MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript

1 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 8.januar 2013, kl Møtested: Rådsrommet, U7.220 Arkivref.: 2013/4-1 ENI001/ Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: SPU 1-13 SPU 2-13 SPU 3-13 SPU 4-13 SPU / / / / / Referatsaker Referat fra møtet i I-SPU 4.desember 2012 PM Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte med oppdateringer fra møtet 6.desember 2012 Ansvarsfordeling og undervisning Delemne- og temabeskrivelser for 3.studieår- MED-2510 Møteplan våren 2013 nye tidspunkt Nytt år - nye muligheter Eventuelt Tromsø, Torsten Risør Leder av SUP / studieplansjef NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Interim-Studieplanutvalget for medisin Møteleder/referent: Torsten Risør / Eilif J Nilssen Møtedato: 4. desember 2012 Arkivref.: 2012/839 ENI001/012 Til stede: Torsten Risør, prosjektleder Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator Ragnhild Fagerland, prosjektmedarbeider (nyutdannet lege/student) Elin Skog, studieadministrativ representant, (seksjonsleder utdanningsseksjonen) Elisabeth Haug Lund, Studentrepresentant Ørjan Olsvik, 1. studieår, vår (MED-1501), (IMB) Maja-Lisa Løchen, 2. studieår, høst (MED-2501), (ISM) Siv Kvernmo, 2. studieår, vår (MED-2501), (IKM) Ellen Brodin, 3. studieår, vår (MED-2510), (IKM) Ellen Nordal, 4. studieår, høst (MED- 2520), (IKM) Nils Kolstrup, 4. studieår, vår (MED-2521), (ISM) Ragnar Joakimsen, 6. studieår (MED-3600), (IKM Tromsø) Tor Anvik, Profesjonell kompetanse, (ISM) Ellen B. Pedersen, HEL-FEL, (ISM) på telefon Forfall: Karen Kristine Sørensen, 1. studieår, høst (MED-1501), (IMB) Kirsti Ytrehus, 3. studieår, høst (MED-2510), (IMB) Magnhild Gangsøy Kristiansen, 6.studieår (MED-3600) (IKM Bodø) Tom Wilsgaard, Vitenskapelig kompetanse, (ISM) Tordis A. Trovik, Tannlegeutdanninga, (IKO) Orienteringer / diskusjonssaker 1. AMEE-møtet Orientering ved Maja-Lisa Løchen og Siv Kvernmo Maja-Lisa Løchen og Siv Kvernmo var de eneste fra Tromsø som var med på årets AMEE (International association for medical education, ) konferanse fra Tromsø. Årets konferanse var i Lyon i Frankrike i august og samlet ca 3000 deltakere. Konferansen har både workshops, forelesinger, posters osv. De refererte fra de aktivitetene de hadde deltatt på og oppfordret til at flere deltar neste år. Lærerikt for alle som arbeider med medisinsk utdanning. Vi bør også invitere studenter med. 2. Praktisk klinisk undervisning, Elisabeth Haug Lund holdt innlegg Til møtet var det sendt ut et notat fra Elisabeth Haug Lund. Notatet vedlegges referatet. Ulike problemstillinger knyttet til gjennomføring av PKU-ene ble diskutert, og forslag til forbedringer kom frem. Diskusjon om PKU følges opp på neste møte. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

3 3. Fra I-SPU til SPU, diskusjonsnotat fra Torsten Risør Til møtet var det sendt ut et notat fra Torsten Risør. Notatet vedlegges referatet. Den ene delen omhandlet sammensetning og vil bli behandlet i Programstyret for medisin Den andre delen inviterte til en diskusjon om hvordan arbeidet videre skal være nå når studieplanen nå rulles ut og de mest presserende formaliteter er kommet på plass. Fra diskusjonen: Det har vært fint at det har vært noen som har dradd oss gjennom dette. Håper det blir mer tid til slike mer faglige diskusjoner som i dag. Vi burde få en erfaringsoverføring fra de som nå har avsluttet sine delemner. Vi må få systemer (erfaringsdatabase) som er mer selvgående. Studentene må få tilbakemelding om hva som blir gjort med evalueringene. I-SPU Referat fra møte i I-SPU 6.november 2012 (2012/839-16) Det var feil i deltakerlista. Claus Klingenberg møtte for Ellen Nordal, 4.studieår høst (MED-2520) Dato for møte 2.mai stemmere ikke med ukedag. Møtedato blir tirsdag 7.mai. Referatet ble godkjent med disse endringene. I-SPU Temabeskrivelser VITKOM 1. og 2. studieår (2012/ ) Forlag til vedtak: 1. I-SPU godkjenner den fremlagte temabeskrivelsen for VITKOM for 1. studieår med de merknader som fremkom i møtet. 2. I-SPU godkjenner den fremlagte temabeskrivelsen for VITKOM for 2. studieår med de merknader som fremkom i møtet. Enstemmig vedtatt. I-SPU Valgfri fordypning 1 og 2 ( ) En del forlag til kurs ble lansert, men medlemmene ba om å komme tilbake til dette senere. Når det gjaldt utenlandsopphold ble det foreslått at en benyttet de stedene der en har gode kontakter i dag. I-SPU Eventuelt Ingen saker ble meldt. Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J Nilssen prosjektkoordinator 2

4

5

6

7

8 Vedlegg 2

9 o

10 Vedlegg 3

11 Ansvarfordeling undervisning (utvikling og gjennomføring) profesjonsstudiet i medisin Fra og med januar 2013 Tema Oppretting/nedlegging av emner Bidragsytere - ansvarhavende - besluttnignstager Studieplansjef SPU PM FS Redigering av emnebeskrivelse Emnekomite Emneleder SPU PM Utvikling av delemner Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder SPU PM innvolverte institutt institutter Større redigeringer i delemnet (endring av instituttansvar, rekkefølgen på delemner, økt praksis og lignende som krever allokering av ressurser eller at emnebeskrivelsen endres) Fagenhetsledere på innvolverte institutt Instituttleder ved involverte institutter Delemnekomite Delemneleder SPU PM Evaluering av delemnet og besluttning av mindre endringer som ikke krever endring av emnebeskrivelsen) Utvikling og redigering av Plan for undervisning Fagenhetsledere på innvolverte institutt Instituttleder ved involverte institutter Delemnekomite Delemneleder SPU Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder innvolverte institutt institutter Fastsette deltajert oversikt over arbeidskrav Lærere Delemnekomite Delemneleder Godkjenning av arbeidskrav Sette opp timeplan med bemanning Yte bemanning til timeplanen Oppfølging av lærere ("faculty development" Lærere Fagenhetsledere på innvolverte institutt Fagenhetsledere på innvolverte institutt Fagenhetsledere på innvolverte institutt Instituttleder ved involverte institutter Instituttleder ved involverte institutter Instituttleder ved involverte institutter Delemnekomite Delemneleder Elin Skog

