Handlingsplan mot støy

Transkript

1 Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen Dato: Handlingsplan mot støy Kartlagte fylkes- og riksveger utenfor byområdene i henhold til kapittel 5 i forurensningsforskriften Foto: Statens vegvesen

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Støyregelverk som gjelder for fylkes- og riksveg Bakgrunn for handlingsplanen Resultater fra støykartleggingen Utendørs støykartlegging Innendørs støykartlegging Kartlagte strekninger Opplysningsvirksomhet og medvirkning Målsetting og aktuelle tiltak Gjennomførte og planlagte støyreduksjonstiltak Pålagte støytiltak etter forurensningsforskriften Støytiltak i nye vegprosjekter (T-1442-tiltak) Støyskjermer Omkjøringsveg og tunnel som indirekte støytiltak Informasjon Arkitektur Forskning og utvikling Bildekk Støysvake vegdekker Tiltak de neste fem årene Sogn og Fjordane Førde kommune Sogndal kommune Hordaland Os kommune

4 7.2.2 Voss kommune Fjell kommune Lindås kommune Meland kommune Askøy kommune Odda kommune Stord kommune Rogaland Haugesund Karmøy Tysvær Gjesdal kommune Klepp kommune Time kommune Sandnes kommune Sola kommune Eigersund kommune Langsiktig strategi Arealplanlegging Miljøvennlig transport Sykkelsatsning Kollektivsatsning Finansiering Oppfølging av handlingsplanen

5 FAKTA Om Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Etter forvaltningsreformen som trådde i kraft 1. januar 2010 ble Fylkeskommunen anleggseier for fylkesvegene. Gjennom sams vegadministrasjon er det Statens vegvesen som på vegne av fylkeskommunene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland gjennomfører planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Statens vegvesen har i tillegg tilsyn med kjøretøy og trafikanter, og utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy, og har ansvar for ferjetilbud. Under Vegdirektoratet er organisasjonen inndelt i fem regioner der Region vest omfatter fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland med regionvegkontor i Leikanger. 3

6 1 Innledning Handlingsplanen mot støy er utarbeidet etter krav i Forurensningsforskriften kapittel 5 i forbindelse med strategisk støykartlegging. Intensjonen med handlingsplanen er at det lokalt skal utformes tiltaksstrategier som skal redusere støyplagen i særlig utsatte områder. I Stortingsmelding nr Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) er det vedtatt følgende nasjonale mål for reduksjon av støyplage: Støyproblemer skal reduseres og forebygges slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Nasjonale resultatmål: 1. Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til Statens vegvesen Region vest har utarbeidet Handlingsplan mot støy Handlingsplanen omfatter alle fylkesveger og riksveger med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år (tilsvarende en årsdøgntrafikk ÅDT på 8220 kjøretøy per døgn). Dette tilsvarer omtrent 88 km fylkesveg og 58 km riksveg i Region vest. Byområdet Bergen og byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola omtales i egne handlingsplaner, da disse er byområder med mer enn innbyggere og krever egen kartlegging og egne handlingsplaner. Statens vegvesen Region vest har bidratt til byområdenes handlingsplaner når det gjelder informasjon og tiltak på fylkesveger og riksveger i byområdene. Fylkeskommunene er anleggseiere for fylkesvegene, men Statens vegvesen har laget handlingsplan på vegne av dem. Berørte kommuner har fått anledning til å komme med innspill til handlingsplanen underveis i arbeidet

7 2 Støyregelverk som gjelder for fylkes- og riksveg Statens vegvesen har som mål å sørge for et sikkert, miljørettet og effektivt transportsystem. For å begrense miljøulempene fra vegtrafikk har Statens vegvesen blant annet hatt som mål å redusere støybelastningen fra vegtrafikk. Når det gjelder støy fra vegtrafikk er det i all hovedsak to regelverk som gjelder: Forurensningsforskriften og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/ ). Støyretningslinjen legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk, og omtaler flere typer støykilder. Forurensningsforskriften setter tiltaksgrense for innendørs støynivå i bygninger langs eksisterende støykilder. I bygninger der detaljert gjennomgang dokumenterer at støynivået fra vegtrafikk er høyere enn denne grensen, er vegeier ansvarlig for å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen. Forurensningsforskriften hjelper dermed å kunne prioritere de som er utsatt for de høyeste støynivåene. Forurensningsforskriften setter også krav til at det skal utføres kartlegging av innendørs støynivå hvert femte år, og at det samtidig skal utføres kartlegging av utendørs støynivå for høyt trafikkerte veger og i byområder og utarbeides tilhørende handlingsplaner. Retningslinje T-1442 Forurensningsforskriften Retningslinje for å redusere støy i arealplanlegging. Gjelder for nye utbyggingsprosjekt og skal virke forebyggende for fremtidige støyulemper. Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for både utendørs og innendørs støynivå. Veileder TA til retningslinjen gir mer utfyllende anbefalinger. ft/2115/ta2115.pdf Forskrift for å hjelpe å prioritere de mest støyutsatte. Gjelder for eksisterende situasjon. Setter tiltaksgrense kun for innendørs støynivå. Stiller krav til periodisk kartlegging av både innendørs og utendørs støynivå. d html 2 5

