Tabell B 18.2 Oversikt over en del gummityper. Material- Målt Angitt betegnelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tabell B 18.2 Oversikt over en del gummityper. Material- Målt Angitt betegnelse"

Transkript

1 Uarmert gummi Anbefalingene i dette avsnittet baserer seg på \4\ og \5\. Anbefalingene begrenser seg til gummitypene som refereres i tabell B 18.2 (utprøvet ved NBI \6\). B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER Tabell B 18.2 Oversikt over en del gummityper. Material- Målt Angitt Materialtype Produsent betegnelse Shore A Shore A Continental TNTQ 7090 Kloropren (CR) Gummi-Werke Tyskland Continental TPAQ 7090 Kloropren (CR) Gummi-Werke Tyskland NOKIA Kloropren (CR) OY NOKIA AB Finland NOKIA Kloropren (CR) OY NOKIA AB Finland ALLPAC 1729 Naturgummi (NR) Trelleborg AB Sverige ALLPAC 1729 Naturgummi (NR) Trelleborg AB Armert med to lag polyamidvev Sverige TRELLPLY 400/2 Styrengummi (SBR) Trelleborg AB Armert med to lag Sverige polyamid/polyester Definisjoner Normallast = N (kn) Horisontallast = H (kn) Lastflate = A = a 0 b 0 b l (mm 2 ) Fri sideflate = U = 2 t (a 0 + b 0 + l) (mm 2 ) Formfaktor = S = A / U (ubenevnt) Midlere trykkspenning = σ m = N / A (MPa) Midlere skjærspenning = τ m = H / A (MPa) Sammentrykning = t (mm) Relativ sammentrykning = ε = t / t (ubenevnt) Rotasjon = θ = ( t1 t2 ) / a 0 (radianer) Lengdeforskyvning = a (mm) Relativ lengdeforskyvning = γ = a / t (radianer) Sideutvidelse = u (mm) Kantavstand = c (mm) t t b b 0 0 b Figur B Plater uten belastning. a 0 a 0 l Endel begreper er også definert på figurene B til B For platen uten sliss har man derfor følgende begrep: Lastflate = A = a 0 b 0 Formfaktor = S = lastflate / fri sideflate = A / U = a 0 b 0 / 2 t (a 0 + b 0 ) For platen med sliss har man følgende: A = a 0 b 0 b l U = 2 t (a 0 + b 0 + l) S = A / U t u N = A = a 0 b 0 σ m A Figur B Sammentrykning og sideutvidelse. u t

2 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 211 Ved rotasjon: t 3 = kantklaring t1 t = εt t2 θ = t t1 det vil si: t t1 = θ a 0 / 2 a 0 /2 t = t / ε Dersom man forutsetter at t1 = 0, får man: t = θ a 0 / (2 ε) θ = (t t 3 t ) / l = [(1 ε) t t 3 ] / l t 3 = t ε t θ l t 1 a /2 0 a /2 0 Figur B Sammentrykning og rotasjon. l t 3 Andre forutsetninger: Største areal = a 0 b 0 = mm Formfaktor: 2 S 7 Tykkelse: 4 t 10 mm Kontaktflate: Betong Evt. armering: Maks. 2 lag fiber Beregning av krefter på grunn av tverrstrekk og spaltestrekk, se punktene 17.3 og Dimensjoneringseksempler i bind C, del 2. Spenninger og forskyvninger refererer seg alltid til dimensjoner i ubelastet tilstand (nominelle mål) a 0, b 0, og t. Trykkspenning I praksis er det vanskelig å utnytte midlere trykkspenninger i bruddgrensetilstand høyere enn f cd. Vanligvis bør trykkspenningen i bruksgrensetilstanden i oppleggsforbindelser begrenses til σ m 10 MPa. Anbefalingen om maksimal sammentrykning ε 0,35 (se nedenfor) gir indirekte σ m 5,4 MPa for S = 2; σ m 7 MPa for S = 3 og σ m 9,2 MPa for S = 4 (figur B 18.19). Beregningseksemplene B 18.1, B 18.2 og B 18.3 viser at når σ m blir for stor må det vanligvis brukes større kantavstander og oppleggsdimensjoner enn normalt. Kombinert med større horisontale forskyvninger, kan andre anbefalinger sette enda strengere begrensninger, se senere avsnitt. Finske anbefalinger \14\ tillater tykkelse opptil t = 20 mm, men setter da en øvre grense for ε = t / t 0,25 eller t 4 mm. Se senere avsnitt om dette. a γ a 0 H H Figur B Horisontaldeformasjon (forskyvning). t Sammentrykning og rotasjon Sammentrykningen ε = t / t på grunn av den midlere trykkspenningen σ m og med formfaktor S beregnes ved hjelp av figur B 18.19, se også figurene B og B Sammentrykningen inkluderer kryp på grunn av langtidslast, unntatt for TPAQ For denne gummitypen anbefales det å øke sammentrykning med 15 % på grunn av langtidslaster. Gummiplater med liten formfaktor S (stor relativ tykkelse), får størst sammentrykning og dermed størst indre spenninger (se spenningsfordelingen i figur B 17.14). Det anbefales derfor å begrense sammentrykningen til ε 0,35 (ny begrensning innført i 2012). Tykkelsen t velges slik at det blir trykk over hele flaten, dvs. t 1 t (se figur B 18.17). Rotasjonen θ beregnes ut fra bjelken (eller dekkeplatens) rotasjoner ved opplegg, se punkt I tillegg kommer vinkelfeil på grunn av unøyaktigheter. Denne er konstant med hensyn på tiden og vil ha en virkning på mellomleggets funksjon som er noe annerledes enn rotasjoner som varierer over tid. Man kombinerer normalt disse virkningene i en verdi for θ, som da velges rikelig.

