Årsrapport 2014 Enhet for bedriftshelsetjeneste-uio

Transkript

1 Årsrapport 2014 Enhet for bedriftshelsetjeneste-uio 1

2 Innhold BHT ved Universitetet i Oslo hvem er vi, hva gjør vi?... 4 Arbeidshelse... 5 Målrettede helseundersøkelser:... 5 Søknad om yrkessykdom/skade til NAV og SPK... 5 AKAN og rusforebyggende arbeid... 5 Graviditet og arbeidsforhold... 5 Vaksinering av visse yrkesgrupper:... 5 Medisinsk beredskap:... 6 Individuell kartlegging av mulig helseskadelig arbeidsmiljø:... 6 Meldinger til Arbeidstilsynet:... 6 Kontakt med spesialisthelsetjeneste og fastlege... 6 Akutte hendelser/skader... 6 Bistand i sykefraværsoppfølging:... 6 Ergonomi... 8 Arbeidsplassvurderinger... 8 Ergonomisk kartlegging og risikovurdering... 8 Byggesaker... 8 Gruppeveiledning... 8 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø... 9 Fra ansatte... 9 Rådgivning og bistand til ledelse/ledere... 9 Eksempler på særlige saker... 9 Undervisning Fysiske arbeidsmiljøfaktorer Støykartlegging Kartlegging av inneklima og luftkvalitet Belysningsmålinger Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Formaldehyd Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Dyreallergener

3 Nøkkeltall aktivitet Aktiviteter i forhold til individ Aktiviteter innenfor miljø og helse samlet Kurs i regi av BHT

4 BHT ved Universitetet i Oslo hvem er vi, hva gjør vi? Årsrapporten for 2014 fra Enhet for bedriftshelsetjeneste BHT til daglig er basert på en presentasjon av de saker enheten faktisk arbeider med. Rapporten er derfor ment å være en beskrivelse av hva BHT gjør, hvilke typer henvendelser vi får, hvilken rolle vi har og hva vi tilbyr av tjenester. Alle saker som er beskrevet nedenfor innenfor de ulike hovedområdene er det blitt arbeidet med i Imidlertid er tanken at disse beskrivelsene også skal tjene som informasjon om BHT og hva Universitetet i Oslo som arbeidsplass kan forvente å få hjelp til fra nettopp BHT. Det er sjelden en type henvendelse er så spesiell at den ikke dukker opp igjen fra andre senere. Sånn sett, vil alle de saker BHT arbeider med være gjentagelser av tidligere og lignende saker. Dette er for det alle meste en stor fordel, vi blir dyktigere og mer kompetente jo mer vi jobber med samme type sak, vi blir mer kjent med kompleksiteter i ulike henvendelser og vi får mer erfaring med hva som kan hjelpe. Kvantitativ trening er derfor viktig mengden av likheter fra sak til sak bidrar til at kvaliteten ved arbeidet blir stadig større. BHT er et kompetent team bestående av bedriftslege, bedriftssykepleier, bedriftsfysioterapeut, bedriftspsykolog (ny fra 2015), rådgiver og yrkeshygieniker. Til sammen skal vi være i stand å utvikle arbeidsmiljøet og avhjelpe problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø og arbeidshelse ved Universitetet i Oslo, basert på de henvendelser vi får fra både ledere og arbeidstakere, HMS og andre. BHT er rådgivende i sitt arbeid. Det er opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å ta stilling til evt. oppfølging med videre. Bakerst i denne rapporten ligger en tabellarisk oversikt over noen av de typer og antall henvendelser, samt aktiviteter BHT hadde i Besøk oss ellers på Her finner man forhåpentlig svar på det meste som er knyttet til BHT. Ellers er det bare å ta kontakt med oss direkte. Kontaktinformasjon finner man på de samme nettsidene. Blindern,