8 Begge regelverkene definerer en kartleggings- og tiltaksplikt for Statens vegvesen. Statens vegvesen har gjennomført en strategisk støykartlegging som kommunene kan bruke som grunnlag for utarbeiding av handlingsplaner mot støy og til å peke ut stille områder. Statens vegvesen har utført omfattende innendørs kartlegginger, og i løpet av de siste årene har Statens vegvesen gjennomført flere støytiltak på boliger. I nye vegprosjekter blir støysituasjonen vurdert, og eiendommer som ligger innenfor planområdet til et nytt vegprosjekt blir støymessig utredet etter støyretningslinjen. 3 Bakgrunn for handlingsplanen 3.1 Resultater fra støykartleggingen Resultatene fra innendørs og utendørs støykartlegging gir en oversikt over hvor mange personer som utsettes for støy og hvilke områder og situasjoner som peker seg ut som mest støybelastet Utendørs støykartlegging Strategisk støykartlegging, jamfør forurensningsforskriften 5-11 er gjennomført, og rapporten for veger med over 3 millioner kjøretøy per år i Region vest utenfor byområdene Bergen og Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola ligger her: +kartlegging+av+vegtrafikkst%c3%b8y+i+region+vest.pdf. Støybelastningen er ganske jevnt fordelt på de kartlagte strekningene, og ingen strekning peker seg ut som mer støybelastet enn de andre. Et stort omfang av utbyggingsprosjekter vil bedre støyforholdene langs flere av strekningene (se kapittel 6 og 7) Innendørs støykartlegging Statens vegvesen har i 2012 ferdigstilt en kartlegging av innendørs støynivå i boliger langs fylkesveger og riksveger, jamfør forurensningsforskriften 5-5. Resultatene er midlertidige og blir fortløpende kvalitetssikret i forbindelse med tiltaksutredningen i henhold til forurensningsforskriften Kartlagte strekninger Statens vegvesen har i 2012 kartlagt strekningene i Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3, som også er markert grønne i Figur 1, Figur 2 og Figur 3 under. 6

9 Tabell 1: Kartlagte veger i Sogn og Fjordane. Ingen fylkesveger er kartlagt. Sogn og Fjordane Riksveg Fylkesveg Førde E39 Rv. 5 Sogndal Rv. 5 Figur 1: Kartlagte strekninger i Sogn og Fjordane er markert i grønt og omfatter korte vegstrekninger (riksveger) i kommunene Sogndal og Førde. 7

10 Tabell 2: Kartlagte veger i Hordaland. Hordaland Riksveg Fylkesveg Fjell Rv. 555 Fv. 209, 555, 561 Askøy Fv. 562, 563 Lindås E39 Fv. 57, 565 Meland E39 Odda Rv. 13 Os E39 Fv. 552 Stord E39 Fv. 61, 544 Voss E16, rv. 13 Figur 2: Kartlagte strekninger i Hordaland er markert i grønt og omfatter vegstrekninger (fylkesveger og riksveger) i Lindås, Meland, Askøy, Fjell og Os kommuner, samt en strekning i Stord kommune og korte strekninger i Voss og Odda kommuner. 8

11 Tabell 3: Kartlagte veger i Rogaland. Rogaland Riksveg Fylkesveg Eigersund Rv. 44 Fv. 44 Haugesund E134, rv. 47 Fv. 47, 831, 938, 939, 922 Karmøy Rv. 47 Fv. 47, fv. 835, fv. 875 Tysvær E134 Gjesdal E39 Klepp Fv. 44, 254, 510 Time Fv. 44, 506 Hå Fv. 44 Sandnes E39, rv. 13 Fv. 44, fv. 516 Sola Fv. 510 Figur 3: Kartlagte strekninger i Rogaland er markert i grønt. 9