3 212 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 0,50 0,40 ε = t /t S = Figur B Relativ sammentrykning av gummiplater shore uarmert. t = 4 til 10 mm. 0, ,20 7 0, σ m MPa θ a 0 / 2 t = ε t, det vil si: t θ a 0 / (2 ε) Tykkelsen t velges slik at betongelementene ikke kommer i kontakt med hverandre: t 3 > t ε t θ l Nedre grense for t 3 bør bestemmes ut fra beregningsnøyaktigheten som anvendes for å finne θ, samt montasjetoleranser. Vanligvis kan t 3 = t / 2 anbefales. Som en absolutt nedre grense anbefales t 3 = 3 mm. x N Når trykkspenning σ m og horisontalbevegelser er små, kan det tillates at det ikke blir trykk over hele flaten. Da bør trykkfordelingen under gummiplaten beregnes mer nøyaktig slik at trykkresultantens plassering kan bestemmes og benyttes i den videre dimensjonering av betongelementene, se figur B Når det er trykk over hele flaten, vil lastresultantens plassering vanligvis tilsvare 0,7 a 0 > x > 0,5 a 0 (avhengig av θ). Spesielt bør det tas hensyn til dette ved dimensjonering av konsoller og avtrappet bjelke / ribbeende. Figur B Trykk over deler av mellomlegget. Utvidelse i sideretning 15 u mm Figur B Sideutvidelse t = 10 mm σ m MPa Sideutvidelsen angir mellomleggets maksimale utvidelse på en side ved en gitt belastning, målt i forhold til ubelastet mellomlegg med dimensjon a 0 b 0, se figur B Sideutvidelsen på grunn av den

4 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 213 midlere trykkspenningen σ m og tykkelse t finnes fra figur B Sideutvidelse i denne sammenheng omfatter både lengderetning og tverretning for forbindelsen. Gummiplatens størrelser a 0 og b 0 skal begrenses slik at platen hverken presses ut til fasen eller kommer for nær betonglivet, se figur B Sideutvidelse = u Kantavstand = c For elementer med fas anbefales: u < c 1 For elementer uten fas anbefales: u < c 2 10 For eksempel vil en 10 mm gummiplate med σ m = 10 MPa få en sideutvidelse u = 11 mm (figur B 18.21). Følgende minimum kantavstander kan da anbefales: c b = 25 mm (i retning uten rotasjon) c a = 30 mm (i retning med rotasjon) (c a og c b er vist på figurene B og B ) c a og c b bør heller ikke være mindre enn armeringsoverdekningen. Tverrstrekk på grunn av sideutvidelse Beregning av tverrstrekkrefter i betongen på grunn av sammentrykning og rotasjon er vist i punkt Sideutvidelse i denne sammenheng omfatter både lengderetning og tverretning for forbindelsen. Følgende uttrykk kan brukes \7\ og \8\: Z τ = k θ m S t (kn) k θ = faktor som tar hensyn til rotasjon m = faktor som tar hensyn til spenningsnivå S = formfaktor (ubenevnt) t = platetykkelse uten belastning (mm) Vinkelen θ har to ledd. (Se også punkt 18.3 og avsnittet om sammentrykning og rotasjon i punkt ) Det første er avvik på grunn av unøyaktigheter og er uavhengig av tiden, det andre er bjelkens rotasjon på grunn av laster og er tidsavhengig. Faktorene k θ og m kan tas fra figur B 18.23, eventuelt kan følgende analytisk uttrykk benyttes: m =0,08 σ m l k θ =1+0,008θ (S t 25) 2 Z τ = 0, ,008 θ (S t 25) 2 St Horisontal deformasjon i lengderetning (Skjærdeformasjon, horisontal forskyvning) Følgende sammenheng gjelder, se figur B 18.18: τ m = H / A = G γ = G a / t G = skjærmodul Verdiene gjelder ved + 20 C Maksimum motstand mot horisontal deformasjon, avhengig av trykkspenningen σ m, beregnes av figurene B 18.24, B og B Alle figurene gir samme svar det er bare illustrert på tre ulike måter. Figurene viser henholdsvis skjærspenningen τ m, skjærmodulen G og forholdet H/N som funksjon av γ. σ m l c c a) Typiske dimensjoner 30 b) Definisjon av avstander Figur B Typisk opplegg for bjelker. k 2,0 1,5 1,0 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 St = 125 mm Z ( ) m = τ S t σ m (N/mm 2) Figur B Tverrstrekk på grunn av sideutvidelse. u Figur B viser minimale observerte verdier av forholdet H/N som funksjon av γ. Figuren kan sammenlignes med figur B