12 Bakgrunn Delemnebeskrivelsene ble opprinnelig utarbeidet som grunnlag for utarbeidelse av studieplanen som ble godkjent av PM 28.mars Arbeidsutvalget i I-SPU har høsten 2012 gått gjennom disse og kommet med kommentarer. Beskrivelsene med kommentarer har gått tilbake til delemnelederne for oppdatering. Etter utsatt frist til med å levere oppdateringene og Plan for undervisning, ble det innkomne materialet oversendt instituttene til uttalelse med svarfrist I henhold til prosedyre for godkjenning av delemner skal I-SPU (fra 1. januar SPU) behandle dem etter at instituttene har avgitt sin uttalelse. Dette har ikke passet med oppsatt møteplan på grunn av at fristene har måttet endres. Delemnebeskrivelsene og instituttenes kommentarer ble derfor sendt på høringsrunde til SPU sine medlemmer samtidig som de ble behandlet på instituttene. Innhold i saken I den videre gjennomgangen av delemnene presenteres de i den rekkefølge som er vedtatt av I-SPU Dette er: Delemne 3.1: Respirasjon 2 Delemne 3.2: Sirkulasjon 2 Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2 Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Delemne 3.5: Endokrine funksjoner Delemne 3.6: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 Langsgående tema profesjonell kompetanse år 3 (Profkom 3) Langsgående tema Vitenskapelig kompetanse år 3 (Vitkom 3)

13 Layout kommenteres ikke men endres senere slik at alle delemnebeskrivelsene får et enhetlig utseende, inklusiv samme plassering av Faglig innhold, oppdatert nummer på delemne og ensartet angivelse av navn på emne. Der er innkommet kommentarer fra følgende personer. Initialer i parentes anføres nedenfor i teksten, slik at man ser hvem som er avsender av kommentaren. Institutt for Medisinsk Biologi (IMB) Institutt for Klinisk Medisin (IKM) Institutt for Samfunnsmedisin (ISM) Anne Husebekk (AH) - IMB Ole-Jakob How (OJH) IMB Ellen Aasum (EA) IMB Vidar Isaksen (VI) IMB Lars Uhlin-Hansen (LUH) IMB Elin Mortensen (EM) IMB Kirsti Ytrehus (KY) IMB, leder 3.3, SPU representant 3. året. Henrik Schirmer (HS) IKM, leder 3.2 John-Bjarne Hansen (JBH) IKM, leder 3.4 Rolf Jorde (RJ) IKM, leder 3.5 Bjarne Koster-Jakobsen (BKJ) ISM Torsten Risør (TR) Helsefak, SPU Hvor der er forslag om konkrete endringer i teksten er forslag markert med blått. Generelle kommentarer Her er anført kommentarer som angår mer enn ett delemne eller spørsmål på emne-nivå: TR: spirallæring: delemnene på 3. året er alle oppfølginger på tidligere delemner og bør derfor vise sammenheng med de tidligere delemne-beskrivelser. Samtidig introduseres en rekke kliniske problemstillinger inklusiv tilhørende diagnostikk og behandling, som det arbeides videre med og som er en sentral del av læringsutbyttet på 6. året. Derfor bør det også være samsvar med 6. året og det taksonomiske nivå må settes lavere enn ventet for den ferdige kandidat. Lærebøker: flere kommentarer angår mangler i anbefalte læringsressurser. Dette må diskuteres og revideres i samarbeid mellom 3. årets delemneledere, Profkom, Vitkom og SPU-representanter. Delemneprøve skal alle delemner ha den? Enkelte læringsmål legger opp til praktisk test tenkes dette som en del av en delemneprøve? PKU det er i SPU gjort et vedtak om å inkludere PKUer i primær helsetjeneste i 3. årets delemner. Dette vedtak er gjort i høst 2012 og det er forståelig at det ikke har nådd å bli tenkt inn i delemne-beskrivelsene. Men det bør inkluderes i det videre arbeid og i dialog med den allmennmedisinske fagenhet diskuteres, hvordan det kan gjøres i praksis.

14 Undervisning omfang av undervisning mangler for flere delemner eller vurderes i overkanten av det rimelige om studentenes arbeidsmengde skal holdes innenfor 45 timer alt inklusive. LUH: Har hittil bare sett fort gjennom og oppdager at anatomi, patologi og embryologi er nesten borte fra de fleste delemnene!!!! Her må det gjøres en innsats. EM: Lærebok er Robbins. Basic pathologi and anatomi (den gjelder for alle kurs) KY: Det stor forskjell på hvordan de enkelte delemnene er beskrevet med hensyn på følgende o hvor detaljerte læringsutbyttet er beskrevet o hvor stor grad man har tatt hensyn til stoff som allerede er presentert på første eller andre studieår i utformingen av delemne beskrivelsen o sikring av læringsutbytte i IMB fagene o hvordan læringsutbytte i klinisk medisin er beskrevet (differensial diagnostikk og behandling er sluttlæringsutbytte etter 6 år, men studentene vil ikke være kvalifisert til dette etter 3dje studieår) Profesjonell kompetanse og vitenskapelig kompetanse kunne med fordel ha blitt beskrevet i relasjon til hvert delemne isteden for i egne generelle avsnitt. Det burde derfor kanskje vært satt av tid til samsnakking og felles gjennomarbeiding av materialet. BKJ: Arbeidskrav: Min prinsipielle holdning er at de ikke må bli for omfattende da det fører til enten (hvis det skal håndheves) et stort kontrollregime/byråkrati eller (hvis det ikke håndheves) at reglene ikke tas på alvor. Jordes omtale av arbeidskravene til 3.5. er i så måte forbilledlig. Viktig at det i noen av kursene på 3. året inkluderes noe statistikk slik at kunnskapene fra 1.3 og 2.1. blir holdt ved like. Jeg har ikke inkludert dette i kommentarene under. IKM: Det er få praktiske læringsmål i de fleste delemnebeskrivelsene. Ca. omfang av de ulike undervisningsformer, samt arbeidskrav mangler flere steder. Omfang og detaljnivå varierer veldig mellom de ulike delemnebeskrivelsene. Taksonomisk nivå på utforming av læringsmål er gjennomgående godt tilpasset det forventede ferdighetsnivået til studentene. Om UNN stiller opp med det som behøves for PKU anses den foreslåtte ressursbruk realistisk. Angivelse av litteratur/lærebøker i delemnebeskrivelsene må referere til siste utgave av de aktuelle publikasjoner. Det er meningsløst å anbefale eldre utgaver av lærebøker når det er kommet nye og oppdaterte utgaver. HS: (31/ ) Kommentarer: o Jeg er på 14 dagers varsel blitt bedt om å lage en time for time oversikt over et kurs som skal gå av stabelen høsten Jeg har prøvd å se igjennom hjemmesiden til studieplanrevisjonen for å finne de dokumenter med planen jeg må ha oversett siden min delemnekomite ikke er klar for å levere en slik plan. Jeg greide ikke finne den. 14 dagers utsettelse gjør at jeg har greid å innkalle komiteen en gang før den nye fristen. 4 meldte avbud, 2 rakk ikke frem pga flyproblemer. Usikker på hva slags kvalitetssikring dette gir og hvorfor fristen kommer opp nå. o I delemnekomiteen som jeg på hjemmesiden ser har fått tildelt 2 studenter (det er bra og de vil bli inkludert) hadde vi planlagt å jobbe ut case for så å se hva som trengtes av forelesninger rundt dem i tillegg til kurs og praktisk klinisk undervisning. Vi er også blitt tildelt en ekstra uke for bl annet å kunne inkorporere langsgående emner bedre. o Alt dette tar tid og er en modningsprosess som det også ser ut til å være for koordinatorene av denne prosessen. Å levere noe som helst meningsfullt på så kort varsel vil bare være å implementere det som allerede er og det har vel aldri vært meningen. o Når det gjelder samordning av lærebøker er det viktig at dette gjøres. Jeg hadde den oppgaven i PAG (98-99) hvor jeg som hovedansvarlig i samarbeid med alle