12 4 Opplysningsvirksomhet og medvirkning Statens vegvesen Region vest sendte i november 2012 brev til de tre fylkeskommunene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I brevet ble det redegjort for forurensningsforskriftens krav til strategisk støykartlegging og henvist til gjennomført rapportering innen fristen 30. juni Statens vegvesen foreslo videre prosess for utarbeidelse av felles handlingsplan for reduksjon av støyplager fra fylkes- og riksveger i region vest. Vi mottok i liten grad skriftlige tilbakemeldinger på våre brev, og antok derfor at foreslått prosess var godkjent. Med bakgrunn i avklart prosess for utarbeidelse av regional handlingsplan for fylkes- og riksveger i Region vest, sendte Statens vegvesen ut brev til de 17 berørte kommunene i sine respektive fylker. I brevet informerte vi om det pågående arbeidet og oppfordret kommunene til å sende innspill på følgende innen 11. januar 2013: Påvise institusjoner som kan være påvirket av støy langs de kartlagte vegene i kommunen. Vi tenker her på barnehager, skoler, sykehus, sykehjem etc. Har kommunen definert «stille områder» i kommuneplanen? Eventuelt hvor? Konkrete tiltak for å redusere utendørs støyplage for personer som bor langs de kartlagte vegene. En oppsummering av mottatte innspill viser at flere barnehager, utdannings- og helseinstitusjoner er lokalisert langs det kartleggingspliktige vegnettet. Ved å prioritere tiltak langs veg som gir skoler eller barnehager bedre lydforhold, vil støytiltaket ha effekt for mange personer. Statens vegvesen har imidlertid i samråd med vegeierne ikke funnet anledning til å prioritere tiltak spesielt rettet mot slike virksomheter ved denne rulleringen av handlingsplanen mot støy. Statens vegvesen etterspurte innspill og informasjon fra kommunene angående stille områder. Det var ingen kommuner i Region vest som svarte at de har pekt ut stille områder i kommuneplanen. «Stille områder» er et ganske nytt begrep for kommunene, og defineres i T-1442 som områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare stille og lite støypåvirkete. Støyberegningene fra strategisk støykartlegging kan være et godt grunnlag for å peke ut stille områder i kommuneplanprosesser fram mot neste handlingsplanrullering i I den grad kommunene har kommet med innspill til konkrete tiltak, har det dreid seg om tradisjonelle støytiltak som støyskjermer, støyvoller, trafikkregulering, 10

13 fartsreduserende tiltak, omlegging av vegen, fasadetiltak og omdisponering av bygningsmasse. Det har også kommet innspill om at kommunene selv har satt støykrav i plan- og byggesaker. Det var godt samsvar mellom tilbakemeldingene og den oversikten Statens vegvesen har fra blant annet kartlegging av innendørs og utendørs støynivå etter forskriften. Med grunnlag i innkomne høringsinnspill har Statens vegvesen ferdigstilt handlingsplan mot støy for fylkes- og riksvegnettet i Region vest (utenom byområde Bergen og Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola). Handlingsplanen ønskes behandlet/forankret i aktuelle fylkeskommuner innen 3. juni Endelig handlingsplan mot støy sendes deretter til de respektive fylkesmenn som forurensningsmyndighet, innen forurensningsforskriftens frist 30. juni Målsetting og aktuelle tiltak Statens vegvesen region vest har i arbeidet med handlingsplanene lagt til grunn et ambisjonsnivå som samsvarer med pålagte krav i forurensningsforskriften samt de anbefalingene som gis i støyretningslinje T Utførte virkningsberegninger av støytiltak etter forurensningsforskriften og nye prosjekter i NTP for riksveger i Region vest, viser at antall personer med støynivå over 38dB i boligen sin øker. Nasjonalt mål sier at dette antallet støyplagede personer skal reduseres til år 2020, og virkningsberegningene indikerer dermed at tiltakene som er foreslått i NTP ikke er nok for å nå nasjonal målsetting for støyreduksjon. Figur 4 gir en oversikt over de forskjellige faktorer som inngår i vurdering av støynivå, og som kan gi en innfallsvinkel til å prioritere mulige tiltak. Eventuelle tiltak utover de som omtales i kapittel 6 (se for eksempel vil være avhengig av økte økonomiske bevilgninger. Tiltakskatalogen inneholder også nytte kostnadsanalyser av ulike støytiltak. 11

14 Figur 4: Oversikt over de forskjellige faktorer som inngår i vurdering av støynivå. Mål: Statens vegvesen skal: oppfylle kravene i forurensningsforskriften. bidra til at retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging blir fulgt opp i både egne og andres arealplaner. utarbeide støyvarselkart og informere om støyarbeidet. vurdere behov for rehabilitering av støyskjermer. være pådriver til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til vegtrafikkstøy, blant annet beregningsverktøy, tiltaksformer, og miljøvennlig transport. oppfordre kommunene til å benytte resultatene fra strategisk støykartlegging 2012 til å peke ut stille områder i kommuneplanen. 12

15 6 Gjennomførte og planlagte støyreduksjonstiltak Kapitlet gir en oversikt over støyreduksjonstiltak som allerede er i kraft, og prosjekter under forberedelse langs fylkesveger og riksveger. Oversikten dekker alle veger med mer enn 3 millioner kjøretøy i året i Sogn og Fjordane, Hordaland utenom Bergen, og Rogaland utenom byområde Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Tiltak for å redusere innendørs støynivå i boliger er også med i oversikten. Med bakgrunn i forurensningsforskriften og støyretningslinjer har Statens vegvesen støyskjermet flere hundre boliger i løpet av de siste årene. 6.1 Pålagte støytiltak etter forurensningsforskriften Gjennom forurensningsforskriften er støykildeeier pålagt å gjennomføre støytiltak når innendørs støynivå i bolig overstiger 42 dba. I 2007 kartla Statens vegvesen innendørs støynivå i alle boliger med LpAeq, 24h 35 db langs fylkes- og riksveger. De fleste boligene som hadde over 42 dba var innenfor byområdene Bergen eller Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola, men også ellers i regionen ble det utført en del støytiltak på boliger i henhold til forurensningsforskriften. Eksempler på slike tiltak kan være utskifting av vinduer, etterisolering av vegger og eventuelt balansert ventilasjon. Det er utført en ny kartlegging av innendørs støynivå i 2012, og etter gjennomført grovvurdering bekoster Statens vegvesen en detaljert utredning og prosjektering av tiltak som utarbeides av ekstern konsulent. Handling: Statens vegvesen skal oppfylle kravene i forurensningsforskriften. 6.2 Støytiltak i nye vegprosjekter (T-1442-tiltak) Statens vegvesen har ansvar for at anbefalingene i støyretningslinjen er fulgt i alle nye vegprosjekter. Siden forrige støyhandlingsplan ble utarbeidet i 2007 har det vært gjennomført mange vegprosjekter på fylkes og riksveger i regionen (se Tabell 4). Mange boliger langs disse strekningene har fått redusert støynivå etter at vegprosjektene ble realisert. Støysituasjonen blir vurdert og avbøtende tiltak utført i henhold til støyretningslinjen. Dersom støyfølsom bebyggelse langs et vegprosjekt har støy over anbefalte støyverdier, blir det i første rekke satt opp skjermingstiltak langs vegen. Der det ikke er tilstrekkelig eller kostnadseffektivt med tiltak nært vegen, utføres det lokale skjermingstiltak på støyutsatte bygg og eiendommer. De 13