5 214 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 1,6 1,5 1,4 τ m MPa 15 σ m = 16 MPa ,2 3,0 2,8 G MPa 1, ,6 1, ,4 1,1 6 2,2 1,0 2,0 0,9 1,8 0,8 1,6 0,7 0,6 1,4 1,2 σ m = 16 MPa 15 0,5 0,4 1,0 0, ,3 0,6 0,2 0,1 0,4 0, ,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 γ = a /t Figur B Horisontal deformasjon, skjærspenning. 0, ,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 γ = a /t Figur B Horisontal deformasjon, skjærmodul. H/N 0,24 H/N 0,08 0,22 0,20 0,18 σ m = 6 MPa 7 0,07 0,06 0,05 σ m = 6 MPa ,16 0,14 0,12 0, ,04 0,03 0,02 0, ,08 0,06 0,04 0, ,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1, ,8 2,0 γ = a /t Figur B Horisontal deformasjon, minimum observert H/N. 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 γ = a /t Figur B Horisontal deformasjon, maksimal H/N.

6 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 215 Sammenligner man figurene B og B med friksjonskoeffisientene i tabell B 18.1 ser man at skjærmotstanden ligger langt under de angitte friksjonskoeffisientene µ = H/N = 0,2 til 0,4. Et gummilager kan også betraktes som et mer effektivt glidelager enn to lag polyetylen, dersom horisontalforskyvningen a tilfredsstiller kravene til bevegelse. Skjærmotstanden avtar for langtidslaster. Imidlertid vil sammentrykningen vanligvis øke samtidig på grunn av langtidslaster og dette vil igjen øke skjærmotstanden. Det anbefales derfor ikke å redusere skjærmotstanden for gummiplatene for langtidslaster. Skjærmotstanden (gummiens stivhet) øker sterkt ved lav temperatur. Det er ikke utprøvet hvordan dette vil innvirke på friksjonsforholdene mellom gummi og betong. Det anbefales derfor å justere beregnet motstand mot horisontaldeformasjon med faktoren k T i henhold til figur B ved lave temperaturer (\9\, \10\ og \11\). Skjærmodul ved lave temperaturer = G T = k T G k T 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Rahlwes Metric design manual Betongelementföreningen, Sverige Figur B Forholdet mellom skjærmodul og temperatur. 1,0 0, Temp. T ( C) Dette betyr i praksis at gummiplatens evne til å ta opp deformasjoner reduseres ved lave temperaturer. Den største tillatte horisontale deformasjon a for uarmerte gummi mellomlegg anbefales begrenset i forhold til tykkelse t og trykkspenning σ m, som vist i figur B Andre anbefalinger setter ofte svært strenge begrensninger på a. Erfaringer viser imidlertid at det er utendørs konstruksjoner (temperaturbevegelser) med dynamisk last (trafikk, bruer) som bør ha slike begrensninger. I brukonstruksjoner vil vanligvis uarmert gummi bare være aktuelt som gummibånd under platebruer. Se også eget avsnitt om armert gummi. I figur B gjelder: Kurve a: Oppvarmet innendørs klima med statisk vertikal last (strengere begrensning innført 2012). Kurve b: Utendørs med statisk vertikal last. Kurve c: Utendørs med dynamisk vertikal last. Begrensningene for γ = a / t er ikke basert på forsøk, men bygger på en ingeniørmessig vurdering av mange faktorer. De viktigste er: Inspeksjon av eksisterende oppleggsforbindelser og deres oppførsel. Vurdering av skadekonsekvenser. Vurdering av reelle relative horisontale bevegelser sammenlignet med beregnede. 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Maks. γ = a /t a b c σ m MPa Figur B Maksimal tillatt horisontaldeformasjon for uarmert gummiplate.