5 Arbeidshelse BHTs oppgaver innen arbeidshelse er å forebygge og oppdage mulig helseskadelig eksponering i arbeidsmiljøet for enkeltindivid og/eller grupper. Målrettede helseundersøkelser: De målrettede helseundersøkelsene er regulert av Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, samt basert på en risikovurdering dvs. en vurdering av om det er sannsynlig at sykdom eller ugunstige helseeffekter kan oppstå under de eksponeringsforhold som den ansatte arbeider under. For noen arbeidstakere er målrettede helseundersøkelser lovpålagt (eks de som er eksponert for støy, bly, stråling, biologiske faktorer). Enhet for BHT får etter dialog med arbeidsgiver liste over ansatte som skal kalles inn til helseundersøkelser. Den ansatte kommer til bedriftssykepleier, som gjør nødvendige forundersøkelser (hørselskontroll, lungefunksjonstest, blodprøver etc.) i forhold til aktuell eksponering. Den ansatte får så en konsultasjon hos bedriftslege hvor aktuell eksponering tas opp i relasjon til den ansattes helse. Hvis det er mistanke om at den aktuelle eksponeringen har ført til helseskade/sykdom følges den ansatte opp med henvisning til spesialist/yrkesmedisinsk avdeling OUS. Vedkommende blir også informert om rettigheter i fht yrkesskade og sykdom og hvordan søke dette. Etter de målrettede helseundersøkelsene, får arbeidsgiver en anonymisert rapport på den gruppen av arbeidstakere som har vært inne til helseundersøkelser. Rapporten inneholder blant annet informasjon om forslag på tiltak i fht aktuelle funn. I 2014 har hovedfokuset primært vært lovpålagte helseundersøkelser for ansatte eksponert for støy og biologiske faktorer (dyreallergen). Søknad om yrkessykdom/skade til NAV og SPK Dersom ansatte mistenkes å ha arbeidsrelatert sykdom/skade, gir bedriftslege råd og veiledning om søknad for å få denne godkjent som yrkessykdom/skade hos NAV og/eller Statens pensjonskasse (SPK). AKAN og rusforebyggende arbeid BHT gir råd og veiledning til arbeidsgiver om oppfølging av arbeidstakere med rusproblem, i tillegg tilbys det samtaler med den involverte. Vi har ofte flere samtaler med den det gjelder for å motivere til å ta imot behandling. BHT koordinerer individuelle AKAN-avtaler som inngås mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og er med i påfølgende oppfølgingsmøter. Vi bistår også i dialog med fastlege og andre behandlere. Graviditet og arbeidsforhold Gravide arbeidstakere tar kontakt med BHT i all hovedsak på bakgrunn av spørsmål rundt arbeid med eksponering (primært kjemikalier) på laboratoriet. Bedriftslege har samtaler med den ansatte, gir råd og veiledning om tilrettelegging og samarbeider med yrkeshygieniker om risikovurdering av arbeidsforholdene til den gravide. Gravide har også økt risiko for å få muskel og skjelettplager, og i den forbindelse vil bedriftsfysioterapeut bistå i kartlegging og tilrettelegging av arbeidsplass for den enkelte. Vaksinering av visse yrkesgrupper: Som et ledd i å forebygge sykdom, vaksinerer bedriftssykepleier ansatte som har et arbeid der de kan utsettes for sykdomsfremkallende smitte (hepatitt, stivkrampe, polio): Dette gjelder 5

