MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 4.februar 2014, kl 13:15 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. Orienteringssaker Studieplanseminaret 12.februar (vedlagt program og innmeldte forslag til tema) Utdanningskonferansen 3.april (vedlagt program) Orientering om VITKOM-elementer i 2.studieår, ved Torsten Risør Erfaring fra deltakelse i all undervisning på eget delemne, ved delemneleder Maja-Lisa Løchen Rapport fra evaluering av MED-1501 høsten 2014, ved emneleder Karen Kristine Sørensen Kliniske ferdigheter i utdanningen ved Simon Davis SPU /30-2 Referat fra møte i SPU 7.januar 2014 SPU / Endring i omfang på delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk og 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk SPU / / /5548 Godkjenning av emnebeskrivelser for 1. til 3. studieår SPU / Midtveisevaluering av MED-2501 Medisin år 2, høst 2013 SPU 8-14 Eventuelt Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Program studieplanseminar 12.febraur 2012 (foreløpig, sist oppdatert ) 9:30 Registrering 10 Velkommen ved Inger Njølstad, Prodekan utdanning medisin og odontologi Revisjonen sett fra dekanens ståsted - ved Arnfinn Sundsfjord, dekan/leder av styringsgruppen Hva var no grunnen til at vi reviderer ved Torsten Risør, Studieplansjef Hvor står vi i dag? o Hva har vi gjort, og hva er utfordringene framover? Erfaringer fra en emne-/delemneleder Maja-Lisa Løchen, emneleder MED-2501 og Maria Perander, delemneleder for delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft Erfaringer fra studentene Presentasjon fra PROFKOM og mentorordningen ved Ragnar Joakimsen, førsteamanuensis IKM og Ole Petter Rekvig, professor IMB Presentasjon fra Vitkom ved Finn Egil Skjeldestad, leder VITKOM og professor IKM Lunsj på hotellet Presentasjon av Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø Casearbeid og erfaringer ved Ellen B.Pedersen og Carina Kaspersen, universitetslektorer ISM Hva skjer innen høyere utdanning generelt og hva skjer med medisinutdanningene i Norge ved Inger Njølstad. *Felles kompetansekrav *Alle reviderer *Autorisasjon *Spesialistutdanning Utdanningskvalitet, prosjekter ved Helsefak (60 min) *Equella-pilot, Torsten Risør, *HelPed,, *Virtuelt patient VC,, *PKU kvalitet,, *OSCE,, *Utdanningshelsesenter, *MH2 *Strategi , *e-læringsportal, *Finnmarksutredningen, Hva trenger dere? Følgeforskning av innføring av ny studieplan ved professor Sylvi Hovdenak Gruppearbeid/gruppediskusjoner (1 time) 1. PKU kvalitet, gruppeleder, 2. Delemnerollen, gruppeleder 3. Spirallæring, gruppeleder Torsten Risør 4. Integrering VITKOM, gruppeleder 5. Integrering PROFOM, gruppeleder? 6. Utvikling av pedagogiske ferdigheter, gruppeleder Fremlegg fra gruppene, 5 min fra hver gruppe Oppsummering 18 Middag på hotellet (for de som har meldt fra om dette ved registreringen)

3 Velkommen til utdanningskonferansen 2014 ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UIT Norges arktiske universitet Tema for konferansen er: studentaktiv læring! Velkommen til intern utdanningskonferanse Torsdag 3.april 2014 fra kl kl på Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet. Konferansen retter seg primært til ansatte ved Helsefak, men studenter er også velkommen!

4 Side 1 av 2 Orienteringssak Studieplanutvalget for medisin, 4. februar 2014 Rapport fra evaluering av MED-1501 høstsemesteret 2013 I følge evalueringsplanen for medisin er det krav om skriftlig evaluering av emnene hvert 3. år og utover dette er det anbefalt å bruke fokusgruppa og ha muntlige evalueringer med kullet. Det ble i forrige studieår ( ) gjennomført en omfattende evaluering av alle delemner MED-1501 ved bruk av spørreskjema Questback. I kjølvannet av denne evalueringen ble det anbefalt en rekke tiltak som er oppsummert i Sak SPU Høstsemesteret 2013 er evaluert i møter med fokusgruppa for MED Det er avholdt to møter ( og ). I tillegg ble det innhentet råd/tilbakemeldinger fra kullet i plenum under oppsummeringen av delemne 1.2, 7.november. Fokusgruppa for MED-1501 består av 6 studentrepresentanter (to tillitsvalgte og en vararepresentant fra hhv odontologi og medisin), studiekonsulent, emneleder, leder av eksamenskommisjonen, samt delemnelederne i de semestrene hvor møtene avholdes. Det gis her en orientering om tilbakemeldingene fra studentene, samt en kortfattet informasjon om hvordan de anbefalte tiltakene i Sak SPU er fulgt opp for delemnene 1.2 og 1.3. HEL-0700 (HELFEL) har gjennomført en egen evaluering i Questback, som behandles av styringsgruppa for emnet. HELFEL vil derfor ikke bli berørt i dette notatet. Tilbakemeldinger fra studentene angående gjennomføringen av delemnene 1.2 og 1.3: De reviderte delemnebeskrivelsene for 1.2 og 1.3 oppfattes som ryddige og oversiktlige. Tilbakemeldingene på undervisningen, uansett undervisningsform, er gjennomgående positive, og det har vært meget bra oppmøte på samtlige forelesninger hele høsten. Førstehjelpskurs og utplassering/profkom får svært positive tilbakemeldinger. Casene har også vært spesielt godt mottatt. Gruppeundervisning generelt enten det har vært arbeid med caseoppgaver eller mer tradisjonelle kollokvieoppgaver, gis meget gode tilbakemeldinger mht læringsutbytte, og det samme gjelder laboratorieøvelsene. Delemnet 1.3 var det eneste delemnet i MED-1501 studieåret der arbeidsbelastningen ble rapportert som for stor av studentene. For å gi mer tid til fordyping i 1.3 ble derfor delemne 1.2 komprimert noe, og farmakologiundervisningen i 1.3 flyttet til 1.4. Dette har vært godt mottatt av studentene. Av kritiske bemerkninger ble det påpekt av enkelte i plenumsmøtet 7.november at den røde tråden i deler av delemne 1.2 ikke alltid var like synlig. Det ligger her en spesiell utfordring i at delemnet går samtidig med ex.phil og HELFEL. En utfordring til oss som undervisere i 1.2 blir derfor å arbeide enda mer med å sette undervisningen vår i perspektiv i forhold til andre temaer i delemnet og i forhold til etterfølgende delemner. Råd fra studentene mht til forbedringer av undervisningen i MED-1501: Alle forelesninger bør startes med en presentasjon av læringsmålene for timene. Det bør utarbeides en felles mal for merking av forelesninger i MED-1501 (f.eks. med Delemnenummer, tema, timenummerering, forelesers initialer) Gruppeoppgaver bør deles ut i god tid før gruppeundervisningen, gjerne ved første forelesning i temaet. Bruk alltid mikrofon i store auditorium.