7 216 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER Ved dimensjonering av forbindelsene må det ikke glemmes at motstanden mot deformasjoner ikke nødvendigvis bestemmes bare av gummiplatenes motstand, se for eksempel figurene B 18.7 og B samt punkt Opplegg på søyletopp må ofte utformes med en forbindelse som sikrer at horisontallast fra takskive overføres til søyle. Dersom dette ivaretas kan det normalt antas at søyletopp også er sikret mot utknekking. Som nevnt i punkt 10.1 godtar man normalt noe forskyvning på et slikt opplegg. Slik forskyvning vil i alle fall være liten sammenliknet med beregningsmessige 2. ordens forskyvninger. Forbindelsen i figur B vil normalt være tilfredsstillende. Kapasiteten bestemmes som vist i punktene 19.7 og Ved tosidig opplegg (figur B 18.31) må hver enkelt vertikallast få sitt eget mellomlegg dersom motstanden mot horisontal bevegelse skal bli minst mulig. Miljøpåvirkning Det finnes en mengde gummityper på markedet i dag, med svært varierende fysiske og kjemiske egenskaper, og svært varierende pris. En dårlig gummi kan nedbrytes av miljøpåvirkning, og således bli ubrukbar som mellomlegg. Gummiplatenes miljøegenskaper må derfor kontrolleres på lik linje med dimensjonering for fysiske laster. H Bolt Figur B Forbindelsens utforming kan begrense deformasjonsmulighetene. Figur B Tosidig opplegg. Tabell B Oversikt over gummitypers egenskaper Egenskap Naturgummi (NR) Styrengummi (SBR) Kloropren (CR) Elastisitet Særdeles god God God Dynamiske egenskaper Meget god God God Slitestyrke Meget god Særdeles god Meget god Rivefasthet God God Meget god Klima/ozon bestandighet Dårlig Mindre god Særdeles god Kjemikaliebestandighet (syrer, baser) God God God Oljebestandighet Dårlig Dårlig God Prøving av gummiens fysiske egenskaper (hardhet, fasthet etc.) er definert i blant annet tyske og amerikanske standarder, dette er nå angitt i EN \13\. Normalt vil det være godt nok å spesifisere fysiske egenskaper ved hjelp av hardhetsgraden i Shore A. Det anbefales å bruke Shore A. Effekt av kryp og lave temperaturer er diskutert tidligere. Det anbefales ikke å sette opp rigorøse krav til gummiens sammensetning for å dekke alle mulige miljøforhold. Bruk heller en helhetsvurdering av miljø, kvalitet og økonomi på det aktuelle tilfellet. Til utendørs ubeskyttet bruk anbefales kloropren (CR). Til utendørs tildekket bruk eller innendørs bruk, er også naturgummi (NR) og styrengummi (SBR) minst like brukbare som Kloropren (CR), med mindre de blir direkte utsatt for oljer. Prøver \12\ viser at naturgummi som står under trykk, bare er påvirket av ozon i 1 mm dybde under den eksponerte overflaten etter 50 år.