15 kursledere utarbeidet et avgrenset kjernepensum i definerte lærebøker dekkende for hele studiet. Det var en oppgave som krevde mange samtaler og forhandlinger med de respektive lederne. Ikke alltid like knirkefritt, men nødvendig. Å overlate dette til den enkelte ved å se inn i de andres planer tror jeg er en lite farbar vei å gå. Det bør for eksempel på hjemmesiden være en egen fane for lærebøker. o På samme måte som det bør være en for evaluering/eksaminasjon med oversikt over hele studiet ned til det enkelte kurs. o Det er behov for å ha oversikt over hele studiet så tidlig som mulig for å sikre at alle nødvendige deler er på plass og ingen blir uteglemt. Samtidig er det nødvendig for de som skal levere inn å ha forutsigbarhet i prosessen. TR samlet vurdering: HS har viktige kommentarer om prosess-styring. SPU må arbeide med informasjonsflyt og forutsigbarhet i den videre prosess med implementering av studieplanen og de dokumenter som må skrives underveis. Det generelle inntrykk av delemne-beskrivelsene er at de spriker på flere punkter og gir et litt ujevnt inntrykk av 3. året, selv om mange punkter er velbeskrevet. De er bedre enn versjonen fra vår 2012, men må avstemmes i forhold til hverandre samt i forhold til de tidligere og senere delemner i studieplanen. Endelig mangler avklaring av hvordan Klinisk Undersøkelse, Profkom og Vitkom varetas i undervisningen. Jeg vil anbefale at samtlige delemnebeskrivelser revideres og innsende til ny vurdering. Dette må skje etter dialog med andre relevante delemner, avstemning ift øvrige delemner på 3. året og avtaler med Profkom og Vitkom om hvordan disses læringsutbytte oppnås. Delemne 3.1: Respirasjon 2 Oppdatert DEB fra DEL datert 12/ TR: i 2012 valgte delemnelederne på 2. og 3. året å dele undervisningen i Klinisk Undersøkelse, slik at 2 ukers undervisning ble et delemne på 2. året, mens 1 uke (sv.t. 1,5 studiepoeng) skulle integreres i 3. årets undervisning med timer i delemne 3.1. Det fremgår ikke av delemnebeskrivelsen hvordan denne relativt store oppgave tenkes integrert. Da denne undervisningen er introduksjon til den indremedisinske journal, herunder klinisk undersøkelse og bruk av dikteringsteknologi, er det viktig, at dette er ivaretatt tidlig på 3. året, da det er sentrale kompetanser for studentene i PKU og journalopptak. Flere delemneledere på 3. året har kritisert studentenes kompetanse i undersøkelsesteknikk og det kan derfor undre, at det ikke adresseres i delemnebeskrivelsene. Læringsutbytte: pkt 9 setningen gir ikke mening: kjemisk og nervøs kontrol av respirasjon lungefunksjonsundersøkelser. pkt 12 Det virker voldsomt at en student skal kunne redegjøre for tekniske aspekter ved billedopptak. Pkt 14 infiltart => infiltrat. Undervisning og arbeidsform: Det bør fremgå omtrentlig omfang/timetall for de ulike undervisningsformer. Arbeidskrav: Det synes å være arbeidskrav og dermed vurdering av studentene - til al undervisning med unntak av forelesninger. I så tilfelle vil studentene være testet på mesteparten av undervisningens innhold og trenger derfor ikke testes i respirasjon ved eksamen. Er det tilsiktet? Er det plan om delemneprøve? AH: læringsutbytte, 15. kulepunkt: Teksten fjernes og erstattes med: Redegjøre for immunologiske mekanismer i patofysiologien ved lungeinfeksjoner (virale og bakterielle), tuberkulose og astma. Anbefalte læreressurser: Peter Parham; The immune system 3rd edition og relevante reviewartikler. KY: Kommentarer:

16 o Læringsutbytte: Studentene vil være introdusert til mye av stoffet som nevnes som læringsutbytte gjennom delemne 1.5 Respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon I. Beskrivelsen burde derfor kanskje i større grad ha reflektert dette forhold og sikre at det ikke blir gjentagelse av de samme forelesningene men spiral læring. Et læringsmål må være å kunne redegjøre for de vanligst forekommende lungerelaterte lidelser. Sykdommer er relativt lite nevnt når læringsmålene beskrives (lungekreft, kols, astma osv). o Opplæring innenfor syrebase er spredd over flere kurs og bør sees på i langsgående perspektiv på en systematisk måte slik at studentene ikke får gjentatte runder med en intro til temaet og slik at progresjon og spiral-læring sikres. o Beskrivelsen bør justeres i forhold til de vedtatte læringsmål for delemne 1.5 o Faglig innhold: indremedisin, lungesykdommers klinikk og allmennmedisinske perspektiv ikke nevnt. BKJ: Delemnebeskrivelsen er helt uten epidemiologiske/ forebyggende/ samfunnsmedisinske aspekter. De nevnes ikke i læringsutbytte eller i faglig innhold. Jeg har tidligere foreslått flg. formulering som skal inkluderes i læringsutbytte o skal studenten kunne:beskrive den deskriptive epidemiologien til tuberkulose, KOLS, astma og lungekreft i Norge. o beskrive de viktigste risikofaktorene for KOLS, astma og lungekreft i Norge, særlig røykingens betydning o gjøre rede for legens rolle i forebygging av tobakksrelaterte lungesykdommer o gjøre rede for lungesykdommers betydning for rett til stønad fra Folketrygden, og lungesykdommers epidemiologi med omsyn til sykefravær/uførepensjonering og yrkessykdom. I faglig innhold kan man inkludere: Samfunnsmedisinske aspekter ved sykdommer i respirasjonsorganene. IKM: Kommentarer: o Det er ingen praktiske læringsmål i listen. o Vis til læringsmål for PROFKOM og VITKOM. o Oppgi ca. omfang på ulike arbeidsformer. o Er all deltagelse under «arbeidskrav» obligatorisk? Spesifiser omfang. TR: Der er relevante kommentarer til mange punkter i delemnebeskrivelsen. Delemne-gruppen bør revidere og innsende ny versjon til vurdering ved institutter, SPU og PM. En rekke punkter bør revideres i dialog med beslektede delemner. Delemne 3.2: Sirkulasjon 2 Oppdatert DEB fra DEL datert 31/ TR: Læringsutbytte: pkt 12 beskrive indikasjoner for videre diagnostiske undersøkelser upresist. Mangler en del av setningen? Siste del av anbefalte læringsressurser virker litt uferdig. OJH: For sirkulasjon 2 bør det inn fysiologi lærebøker under læringsressurser. Det beste vil være å bruke de samme som nevnt i nyrefunksjon 2. EM: Følgende skal inn på sirkulasjon: o Beskrive patologiske forandringer ved endokarditt, myokarditt og perikarditt. o Kjenne til de ulike former for kardiomyopathier o Kjenne årsak til og beskrive patologiske forandringer ved ulike former for klaffefeil. o Kjenne til sykdommer i perifer vaskulatur

