avgrensning Verneforskrifter FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER HØRING AV VERNEFORSLAGET MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET Generelle merknader til verneforslaget Navn på verneområde Saksgang og prosess Valg av verneform Vern og bruk Forvaltning av verneområda Forvaltningsplan Forvaltningsmyndighet, rådgivende utvalg, oppsyn og informasjon om verneområdene Erstatning Generelle merknader til avgrensing Generelle merknader til forskriftene Generelle merknader til forskrifter Generelle merknader til forskrifter, inngrep Generelle merknader til forskrifter, planteliv Generelle merknader til forskrifter, dyreliv Generelle merknader til forskrifter, kulturminner Generelle merknader til forskrifter, ferdsel Generelle merknader til forskrifter, motorferdsel Generelle merknader til forskrifter, forsvaret Annet MERKNADER TIL OMRÅDET Goahteluoppal(Muvrrešáhpi) nasjonalpark Avgrensing Forskrifter Goahteluoppal landskapsvernområde Avgrensing Forskrifter

3 1 FORSLAG Direktoratet tilrår med dette forslag om opprettelse av Muvrrešáhpi nasjonalpark og Goahteluoppal landskapsvernområde. Forslaget gjelder: Muvrrešáhpi nasjonalpark: ca. 291 km 2 i Kautokeino kommune Goahteluoppal landskapsvernområde: ca. 32 km 2 i Kautokeino kommune Forslaget omfatter totalt ca. 323 km 2, av dette eies nær 100 % av grunnen av Finnmarkseiendommen. De eneste private eiendommene ligger på stedet Goahteluoppal og utgjør et samlet areal på ca. 0,2 km 2. Når det gjelder eiendomsforhold tas det forbehold om Finnmarkkommisjonens arbeid med kartlegging av eiendomsforhold og bruksrettigheter, og de krav som er stilt i forhold til det aktuelle området. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort, sammenhengende naturområde som er relativt lite berørt av tekniske inngrep og som innholder variert og særpreget våtmarks- og vassdragsnatur samt utgjør kjerneområde for palsmyr i Norge. På bakgrunn av dette blir området foreslått etablert som nasjonalpark etter naturmangfoldloven 35. Området grenser til og vil også være et viktig supplement til Reisa nasjonalpark i Troms fylke. Nasjonalparken skal bidra til bevaring av målene i 33 i naturmangfoldloven, bl.a. bokstavene a), c), d), e), g) og h). På denne bakgrunn blir de store sammenhengende våtmarksområdene, med stort innslag av palsmyrer, foreslått etablert som nasjonalpark i medhold av naturmangfoldloven 34 og 77, jf. 35 og 62. Det foreslåtte Goahteluoppal landskapsvernområde er område med natur- og kulturlandskap med store økologiske og kulturelle verdier, som er lite berørt av tekniske inngrep. Landskapsvernområdet skal bidra til bevaring av målene i 33 i naturmangfoldsloven, bl.a. bokstavene a), c), d), f) og g). På denne bakgrunn blir området foreslått vernet som landskapsvernområde i medhold av naturmangfoldloven 34 og 77, jf 36 og Verneverdier Goahteluoppalområdet ligger helt vest i Kautokeino kommune og omfatter den øverste delen av Alta-Kautokeinovassdraget. Området grenser mot Finland i vest og til Troms fylke og Reisa nasjonalpark i nord. Topografien preges av lave, langstrakte, lyng- og lavkledte koller med eller uten bjørkeskog, og enkelte partier med snaufjell. I forsenkningene er det vidstrakte myrer og sumper, sjøer, dammer og elver, oftest omkranset av krattskog. Sentralt i det foreslåtte verneområdet renner den øverste delen av Kautokeinoelva. Elva starter fra Vuolit Vuohcetjávri og strekker seg sørøstover før den går ut av det foreslåtte verneområdet like vest for Moskolatvárri. Elva er underveis utvidet til en rekke innsjøer, hvor 3

4 Muvrrešjávri og Azit er de største. Ved Vuohcetjávri og ved Gamasjávri finnes breelvavsetninger i form av eskere, som er langstrakte rygger av breelvmateriale dannet i smeltevannstunneler i eller under innlandsisen i løpet av istiden. De botaniske verneverdiene er først og fremst knyttet til de store sammenhengende myr- og våtmarksområdene. Vegetasjonen for øvrig er ikke spesielt rik, med overvekt av fattige bjørkeskoger og heier. Dette avspeiler den overveiende næringsfattige berggrunnen i området. Goahteluoppalområdet utgjør et av de viktigste palsmyrområdene i Norge. Palsmyr er en type permafros som bare forekommer i områder med årsmiddeltemperatur under -1 C. I Norge regnes palsmyr som en sterkt truet naturtype, i Sør-Norge kritisk truet. I internasjonal sammenheng har Norge et særskilt ansvar for naturtypen, som er svært sjelden i Europa. Det er etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for palsmyrer i 2004 i regi av Direktoratet for naturforvaltning, der ett av overvåkingsområdene er lagt til Goahteluoppal. Området rommer videre en rekke lokaliteter med plantearter som står på den nasjonale rødlista, samt naturtypelokaliteter med høy verneverdi. Området er en av de rikeste våtmarkene på Finnmarksvidda, kanskje den rikeste. Området har store kvaliteter som referanseområde, og er viktig i forsknings- og undervisningssammenheng. Ut fra en samlet botanisk vurdering har området minst nasjonal verneverdi. Med hensyn til dyreliv så er de største verneverdiene knyttet til de rike forekomstene av vannfugl og vadefugl. Innslaget av arter med østlig hekkeutbredelse er stort, og antall sjeldne og sårbare arter er høyt. De store våtmarksområdene i indre Finnmark er landets viktigste hekkeområder for en rekke arter våtmarksfugl. Den utprega mosaikken av ulike myr- og våtmarkstyper i de ulike delene av området er en viktig forutsetning for den rike fuglefaunaen. Av pattedyr finnes blant annet elg, hare, rødrev og røyskatt i området. Streifdyr av jerv og gaupe forekommer regelmessig, mens streifdyr av ulv er mer sjelden. Fjellrev forekommer også i området. Det er ikke foretatt systematiske undersøkelser av kulturminner i området, men sannsynligheten for funn anses som stort ut fra tidligere registreringer gjennomført andre steder i Kautokeino kommune. Disse registreringene viser at innlandet har vært brukt helt tilbake til steinalderen. Det er også gjort kulturminneundersøkelser i Reisa nasjonalpark i 2007, helt opp mot grensa for foreslåtte område. Videre kjenner man til lokaliteter som er datert til å være omkring år gamle i Nord-Finland, og det er nærliggende å anta at det finnes kulturminner med tilnærmet samme alder også på norsk side. I området rundt stedet Goahteluoppal finner en kulturbetinget engvegetasjon, som er en truet naturtype i Norge. Området klassifiseres som naturtypen slåttemark, som er en utvalgt naturtype på landsbasis. 4