8 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 217 Generell oppsummering av anbefalinger i \4\, \5\ og \6\: Uarmerte gummiplater kan brukes som mellomlegg i oppleggsforbindelser for de fleste typer konstruksjoner, men bør ikke brukes der lasten kommer fra flere etasjer. Anbefalt tykkelse 4 10 mm og hardhetsgrad Shore A. Kontaktflatens ruhet og gummitypen bestemmer gummiplatens oppførsel i langt større grad enn hardhetsgrad i Shore A. Krypeffekten er avhengig av lastpåføringshastigheten. Sammentrykningen øker med minkende formfaktor S (økende tykkelse). Sideutvidelsen øker med økende tykkelse, også relativt sett. Skjærstivheten øker med økende trykkspenning. Skjærstivheten er ikke proporsjonal med horisontalforskyvningen. Gummiplatene tåler svært høye trykkspenninger og horisontalforskyvninger uten å få skader. Trykkspenning bør begrenses ut fra beregning av rotasjon og kantavstand. Horisontalforskyvningen bør begrenses etter en samlet vurdering av gummitykkelse, trykkspenning, temperaturbevegelsens andel og skadekonsekvenser. Dette gjelder spesielt utendørs konstruksjoner med dynamiske laster. Dimensjoneringsdiagrammer bør være basert på prøver av den aktuelle gummitypen. Eksempel B Forspent bjelke, innendørs (isolert kontorbygg) Fritt opplagt bjelke i ett spenn, se figur B Antar uforskyvelige opplegg, det vil si at mellomleggene i hver ende må kunne ta all horisontalforskyvning l Figur B Opplegg for bjelke. N H c b b o c b 12 c a a o c a b a Bjelkelengde L = 10,0 m Bjelkebredde b = 300 mm Oppleggslengde a = 200 mm N = 350 kn (bruksgrenselast) Antar deformasjon L/300 midt i spennet: Forventet oppleggsrotasjon = θ = k (f 0 / L) = 3,2 (1 / 300) = 0,0107 [Punkt 18.3] For spennarmert konstruksjon, T 2 = 10 C og RH = 40 %: ε 0,5 (1,37 + 0,63) = 1, [Gjennomsnitt av tabellene B 4.9 og B 4.10]

9 218 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER Horisontalforskyvning: a = 0,5 ε L = 0,5 0, = 5,0 mm Prøver kantavstand c a = 30 mm og c b = 25 mm: a 0 = = 140 mm og b 0 = = 250 mm σ m = N / a 0 b 0 = / ( ) = 10,0 MPa Maksimal tillatt horisontaldeformasjon γ 1,13 [Figur B 18.29, oppvarmet, innendørs, kurve a] Minimum t = a / γ = 5,0 / 1,13 = 4,4 mm Prøver t = 6 mm: Sideutvidelse = u 8 mm < c b 12 = = 13 mm ok [Figur B 18.21] Areal = A = a 0 b 0 = = mm 2 Fri sideflate = U = 2 t (a 0 + b 0 ) = 2 6 ( ) = mm 2 Formfaktor = S = A / U = / = 7,5 Sammentrykning: [Figur B 18.19] Antar ε = 0,18 da diagrammet ikke er tegnet for større S enn 7 ok (ε < 0,35) Maksimal tillatt rotasjon (trykk over hele flaten og t1 = 0): [Figur B 18.17] θ maks = 2 ε t / a 0 = 2 0,18 6 / 140 = 0,154 > forventet oppleggsrotasjon θ = 0,0107 ok Kantklaring: [Figur B 18.17] Velger kantklaring t 3 = 0,5 t = 3 mm, derav følger: θ maks = [(1 ε)t t 3 ] / l = [(1 0,18) 6 3] / (200 / 2 12) = 0,0218 > 0,0107 ok Horisontal forskyvning = γ = a / t = 5,0 / 6 = 0,83 Maksimal H 0,100 N = 0, = 35 kn [Figur B 18.26] Bruker plate mm Eksempel B 18.2 Forspent bjelke, utendørs (uisolert lagerbygg) Samme dimensjoner og laster som i forrige eksempel. For spennarmert konstruksjon, T 2 = 47 C og RH = 60 %: ε 0,5 (1,51 + 0,83) = 1, [Eksempel B 4.9 og gjennomsnitt av tabellene B 4.9 og B 4.10] Prøver fortsatt plate mm, dvs. σ m = 10 MPa Horisontalforskyvning: a = 0,5 ε L = 0,5 0, = 5,9 mm Maksimal tillatt horisontaldeformasjon: γ = 0,8 [Figur B 18.29, utendørs, statisk last] Minimum t = a / γ = 5,9 / 0,8 = 7,4 mm Prøver t = 10 mm: Sideutvidelse = u = 11 mm < c b 12 = = 13 mm ok [Figur B 18.21] Areal = A = a 0 b 0 = = mm 2 Fri sideflate = U = 2 t (a 0 + b 0 ) = 2 10 ( ) = 7800 mm 2 Formfaktor = S = A / U = / 7800 = 4,5 Sammentrykning = ε = 0,33 < 0,35 ok [Figur B 18.19] Maksimal tillatt rotasjon: (trykk over hele flaten og t1 = 0) [Figur B 18.17] θ maks = 2 ε t / a 0 = 2 0,33 10 / 140 = 0,0471 > forventet oppleggsrotasjon θ = 0,0107 ok