16 vanligste lokale tiltakene er støyskjerm for uteplass og fasadetiltak, eventuelt kan det være behov for balansert ventilasjon. Tabell 4: Oversikt over gjennomførte utbyggingsprosjekter, på kartlagte vegstrekninger utenfor byområdene, hvor det er blitt utført støyreduserende tiltak i henhold til T-1442 siden forrige støyhandlingsplan i Sogn og Fjordane I alle nyere vegprosjekt skal det ha blitt sørget for at anbefalingene i T-1442 er fulgt, men ingen av disse prosjektene er innenfor det kartlagte område de siste fem årene, og således har det ikke blitt utført støytiltak. Hordaland I Hordaland har følgende vegprosjekt blitt gjennomført de siste fem årene på de kartleggingspliktige vegene: - Rv. 565 Isdal-Alverflaten I alle andre vegprosjekt skal det ha blitt sørget for at anbefalingene i T-1442 er fulgt, men ingen av disse prosjektene er innenfor det kartlagte område de siste fem årene. Rogaland I Rogaland har følgende vegprosjekt blitt gjennomført de siste fem årene på de kartleggingspliktige vegene: - Rv. 44 Stangeland-Skjæveland - E39 Grindekrysset, rundkjøring - E134 Toplanskryss Førresbotn (anleggsstart i 2012) - E134 Toplanskryss Ørpetveit - Fv. 47 Kringlehaug-Austrheimsvegen (vegstrekning med 3 rundkjøringer) - Fv. 47 Norheim-Raglamyr - Rv. 47 Bøkrysset - Fv. 47 Gang-/sykkelveg Brekke-Vea I alle disse prosjektene skal anbefalingene i T-1442 ha blitt fulgt. Omfanget av støytiltak som har blitt utført i forbindelse med prosjektene er ikke kontrollert. 14

17 Det planlegges flere større og mindre utbyggingsprosjekter på høyt trafikkerte vegstrekninger i Region vest (Tabell 5). I tillegg er det flere prosjekter i ulike bompengepakker som utløser krav om vurdering av støysituasjon på fylkes- og riksveger i regionen, se kapittel 7. Tabell 5: Oversikt over planlagte prosjekter på riksveger utenfor byområdene Bergen og Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola i Handlingsprogram Prosjekt Fylke Kommune Rv. 5 Loftesnesbrui Sogn og Fjordane Sogndal E134 Espelandssvingene-Favnabø Hordaland Etne E134 Stordalstunnelen Hordaland Etne E39 Svegatjørn-Rådal Hordaland Os E16 Vossapakko Hordaland Voss E39 Ålgård-Hove (2018) Rogaland Sandnes, Gjesdal E134 Skjoldavik-Solheim Rogaland Vindafjord Handling: Statens vegvesen skal fortsette å følge anbefalingene i T-1442 i vegprosjekter som skal planlegges og gjennomføres i framtiden. 6.3 Støyskjermer Langs eksisterende veg er det ikke satt av midler til nye støyskjermer. Nye støyskjermer blir kun satt opp i forbindelse med nye utbyggingsprosjekter. Eksisterende støyskjermer er utformet i samsvar med krav på byggetidspunkt. Skader og mangler ved eksisterende støyskjermer blir utbedret over drifts- og vedlikeholdsbudsjettene. 6.4 Omkjøringsveg og tunnel som indirekte støytiltak Noen større utbyggingsprosjekter vil ha indirekte støyreduserende effekt for boligområder/tettsteder i og med at de omfatter tunnel eller omkjøringsveg som avlaster trafikken/støybelastningen når «gammel» veg blir lokalveg. Slik indirekte støyreduserende effekt omfatter flere av kommunene i regionen, se kapittel 0. 15

