MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript

1 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: 5.februar 2013 kl :00 Møtested: U8.103 Arkivref.: 2013/4-3 ENI001/012 Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: SPU 6-13 SPU / / Orienteringssaker / diskusjonssaker Referat fra møte i Studieplanutvalget for medisin 8.januar 2013 Delemnebeskrivelser 3.studieår, prosedyre v/elin Skog Delemne- og temabeskrivelser 4.studieår SPU / Retningslinjer for definering, gjennomføring og godkjenning av arbeidskrav SPU 9-13 Eventuelt Tromsø, Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Studieplanutvalget for medisin Møteleder/referent: Torsten Risør / Eilif J Nilssen Møtedato: 8.januar 2013 Arkivref.: 2013/4 ENI001/ Til stede: Torsten Risør, studieplansjef, leder av SPU Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator Ragnhild Fagerland, prosjektmedarbeider (nyutdannet lege/student) Carina Lill Kaspersen, (nyutdannet lege/student) Elin Skog, studieadministrativ representant, (seksjonsleder utdanningsseksjonen) Elisabeth Haug Lund, Studentrepresentant Karen Kristine Sørensen, emneleder 1. studieår, MED-1501, (IMB) Siv Kvernmo, 2. studieår, vår (MED-2501), (IKM) Kirsti Ytrehus, 3. studieår, høst (MED-2510), (IMB) Ellen Brodin, 3. studieår, vår (MED-2510), (IKM) Ellen Nordal, 4. studieår, høst (MED- 2520), (IKM) Magnhild Gangsøy Kristiansen, 6.studieår (MED-3600) (IKM Bodø) på teleoverføring Tom Wilsgaard, Vitenskapelig kompetanse, (ISM) Ellen B. Pedersen, HEL-FEL, (ISM) Tor Anvik, Profesjonell kompetanse, (ISM) Tordis A. Trovik, Tannlegeutdanninga, (IKO) Forfall: Maja-Lisa Løchen, 2. studieår, høst (MED-2501), (ISM) Nils Kolstrup, 4. studieår, vår (MED-2521), (ISM) Ragnar Joakimsen, 6. studieår (MED-3600), (IKM Tromsø) SPU 1-13 Referatsaker Referat fra møtet i I-SPU 4.desember 2012 (2012/839-13) Det var ingen merknader til referatet. PM Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte med oppdateringer fra møtet 6.desember 2012 (2011/5096-7) Ansvarsfordeling og undervisning SPU 2-13 Delemne- og temabeskrivelser for 3.studieår- MED-2510 (2011/ ) Forslag til vedtak: Studieplanutvalget anbefaler at samtlige delemnebeskrivelser revideres og innsendes til ny vurdering. Dette må skje etter dialog med andre relevante delemner, avstemning ift øvrige delemner på 3. året og avtaler med Profkom og Vitkom om hvordan disses læringsutbytte oppnås. Enstemmig vedtatt SPU 3-13 Møteplan våren 2013 nye tidspunkt (2011/ ) Det ble foretatt en liten endring i forslag til møteplan og tidspunkt i forhold til det som ble fremmet som forslag. Møtedatoen 4.juni ble utsatt en uke til 11.juni. Tidspunkt for alle møtene ble fastsatt til 13:15 til 15:00. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

3 SPU-møtene vårsemesteret 2013 blir dermed slik: Tirsdag 5.februar 2013, kl 13:15 15:00, møterom U8.103 Tirsdag 5.mars 2013, kl 13:15 15:00, møterom U7.220, Rådsrommet Tirsdag 2.april 2013, kl 13:15 15:00, møterom U7.220, Rådsrommet Tirsdag 7.mai 2013, kl 13:15 15:00, møterom U7.220, Rådsrommet Tirsdag 11.juni 2013, kl 13:15 15:00, møterom U8.103 SPU 4-13 Nytt år - nye muligheter (2011/ ) SPU-medlemmene var utfordret til å komme med ønsker om saker/tema som det skulle jobbes med i Torsten innledet med å si at vi har fått til mye i siste år, men at mange av sakene har vært gjennomført i all hast. Han ønsket at SPU får mer tid til å være i forkant av det som må behandles. Fra de øvrige medlemmene kom det følgende ønsker. Tor Anvik: Ønske om at Profkom, Vitkom og den delen av HelFel som vi styrer selv, den profesjonsspesifikke delen, kan bearbeides slik at det blir en helhet. Elin Skog: Å få mange konkrete innholdsbiter i delemne 2.5 Valgfri fordypning 1. Eksamensprosjektet som Programstyret skal nedsette en gruppe for en vurderingsplan for hele studiet. At det blir stor deltakelse på AMEE-konferansen i august. Dette er egentlig to konferanser. Først noen dager med Faculty development (for alle helsefaglige profesjoner) og så starter den delen som flere er kjent med fra tidligere. Ellen B. Pedersen Videre utvikling og kvalitetssikring av case på lengere sikt. Det er de som driver det daglige arbeidet som må få lov til å utvikle dette. Karen Kristine Sørensen: Utvikling av en semesterbok eller lignende. Vi har en emnebeskrivelse og delemnebeskrivelser, men i alle fall for første året ville det vært ønskelig med noe som på en folkelig måte forklarer til både studenter og andre om meningen med rekkefølgen. Torsten Risør: Mer faglig diskusjoner i møtet, ikke bare formelle saker. Torsten vil i kommende møter presentere tema til mer inngående diskusjoner. Sikre at informasjon når de rette personer til rett tid. Ellen Nordal: Nettside for internasjonalt semester for å fronte dette semesteret og jobbe med utvekslingsavtaler. SPU 5-13 Eventuelt Ingen saker ble meldt Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J Nilssen prosjektkoordinator 2