10 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 219 Kantklaring: [Figur B 18.17] Velger kantklaring t 3 = 0,5 t = 5, derav følger: θ maks = [(1 ε)t t 3 ] / l = [(1 0,33) 10 5] / (200 / 2 12) = 0,0193 > 0,0107 ok Horisontal forskyvning = γ = a / t = 5,9 / 10 = 0,59 Maksimal H 0,085 N = 0, = 30 kn [Figur B 18.26] Temperaturkorreksjon: k T 1,7 [Figur B 18.28] Maksimal H T = 1,7 30 = 51 kn Det vil si maksimal H T = 0,150 N Bruker plate mm Eksempel B 18.3 Forspent brobjelke Som eksempel B 18.2, men nyttelasten har dynamisk karakter. Prøver fortsatt plate mm, dvs. σ m = 10 MPa Horisontalforskyvning som før: a = 5,9 mm Maksimal tillatt horisontal deformasjon: γ = 0,57 [Figur B 18.29, utendørs, dynamisk last] Min. t = a / γ = 5,9 / 0,57 = 10,4 mm > 10 mm Dette krever gummilager armert med stålplater. Dersom man ønsker å beholde tykkelse t = 10 mm, må man tillate en økt skjærforskyvning: γ = a / t = 5,9 / 10 = 0,59 Kommentar: I eksempel B 18.1 fant man maksimal H = 35 kn, eller 10 % av N. I eksempel B 18.2 er maksimal H 8,5 % av N. Dette er oppnådd ved at det er kompensert for overgangen fra spennarmert innendørs til utendørs ved å øke tykkelsen på lageret. Tar man hensyn til økningen i skjærmodul ved synkende temperatur, blir imidlertid maksimal H 15,0 % av N, som vist i eksempel B Dette er horisontalkraften som skal brukes i dimensjoneringen av underliggende konstruksjoner. Figur B viser at en slik verdi oppnås for σ m 9,4 MPa, som krever a 0 b 0 = / 9,4 = mm 2. For eksempel a 0 = 140 mm og b 0 = 270 mm. Dette vil kanskje kreve økning av betongdimensjonene. Dersom kravet til γ opprettholdes, bør man altså øke oppleggsarealet. Dersom oppleggsarealet beholdes må det brukes stålarmert lager. I et slikt tilfelle skal produsentens anvisninger for dimensjoner og utførelsesdetaljer følges, se punkt Det er kravet til relativ lengdeforskyvning γ som er bestemmende for platedimensjonen, og bør derfor vurderes nøye. Andre anbefalinger for dimensjonering av uarmert gummi I skrivende stund (2012) pågår det et standardiseringsarbeid i CEN for å utarbeide dimensjoneringsregler for elastomere mellomlegg \13\. Arbeidet er ikke sluttført. Det er ulike oppfatninger om størrelsen på tillatte vertikale og horisontale deformasjoner, og differensieringen av de ulike kurvene i figur B Her gjengis i det følgende det finske forslaget til dimensjoneringsregler, siden dette kan anvendes for uarmert gummi med varierende kvalitet for tykkelser opp til 20 mm \14\ (forslaget gjelder bare for konstruksjoner med små horisontale bevegelser og rotasjoner): Forutsetninger og begrensninger: t = 5 til 20 mm a 0 / 20 t a 0 / 5 a 0 / b 0 = 0,33 til 1 Skjærmodulen G kan antas: 50 shore: G = 0,65 MPa 60 shore: G = 1,0 MPa 70 shore: G = 1,5 MPa