18 6.5 Informasjon Informasjon til publikum om støy og støybehandling er et viktig tiltak. Statens vegvesen har oppdaterte nettsider om blant annet vegprosjekter, reguleringsplaner med bestemmelser, plankart og framdriftsplaner. Publikum kan abonnere på nyheter og finne informasjon om fagområder (som støy), presentasjoner, Nasjonal transportplan (NTP) med mer. Etaten tar i bruk andre informasjonskanaler som for eksempel folkemøter i forkant av og underveis i planarbeidet, høringsfase med tilgang til relevante dokumenter, og sosiale medier. Statens vegvesen har også utarbeidet egne brosjyrer med informasjon om støy som ligger på I tillegg utarbeider Statens vegvesen støyvarselkart i henhold til T-1442 for at utbyggere og publikum skal se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer. Støyvarselkartene blir oversendt kommunene og lagt ut på Handling: Statens vegvesen skal videreføre informasjonsarbeidet om vegtrafikkstøy. 6.6 Arkitektur Statens vegvesen har vedtatt en Arkitekturstrategi for å følge opp regjeringens arkitekturpolitikk. Videre skal det utarbeides handlingsplaner som skal være realistiske, involvere alle fagavdelingene og være tilpasset den enkelte regions utfordringer. Staten tar dermed ansvar som byggherre og skal være et forbilde og vise veg for norske byggherrer. Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet for å lage anlegg som er funksjonelle, driftsog vedlikeholdsvennlige. God utforming av for eksempel støyskjermer og støysvake dekker kan også bidra til å øke kunnskap om utforming/materialvalg som har bedre støydempende effekt, og/eller er enklere å vedlikeholde. 16

19 Handling: Der det blir gjort nye støytiltak involveres arkitekt/landskapsarkitekt. Det er spesielt viktig å ha god dialog med drift og vedlikehold slik at valgte utforming kan driftes på en fornuftig måte. 6.7 Forskning og utvikling Miljøverndepartementet arbeider med å forlenge sin handlingsplan mot støy til 2015, som en oppfølging av Stortingsmelding 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. ( Stortingsmelding nr. 26 uttrykker behov for mer forskning og utvikling av kilderettede tiltak. For vegtrafikkstøy er både kjøretøy, bildekk og vegdekke kilder til støy. Kjøretøy og bildekk reguleres gjennom internasjonale regelverk og direktiver, mens vegdekker er tiltak støykildeeier selv har ansvar for og best kan styre utviklingen av. For å få til en betydelig forbedring av støy fra kjøretøyer og bildekk i Norge er vi avhengig av at kravene som stilles internasjonalt er tilstrekkelig ambisiøse. Siden den nasjonale handlingsplanen mot støy ble lagt frem i 2007, har Statens vegvesen Vegdirektoratet, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, utarbeidet en strategi for det internasjonale støyarbeidet i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), og vært aktive i relevante internasjonale fora og arbeidsgrupper, samt jobbet for å fremskaffe dokumentasjon blant annet gjennom forskning og utvikling (FoU). Blant annet viser undersøkelser utført av CEDRs 3 arbeidsgruppe for støy at å redusere støy ved kilden, selve kjøretøyet, er langt mer kostnadseffektivt enn andre støyreduserende tiltak som støyskjermer, støysvake vegdekker eller fasadeisolering for å oppnå færre støyplagede Bildekk I 2011 ble det startet et nordisk prosjekt, NorTyre, som undersøker støyegenskapene til ulike bildekk på ulike typer nordiske vegdekker. Foreløpige 3 CEDR = Conference of European Directors of Roads (Samarbeidsforum for de Europeiske vegdirektørene) 17

20 resultater tyder på at det er et godt potensial for støyreduksjon når man kombinerer bildekk og vegdekker på en gunstig måte. Det blir også undersøkt hvordan sammenhengen mellom støy og andre parametere som rullemotstand og grepsegenskaper. Undersøkelsene av bildekk skal ferdigstilles i 2013, og prosjektet skal gjennomføre undersøkelser av dekk til tunge kjøretøy i 2013/ Støysvake vegdekker I Statens vegvesens etatsprogram Miljøvennlige vegdekker ( ) ble ulike typer støysvake vegdekker testet. Resultatene fra prosjektet har ført til at Statens vegvesen nå først og fremst vurderer finkornete vegdekker som et tiltak for å redusere støy. Finkornete vegdekker er normale vegdekker, men det benyttes mindre stein enn det som vanligvis benyttes i Norge. Skjelettasfalt (Ska) og asfaltbetong (Ab) med steinstørrelse 6 og 8 mm er eksempler på finkornete vegdekker. Eksempelvis gir et skjelettasfaltdekke med steinstørrelse 8mm (Ska8) 2-2,5 db lavere støynivå enn et skjelettasfaltdekke med steinstørrelse 16mm (Ska16). Satsing på finkornete vegdekker innebærer å legge ut flere prøvestrekninger for å få bedre kunnskap om slike vegdekker, spesielt med hensyn til levetiden, og hva som er de viktigste faktorene for god levetid. Forsøksstrekningene velges ut fra kriterier om blant annet hvor mange bosatte det er per km. Det vil bli gjennomført oppdatering av kostnadseffektiviteten knyttet til ulike typer vegdekker når nye erfaringstall foreligger, spesielt med hensyn til levetid. I Handlingsplan mot støy for Statens vegvesen Region vest ble det forventet økt bruk av støysvake vegdekker i form av såkalte tynndekker i perioden, men i et relativt beskjedent omfang da dette var en utviklingsperiode. Det er ingen støysvake dekker i Rogaland pr. dags dato. Siste vegstrekning det ble lagt støysvakt dekke (Asfaltbetong med steinstørrelse 8mm (Ab8)) var på Rv 509 Madlaveien i Etter 3 år var dette totalt gjennomslitt og ble derfor reasfaltert i 2012 med skjelettasfaltdekke med steinstørrelse 11mm (Ska11). I Hordaland er det lagt to strekninger; i 2007 ble det lagt ca. 620 meter støysvakt dekke på rv. 582 Paradis- Storetveit, og i 2012 ble det lagt 450 meter støysvakt dekke på E39 forbi Breiviken (Hp 19 kjørefelt 4 fra km 4,860 til 5,310). 18