17 KY: Læringsutbytte: I denne delemnet er lagt til grunn at deler av normalfysiologien og normalanatomien er undervist i forbindelse med delemne 1.5 og hjerte og kar systemets normale fysiologi og anatomi er ikke beskrevet som læringsutbytte. Dette er nok vel optimistisk i forhold til realistisk læringsutbytte for delemne 1.5. når det gjeller faglig tyngde og penetrasjonsnivå. Det er dermed diskrepans mellom beskrivelsene av delemne 3.1 og 3.2., mens de begge skal bygge på en første runde med grunnleggende anatomi og fysiologi innenfor temaene respirasjon og sirkulasjon. Det er litt usikkert hva som er bakgrunnen for at dette? Følgende bør der for tilføyes som læringsmål på delemne 3.2: o redegjøre for hjertet og sirkulasjonens fysiologi og anatomi med tillegg av spesiell vekt på forhold av betydning for utvikling av patofysiologi og patologi Noen flere læringsmål innenfor patologien bør nok føyes til for å få delemne 3.2 komplett og oppdatert (myopatier og perifere vaskulære sykdommer på ikke atherosklerotisk basis spesielt). Punkt 6 læringsmål her bør helst stå ischemi isteden for anoxi/ hypoxi. BKJ: Epidemiologiske aspekter (risikofaktorer, sykelighet og død av kardiovaskulære sykdommer) er inkludert i læringsutbytte. Det er naturlig at forebygging av sykdommene blir omtalt i den forbindelse. IKM: o Oppgi ca. omfang per student for ulike arbeidsformer. o Oppgi omfang på de resterende arbeidskravene TR: Der er relevante kommentarer til mange punkter i delemnebeskrivelsen. Delemne-gruppen bør revidere og innsende ny versjon til vurdering ved institutter, SPU og PM. En rekke punkter bør revideres i dialog med beslektede delemner. Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2 Oppdatert DEB fra DEL datert november 2012 TR: Omfang SPU har vedtatt omfang på 7 ikke 6 uker. Der står ikke noe om basisgruppenes arbeid under dette delemnet? I alt 6 dage er avtalt til særskilt undervisning i Profkom som ligger utover den vanlige undervisning inkl. PKU og casegrupper. Er dette tenkt inn i undervisningen? Hvis ikke, må timetall justeres tilsvarende. KY (delemneleder): Beskrivelsen bygger i stor grad på det gamle nyrekurset. I dette kurset var det mye gruppebasert undervisning. Det er derfor ikke gjort veldig store endringer på dette punktet. I forslaget ligger at 42% av undervisningen foregår i grupper av forskjellig slag. Studentene har i gjennomsnitt timer per uke med undervisning. Prof kom og vit kom er tenkt integrert som del av PKU, case og annen undervisning og at det kobles til de faglige temaene som studentene gjennomgår. Undervisningen i basalfagene er tenkt å være mer samordnet og relatert til klinikkundervisningen. Eksempelvis glomurulær filtrasjon undervises nært med glomerulonefritter, syrebaseforstyrrelser kommer samtidig med gjennomgang av nefronets normale håndtering av H+ osv. Normal anatomi repeteres i sammenheng med gjennomgang av patologiske tilstander. Det mangler dessverre et par punkter ad lærebøker, men dette lar seg lett innhente BKJ: Epidemiologiske aspekter (risikofaktorer og sykelighet av sykdommer nyre/urinveier/ mannlige genitalia) er inkludert i læringsutbytte. Det er naturlig at forebygging av sykdommene blir omtalt i den forbindelse. IKM: Kommentarer:

18 o Navn på emnet mangler. o Det som ikke er ferdig utfylt må fullføres TR: Delemneleders tanker om Profkom og til dels Vitkom er dessverre ikke i tråd med vedtak om disse temaer. Delemne-gruppen bør derfor i dialog med Profkom og Vitkom revidere og innsende ny versjon til vurdering ved institutter, SPU og PM. Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Oppdatert DEB fra DEL datert 21/ TR: Det er dessverre en tidligere versjon som er sendt ut til instituttene. Jeg har mottatt en revidert versjon fra delemneleder 6. desember. Denne versjon vil bli sendt ut til instituttene snarest. KY: Læringsutbytte: her er det en lang liste som kanskje burde kortes noe ned, det skal vel lages mer fyldige og detaljerte dokumenter i tilslutning til kursene i tillegg slik at listen som representerer en verdifull gjennomgang kan settes inn i dette dokumentet? Det er overlapp med nyrekurset ad urinundersøkelser og infeksjoner med mer. Hvordan dette skal samordnes kan kanskje diskuteres, men hovedpoenget vil allikevel være at dette skal studentene ha som læringsutbytte etter 3dje studieår. Ellers et godt gjennomarbeidet dokument BKJ: Epidemiologiske aspekter (av for eksempel anemi, leukemi, lymfom, HIV) synes å mangle. En detalj: Det ser ikke ut til at timeregnskapet i vedlegget er helt korrekt. IKM: Kommentarer: o Svært mange og omfattende læringsmål. o Frivillig prøve kan ikke listes opp under arbeidskrav. Det må i tilfelle være obligatorisk, hvilket det etter instituttleder IKMs oppfatning bør være. o Oppsettet bør formatteres likt med de andre fag (for eksempel ikke innrykking etter kulene i kulepunktene) TR: Ny versjon av delemnebeskrivelsen er skrevet og sendes til instituttene og SPU til vurdering og siden til godkjenning i PM. Delemne 3.5: Endokrine funksjoner Oppdatert DEB fra DEL datert 8/ TR: Omfang SPU har vedtatt 4 ikke 5 uker. Forklaring? Arbeidskrav bør delemneprøve være et arbeidskrav som det er for de fleste andre delemner? Beskrivelsen av læringsutbytte er for kort. Den bør oppstilles punktvis og vise studentene hva de må kunne etter undervisningen. RJ (delemneleder): Jeg har beholdt 5 uker da jeg mener det bør være 5 uker. Det er ingen andre enn jeg som har skrevet dette, spesielt ingen studenter. Har sløyfet kollokvier og satt inn basisgrupper i stedet. Dersom det fortsatt er noe som bør endres/rettes ber jeg deg om å gjøre det, du (TR) har alle fullmakter fra min side! Presiserer at det er entydig enighet om at endokurset som tidligere skal komme tidlig på våren, det vil i praksis si FØR påske. Bortsett fra dette kan programstyret forandre så mye de måtte ønske.