11 220 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER Dimensjonering Dimensjonerende kapasitet (ULS): N Rd = 2,8 G A S / [1 + 1,25 θ (a 0 / t)] Vanligvis er G = 1,0 MPa (60 shore); S 4; θ = 0,01; a 0 / t 12. Dette gir: N Rd = 2,8 1,0 A 4 / (1 + 1,25 0,01 12) = 9,74 A Dette betyr at σ Rd = 9,74 MPa (ULS). Dette vil igjen tilsvare σ m = σ Rd / γ L 9,74 / 1,35 = 7,2 MPa (SLS). Faktoren S har størst betydning. Økende S (redusert tykkelse) gir økt kapasitet. For eksempel vil en økning av S fra 4 til 5,5 i eksemplet over gi σ Rd = 13,39 MPa (σ m = 9,9 MPa). Kontroll av deformasjoner gjøres i SLS: t = t N / [2,5 A G S 1,3 + 2,0 N] 0,25 t 4 mm u = t S / {[0,34 (0,01 N / A)] (a 0 / t) 1/3 } Eksempel B18.2 (fortsatt) Forspent bjelke, utendørs (uisolert lagerbygg) (Etter det finske forslaget.) N Ed = N γ L 350 1,35 = 473 kn Kvalitet 60 shore, det vil si G = 1,0 MPa Prøver t = 10 mm og a 0 b 0 = mm, som er svaret i eksempel B 18.2 etter norske anbefalinger. A = a 0 b 0 = mm 2 S = A / U = a 0 b 0 / [2 t (a 0 + b 0 )] = / [2 10 ( )] = 4,5 N Rd = 2,8 1,0 A 4,5 / [1 + 1,25 0,0107 (140 / 10)] = (12,60 / 1,187) A = 10,62 A N Rd = 10, = N < N Ed = 473 kn N Rd blir for liten, og arealet må økes, prøver A / 10,62 = mm 2 For eksempel a 0 b 0 = = mm 2 og t = 10 mm. Kontroll: a 0 / 20 = 160 / 20 = 8 < t = 10 < 20 mm < a 0 / 5 = 160 / 5 = 32 mm a = 5,9 mm < t = 10 mm S = / [2 10 ( )] = 5,09 N Rd = 2,8 1,0 A 5,09 / [1 + 1,25 0,0107 (160 / 10)] = (14,25 / 1,214) A = 11,74 A N Rd = 11, = N > 473 kn Effekten av økt S er svært stor, prøver mindre areal a 0 b 0 = med redusert tykkelse t = 8 mm. Kontroll: a 0 / 20 = 150 / 20 = 7,5 < t = 8. a = 5,9 mm < t = 8 mm S = / [2 8 ( )] = 5,86 N Rd = 2,8 1,0 A 5,86 / [1 + 1,25 0,0107 (150 / 8)] = (16,41 / 1,251) A = 13,12 A N Rd = 13, = N > 473 kn ok Kontroll av sammentrykning (SLS): t = / (2, ,0 5,86 1,3 + 2, )

12 B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER 221 t = / ( ) = 1,71 mm < 4 mm ε = t / t =1,71 / 8 = 0,21 < 0,25 ok Kontroll av sideutvidelse u vises ikke her. Bruker plate Vurdering av de finske anbefalingene: Kapasiteten øker sterkt med reduserte platetykkelser (økning av S), og gir ofte tynnere plater med større areal (sammenlignet med norske anbefalinger). Skjærforskyvningen a < t bestemmer vanligvis minste tykkelse. Ved utendørs konstruksjoner bør strengere krav til tykkelse vurderes (se figur B 18.29). Anbefalingene i \13\ og \14\ sikrer først og fremst at gummiplatenes deformasjoner ikke blir for store (som gir reduserte indre spenninger). Erfaringene siden 1985 med de norske anbefalingene er svært gode, og tar i større grad hensyn til ønsket om minst mulig oppleggsareal (store nok kantavstander) og stor nok fugeåpning (for eksempel t = 10 mm og t 3 = 5 mm) Gummi armert med fiber med tilfeldig orientering (ROF) (ROF = randomly oriented fibres.) I vanlige bygningskonstruksjoner blir disse typene først og fremst brukt i USA. Den store fibermengden gir mindre sammentrykninger og sideutvidelser enn uarmert gummi. Bruksmessig og prismessig vil de ligge mellom uarmert og stålarmert gummi. Se figur B og fib bulletin 43 \1\, punkt eller produsentenes kataloger Gummi armert med stålplater Disse platene er sammensatt av flere lag med gummi og stålplater se figur B Dette gir mye mindre sideutvidelse enn uarmerte plater, og dermed kan man tillate høyere trykkspenninger kombinert med store horisontale forskyvninger. Platene kan bare kjøpes som standard lagervare eller på spesialbestilling til en vesentlig høyere pris enn uarmert gummi. De anvendes derfor først og fremst der påkjenningene er spesielt høye. (Brubjelker med store laster og/eller store horisontalbevegelser.) Produsenten skal ha dimensjoneringsregler med anvisninger for dimensjonering og utførelsesdetaljer, som skal følges. Se også EN \13\. Horisontalkreftene kan reduseres ytterligere ved bruk av spesielle glidelagere. t = n t i H a a 0 Figur B Gummi armert med stålplater. N Spesielle mellomlegg Det finnes mange typer stållager og glidelager på det kommersielle markedet. Det henvises til EN \13\, og leverandørenes anvisninger PLASTMATERIALER Dette er en stor gruppe med svært varierende materialegenskaper. Egenskapene varierer med den kjemiske sammensetning, fremstillingsmetoder osv. Valg av plasttype må gjøres avhengig av spenninger, friksjonsforhold, miljø etc. Det er god grunn til å være forsiktig ved valg innen denne gruppen, spesielt vil aldringsegenskapene kunne være for dårlige til bruk i bygningskonstruksjoner. Men påkjenningene varierer også enormt og det er ikke nødvendig å bruke «beste

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER l B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER t b 0 0 t b b 18.5.3 Uarmert gummi Anbefalingene i dette avsnittet baserer seg på \4\ og \5\. Anbefalingene begrenser seg til gummitypene som refereres i tabell B 18.2

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

BSF EN KORT INNFØRING

BSF EN KORT INNFØRING Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.11 Lager- og fugekonstruksjoner Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger

Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger 44 C2 BJELKER Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Nødvendig sikkerhetsfaktor kan ikke regnes ut, men må baseres på erfaring. Det er arbeidskrevende å bestemme strekkspenningene i bjelkens overflens for biaksial

Detaljer

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER

Detaljer

MEK4540/9540 Høsten 2008 Løsningsforslag

MEK4540/9540 Høsten 2008 Løsningsforslag MK454/954 Høsten 8 øsningsforslag Oppgave 1 a) Kan velge mellom følgende produksjonsmetoder: Spray-opplegg Håndopplegg Vakuum-bagging (i kombinasjon med håndopplegg eller andre metoder) Prepreg Vakuum-injisering

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR

Detaljer

INNOVASJON - DESIGN - TESTING - PRODUKSJON - SIDEN 1924

INNOVASJON - DESIGN - TESTING - PRODUKSJON - SIDEN 1924 Gummigulv plater og duker INNOVASJON - DESIGN - TESTING - PRODUKSJON - SIDEN 1924 Rubberstyle AS - Finnestadsvingen 36, N-4029 Stavanger, Norway Tlf: +47 51 54 28 00/ 992 15 202 // Fax: +47 51 54 25 00

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL 292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Generelt Alle konstruksjonsdeler skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Geometrikrav som sikrer

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

4a Maskinkomponenter. Øivind Husø

4a Maskinkomponenter. Øivind Husø 4a Maskinkomponenter Øivind Husø Dimensjoneringsmetodikk Vi styrkeberegner hver del for seg. Det første vi gjør, er å kartlegge hvilke krefter som virker på delen. Neste trinn er å beregne spenningen i

Detaljer

LASTO-STRIP lagersystem

LASTO-STRIP lagersystem Spennsystemer Lagersystemer Fugesystemer Spesialtjenester Spesialprodukter spennteknikk LASTO-STRIP lagersystem Rev. Jan 2014 Spesialentrepenør innenfor fagområdene forspenningsteknikk, lager, fuger, dempere

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Lydisolering * luft- og trinnlydisolering Vibrasjoner * Akseptable rystelser i forhold til spennvidder 1 Lydisolering Krav og anbefalinger Typer konstruksjoner

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Konstruksjoner Side: 1 av 10

Konstruksjoner Side: 1 av 10 Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

ELASTO FLON lagersystemer for bruer

ELASTO FLON lagersystemer for bruer Spennsystemer Lagersystemer Fugesystemer Spesialtjenester Spesialprodukter spennteknikk lagersystemer for bruer Spesialentrepenør innenfor fagområdene forspenningsteknikk, lager, fuger, dempere tunge løft

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

mm ca m ca mm kg/m 2 kg/rull

mm ca m ca mm kg/m 2 kg/rull Gummiduk SBR SBR 611729 Allround gummiduk til pakninger og mellomlegg der det ikke stilles spesielle krav til bestandighet mot varme, olje, kjemikalier etc. Moderat bestandighet mot utspedde syrer og baser.

Detaljer

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN 26 4.2 BEREGNING AV KRYP OG SVINN NS 3473, punkt A.9.3.2 \40\ er grunnlaget for det som følger i dette avsnittet. Kryptallet er sterkt avhengig av betongens alder ved belastning, men NS 3473, punkt A.9.3.2

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk Riss i kantdragere -Observasjoner på bruer i Trondheimsområdet -Resultater fra laboratorieforsøk med fiberarmert betong -Forslag til beregningsmetodikk Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

3.1 Nagleforbindelser Al

3.1 Nagleforbindelser Al 3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres

Detaljer

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK

Detaljer