4 Til: Programstyret for medisin Møtedato: Arkivref: PM DELEMNEPRØVER SOM ARBEIDSKRAV Innføring av delemneprøver 1 (eller kursprøver) har vært mye diskutert ved Det medisinske fakultetet (DMF), men prøver som er basert på en enhetlig forståelse av hensikt eller form, er ikke gjennomført. Historikk 1999: I 1999 vedtok det daværende Studiestyret for medisin å innføre kursprøver for kursene i stadium 2, men de skulle ikke være obligatoriske. 2005: I 2005 vedtok Programstyret for medisin (PM) å innføre obligatoriske kursprøver, men vedtaket ble ikke implementert. 2007: Kursprøvene ble i november 2007 også diskutert i Arbeidsgruppe III Opptak, veiledning, evaluering og eksamensordninger (en arbeidsgruppe oppnevnt av revisjonsgruppen for profesjonsstudiet i medisin), som anbefalte obligatoriske kursprøver - enten ved at 80% av kursprøvene må være bestått, eventuelt 15 av 18 prøver må være bestått for oppmelding til eksamen. Saken ble imidlertid ikke ferdigbehandlet. 2008: I januar 2008 nedsatte PM en komite som anbefalte innføring av obligatoriske kursprøver, men det skulle ikke stilles krav til prestasjon. PM har imidlertid ikke behandlet eller gjort vedtak vedr. anbefalingene fra komiteen. 2009: Anbefalingene fra komiteen som PM oppnevnte januar 2008 synes tilfredsstillende og er også i tråd med behandlingen og vedtaket i PM i Anbefalingene synes også i tråd med diskusjonen på siste møtet i revisjonsgruppen for Profesjonsstudiet i medisin se for øvrig vedtaket nedenfor. Kursprøveordningen som gjelder pr dags dato er ikke-obligatoriske kursprøver i stadium 2. 1 Prosjektgruppen for revisjon av Profesjonsstudiet i medisin anbefaler at man går over fra benevnelsen kursprøver til delemneprøver se for øvrig egen sak (PM 15-09) tilpasning til UiT sine studieforskrifter. DET MEDISINSKE FAKULTET Det medisinske fakultet

5 Føringer/anbefalinger Evaluering av profesjonsstudiet i medisin ved UiT Rapport fra en ekstern evalueringsgruppe (Roald-rapporten) datert juli 2006: Den eksterne evalueringskomiteen av medisinstudiet vurderte, i 2006, kursprøvene og eksamen, og anbefalte at kursprøvene beholdes, men at det må arbeides mot en felles forståelse av hensikt. Det bør dessuten utarbeides retningslinjer for alternative måter å utforme kursprøver, samt måter å gi tilbakemeldinger se Roald Rapporten, 2006; side 13. Utdanning av morgendagens leger datert februar 2007: For øvrig kan nevnes at i rapporten Morgendagens leger (2007) fremkommer en del tanker og forslag rundt eksamensformer og eksaminering av studentene, med fokus på tverrfaglig, integrert eksamen, samt det å få en bedre balanse mellom faktakunnskap og forståelse i studiet, - men ingen drøftinger som går særskilt på kursprøver/delemneprøver. Revisjonsgruppen for Profesjonsstudiet i medisin har gjort følgende vedtak i møtet : Revisjonsgruppen anbefaler at følgende tas inn i studieplanen til Profesjonsstudiet i medisin, og at endringen gjøres gjeldende så snart som mulig: Den primære hensikt med delemneprøver er at studentene får tilbakemelding på sin faglige kunnskap etter gjennomført prøve, og at de med denne også får bedre forståelse av delemnets faglige innhold og læremål. Delemneprøver innføres i MED for de delemner der dette vurderes som hensiktsmessig Delemneprøver skal fungere som obligatoriske arbeidskrav For å få arbeidskravet godkjent må studenten gjennomføre og levere prøven innen de frister som til enhver tid settes Alle arbeidskrav må være godkjent for å få fremstille seg til eksamen Delemneprøven skal i hovedsak gjennomføres som Multiple Choice Questions (MCQ). Unntaksvis kan andre prøveformer benyttes når det er mer hensiktmessig Delemneprøven må gjenspeile delemnets læringsmål og faglige bredde og spørsmålene bør være på eksamensoppgavenivå mht til vanskelighetsgrad Studenter som gjennom flere delemneprøver leverer svake besvarelser må sikres tilbakemelding gjennom samtale med fagpersoner tilknyttet studiet Ved MCQ som prøveform skal følgende gjelde: Delemneprøven skal gjennomføres i etterkant av kurset/delemnet Studentene gis tilgang til prøven i et kortere tidsrom. Prøven kan åpnes igjen med ca 1 ukes mellomrom for å sikre full deltakelse Prøven kan gjennomføres ved bruk av åpne kilder Studentene bør gis elektronisk tilbakemeldinger på svarene, også de som er feil Organisatoriske forutsetninger for MCQ som prøveform: Fakultetet må tilby kursledere opplæring i skriving av MCQ-spørsmål Fakultetet må opprette en database for MCQ-spørsmål Kursleder har ansvar for å lage MCQ- prøven med et nærmere angitt antall spørsmål. Spørsmålene innhentes fra faglærerne i delemnet. Hensikten med delemneprøver En viktig premiss for innføring av obligatoriske delemneprøver/arbeidskrav må være at det oppnås en entydig forståelse av hensikt jfr. Roald-rapporten. Revisjonsgruppen har drøftet dette nøye og foreslår, som nevnt ovenfor, at det primære mål med delemneprøven er at studentene gjennom 2

6 arbeid med denne får tilbakemelding på sin faglige kunnskap etter gjennomført kurs, og at de med denne også får bedre forståelse av kursets faglige innhold og læremål. En videre konsekvens av delemneprøvene er at lærerne får kvalitetssikret sin undervisning ved å følge opp studentenes kunnskapsnivå. Arbeidskrav: Revisjonsgruppen mener også at delemneprøven bør bli et arbeidskrav og ikke ta form som deleksamen. Godkjenning av arbeidskravet skal gjøres faglig på lik linje med andre obligatoriske element før oppmelding til eksamen, men ikke være en del av eksamensvurderingen eller - karakteren. I Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, av , står følgende: Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent / ikke godkjent. Deleksamen er prøving som gis en separat karakter, eller der karakteren kan inngå i beregning av den endelige karakter. Godkjenningskrav for delemneprøver Et mål eller krav for godkjenning må settes for hvert enkelt delemneprøve/arbeidskrav. Diskusjonen i revisjonsgruppen endte med at kravet for godkjenning av delemneprøver som benytter MCQ som prøveform er at studentene skal levere en besvart prøve - uten at det stilles krav til oppnådd resultat. Når det gjelder MCQ som prøveform, vil studentene få tilbakemelding på faglig kunnskap/score umiddelbart etter at de har tatt prøven. Studentene får gjennom å ha svart feil på et MCQ-spørsmål umiddelbart vite hva det rette svaret er. Den faglige scoren på testen gir således hver student en indikasjon på deres faglige ståsted i forhold til eksamen. Det legges for øvrig opp til at de faglige kravene for å ha bestått prøven dersom dette hadde vært en eksamen kommer tydelig fram i hver enkelt MCQ-prøve. Videre at studentene, på frivillig basis, får muligheter til å ta delemneprøven flere ganger inntil de har oppnådd bestått på prøven. Se avsnittet om praktisk gjennomføring nedenfor. Det anbefales at fakultetet setter en felles grense for hva som er å anse som bestått på alle delemneprøver som bruker MCQ som prøveform. For øvrig nevnes at hvis man velger et annet arbeidskrav/prøveform enn MCQ, må godkjenningskravet som skal gjelde vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett godkjenningskriterie er det å forutsette at studentene gis en tilbakemelding på arbeidet de har gjort. Valget av Multiple Choice Questions (MCQ) som hovedprøveform ved delemneprøver Revisjonsgruppen diskuterte flere typer prøveformer, men endte opp med anbefale at MCQ skal innføres som hovedprøveform av både faglige og ressursmessige hensyn. Det ble også vist til de gode erfaringene som NTNU og UiO har gjort i bruken av MCQ i medisinstudiet. MCQ er et verktøy som har styrker og svakheter. MCQ som prøveform har vært prøvd ut og brukt i lengre tid internasjonalt. Spørsmålene er utformet slik at besvarelsene fra studentene må være presise for at de skal godkjennes. Det legges opp til at spørsmålene i MCQ-databasen til Profesjonsstudiet i medisin skal være av eksamenskarakter mht vanskelighetsgrad, og gjenspeile delemnets læringsmål og faglige bredde. 3

