HAVKYST: Marine økosystemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAVKYST: Marine økosystemer"

Transkript

1 HAVKYST: Marine økosystemer Geir Huse Havforskningsinstituttet Oppsummering av Havet og Kysten, 7-9 april MS Midnattssol

2 Innhold Introduksjon marine økosystem Formål med delprogram Prosjekter Resultater Evaluering

3 Kilde: NASA.

4 Forskjellige typer marine økosystem Klorofyll-a målt med SeaWiFS ( ) (Hoegh-Guldberg & al 2014)

5 Organismer Habitater Prosesser & skalaer

6 Observasjoner på prosesskala Godø & al 2014 ICES JMS

7 «Samspill» Liv og død «Egoistiske» individ kjemper for å føre sine gen videre

8

9

10

11 Gjennomsnittlig isutbredelse Mye plankton i polhavet Isutbredelse september 2012

12 Økt makrellutbredelse

13 Snøkrabbe invaderer Barentshavet Model simuleringer indikerer at der kan bli årlige fangster på tonn i løpet av de neste 10 årene C. Hvingel & J. Sundet

14 Økosystembasert forvaltning Fiskeriaktivitet Fiskedødelighet Demografiske effekter Evolusjonære effekter Bifangst Habitat effekter Klima Predator Direkte effekt Indirekte effekt Bestand Annen påvirkning Havbruk Petroleum Transport Turisme Taretråling Konkurrenter Byttedyr Direkte effekt Indirekte effekt

15 Havet og Kysten Programmets hovedmål er: Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning. Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø. Gi et forskningsbasert grunnlag for langsiktig og helhetlig forvaltning og grunnlag for verdiskaping knyttet til marine ressurser. Delmål Marine økosystem: Framskaffe ny, grunnleggende kunnskap om marine økosystemers struktur, funksjon, drivkrefter, delprosesser, artsmangfold og naturtyper Fire tematiske satsingsområder: a) Fra organismer til økosystem - drivkrefter og delprosesser b) Biologisk mangfold c) Operasjonelle økosystemmodeller d) Naturtypekarakterisering

16 Antall Prosjekter prosjekter ( ) Ca. 25% av HavKyst midlene 13 forskjellige institusjoner med prosjektansvar

17 Antall Antall Antall Geografisk prosjektfokus

18 Klimaeffekter Modellering Genetikk Romlig Bestandsstruktur Økosystemdynamikk Økosystemstruktur Evolusjon Forvaltning Furasjering Rekruttering Biodiversitet Næringsstoffomsetning Forsuring Forurensning Hydrodynamikk Livshistoriestrategi Observasjonsmetodikk Lys Overfiske Populasjonsdynamikk Statistikk Sykdom Antall Tematisk prosjektfokus

19 Antall «Taksonomisk» prosjektfokus

20 1. Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea (INFERNO) - HI 2. Biodiversity of marine benthos: perspective from a global change - UiO 3. Timing and determination of fecundity and skipped spawning: implications for stock-recruitment theory of determinate spawners - HI 4. Barents sea ecosystem dynamics - a spatial approach - HI 5. MPAs in coastal Skagerrak: a model system for understanding lobster demography and successful introduction of MPAs in temperate waters - HI 6. Efficient, low-cost monitoring of Calanus - UiT 7. Linking physics and biology - Structuring of cod-populations in the North Sea/Skagerrak water-system - UiO 8. Recruitment study on North Sea fish stocks - HI 9. Causes and consequences of a large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae and implications for management - NIVA 10. Individual based statistical methods for dna-profiles with application to management of marine resources - UiB 11. Cascading effects of climate change and UV envirotoxins on the nutritional quality of the food base in marine ecosystems - HI 12. DEECON - Unravelling population connectivity for sustainable fisheries in the Deep Sea - UiO

21 13. The population biology and ecology of the world's northernmost harbour seals in a changing Arctic - POL 14. Modeling benthic consumption, advection, and carbon subsidies in the Barents Sea - ANIVA 15. Development of genetic markers for population biology studies of Atlantic mackerel (Scomber scombrus L) - VET 16. Paleoecological reconstructions of marine soft-bottom Ecologic Status and in situ reference conditions - UiO 17. Tidally-induced turbulent mixing in a silled fjord - NIVA 18. MarinEra - Marine phylogeographic structuring during climate change: the signature of leading and rear edge of range shifting populations - HI 19. Comparison of Marine Ecosystems of NORWAY and the US II (MENU II) - HI 20. Investigating coastal ecosystem structure and dynamics using Ecopath/Ecosim ecosystem models and stable isotope data - UiT th Annual Larval Fish Conference - HI 22. BIOWAVE: Surface wave effects in the upper ocean and concequences for biological modeling - MET 23. Bilat - Changes in the Calanus complex on both sides of the Atlantic and its possible impact on fish populations - HI