5 Side 2 av 2 Oppfølging av tiltak i Sak SPU 35-13, som gjelder 1.2 og 1.3: Case-revisjon: Case-oppgavene i 1.2 og 1.3 er gjennomgått og justert i forhold til fjorårets erfaringer. Casene har fått en mer enhetlig layout mht skrift-typer, oppsett og henvisning til læringsmål for delemnet. Det er utarbeidet korte løsningsforslag/veiledere til bruk for case-veilederne. Ellen B. Pedersen og Carina Lill Kaspersen har bistått delemnelederne i revisjon av casene. Endringer i delemnene 1.2 og 1.3 Delemne 1.2 er komprimert med 1 uke i forhold til fjoråret og avsluttet i uke 45 for å gi bedre tid til undervisningen i 1.3 som var det eneste delemnet i studieåret 2012/2013 der studentene ga tilbakemelding om at arbeidsmengden var for stor i forhold til tiden som var til rådighet. Timeplanen for 1.2 ble også endret for å tilpasses HELFELs reviderte læringsopplegg med flere fysiske gruppemøter. Vi måtte her kutte ut en av to kjemiøvelser og en histologiøvelse for å få logistikken til å gå opp med den kullstørrelsen vi nå har (163 studenter ved oppstart, delingstall 4/12 for lab/gruppeundervisning). Kullstørrelsen er en stor utfordring i forhold til logistikken ved gjennomføring av studentaktiviserende undervisning i høstsemesteret. Vi har etter råd fra studentene brukt mer tid på informasjon om høstsemesteret, og de utvidete delemnebeskrivelsene med detaljert oversikt over timeinnhold, læringsmål og arbeidskrav, er betydelig omarbeidet. Farmakologiundervisningen i MED-1501 var tidligere fordelt på delemnene 1.3 og 1.4, men er nå samlet i 1.4. Vennlig hilsen Karen Kristine Sørensen Emneleder MED-1501

6 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30-2 ENI001 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 7.januar 2014 Til stede: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Torsten Risør / Eilif J Nilssen Torsten Risør, studieplansjef, leder av SPU Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator Elin Skog, studieadministrativ representant, (seksjonsleder, Seksjon for utdanningstjenester) Rune Skogheim, Studentrepresentant Karen Kristine Sørensen, emneleder, MED-1501 Medisin og odontologi år 1 (IMB) Maja-Lisa Løchen, emneleder MED-2501 Medisin år 2, (ISM) Georg Sager, 3. studieår, høst (MED-2510), (IMB) Ellen Brodin, 3. studieår, vår (MED-2510), (IKM) Ellen Nordal, 4. studieår, høst (MED- 2520), (IKM) May-Lill Johansen, 4. studieår, vår (MED-2521), (ISM) Ragnar Joakimsen, 6. studieår (MED-3600), (IKM Tromsø) Tasha Ramløse Kapijimpanga, HEL-FEL, (Fak.adm.) Tordis Trovik, Tannlegeutdanninga, (IKO) Forfall: Siv Kvernmo, (IKM) Tordis Trovik, Tannlegeutdanninga, (IKO) Carina Lill Kaspersen, prosjektmedarbeider (nyutdannet lege) Orienteringssaker Orientering om 3.studieår Programstyret for medisin gav studieplansjefen i fullmakt til å ferdigstille delemnebeskrivelsene i samråd med delemnelederne. Nye delemnebeskrivelser skal legges fram i PM i februar 2014 Utlysing av stillinger til Profkom og Vitkom (utlysningstekst med søknadsfrist ) Det er nå lyst ut to hele stillinger som professor/førsteamanuensis knyttet til ledelse av henholdsvis Profkom og Vitkom. Søknadsfristen er Arbeidsoppgaver for Finn Egil Skjeldestad i Vitkom Inntil nyopprettet stilling til Vitkom blir besatt, er professor Finn Egil Skjeldestad engasjert. Han har nå innkalt delemnelederne for 2. og 3. studieår for å diskutere implementering av Vitkom i delemnene. Hans cv vil bli sendt ut til alle delemneledere og medlemmer av SPU Orientering om pilotprosjekt med Equella. Det er igangsatt et pilotprosjekt med formål å vurdere innføring av et såkalt content management system. I pilotperioden som vil vare ut 2014 testes Equella som er kompatibelt med FRONTER. Prosjektet er i regi av RESULT og Helsefak med noen delemner i medisinstudiet, Hel-fel, fysioterapi og ergoterapi er med. I tillegg er Universitetet i Agder med. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

