Medisinske og naturvitenskapelige emner - operasjonssykepleie

Transkript

1 Emne MOP100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 Medisinske og naturvitenskapelige emner - operasjonssykepleie Emnekode: MOP100_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 3 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår, Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner Ida Mykkeltveit (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet skal bidra til at studenten kan observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til operasjonspasienten, forebygge komplikasjoner og beherske operasjonssykepleie ved undersøkelse og behandling. Emnet består av en generell og en fagspesifikk del. Den generelle delen skal gi studenten inngående kunnskap i fagområdene fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi og medisinsk-teknisk utstyr. Denne delen av emnet er felles for spesialiseringene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Den fagspesifikke delen skal gi studenten fordypning i fagområdene anatomi, kirurgi, operasjonsteknikk, anestesiologi, intensivmedisin, infeksjonsmedisin, hygiene og sterilforsyning. Denne delen av emnet er spesifikk for spesialisering i operasjonssykepleie Læringsutbytte Generell del Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskaper i fysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, farmakologi og medisinsk teknisk utstyr kunne argumentere for hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles ha inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr ha inngående kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsmedisin til å forebygge og følge opp infeksjoner ha inngående kunnskap i farmakologi Ferdigheter side 1

2 MOP100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - operasjonssykepleie anvende kunnskaper i fysiologi og patofysiologi som grunnlag for å observere, vurdere og iverksette nødvendige tiltak ved akutt og eller kritisk sykdom begrunne kliniske observasjoner og funn med bakgrunn i hvordan organsystemer fungerer anvende, vedlikeholde og kontrollere aktuelt medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling håndtere og administrerer aktuelle medikamenter Generell kompetanse anvende kunnskap og ferdigheter i emnet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning Fagspesifikk del Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskap i anatomi, kirurgi og kirurgiske operasjonsteknikker ha inngående kunnskap i farmakologi, anestesiologi og intensivmedisin ha inngående kunnskap om rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk teknisk utstyr til kirurgisk undersøkelse og behandling ha inngående kunnskap i mikrobiologi, infeksjonsmedisin, hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer Ferdigheter anvende kunnskap i anatomi, kirurgi og kirurgiske operasjonsteknikker ved gjennomføring av kirurgisk undersøkelse og behandling iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med kirurgisk undersøkelse og behandling beherske medisinsk teknisk utstyr og bruke dette på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling beherske rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk teknisk utstyr til kirurgisk undersøkelse og behandling Generell kompetanse arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning til beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser gjøre rede for og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge side 2

3 Emne MOP100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 komplikasjoner under kirurgiske inngrep Innhold Generell del Fysiologi og patofysiologi organsystemenes fysiologi og patofysiologi fysiologi ved stress og smerte reguleringer og forstyrrelser i væske-, elektrolytt-, osmolalitets- samt syre - base systemet Farmakologi farmakokinetikk og - dynamikk spesiell farmakokinetikk relatert til aktuelle pasientgrupper delegasjon av medikamentell behandling og medikamentadministrering inkludert medikamentregning tilsettinger til intravenøse infusjoner, interaksjoner og bivirkninger Mikrobiologi mikroorganismens angrepsmekanismer, infeksjonsforsvar, hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak i spesialavdelinger mikrobiologiske undersøkelser, resistensutvikling og antibiotika behandling knyttet til helsepersonell sin egen risiko for å bli smittet Medisinsk-teknisk utstyr elektromedisinsk utstyr, medisinske gasser og gassteknisk utstyr aktuelt medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll røntgenstråling og strålehygiene melderutiner og ansvarsforhold Fagspesifikk del Mastergrad i operasjonssykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene MOP110 og MOP120. Kirurgi Preoperativ vurdering side 3

4 MOP100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - operasjonssykepleie Anatomi, kirurgi og kirurgisk operasjonsteknikk Aktuelle kirurgiske tilstander Anestesiologi og intensivmedisin Anestesiformer og ettervirkninger Svikt i vitale funksjoner Smertebehandling Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid med og uten veiledning, problembasert læring i basisgrupper, seminar, studentundervisning og selvstudium. Praksis Emnet har en periode med veiledet praksis. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra 2005 Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 2 skriftlige eksamener og kliniske studier Skriftlige eksamen - generell del 1/2 4 timer A - F Kalkulator. Skriftlige eksamen - fagspesifikk 1/2 6 timer A - F Kalkulator. del Kliniske studier 1 0/2 Bestått - Ikke bestått Kalkulator. Begge skoleeksamener og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning - generell del, 75% nærværsplikt i teoretisk undervisning - generell del, 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning - fagspesifikk del, 75% nærværsplikt i teoretisk undervisning - fagspesifikk del Overlapping side 4