21 7 Tiltak de neste fem årene Støytiltak de neste fem årene vil omfatte pålagte tiltak i henhold til forurensningsforskriften og støytiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Det er derfor støytiltak som vil gjennomføres uavhengig av denne handlingsplanen mot støy. Dette kapitlet gir en kommunevis omtale av støysituasjon og hvilke tiltak og prosjekter som bedrer denne. Det er i hovedsak kun strekningene fra støykartleggingen i 2012 (med årsdøgntrafikk over 8220 kjøretøy/døgn) som er grunnlag for vurderingene. 7.1 Sogn og Fjordane Førde kommune Den mest trafikkbelastede strekningen i Sogn og Fjordane er E39 gjennom Førde. Ulike trafikksikkerhetstiltak som er planlagt for å redusere fartsnivået på E39 og rv. 5 vil trolig også redusere støyplagene langs veiene Sogndal kommune Rv.5 og rv.55 gjennom Sogndal skaper en del støyproblem. Fartsnivået gjennom sentrum er i midlertid lavt, og nye fartsreduserende tiltak vil redusere fartsnivået ytterligere i tiden fremover. 7.2 Hordaland Os kommune Den kartlagte strekningen i Os kommune er E39 fra kommunegrensen mot Bergen og sørover mot Halhjem fergekai. Det er planlagt ny europaveg i Os; E39 Svegatjørn-Rådal. Denne strekningen er en helt ny trasé, og hovedsakelig tunnel. Dette vil avlaste støyutsatte langs kartlagte strekning til dels vesentlig, ettersom gammel trasé da blir lokalveg. Det antas at ÅDT-reduksjonen blir i størrelsesorden ÅDT på fergesambandet Halhjem-Sandvikvåg, dvs. om lag Det er også naturlig å anta en svært vesentlig reduksjon av tungtrafikk Voss kommune Den kartlagte strekningen i Voss kommune er i første rekke sentrumsområdet på Vangen. Som avlastning for dagens E16-trasé gjennom sentrum, bygges E16 Vangstunnelen, planlagt ferdigstilt desember Den nye tunnelen vil avlaste sentrumsbebyggelsen i Voss for støyplage. 19

22 7.2.3 Fjell kommune I Fjell kommune er det nye Sotrasambandet blitt planlagt i lengre tid. Dette prosjektet vil på sikt ivareta støyutsatte langs hele den kartlagte strekningen i Fjell kommune. Byggestart for Sotrasambandet er ikke forventet i kommende femårsperiode Lindås kommune For store deler av de kartlagte strekningene i Lindås kommune har det nylig blitt regulert og bygd veg, rv.565 Isdal-Alverflaten. Det ble opprinnelig ikke satt av tilstrekkelig midler til støyarbeidet, og det er gjennomført støytiltak på bare noen få hus. Prosjektet er likevel ikke avsluttet, og det jobbes med å skaffe midler til gjennomføring av tiltak på de resterende tiltakspliktige boligene Meland kommune Meland kommune har ca innbyggere, og den mest trafikkerte strekningen er E39 gjennom Flatøy. Det er ikke planlagt noen større prosjekter med betydning for støysituasjonen på denne strekningen, men støysituasjonen blir vurdert i forbindelse med E39 Flatøy (etablering av midtdeler) Askøy kommune Askøypakken er et bompengeprosjekt for å utbedre og trafikksikre deler av vegnettet i Askøy kommune, med hovedvekt på fv.562 og fv.563. Dette omfatter det meste av de kartlagte vegstrekningene i kommunen. Byggingen av første parsell gjennom Askøypakken har ventet oppstart 2016, men befinner seg like utenfor kartlagte område. Det er derfor først på lengre sikt at de mest støyutsatte områdene blir ivaretatt gjennom Askøypakken Odda kommune Bompengepakke for Odda (Oddapakken) omfatter tre delprosjekter langs Rv. 13, deriblant Odda sentrum-tyssedal, som da vil inneholde vesentlige deler av strekningene med størst støybelastning. Oddapakken er fremdeles i planfasen Stord kommune Arbeid pågår for å få i gang en bompengepakke for Stord (Stordpakke). Den vil gjelde E39 fra Heiane til krysset E39/fv. 58 Vestlivegen. I tillegg skal det sannsynligvis tas med Miljøgate på fv. 544 gjennom Leirvik sentrum, omlegging av vegen til Sagvåg, fv. 545 og utbedring av fv. 59 til Aker. Tidsperspektivet for disse 20