7 Studieplanseminaret 12.februar 2014 Studieplanseminaret vil bli arrangert på Radisson Blu 12.februar. Program for dagen er under arbeid og vil bli annonsert når det er ferdig. SPU 1-14 Referat fra møte i SPU 3.desember 2013 (2013/4-18) Referatet ble godkjent SPU 2-14 Endringer i delemnebeskrivelser og emnebeskrivelser for 1-3.studieår (2011/ ) Den årlige gjennomgangen og revideringen av studieplanen og emnebeskrivelsene må være vedtatt av Programstyret for medisin innen 1.mars hvert år. Vedtak: De godkjente emne- og delemnebeskrivelser fra 1. og 2. studieår, og forhåpentligvis også for 3.studieår, sendes ut til SPU-medlemmene med frist til fredag 17.januar til å komme med innspill om opplagte ting som bør endres. SPU 3-13 Eventuelt Elin Skog orienterte om at studieadministrasjonen er styrket på instituttene ved at ressurser fra studieadministrasjonen på instituttene er flyttet. Ved IKM er det nå tre studiekonsulenter knyttet til medisin. På IMB og ISM vil det være en på hvert institutt. Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

8 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU 5-14 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 4.februar 2014 Endring i omfang på delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk og 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk Det er fremkommet ønske om endring i omfang i to delemner MED Det er at delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk økes fra to til tre uker, mens delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk reduseres fra to til en uke. Begge delemnelederne, Valeria Marton og Terje Steigen ønsker en slik endring, se vedlegg. Forslag til vedtak: Delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk økes fra to til tre uker. Delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk reduseres fra to til en uke. Torsten Risør Leder for SPU / studieplansjef Vedlegg: 1. Brev av fra delemneleder *Valeria Marton: Vedrørende delemne 2.2: Reproduksjon, embryologi og genetikk. Ønske om utvidelse av delemnet fra 2 til 3 uker. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 Valeria Marton Delemne 2.2 Studieplanutvalget Tromsø, Vedrørende delemne 2.2: Reproduksjon, embryologi og genetikk Ønske om utvidelse av delemnet fra 2 til 3 uker Delemnet 2.2 har per i dag en varighet av 2 uker med totalt 25 forelesningstimer og 8 timer casearbeid. Innholdet har en bred faglig spenn og inkluderer utviklingsbiologi, reproduksjonsfysiologi, anatomi, emryologi og medisinsk genetikk. Grunnleggende trekk ved misdannelser og sentrale aspekter i moderne reproduksjonsteknologi er også temaer som dekkes. Deler av ovennevnte tema er av en slik art at studentene trenger tid til å tilegne seg og bearbeide stoffet. Høsten 2013 ble det svært lite tid til dette, hvilket resulterte i klager og enstemmig ønske fra studentene om at delemnet bør utvides med en uke. Dersom vi skulle få tildelt en 3. uke i dette delemnet, vil vi bruke halvparten til det stoffet delemnet allerede inneholder. Den siste halve uken kunne vi tenke oss å fokusere på temaer som risikovurdering, etiske og kommunikative utfordringer rundt moderne reproduksjonsteknologi, samarbeidet mellom ulike yrkesgrupper og eventuelt kvalitative forskningsmuligheter knyttet til feltet. Vi synes at det er viktig å kombinere basalfagene med klinisk orienterte problemstillinger, slik at studentene får tilstrekkelig tid til bearbeiding av kunnskap og klinisk refleksjon. Valeria Marton Delemneleder

10 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/1636 ENI001 Dato: SAK SPU 6-14 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 4.februar 2014 Godkjenning av emnebeskrivelser for 1. til 3. studieår Studieplanen og emnebeskrivelsene skal ha en årlig gjennomgang / oppdatering. Emnebeskrivelsene for MED-1501 Medisin år 1 og MED-2501 Medisin år 2 ble vedtatt av Programstyret for medisin , mens MED-2510 Medisin år 3 bare er vedtatt i en foreløpig versjon. Den må nå vedtas i endelig versjon i og med at det første kullet på den nye studieplanen skal starte sitt tredje studieår høsten Det har vært foretatt små endringer i delemnebeskrivelsene til første og andre studieår, mens delemnebeskrivelsene til tredje studieår sannsynligvis vil bli vedtatt sammen med studieplanen og emnebeskrivelsene av Programstyret for medisin 20.februar Emnebeskrivelsene for alle tre studieårene legges fram for SPU slik de var etter Programstyrebehandlingen i februar Forslag til vedtak: Emnebeskrivelsene for MED-1501 Medisin og odontologi år 1, MED-2501 Medisin år 2 og MED-2510 Medisin år 3 godkjennes med de merknader som fremkommer i møtet. Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef Vedlegg: 1. Emnebeskrivelse MED-1501 (vedtatt ) 2. Emnebeskrivelse MED-2501 (vedtatt ) 3. Emnebeskrivelse MED-2510 preliminær utgave Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