5 1.3 Trusler mot verneverdier Inngrep og aktiviteter som kan dele opp og påvirke områdets unike verdier i forhold til store sammenhengende våtmarksområder, plante- og dyreliv og kulturminner vil være en trussel mot verneverdiene. Bygging av fritidsboliger og forskjellige anlegg/installasjoner, økt motorferdsel (på barmark) er eksempel på tiltak og aktiviteter som på sikt kan bli en trussel mot verneverdiene i området. 1.4 Andre interesser Samiske interesser, fastboendes bruk På plassen Goahteluoppal ligger det en gård som var fast bebodd fra midten av 1800-tallet fram til 1980-tallet. Gården ble drevet som et småbruk hvor også utnyttelsen av naturressurser fra nærområdene var viktig. Fra 1951 til 1985 var det fjellstuedrift på gården. Nåværende eier bor i Kautokeino og bruker bygningene i forbindelse med rekreasjon og friluftsliv. Låven er bygget om til fritidshytte. I tillegg til fjellstua ligger det fire reindriftshytter ved Goahteluoppal. En av disse ble i 2006 solgt til en privatperson bosatt utenfor Finnmark, og er nylig pusset opp til bruk som fritidshytte. Folk fra Gálaniitu (bygd beliggende ca. 2 mil øst for Goahteluoppal) har brukt deler av området fra 1930-tallet, først og fremst til fiske. Ved innsjøen Vuolit Vuohcetjávri ligger det ei hytte, som ble brukt med utgangspunkt i Goahteluoppal tidligere. Denne hytta ble solgt i 2006 til en privatperson bosatt i Kautokeino kommune. De siste årene har det vært en økning i antall personer som bruker området i forbindelse med utmarkshøsting (jakt, fiske, bærplukking), og bruken av barmarkskjøretøy (ATV) er blitt mer utbredt. Brukerne er i all hovedsak fastboende i Kautokeino kommune. I følge en undersøkelse gjennomført av Samisk høgskole er det ca. 50 personer som bruker området i dag, hvorav fisker forholdsvis aktivt. Det meste av fisket skjer med garn og not, fra Goahteluoppal til Vuohcetjávri. Enkelte selger fisk hvis de får mer enn de selv trenger. Utredningsområdet regnes som et godt elgjaktområde. Ca personer driver med elgjakt hvert år i området. Myrområdene fra Goahteluoppal til nordsiden av Vuohcetjávrrit er også viktige områder for multeplukking. Mest bær plukkes for eget bruk, men i gode bærår selges også en del Reindrift Det foreslåtte verneområdet ved Goahteluoppal er et viktig vinterbeiteområde for rein. Området ligger i Vest-Finnmark reinbeiteområde og berører 5-6 reinbeitedistrikter. Området berører fire vintersiidaer i reinbeitedistrikt 36, Cohkolat ja Biertavárri, og én vintersiida i reinbeitetistrikt 37, Skárfvággi. Distriktene Arnøy (D 39) og Lakselvdal-Lyngsdal (D19-32) har flyttleier på snødekt mark gjennom nordøstlige deler av det foreslåtte verneområdet. 5

6 Tidligere var også distrikt 38 Uløy bruker av flyttleia rundt 1. desember. Denne bruken kan bli tatt opp igjen. Distrikt 42 Beahcegealli bruker flyttleier øst for Reisadalen. Under vårflytting kan de komme til å bruke østlige deler av det foreslåtte verneområdet. Nordvest i det foreslåtte verneområdet står et sperregjerde mot sommerbeiteområdene til reinbeitedistrikt 36, fra finskegrensa ved Fálleváráš over Saitejávri og videre nordøst til fylkesgrensa mot Troms. Rett nord for Stuorračohkka er det et merkegjerde i tilknytning til sperregjerdet. Ved Goahteluoppal står det et enkelt gjerdeanlegg som brukes i forbindelse med tilleggsfôring. Langs grensa mot Finland, som utgjør vestgrensa for det foreslåtte verneområdet, går det et sammenhengende sperregjerde. Dette er et felles norsk-finsk gjerde, som er satt opp for å hindre at rein kommer over grensa mellom de to landene. Dette gjerdet vedlikeholdes av Reindriftsforvaltningen, og det er markerte kjørespor hele veien langs grensa mot Finland. Reindriftsforvaltninga har ei hytte i tilknytning til gjerdet. Det er 12 reingjeterhytter i området. Distrikt 36 har to gjeterhytter ved Goahteluoppal, syv gjeterhytter ved Saitejávri og ei hytte nord for Stuorračohkka. Distrikt 37 har ei hytte ved Vuolit Vuohcetjávri, og ei gjeterhytte ved Goahteluoppal. Reindrifta bruker snøskuter i det daglige arbeidet i hele snøperioden til gjeting, samling, flytting, transport og liknende. I perioder med dårlige beiteforhold, fôres reinen på vinterbeite. Firehjuls eller sekshjuls barmarkskjøretøy (ATV) brukes i det daglige arbeidet til gjeting, samling og flytting av reinen i hele barmarksperioden på høsten, fram til snødekket blir stabilt nok for bruk av snøskuter. Barmarkskjøretøy (ATV) brukes også i forbindelse med oppsetting og nedtaking av midlertidige sperregjerder og i forbindelse med vedlikehold av permanente gjerdeanlegg. Det brukes i stor grad faste kjøretraseer på fastmark og etter høydedrag, særlig ved transport at personell og utstyr. Ved dårlige kjøreforhold eller når reinflokken er veldig spredt brukes enkelte ganger luftfartøy til sanking og flytting av rein Friluftsliv og turisme Foruten den fastboende lokalbefolkningens høstingsbruk er Goahteluoppalområdet i begrenset grad brukt til friluftsliv på grunn av vanskelig adkomst og svært vanskelig terreng på grunn av de store, våte myrene. Det er 2-3 fritidshytter i området. Enkelte tilreisende småviltjegere jakter i området. Eieren av gården Goahteluoppal leier ut rom til rypejegere, og planlegger å sette i stand husene og på sikt starte fjellstuedrift Motorferdsel Området er berørt av en åpen barmarksløype og en åpen snøskuterløype som går til stedet Goahteluoppal. Løypa kommer inn i området nord for Moskolatvárri fra Ákšomuotki og ender opp på plassen Goahteluoppal. Bruken av løypa skjer i henhold til lokal forskrift gitt av Fylkesmannen i Finnmark i medhold av motorferdselloven. Det er lite kjøring med snøskuter i området utenom reindrifta sin kjøring. Kjøring med terrengkjøretøy (ATV) er utbredt i området. Mange personer får dispensasjon fra kommunen til å kjøre med terrengkjøretøy 6

7 (ATV) utenom den åpne barmarksløypa. Sammen med kjøringa i forbindelse med reindrift har dette ført til at det har blitt mange nye kjørespor de siste årene. Fra lokalt hold sies det også at det er kjørespor etter ulovlig kjøring. Kjøresporene i området har varierende tilstand og brukshyppighet. I våte og myrlendte partier med flere kjørespor har det oppstått terrengskader og parallelle spor. Ferdselen er størst i området sør for Vuohcetjávri, mens den nordligste delen av området synes å bli brukt mindre. Sjøfly og helikopter brukes til en viss grad til transport inn i området om sommeren og høsten, blant annet til Gámasjávri og Vuohcetjávri. Båt med påhengsmotor brukes i enkelte vann og på elva opp mot Vuohcetjávri. Båtene brukes gjerne i forbindelse med fiske, bærplukking og for transport. Det er opplagret noen få båter ved Goahteluoppal, Vuohcetjávri og Saitejávri Forsvaret Forsvaret har ei hytte ved Hirvasmaras, ved finskegrensa. Hytta brukes av Heimeverndistrikt 17 (HV-17) i forbindelse med grensepatruljering. Det foregår i følge HV-17 motorisert og ikke-motorisert patruljering langs finskegrensa og grensesonen Fritidshytter og andre bygninger Foruten reindriftshyttene er følgende bygninger registrert innenfor verneforslaget: privat hytte ved Vuolit Vouhcetjávri, gården Goahteluoppal (fjellstua) med love ombygd til fritidshytte med tilhørende bygninger på tunet, en tidligere gjeterhytte omgjort til fritidshytte ved Goahteluoppal, hytte ved Njárgajávri eid av Poilitiet (brukes av Reinpolitiet) som er låst, hytte ved Hirvasmaras eid av Forsvaret (brukes av Heimeverndistrikt 17) i forbindelse med grensepatruljering (er låst), samt hytte ved Muotkejávri som eies av Reindriftsforvaltnings (er åpen). Det er også registrert rester av en nedfelt gamme ved Hánsáiva Mineralleting og mineralutvinning I følge Direktoratet for mineralforvaltning (tidl. Bergvesenet) er det ikke kjente forekomster av utnyttbare industrimineraler, bygningsstein eller løsmasser i utredningsområdet. Det er heller ikke kjente forekomster av mutbare mineraler eller registrert bergrettigheter (mutinger eller utmål) innenfor utredningsområdet. 2 SAKSBEHANDLING 2.1 Bakgrunn I ressursplanen for Finnmarksvidda (NOU 1978:18B) ble det opprinnelig foreslått opprettet et naturreservat i Goahteluoppalområdet. I NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker foreslo Statens Naturvernråd at området heller burde inngå i en større nasjonalpark, som en forlengelse av Reisa nasjonalpark. Dette forslaget ble så videreført i St.meld. nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge hvor det heter: 7

8 Departementet er innstilt på å videreføre forslaget om vern av Goahteluoppal som nasjonalpark, med like strenge vernebestemmelser som for et reservat. 2.2 Saksgang, organisering, medvirkning Fylkesmannen i Finnmark sendte ut varsel om oppstart av verneplanarbeidet for Goahteluoppal i mai I forbindelse med verneplanprosessen ble det opprettet et rådgivende arbeidsutvalg, jf. kap Verneforslaget ble sendt på felles lokal og sentral høring i april Fylkesmannen og Miljøverndepartementet gjennomførte åpne informasjonsmøter under høringsperioden. Det kom inn 30 uttalelser til saken. Direktoratet for naturforvaltning presenterte sin foreløpige tilrådning for Sametinget i september Sametinget så ikke behov for konsultasjoner med Direktoratet for naturforvaltning, men ønsket konsultasjoner direkte med Miljøverndepartementet. 2.3 Konsultasjoner med Sametinget I tråd med Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder, av , ble det holdt konsultasjoner mellom Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark angående prosesser knyttet til vern etter naturvernloven og utarbeiding av forvaltningsplaner for nasjonalparker i Finnmark. Konsultasjonene ble sluttført i oktober Her ble Sametinget og Fylkesmannen enige om sammensetning og mandat for et lokalt Arbeidsutvalg for utarbeiding av verneplan for Goahteluoppal nasjonalpark og vern av myrer og våtmarker i Kautokeino kommune. Arbeidsutvalget består av to representanter fra reindrifta (henholdsvis fra vestre sone og midtre sone), en representant fra Kautokeino kommune, en representant fra Sámi bivdo-ja meahcástansearvi/ Samisk fangst- og utmarksforening og en representant fra Badjineanu gilisearvi/ Økseidet bygdelag. Finnmarkseiendommen valgte ikke å delta i arbeidsutvalget. Fylkesmannen har hatt ni konsultasjonsmøter med arbeidsutvalget i Det er også gjennomført befaringer i området under høringsfasen, der medlemmer fra arbeidsutvalget, Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning deltok. 2.4 Planstatus til området Det er ingen eksisterende verneområder innenfor verneframlegget. I gjeldende kommuneplan, fra 1994, er det foreslåtte verneområdet avsatt som LNF-område. 8