5 Emne MOP100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 Emne Reduksjon (SP) Medisinske og naturvitenskapelige emner I (VAIOB20_1) 10 Medisinske og naturvitenskapelige emner II (VOP130_1) 10 Operasjonssykepleie I (VOP141_1) 10 Åpen for Mastergrad i sykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It's learning senest innen semesterstart. Generell del Fysiologi og patofysiologi: Martini, F.H. & Nath, J.L. (2012). Fundamentals of Anatomy & Physiology (8th edition), Pearson Benjamin Cummings Chap. 14 ( ) The Brain and Cranial Nerves Chap. 15 ( ) Neural Integration I Chap. 16 ( ) Neural Integration II Chap. 18 ( ) The Endocrine System Chap. 20 ( ) The Heart Chap. 21 ( ) Blood Vessels and Circulation Chap. 22 ( ) The Lymphoid System Chap. 23 ( ) The Respiratory System Chap. 26 ( ) The Urinary system Chap. 27 ( ) Fluid, Electrolyte and Acid - Base Balance Farmakologi: Holm, S. og Notevarp, J. O. (2007). Klinisk legemiddelhåndtering. Fagbokforlaget Kap. 2 Lover og regler som regulerer legemiddelhåndtering Kap. 4 Hvordan legemiddelet virker Kap. 5 Veiledning og undervisning av pasient Kap. 7 Administrering av injeksjoner Kap. 8 Administrering av medikamenter intravenøst Kap. 10 Blodprodukter og transfusjoner Kap. 14 Feil i legemiddelhåndtering side 5

6 MOP100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - operasjonssykepleie Solheim, B. G. & Thorsby, E Klinisk blodtransfusjon: hemoterapi. En kort innføring. Oslo Mikrobiologi: Andersen, B. M. (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: mikrober og smitteveier. Oslo, Ullevål universitetssykehus HF. Blystad, H. (2009) Smittevern 18. i Folkehelseinstituttets smittevernserie. 4 utgave. Hygienehåndbok: Medisinsk teknisk utstyr: Kramme, R., Hoffmann, K. P. & Pozos, R. S. (eds.) (2011). Springer Handbook of Medical Technology. Chap. 3. Just, H. M., Roggenkamp, E & Reinhardt, A. Hygiene in Medical Technology Chap. 4. Kramme, R. & Uhlig, H. P. Technical Safety of Electrical Medical Technology Equipment and Systems Chap. 5 Malkmus, A. Quality Management in Medical Technology Chap. 6. Matern, U & Büchel, D. Usability of Medical Devices Chap. 27. Peyn, T. Long term Ventilators for Intensive Therapy Chap. 28. Kramme, R. Defibrillators and ICD Systems Chap. 29. Zgoda, F. Laser Systems Chap. 35. Cossmann, P. H. Medical Radiation Therapy Chap. 47. Hieronymi, U. & Kramme, R. Monitoring Systems Chap. 48. Hieronymi, U. & Kramme, R. Cardivascular Monitoring Chap. 49. Hieronymi, U., Kramme, R. & Kronberg, H. Respiratory Monitoring and Pulse Oximetry Chap. 50. Kramme, R. & Hieronymi, U. Temperature Monitoring Chap. 51. Schultz, B. Schultz, A. & Kronberg, H. Cerebral Monitoring Fagspesifikk del Kirurgi Burkitt, H.G, Quick, C.R.G., & Reed, J.B. (2007). Essential surgery: problems, diagnosis and management. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. Quick, C. R. G. (2013). Essential surgery: problems, diagnosis and management. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. Kap 7,8,9,10,11,19,20,21,26,27,31,32,41 og 42 Dåvøy, G.M., Eide, P.H. & Hansen, I. (Red.). (2009). Oslo: Gyldendal akademisk.kap 7,11,12,13,14,15 og 16 side 6

7 Emne MOP100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 Grimnes, S. & Martinsen, T. (2010). Kirurgisk diatermi. 3. utg. Oslo. Medisinsk teknisk avdeling forlag Medinova. Martini, F. H., & Ober, W. C. (2006). Martini's atlas of the human body. San Francisco: Pearson Benjamin Cummings. Sneppen, O., Bünger, C., Hvid, I., & Søballe, K. (2010). Ortopædisk kirurgi. København: FADL. Kap 3,4 og 5 Rothrock, J.C., McEwen, D.R., & Alexander, E.L. (2011).. St. Louis, Mo.: Mosby. Kap 3, 13 og 20 Anbefalt litteratur Grimnes, S., Jensen, Ø. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk- teknisk utstyr. En ikke- teknisk gjennomgang. Medinova Rikshospitalet Kap. 3 Vellykket bruk av MTU, de tre utfordringene, s Kap. 4 Brukernes håndtering av MTU, s Kap. 5 Før uhellet er ute - risikovurderinger, s Kap. 6 Når uhellet er ute - ansvar, s Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk- teknisk sikkerhet på sykehus. Medinova Rikshospitalet Kap. 5 El - sikkerhet, tiltak, s Kap. 8 Stråling, s Kramme, R., Hoffmann, K. P. & Pozos, R. S. (eds.) (2011). Springer Handbook of Medical Technology. Chap 19 Leonhard, M & Irion, K.M Endoscpopy Chap 34 Hug, B & Haag,R High Freqency surgery Chap 65 Zapf, C, Berman, A and Sunderbrink,D PACS and RIS Chap 69 Kulik, B Operating Tables Chap 70 Fischer, H & Voges, U Medical Robotics Chap 72 Haag, R & Storz, W Surcical Scissors side 7

8 MOP100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - operasjonssykepleie Tighe, S.M. (2007). Instrumentation for the operating room. St. Louis: Mosby Elsevier. side 8