11 Vedtatt emnebeskrivelse, PM 6-13, 14.februar 2013 (2012/1636-7) Medisin og odontologi år 1 Emnekode og emnenivå - MED-1501 Omfang 50 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på profesjonsstudiet i medisin og integrert master i odontologi ved UiT. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-100, og 10 studiepoeng overlapp med Hel Forkunnskapskrav opptakskravene til studieprogrammet. Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet består av 6 delemner ( ) samt langsgående temaer (Profkom og Vitkom): 1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs (Hel-Fel) 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring Gener, celleproliferasjon og kreft 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon Infeksjon og inflammasjon Profesjonell kompetanse (Profkom 1) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 1) Alle delemner og temaer følges opp i undervisning på 2. og/eller 3. studieår (se MED-2501 og MED- 2510). Hel-Fel er nettbasert og omfatter en studieforberedende og en profesjonsforberedende del som start på de langsgående temaer i Profkom og Vitkom. Hensikten med dette felles delemne er å virkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en aktivt lærende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen helsefagene er felles og grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet. Gjennom læringsstier får studentene innføring i kritisk kildevurdering (informasjonskompetanse), etikk og kommunikasjon, kjennskap til helsevesenets oppbygging og finansiering og samhandling i helsetjenesten. Studentene kommer tidlig i kontakt med pasienter og lærer enkle undersøkelser. De trenes i å vurdere egen og andres kommunikasjon. Ved utplassering ved legekontor/tannlegekontor og sykehjem får studentene direkte kjennskap til faglige utfordringer i lege- og tannlegeyrket og i case-undervisning arbeides med kobling mellom humanbiologisk teori og klinisk praksis. Førstehjelp introduserer akutte kliniske problemstillinger i norsk dagligliv og den første livreddende håndtering herav. Introduksjon består hovedsakelig i grunnleggende humanbiologi som forspill til de etterfølgende tematiske delemnene i emnet. Undervisningen omfatter: Lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis også en introduksjon til medisinsk nomenklaturlære. Fordøyelse, metabolisme og ernæring introduseres, med fokus på biokjemi, fysiologi, histologi, anatomi og farmakologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av næringsstoffer. I tillegg inneholder delemnet medisinsk statistikk for å gi kunnskap om statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger.

12 Gener, celleproliferasjon og kreft har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslære) og onkologi (kreftlære). Lunger, nyrer, hjerte og sirkulasjon presenteres med fokus på fysiologi, anatomi og histologi. Basale forhold om billeddiagnostikk og farmakologi introduseres. Studentene lærer om basale kliniske målemetoder. I infeksjon og inflammasjon introduseres studentens til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, både som normalflora hos mennesker, men også som årsak til infeksjonssykdom. Immunsystemet, vaksiner og antibiotika er sentrale temaer. Læringsutbytte De 7 overordnede læringsmål for studiet gjenfinnes her på et lavere taksonomisk nivå. MED-1501 har sammen med MED-2501 relativt større fokus på det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for sykdom og helse sammenlignet med de senere studieårene. 1) Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal lære å møte pasienten empatisk og respektfullt og med sikte på denne sentrale relasjon beskrive og diskutere de viktigste forhold som forårsaker lidelse og gir behandlingsmuligheter med særlig fokus på kroppens fysiologiske funksjoner og systemer herunder fordøyelse, metabolisme, vekst, respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon, immunforsvar og endokrine systemer, samt interaksjoner med miljøet av betydning for helse herunder kreft, infeksjoner og ernæring. Dette skal skje med tanke på resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Studenten skal kunne 2) Beskrive og diskutere de særlige muligheter og plikter knyttet til legens/tannlegens rolle i møte med pasienter (arbeide med posisjoner) 3) Beskrive kroppens fysiologiske funksjoner og systemer og anvende denne kunnskapen i problemløsning knyttet til kliniske problemstillinger (arbeide med beslutninger) 4) Innhente og anvende kunnskap om pasientens hverdag, livsvilkår og risiko for sykdom i problemløsning knyttet til kliniske problemstillinger (arbeide med informasjon) 5) Identifisere elementer som inngår i kommunikasjon og gjennom å utføre sentrale kommunikative og diagnostiske handlinger (arbeide med handling) Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og rett til medbestemmelse. Videre må studenten kunne 6) Samarbeide om kliniske problemstillinger i case-basert problemløsning i grupper (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak) 7) Kunne anvende tilbakemelding om egen prestasjon til videre kunnskapsinnhenting og ferdighetstrening (arbeide med livslang læring) Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper Laboratoriearbeid Læringsstier på nett Ferdighetstrening Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater

13 Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver Eksamen og vurdering - Skriftlig eksamen med 6 timers varighet ved avslutning på studieåret. Det gis vurderingen bestått/ikke bestått. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats. Kontinuasjonseksamen Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Arbeidskrav Skrive oppgaver om informasjon, plagiering akademisk skriving og egen læring Delta i gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient Delta i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser Delta i laboratorieøvelser og skrive laboratorie-journal Delta i demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) Delta i førstehjelpskurs Gjennomføre delemneprøver Sikkerhetsopplæring integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager) og sykehjem (2 dager). Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensoppgaver er på bokmål/nynorsk. Besvarelser kan være på norsk, dansk eller svensk. Pensum under utarbeidelse. Oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501, Medisin og odontologi år 1.