7 Det er derfor viktig at kursledere får opplæring i riktig skriving av spørsmålene, gjerne med bruk av resonnerende spørsmål og med tilbakemelding også på feil svar. En diskusjon med kursledere for vurdering av hensiktsmessighet må skje, og at bruk av alternative prøveformer enn MCQ på enkelte delemner bør vurderes (som for eksempel samfunnsmedisin 1 og 2/Introduksjonskurs og Gjennomgående tema) jfr. omtalen om integrerte prøveformer i Morgendagens leger, kap. 5, side 11 og 12. Det bør bygges opp en spørsmålsbase for alle delemnene/kursene. Dette arbeidet vil kreve tid og ressurser den første tiden til databasen er blitt stor nok. Man kan her vurdere hvorvidt det er mulig å samarbeide med andre medisinske miljø som har en slik database. Fakultetet bør også ta kontakt med NTNU (evt Oslo) som har gode erfaringer, for eventuelt hjelp til opplæring. Økonomiske og ressursmessige vurderinger: Oppbygging av spørsmålsdatabasen, opplæring i bruken av MCQ, samt drifting av MCQ vil få konsekvenser økonomisk og ressursmessig som det er pr dags dato ikke gjort analyser på. Det er spesielt oppbyggingsfasen som er krevende. De ressursmessige besparelsene som derimot oppnås gjennom bruken av MCQ må også inngå i analysen bl.a. er en av fordelene med MCQ at den gir automatisk tilbakemelding til studentene på faglig score. Dette sparer tid og krefter som ellers ville ha medgått til vurderingsarbeid. Praktisk gjennomføring: Kursprøven bør være åpen for besvarelse i et begrenset tidsrom, og gjerne tre ganger for å få med studenter som var syk/fraværende første gang og gi de som strøk første gang en ny mulighet. MCQ-spørsmålene vil være ulike for hver gang. Det gjøres oppmerksom på at MCQ-besvarelsene ikke er anonyme. Navnet på den som har tatt prøven, hvilken score som er oppnådd og hvor mange ganger prøven er tatt er synlig. Det er derfor viktig å finne ut hvem som skal ha innsynsrett når dette skal brukes i kvalitetsoppfølging av studenter. Det må vurderes om svake besvarelser kan lagres, for gjentatte svake besvarelser av en student bør føre til en form for oppfølging. Det bør derfor vurderes om kursleder skal flagge ut de som ev mangler faglig innsikt, og gi tilbakemelding til Studieseksjonen eller til mentor (en slik ordning skal drøftes i revisjonsgruppen). Besvarelsen skal lagres i studentens mappe for bruk i mentors vurdering av studenten. Implementering av ordningen Tidspunktet for implementeringen av ordningen er avhengig av tiden det tar å kurse og bygge opp MCQ-databasen. I tillegg må et administrativt støtteapparatet være på plass. Det endelige beslutningsnivået for denne ordningen skal videre drøftes med sentraladministrasjonen. Det er ønskelig at ordningen implementeres så snart som mulig. Forslag til vedtak: Programstyret i medisin støtter det forslaget som Prosjektgruppen for revisjon av Profesjonstudiet i medisin har fremmet ad delemneprøver, og at implementeringen av ordningen igangsettes så snart som mulig Enstemmig vedtatt i Programstyret for medisin den

8 Tromsø, Elin Skog Leder Seksjon for utdanningstjenester Nils-Erik Huseby Prodekan undervisning Saksbehandler: Åshild Tempel 5

9 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak SPU 7-13 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 5.februar 2013 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak SPU 7-13 Delemne- og temabeskrivelser 4.studieår Bakgrunn Delemnebeskrivelsene ble opprinnelig utarbeidet som grunnlag for utarbeidelse av studieplanen som ble godkjent av PM 28.mars Arbeidsutvalget i I-SPU har høsten 2012 gått gjennom disse og kommet med kommentarer og beskrivelsene med kommentarer har gått tilbake til delemnelederne for oppdatering. Delemnelederne fikk frist til med å levere oppdateringene og Plan for undervisning, men det ble bedt om ny frist, og denne ble satt til Det innkomne materialet ble oversendt instituttene til uttalelse med svarfrist Medlemmene i SPU fikk oversendt delemnebeskrivelsene samtidig og med samme frist. Innhold i saken I den videre gjennomgangen av delemnene presenteres de i den rekkefølge som er vedtatt av I-SPU Dette er: Delemne 4.1: Women s, Children s and global health Delemne 4.2: Valgfri Fordypning 2 Delemne 4.3: Hud Delemne 4.4: Sanser og nervesystem 2 Delemne 4.5: Mentale funksjoner 2 Delemne 4.6: Akuttmedisin Delemne 4.7: Primærmedisin Langsgående tema profesjonell kompetanse år 4 (Profkom 4) Langsgående tema Vitenskapelig kompetanse år 4 (Vitkom 4) Layout kommenteres ikke men endres senere slik at alle delemnebeskrivelsene får et enhetlig utseende, inklusiv samme plassering av Faglig innhold, oppdatert nummer på delemne og ensartet angivelse av navn på emne. Der er innkommet kommentarer fra de følgende personer/institutter. Initialer i parentes anføres nedenfor i teksten, slik at man ser hvem som er avsender av kommentaren: Institutt for Medisinsk Biologi (IMB) Institutt for Klinisk Medisin (IKM) Institutt for Samfunnsmedisin (ISM) Torsten Risør (TR) Helsefak, SPU Elin Mortensen (EM) IMB Tor B. Stuge (TBS) IMB, Fagenhet Immunologi Kurt Kristiansen (KK) IMB, Fagenhet Farmakologi Katja Bremnes (KB) IKM, Hud NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