9 3 VIKTIGE ENDRINGER UNDER VERNEPLANPROSESSEN 3.1 Verneformer På bakgrunn av vurdering av verneverdier, brukerinteresser og inngrep, samt innspill fra arbeidsutvalget, utarbeidet fylkesmannen et verneforslag for Goahteluoppalområdet som omfattet to alternativer. Alternativ A hadde verneformen nasjonalpark og dekket et areal på ca. 323 km 2. Alternativ A, nasjonalpark, ble fremmet av fylkesmannen alene. Alternativ B hadde verneformen landskapsvernområde, og dekket et areal på ca. 291 km 2. For alternativ B, landskapsvernområde, kom fylkesmannen og arbeidsutvalget til enighet på mange punkter, men på noen punkter hadde fylkesmannen og arbeidsutvalget ulikt synt. Alternativ B ble derfor lagt fram med to noe forskjellige forslag til avgrensning, kalt B1 og B2. Alternativ B2 dekket et areal på ca. 206 km 2. Fylkesmannen i Finnmark tilrår etter høring at det opprettes et landskapsvernområde, som er i samsvar med alternativ B1 i høringsdokumentet, jf. kartvedlegg 1. Fylkesmannen mener at de ulike synspunktene som har kommet fram i høringen tilsier en kompromissløsning, som balanserer hensynet til verneverdier og ulike brukerinteresser. Direktoratet for naturforvaltning tilrår at det opprettes en nasjonalpark, med tilgrensende landskapsvernområde, ut fra området sin størrelse, de store naturverdiene og det at området er lite berørt av tekniske inngrep. For nærmere begrunnelse se kap.1.1, 6 og Avgrensning Etter presentasjon av utredningsområdet i oppstartsmeldinga fra mai 2007 er grensene endra slik: Et område vest for høydedragene Bastevárri er tatt ut Området øst for høydene Moskolatvárri, Roavás, Gámascohkka og Gámasgielas er tatt ut Disse mindre endringene ble gjort før forslag til avgrensning ble sendt ut på lokal og sentral høring, ut fra kartlagte verneverdier og brukerinteresser. Arbeidsutvalget fremla eget forslag til avgrensning der det nordøstre hjørnet av utredningsområdet var tatt ut (jf. grensealternativ B2). Fylkesmannen i Finnmark tilrår grensealternativ B1 for Muvrrešáhpi landskapsvernområde. I forhold til nasjonalparkalternativet, grenseforslag A, blir en viltlokalitet med regional verdi ved Gámasjávri samt en liten del i sørøst av viltlokaliteten Muvrrešáhpi-Moskolatjeaggi liggende utenfor verneområdet. Avgrensinga innebærer også at en rikmyrlokalitet rett sør for Goahteluoppal, en mindre lokalitet med slåttemark ved Goahteluoppal samt den sørligste delen av palsmyrlokaliteten Moskolatjeaggi havner utenfor det foreslåtte verneområdet. Disse lokalitetene er klassifisert som viktige naturtypelokaliteter. Tiltross for arealreduksjonen i forhold til alternativ A mener Fylkesmannen at grenseforslag B1 ivaretar de aller viktigste 9

10 biologiske verdiene i utredningsområdet, både i forhold til dyreliv og naturtyper. Dette grenseforslaget medfører at den åpne barmarks-/skuterløypa inn til plassen Goahteluoppal ikke berøres av vernet. I arbeidsutvalgets forslag til avgrensning for landskapsvernområde (jf. alternativ B2) er det nordøstre hjørnet tatt ut. Denne reduksjonen begrunnes med at området i nordøst brukes mye av lokalbefolkningen og reindrifta. Arbeidsutvalgets ønske om å utelate områdene i nordøst er årsaken til at Fylkesmannen og arbeidsutvalget ikke ble enige om ett felles forslag til grenser for landskapsvernområdet. Fylkesmannen fant det ikke faglig forsvarlig å ta ut dette området fra høringsforslaget ut fra de store verneverdiene som finnes her, både i forhold til fauna og naturtyper. Det har i høringen ikke kommet inn nye momenter som gjør at Fylkesmannen har endret sitt syn på avgrensinga av landskapsvernområdet. Direktoratet for naturforvaltning er enige med Fylkesmannen i at det ikke er faglig forsvarlig å ta ut det nordøstre hjørnet av området, ut fra de dokumenterte verneverdiene. Direktoratet tilrår at det opprettes en nasjonalpark (ca. 291 km 2 ) i de sentrale delene av området, med tilgrensende landskapsvernområde (ca. 32 km 2 ) lengst sør. Dette forslaget innebærer at det opprettes en nasjonalpark der avgrensningen er i samsvar med grensealternativ B1. Landskapsvernområdet vil omfatte viltlokalitetene med regional verdi ved Gámasjávri, en mindre lokalitet med slåttemark ved plassen Goahteluoppal, samt den sørligste delen av palsmyrlokaliteten Moskolatjeaggi. Direktoratet anbefaler at områdene i sør blir inkludert i verneområdet ut fra helhetsbildet, da de utgjør en naturlig del av våtmarkssystemet som vernes som nasjonalpark. For nærmere begrunnelse se kap. 6 og kap Verneforskrifter Fylkesmannen i Finnmark tilrår etter høring en verneforskrift som i hovedsak er i tråd med forslaget for verneforskrift for Muvrrešáhpi landskapsvernområde, alternativ B1. Der dette verneforslaget skilte mellom Fylkesmannens syn og arbeidsutvalgets syn, opprettholder Fylkesmannen i hovedsak sitt syn etter høring. Direktoratet for naturforvaltning tilrår en verneforskrift for nasjonalparken som i hovedsak er i tråd med forslaget til nasjonalpark i høringsdokumentet. Direktoratet viser til vurderinger og merknader i kap. 6 og kap. 7. Direktoratet tilrår en verneforskrift for landskapsvernområdet, som i større grad enn i høringsforslaget legger til rette for at dagens bruk av området skal kunne fortsette. Dette området ble hørt på som nasjonalpark. 10

11 4 FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Regjeringen vedtok høsten 2009 at nasjonalparker og store verneområder skal forvaltes lokalt. Den nye forvaltningsmodellen ble beskrevet i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Prop. 1 S ( )), samt i brev av fra miljøvernministeren til aktuelle kommuner med eksisterende verneområder (131 kommuner totalt). Den nye forvaltningsmodellen innebærer: At nasjonalparker, andre store verneområder og verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark-/verneområdestyre, bestående av en representant fra hver at de berørte kommunene i tillegg til en fra berørt(e) fylkeskommune(r). I områder med samiske interesser skal også Sametinget oppnevne representant(er) til styret. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlige forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Styret skal samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg, bestående av bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, næringsliv og frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner og samiske interesser der det er relevant. Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter som skal ansettes av Fylkesmannen. Ansettelsen skal skje i nær dialog med verneområdestyret og forvalteren vil være underlagt dette styret i forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. Forvalteren skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering geografisk i nær tilknytning til det/de aktuelle verneområdet/verneområdene. Forvalteren forutsettes samlokalisert med andre fagpersoner knyttet til verneområdet, som for eksempel personell fra Statens naturoppsyn (SNO). Direktoratet for naturforvaltning viser til at Kautokeino kommune er en av kommunene som har fått invitasjon fra Miljøverndepartementet til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyre. Direktoratet tilrår at det blir opprettet et interkommunalt verneområdestyre, med tilhørende nasjonalparkforvalterstilling (jf. kap 6.6.2). Et utkast til forvaltningsplan skal foreligge samtidig med vernevedtak jf. naturmangfoldloven. Fylkesmannen har i tråd med dette utarbeidet en grovskisse til forvaltningsplan for et eventuelt verneområde ved Goahteluoppal. Fylkesmannen anbefaler at arbeidet med en endelig forvaltningsplan settes i gang raskt etter et eventuelt vernevedtak. Direktoratet for naturforvaltning støtter Fylkesmannen i at arbeidet med forvaltningsplanen bør iverksettes og ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak (jf. kap 6.6.1). Grovskissen til forvaltningsplan som fylkesmannen har utarbeidet vil følge saken til Miljøverndepartementet. 11