23 prosjektene er uvisst. Det blir jobbet med forarbeidet/grunnlagsdata for å sende inn søknad/stortingsproposisjon. 7.3 Rogaland Haugesund Haugesund kommune har ca innbyggere. Kommunen er regionsenteret på Haugalandet. Innfartsåren til sentrum, Karmsundgata, er sterkt støybelastet. Bompengepakken for Haugalandet (Haugalandspakken) har følgende vegprosjekt i kommunen de neste fem årene: kommunedelplan for Fv. 47 Karmsundgata og detaljplan for del av Karmsundgata (forbedre kapasitet, 2-4 felt), Fv. 47 Kvala- Fagerheim (forbedre kapasitet) og Fv. 938 Skjoldavegen (gang/sykkel/trafikksikkerhet/fremkommelighet) Karmøy Karmøy kommune har ca innbyggere og har 3 byer i kommunen. I tillegg ligger Haugesund lufthavn, Karmøy i kommunen. I 2013 åpnes T-forbindelsen (tunnel under sjøen) som vil knytte Karmøy nærmere sør-rogaland. Haugalandspakken har flere prosjekter i Karmøy kommune som blir realisert den 5 neste årene: Rv. 47 Avaldsnes Haugesund grense, Rv. 47 Bygneskrysset, Fv. 47 Åkra sør Veakrossen (omkjøringsveg), Fv. 47 Eide T forbindelsen (4 felt), Fv. 47 Veakrossen Eide og Rv. 47 Norheim-Haugesund grense (g/s-veg, kollektiv) Tysvær Tysvær kommune har ca innbyggere. Kommunen ligger sentralt plassert på Haugalandet, like øst for Haugesund med knutepunktet Aksdal som kommunesenter. I Haugalandspakken ligger E134 Førresbotn inne, den blir ferdig bygget i løpet av I tillegg skal E134 Førrestjørn finansieres av Haugalandspakken. Dette prosjektet har byggestart høsten For E 134 Frakkagjerd Aksdal, er det bevilget statlige midler til midtrekkverk. Dette prosjektet er under planlegging med byggestart i løpet av Gjesdal kommune Gjesdal kommune er en fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom Jæren og Dalane ca. 30 km sørøst for Stavanger. Den kartlagte vegstrekningen i kommunen er fortsettelse av E39 sørover fra byområde Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Utbygging til firefeltsveg i vegprosjektet E39 Ålgård-Hove vil omfatte betydelige støytiltak for bosatte langs planområdet og bedre 21

24 støysituasjonen for tettstedet Ålgård. Kommunedelplan og konsekvensutredning er oversendt kommunen, og utbygging vil starte tidligst Gjesdal kommune berøres også av vegprosjektet Fv. 505 Foss-Eikeland-E39, ny tverrforbindelse som starter reguleringsplanarbeid høsten Klepp kommune Klepp kommune ligger midt på Jæren, 25 km sør for Stavanger. Jærbanen går gjennom den østre delen av kommunen. Det bygges også lengre strekninger med gang- og sykkelveg. Vegprosjektet Rv. 44 Omkjøringsveg Kleppe med blant annet Kleppetunnelen sto ferdig i 2007 og avlaster Kleppe sentrum for gjennomgangstrafikk. Klepp kommune berøres også av vegprosjektet Fv. 505 Foss- Eikeland-E39, ny tverrforbindelse Time kommune Time kommune ligger på Midt-Jæren og grenser til kommunene Klepp, Sandnes, Gjesdal, Bjerkreim og Hå. Time kommune berøres av vegprosjektet Fv. 505 Foss- Eikeland-E39, ny tverrforbindelse som starter reguleringsplanarbeid høsten Sandnes kommune Sandnes har stor befolkningsvekst og derfor også økende trafikkmengde. Størstedelen av Sandnes er omfattet av egen kartlegging og handlingsplan for byområde Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Vegstrekningen sørøst for byområdet, E39 mellom Osli og kommunegrensen til Gjesdal får bedre støysituasjon når vegprosjektet E39 Ålgård-Hove realiseres Sola kommune Sola inkluderes stort sett i egen kartlegging og handlingsplan for byområde Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. På vegstrekningen sørvest for byområdet, fv. 510, er det planlagt gang- og sykkelveg og undergang ved fv. 374 Nordsjøveien Eigersund kommune Eigersund kommune har ca innbyggere, og den mest trafikkerte strekningen er rv. 44 og fv. 44 gjennom sentrum. Det er ikke planlagt noen større prosjekter med betydning for støysituasjonen på disse strekningene, men det planlegges mindre gang- og sykkelveg-, trafikksikkerhets- og fremkommelighetsprosjekter i og utenfor byen. 22

