Strømkrise og EU. Naturvernforbundet og Nei til EU i Sør Trøndelag Trondheim 21. november 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H.
|
|
- Susanne Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strømkrise og EU Naturvernforbundet og Nei til EU i Sør Trøndelag Trondheim 21. november 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes 1
2 Disposisjon: Energiveteranenes Energimelding. Forsøk på svar på konferansens 4 spørsmål: 2
3 Hvor reell er strømkrisa i Midt-Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Er ikke energigjenvinning og energisparing et alternativ til å bygge ut voldsomme kraftgater? Hindrer EØS-regler Statnett å bruke de midler som er tenkt til utbygging av nett til slike alternative prosjekt for å sikre strømforsyningen? Hvorfor ikke samme støtte til energisparing som energiutbygging? Kan Norge bli pålagt av EU å bygge overføringsnett til utlandet? Og kan vi styre utvekslingen i nettet når dette er bygd? Er en pakkeløsning med langsiktige kraftavtaler for kraftkrevende industri forenlig med EØS-avtalen? Der bedriftene må godta samfunnsmessige krav som maksimal energigjenvinning, å stille krafta til rådighet når forsyningssikkerhet er truet og at avtalene opphører dersom bedriftene stanses. 3
4 Energiveteranenes energimelding 2011 Med vår energimelding i 13 punkter inviterer vi til en debatt om en helhetlig energipolitikk Energipolitikken må balansere mellom flere hensyn som forsyningssikkerhet, klima, miljø- og naturvern og akseptable strømpriser for husholdninger og næringsliv. Vanskelige avveininger må også gjøres mellom lokale og nasjonale interesser på den ene side og internasjonale forpliktelser og globale hensyn på den andre. 4
5 Energiveteranenes energimelding 2011 Energiveteranene legger føre var prinsippet mht CO2 utslipp og klimaendringer til grunn som den førende faktor. 5
6 5 punkter fra energimeldingen Kraftbalansen sett i lys av elsertifikater og EUs fornybardirektiv. Energieffektivisering. Energimerking Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen Nye kraftoverføringer Eierskap til vannkraften 6
7 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Bakgrunn: I dagens situasjon er det i et middelår et lite kraftoverskudd i Norge. To kalde vintre og svikt i svensk kjernekraft har tidvis og stedvis medført meget høye kraftpriser Dårlig samordning av kraftkontrakter til oljeindustrien, ny produksjon og linjeutbygninger har medført vanskelige kraftsituasjoner i Midt-Norge og i Bergensområdet. 7
8 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Selv om Norge har en akseptabel kraftballanse bør vi av hensyn til føre var prinsippet angående CO 2 problemet: bygge ut mer fornybar kraft effektivisere energibruken redusere CO 2 utslippene offshore og i industrien 8
9 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Norge har inngått avtale med Sverige om elsertifikater, som medfører 26.4 TWh fornybar kraft i de to land. Norge har forhandlet ferdig implementeringen av EU s fornybardirektiv. Vi har forpliktet oss til å øke vår andel av fornybar energi fra ca 60% til 67.5%, dvs ca. 15 TWh fornybar kraft eller en tilsvarende energieffektivisering 9
10 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s Norge får f r et kraftoverskudd pga elsertifikater og energieffektivisering. Dette kan brukes påp følgende måter: m Forsyning av offshore installasjoner fra land Elektrifisering av bilparken Eksport Ny industri (forts.) fornybardirektiv (forts.) 10
11 2.Energieffektivisering/ energimerking En kwh spart er mer verd enn en kwh produsert fordi den slipper overføring, den spares mest når det er kaldest og trengs og den er uten miljøulemper. Støtten til energieffektivisering bør derfor være minst like høy som subsidieringen av ny produksjon, og det må ikke være et argument mot støtte at tiltaket er lønnsomt i seg selv. 11
12 2.Energieffektivisering/ energimerking (forts.) Påslag på strømprisen til vanlig forbruker som er begrunnet ut fra miljø- og klimatiltak er ca 40 øre/kwh. CO 2 avgift, elektrisitetsavgift, ENOVAavgift, elsertifikater (fra 2012) og nye sentralnettledninger. Alt med påslag av mva. (Samlet ca 30 milliarder kr/år) Disse midler burde kunne brukes til å iverksette betydelig energieffektiviseringstiltak hos disse sluttbrukerne. 12
13 2.Energieffektivisering/ energimerking (forts.) Oppfyllelse av energi og klimaforpliktelsene blir vanskeligere og dyre når n r ulike myndighets- organer sender ut sprikende signaler: Kom. og reg. dep, byggetekniske forskrifter: Beregningene er basert på et CO 2 utslipp fra el produksjon på 320 g/kwh Statens byggetekniske etat: Det er økende aksept for at elektrisitet brukt i Norge belastes med CO 2 utslipp tilsvarende nordisk mix (100 g/kwh) ENOVA: Stiller seg kritisk til Klimakurs grunnleggende forutsetning om at bruk av elektrisitet i Norge behandles som tilnærmet klimanøytralt. 13