6 blant annet ansatte som arbeider med VVS-oppgaver, ansatte som jobber i parkanlegg, renholdere og ansatte som jobber med blod/blodprodukter. Medisinsk beredskap: Det rettes ulike forespørsler om behov for medisinsk beredskap i forbindelse med ulike arbeidsoperasjoner eks. henvendelser om adrenalinberedskap for ansatte som jobber med forsøksdyr, Førstehjelp/antidot mot flussyre, medisinsk beredskap for de som er i feltarbeid langt unna sivilisasjon med sykehus/lege. Bedriftslege har direkte dialog for å avklare behovet, og vil i enkelte tilfeller rekvirere medisiner og gi opplæring i brukene av disse. Individuell kartlegging av mulig helseskadelig arbeidsmiljø: Ansatte tar direkte kontakt med BHT med bakgrunn i at de opplever at sykdom/plage er arbeidsrelatert. Konsultasjon hos bedriftslege og kartlegging av arbeidsmiljøforhold ved yrkeshygieniker er ofte til hjelp for å avklare eventuelle sammenhenger. Det har for eksempel vært helseoppfølging av enkeltansatte på grunn av helseplager som kan være relatert til arbeidsmiljøet, for eksempel inneklima, kjemikalier, biologiske faktorer. Meldinger til Arbeidstilsynet: Etter Arbeidsmiljøloven skal alle sykdommer og helseplager som legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon, meldes skriftlig til Arbeidstilsynet. Denne plikten gjelder for alle leger, ikke bare bedriftsleger. Meldingen innebærer ikke at det tas endelig stilling til årsakssammenheng, og krever ingen fullstendig forhåndsutredning. Det skal meldes på begrunnet mistanke. Kontakt med spesialisthelsetjeneste og fastlege: I forbindelse med utredning av mulig yrkesrelatert sykdom blir den ansatte ofte henvist til spesialist og/eller yrkesmedisinsk avdeling v/ous. BHT bistår også i dialog med fastlege, psykolog/psykiater evt. andre behandlere i forbindelse med oppfølging av langtidssykemeldte og eller kronisk syke og funksjonshemmede arbeidstakere. Akutte hendelser/skader : BHT gir råd og veiledning til arbeidsgiver om oppfølging av arbeidstakere som har hatt uhell/skader på jobb. Dette gjelder både praktisk oppfølging av enkeltperson, men også hvor det skal/bør meldes med tanke på både oversikt over skader ved UiO og eventuelle rettigheter ved senskade. Bistand i sykefraværsoppfølging: Flere av de ansatte i BHT bistår i sykefraværsoppfølging. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan komme for individuelle og fortrolige samtaler hos BHT. Hensikten med slike samtaler, er å avklare behov og forventninger. BHT har dels en faglig funksjon og dels en prosessveielederfunksjon i samarbeidsmøter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og kan bringe videre informasjon fra de individuelle samtalene. Gjennom å ha snakket med partene i forkant, kan tiltakene bli mer målrettet og dialogen mer spesifikk i fht hva som er det faktiske problemet/utfordringen. Tilrettelegging kan være av både fysisk og organisatorisk art. BHT 6

7 gir også råd og veiledning om utarbeiding av oppfølgingsplaner, virkemidler som kan søkes hos NAV, og bistår i dialog med fastlege/saksbehandler i NAV/andre behandlere. 7