14 Vedtatt emnebeskrivelse PM 7-13, 14.februar 2013 ( ) Medisin år 2 Emnekode og emnenivå - MED-2501 Omfang - 60 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-200. Forkunnskapskrav Bestått eksamen i MED-1501, Medisin og odontologi år 1 Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet består av 8 delemner ( ) samt langsgående temaer (Profkom og Vitkom): 2.1 VITEN 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 2.4 Bevegelse 2.5 Valgfri fordypning Sanser og nervesystem Allmennmedisin 2.8 Mentale funksjoner 1 Profesjonell kompetanse (Profkom 2) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 2) Alle delemner og temaer følges opp i undervisning på 3. og/eller 4. studieår (se MED-2510, MED-2520 og MED-2521). Hoveddelen av undervisningen her er i likhet med førsteåret innrettet på å gi studentene grunnleggende kunnskaper i humanbiologiske fag, som fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi. Samtidig er emnet utgangspunktet for læring om helseproblemer som kan oppstå og om det syke mennesket. Studentene går videre i klinisk undervisning, og vekten forskyves fra gjenkjenning av det normale til også å identifisere patologiske funn. Studentene lærer flere enkeltundersøkelser av organsystemer. Studentene introduseres for grunnbegreper innen epidemiologi og forebyggende medisin, og lærer om vitenskapelig metode, kunnskapshåndtering og mer avansert statistikk. Der er satt av tid til faglig fordypning i selvvalgt tema der studenten kan velge mellom ulike tilbud fra fagmiljøene. For noen studenter vil denne fordypningsperioden representere den første forberedelse til masteroppgaven som skrives i 5. studieår. Læringsutbytte De 7 overordnede læringsmål for studiet gjenfinnes her på et lavere taksonomisk nivå. MED-2501 har som MED-1501 relativt større fokus på det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for sykdom og helse sammenlignet med de senere studieårene. 1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal lære å møte pasienten empatisk og respektfullt og med sikte på denne sentrale relasjon beskrive, diskutere og undersøke de viktigste forhold som forårsaker lidelse gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen

15 med særlig fokus på menneskets forplantning, bevegelse, sansning og psyke samt interaksjoner med miljø og samfunn. Dette skal skje med tanke på resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Studenten skal gjennom case-basert problemløsning lære å 2) forstå og diskutere de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i møte med pasienter (arbeide med posisjoner). 3) klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon ved bruk av kommunikative verktøy samt kunnskap om forplantning, bevegelse, sansning og psyke (arbeide med beslutninger). 4) søke kunnskap om og beskrive pasientens hverdag, livsvilkår og kliniske tegn samt risiko for sykdom (arbeide med informasjon). 5) utføre de relevante mulige kommunikative og diagnostiske handlinger (arbeide med handling). Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og rett til informasjon og medbestemmelse. Videre må studenten lære å 6) samarbeide om kliniske problemstillinger for individer og populasjoner gjennom case-basert problemløsning i grupper (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak). 7) utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre. Herunder arbeide selvstendig med fordypelse i selvvalgt kunnskapsfelt (arbeide med livslang læring). Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper Laboratoriearbeid og -journaler E-læring Ferdighetstrening Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver Eksamen og vurdering - Skriftlig eksamen ved avslutning på studieåret. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats. Form og omfang på eksamen og vurderingsformer vil bli evaluert og justert løpende for å sikre godt samsvar med læringsmål og former. Kontinuasjonseksamen - Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Arbeidskrav Delta i gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient Delta i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser Presentere prosjektbeskrivelse skriftlig og muntlig (delemnet VITEN) Delta i laboratorieøvelser og skrive laboratorie-journal Delta i demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) Gjennomføre delemneprøver Sikkerhetsopplæring integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet og på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk

16 opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Særlig informasjon gis studenter som skal ta et utenlandsopphold. Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager). Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensoppgaver er på bokmål/nynorsk. Besvarelser kan være på norsk, dansk eller svensk. Pensum under utarbeidelse. Oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-2501.