10 Ellisiv B. Mathiesen (EBM) IKM, delemneleder Sanser og nerver Nils Kolstrup (NK) ISM, Fagenhet Primærmedisin Generelle kommentarer Her er anført kommentarer som angår mer enn ett delemne eller spørsmål på emne-nivå: IKM: Vi har ikke vurdert PFU (plan for undervisning) for de ulike delemnene. KK: Vi etterlyser undervisning om eldre og legemidler (Undervises i dag på fjerde året). I hvilket delemne inngår geriatri i den nye studieplanen? Ellers så burde det være med noen spesifikke farmakologipunkter i læringsutbytte for de de ulike delemnene (Mangler helt for delemnene 4.1). Noen delemner har inkludert noen farmakologipunkt i læringsutbytte. Som regel dekkes kun farmakoterapi, mens læringsutbytte som inkluderer basal farmakologi og klinisk farmakologi mangler (Unntaket er delemnet mentale funksjoner 2). ISM: Jeg kommenterer her bare de faglige sidene ved kursene, ikke organisatoriske, slik som for eksempel arbeidskrav. Videre er det viktig at det i noen av kursene på 4. året inkluderes noe statistikk slik at kunnskapene fra 1.3 og 2.1. blir holdt ved like. Jeg har ikke inkludert dette i kommentarene under. Ragnar Hotvedt har påpekt at studentene (rimeligvis) skal lære om bruk av diagnostiske tester innenfor de ulike temaene som behandles. For eksempel omtales bruk av invasive and noninvasive prenatal diagnostics under Medical genetics. Også innenfor Pediatrics omtales bruk av diagnostiske tester. Det basale innen klinisk epidemiologi (testegenskaper, diagnostiske egenskaper) lærer studentene om i Viten-kurset mens for eksempel Likelihood ratio har vært en del av det gamle Kurs 16. Det kunne passe godt å inkludere klinisk epidemiologi i en av de kursene som gis 4. år, for eksempel som en del av barnesykdommer. Temaet Rasjonell klinikk burde uansett være en naturlig del av nesten alle kursene. Men for å sikre en ordentlig gjennomgang må det være en del læringsmålene til (minst) et kurs. Vi foreslår Barnesykdommer om ikke stoffet inkluderes i Viten. Uansett er klinisk epidemiologi viktig for alle de kliniske fagene og må inkluderes på ulik måte i dem. TR generelle punkter: De generelle kommentarer samt kommentarer til de enkelte delemner gir anledning til å tenke over noen forhold som rekker ut over de enkelte delemner. Jeg vil be dere se igjennom mine refleksjoner og forslag og supplere med kommentarer til SPU-møtet eller til meg: Vitenskapelig kompetanse (Vitkom) på 4. år er ikke beskrevet. Det er tidligere besluttet at Valgfri Fordypning 2 på 4 uker er satt av til å utvikle prosjektet som på 5. året blir til masteroppgaven. I tillegg skal vitkom være integrert i de ulike delemner. PM har i januar vedtatt at nedsette en gruppe som skal utvikle innholdet i Vitkom. o Forslag: Det synes rimelig at det blir denne gruppe som beskriver både Vitkom 4 (de integrerede elementer) samt Valgfri Fordypning 2. Ovenstående forslag fra ISM om testegenskaper og klinisk epidemiologi kan bli en del av Vitkom 4. Den nuværende beskrivelse av Valgfri Periode 2 kan bli utgangspunkt for delemnebeskrivelse for Valgfri Fordypning 2. Da Vitkom således ikke er beskrevet, kan delemne-beskrivelsene for 4. året logisk sett egentlig ikke godkjennes, da innholdet kan endres av Vitkom-gruppens anbefalinger. Angivelse av omfang av et delemne bør det tenkes over. Når det bare er 1 delemne som undervises er uker greit, men går flere delemner samtidig eller evt. er delt i flere bolker, da blir det uklart hva uker betyr. Timetall gir også bare en begrenset informasjon. o Forslag: omfang bør angis i studiepoeng. Det vil gi en felles enhet for arbeidsbelastning for studenter og omfang i studieplanen, og det kan da gjøres vedtak om hva rammen for studiepoeng er basert på Kvalitetsreformen, NKR og annen relevant litteratur. Hvem skal stå som forfatter til delemnebeskrivelsen? Den der har skrevet eller alle som har vært involvert i arbeidet? o Forslag: Det bør oppføres alle de som har godkjent den endelige versjon. Det vil oftest være medlemmene av delemne-komiteen. Kommentarer til delemnebeskrivelsene har to prinsipielt forskjellige former: De er enten 1) kommentarer til det pedagogiske opplegget læringsmål, beskrivelse av faglig innhold, anbefalt 2