8 Ergonomi Arbeidsplassvurderinger Målsettingen med en arbeidsplassvurdering er å avdekke forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til at ansatte kan utvikle eller forverre muskel- og skjelettplager. Når en arbeidstaker har behov for en individuell vurdering, bestilles dette av leder. Bedriftsfysioterapeuten bistår med kartlegging av arbeidsplassen, med fokus på utforming og innredning, møbler og arbeidsutstyr, lys og belysning, samt mulighetene for individuell tilpasning av disse. Arbeidstakers arbeidsstillinger og bevegelser blir vurdert gjennom observasjon, og det blir gitt råd og veiledning i god og variert kroppsbruk. Behov for hjelpemidler eller f.eks. nye møbler blir vurdert og fysioterapeuten kan komme med anbefalinger. Fysisk aktivitet, grønn resept eller behov for fysioterapi el., er også diskusjonstema ved en arbeidsplassvurdering. Arbeidsgiver/bestiller får alltid tilsendt et notat med eventuelle anbefalinger i etterkant av besøket. Ergonomisk kartlegging og risikovurdering En mer omfattende ergonomisk kartlegging kan gjennomføres, f.eks. ved arbeidsplasser som brukes av flere arbeidstakere, der det skal gjøres større endringer i arbeidsprosesser eller fysisk utforming, eller ved etablering av nye arbeidsplasser. Kartlegginger gjøres f.eks. ved arbeid i resepsjon/skranke, på lab eller dyrestall, der det er flere arbeidstakere som betjener samme arbeidsstasjon. Kartleggingen kan også danne grunnlag for en risikovurdering, som utarbeides i samarbeid med arbeidsgiver og verneombud/ansatte. Byggesaker Arbeidsgiver skal under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med arbeidsmiljølovens krav, og iverksette nødvendige tiltak. BHT kan bistå arbeidsgiver med kartlegging, vurdering og rådgiving, og se sammenheng mellom helse, belastninger og utvikling av sykdom. Vi bistår med innspill i forhold til utforming og møblering av lokaler, arbeidsprosesser, tilgjengelighet og universell utforming, valg og innkjøp av nye møbler, og belysning sett i forhold til ansattes helse. For å kunne bidra i byggeprosesser er BHT avhengig av å bli innkalt tidlig i prosessen og delta i møter før endelige planer blir satt. Gruppeveiledning Gruppeveiledninger har i hovedsak et forebyggende fokus fordi informasjonen i større grad kan nå frem til alle ansatte, ikke bare de som allerede har plager. Ergonomikurs/gruppeveiledninger kan skreddersys etter hvilke risikofaktorer som er i det aktuelle miljøet. Råd og veiledning i gode og varierte arbeidsstillinger, ofte i form av minutters opplæring, gis til grupper av ansatte, f.eks. i kontor- eller laboratoriemiljøer. Veiledningen inneholder både teoretisk kunnskap og praktisk gjennomgang av f.eks. hvordan ansatte tilpasser sin kontorstol individuelt. Ved kontorarbeidsplasser får deltakerne i etterkant tilbud om en kort individuell gjennomgang av egen arbeidsplass. Det er også med jevne mellomrom bestillinger på gruppeveiledning i pausegymnastikk. 8

9 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Innenfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø gir Enhet for BHT råd og veiledning til ledere og ansatte, samt bistand til hele arbeidsmiljøer enten i form av kurs, seminar eller annet. Fra ansatte Henvendelsene BHT får fra enkeltpersoner dreier seg om opplevelse av forskjellige utfordringer i eget arbeidsmiljø. De mer alvorlige dreier seg om opplevelsen av å bli tilsidesatt eller «snakket ned» av leder eller kolleger, opplevelsen av å bli holdt sosialt og faglig utenfor i arbeidsmiljøet, større og mindre uoverensstemmelser med kolleger og vansker med å håndtere disse. For mange arbeidsoppgaver og for liten mulighet til å gjennomføre disse, er også bakgrunn for mange henvendelser. Dette fører for noen til manglende motivasjon for jobben, opplevelse av skam fordi en ikke klarer jobbhverdagen, problemer med hukommelse, lav selvfølelse, søvnproblemer - og også for noen - angst, depresjon og utbrenthet. BHT bistår med støtte til den ansatte til først og fremst å ta tak i situasjonen, snakke med leder, snakke med sine kolleger. BHT har ofte støttesamtaler underveis i prosessen mot en bedre arbeidssituasjon. Dette gjelder også ved tilbakeføring til arbeid etter sykefravær med årsak i psykososiale og organisatoriske forhold eller psykiske plager. BHT er også en samtalepartner med ansatte i forkant av møter med fastlegen det har vist seg at på det psykososiale området har den ansatte sett det som nyttig å få mer detaljert informasjon om bistand gjennom bl.a. Raskere tilbake-ordningen enn det en vanligvis får tid til ved en konsultasjon hos fastlegen. I 2015 blir det ansatt en ny klinisk psykolog ved Enhet for BHT. Rådgivning og bistand til ledelse/ledere Råd og veiledning til ledere utgjør over halvparten av enkelthenvendelsene på det psykososiale og organisatoriske området. Utgangspunktet er ofte at leder ønsker en diskusjonspartner angående sykefravær, omorganiseringer, hvordan legge til rette for arbeidstakere i en sårbar periode enten i forbindelse med dødsfall eller skilsmisse, endring i arbeidsevne hos arbeidstaker, for å nevne noe. BHT deltar også i mange møter med ansatte etter ønske fra arbeidsgiver. BHT har også blitt kontaktet av ledere etter at ansatte har opplevd seg truet av studenter (f.eks. i veiledningssituasjoner, pr. mail, på forelesninger eller i informasjonsskranker). Vi bistår her med råd og samtaler og leder rådes alltid til å ta kontakt med sikkerhetsrådgiver ved UiO. Bistand vedrørende uoverensstemmelser, dårlig kommunikasjonskultur og konflikter mellom ansatte, mellom leder og ansatt og mellom grupper, blir bestilt av leder. Bistanden har form av mekling (gjenopprettende tilnærming) mellom ansatte, bistand inn i samtaler, intervjuer av de tilsatte samt arbeidsmiljøseminarer. Eksempler på særlige saker På bakgrunn av samtaler med ansatte innenfor en gruppe, sendte vi en bekymringsmelding vedrørende helsemessige konsekvenser av psykososiale og organisatoriske forhold. 9