19 AH: Her er beskrivelsen mindre detaljert, men under læringsutbytte bør det stå: Redegjøre for immunologiske mekanismer knyttet til thyroiditter (hypo- og hyperfunksjon av kjertelen) og diabetes type 1. Anbefalte læreressurser: Peter Parham; The immune system 3rd edition og relevante reviewartikler EA: Jeg har ikke mottatt noen henvendelse fra delemneleder. VI: Jeg har undervisning i endokrinologien (3.5), og jeg har vært lite med i diskusjonene omkring gjenomføringen av undervisning etter omlegging (har det vært diskusjoner?). Jeg mener: o læringsutbytte: det står ingenting om embryologi, anatomi og patologi. o faglig innhold: det står ingenting om embryologi, anatomi og patologi. Gonadene er også kommet med - det betyr omtrent en (kanskje to) ukers ekstra undervisning - skal ikke disse være i gyn- og urokurset? o kliniske problemstillinger: jeg mener det må lages en timeplan som gjenspeiler hovedtemaene ramset opp i punkt 70 til 78, vet ikke helt hvordan o undervisning og arbeidsform: Bør det ikke stå antall timer hver undervisningsform krever (forelesninger, ymse grupper)? Gruppestørrelse? Skal man skille fag slik som nå eller prøve å integrere? Skal man lager små grupper som roterer rundt kasus 70 til 78 med ulike angrepsvinkler (fag)? eller hvordan? o Læringsressurser: Det må også stå lærebøker i embryologi, anatomi og patologi selv om de kan være de generelle. o Hva som kreves at antall lærere må komme fram, det gjelder særlig gruppeundervisning. Jeg savner dessuten skisse av timeplan som også inkluderer gonader. EM: Endokrinologi må jobbes med! KY: Her er delemnebeskrivelsen veldig kort og læringsutbytte knyttet til IMB fagene mangler helt (fysiologi, anatomi (mikro og makro), medisinsk biokjemi, patologi, farmakologi, immunologi). Her må man vel også ha obligatorsk delemne prøve slik det er i de andre kursene? Det er ikke lagt opp til obligatorisk PKU i dette kurset. På hvilken måte pasientpresentasjonen fra poliklinikken skal organiseres er ikke nevnt, i gruppeseminarene? BKJ: Delemnebeskrivelsen er noe kortfattet. Det vil være naturlig å inkludere i alle fall epidemiologien (risikofaktorer og mål på sykelighet) til diabetes i kurset. IKM: Kommentarer: o Læringsmål skal fastsettes i.h.h.t. forventet læringsutbytte for delemnet, ikke studiet. Formuleres slik: «Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten..». o Vis til læringsmål for PROFKOM og VITKOM. o Svært kort om læringsutbytte sammenlignet med andre delemnebeskrivelser. Bør være noe mer utfyllende. o Inneholder delemnet ingen PKU? o Arbeidskrav: Ingen. Forventet oppmøte kvalifiserer ikke til et krav. o Anbefalte læringsressurser: Disse bør settes opp i en oversiktlig liste. TR: Jeg er blitt opplyst om at delemneleder i stedet blir Ragnar Joakimsen, IKM. Denne bør få mulighet til i samarbeide med delemne-gruppen å revidere beskrivelsen og innsende ny versjon til vurdering ved institutter, SPU og PM.

20 Delemne 3.6: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 Oppdatert DEB fra DEL datert 5/ TR: Omfang er ikke angitt. Beskrivelsen er for lang, og fagoppdelt i stedet for med en integrert liste over læringsutbytte. Der er anført både en liste over sykdommer, kliniske tilstander og kliniske problemstillinger som definerende for innholdet. Det bør være de kliniske problemstillinger som er det primære (se studieplanen). Om der savnes kliniske problemstillinger i den felles liste kan det eventuelt gjøres tilføyelser til denne. Det er ikke angitt hvordan basisgruppene arbeider og det er ikke anført læringsutbytte for Profkom og Vitkom. Anbefalt litteratur bør endres til anbefalte læringsressurser og listen bør reduseres vesentlig, eller det må beskrives hvordan noen bøker er alternativer og hva deres eventuelle fortrinn er, slik at studentene har en sjanse for å vurdere, hvor de bør søke deres kunnskap. AH: Læringsutbytte, immunologi. Teksten erstattes med: o Gjøre rede for oppbygging av immunapparatet i hele fordøyelseskanalen o Forklare medfødte og spesifikke immunreaksjoner knyttet til fødemidler, normale og patologiske tarmbakterier o Kjenne til sammenhengen mellom normalflora og helse/sykdom o Gjøre rede for immunologiske mekanismer knyttet til virale hepatitter, cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom Anbefalte læreressurser: Peter Parham; The immune system 3rd edition og relevante reviewartikler KY: En relativt lang men godt gjennomarbeidet beskrivelse. IMB fagene er godt representert. BKJ: Epidemiologien (kalt Samfunnsmedisin ) er godt ivaretatt. Epidemiologien til undervekt kunne også ha vært nevnt som tema ved siden av overvekt. Andre aspekter ved samfunnsmedisin (for eksempel trygdeytelser) er ikke særlig dekket. Det er litt i overkant å vente at studentene skal kunne gjøre rede for epidemiologien hver og en av en rekke (mer enn 30) sykdommer og tilstander (listet under Gastromedisin og gastrokirurgi ). Dette er hovedsakelig dekket av formuleringen over under Samfunnsmedisin. IKM: Kommentarer: o For mange læringsmål. Ikke nødvendig å dele dem inn etter fagområde o Vis til læringsmål for PROFKOM og VITKOM o Alle oppramsede lidelser bør inn under en samlebetegnelse, for eksempel: «vanligste», «hyppigst forekommende» «farligste». o Kliniske problemstillinger: 3 stk. som ikke er på offisiell liste o Arbeidskrav: Oppgi omfang av PKU per student TR: Der er relevante kommentarer til mange punkter i delemnebeskrivelsen. Delemne-gruppen bør revidere og innsende ny versjon til vurdering ved institutter, SPU og PM. Langsgående tema profesjonell kompetanse år 3 (Profkom 3) Oppdatert DEB fra DEL datert 29/ TR: Det er viktig i det videre arbeid at læringsutbytte for Profkom 3 konkretiseres i dialog med delemnelederne på 3. året. I 2012 ble brukt mange timer på å få avtalt plass til særskilt undervisning i Profkom, men det virker ikke til å være tatt inn i delemne-beskrivelsene i

21 særlig grad. Det bemerkes at der er lagt inn en 2 dages praksis-periode. Det er ikke klart, hvilket institutt som vil få ansvaret for denne praksis. KY: Her er beskrivelsene stort sett generelle med noen forsøk på å knytte innholdet an mot studentenes arbeid for øvrig dette året. Her bør det nok gjøres noe mer arbeid for å hindre gjentakelser og benytte problemstillinger hentet fra delemnene. IKM: OK TR: Profkom-gruppen bør i dialog med delemne-gruppene avtale hvordan læringsutbytte for profkom varetas gjennom så vel særskilt undervisning som integrert i øvrig undervisning på delemnet. Langsgående tema Vitenskapelig kompetanse år 3 (Vitkom 3) Oppdatert DEB fra DEL datert 7/ TR: Temabeskrivelsen er skrevet sent i høst, da det ikke finnes en gruppe som arbeider med Vitkom i øyeblikket. Det betyr at delemne-lederne ikke har hatt tid til å integrere læringsutbytte for Vitkom 3 i beskrivelsene. I tillegg er flere forslag fra tidligere utredningsarbeid med vitenskapelig kompetanse ikke blitt konkretisert tilstrekkelig til å komme med i temabeskrivelsen. KY: Her er beskrivelsene stort sett generelle med noen forsøk på å knytte innholdet an mot studentenes arbeid for øvrig dette året. Her bør det nok gjøres noe mer arbeid for å hindre gjentakelser og benytte problemstillinger hentet fra delemnene. IKM: Bytte om på rekkefølgen av faglig innhold og læringsutbytte i henhold til mal for DEB. TR: Det bør etableres en tema-gruppe for Vitkom snarest. Gruppen bør konkretisere innholdet av tema-beskrivelsen og i dialog med delemne-lederne på 3. året planlegge hvordan læringsutbytte for Vitkom 3 oppnås gjennom delemnenes undervisning. Studieplanutvalget anbefaler at samtlige delemnebeskrivelser revideres og innsende til ny vurdering. Dette må skje etter dialog med andre relevante delemner, avstemning ift øvrige delemner på 3. året og avtaler med Profkom og Vitkom om hvordan disses læringsutbytte oppnås.

22

23 Delemne 3.1 Respirasjon 2 Delemne 3.1: Respirasjon 2 Inngår i emne: MED Medisin år 3 Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: Ulf Aasebø, Ellen Aaseum, Elin Richardsen, Ingebrigt Sylte, Ørjan Olsvik, Anne Husebekk Omfang: 4 uker Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: beskrive respirasjonsorganenes (trachea, bronkier og pleura) normale anatomi ved hjelp av modeller og anatomiske preparater redegjøre for, og demonstrere oppbyggingen av thorax med respiratorisk muskulatur og diafragma redegjøre for histologisk oppbygging av respirasjonsorganene (trachea, bronkier, alveoler og pleura) beskrive patologiske forandringer (makroskopisk og mikroskopisk) ved luftveisinfeksjoner, obstruktive lungelidelser, restriktive lungelidelser, granulomatøse sykdommer og de vanligste maligne tumorer beskrive lungens ventilasjon (de mekaniske forhold ved ventilasjonen), alveolære ventilasjon og sammenhengen mellom ventilasjonen og gassutvekslingen i alveolene. redegjøre for faktorer som bestemmer lungenes komplianse, samt forhold som påvirker ventilasjonen og ventilasjonsarbeidet beskrive fordeling av luft og blod i lungene og betydningen av endringer i ventilasjons /perfusjons-forhold redegjøre for transporten av oksygen, karbondioksyd og hydrogen ion i blodet samt gassutvekslingen i lungealveolene og mellom blod og perifere celler redegjøre for kjemisk og nervøs kontroll av respirasjon lungefunksjonsundersøkelser; lungenes ventilasjonsfunksjon, klinisk spirometri, statiske og dynamiske lungevolum, belgfunksjonsforstyrrelser og gassdiffusjonlungenes patofysiologiske respons på restriktive, og obstruktive lungesykdommer redegjøre for de viktigste mikrobiologiske agens (bakterier, virus, sopp) som kan gi sykdom i luftveiene, deres morfologi, og relatert patogenese og immunologi kjenne de alvorlige og mer trivielle luftveisinfeksjonenes kliniske manifestasjoner og hvordan de diagnostiseres og behandles, inkludert rasjonell antibiotikabehandling med henblikk på å begrense resistensutvikling redegjøre for tekniske aspekter ved billedopptak redegjøre for forskjellen på stående thorax og sengebilder identifisere de viktigste anatomiske strukturer og kjenne prinsippene for systematisk tolkning av røntgen thorax. Diagnostisere pleuravæske, stuvning, atelektaser, infiltart, tumorsuspekte fortetninger og pneumothorax

24 Delemne 3.1 Respirasjon 2 redegjøre for fire typer immunologisk skade relatert til lungesykdom (Type 1-,2-,3 -og 4-mediert lungeskade) redegjøre for organismens syre/base-produksjon redegjøre for betydningen av de begrep som inngår i syre/base status, fortolke diagram for analyse av syre/base forandringer, og redegjøre for respirasjonens betydning i syre/basereguleringen beskrive virkningsmekanismer, effekter, bivirkninger og farmakokinetikk av hostedempende og slimløsende legemidler, legemidler brukt ved obstruktive lungesykdommer, samt legemidler brukt mot bakterier, sopp, virus, innvollsmark, protozoer, mycoplasmer og klamydier Faglig innhold Delemnet inneholder anatomi, patologi, fysiologi, mikrobiologi, radiologi, immunologi, biokjemi og farmakologi, som gir kunnskaper om respirasjonsorganenes normale og mest vanlige patologiske tilstander, samt aktuelle undersøkelses- og behandlingsmetoder. Temaer som dekkes: Respirasjonsorganenes normale og patologiske anatomi, fysiologi og histologi Luftveisinfeksjoner og deres mikrobiologiske agens Røntgen thorax Immunologisk skade relatert til lungesykdom Respirasjonens betydning i organismens syre-/baseproduksjon Farmakologi for aktuelle medikamentgrupper Kliniske problemstillinger 48. Tung pust 49. Respirasjonsbilyd 50. Blodig ekspektorat 51. Cyanose 53. Hoste Undervisning og arbeidsform Forelesninger Laboratoriekurs Demonstrasjoner Case basert gruppe arbeid Praktisk klinisk undervisning (PKU) Basisgruppeundervisning Arbeidskrav Deltagelse i praktisk klinisk undervisning (PKU) Deltagelse i casegrupper Deltagelse i lab kurs Deltakelse i seminar Deltakelse i basisgrupper

25 Delemne 3.1 Respirasjon 2 Praksis Ingen praksis Anbefalte læringsressurser: Kumar and Clarke: Clinical Medicine Davidsom: Principles and Practice in Medicine Axford: Medicine Stern, Cifu and Altkorn: Symptom to Diagnosis Lærebøkernne oppfattes som likeverdige; Symptom to diagnosis er et supplement som e r godt egnet til løsning av gruppeoppgaver

26 Delemne 3.2 Sirkulasjon 2 Delemne 3.2: Sirkulasjon 2 Inngår i: MED-2501 Oppdatert dato: (mottatt ) Godkjent Programstyret for medisin:? Skrevet av: Delemnekomitéleder Henrik Schirmer, Delemnekomité: IMB Kirsti Ytrehus, Ole- Jakob How, Jan Brox, Lena Aronsen IKM Tor Steensrud, Stud Johannes Endresen, Maren Skorpen Omfang: 7 uker Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: Redegjøre for hjertets embryologiske utvikling og betydningen av dette for det normale hjertet og for medfødt hjertefeil. Redegjøre for hvordan hjertet reagerer på endret fylning eller øket motstand som ved hypertensjon eller klaffefeil og hvordan dette utnyttes i behandling av hjertesykdom. Redegjøre for hvordan elektrolyttnivå påvirkes av hjertesvikt og hvordan dette kan påvirke hjerterytmen. Redegjøre for biokjemiske og anatomiske faktorer av betydning for aterosklerose, gjenkjenne de ulike stadier av aterosklerose histologisk. Kjenne til genetisk variasjons betydning for hyperlipidemi, rytmeforstyrrelser og hjertesvikt og hvordan genene interagerer med miljø/livsstil. Redegjøre for hjertets metabolisme under hypoxi og anoksi, utløsende årsaker og hvordan dette manifesterer seg anatomisk, histologisk, biokjemisk, elektrofysiologisk og hemodynamisk. Beskrive årsak og betydningen av tromboemboliske hendelser i store og lille kretsløp. Kjenne til de viktigste mikrober av betydning for sykdom i hjerte- karsystemet og hvordan de diagnostiseres og behandles. Beskrive farmakokinetikk og farmakodynamikk samt indikasjonsområder og bruk av de aktuelle medikamentgrupper i forebygging og behandling av hjertekarsykdom ved inngående kjennskap til typiske substanser i hver medikamentgruppe på forskrivningsnivå. Kjenne til de viktigste risikofaktorer av betydning for utvikling av hjerte-karsykdom. Hvordan endring i risikofaktornivå over tid har påvirket sykelighet og dødelighet og hvordan behandling innvirker på denne utvikling. Beherske klinisk kardiovaskulær undersøkelse samt ta et 12 avlednings EKG og kunne gjøre en systematisk tolkning. Beskrive indikasjoner for videre diagnostiske undersøkelser. Redegjøre for etiologi, symptomatologi, diagnostikk samt behandling ved akutte tilstander som ustabil angina, hjerteinfarkt, lungeødem, AV blokk, atrieflimmer, annen takyarytmi og endokarditt. Redegjøre for diagnostikk, behandlingsmål og muligheter ved atrieflimmer, hjertesvikt, angina, claudicatio, varicer, klaffefeil, reentry takykardier, samt betydning dette har for pasienten (prognose, livskvalitet, rettigheter og begrensinger).

27 Delemne 3.2 Sirkulasjon 2 For læringsutbytte i Etikk og kommunikasjon, se; Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 3 (MED-2510). Faglig innhold: Delemnet omhandler hjertets og sirkulasjonssystemets patologiske fysiologi, anatomi og histologi samt betydningen av embryologisk utvikling for normal hjertefunksjon og medfødt hjertesykdom. Særlig fokus på aterosklerose, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hypertrofi, tromber i atrier, vener og hjertets hulrom, klaffefeil, endokarditt og perikarditt. Delemnet omhandler også diagnostisering av de vanligste og farligste hjertesykdommer, behandling og oppfølging av disse. Elementer fra statistikk og vitenskapelig metode. Etikk knyttet til avslutning av behandling og prioritering av pasientbehandling/utredning. Kliniske problemstillinger 30 Brystsmerte 31 Bilyd 32 Hjertestans 33 Høyt blodtrykk 34 Lavt blodtrykk 35 Unormal hjerterytme/hjertebank 36 Svime av/kollaps 37 Ødem 48 Tung pust 51 Cyanose Undervisning og arbeidsform Forelesninger Laboratoriekurs Demonstrasjoner Case basert gruppe arbeid Prioriteringsseminar Kollokviearbeid (oppgaveløsning i klaffefeilenes hemodynamikk, hjertets patofysiologi og karkirurgiske problemer) Praktisk klinisk undervisning og observasjon/deltagelse i avdelingens arbeid Basisgruppeundervisning Arbeidskrav: Deltagelse i case grupper 5 timer x 7 Deltagelse i seminar, lab kurs, og timeplanfestede demonstrasjoner Deltagelse i Praktiske klinisk undervisning 2 x 5 timer Deltakelse i basisgrupper Gjennomført kursprøve Praksis ingen Anbefalte læringsressurser Lærebøker: Pathopysiology of Heart Disease av L.S. Lilly Medical Pharmacology and Therapeutics av Waller, Renwick og Hiller Stokke og Hagve: Klinisk biokjemi og fysiologi. Illustrated Textbook of Paediatrics av Lissauer & Clayden Generell indremedisin:

28 Kumar & Clark: Clinical Medicine (bør lese setter de basale bøker evt først i år 5 Delemne 3.2 Sirkulasjon 2 Evt egen bok i EKG om Lilly blir for knapp: Only ECG book you ll ever need Internett ressurser: (Nordisk lærebok i karkirurgi, Myhre H) Via UB: Anatomy TV og Anatomy & physiology online