12 5 HØRING AV VERNEFORSLAGET I forbindelse med lokal og sentral høring mottok Fylkesmannen i Finnmark 28 høringsuttalelser. Direktoratet for naturforvaltning har mottatt to uttalelser direkte fra hhv. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark og Árja - Samepolitiske parti, slik at det totale antallet høringsuttalelser er 30. Grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommunen og andre fylkesinstanser, Sametinget, samt en rekke andre organisasjoner og instanser lokalt og regionalt i tillegg til sentrale/nasjonale instanser og etater har hatt verneforslaget til uttalelse. Direktoratet har vurdert innspill som har blitt fremmet underveis i verneprosessen, på møter i arbeidsutvalget og åpne møter i kommunen. 6 MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET 6.1 Generelle merknader til verneforslaget Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelse, og Statens Vegvesen Region Nord har ingen merknader til verneframlegget. Industri Energi ønsker ikke å uttale seg om denne høringen. NTNU Vitenskapsmuseet avgir ikke uttalelse i saken. Universitetet for miljø- og biovitenskap har ikke kapasitet til å foreta en slik høring. Ávjovárri Urfolksregionråd, bestående av ordførerne i kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger, går sterkt imot at verneplanen gjennomføres. De mener verneplanen griper inn i samenes/lokalbefolkningens rett til å utnytte naturressursene, noe som står i sterk kontrast til ILO konvensjonen nr 169 artikkel 23 som omhandler samenes/lokalbefolkningens rett til å utøve tradisjonell virksomhet. Norske Samers Riksforbund og Guovdageainnu Sámiid Searvi viser til at det i høringsdokumentet sies at Finnmarkseiendommen eier nesten 100 % av grunnen i utredningsområdet. De peker på at eiendoms- og rettighetsforhold i Finnmark ikke er endelig avklart så lenge Finnmarkskommisjonens arbeid knapt er påbegynt. Finnmark fylkeskommune og Kautokeino kommune går mot ytterligere vern av grunn i Finnmark og støtter ikke etablering av et verneområde i Goahteluoppal. Fylkeskommunen er bekymret for omfanget av båndlagte arealer i Finnmark og viser til opprettelse/utvidelse av store nasjonalparkområder i Finnmark den seneste tiden. Kautokeino kommune viser til at områdene som foreslås vernet ligger i kjernesamiske områder, og mener at verneområdene vil utgjøre en trussel mot samisk levesett og kultur. Finnmarkeiendommen (FeFo) går mot ytterligere vern av FeFo-grunn og støtter ikke forslaget om etablering av et nytt verneområde. 12

13 Badjineanu Gilisearvi/Økseidet bygdelag mener at internasjonale forpliktelser for etablering av større verneområder ikke er et argument for vern, da Norge allerede har oppfylt disse forpliktelsene. Kautokeino Arbeiderparti går imot opprettelse av verneområde ved Goahteluoppal. Forum for natur- og friluftsliv, Finnmark mener at ivaretakelse av naturgrunnlaget i et langsiktig perspektiv er viktig for å kunne bevare grunnlaget for tradisjonell samisk utmarksbruk og kulturoverføring, og støtter vernealternativ B1. To privatpersoner er imot at det opprettes vernområde i Goahteluoppal, både i form av nasjonalpark og landskapsvernområde. Norske reindriftsamers landsforbund forutsetter at områdevern ikke medfører at reindriftsutøvelsen blir innskrenket ved restriksjoner i forhold til reindriftsretten i reindriftsloven. Marja-Niilasa siida, Reinbeitedistrikt 36 viser til at de har hatt vinterbeiteland innenfor det foreslåtte verneområdet i 60 år, og er klart positive til opprettelse av nasjonalpark. De viser til gode erfaringer fra Reisa nasjonalpark. En privatperson fra Reinbeitedistrikt 36 er imot vern. Naturvernforbundet i Finnmark støtter forslaget om vern av områdene rundt Goahteluoppal, og håper at man gjennom utredning av de innkomne uttalelser, og de muligheter som er pekt på i deres uttalelser, kommer frem til et godt verneregime. Videre anser de det som svært viktig å møte lokalbefolkningens behov så langt verneformålet og naturmangfoldlovens rammer tillater. Naturvernforbundets lokallag i Kautokeino mener at det er behov for at naturen i Finnmark får et sterkere vern mot ødelegginger enn i dag. De viser til at store naturverdier i fylket allerede er ødelagt eller sterkt reduserte, blant annet ved kraftutbygging, gruvedrift og militære øvingsområder. De ser derfor positivt på opprettelse av verneområde som kan sikre noen områder mot slike ødeleggelser, og mener at området ved Goahteluoppal absolutt er et område som bør vernes for ettertida. Naturvernforbundets lokallag mener videre at det må tas forbehold om Finnmarkkommisjonens arbeid med kartlegging av eiendomsforhold og bruksrettigheter, særlig når det allerede er stilt krav i forhold til dette området. Fylkesmannen i Finnmark konstaterer at flertallet av de lokale høringsinstansene, som har uttalt seg, er negative til alle vernealternativene i høringsdokumentet, mens høringspartene fra reindrifta, med ett unntak, er positive til vern. Dette er synspunkter som Fylkesmannen også er kjent med gjennom arbeidsutvalget og de åpne folkemøtene om verneforslaget. 13