10 Bekymringsmeldingen ble sendt til øverste leder på enheten og arbeidsforholdene er jobbet med. BHT gitt bistand til arbeidsmiljøet ved Norsk Ordbok Vi har gjennomført tre arbeidsmiljøseminarer og tilbudt samtaler til de ansatte. 14 av 28 tilsatte har tatt imot tilbudet. BHT har også bidratt til informasjonsmøte med NAV og Karrieresenteret. På bakgrunn av erfaringen vi har gjort i denne saken, bidrar gjerne BHT med å få på plass tydelige rutiner/tiltak ved prosjektavslutning el. dersom det er ønske om det. Selvmordsforsøk fra stipendiat på universitetets område. BHT bidro med kontakt mot behandler og rådgivning til ledelse. Undervisning Kurs er en del av det forebyggende arbeidet innenfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Det har vært flere kurs innen: Grunnmodul for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (bidrag inn også fra Avdeling for personalstøtte) Ubehagelige situasjoner, trusler og vold (holdes i samarbeid med leder av Vakt- og alarmsentralen) Det er utviklet et kurs om stress i arbeidslivet (et samarbeid på tvers i BHT med bedriftsfysioterapeut og rådgivere innen psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø) 10

11 Fysiske arbeidsmiljøfaktorer Støykartlegging Hovedutfordringene på UiO når det gjelder støy, er dels støy som er hørselsskadelig (maskiner, utstyr, verktøy etc.) og dels støy som er til sjenanse (bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegg, i kontorlandskap, støy fra laboratorier mv.) Yrkeshygieniker bistår arbeidsgiver og arbeidstakerne med kartlegging og risikovurdering av støy. Det benyttes ulike typer standarder for kartlegging av disse støytypene. I standardene fremkommer hvilke krav som gjelder i forhold til kartleggingsmetoder, måleutstyr, feilkilder, statistisk behandling av måleresultatene etc. Måleresultatene sammenlignes med støybestemmelsene i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. På bakgrunn av dette foretas det risikovurdering av personeksponering for støy. Dersom risikovurderingen viser at det forekommer hørselskadelig støy, anbefales det at man iverksetter målrettet helsekontroll av arbeidstaker. Støykartleggingen avsluttes med at det utarbeides målerapport etter Arbeidstilsynets retningslinjer med forslag til tiltak som oversendes arbeidsgiver. Dersom tiltaks- og grenseverdiene er overskredet gir yrkeshygieniker og bedriftssykepleier de berørte arbeidstakerne og verneombud informasjon og opplæring om helserisiko ved støyarbeid. Kartlegging av inneklima og luftkvalitet Inneklimautfordringer på UiO er ofte knyttet til de eldre bygningene med gammelt ventilasjonssystem og varmeregulering. Opplevelsen av klima er imidlertid knyttet til flere faktorer. Det er derfor ikke mulig å bedømme klima på grunnlag av en faktor/tallverdi. Det kan være store variasjoner i luftkvalitet mellom forskjellige lokaler og over tid i samme lokalet. Dette har mange årsaker, men er hovedsakelig knyttet til forskjeller i bruksområder, ventilasjon og forurensningskilder. Kartlegging av luftkvalitet foregår etter Statens helsetilsyns veiledning Målemetoder for inneklimaparametre. Her fremgår det hvordan ulike målinger bør foretas i forhold til lufttemperatur, luftfuktighet, forskjellige kjemiske og flyktige komponenter i På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det inneklimarapport med forslag til tiltak som oversendes arbeidsgiver. Belysningsmålinger Hovedutfordringer på UiO i forhold til belysning, er at det forekommer utilfredsstillende belysningsstyrke, sjenerende belysning, blending fra dataskjermer, blending fra sollys på grunn av manglende avskjerming inne/utendørs. Både bedriftsfysioterapeuten og yrkeshygieniker jobber med syns- og belysningsrelaterte problemstillinger. Henvendelser kan gjelde både enkeltindividider med synsrelaterte plager og miljøer med utfordringer knyttet til belysning. Vi bistår med kartlegging av forholdene og foretar måling av belysningsstyrke. 11