25 8 Langsiktig strategi Hovedmål for miljø i forslag til Nasjonal transportplan er at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Å bidra til å oppfylle nasjonale mål for støy betyr å redusere støybelastningen for befolkningen, samtidig med en særskilt satsing på støyreduksjon for de som er mest støyutsatt. 8.1 Arealplanlegging Når Statens vegvesen utarbeider planer for nye vegprosjekter er støyhensyn et av de førende prinsippene, både i overordnede spørsmål, som trasévalg, og i detaljløsninger knyttet til fysisk utforming, jamfør kapittel 6. Det er kommunene som er plangodkjenningsmyndighet. I tillegg til å utarbeide planer for egne vegprosjekter, deltar Statens vegvesen i planprosessene knyttet til overordnet kommuneplanlegging og detaljerte reguleringsplaner. Også i disse planene er det viktig at støyretningslinjen blir fulgt opp. God arealplanlegging kan både redusere og forebygge plager knyttet til vegtrafikkstøy. I uregulerte områder blir enkeltsaker som gjelder byggegrense mot veg behandlet etter vegloven. Handling: Statens vegvesen skal bidra til at retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging blir fulgt opp i både egne og andres arealplaner etter plan- og bygningsloven og i enkeltsaker etter vegloven. 8.2 Miljøvennlig transport I henhold til Nasjonal transportplan vil regjeringen bidra til tiltak som hindrer vekst i personbilbruken. Staten skal bidra til en kraftig satsing på sykkeltiltak og bedre tilrettelegging for kollektivtransporten. I byene prioriteres kollektivtrafikk og tiltak for å legge til rette for gåing og sykling. Å hindre vekst i personbiltransporten er viktig for å hindre vekst i støyplage. 23

26 8.2.1 Sykkelsatsning Det er utarbeidet nasjonale strategier for både gåing og sykling. Målene er at det skal være attraktivt å gå for alle og at alle skal gå mer, og at det skal være tryggere og mer attraktivt å sykle. I handlingsprogramperiode ble det bygd 17,5 km gang og sykkelveg i Region vest. Nasjonal sykkelstrategi har som hovedmål at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 % av alle reiser innen I tillegg har Region vest satt et mål om å inngå fem sykkelbyavtaler. Sykkelbyavtalene er et samarbeid mellom Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen. I Region vest er Eigersund, Haugesund, Stord og Førde sykkelbyer Kollektivsatsning Fylkene satser mest på kollektivtrafikk i byområdene Bergen og Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Fylkestinget i Hordaland har vedtatt kollektivmeldingen 2012, og Hordaland fylkeskommune, i samarbeid med Statens vegvesen, jobber med en kollektivstrategi som skal være klar i I Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland er det satt som målsetning at kollektivtrafikkens andel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 8 % i 2005 til 12 % i 2012 i de bynære områdene på Jæren. Handling: Statens vegvesen planlegger flere gang- og sykkelveger i og utenfor byområdene i regionen, samt kollektivtiltak i byområdene. 9 Finansiering Økonomiske rammer og prioriterte vegprosjekter på riksveger blir vedtatt i handlingsprogrammer. Disse er utarbeidet på grunnlag av strategier og mål som er fastlagt i Nasjonal transportplan (NTP). Handlingsprogrammene revideres hvert fjerde år. Økonomiske rammer for riksveger i Region vest i perioden er vedtatt. Handlingsprogram vil bli stadfestet av Vegdirektøren og offentliggjort i Endelige bevilgningsrammer blir fastsatt ved Stortingets årlige behandling av statsbudsjettet. 24

27 Finansiering av vegprosjekter på fylkesveger blir vedtatt i fireårige handlingsprogrammer, utarbeidet etter føringer i regional transportplan (RTP). De årlige bevilgningene for ulike tiltakstyper fastsettes av fylkestinget gjennom planog byggeprogram som vedtas årlig. 10 Oppfølging av handlingsplanen Statens vegvesen gjennomfører støyreduserende tiltak etter forurensningsforskriften og i henhold til T-1442 i nye vegprosjekter. Det er planlagt større vegprosjekter der Statens vegvesen vil bruke store beløp på reduksjon av vegtrafikkstøy. Den ferdige handlingsplanen har ingen egen økonomisk handlingsramme. Handlingsplan mot støy langs fylkes- og riksvegnettet i Region vest bør både koordineres med, og være et innspill til utarbeidelsen av handlingsprogrammer for fylkes- og riksvegnettet. Det vil videre være naturlig å benytte handlingsplanen som et hjelpemiddel i de årlige budsjettprosessene, og det kan være behov for interne handlingsplaner mot støy knyttet til interne rutiner for håndtering av fagområdet støy, som ikke nødvendigvis må være en del av denne offentlige handlingsplanen. Neste handlingsplan mot støy skal utarbeides innen 30. juni 2018 og vil inneholde en oppsummering og eventuelt vurdering av gjennomførte tiltak fra denne handlingsplanperioden. 25

28 Statens vegvesen Region vest Veg- og transportavdelinga Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen