Medisinske og naturvitenskapelige emner - intensivsykepleie

Transkript

1 Medisinske og naturvitenskapelige emner - intensivsykepleie Emnekode: MIS100_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 3 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår, Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner Evy Margrethe Gundersen (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet skal bidra til at studenten kan observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til intensivpasienten, forebygge komplikasjoner og beherske intensivsykepleie ved intensivmedisinsk undersøkelse og behandling. Emnet består av en generell og en fagspesifikk del. Den generelle delen skal gi studenten inngående kunnskaper i fagområdene fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi og medisinsk teknisk utstyr. Denne delen av emnet er felles for spesialiseringene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Den fagspesifikke delen skal gi studenten fordypning i fagområdene intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi. Denne delen av emnet er spesifikk for spesialisering i intensivsykepleie. Læringsutbytte Generell del Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskaper i fysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, farmakologi og medisinsk teknisk utstyr kunne argumentere for hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles ha inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr ha inngående kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsmedisin til å forebygge og følge opp infeksjoner ha inngående kunnskap i farmakologi Ferdigheter side 1

2 MIS100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - intensivsykepleie anvende kunnskaper i fysiologi og patofysiologi som grunnlag for å observere, vurdere og iverksette nødvendige tiltak ved akutt og eller kritisk sykdom begrunne kliniske observasjoner og funn med bakgrunn i hvordan organsystemer fungerer anvende, vedlikeholde og kontrollere aktuelt medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling håndtere og administrerer aktuelle medikamenter Generell kompetanse anvende kunnskap og ferdigheter i emnet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning Fagspesifikk del Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskap i intensivmedisin ha inngående kunnskap i anestesiologi og kirurgi Ferdigheter kunne analysere og anvende teorier og metoder innenfor medisinske og naturvitenskapelige emner anvende kunnskap i intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi ved undersøkelser og behandling beherske medisinsk teknisk utstyr og bruke dette på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling Generell kompetanse arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning til beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser gjøre rede for og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge komplikasjoner under kirurgiske inngrep Innhold Generell del Fysiologi og patofysiologi side 2

3 - organsystemenes fysiologi og patofysiologi - fysiologi ved stress og smerte - reguleringer og forstyrrelser i væske-, elektrolytt-, osmolalitets- samt syre base systemet Farmakologi - farmakokinetikk og - dynamikk - spesiell farmakokinetikk relatert til aktuelle pasientgrupper - delegasjon av medikamentell behandling og medikamentadministrering inkludert medikamentregning - tilsettinger til intravenøse infusjoner, interaksjoner og bivirkninger Mikrobiologi - mikroorganismens angrepsmekanismer, infeksjonsforsvar, hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak i spesialavdelinger - mikrobiologiske undersøkelser, resistensutvikling og antibiotika behandling knyttet til helsepersonell sin egen risiko for å bli smittet Medisinsk-teknisk utstyr - elektromedisinsk utstyr, medisinske gasser og gassteknisk utstyr - aktuelt medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll - røntgenstråling og strålehygiene - melderutiner og ansvarsforhold Fagspesifikk del Mastergrad i intensivsykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene MIS110 og MIS120. Intensivmedisin - Hemodynamikk og elektrofysiologi - Svikt i vitale funksjoner - Respiratorbehandling - Pediatri og nyfødtmedisin - Væske og elektrolytt og syre - base forstyrrelser side 3

4 MIS100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - intensivsykepleie - Ernæring av intensivpasienten Anestesiologi og kirurgi - Anestesiformer og ettervirkninger - Aktuell kirurgi Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid med og uten veiledning, problembasert læring i basisgrupper, seminar, studentundervisning, veiledede kliniske studier og selvstudium. Praksis Emnet har en periode med veiledet praksis. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra 2005 Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 2 skriftlige eksamener og kliniske studier Skriftlige eksamen - generell del 1/2 4 timer A - F Kalkulator. Skriftlige eksamen - fagspesifikk 1/2 6 timer A - F Kalkulator. del Kliniske studier 1 0/2 Bestått - Ikke bestått Kalkulator. Begge skoleeksamener og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning - generell del, 75% nærværsplikt i teoretisk undervisning - generell del, 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning - fagspesifikk del, 75% nærværsplikt i teoretisk undervisning - fagspesifikk del Åpen for Mastergrad i sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie Emneevaluering side 4

5 Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It's learning senest innen semesterstart. Generell del Fysiologi og patofysiologi: Martini, F.H. & Nath, J.L. (2012). Fundamentals of Anatomy & Physiology (8th edition), Pearson Benjamin Cummings Chap. 14 ( ) The Brain and Cranial Nerves Chap. 15 ( ) Neural Integration I Chap. 16 ( ) Neural Integration II Chap. 18 ( ) The Endocrine System Chap. 20 ( ) The Heart Chap. 21 ( ) Blood Vessels and Circulation Chap. 22 ( ) The Lymphoid System Chap. 23 ( ) The Respiratory System Chap. 26 ( ) The Urinary system Chap. 27 ( ) Fluid, Electrolyte and Acid - Base Balance Farmakologi: Holm, S. og Notevarp, J. O. (2007). Klinisk legemiddelhåndtering. Fagbokforlaget Kap. 2 Lover og regler som regulerer legemiddelhåndtering Kap. 4 Hvordan legemiddelet virker Kap. 5 Veiledning og undervisning av pasient Kap. 7 Administrering av injeksjoner Kap. 8 Administrering av medikamenter intravenøst Kap. 10 Blodprodukter og transfusjoner Kap. 14 Feil i legemiddelhåndtering Solheim, B. G. & Thorsby, E. (2003). Klinisk blodtransfusjon: hemoterapi. En kort innføring. Oslo Mikrobiologi: Andersen, B. M. (2014). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: mikrober og smitteveier. Oslo, Ullevål universitetssykehus HF. side 5

6 MIS100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - intensivsykepleie Blystad, H. (2009) Smittevern 18. i Folkehelseinstituttets smittevernserie. 4 utgave. Hygienehåndbok Medisinsk teknisk utstyr: Kramme, R., Hoffmann, K. P. & Pozos, R. S. (eds.) (2011). Springer Handbook of Medical Technology. Chap. 3. Just, H. M., Roggenkamp, E & Reinhardt, A. Hygiene in Medical Technology Chap. 4. Kramme, R. & Uhlig, H. P. Technical Safety of Electrical Medical Technology Equipment and Systems Chap. 5 Malkmus, A. Quality Management in Medical Technology Chap. 6. Matern, U & Büchel, D. Usability of Medical Devices Chap. 27. Peyn, T. Long term Ventilators for Intensive Therapy Chap. 28. Kramme, R. Defibrillators and ICD Systems Chap. 29. Zgoda, F. Laser Systems Chap. 35. Cossmann, P. H. Medical Radiation Therapy Chap. 47. Hieronymi, U. & Kramme, R. Monitoring Systems Chap. 48. Hieronymi, U. & Kramme, R. Cardivascular Monitoring Chap. 49. Hieronymi, U., Kramme, R. & Kronberg, H. Respiratory Monitoring and Pulse Oximetry Chap. 50. Kramme, R. & Hieronymi, U. Temperature Monitoring Chap. 51. Schultz, B. Schultz, A. & Kronberg, H. Cerebral Monitoring Spesiell del Intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi Algaza, A. G., Cerdan, M., Varon, J. (2006). Therapeutic hypothermia. Resuscitation (2006) 70, Auzinger, G. & Wendon, J. (2008). Intensive care management of acute liver failure. Current Opinion in Critical Care. 14, Brush, KA. (2007). Abdominal compartment syndrome. Nursing, july, Butler, Btaiche & Alaniz (2005). Relationship between Hyperglycemia and Infection in Critically Ill patients. Pharmacotherapy, vol. 25, no. 7, pp Criddle, L. M. (2003). Rhabdomyolysis. Pathophysiology, recognition, and treatment. Critical Care Nurse, vol. 23 no.6 Den norske lægeforening. Standard for intensivmedisin (2001). 2. reviderte utgave side 6

7 Eikermann M. et al. (2006): Muscle force and fatigue in patients with sepsis and multiorgan failure. Intensive Care Medicine. 134: Frankel, H., Sperry, J. & Kaplan, L. (2007). Risk Factors for Pressure Ulcer Development in a Best Practice Surgical Intensive Care Unit. The American Surgeon, 73, 12, Goodman, B. P. & Boon, A. J. (2008). Critical illness neuromyopathy. Physical Medicine and Rehabilitation Clinic of North America, 19, Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (red.) (2010). Intensivsykepleie. (2.utgave). Oslo: Akribe Hill, S. N. (2007). Noninvasive ventilation in acute respiratory failure. Critical Care Janka, J. & O Grady, N. P. (2009). Clostridium difficile infection: current perspectives. Johnson, JM. (2009). Management of Acute Cardiogenic Pulmonary Edema. A Literature Lescot, T., Abdennour, L., Boch, A. L. & Puybasset, L. (2008). Treatment of intracranial McDonald, V. & Ryland, K. (2008). Coagulopathy in trauma: optimizing haematological Mehanna, H. M., Moledina, J. & Travis., J. (2008). Refeeding syndrome: what it is, and how Nickolaus, M. J. (1999). Diabetes insipidus: a current perspective. I: Critical Care Nurse, Persson, J., M. Stagmo, et al. (2014). Perssons kardiologi: Hjärtsjukdomar hos vuxna. Kap. 15 Bakkelund, J. & Thorsen B. H.; Pulmonal monitorering Kap. 16 Eikeland, A., Gimnes, M. & Madsen Holm, H.; Kardiovaskulær monitorering Kap. 17 Bakkelund, J. og Thorsen B. H.; Lungesvikt Kap. 18 Eikeland, A., Gimnes, M. & Madsen Holm, H.; Sirkulasjonssvikt Kap. 19 Gulbrandsen, T.; Akutt nyresvikt Kap. 20 Stubberud, D.G.; Leversvikt Kap. 21 Abusdal, G. og Holen, I.; Endokrin svikt Kap. 22 Gulbrandsen, T.; Akutt pankreatitt Kap. 23 Stubberud, D. G.; Sepsis Kap. 28 Mastad, V.; Nevrointensivpasienten Kap. 29 Stafseth, S.; Traumer Kap. 31 Harder, E.; Forgiftninger Medicine, 35(10), Current Opinion in Critical Care, 15: Review. Advanced Emergency Nursing Journal, 31 (1), hypertention. Current Opinion in Critical Care, 14, status. Trauma, 10, to prevent and treat it. British Medical Journal, vol. 336, vol. 19, no. 6 Lund, Studentlitteratur. Kap. 3. Undersøkelsesmetoder Kap. 4 Kranskärlssjukdom side 7

8 MIS100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - intensivsykepleie Kap. 5 Hjertesvikt Kap. 6 Hjärtarytmier Kap. 7 Klaffsjukdomar Kap. 9 Kardiomyopatier Kap. 10 Infeksjoner Kap. 12 Farmakologi Roberts, S. R., Kennerly, D. A., Keane, D. George C. (2003). Nutrition support in the intensive care unit. Adequacy, timeliness and outcomes I: Critical Care Nurse, vol. 23 no. 6 Schweikert, W. D. & Kress, J. P. (2008). Strategies to optimize analgesia and sedation. Critical Care, 12(suppl.3), 1-10 Singh, H., Sing, N. & Sekhon, S. (2008). Gastrointestinal Prophylaxis in Critically Ill Patients. Critical Care Nurse Quarterly, 31(4), Storm, C., Steffen, I., Schefold, J. C. Krueger, A., Oppert, M., Jörres, A. & Hasper, D Mild therapeutic hypothermia shortens intensive care unit stay of survivors after out-ofhospital cardiac arrest compared to historical controls. Critical Care vol. 12 no. 3 Toublanc, B. et al (2007). Assist-control ventilation vs. low levels of pressure support ventilation on sleep quality in intubated ICU patients. Intensive Care Medicin 33, Anbefalt litteratur: Dellinger, R. P. et al (2008). Surviving sepsis campaign: International guidelines for management of severe sepsis and septic shock: Critical Care Medicine, 36(1), Edwards, S. L. (2008). Pathophysiology of acid base balance: The theory practice relationship. Intensive and Critical Care Nursing 24, Feistritzer, N. R. (2007). Wound healing, dressings and drains. I: J. Rothrock (red.) Alexander Care of the patient in surgery. St. Louis: Mosby Grimnes, S., Jensen, Ø. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk - teknisk utstyr. En ikke teknisk gjennomgang. Medinova Rikshospitalet Kap. 3 Vellykket bruk av MTU, de tre utfordringene, s Kap. 4 Brukernes håndtering av MTU, s Kap. 5 Før uhellet er ute - risikovurderinger, s Kap. 6 Når uhellet er ute - ansvar, s side 8

9 Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk - teknisk sikkerhet på sykehus. Medinova Rikshospitalet Kap. 5 El - sikkerhet, tiltak, s Kap. 8 Stråling, s Hess, D. R. & Kacmarek, R. M. (2002) Essentials of mechanical ventilation. McGrawHill Professional Ingvaldsen, Baard (2011). Væske- og elektrolyttbalanse. Ullevål Universitetssykehus Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA Ræder, J Anestesiologi. En innføringsbok. Gyldendal Akademisk Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo. Cappelen Akademiske Forlag Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. side 9