12 På en kontorarbeidsplass måles det forskjellige punkter etter et nærmere fastsatt mønster (Lyskultur). Deretter beregnes gjennomsnittlig belysningsstyrke og man sammenligner måleresultatet med kravene angitt i luxtabell. Tabellen angir krav til vedlikeholdt belysningsstyrke for en rekke bransjer og arbeidsområder. Det utarbeides en rapport med måleresultat med forslag til tiltak som oversendes arbeidsgiver. Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Det finnes mange tusen kjemikalier i bruk ved UiO. Mange av kjemikaliene er merket som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige. Felles for kjemikaliene, er at de skal være registrert og risikovurdert i UiO elektroniske stoffkartotek EcoOnline. Yrkeshygieniker bistår arbeidsgiver og arbeidstakerne med utvidet risikovurdering av kjemikaliene i forhold til eksponeringskontroll. Under beskrives det nærmere hvordan eksponering av formaldehyd på disseksjonssal 3 på Det medisinsk fakultet ble risikovurdert. Formaldehyd Yrkeshygieniker deltok i prosjektgruppa for rehabilitering av disseksjonssalen. Det var ønskelig med yrkeshygienisk kompetanse inn i prosjektgruppa i forhold til eksponeringsmålinger under disseksjons-arbeid, samt vurdere effekten av avtrekkshette (prototype) plassert over disseksjonsbordet. Formaldehyd-løsning inngår i konservering av legemer som benyttes til disseksjonsundervisning for studentene. Under disseksjonsveiledningene eksponeres studenter og lærere for formaldehyd når legemet åpnes opp og dissekeres. I henhold til Arbeidstilsynets Forskrift om utførelse av arbeid, kapitel 3, skal bruk av helsefarlige kjemikalier risikovurderes. Det skal særlig tas hensyn til eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier. På bakgrunn av ovenstående forhold ble det gjennomført personbårene eksponeringsmålinger under thorax-disseksjon før og etter tiltak. Yrkeshygieniker utarbeidet et måleprogram i henhold til Arbeidstilsynets orientering Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. Etter avsluttet prøvetaking ble prøvetakingsfiltrene oversendt til Statens arbeidsmiljøinstitutts laboratorium for analyse. Måleresultatene ble sammenlignet med formaldehyds tiltaksverdi. Dersom måleresultatene ligger lavere enn ¼ av tiltaksverdien, det vil si 0,125 ppm, kan man si med sikkerhet at eksponeringen ligger lavere enn 0,5 ppm formaldehyd. I dette tilfellet lå eksponeringen lavere enn 1/10 av tiltaksverdien. Det ble derfor konkludert med at vernetiltaket med avtrekkshette over disseksjonsbordet hadde tilfredsstillende effekt. Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Biologiske risikofaktorer på UiO, er laboratoriearbeid med genmodifiserte organismer (GMO), bakterier og virus. I tillegg kan det forekomme fukt- og muggsoppskader i bygninger som kan medføre helserisiko om det ikke iverksettes tiltak. UiO har flere forsøksdyrestaller der arbeidstakere kan utsettes for biologisk helserisiko. Arbeid med laboratoriedyr er en 12