14 Fylkesmannen i Finnmark er enig i at Finnmarkkommisjonen burde vært nevnt i høringsdokumentet. Problemstillingene som reises i forhold til eiendoms- og rettighetsspørsmål ligger imidlertid utenfor Fylkesmannens mandat å vurdere. Fylkesmannen har forholdt seg til retningslinjene for behandling av verneplaner som er avtalt mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. Fylkesmannen overlater derfor til Miljøverndepartementet å vurdere disse problemstillingene. Árja - Samepolitisk parti mener at det ikke skal innføres vern i Goahteluoppal så lenge dette hindrer lokal bruk av områdene, og særlig siden motstanden mot vern har vært så kraftig lokalt. Planene om vern av området burde legges på is til lokalbefolkningen selv eventuelt ønsker et vern av områdene mot ulike typer inngrep. Árja ønsker at arbeidsutvalget for Goahteluoppal skal få en fortsatt mulighet til å påvirke utfallet av denne saken ved å bli konsultert, helt frem til Regjeringen avgjør sakens utfall og videre prosess. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark ved områdestyret gir ikke sin tilslutning til opprettelse av Goahteluoppal nasjonalpark eller opprettelse av Muvrrešáhpi landskapsvernområde. Områdestyret presiserer at dersom det mot all formodning blir opprettet verneområde i Goahteluoppal så skal reindriftsinteressene i området synliggjøres og fremgå klart av verneforskriften, og bruken av denne. Direktoratet for naturforvaltning tar de generelle innspillene til etterretning. Direktoratet er også kjent med synspunktene gjennom arbeidsutvalget sitt arbeid og de åpne folkemøtene om verneforslaget. Når det gjelder Finmarkkommisjonens arbeid om eiendoms- og rettighetsspørsmål er dette kommentert i Ot. prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Direktoratet for naturforvaltning overlater for øvrig til Miljøverndepartementet å vurdere dette. Direktoratet for naturforvaltning vil vise til at det legges opp til at arbeidsutvalget for Goahteluoppal kan fungere som rådgivende organ for Sametinget i forbindelse med konsultasjonene fram mot vernevedtak. Direktoratet for naturforvaltning har i forslag til verneforskrift for nasjonalpark og landskapsvernområde tatt hensyn til reindriftsinteressene i området (jf. kapittel 6 og kapittel 7). 6.2 Navn på verneområde En privatperson støtter primært navneforslaget Goahteluoppal nasjonalpark, men mener at navnet også kan være Muvrrešáhpi nasjonalpark, uavhengig av om grensealternativ A eller B1 velges. Privatpersonen mener at navnet Goahteluoppal nasjonalpark vil løfte kulturlandskapet fram som en verdi for området. Sekundært mener han at navnet kan være sammensatt. Fylkesmannen i Finnmark tilrår opprettelse av et verneområde med navnet Muvrrešáhpi landskapsvernområde, i tråd med grensealternativ B1 i høringsdokumentet. 14

15 Direktoratet for naturforvaltning tilrår opprettelse av to verneområder. En nasjonalpark med navnet Muvrrešáhpi og et tilgrensende landskapsvernområde med navnet Goahteluoppal. I det påfølgende brukes derfor disse navnene om den foreslåtte nasjonalparken og landskapsvernområdet. 6.3 Saksgang og prosess Norske Samers Riksforbund (NSR) og Guovdageainnu Sámiid Searvi (GSS) viser til det lokale arbeidsutvalgets uttalelser som er referert til i høringsdokumentet på s. 12. De mener at arbeidsutvalgets kritikk av prosessen viser at retningslinjene for konsultasjoner i forbindelse med verneplanarbeid i samiske områder ikke er fulgt. Etter deres mening er derfor ikke beslutningsgrunnlaget tilstrekkelig. NSR og GSS kan derfor ikke akseptere noen av alternativene for vern som foreslås i høringsdokumentet. Badjineanu Gilisearvi/Økseidet bygdelag mener at konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet fra 2007 er brutt. Bygdelaget mener at berørte samers interesser ikke er avklart i tråd med denne avtalen og at gjennomføringen av konsultasjonsprosessen har vært uakseptabelt forsert. Bygdelaget mener at det lokale arbeidsutvalget ikke representerer berørte samers interesser, men i hovedsak allmenne interesser. Videre peker bygdelaget på at reindrifta sin representasjon er indirekte og ikke ved reinbeitedistriktene som bruker det aktuelle området. Kautokeino Arbeiderparti er opptatt av at lokale primærnæringsutøvere (utmarksnæring, reindrift, jordbruk), organisasjoner og øvrige lokale interessenter skal høres i forbindelse med verneplanene, og at det skal legges avgjørende vekt på lokalbefolkningens syn i vernesaken. En privatperson fra Reinbeitedistrikt 36 mener at Bioforsk sin konsekvensvurdering for reindrift er mangelfull og ikke bør ligge til grunn for vurdering av konsekvenser av vern for reindrifta. Det vises til at reinbeitedistrikt 36 sine framtidige behov for gjeterhytter, gjerder og trøer ikke er beskrevet i Bioforsk sin rapport. Sametinget mener at både arbeidsutvalget og Fylkesmannen har gjort et faglig godt arbeid tiltross for det tidspress som planene om å sluttføre nasjonalparkplanen i 2010 har medført for alle parter. Sametinget er spesielt fornøyd med at arbeidsutvalget har gitt verdifulle bidrag i prosessen så lang, og bidratt til at utkast til verneplaner tar hensyn til dagens bruk i området. Høringsdokumentene er også lagt frem samtidig på samisk, noe Fylkesmannen fortjener ros for. Fylkesmannen i Finnmark viser til at det ble nådd enighet mellom Sametinget og Fylkesmannen om sammensetningen av det lokale arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets mandat. Fylkesmannen mener at konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet er fulgt. Når det gjelder innstrammingen av tidsplanen for 15

16 verneprosessen overlater Fylkesmannen til Miljøverndepartementet å kommentere uttalelsene som berører dette. Angående representasjon fra reindrifta i arbeidsutvalget ble vestre og midtre sone utnevnt fordi verneforslaget berører en rekke reinbeitedistrikt. Fylkesmannen og Sametinget har forutsatt at arbeidsutvalgets representanter fra reindrifta representerer samtlige distrikter som er direkte berørt av verneforlaget. Fylkesmannen har hatt omfattende kontakt med lokale brukerinteresser i verneprosessen, både gjennom møter med arbeidsutvalget og gjennom åpne folkemøter. Forslagene til landskapsvernområde i høringsdokumentet er et direkte resultat av Fylkesmannens og arbeidsutvalgets felles forsøk på å komme fram til et kompromissforslag, som ivaretar de ulike lokale brukerinteressene og verneverdiene i området på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen viderefører dette kompromissforslaget i sin tilrådning. Fylkesmannen i Finnmark er tildels enig i at Bioforsk sin konsekvensvurdering for reindrift er noe mangelfull, særlig i forhold til den konkrete beskrivelsen av de ulike distriktenes virksomhet i utredningsområdet. Fylkesmannen supplerte derfor reindriftskapittelet i høringsdokumentet med opplysninger fra Reindriftsforvaltningen og Statens naturoppsyn sitt lokalkontor i Kautokeino. Árja - Samepolitisk parti vil at etablering av enhver form for vern må skje i samråd med og etter samtykke fra de lokale samfunn som vernet berører. Er lokalbefolkningen imot, skal det ikke vernes. Videre etterlyser Árja en konsekvensutredning av planene om etablering av verneområder i Goahteluoppal, Kautokeino. En privatperson mener at å vedta et landskapsvernområde nå vil være helt feil, da det vil ødelegge mulighetene for å skape og gjennomføre gode verneprosesser i Finnmark seinere. Direktoratet for naturforvaltning mener at konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet er fulgt. Det har hele tiden vært en politisk målsetting å gjennomføre Nasjonalparkplanen i løpet av Direktoratet for naturforvaltning understreker at saksbehandlingsreglene i naturvernloven (jf. oppstartsmelding) og naturmangfoldloven har blitt fulgt, og at det har vært bred medvirkning i prosessen. Det har blitt holdt åpne møter i forbindelse med høringsperioden, og det er gjennomført en befaring av området. Direktoratet mener at arbeidsutvalget har gjort en god jobb og at det har gitt verdifulle innspill. Direktoratet for naturforvaltning mener området er godt nok utredet (jf. nml 8), selv om det ikke er gjennomført en konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. Bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) følger av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift om konsekvensutredning. Forskriften sier at planer om opprettelse av nasjonalparker og andre verneområder etter naturmangfoldloven større enn 500 km 2, eller 16