17 Medisin år 3 Preliminær utgave Emnekode og emnenivå - MED-2510 Omfang - 60 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-300. Forkunnskapskrav Bestått eksamen i MED-2501, Medisin år 2 Faglig innhold og relevans i studieprogram Respirasjon 2 Sirkulasjon 2 Nyrefunksjon 2 Blod, immunforsvar og infeksjoner Endokrine funksjoner Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 Profesjonell kompetanse (Profkom 3) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 3) Delemnene tar utgangspunkt i funksjonsområder og tilnærmingen er tverrfaglig. Hvert delemne gir undervisning i basalfag, samfunnsmedisin og klinikk, med hovedvekt på grunnleggende kunnskaper om normal og patologisk funksjon, samt prinsipper for utredning og behandling av de hyppigst forekomne benigne og maligne sykdommer. Fra tidligere i studiet har studentene tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om humanbiologi og kroppens funksjoner. MED-2510 innebærer en fortsettelse og fordypning av læring om kroppens normale strukturer og funksjoner sett i sammenheng med studiet av årsaker og mekanismer bak utviklingen av sykelige forandringer. Emnet omfatter også hvordan sykdommer kan diagnostiseres med ulike undersøkelser og laboratoriemetoder, og prinsipper for forebygging og behandling av sykdommer. Læringsutbytte 1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal lære å møte pasienten empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i den primære håndtering av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker simple, vanlige og akutte helseproblemer gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen med særlig fokus på kroppens fysiologiske funksjoner og systemer herunder respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon, blod, immunforsvar, endokrine systemer, fordøyelse og metabolisme samt interaksjoner med miljøet herunder infeksjoner og ernæring. Dette skal skje med tanke på resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.

18 Studenten skal gjennom case-basert problemløsning lære å 2. forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon, herunder særlig på fastlegekontor, legevakt og akuttmottak (arbeide med posisjoner). 3. klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger. Herunder anvende kunnskap om kroppens fysiologiske funksjoner og systemer samt interaksjoner med miljøet (arbeide med beslutninger). 4. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon ved enkle, vanlige og akutte helseproblemer (arbeide med informasjon). 5. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger ved simple, vanlige og akutte helseproblemer (arbeide med handling). Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. Videre skal studenten lære å 6. samarbeide om kliniske problemstillinger for individer og populasjoner gjennom case-basert problemløsning i grupper (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak). 7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter (klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre) (arbeide med livslang læring). Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper Laboratoriearbeid og -journaler E-læring Praktisk klinisk undervisning Ferdighetstrening Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret) Eksamen og vurdering - Skriftlig eksamen ved avslutning på studieåret. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats. Form og omfang på eksamen og vurderingsformer vil bli evaluert og justert løpende for å sikre godt samsvar med læringsmål og former. Kontinuasjonseksamen - Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Arbeidskrav Gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient Gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser Laboratorieøvelser med laboratorie-journal Demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret) Praktisk klinisk undervisning (PKU) Gjennomførte delemneprøver (i alt 6) Sikkerhetsopplæring integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet og på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk

19 avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Praksis - Ingen praksis i dette emnet. Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk. Pensum under utarbeidelse. Oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-2510.

20 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak (skriv inn saksnr.) SAK SPU 7-14 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 4.februar 2014 SPU 7-14 Midtveisevaluering av MED-2501 høsten 2013 MED-2501 Medisin år 2, startet opp for første gang høsten Emneleder Maja-Lisa Løchen har foretatt em midtveisevaluering av emnet, se vedlegg. Saken legges fram for SPU uten forslag til vedtak Torsten Risør Leder for SPU / studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

21 1 Til SPU-møtet 4.februar 2014 Midtveisevaluering av emnet MED-2501 (høst 2. studieår medisin) for delemnene 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 v/maja-lisa Løchen, emneleder, 2. februar 2014 SPU har bedt om at høstsemesteret på MED-2501 evalueres. Studentene fikk en omfattende spørreundersøkelse i uke Den ble sendt til delemnelederne 30/12, og de har deretter kommet med spesifikke kommentarer vedrørende sitt delemne. Det ble også avholdt fokusgruppemøte med studentenes representanter og delemnelederne fra 2.1, 2.2 og oktober Emnekomiteen har avholdt til sammen 3 møter. Delemnelederne ønsker med dette å gi SPU en oppsummering av studentenes evaluering og av forslag til tiltak fra delemnelederne og emneleder. Fra spørreundersøkelsen Questbackundersøkelsen ble sendt ut felles for alle delemnene, men spørsmålene er utarbeidet av delemnelederne for hvert delemne. Den ble besvart av 53 av 99 studenter (54 %). Et utvalg av resultatene er vist i vedlegget. Spørreskjemaet er svært omfattende, og det er derfor bare tatt med noen resultater fra generelt inntrykk, læringsmål, arbeidsbelastning, tid til studier, faglig utbytte eller relevans og nye læringsformer. Noen av disse aspektene er ikke undersøkt for alle delemnene. Generelt inntrykk er godt for delemnene 2.1 og 2.2. og spesielt godt for delemne 2.4, mens delemne 2.3 ikke fremstår like tilfredsstillende når det gjelder generelt inntrykk blant studentene. Læringsmålene ble godt presentert i delemnene 2.2 og 2.4, enda bedre presentert i 2.1, mens det ikke var spurt om i delemne 2.3. Arbeidsbelastningen er passe for et stort flertall i 2.1 og 2.4, den oppfattes som for stor av en relativt stor andel i 2.3 og det var ikke spurt om i delemne 2.3. Medgått tid til studier angis som minst i 2.1, der en stor andel brukte mindre enn 40 timer per uke. Dette endret seg i 2.2 og 2.4 der en større andel av studentene brukte mer tid på studiene. Faglig utbytte var best for 2.4 og 2.2 der nesten alle studentene var fornøyde. For 2.1 var det også et stort flertall som var fornøyde med det faglige utbyttet, men en litt større andel som svarte nokså dårlig her, mens spørsmålet ikke ble stilt for 2.3 som helhet. Imidlertid var studentene fornøyde med de fleste sentrale elementene i 2.3 enkeltvis, og på spørsmålet om de mente at 2.1 med klinisk undersøkelse er relevant i denne delen av studiet, svare et stort flertall bekreftende på det. Nye læringsformer ble spurt om i form av læringsutbyttet av casegruppene. I 2.1 var et stort flertall fornøyde, enda flere var fornøyde i 2.2 og 2.4. Casegrupper var ikke læringsform i 2.3. Undervisningen generelt får meget gode tilbakemeldinger fra studentene, og det store flertallet har vært til stede på det aller meste av undervisningen. Fra fokusgruppemøtet Studentene var som helhet fornøyde med delemnene på høsten. I 2.1 ble de i perioder mer opptatt av fadderoppgaver og introduksjon for nye enn av studier, og det var også en noe uheldig kollisjon med førstehjelpskurs. De hadde også noen forslag til justering av undervisningen i enkelte fag. I 2.2 var undervisningsbelastningen for stor på for kort tid. Studentene foreslo en ukes utvidelse av 2.2 på bekostning av 2.3 som hadde lite undervisning over de 2 ukene 2.2 gikk. Studentene oppfattet innholdet i 2.3 som viktig, men savnet et noe bedre gjennomarbeidet opplegg og ønsket mer gruppeundervisning og praktiske øvelser. Studentene fremhevet generelt betydningen av at delemneleder introduserte og avsluttet delmenet, fulgte med under delemnet og var tilgjengelig for studentene. 2.4 foregikk samtidig som vi hadde fokusgruppemøtet. Det hadde blitt en noe uheldig fordeling av undervisningen med for få timer på 2.4 initialt som studentene tok tak i, og som delemneleder umiddelbart løste slik at totalinntrykket av 2.4 ble svært godt.

22 2 Kommentarer fra delemnelederne med utgangspunkt i evaluering 2.1 Studentene ønsket mer statistikk og pekte på noen timer spesielt innen forebygging der faglig stoff ble gjentatt. Hovedsakelig blir 2.1 uendret i form og innhold, men noen justeringer gjøres basert på studentenes tilbakemeldinger, møter med delemneledere, faglærere og fungerende Vitkomleder. Noen forelesninger i forebygging går ut og en caseoppgave i kunnskapshåndtering går ut. Inn kommer forelesninger og en caseoppgave i kvalitativ forskningsmetode samt en ekstra dobbelttime i statistikk. Kunnskapshåndtering er et nytt, viktig fag som en tenker seg skal gå igjen gjennom hele studiet. Det ble ansett som krevende både for lærere og studenter. Det er søkt om midler fra fakultetet for å holde lærerseminar i kunnskapshåndtering med ekstern underviser. 2.2 Studentene ønsket en utvidelse på 1 uke på bekostning av 2.3. Etter forhandlinger med de berørte parter og studieplansjef er dette nå vedtatt. Halvparten av tiden i den ekstra uken vil bli brukt til ytterligere fordypning i det stoffet som ble undervist, mens resten av tiden tenkes fokusert på temaer som risikovurdering, etiske og kommunikasjonsmessige utfordringer, tverrfaglig samarbeid og evt kvalitative metoder knyttet til forskning innen feltet. Målet er å bedre kombinere basalfagene med kliniske problemstillinger ved å omrokere litt på rekkefølgen. Man vil bruke film og plastmodeller i timene, og ha mer tilstedeværelse av lærerne i casegruppene. 2.3 Studentene ønsket en reduksjon til en uke, fordi undervisningen totalt ikke var nok for to uker, denne justeringen er nå gjort i samråd med de berørte parter og studieplansjef. Studentene ønsket også praktisk trening i undersøkelse, ikke bare forelesninger. Delemneleder hadde ønsket dette delemnet noe senere i studieåret, men ser det ikke var mulig. Plasseringen medførte opphoping av undervisning fordi man måtte kjøre opplegget 2 ganger samme høst. Undervisningen i DIPS skal bedres, og delemneleder vil være til stede for å innlede og motivere i starten. Delemneleder vil diskutere videre med foreleserne når det gjelder innhold og form. 2.4 Studenten var i hovedsak meget fornøyde. Noen få PKU-timer hadde falt ut, det tas tak i, og noen justeringer av anatomiundervisningen og ryggundervisningen skal gjøres. Caseoppgavene skal videreutvikles av allmennleger og flere skal legges til. Gruppestørrelsen skal reduseres. Flere røntgenforelesninger skal inn i delemnet. Endringer og arbeidet fremover Studentenes tilbakemeldinger er svært nyttige for det videre arbeidet med å utvikle emnet MED som helhet og for de enkelte delemnenes ledere, komiteer og faglærere. En viktig justering er allerede gjort når det gjelder lengden på delemner, i det deleme 2.2 er forlenget til 3 uker og delemne 2.1 er redusert til 1 uke. Dette er initiert av studentenes tilbakemelding på fokusgruppemøtet og spørreundersøkelsen, og foretatt i samarbeid mellom emneleder og de aktuelle delemnelederne og studieplansjef.

23 Vedlegg til SPU Utvalg av resultater fra studentenes questbackundersøkelse Midtveisevaluering av MED-2501 høsten 2013 delemne 2.1, 2.2, 2.3, 2.4 Maja-Lisa Løchen Generelt inntrykk 1

24 Prosent Prosent Hva er det generelle inntrykket ditt av delemne 2.1? Her er spørsmål til delemne 2.1 Viten 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 37,7% 43,4% 20% 10% 0% 11,3% 7,5% 0,0% Svært bra 2 Nokså bra 3 Middels 4 nokså dårlig 5 svært dårlig 61. Hva er ditt generelle inntrykk av delemne 2.2? Her kommer spørsmål fra delemne 2.2. Reproduksjon, embryologi og genetikk 100% 90% 80% 70% 60% 50% 47,2% 40% 30% 20% 10% 0% 28,3% 15,1% 7,5% 1,9% Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Dårlig 5 Svært dårlig 2

25 Prosent Prosent Hva er din generelle vurdering av delemne 2.3? Her kommer spørsmål til delemne 2.3 klinisk undersøkelsesmetodikk 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 15,1% 28,3% 32,1% 22,6% 10% 0% 1,9% Svært godt fornøyd 2 Godt fornøyd 3 Ok 4 Lite fornøyd 5 Svært lite fornøyd 97. Hva er det generelle inntrykket ditt av delemne 2.4 Spørsmål til delemne 2.4 bevegelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 45,3% 47,2% 20% 10% 0% 7,5% 0,0% 0,0% Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Dårlig 5 Svært dårlig 3

26 Læringsmål 3. Synes du læringsmålene ble klart presentert i undervisningen på 2.1? 1 11,3% 2 39,6% 3 41,5% 4 7,5% 5 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 Svært bra 2 Nokså bra 3 Middels 4 Nokså dårlig 5 Svært dårlig 4

27 Synes du læringsmålene ble klart presentert i undervisningen i 2.2? 1 3,8% 2 20,8% 3 26,4% 4 37,7% 5 11,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 Bra 5 Svært bra 100. Hvordan synes du læringsmålene ble klart presentert i undervisningen i 2.4? 1 3,8% 2 18,9% 3 22,6% 4 32,1% 5 22,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 1 svært dårlig 2 2 dårlig 3 3 middels 4 4 bra 5 5 svært bra 5

28 Prosent Arbeidsbelastning 8. Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen på 2.1? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 86,8% 11,3% 1,9% For stor 2 Passe 3 For liten 6

29 Prosent Prosent Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen på delemne 2.2? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 56,6% 39,6% 3,8% For stor 2 Passe 3 For liten 104. Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen på 2.4? 100% 90% 80% 75,5% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 22,6% ,9% 1 For stor 2 Passe 3 For liten 7

30 Prosent Tid til studier 9. Hvor mye tid vil du anslå at du brukte i gjennomsnitt per uke på aktivt studiearbeid (undervisning og egeninnsats) i 2.1? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26,4% 24,5% 22,6% 13,2% 7,5% 5,7% <30 timer timer timer timer timer 6 >50 timer 8

31 Prosent Prosent Hvor mye tid vil du anslå at du brukte i gjennomsnitt per uke på aktivit studiearbeid (undervisning og egeninnsats) i delemne 2.2? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 28,3% 24,5% 17,0% 18,9% 11,3% <30 timer timer timer timer 5 > 50 timer 105. Hvor mye tid vil du anslå at du brukte i gjennomsnitt per uke på aktivt studiearbeid (undervisning og egeninnsats) i 2.4? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 30,2% 26,4% 18,9% 11,3% 13,2% <30 timer timer timer timer 5 > 50 timer 9

32 Faglig utbytte eller relevans 6. Hvordan vurderer du det faglige utbyttet av undervisningen i delemnet 2.1? 1 9,4% 2 37,7% 3 37,7% 4 15,1% 5 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 Svært bra 2 Nokså bra 3 Middels 4 Nokså dårlig 5 Svært dårlig 10

33 Prosent Hvordan vurderer du det faglige utbyttet av undervisningen i delemnet 2.2? 1 0,0% 2 3,8% 3 32,1% 4 43,4% 5 20,8% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 Bra 5 Svært bra 83. Mener du at klinisk undersøkelse er relevant i dette stadium av studiet, 2.3? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 37,7% 34,0% 18,9% 7,5% 1,9% Svært relevant 2 Relevant 3 Middels 4 Lite relevant 5 Særdeles lite relevant 11

34 Hvordan vurderer du det faglige utbyttet av undervisningen i delemnet 2.4? 1 1,9% 2 1,9% 3 9,4% 4 41,5% 5 45,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 1 svært dårlig 2 2 dårlig 3 3 middels 4 4 bra 5 5 svært bra Nye læringsformer 12

35 Prosent Hvordan vurderer du læringsutbyttet av casegruppene i 2.1? 1 15,1% 2 35,8% 3 32,1% 4 17,0% 5 0,0% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 Svært godt fornøyd 2 Godt fornøyd 3 Middels 4 Ganske misfornøyd 5 Svært misfornøyd 6 Husker ikke 79. Hvordan vurderer du læringsutbyttet av jobbingen med casene i 2.2? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 32,1% 37,7% 24,5% 20% 10% 0% ,7% 0,0% 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 13

36 Hva er ditt generelle inntrykk av gruppearbeidet med casene i 2.4? 1 54,7% 2 32,1% 3 9,4% 4 3,8% 5 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 1 Svæt fornøyd 2 Fornøyd 3 Ok 4 Dårlig 5 Svært dårlig 14