22 24. Ecological & evolutionary responses to global warming in the seaweed Fucus serratus, a key foundational species in the North Atlantic - UiN 25. Investigations of population structure in shrimp (Pandalus borealis) in the North Atlantic - HI 26. The fall of jellies: Quantifying jellyfish bloom detritus deposition on the seafloor and its effects on pelagic and benthic ecosystems - NIVA 27. Constructing an integrated modeling framework for decision support in ecosystem-based management: case study Lofoten/Barents Sea - ANIVA 28. The value of an egg: towards operational models of fish eggs and larvae along the Norwegian coast - UNI 29. Response of pelagic food webs to warmer, acidified oceans - UiB 30. X-cell parasites: an emerging threat to marine fish - UiO 31. Drift of fish larvae, fish-stock interactions and their effects on seabird dynamics - NINA 32. Calanus in the North Atlantic: species distribution and genetic population structure in space and time - UiN 33. Tracing phytoplankton grazed by mussels using molecular methods to identify preys and improve modelling - HI 34. Impact of ocean acidification on arctic zooplankton populations - UiN

23 35. SEAMAN - Spatially resolved Ecosystem Models and their Application to Marine Management - UiB 36. Estimating viral impact and Cost of Resistance on marine phytoplankton communities - UiB 37. Next-generation biodiversity assessment and environmental monitoring of benthic communities using high-throughput DNA metabarcoding - UiN 38. Adaptation or plasticity as response to large scale translocations and harvesting over a climatic gradient in the marine ecosystem? - UiA 39. How do a dominant predator and climate shape fish biodiversity over space and time in large marine ecosystems? - NINA

24 1. Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea (INFERNO) 2. Biodiversity of marine benthos: perspective from a global change 3. Timing and determination of fecundity and skipped spawning: implications for stock-recruitment theory of determinate spawners 4. Barents sea ecosystem dynamics - a spatial approach 5. MPAs in coastal Skagerrak: a model system for understanding lobster demography and successful introduction of MPAs in temperate waters. 6. Efficient, low-cost monitoring of Calanus 7. Linking physics and biology - Structuring of cod-populations in the North Sea/Skagerrak water-system 8. Recruitment study on North Sea fish stocks 9. Causes and consequences of a large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae and implications for management 10. Individual based statistical methods for dna-profiles with application to management of marine resources 11. Cascading effects of climate change and UV envirotoxins on the nutritional quality of the food base in marine ecosystems 12. DEECON - Unravelling population connectivity for sustainable fisheries in the Deep Sea

25 Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea (INFERNO) (G. Huse, HI) Pelagiske fiskebestander i Nordatlanteren Tallrike Vandrende Fra Trenkel & al (2014)

26 Biomass (million tons) Biomassen til pelagisk fisk i Norskehavet 25 Herring SSB Mackerel TSB Blue whiting TSB Year Etter sildekollapsen på 60 tallet ble det oppdaget store mengder kolmule i Norskehavet Dette førte til at der ble spekulasjoner om interaksjoner

27 Biomass (million tons) Biomassen til pelagisk fisk i Norskehavet 25 Herring SSB Mackerel TSB Blue whiting TSB Total biomass Year Etter sildekollapsen på 60 tallet ble det oppdaget store mengder kolmule I Norskehavet Dette førte til at der ble spekulasjoner om interaksjoner INFERNO prosjektet:

28 Simulert beitevandring: sild, kolmule & makrell Overlapp mellom 2 arter Overlapp mellom 3 arter

29 Biomass of pelagic fish (mill. tonnes) Zooplankton index Planktonproduksjon og fiskekonsum Mackerel Blue Whiting Herring Year From Huse & al. 2012

30 Biomass of pelagic fish (mill. tonnes) Zooplankton index Planktonproduksjon og fiskekonsum Mackerel Blue Whiting Herring Zoo. index Year From Huse & al. 2012

31 Biomass of pelagic fish (mill. tonnes) Zooplankton index Planktonproduksjon og fiskekonsum Consumption/production ratio Bottom up Top down Mackerel Blue Whiting Herring Zoo. index 18 Estimated C/P ratio Modelled C/P ratio Year From Huse & al. 2012

32 Redusert lengde av sild, makrell og kolmule (alder 6)

33 Timing and determination of fecundity and skipped spawning: implications for stock-recruitment theory of determinate spawners ( ) Prosjektleder: O. Kjesbu, Havforskningsinstituttet Paper: Frequent skipped spawning in the world s largest cod population. Skjæraasen & al Historisk gytebestandsbiomasse brukes til å prediktere rekruttering Ofte dårlig sammenheng mellom gytebestand og rekruttering Er «overhopping» viktig hos NA torsk?

34 Klassifisering av hunner Modnende vit oocytes Skipper Hunn Modnende vit oocytes Ikke modnende previt oocytes Skipper Umoden

35 Gonade størrelse & fordeling

36 Konklusjon Betydelig forekomst av skippere og i 2008 omtrent like mange skippere som gytende torsk Skippere starter ikke årets modning Knyttet til energi, alder og allokering Vokser istendenfor Dette har konsekvens for utregning av gytebestandsbiomasse

37 Evaluering Fått til mange flotte prosjekter med betydelig ny kunnskapsproduksjon Resutater både knyttet spesifikt til våre marine økosystem, men og mer generiske resultater Stor konkurranse om midlene innen delprogrammet og gjevt å få tilslag Bra tematiske kombinasjon av top-down (programplan) og bottom-up (forskerkreativitet) De fleste prosjektene har vært nokså små Kunne vært kombinert med mer rettede større utlysninger der man ønsket å oppnå mer konkrete mål for eksempel mot operasjonelle øko-modeller

38 Presentasjon av resultater for forvaltning

39 Evaluering II Delmål: Framskaffe ny, grunnleggende kunnskap om marine økosystemers struktur, funksjon, drivkrefter, delprosesser, artsmangfold og naturtyper Midtveisevaluering (2011): «De fleste temaene som er nevnt i delprogrammet er ivaretatt i prosjektene som er bevilget støtte, men dette er et vidt fagfelt og mye er fortsatt ugjort». Sånn vil fortsatt være etter Havet og Kysten heldigvis.. Alt i alt et meget suksessfult delprogram!

40 Evaluering I Fått til mange flotte prosjekter med betydelig ny kunnskapsproduksjon Takk for oppmerksomheten! Fokus både på våre marine økosystem og mer generiske resultater Preget av at støtten har vært av mange små prosjekter Kunne vært kombinert med mer rettede større utlysninger der man ønsket å oppnå mer konkrete mål for eksempel knyttet til operasonelle økosystemmodeller Stor konkurranse om midlene innen delprogrammet og gjevt å få tilslag Alt i alt et suksessfult delprogram!

41 Mot økosystemtjenester? (NOU 2013) Beregne alle økosystemtjenestenes økonomisk verdi

Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Årsrapport Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Havet og kysten (Havkyst) Programmets hovedmål: Programmets hovedmål er: Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning. Være

Detaljer

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Kjell Rong Utne and Geir Huse Nordic Climate-Fish 16. August The great depths in the Norwegian

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger

Detaljer

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i makrellkrigen Leif Nøttestad Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle Svein Sundby, Sissel Rogne NORSK GEOFYSISK FORENINGS 100-års jubileum, Geilo, 20-22 september

Detaljer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus og forvaltning av nvg sild Rådgivningen for 2014 Gytebestand

Detaljer

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen

Detaljer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations! How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?

Detaljer

MENNESKET SOM EVOLUSJONÆR DRIVKRAFT: HVILKE KONSEKVENSER HAR DET FOR LEVENDE RESSURSER?

MENNESKET SOM EVOLUSJONÆR DRIVKRAFT: HVILKE KONSEKVENSER HAR DET FOR LEVENDE RESSURSER? MENNESKET SOM EVOLUSJONÆR DRIVKRAFT: HVILKE KONSEKVENSER HAR DET FOR LEVENDE RESSURSER? foredrag på møte 7. juni 2016 av Katja Enberg, medlem av Akademiet for yngre forskere og leder for forskning- og

Detaljer

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring

Detaljer

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig

Detaljer

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY Prosjekt deltakere: Claire Armstrong (prosjektleder) Ola Flåten Michaela

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme

Detaljer

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Per Backe-Hansen Forskning relevant for vannforvaltning i Forskningsrådet

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? How should fisheries managment meet climate change? Barents 2033 Kirkenes 6 7 December 2012 Maren Esmark, Naturvernforbundet Klimaendringer i ArkCs

Detaljer

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting

Detaljer

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller Classification: Internal Status: Draft Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller Utviklingsbehov med Olje-fisk som eksempel Trond Robert Gulbrandsen, Spesialrådgiver StatoilHydro Monitoring 2 3 Monitoring