17 større enn 250 km 2 dersom planene fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet, skal konsekvensutredes. Utredningsområdet i verneplan for Goahteluoppal er ca. 323 km 2. Det er gjennomført en rekke utredninger, men det er ikke gjennomført en konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven da opprettelse av verneområdene ikke vil føre til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringen reindrift. Reindriftsnæringen kan holde frem med sin virksomhet i området selv om området blir vernet i henhold til naturmangfoldloven. 6.4 Valg av verneform Finnmark fylkeskommune slutter seg ikke til etablering av verneområder så lenge ikke verneformålet er en enkelt art. Bruk av naturreservat, nasjonalpark og landskapsvernområde er restriktive verneformer, og verneform som benyttes må i det enkelte tilfellet tilpasses formålet. Forum for natur- og friluftsliv, Finnmark støtter alternativ B1, landskapsvernområde. De støtter formålet med å bevare dette særpregede kjerneområdet for palsmyrer, som Norge har et internasjonalt ansvar å ivareta, og mener videre det er viktig å ivareta dette svært viktige hekkeområdet for våtmarksfugl hvorav mange er rødlistede arter. Også for fauna er områdene særs viktig for mange rødlistede arter og samlet sett innehar områdene mange særlig viktige naturkvaliteter. De mener det er viktig å bevare kulturminnene sammen med naturgrunnlaget uten tyngre tekniske inngrep for framtidige generasjoner. Norske reindriftsamers landsforbund støtter alternativ B, landskapsvernområde, under forutsetning av at det i verneforskriften presiseres at reindriftsinteressene skal være representert i forvaltningsstyre og rådgivende utvalg. Reinbeitedistrikt 30B - Gaskajohtolat går inn for alternativ B, landskapsvernområde. Reinbeitedistrikt 34 - Áborašša er skeptiske til verneforslag A nasjonalpark og B1 landskapsvernområde, mens de ikke har innvendinger til landskapsvernområde B2. Marja-Niilasa siida, Reinbeitedistrikt 36 viser til at de har hatt vinterbeiteland innenfor det foreslåtte veneområdet i over 60 år. Niilasa siida er klart positive til opprettelse av nasjonalpark og viser til gode erfaringer fra Reisa nasjonalpark. Den Norske Turistforening (DNT) støtter etablering av et verneområde ved Goahteluoppal. Naturvernforbundets lokallag i Kautokeino foretrekker verneformen landskapsvernområde framfor nasjonalpark, både fordi regelverket her er mer fleksibelt i forhold til lokalbefolkningas bruk og fordi nasjonalparkstatusen vil bidra til å trekke turister og øke presset på området. Naturvernforbundets lokallag mener det bør vurderes å ha strengere vern i avgrensa områder innenfor landskapsvernområdet. 17

18 Naturvernforbundet i Finnmark støtter alternativ B1 av alternativene i høringsdokumentet, men anser nasjonalpark som et foretrukket alternativ for viltlokaliteter med nasjonal verdi og for naturtypelokaliteter som er betegnet som svært viktig. Da det ikke er fremmet forslag om blanding av verneformer har naturvernforbundet valg å støtte det framsatte forslag som kan være mulig å få vedtatt. Subsidiært vil de likevel foreslå en nasjonalpark for kjerneområdene omkranset av et landskapsvernområde i sammenheng med Reisa nasjonalpark. En privatperson viser til store og godt dokumenterte verneverdier i Goahteluoppal, både natur- og kulturlandskap, samt at området representerer naturtyper som hittil ikke er representerte i Norges nasjonalparker, og mener at området bør vernes som nasjonalpark etter alternativ A. Dersom et mindre verneområde blir aktuelt, tilsvarende avgrensningen for alternativ B1, bør verneformen nasjonalpark fortsatt brukes. Fylkesmannen i Finnmark fikk gjennom arbeidet i det lokale arbeidsutvalget et godt bilde av holdningene til verneforslaget på lokalt hold. Med utgangspunkt i denne kunnskapen ble det utarbeidet et kompromissforslag mellom hensyn til verneverdier og brukerinteresser, kalt Muvrrešáhpi landskapsvernområde (alternativ B1) i høringsdokumentet. Fylkesmannen mener at de innkomne høringsuttalelsene og de åpne informasjonsmøtene i stor grad avspeiler de synspunkter og momenter som ble diskutert i arbeidsutvalget, og inneholder i liten grad nye momenter som ikke tidligere har vært vurdert. Fylkesmannen konstaterer at flertallet av høringspartene, som er positive til vern, foretrekker landskapsvernalternativet. Marja-Niilasa siida og en privatperson støtter nasjonalparkalternativet. Naturvernforbundet i Finnmark støtter landskapsvernalternativ B1, men mener at en kombinasjon av nasjonalpark og landskapsvernområde vil være best. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark ved områdestyret går inn for arbeidsutvalgets forslag, landskapsvernområde B2, dersom det skal opprettes verneområde. Subsidiært landskapsvernområde B1, med de merknader områdestyret har til verneforskriften. Områdestyret ønsker ikke at området skal vernes som nasjonalpark, da dette medfører betydelige begrensninger for dagens utøvelse av reindrift. Direktoratet for naturforvaltning tilrår opprettelse av nasjonalpark da denne verneformen gir adgang til beskyttelse av planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot varig påvirkning, og det kan fastsettes bestemmelser som sikrer ivaretakelsen av naturmangfoldet. Direktoratet har i løpet av verneprosessen fått god kunnskap om områdets naturverdier, samt i de lokales bruk av området. Direktoratet mener at de store naturverdiene som er dokumentert i området tilsier at det skal opprettes en nasjonalpark. Opprettelse av en nasjonalpark vil ikke føre til vesentlige konsekvenser for reindrifta sin virksomhet i området. Direktoratet har i sin tilrådning til forskrift tatt hensyn til den lokale bruken så langt det lar seg gjøre innenfor verneformen sine rammer (jf. kap.7). Begrensningene vil først og fremst gjelde barmarkskjøring. Som Fylkesmannen også påpeker 18