14 2.Energieffektivisering/ energimerking (forts.) Elektrisk oppvarming sidestilles med bruk av fossilt brensel. Elektrisitet til biler regnes som utslippsfri Fjernvarme, som de fleste steder er basert på biobrensel supplert med olje/gass, kategoriseres som klimanøytralt. NVEs energimerking: el og fossilt = rødt 14
15 Biobrensel ikke CO 2 nøytralt innenfor aktuell tidshorisont. For å ha 50% sjanse til å klare 2 gradersmålet må: - klimagassutslippene reduseres med 50-85% innen og toppen være nådd innen 2015 Biobrensel gir et momentant CO 2 utslipp som er vesentlig større enn brenning av naturgass. Tiden for ettervekst og absorbering av den CO 2 som er sluppet ut tar så lang tid at den ikke har betydning for 2 gradersmålet 15
16 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen Det er viktig at markedsaktørene får riktige insentiver som kan bidra til en samfunnsmessig riktig energiutnyttelse. Det gjelder både produsenter og forbrukere. Med dagens tariffstruktur, hvor størsteparten av forbrukerne har kortsiktige kontrakter har produsentene ingen insentiver til å sørge for en akseptabel leveringssikkerhet. De kan i en vanskelig situasjon tappe sine magasiner ned, uten å frykte fremtidige konsekvenser 16
17 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen (forts.) Nedtappede magasiner fører til høyere priser og høyere fortjeneste. Selv om produsentene da lever opp til sine mål om å tjene mest mulig penger, fører dette til dårlig samfunnsøkonomisk utnyttelse pga av de ulemper forbrukerne blir påført, og de skader sterkt nedtappede magasiner medfører. Dette er forhold som forsterkes etter hvert som utenlandsforbindelsene styrkes og mulighetene for eksport økes. 17
18 Kraftsituasjonen i 2006 som eksempel: Uke 34: Samlet norsk magasinbeholdning ca 20 TWh under median. Allikevel netto eksport fra Norge på rundt 1000 MW i hele august. Siden nyttår har netto eksport vært ca. 1.7 TWh I denne perioden kunne mulighetene for import vært utnyttet, og magasinunderskuddet kunne ha vært mer enn halvert. Statskrafts overskudd i første halvår 2006: 4.2 milliarder kr etter skatt. 18
19 Eksport/import 2006 (GWh/mnd) jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. Eksport Import Kilde: NVE 19
20 Bordalsvatn 18. august
21 Kilde: NVE 21
22 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen (forts.) 1) Konsekvensene av NordPool og kortsiktige kraftkontrakter 2) Forbausende kortsiktig økonomisk tankegang 3) Miljøperspektivet etterlyses 22
23 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen (forts.) Olje- og energi departementet/nve bør derfor anbefale mer bruk av fastprisavtaler for å oppnå at slike avtaler får et stort nok volum til at kraftprodusentene vil opptre med større ansvarlighet for kraftpriser og leveringssikkerhet i fremtiden. Med AMS kan fastprisavtaler suppleres med avtaler om tilbakesalg til spotpris, slik at forbrukerne beholder insentivet til strømsparing 23
24 4.Nye kraftoverføringer ringer NVE må derfor gis et klart mandat til å samordne konsesjoner for krafttilgang og store sluttforbrukere. Krafttilgang fra ny lokal kraftproduksjon eller nye sentralnettledninger må være på plass når store sluttbrukere starter virksomheten. Det tar som regel lengre tid å skaffe ny krafttilgang enn å etablere ny industri. Nye kraftlinjer trengs for å bringe frem kraften som nå blir bygget ut som konsekvens av elsertifikatene og EUs fornybardirektiv Selv om man ønsker fornybar energi må man kunne ta estetiske hensyn 24
25 5.Eierskap til vannkraften Gjennom 14 år har det vært Energiveteranenes viktigste sak å argumentere for norsk offentlig eierskap til vannkraften. (Muligens unødvendig å minne om dette nå, men kanskje ikke om 2 år) 25
26 5.Eierskap til vannkraften (forts.) Vannkraften er fornybar. Vannkraftverkene har meget lange levetider (flere hundre år) med lave rehabiliterings- og driftskostnader. Effekten i vannkraftverk er hurtigere, billigere og enklere å regulere enn i noe annet produksjonsalternativ. Dette er meget verdifulle egenskaper i samkjøring med andre typer kraftproduksjon. (Termisk, vind,..) Vannkraften er forurensningsfri Forventede klimaendringer vil medføre økt produksjon uten nye investeringer. Vår vannkraft er som en evighetsmaskin med stigende produksjonsverdi! 26