13 velkjent risikofaktor for allergiske lidelser. Det er rapportert at prosent av dyrestallarbeidere utvikler allergi mot rotte eller mus. Under beskrives yrkeshygienisk personprøvetaking av dyreallergener. Dyreallergener Hovedallergenene hos rotter og mus kan gjenfinnes i hår, flass og urin, samt lave nivå i serum. Mus- og rotteallergener bæres hovedsakelig av partikler på 3-10 µm aerodynamisk diameter, det vil si at allergenene opptrer som aerosoler i arbeidsatmosfæren med lang svevetid. Eksponering for luftbårne allergener fra rotte og mus bestemmes ved personlig prøvetaking. Måling av allergen-eksponering under arbeid, og registrering av arbeidsforhold av betydning for eksponering vil derfor være viktig for å forebygge og begrense allergiske sykdommer relatert til eksponering for rotter og mus. Eksponeringsprøvetaking foregår ved at man fester et filter i pustesonen til dyretekniker der en prøvetakingspumpe trekker luft gjennom filteret via en slange. Etter at eksponeringsprøvetakingene er gjennomført, sendes filtrene til Statens arbeidsmiljøinstitutt for ekstraksjon og immunkjemisk analyse av aerosolen. På bakgrunn av måleresultatene utarbeides det yrkeshygienisk rapport med forslag til tiltak. Bedriftslege, bedriftssykepleier og yrkeshygieniker foretar gjennomgang av måleresultatene og eksponeringsrisiko sammen med arbeidstakerne, verneombud og leder. 13

14 Nøkkeltall aktivitet Aktiviteter i forhold til individ Aktivitet Antall personer Antall enkeltpersoner som det er skrevet et notat på i Gaia 314 Arbeidsplassvurderinger ergonomi 159 Helsesamtaler generelle 42 Målrettede helseundersøkelser 38 Vaksinering 25 Sykefraværsoppfølging 21 AKAN 5 Utdypende kommentar: En person som er i kontakt med BHT, generer ulikt med tid. En person kan ha flere konsultasjoner eks. ved vaksinering, hvor man må ha flere doser før man er fullvaksinert, eller at det blir flere oppfølgingstimer etter at man har vært til målrettet helseundersøkelse osv. Aktiviteter innenfor miljø og helse samlet Aktivitet Antall fakultet/museum Timer brukt Støykartlegging Inneklimakartlegging 7 95 Fysisk arbeidsmiljø 7 93 Sykefraværsoppfølging Ergonomisk gruppeveiledning 9 49 Rådgivning arbeidsmiljø 5 49 Kurs i regi av BHT Kurs Antall Omfang Oppfølging av sykefravær 3 kurs og 1 spesialtilpasset kurs for et 3 timer/kurs museum Smittevern 4 kurs (2 norsk og 2 engelsk) obligatorisk 3 timer/kurs temakurs i HMS-opplæringen Ergonomi 2 grunnmodulkurs, 1 kurs for renholdere 3 timer/kurs Inneklima 2 grunnmodulkurs 3 timer/kurs Ubehagelige situasjoner, trusler 2 kurs og 5 spesialtilpassete kurs 3 timer/kurs og vold Psykososialt og organisatorisk 3 grunnmodulkurs 3 timer/kurs 14