11 litteratur etc. eller 2) ønsker om større plass for et bestemt fagfelt. Håndtering av ønsker fra bestemte fagfelt kommenteres nedenfor. Pedagogiske kommentarer (pkt. 1) - IKM utmerker seg ved sine grundige kommentarer til det pedagogiske vil stort sett bare hjelpe til å gi sammenheng i beskrivelsen av delemnet og styrke sammenhengen med andre dele av studieplanen. Der er kommet en del kommentarer (pkt 2), som ønsker at et bestemt fagfelt alltid bør være inne i delemnene. Det angår veletablerte fagfelter som anatomi, patologi, fysiologi, farmakologi, epidemiologi og forebyggelse. Kan der gjøres generelle vedtak om innplasseringen av disse fagfelter? o Forslag: Alle delemner som har et av kroppens funksjonssystemer som tittel (respirasjon, sirkulasjon, fordøyelse etc.) bør ha komponenter av anatomi, fysiologi og patologi i seg og bør derfor også ha medlemmer av delemne-komiteen fra de relevante fagenheter. Alle delemner bør i relasjon til undervisning i kliniske problemstillinger ta inn relevant kunnskap fra epidemiologi og forebyggelse ift disse problemstillinger. Hvem vurderer og beslutter om noe skal inn i et delemne eller ikke Delemneleder (DL)? Emneleder (EL)? Studieplansjef? Programstyret (PM)? o Forslag: Jeg foreslår at vi har en politikk der det til enhver tid er åpent for å komme med ønsker og forslag til undervisning i et delemne. DL er pliktig til å ta henvendelsen på alvor, gå i dialog og gi en begrunnet vurdering. Om DL eller ønskeren opplever at denne dialog trenger støtte, kan EL kontaktes. Om det ikke kan avklares med EL kan det gå til studieplansjefen, som av PM gis autoritet til å treffe endelig beslutning om undervisnings innhold og omfang. Studieplansjefen drar inn de fagpersoner som han vurderer kan ha relevante synspunkter på saken innen beslutning tas. MED-2520 International semester Delemne 4.1: Women s, Children s and global health IKM: PKU framkommer ikke i totalregnskapet over timer i «emnebeskrivelsen» så vidt vi kan se. Delemne 4.1a, medical genetics o Prerequisites: Ikke nødvendig å ha med i DEB, da det skal være med i emnebeskrivelsen. o Duration: Dette tas med under punktet undervisning og arbeidsform. Skriv hvor mange uker delemnet varer. o Learning Outcomes: Denne teksten (innledende avsnitt) kan forkortes noe. Teoretiske læringsmål må formuleres på en annen måte (verb må inkluderes). Know how og know bør enkelte steder byttes ut med verb som demonstrate, account for, explain, use, predict, show etc. for å bedre reflektere det forventede taksonomiske nivået til studentene. Knowledge and skills: pkt.8 bytt ut talk med communicate. o The theoretical aims: Her må det beskrives hva studenten forventes å kunne om det som listes opp, eksempelvis: «Explain the cellular and molecular processes of mitosis, meiosis, nondisjunction, germline mosaicism» or «outline/describe the molecular basis of our inheritance». Verbene må være med. o undervisning og arbeidsform må være med som eget punkt. Her kan omfang oppgis (10 timer forelesning, 3 timer PKU) osv. o Ingen arbeidskrav? o Examination: Behøver ikke være med. Skal være med i emnebeskrivelsen. Dersom det er en egen delemnetest som er obligatorisk, må denne listes opp under "arbeidskrav". o Literature: Erstatt med "recommended learning resources/litterature" Delemne 4.1b, Pediatrics - Stort sett veldig bra innhold. Kan redigeres noe for å passe bedre til malen for DEB. o Prerequisites: Behøver ikke være med her. Skal være med i emnebeskrivelse. o Skills: S1 - Bytt ut "talk" med "communicate" o Punktet om "faglig innhold" mangler o Extent of teaching: Kall dette punktet for "undervisning og arbeidsform" (se mal for DEB) o Clinical aspects: Sett dette opp som en punktvis liste. o Description of practical training: Er dette å regne som arbeidskrav? Bør i så fall hete noe sånt som «Mandatory attendance» eller lignende 3

12 o Textbooks: Erstatt «Textbooks» med «Recommended learning resources/litterature» o Behøver ikke være med, da dette skal stå i emnebeskrivelsen. Dersom det er obligatorisk delemneprøve bør denne listes opp under "arbeidskrav". Delemne 4.1c, Gyn/Obst. - Stort sett godt utformede læringsmål, men noe omfattende. Noe av dette bør flyttes til en eventuell supplerende delemnebeskrivelse. o Slett overskriften content of the curriculum o Knowledge: Dette er noe omfattende. Kan noe av dette forkortes/generaliseres evt. flyttes til en supplerende delemnebeskrivelse? o Teaching and learning methods: Mer oversiktlig i punktvis liste? o Clinical aspects: Mer oversiktlig i punktvis liste? Delemne 4.1d Global Health - Denne delemnebeskrivelsen følger ikke malen. Den inneholder få eller ingen konkrete læringsmål, og mye informasjon om arbeidskrav. Delemneleder bør se på malen for DEB og forsøke å bedre tilpasse innholdet til denne. o Duration of the course: Dele av dette kan flyttes til "undervisning og arbeidsform" lenger ut i dokumenetet. Se mal for delemnebeskrivelser. o Learning outcomes: Her bør det beskrives hva slags kunnskaper og ferdigheter studenten forventes å sitte igjen med etter gjennomført kurs. Dette ligner mer på beskrivelse av et arbeidskrav, og bør listes opp under et eget punkt. o Report suggestion: Før dette opp som arbeidskrav: Godkjent rapport innenfor ett av de to oppgitte temaer. o Climate change and maternal/child health: Ta dette punktet med i faglig innhold ("content of the curriculum") TBS: I dette delemne er immunologi ivaretatt med en forelesning: Gynaecology: Red cell and platelet immunization (time nr 89). Vi foreslår undervisning i svangerskaps-immunologi i tillegg til den eksisterende forelesningen. Slik undervisning gis nå på 6. år, men kan med fordel flyttes til 4. år. Merknad: Undervisningen er knyttet til IMB; fagenhet oppgitt i delemnebeskrivelsen er IKM. KK: Fagenhet IMB-farmakologi må presiseres i timeplanen for alle farmakologitimene som inngår på delemne 4.1. ISM: Delemnebeskrivelsene for de 3 første delene av 4.1. inkluderer occurence, causes av genetiske sykdommer, barnesykdommer og gynekologiske sykdommer. Særlig i forhold til det siste inkluderes epidemiologiske problemstillinger (spedbarnsdødelighet, dødelighet rundt fødsel etc). Det legges antagelig også opp til diskusjon av screening for og forebygging av de gynekologiske sykdommene. Dette kunne kanskje ha blitt mer eksplisitt. For eksempel at man diskuterer kreft i livmorhals og eggstokker spesielt mht. årsaksforhold, forebygging og screening og forventer at studenten skal gjøre det samme ved eksamen. 4.1.d (Global Health) er bra fra en epidemiologisk synsvinkel. TR: Delemnebeskrivelsen (DB) er sammensatt av fire komponenter, som hver for seg bør være et delemne. Det vil gjøre det mulig å innpasse beskrivelsen i den felles mal for delemne-beskrivelser, hvilket vil øke brukbarheten av en DB for andre delemners undervisere. Det betyr også der må sammensettes en delemne-komite for hver av de fire, og de fire delemne-ledere + en kommende leder av Valgfri Fordypning 2 vil til sammen utgjøre en emne-komite. TR: De første sider (Curriculum MED-2520) bør omskrives til/innskrives i emnebeskrivelsen som følger universitetets mal for emner. Det bør for øvrig fremgå at Valgfri Fordypning 2 også er en del av International Semester. De utenlandske studenter har supplerende klinisk undervisning i perioden, hvor Tromsø-studentene har Valgfri Fordypning 2. Det betyr at de internasjonale studenter får uker med klinisk undervisning rett før (og relevant for) eksamen. De to grupper studenter stilles derfor ulikt til eksamen og dette virker ikke logisk for en studieplan som vektlegger klinisk undervisning. Delemne 4.1a, medical genetics o Theoretical aims Det er uklart om de er presiseringer av læringsutbytte (1-11) eller egne læringsutbytter. Om det siste er tilfellet synes listen ganske ambisiøs sett i forhold til undervisningens omfang. En del læringsutbytter innebærer praktisk klinisk aktivitet og betyr at studentene må ha mulighet for selvstendig at samtale med pasienter og familier og få supervisjon på dette. At observere en lege ha en samtale med en pasient, gjør ikke studenten i stand til at record a relevant history, inform about inheritance, identify the 4