Detaljer

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05 FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05 31. Mars 2005: Største studie av verdens økosystemer noen sinne. Bestilt av Kofi Annan

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum Kinesisk-Norsk Senter påp Miljøforskning Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina Under møte ved CAS Foto: Uniforum Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke utfordringer

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015 Kronikk fra EcoManage i Aftenposten 14. september 2015 EcoManage Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser Brukermøte november 2015 www.cedren.no/projects/ecomanage "I

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Department of Biology Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Academic contact during examination: Ole Kristian Berg (91897518) Thor Harald Ringsby (91897032) James D. M. Speed (45770227)

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015 Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015 Europa: et blått kontinent Policy setter agendaen Integrated Maritime Policy 2007 Integrated marine and maritime

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap

Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap Erlend Moksness Hurtigruten, 7 9 april 2015 Forskningsprogrammet Havet og kysten Definisjoner Havområdene Kystområdene Fremtiden Innhold

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Intensivt fiske på kommersielle arter

Intensivt fiske på kommersielle arter Overfiske og klimaeffekter i marine økosystemer Kari E. Ellingsen, Torkild Tveraa og Nigel G. Yoccoz Torsken er et rovdyr høyt i hierarkiet i næringskjeden som spiser andre fisk og krepsdyr. Kraftig fiske

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. 1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Havrommet. 70 % av jordens overflate er hav. Ocean Space Centre. Møre Ocean lab Det Digitale Havrom. Norwegian University of Science and Technology

Havrommet. 70 % av jordens overflate er hav. Ocean Space Centre. Møre Ocean lab Det Digitale Havrom. Norwegian University of Science and Technology Havrommet Ocean Space Centre Møre Ocean lab Det Digitale Havrom 70 % av jordens overflate er hav Ocean Space Centre Ocean Space Centre 2 Student lab Basin I - Width=40m, Length=180m, Depth=6m Testing of

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Hva vi vet og hva vi gjør i dag Økosystembasert Økosystembasert fiskeriforvaltning: fiskeriforvaltning: Hva vi vet og hva vi gjør i dag Ytterst få av verdens fiskebestander forvaltes etter prinsippene i såkalt økosystembasert fiskeriforvaltning.

Detaljer

Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler

Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler Hva har skjedd hittil Blue Book FP7: Ocean of Tomorrow - Cutting across Arctic Marine life, biodiversity Foot

Detaljer

Miljø-effekter av makroalgedyrking

Miljø-effekter av makroalgedyrking Miljø-effekter av makroalgedyrking Positive og negative effekter på havbunnen, livet i vannsøylen og påvirkning et "kunstig" økosystem (tareanlegg) kan ha på lokalmiljøet Seminar om dyrking av tare 27.

Detaljer

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

HYQHÃ. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ /HYHUYHNWHQÃLÃHQÃJ\WHEHVWDQGÃÃHWÃJRGWÃPnOÃIRUÃGHQVÃUHSURGXVHUHQGHÃ HYQH"Ã 7DUDÃ0DUVKDOOÃRJÃ2ODYÃ6LJXUGÃ.MHVEXÃ 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ WRQQÃILVNÃRJÃDQWDOOÃLQGLYLGHUÃDYÃHQÃXWNOHNNHWÃnUVNODVVHÃVRPÃRYHUOHYHUÃ

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte

Detaljer

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt

Detaljer

MILJØFORSK utlysninger i 2015, herunder relaterte internasjonale. Informasjonsmøter juni 2015

MILJØFORSK utlysninger i 2015, herunder relaterte internasjonale. Informasjonsmøter juni 2015 MILJØFORSK utlysninger i 2015, herunder relaterte internasjonale Informasjonsmøter juni 2015 MILJØFORSK - utlysninger i 2015 Tema/tittel Frist Totalt mill. kr Programmer Naturmangfold, kulturmiljøer og

Detaljer

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole

Detaljer

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Jostein Skurdal forskningssjef Norsk institutt for naturforskning og professor Karlstads Universitet Vern og bruk

Detaljer

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Levende marine ressurser i nord UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Fysiske forutsetninger Store områder Store periodiske variasjoner Store uforutsigbare variasjoner

Detaljer

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. 105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene

Detaljer

Økosystembasert havplanlegging

Økosystembasert havplanlegging Økosystembasert havplanlegging State of the art 2011 NMR/ AEG workshop, Torshavn 15.-16. november 2011 Hanne-Grete Nilsen, European Commission, DG Environment, Marine Unit istockphoto The Ecosystem Approach

Detaljer