19 er kjøring med ATV utbredt i området, og mange får dispensasjon fra Kautokeino kommune til å kjøre utenom den åpne barmarksløypa til Goahteluoppal. Dette har ført til mange nye kjørespor i våtmarksområdene de siste åra, både etter lovlig og ulovlig kjøring. Det legges i forskriftene opp til at en kan søke om tillatelse til å benytte luftfartøy (sjøfly/helikopter) til transport av varer og utstyr, materialer m.v., samt bruk av motorbåt i områder som skal avmerkes i forvaltningsplan. Bruk av luftfartøy og motorbåt vil begrense slitasje og skader i terrenget, økt bruk av disse fremkomstmidler vil derfor være mest hensiktsmessige som driftsmetode i dette området (jf. nml 12). Det legges også opp til at det kan søkes om tillatelse til å kjøre med lett motorkjøretøy langs avmerket kjørespor inn til Vuohcetjávri, inkludert et sidespor til toppen av Hánssavárri. Søknader om transport må vurderes konkret, men direktoratet mener at det kan gis flerårige tillatelser til konkrete formål. Direktoratet mener med dette å imøtekomme de lokales transportbehov inn i området. I landskapsvernområder er det natur- og kulturlandskapet som vernes. Det er imidlertid ikke et krav om at området er tilnærmet fritt for tyngre tekniske inngrep. Direktoratet mener at områdene lengst sør i utredningsområdet utgjør en naturlig del av våtmarkssystemene i foreslåtte nasjonalpark, samtidig blir plassen Goahteluoppal med kulturbetinget engvegetasjon inkludert i landskapsverneområdet. Dette området har tidligere blitt holdt i hevd ved hjelp av beitedyr og slått. Det er planer om å starte opp igjen drift på fjellstua som ligger på plassen Goahteluoppal. Direktoratet mener at drift av fjellstua lar seg forene med opprettelse av landskapsvernområde, og legger også opp til at den åpne barmarks-/skuterløypa inn til Goahteluoppal fortsatt skal være åpen. Jf. kap Vern og bruk Finnmark fylkeskommune og Kautokeino kommune påpeker at utmark i Finnmark har vært høstet av lokalbefolkningen i uminnelige tider, og at en bærekraftig forvaltning av områder fordrer en fornuftig bruk av områdene. Høsting av naturen opprettholder balanse i naturen. En kunnskapsbasert forvaltning av ressurser må legges til grunn, både for høsting og restriksjoner. Kautokeino Arbeiderparti mener at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på lokale brukerinteresser i verneprosessen. Dersom det er absolutt nødvendig å opprette verneområder mener Kautokeino Arbeiderparti at lokalbefolkningen må få være med på å peke ut områder for vern, og dersom det legges restriksjoner på bruk og høsting må lokalbefolkningen tilgodeses. Kautokeino Arbeiderparti mener at lokalbefolkningen har en kollektiv rett til de tradisjonelle høstingsområdene i kommunen. Kautokeino Arbeiderparti mener videre at lokalbefolkningens høsting av naturressurser medvirker til å opprettholde balansen i naturen, og at restriktive verneformer kan medføre forringelse av områdene gjennom overbefolkning i fiskevann og gjengroing. 19

20 Guovdageainnu Sámiid Searvi mener prinsipielt at hvis vern i samiske områder innebærer endringer i den tradisjonelle lokale bruken, så er dette et inngrep som krever samtykke fra samisk side. Kautokeino kommune mener at disse verneprosessene i liten grad har fulgt opp Stortingets intensjoner om lokal forankring og vern gjennom bruk. Kautokeino Flyttsameliste og Kautokeino Høyre understreker i en protokolltilførsel at de ikke er mot verneplanene, og viser til at verneområdene vil verne både natur og reinbeiter. Badjineanu Gilisearvi/Økseidet bygdelag viser til at tradisjonell samisk utmarksbruk har vært utøvd fra gammelt av og videreført fram til i dag i det foreslåtte verneområdet. Bygdelaget mener at et tradisjonelt statlig naturvern vil være til hinder for at utmarksbruken skal kunne bevares og utvikles, samt at den offentlige forvaltningen i Finnmark har etablert en allmenningens tragedie hvor manglende styring med ressursforvaltning og motorisert ferdsel nå brukes som argument for naturvern. Forum for natur- og friluftsliv, Finnmark er positive til verneforslaget så lenge det gis rom for bærekraftig høsting og bruk av naturen som ikke forringer områdets kvalitet. De mener at ivaretakelse av naturgrunnlaget i et langsiktig perspektiv også er viktig for å kunne bevare grunnlaget for tradisjonell samisk utmarksbruk og kulturoverføring. De mener samtidig at styring av omfanget og skadepotensialet ved motorisert ferdsel må vektlegges. Den Norske Turistforening (DNT) viser til at de sommeren 2010 merket en sti fra Kautokeino til Nordkapp, og mener at etablering av en nasjonalpark nært opp til denne stien vil kunne bidra til økt lokal verdiskaping. Naturvernforbundets lokallag i Kautokeino påpeker at opprettelse av verneområder ikke må være til hinder for den tradisjonelle bruken som lokalbefolkningen har hatt i disse områdene, som ressursområde for reindrift, fiske, jakt, bærplukking, vedhogst osv. Marjja-Niilasa siida, Reinbeitedistrikt 36 har vinterbeite i området, og kjører ikke på barmark, bortsett fra ved nødvendig vedlikehold av bygninger og anlegg som tilhører reindrifta. Siidaen tar ut ved til eget bruk på ulike steder i området ut fra blant annet reinflokkens plassering. Siidaen har hytte på Fallečcarne som benyttes ca. fire måneder i året og vinterhus i Goahteluoppal som benyttes to-tre måneder om vinteren. I forbindelse med hyttene tas det ut ved til eget bruk. Marjja-Niilasa siida påpeker videre at dagens brukere har et helt annet levesett og økonomi, enn tidligere generasjoner, og at deres påberopte behov er mer å anse som rekreasjon. Når det gjelder turisme så er siidaen negative til all motorisert turisme innenfor parken, både vinter og sommer. Gjenåpning av fjellstua ved Goahteluoppal er ok, dersom dette kun innebærer ferdsel fram til gården, og eventuelt videre ferdsel til fots eller på ski. 20