13 genetic health problem, perform a goal-oriented and systematic clinical genetic examination. o Staving teksten bør gjennomgås for stavefeil. Delemne 4.1b, Pediatrics o codetermination litt usedvanlig ord, kanskje participate in decision-making er dekkende? o bedside teaching/skills lab 9 hours bør deles i to. Det er ulike undervisningsformer med ulike muligheter for læring. Ved PKU må det være en pasient i undervisningen. På ferdighetslaboratoriet er det ikke lov å ha pasienter. o Under textbooks står det at everything presented in lectures, at workshops, and the clinical training, is also curriculum. Det er ikke på linje med læringen i resten av studieplanen, og betyr reelt at der er 100% møteplikt til all undervisning. Det kan ikke stemme? Delemne 4.1c, Gyn/Obst. o knowledge reproduksjonsfysiologi gjennomgås også i delemne 2.2 om reproduksjon på 2. året. Bør koordineres og læringsutbytte avstemmes. Delemne 4.1d Global Health o Delemneleder er flere gange tidligere gjort oppmerksom på malen for delemne-beskrivelser og har fått en rekke konkrete innspill til arbeidet. Da malen fortsatt ikke følges, må det overveies om det bør finnes en annen person, som er villig til å skrive en delemnebeskrivelse. Delemne 4.2: Valgfri Fordypning 2 TR: Delemnebeskrivelse foreligger ikke. En oppgave for en kommende komite for Vitkom. TR forslag til vedtak for MED-2520: Delemne 4.1 bør deles i separate delemner med egne delemne-beskrivelser. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. PM bør nedsette Vitkom-komite og gi disse i oppdrag å planlegge og beskrive Vitkom 4 og Valgfri Fordypning 2. Delemner på MED-2520 og MED-2521 får ny numre. MED-2521 Medisin år 4, vår Delemne 4.3: Hud KB: Vi har nå ferdigstilt delemnebeskrivelsen (vedlagt). - Vi har ikke ført opp litteratur. Delemnet ligger 3 år frem i tid, så vi tenker å avvente anbefaling vedr litteratur, om det er greit. Vi har gjort timeplanen og timebeskrivelsen så komplett som mulig (begge vedlagt). - Vi har ikke plottet inn gruppeundervisningen på timeplanen, da dette må samordnes med de som skal lede gruppene (6.års studenter?). Vi har lagt opp til 4 caser pr uke. Vi tenker 2-4 timer casegrupper pr uke (onsdager/torsdager). Hva sier dere? - Når det gjelder plan for undervisning vil planen måtte suppleres med flere fagenheter på casene, alt etter som hvem vi tar med på de ulike casegennomgangene. Vi er i ferd med å lage casene nå og vil ha tverrfaglig vinkling på en del av casene. Har jeg forstått rett at dette kan vi komme tilbake til i løpet av de nærmeste månedene? EM: Her er anatomi og patologi undervisningen (forelesninger) kuttet betydelig ned. Det har tidligere vært 7 timer forelesning (2 timer anatomi og 5 timer patologi). Nå er dette redusert til 3 timer som gjøre at basal undervisning ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Ser også at mikroskopering (anatomi pluss patologi) har fått tildelt 2 timer (mot tidligere 6). Dette er heller ikke ivaretatt på en god nok måte sånn som timeplanen er nå. Det må være minimum 5 timer (2 timer anatomi/ 3 timer patologi) for at faget skal være ivaretatt. Forutsatt at all hud-undervisning skal gjøres i dette kurset er ikke anatomi og patologi ivaretatt. IKM: Gjennomgående bra innhold. Liste over sykdommer bør forbeholdes en evt. utvidet/supplerende delemnebeskrivelse. TBS: I dette delemne er immunologi godt ivaretatt med 2 timer forelesning (timer nr 36 og 37). 5

14 KK: Innhold farmakologitimer i timeplan for delemne 4.3 (Hud) bør angis med mer spesifikt innhold (farmakologi 1 og 2). ISM: Delemnebeskrivelsen synes å være nokså befridd for epidemiologiske/ forebyggende/ samfunnsmedisinske aspekter (utover meldeplikt for smittsomme sykdommer og smitteoppsporing og kanskje litt sosialmedisin). I det minste burde man omtale epidemiologien til (hyppighet og risikofaktorer for) eksem, psoriasis og kjønnssykdommene. TR: Flere læringsutbytte syns å forutsette klinisk undervisning, som jeg ikke gjenfinner i undervisning og arbeidsform : ta opp relevant anamnese og foreta klinisk hud-undersøkelse av pasienten, i praksis utføre dermatologisk/venerologisk prøvetaking, lage og undersøke kalilutpreparat fra hud/slimhinner/negl, rådgi pasienten sosialt og arbeidsmessig i forhold til hudsykdommen. Hvordan tenkes sammenhengen som sikrer at dette læringsutbytte nås? Eller må læringsutbytte kanskje justeres? TR forslag til vedtak: Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av revidert delemne-beskrivelse. Delemne 4.4: Sanser og nervesystem 2 EBM (delemneleder): Det var jo bare bagatellmessige ting som var påpekt og dermed raskt å gjøre endringene. Et par kommentarer fra dere er besvart med nye kommentarer i margen fra vår side, det gjelder forslag til endring av navn på kliniske problemstillinger. Det er lagt inn en kommentar fra dere på at kun jeg er oppført som den som har skrevet dokumentet. Jeg vet ikke hva hensikten er med at dere vil ha forfatternavn, men det forholder seg nå slik at det er jeg som har gjort selve skrivejobben, vi har ikke hatt en egen skrivekomité. Men selvfølgelig er alt innhold drøftet flere ganger med medlemmene i delemnekomiteen, som har stilt seg bak dokumentet. Så før gjerne opp hele gjengen hvis det er å foretrekke. IKM: Noe lavt taksonomisk nivå på enkelte læringsmål, ellers gjennomgående bra. Bør oppgi omfang av arbeidskrav der dette er relevant. o Bytte ut verbet "beskrive" med f.eks "redegjøre for" eller "forklare", da disse er på et høyere taksonomisk nivå o Henvisning til læringsutbytte for Vitkom og Profkom:? o Undervisning og arbeidsform: Si noe om omfang. TBS: Er immunsystemets rolle i multippel sklerose godt nok belyst i dette delemne? Immunologisk fagenhet kan tilby undervisning om dette tema. ISM: Kurset om sanser 2. år hadde (da jeg så delemnebeskrivelsen sist) ingen epidemiologiske tema (prevalens, insidens og etiologi til øyesykdommer, slag, MS etc), og epidemiologien er også bare nevnt i dette 4.årskurset. Hvis ikke epidemiologi er tatt inn i kurset 2.år (noe som antagelig er å foretrekke), bør 4.2. inkludere 1-2 timer om øyesykdommens epidemiologi og 2 timer om nevrologiske sykdommer i dette kurset. Epidemiologiske aspekter kan også inkluderes i de aktuelle casene. TR: siste læringsutbytte ufullstendig: beskrive prinsipper for som -? Under undervisning og arbeidsform bør angis omtrentlig timetall for hver undervisningsform. TR forslag til vedtak: Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av revidert delemne-beskrivelse. Delemne 4.5: Mentale funksjoner 2 IKM: Noe lavt taksonomisk nivå på enkelte læringsmål. Noen kliniske problemstillinger som ikke fins i listen. Ellers bra. o Læringsutbytte: Kan med fordel bytte ut verbet "gjenkjenne" med "identifisere", "gjøre rede for" eller "forklare" e.l. 6

15 o Kliniske problemstillinger: Her må det settes inn nummererte kliniske problemstillinger fra liste. o Praksis: praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. ISM: Epidemiologiske/forebyggende aspekter var, så langt jeg husker, godt ivaretatt i Mentale funksjoner 1. Dette følges opp her. TR forslag til vedtak: Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av revidert delemne-beskrivelse. Delemne 4.6: Akuttmedisin IKM: Har bommet på innholdet i punktet «læringsutbytte». Det som listes opp her er faglig innhold. Her må altså læringsmål inn, men ellers er innholdet bra. TBS: Transfusjonsmedisin har en viktig plass i akuttmedisin. Immunologisk fagenhet kan tilby én time undervisning i transfusjonsmedisin om ønskelig. ISM: Kurset kunne med fordel inkludere et par timers gjennomgang av ulykkeepidemiologi og forebygging. TR: Arbeidskrav undervisning er ikke mer obligatorisk. Det er arbeidskrav, som må gjennomføres (rapport, klinisk undersøkelse etc.) og studenten må vurderes på om arbeidskravet er gjennomført. Oppmøteplikt viser ikke om studenten faktisk har opnådd ønsket læringsutbytte. TR: Praksis ferdighetssenteret er ikke praksis, da praksis innebær minst 1 dags aktivitet i en klinisk setting. Bemerk for øvrig at Simon Davis (ISM) har utviklet et kurs I venekanylering som en stor gruppe studenter på de første år har gjennomført. Det kan være relevant å samkjøre aktiviteter med han. TR forslag til vedtak: Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av revidert delemne-beskrivelse. Delemne 4.7: Primærmedisin NK (delemneleder): Vedlagt de to filer (DEB + PFU) du ønsker for å beskrive Primærmedisin. Vi er sterkt i tvil om det er rett, derfor får du også det dokument vi bruker for å få overblikk over undervisningen slik at den som måtte ønske det kan kontrollere om kart og landskap passer sammen. Listen over kliniske emner er ikke mulig å tilpasse allmennmedisinen, fordi det er umulig å si hvilke emner som berøres. I den utstrekning at allmennmedisinen er tilknyttet kliniske emner vil disse være lagt inn under de organrelaterte delemner som en del av disse enten i form av cases eller som egne integrerte gruppearbeider eller forelesninger. Det er planlagt et betydelig interdelemne samarbeid med PKUer igjennom hele og 4de år. (viser til vedtakene gjort siste ISPU møte). Dette på bakgrunn av er et uttalt og sterkt ønske fra nesten samtlige delemner om et utstrakt samarbeid med allmennmedisin. PKUer vil bli avviklet på legekontor enten nær Tromsø eller i distrikt. Økonomien i dette opplegget er slett ikke avklart ennå. Antallet av PKUer vil også avhenge av de lærekrefter vi klarer å fremskaffe i allmennmedisin. IKM: Bare småplukk å endre på (se pdf-dokument). ISM: Tradisjonelt sett har studentene i forbindelse med at de lærer å fylle ut en dødsmelding (som er en del av dette kurset) også fått en gjennomgang av dødsårsak-statistikk og de vanligste dødsårsakene i Norge samt hvor man ellers kan få informasjon av sykelighet i Norge. Dette temaet kunne antagelig inkluderes som en del av et primærmedisinsk case (ved å heve blikket fra den enkelte pasient). TR: De fleste læringsutbytter omhandler helsetjenesten, samarbeid, samhandling samt de dokumenter som brukes ved kommunikasjon i og mellom helsetjenestens aktører. Dette er viktige læring, men er det faktisk dette som er i fokus i de mange timer ferdighetstrening og PKU? 7

16 Diagnostikk, behandling og kliniske beslutninger knyttet hertil har et enkelt kulepunkt, men er vel en relativ viktig komponent i PKUer? klinikk 1 t hva er det? praksis er definert som aktivitet i klinisk setting av minst 1 dags varighet. Gjelder det for PKUene? TR forslag til vedtak: Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av revidert delemne-beskrivelse. Profkom 4: Langsgående tema profesjonell kompetanse år 4 (begge emner) IKM: Ingen merknader TR: De fleste delemnebeskrivelser har læringsutbytte innenfor temaene som ligger til Profkom. Det burde gi gode muligheter for å integrere Profkom med den øvrige undervisning, men det bør koordineres av Profkom-gruppen og læringsmål må eventuelt justeres i samarbeid mellem Profkom og de enkelte delemner. TR forslag til vedtak: Godkjennes med de merknader som fremkom i møtet. Oppfordres til dialog med de enkelte delemner. Vitkom 4: Langsgående tema Vitenskapelig kompetanse år 4 TR: Beskrivelse foreligger ikke det må bli en oppgave for en kommende komite for Vitkom. TR forslag til vedtak: PM oppfordres til å nedsette en komite for Vitkom og gi de oppgaven med planlegging av Vitkom 4. Forslag til vedtak: 1. AU-SPU får fullmakt til å foreta språklige korrigeringer og tilpassing til enhetlig layout. 2. Delemne 4.1: Women's, Children's and global health. Delemne 4.1 bør deles i separate delemner med egne delemnebeskrivelser. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. 3. Delemner på MED-2520 og MED-2521 får ny numre. 4. Delemne 4.2: Valgfri Fordypning 2. PM bør snarest nedsette Vitkom-komite og gi disse i oppdrag å planlegge og beskrive Vitkom 4 og Valgfri Fordypning Longitudinal subject pofessional competence PROFKOM, godkjennes med de merknader som framkom i møtet. 6. Delemne 4.3: Hud. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. 7. Delemne 4.4: Sanser og Nervesystem 2. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. 8. Delemne 4.5: Mentale funksjoner 2. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. 9. Delemne 4.6: Akuttmedisin. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. 10. Delemne 4.4: Primærmedisin. Delemne-komiteen tilsendes kommentarer og bes forholde seg til disse. AU legger tidsplan for innsending av reviderte delemne-beskrivelser. 11. Langsgående tema profesjonell kompetanse (PROFKOM) godkjennes med de merknader som framkom i møtet. Tromsø, Torsten Risør Leder for SPU / studieplansjef 8

17 Vedlegg: 1. Delemne 4.1: Women's, Children's and global health, mottatt Longitudinal subject professional competence PROFKOM, datert Delemne 4.3: Hud, datert Delemne 4.4: Sanser og Nervesystem 2, datert Delemne 4.5: Mentale funksjoner 2, datert Delemne 4.6: Akuttmedisin, datert Delemne 4.7: Primærmedisin, mottatt Langsgående tema profesjonell kompetanse (PROKOM), datert Uttalelse fra IKM, datert (2011/ ) 10. Uttalelse fra ISM, mottatt (2011/ ) 11. Uttalelse fra IMB 9

18 Kommenterer 4.studieår, høst Fra: Nordal Ellen Sendt: 7. desember :12 Til: Nilssen Eilif J. Kopi: Kolstrup Nils; Risør Torsten; Odland Jon Øyvind; Ganesh Acharya.fw; Flo Kari; Marton Valeria; claus klingenberg.fw; Flægstad Trond Emne: SV: Delemne 4.2 Women's and children's health og Plan for undervisning Ikke sensitiv Hei, Her følger Delemnebeskrivelsen for MED 2520 internasjonalt semester; delemne 4.1 Women's, children's and global health. Den består av to sider fra hver av de fire fagfeltene som inngår i delemnet; Medisinsk genetikk, pediatri, Gyn/ obst og global helse. Av praktiske årsaker har vi ikke ennå fått ferdigstilt Plan for undervisningen i excel-format, men jobber videre med dette og regner med å ha den klar i løpet av en uke. Med vennlig hilsen Ellen Nordal Ellen Nordal Overlege/ Førsteamanuensis Barneavdelingen BUK/ IKM Universitetssykehuset Nord-Norge/ UiT 9038 Tromsø /

19 Curriculum MED-2520: International semester Delemne 4.1 a: Women s, children s and global health This course takes place the autumn semester of the forth year, and comprise both Norwegian and international students. The teaching is given in English. The first week is filled with lectures for the whole class, in the subjects of pediatrics and gynecology-obstetrics, to give a theoretical background for the practical teaching and training. The next 12 weeks, the class is divided in 6 groups (A-F) before 12 AM. The groups rotate at the departments of genetics, pediatrics, gynecology-obstetrics, and global health according to this schedule: Framework Week Time 8-12 AM Time 12-3(4) PM Lectures Practical clinical training in 6 groups A-F: Pediatrics 2 weeks, Gyn-obst 1 week, Genetics 1 week, Global health1 week Lectures for the whole class Exam Extent of teaching Medical genetics Lectures Seminars Total Pediatrics Lectures Seminars Bedside teaching/ Skills lab Clinical placement Total 10 hours 3 hours 13 hours 36 hours 10 hours 9 hours 5 hours 60 hours Extra seminars for international students after examen: 12 hours Extra clinical placement for international students after examen: 20 hours Gynecology-obstetrics Lectures Lab course Seminars Bedside teaching/ Skills lab 76 hours 14 hours 13 hours 4 hours

20 Total 107 hours The international students will have an additional 35 hours of clinical placement after examination. Global health Lectures Seminars Total 5 hours 12 hours 13 hours Total for 13 weeks: Lectures Lab course Seminars Bedside teaching/ Skills lab Clinical placement Total 127 hours 14 hours 39 hours 13 hours 5 hours 198 hours Norwegian students 198 hours Extra for international students: 67 hours Examination There is an individual written exam for 4 hours. Continuation exam There will be possible to take the continuation exam at the University of Tromsø, and at the international student s mother institutions. Elective period There will be a four week elective period at the end of the international semester

21 Delemne 4.1 a: Women s, children s and global health: Medical genetics Course syllabus: Medical genetics Part of Curriculum: MED-2502 International semester Revised and updated: Approved by the Programstyret for medisin date: Author: Valeria Marton Duration of the course: 13 weeks Responsible: Department of clinical medicine (IKM), Valeria Marton Prerequisites: it is necessary to have passed MED- 300, or corresponding. Duration: Ten lectures of one hour. Three hours of clinical practice where the students are divided into six groups. Learning outcomes The lectures in MED 401 must be considered as a development of previously acquired knowledge of the basic parts of the field of genetics, and as a movement towards a more clinically focused part of the field. The basic part of the subject is based on the lectures from MED 100, while the clinical part of the lectures includes illnesses that illustrate the need for a good basic comprehension to understand different clinical aspects of genetics. This list of knowledge and skills includes what is expected of the students after completing the lectures and clinical duties in MED 401. Knowledge and skills The students are expected to: 1) know how to record a relevant history including family-history 2) know how to consider and inform about the relevant inheritance 3) know how to consider and inform about all available prenatal diagnostic options 4) know the most common inheritable disease groups 5) know the main types of tests for chromosome- and DNA abnormalities 6) know the procedures of clinical genetic examination and dysmorphology 7) be able to account for the occurrence, causes, pathophysiology, genetically background, symptoms and findings, diagnostic principles, follow-up, prognosis and ethical questions of the most common genetic disorders. 8) be able to talk with a sick person and its family in order to identify the genetic health problem. 9) be able to perform a goal-oriented and systematic clinical genetic examination of patients. 10) be able to make a joint evaluation from the history and clinical genetically examination, suggests tentative diagnoses, and suggests further investigations and treatment of the most common genetically disorders. 11) be able to communicate medical genetic information in a way patients can understand. A more detailed description of the theoretical aims is listed below: Mitosis, meiosis, nondisjunction, germline mosaicism The molecular basis of our inheritance (bases, exons, genes, chromosomes) Karyogram, karyotype, simple nomenclature Indications for performing a chromosome analysis Definition, types of numerical chromosome abnormalities, as well as clinical examples Definition, types of structural chromosome abnormalities, as well as clinical examples Reasons for analysing for chromosomal diseases