27 5.Eierskap til vannkraften (forts.) Over 90% av vannkraften er offentlig eiet. Ingen enkelt generasjon har rett til å frata fremtidige generasjoner denne eiendoms- og disposisjonsrett til våre felles evigvarende ressurser. Salg av kraftverk er ikke bare galt overfor kommende generasjoner, det er også økonomisk dumt siden et salg ikke vil innbringe mer enn en utleie for ca 30 år. 27
28 Konferansens spørsm rsmål: 28
29 Spørsm rsmål l 1: Hvor reell er strømkrisa i Midt- Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Linjen Nea-Järpen er oppgradert. Dette har ikke vært tilstrekkelig for å hindre en meget anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge vinteren 2011 Sverige er inndelt i 4 prisområder fra 1/ Hva betyr det? 29
30 21. feb Kilde: Ellen Stavseth, NTNU
31 Spørsm rsmål l 1 (forts): Hvor reell er strømkrisa i Midt- Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Elsertifikater og EUs fornybardirektiv vil endre situasjonen fundamentalt i Midt-Norge frem mot
32 Spørsm rsmål l 1 (forts): Hvor reell er strømkrisa i Midt- Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Fosen, Snillfjord, Ytre Vikna: 6500 MW 13 TWh vindkraft til behandling i NVE. Dessuten ca 500 MW småkraft Statnett ser det som svært gunstig med etablering av ny kraftproduksjon i Midt- Norge, og ønsker å legge til rette for dette gjennom å planlegge og gjennomføre nødvendige nettforsterkninger Motivet for Ørskog-Fardal er da å få kraften ut av området 32
33 Statnetts utfordringer (nettutviklingsplan 2010): Forsyningssikkerhet den største utfordringen i Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved ny fornybar kraftproduksjon i nord Økt kraftforbruk offshore og prosessanlegg på land 33
34 Aktuelle nettiltak i Midt-Norge Grønn: Meldt/konsesjonssøkt Blå: Aktuelle tiltak nærmeste 10 år Sort: Aktuelle tiltak på lengre sikt 34
35 Spørsm rsmål l 2: Er ikke energigjenvinning og energisparing et alternativ til å bygge ut voldsomme kraftgater? Hindrer EØS-regler E Statnett å bruke de midler som er tenkt til utbygging av nett til slike alternative prosjekt for å sikre strømforsyningen? Hvorfor ikke samme støtte tte til energisparing som energiutbygging? a. Ikke nødvendigvis. Energisparing kan gi et større kraftoverskudd som må transporteres ut. b. Nei, jevnfør reservekraftverkene. c. Jo, absolutt, jevnfør energimeldingen 35
36 Spørsm rsmål l 3: Kan Norge bli pålagt p av EU å bygge overføringsnett ringsnett til utlandet? Og kan vi styre utvekslingen i nettet når n r dette er bygd? a. Nei ikke direkte, men gjennom fornybardirektivet kan vi få et kraftoverskudd, som det kan bli nødvendig å eksportere. b. Som nå, vil det være markedet som styrer eksport/import 36
37 Spørsm rsmål l 4: Er en pakkeløsning med langsiktige kraftavtaler for kraftkrevende industri forenlig med EØS-avtalen? E Der bedriftene må godta samfunnsmessige krav som maksimal energigjenvinning, å stille krafta til rådighet r når n r forsyningssikkerhet er truet og at avtalene opphører dersom bedriftene stanses. a. Langsiktige avtaler med tilbakelevering er ok. b. Krav om maksimal energigjennvinning? c. Opphør av avtalen når bedriften stanses. Sannsynligvis ok 37
38 Takk for oppmerksomheten. 38
39 Hva skjedde da energiloven ble satt ut i livet ble satt ut i livet? Skille mellom nett og produksjon innført. (Manglende skille mellom nett og kraftsalg.) Konkurranse på to nivå, detaljsalg til småforbrukere i tillegg til NordPool børsen Monopolene opphevet. Sluttbruker kan kjøpe kraft fra hvilken som helst produsent gjennom en kraftbørs. 39
40 Hva skjedde da energiloven ble satt ut i livet (forts.) (forts.)? Forsyningsplikten opphevet. Statkraft ikke lenger oppfattet som et energipolitisk instrument Ingen har lenger ansvar for kraftbalanser. Selvkostregimet forlatt. For kraftprodusentene ble størst mulig overskudd det eneste styringskriterium. Kortsiktige kontrakter for de fleste norske forbrukere Få eller ingen forutså den sterke dynamiske utvikling som denne markedsreformen utløste. 40
41 Utvikling av CCS teknologien. Bare CCS teknologien kan gi verden en utslippsfri kraftproduksjon som i volum kan erstatte dagens forurensende produksjon og være et alternativ til en kjernekraftutbygging. Utvikling og utbygging av denne teknologien er derfor meget viktig, og vi bør få en prosess hvor de store industriselskapene i verden så raskt som mulig blir interessert i å delta i å bygge storskala anlegg også Norge. 41
42 Utvikling av CCS teknologien. Mongstadprosjektet har to uheldige sider: Dyrt å bygge integrert i et igangværende oljeraffineringsanlegg. Utviklingsmodellen gjør selskaper med egen teknologi uinteressert i å delta i konkurransen Andre selskaper burde ha vært invitert til å realisere sine teknologier på andre steder i Norge. For eksempel Aukra og Hammerfest. 42
Energi for Norge. Hva kan vi velge?
Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere
DetaljerHvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes
Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes 1 I det norske vannkraftbaserte elkraftsystemet har forsyningssikkerheten alltid vært en utfordring
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerEvaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerViktige tema for Regjeringens Energimelding
Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerVindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland
Vindkraft og energieffektivisering Trondheim 15.03.2016 Mads Løkeland Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerHva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen
Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-
DetaljerÅlesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS
Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerHvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett
Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett Our mission Statnett: En drivkraft for bedre forsyningssikkerhet En drivkraft for økt verdiskaping En drivkraft for bedre miljøløsninger
DetaljerGrunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter
Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
DetaljerKraftmarkedet tilbake til normaltilstand
Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt
DetaljerVindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen
Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerGrønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.
Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar
DetaljerElsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi
Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater
DetaljerEnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10
EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerNye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt
Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING
DetaljerStatkraft Agder Energi Vind DA
Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og
DetaljerAgdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft
Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerRådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004
Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før
DetaljerEn bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge
DetaljerBehov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019
Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet
DetaljerSLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver
SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?
DetaljerUtkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008
Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør
DetaljerVERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19
VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerKrafttak for riktig kraftbruk
Krafttak for riktig kraftbruk Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund (Hele rapporten ligger på www.naturvernforbundet.no under Aktuelt og nyheter og Rapporter...
DetaljerEr norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge
Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet
DetaljerSigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen
Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerHVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS
HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerOlav Akselsen. Leiar av utvalet
Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerVaredeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk
Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk 24.09.2012 25. sep. 2012 Varedeklarasjon for kraft Krav i Eldirektiv II (2003/54/EC) - videreført i Eldirektiv III (2009/72/EC) Kraftleverandørene
DetaljerEvaluering av Energiloven
Evaluering av Energiloven 13.11.2007 Innspill fra Småkraftforeninga av Bjørn Lauritzen, daglig leder Vi har felles målsetning: Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk
DetaljerNæringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL
Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerVi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerNår nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør
Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende
DetaljerEnergisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010
Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering
DetaljerUtbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga
Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga Presentasjon av Småkraftforeninga Stiftet i 2001 Har om lag 570 kraftverk/planlagte
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerMarginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen
Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,
DetaljerMELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER
MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerKonsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby
Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby
Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Konsesjonsbehandling NVE har ansvar for konsesjonsbehandling etter energi-
DetaljerKraftsituasjonen i Norden
Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen
DetaljerNeste generasjon sentralnett
Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerKabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger
Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett
DetaljerKraftforedlende industri ligger i distriktene
01.03.2012 1 Kraftforedlende industri ligger i distriktene... og er ofte hjørnesteinsbedrifter Salten (Elkem) Glomfjord (Yara) Mo i Rana (Fesil) Mosjøen (Alcoa) Primæraluminium Ferrolegeringer/Silisium
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerElkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004
HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere
DetaljerKlimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer
Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne
DetaljerFornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås
Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerGrønne sertifikat sett fra bransjen
Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft
DetaljerHvordan utløse potensial for småkraft
Hvordan utløse potensial for småkraft Isak A. Liland Fra Tonstad, Norges krafthovedstad styreleder Småkraftforeninga Felles målsetning: Tja, har vi det, forresten?? Bidra til at småkraftpotensialet kan
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til
DetaljerKraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen
Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i
Detaljerhvor mye, hvordan, til hvilken pris?
Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde
DetaljerUtbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014
Utbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014 Knut A. Mollestad Hvorfor? Overordnet: Klima EUs Fornybardirektiv innlemmet i EØS-avtalen - Mål for
DetaljerKraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010
Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft
DetaljerViktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013
Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerNy regjering - ny energipolitikk
Ny regjering - ny energipolitikk Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 Magasinfyllingen i Norge 100 90 80 70 Man 24. oktober 2005 median 87.2% 88.0% (-1.6)
Detaljer