29 Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2 Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2 Inngår i emne: MED-., Medisin år 3 Oppdatert: november 2012 (mottatt ) Godkjent av Programstyret:.. Skrevet av: Bjørn Odvar Eriksen og Kirsti Ytrehus etter innspill fra delemne-komite, faglærere og studenter Omfang: 6 uker Læringsutbytte redegjøre for forekomst av og risikofaktorer for de vanligste sykdommene i nyrer, urinveier og mannlige genitalia beskrive nyrer og urinvegers embryologi samt vanligst forekommende medfødt patologi i nyrer og urinveger redegjøre for nyrens fysiologi og anatomi med tillegg spesiell vekt på forhold av betydning for utvikling av patofysiologi og patologi redegjøre for urinveienes, blærens og mannlige genitalia`s fysiologi (dynamikk og nervøse regulering) inkludert ereksjonens fysiologi og patofysiologi hos menn beskrive mikro og makro funn ved de hyppigst forekommende patologiske tilstander i nyrer, urinveier og mannlige genitalia (se egen liste) redegjøre for symptomer og tegn, utredning og behandlingsprinsipper for vanlige sykdommer i nyrer, urinveier og mannlige genitalia (se egen liste) beskrive prinsippene for behandling av sykdom i nyrer (inkludert de viktigste prinsippene for dialysebehandling og nyretransplantasjon), urinveier eller mannlige genitalia i spesialisthelsetjenesten og prinsippene for behandling og oppfølging av sykdom i nyrer, urinveier eller mannlige genitalia i primærhelsetjeneste redegjøre for de vanligste formene for væske, elektrolytt, kalsium-fosfat og syrebaseforstyrrelser i kroppen og forklare nyrefysiologiens betydning i denne sammenhengen redegjøre for symptomer og tegn, utredning - og behandling av de vanligste forstyrrelser i væske-, syre-base-, kalsiumfosfat- og elektrolyttbalansen redegjøre for de viktigste urinveispatogene mikrober og de vanligste infeksjonene i nyrer, urinveier og i mannlige genitalia forklare de viktigste mekanismer for medikamentutskillelse i kroppen og nyrenes betydning for medikament-utskillelse og dosering av legemidler hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. beskrive de vanligste medikamentene med nefrotoxisk bivirkning forklare virkningsprinsipper, viktigste kliniske effekter, interaksjoner og bivirkninger for følgende medikamentgrupper: diuretika, medikamenter med effekt på renin-angiotensinaldosteron-systemet, urinveisantibiotika, steroider, cytostatika i relasjon til nyresykdom samt medikamenter for behandling av erektil dysfunksjon. redegjøre for hvilke farmakologiske prinsipper som brukes ved behandlingen av kronisk nyresykdom slik som erytrocytt-stimulerende midler, D-vitamin-analoger, kalsimimetika, fosfatbindere, buffere samt immunsuppresiva ved nyretransplantasjon redegjøre for relevante biokjemiske analyser i serum/plasma og deres betydning ved testiscancer og prostatacancer

30 Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2 utføre og analysere resultatene av urinundersøkelse med teststrimmel og urinmikroskopi og mikrobiologisk prøvetaking i relasjon til urinveger, nyrer og mannlig genitalia estimere en pasients GFR samt kreatinin-clearence på grunnlag av endogene markører i plasma beskrive indikasjoner og kontraindikasjoner for de forskjellige radiologiske metodene for undersøkelse av nyrer, urinveier og genitalia, inkludert sensitivitet og spesifisitet for diagnostikk av de vanligste tilstandene Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 3 (MED-2510). Faglig innhold Delemnet bygger spesielt på delemne 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1. Delemne 3.3 omfatter sykdommer i nyrene, urinveier og mannlige genitalia. I tillegg omfatter det forstyrrelser i væske/elektrolytt- og syre/base-balansen. Emner i anatomi, patologi, fysiologi, medisinsk biokjemi, mikrobiologi og farmakologi og toksikologi med relasjon til patogenese/ patofysiologi for disse tilstandene tilhører også delemnet. Tema relatert til vitenskapelig og profesjonell kompetanse vil være integrert i undervisningen. Kliniske problemstillinger 14 Trøtthet 33 Høyt blodtrykk 34 Lavt blodtrykk 36 Svime av/kollaps 37 Ødem 47 Redusert allmenntilstand 70 Vekttap 71 Vektoppgang 76 Unormalt serum natrium 77 Økt serum kalsium 79 Blod i urin 80 Dysuri 81 Urinretensjon 82 Urininkontinens 83 Hyppig vannlating/nokturi 84 Akutt og kronisk nyresvikt 85 Dehydrering Undervisning og arbeidsform (antall timer undervisningstilbud til en student er 116 timer over 6 uker = timer per uke) Forelesninger: 68 timer Seminarer: 8 timer Laboriatorieøvelser (urinmikroskopi, mikrobiologi, biokjemiske urinundersøkelser): 8 timer Laboratorieøvelser (mikroskopilab histologi/patologi): 12 timer Demonstrasjon (makropreparater, røntgendemonstrasjoner): timer Praktisk klinisk undervisning (PKU): 10 timer

31 Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2 Case-basert læring (3 case) 4timer x 3 Arbeidskrav Obligatorisk undervisning i kurset er Praktisk klinisk undervisning (PKU) inkludert på poliklinikk 10 timer Demonstrasjon av makropreparater (patologi) 4 timer Laboriatorieøvelser (urinmikroskopi, mikrobiologi, biokjemiske urinundersøkelser, mikroskopisk patologi) 20 timer Casebasert gruppearbeid 12 timer Gjennomføre delemneprøve 2timer Praksis Ingen Anbefalte læringsressurser Litteratur Allmennmedisin Steinar Hunsgård (red) Allmennmedisin Kap 3.12 Medisinsk biokjemi: Hagve & Berge (red): Klinisk biokjemi og fysiologi Oslo 2011 Basalmedisin med kliniske eksempler: Field et al Basic Science and Clinical Conditions: The renal system. Systems of the body series Churchild Livingsten 2010 Farmakologi: Waller, Renwick and Hillier: Medical Pharmacology and Therapeutics Saunders /Elsevier 3. Edition 2010: Kapitler: 2, 14, 16, 51 (s. 600, 601, 605) og 56 (s ). Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010: Kap. T13, G3 Fysiologi: Gayton & Hall: Medical Physiology, Sauders/Elsevier 2011: del V, kapitler Bern & Levy: Physiology Mosby 2010: kapitler Barrett et al. Ganong s Review of Medical Physiology, Lange ed 23 (2009) eller 24 (2012) (kostnadsfri som e-bok) kapitler Patologi: Indremedisin: Hartmann A, Jenssen T: Nyremedisin - En praktisk veileder. Gyldendal Akademisk, Oslo 2004, S... Kirurgi med urologi: Rtg:

32 Delemne 3.4: Blod immunforsvar og infeksjoner Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt , sist mottatt Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne Hansen (delemneleder), Anders Vik, Jan H. Brox, Lars Uhlin-Hansen, Anne Husebekk, Bjørn R. Skogen, Vegard Skogen, Johan N. Bruun, Tove Skjelbakken, Ellen E. Brodin, Nils Kolstrup Omfang: 7 uker Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Redegjøre for lokalisasjon, oppbygging, utvikling og funksjon av hematopoietiske organer hos friske personer og ved hematologisk kreftsykdommer. Forklare normal hematopoiese og gjøre rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og ved infeksjoner og hematologisk kreftsykdommer. Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer. Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning. Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap. Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander. Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon. Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose.