Orienteringssak: III c Saksnr.: 2011/3904 Møte: 6. oktober 2011

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III c Saksnr.: /3904 Møte: 6. oktober Rekneskapsrapport pr 2. tertial 1 Hovudtal MN-fakultetet har eit kostnadsbudsjett 1 på totalt 821,6 millionar kroner i, jf figur 1. 64,8 % av denne aktiviteten skal finansierast frå grunnbevilgninga, medan 35,2 % er bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (22 % forskingsrådet, 11 % annan bidragsaktivitet, 2,2 % EU og 0,1 % oppdragsaktivitet) Figur 1 Årsbudsjett fordelt etter finansieringskjelde, motpart 00 BOA 289,4 mill. kr. (35,2 %) EU - bidragsaktivitet 18 mill. kr. (2,2 %) Annen bidragsaktivitet 90 mill. kr. (11 %) NFR - bidragsaktivitet; 180, 4 mill. kr. (22 %) Grunnbevilgning 532,2 mill. kr. (64,8 %) Oppdragsaktivitet 1 mill. kr. (0,1 %) Figur 2 viser korleis aktiviteten fordeler seg mellom dei ulike finansieringskjeldene pr.. 62,4 % av aktiviteten er finansiert av grunnbevilgninga, 20,8 % er finansiert av forskingsrådet, 14,4 % frå andre bidragsytarar, 2,4 % frå EU og 0,1 % frå oppdragsytarar. Figur 2 Aktivitet (kostnadar) pr. fordelt etter finansieringskjelde, motpart 00 Oppdragsaktivitet 0,65 mill. kr. (0,1 %) NFR - bidragsaktivitet 103, 2 mill. kr. (20,8 %) EU - bidragsaktivitet 11, 8 mill. kr. (2,4 %) Grunnbevilgning 309,7 mill. kr. (62,4 %) Annen bidragsaktivitet 71, 3 mill. kr. (14,4 %) 1 Kostnadsbudsjettet inkluderer både disponering av årets inntekt og overføringar frå

2 2 Grunnbevilgning (GB) Grunnbevilgninga er den aktiviteten som er finansiert av departementet sitt statstilskot, òg kalla statsoppdraget. Grunnbevilgninga er delt i annuumsmidlar som kan disponerast fritt og midlar til øyremerka tiltak som er tildelt spesielle føremål (t.d. universitetsstipendiatar og utstyr). I tillegg vert inntekter som ikkje gjeld bidrags- og oppdragsforsking (som leigeinntekter, refusjonar og liknande) ført her. Grunnbevilgninga vert i denne rapporten delt i motpart 00 og motpart 81, og synleggjort i to tabellar; - På motpart 00 vert dei ordinære driftsinntektene og driftskostnadane til fakultetet rekneskapsført. - På motpart 81 vert avskrivingane ved fakultetet rekneskapsført. Her kan vi følgje med på om fakultetet investerer tilstrekkeleg til å oppretthalde verdien av fakultetet sin utstyrspark. Dersom avskrivingane er høgare enn investeringane kan det vere nødvendig å setje i verk tiltak for å oppretthalde verdien på utstyrsparken. Føringane på motpart 81 får ikkje realøkonomiske konsekvensar, dvs. dei påverkar ikkje fakultetet sitt driftsresultat. Tabell 1 Grunnbevilgning, motpart 00 Grunnbevilgning Prognose Årsbudsjett Budsjett pr Rekneskap pr Avvik pr Avvik % Rekneskap pr Endring frå Inntekter frå KD ,4 % ,1 % Andre inntekter ,1 % ,3 % Inntekter ,8 % ,4 % Investeringar ,0 % ,9 % Lønskostnadar ,1 % ,5 % Andre driftskostnadar ,5 % ,3 % Internhandel med meir ,6 % ,5 % Kostnadar ,9 % ,9 % Driftsresultat Saldo overført frå forrige periode Saldo overført til neste periode Sum total Detaljar rundt grunnbevilgninga, motpart 00 Inntektsavvik: kr (-0,8 %) På inntektene frå Kunnskapsdepartementet (KD) er det eit negativt avvik på ca 4,6 millionar kroner. Dette skuldast reduksjon i rammeoverføringa som følgje av lediggang i stipendiat- og postdoktorstillingar på prosjekta og På andre inntekter er det derimot eit positivt avvik på ca 1,9 millionar kroner. Dette fordeler seg mellom dei fleste institutta og viser at institutta har hatt noko høgare instituttinntekter (diverse inntekter, refusjonar, leigeinntekter etc.) enn budsjettert. I høve til har det vore ein auke i inntektene på 13,4 %. Store deler av auken skuldast tildeling til Senter for klimadynamikk (SKD) på 20 millionar kroner, som er rekneskapsført i. Kostnadsavvik: kr (-5,9 %) På investeringar er det positivt avvik på ca 1,3 millionar kroner som i hovudsak skuldast forseinkingar i ein større innkjøpsprosess ved Geofysisk institutt. Totalt er sett er det eit relativt lite lønsavvik (ca kroner), men det er nokre positive og negative avvik mellom institutta. På stipendiat- og postdoktorprosjekta ( og ) er 2

3 det positive avvik (jf. negativt inntektsavvik), medan det er eit negativt avvik på prosjekt Det negative avviket på prosjekt finn vi igjen på dei variable lønsartane: vikarar, ekstrahjelp, undervisningshonorar, sensur, bedømming og refusjonar. På fastlønsartane er det positive avvik. Ved andre driftskostnadar er det eit negativt avvik på 2,4 millionar kroner. Dette skuldast i hovudsak to større avvik ved MN-felles. Etter 2. tertial er det overforbruk på forskingsfartøya på 2,5 millionar kroner, samt at drift til FUGE II på 1,2 millionar er budsjettert i desember, medan kostnadane var i juni. Elles er det nokre positive og negative avvik mellom institutta. Det negative kostnadsavviket på 16,3 millionar kroner på internhandel skuldast i all hovudsak periodeavvik (16,1 millionar kroner) av teknisk karakter ved Geofysisk institutt, da instituttet har budsjettert all eigenfinansiering (interne inntekter) til Bjerknessenteret-UiB i august, medan hovuddelen av utgiftene er budsjettert i november. Eigenfinansieringa og utgiftene vil i all hovudsak bli rekneskapsført samtidig og gå i balanse. Det er i tillegg rekneskapsført noko høgare overheadinntekter ved fakultetet, særs ved Institutt for biologi. Samtidig har Institutt for fysikk og teknologi dekka ein negativ saldo på ca 2,3 millionar kroner frå eit bidragsprosjekt. I høve til same periode i fjor har dei totale kostnadane auka med 11,9 %, medan lønskostnadane har auka med 8,5 %. Inntektene pr august har vore 19,2 millionar kroner høgare enn kostnadane. Prognose for overføring av midlar til 2012 Sidan universitetet ynskjer å halde stabile budsjett, har ikkje fakultetet moglegheit for å endre budsjettrammene utover året. Dette gjeld mellom anna budsjettmålet for overføring av midlar til I tabell 1 har vi difor lagt inn ei kolonne som heiter prognose. Fakultetet overførte 20,6 millionar kroner frå 2010 til. Store delar av desse midlane er bunde i vedtekne tiltak i. Sjølv om fakultetet har påpeika viktigheita av å balansere økonomien og tilpasse forbruket til inntektene, ser vi at oppstart av Senter for klimadynamikk (SKD) gjer det nødvendig å overføre midlar til Pr april rapporterte fakultetet ei overføring til 2012 på 10 millionar kroner. Det ser ut som at forbruket ved SKD kjem til å bli lågare enn først antatt, og prognosen vart i juli oppdatert til 16 millionar kroner. Fakultetet styrer difor i mot ei planlagd overføring på 16 millionar kroner til Fakultetet vil då ha eit driftsunderskot på 4,6 millionar kroner i. 2.1 Avskrivingar og investeringar (motpart 81) Avskrivingane er det rekneskapsmessige verdifallet på UiB sine eigedelar. Over tid bør UiB som eit minimum oppretthalde verdien på utstyrsparken. Tabell 2 Avskrivingar og investeringar, motpart 81 Grunnbevilgning, motpart 81 Årsbudsjett Budsjett pr Rekneskap pr Avvik pr Avvik % Rekneskap pr Endring frå Inntekt satt av for årets investeringar ,0 % ,6 % Inntekt for årets avskrivingar ,5 % ,6 % Inntekter motpart ,7 % ,7 % Investeringar, varekostnadar ,2 % ,5 % Avskrivingar ,5 % ,8 % Investeringar ved BOA, overført til GB ,3 % Kostnadar motpart ,7 % ,7 % Resultat

4 Føringar på motpart 81 viser fakultetet sine totale investeringar og avskrivingar. For at fakultetet skal kunne oppretthalde verdien på utstyrsparken må investeringane vere på same nivå som, eller høgare enn, avskrivingane. I tabell 2 ser ein at investeringane pr har vore ca 20,4 millionar kroner (ca 11,3 millionar kroner ved grunnbevilgninga og 9,1 millionar kroner ved BOA), medan avskrivingane har vore ca 20,9 millionar kroner. 3 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) I tillegg til inntekter frå grunnbevilgninga utgjer inntekter frå eksterne bidrags- og oppdragsytarar ein viktig del av fakultetet si samla omsetning. Denne verksemda er delt i følgjande aktivitetar; - Noregs forskingsråd - EU - Annan bidragsaktivitet - Oppdragsaktivitet Budsjettrammer for dei ulike finansieringskjeldene er fastsett i september 2010, i samband med utarbeiding av fakultetet sitt budsjettforslag for. Sidan universitetet ynskjer å halde stabile budsjett utover året har vi ikkje moglegheit for å endre desse budsjettrammene/ inntektsmåla. I tabellane 3-7 har vi difor lagt inn ei kolonne som heiter inntektsprognose. Ved aktivitet finansiert av EU og oppdragsaktivitet er inntektsprognosen lik årsbudsjett, medan for aktivitet finansiert av forskingsrådet og andre bidragsytarar er inntektsprognosane høgare enn årsbudsjetta. 3.1 Noregs forskingsråd Denne aktiviteten omfattar prosjekt som er finansiert av Noregs forskingsråd. Den omfattar ikkje aktivitet som er finansiert av Noregs forskingsråd, men tildelt og administrert via andre aktørar, eller aktivitet som føregår ved andre institusjonar (t.d. UiO). Tabell 3 Aktivitet finansiert av Noregs forskingsråd BOA Noregs forskingsråd Inntektsprognose Årsbudsjett Budsjett pr Rekneskap pr Avvik pr Avvik % Rekneskap pr Endring frå Diverse bidragsinntekter ,2 % ,2 % Inntekter ,2 % ,2 % Investeringar Lønskostnadar ,9 % ,1 % Andre driftskostnadar ,1 % ,5 % Internhandel med meir ,6 % ,3 % Kostnadar ,7 % ,9 % Driftsresultat Saldo NFR overført frå forrige periode Saldo NFR overført til neste periode Sum total Detaljar rundt aktivitet finansiert av Noregs forskingsråd Noregs forskingsråd har 3 hovudutbetalingar i året (april, august og desember). Budsjetteringsmalen til universitetet er periodisert ut frå desse hovudutbetalingane, og institutta periodiserer budsjetta i stor grad etter denne. 4

5 Inntektene frå Noregs forskingsråd er pr august 11 millionar kroner høgare enn budsjettert, og 6,2 % høgare enn same periode i fjor. Dette skuldast at fakultetet i har fått innbetalt 20 millionar kroner til Senter for klimadynamikk (tildeling for 2010). Frå kjem desse midlane direkte frå departementet, og vert følgjeleg ein del av grunnbevilgninga. Inntektene til SFFane CIPR-UiB, Bjerknes-UiB og Senter for geobiologi er periodisert i 3 tertialar, men pr august har vi kun fått utbetaling for 1. halvår. Fakultetet ventar høgare inntekter frå forskingsrådet enn årsbudsjett. Fakultetet har ein inntektsprognose for på 200 millionar kroner. Det har vore ein del lågare aktivitet enn planlagt pr august ved forskingsrådsfinansiert verksemd, særs ved Geofysisk institutt. Dette skuldast stort sett periodisering på storutstyrsprosjektet NACO og prosjekta Earthclim, BlueArc og PolarBuoy. Aktivitet finansiert av forskingsrådet har vore 8,9 % lågare enn same tid i fjor. 3.2 EU Omfattar prosjekt som er finansiert av EU. Tabell 4 Aktivitet som er finansiert av EU BOA EU Inntektsprognose Årsbudsjett Budsjett pr Rekneskap pr Avvik pr Avvik % Rekneskap pr Endring frå Diverse bidragsinntekter ,8 % ,9 % Inntekter ,8 % ,9 % Investeringar Lønskostnadar ,9 % ,6 % Andre driftskostnadar ,6 % ,9 % Internhandel med meir ,3 % ,2 % Kostnadar ,8 % ,9 % Driftsresultat Detaljar rundt aktivitet finansiert av EU EU-aktiviteten pr august har vore 3,5 millionar kroner lågare enn budsjettert. Dette skuldast at Geofysisk institutt har periodisert fleire EU-prosjekt flatt pr 18-månadsperiode. Dei fleste prosjekta har forseinking i høve til dette. Forseinkingar i CarboChange, MEECE og THOR utgjer størstedelen av avviket. EU-aktiviteten er ca 21 % høgare enn same periode i fjor. Prognose for EU-aktiviteten er lik årsbudsjett, 18 millionar kroner. Dei fleste institutta har budsjettert eller planlegg EU-aktivitet i. Det varierer mykje mellom institutta kor stor aktiviteten er, men Geofysisk institutt og Institutt for biologi står foreløpig for den største delen EU-aktivitet. Omfanget av kontraktsinngåing viser at forskingsaktiviteten basert på EU-inntekter er aukande. Tildelingane for EU-prosjekt vert inntektsført først når aktiviteten skjer, difor vil det vere ei tidsforskyving mellom tildeling og inntekt. 3.3 Annan bidragsaktivitet Alle eksterne bidragsprosjekt som ikkje er finansiert av Noregs forskingsråd eller EU, samt aktivitet som er finansiert av Noregs forskingsråd, men tildelt og administrert via andre ikkjestatlege aktørar. 5

6 Tabell 5 Annan bidragsaktivitet BOA Andre bidrag Inntektsprognose Årsbudsjett Budsjett pr Rekneskap pr Avvik pr Avvik % Rekneskap pr Endring frå Diverse bidragsinntekter ,4 % ,6 % Inntekter ,4 % ,6 % Investeringar Lønskostnadar ,2 % ,3 % Andre driftskostnadar ,0 % ,2 % Internhandel med meir ,0 % ,3 % Kostnadar ,4 % ,6 % Driftsresultat Detaljar rundt annan bidragsaktivitet Ved annan bidragsaktivitet har aktiviteten vore 7,3 millionar kroner høgare enn budsjett, og ca 9,1 millionar kroner høgare enn same periode i fjor. Særs ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT) og Institutt for geovitenskap (GEO) har aktiviteten vore høgare enn budsjett. Ca 60 % av annan bidragsaktivitet pr august er rekneskapsført ved IFT og GEO. Ved IFT skuldast den høge aktiviteten tidsavvik mellom budsjett og utstyrskjøp til nanolaboratoriet, medan GEO har fått fleire nye prosjekt som ikkje er med i budsjettet. Prognose for andre bidragsinntekter i er 110 millionar kroner. Tildelingane for annan bidragsaktivitet vert inntektsført først når aktiviteten skjer, difor vil det vere ei tidsforskyving mellom tildeling og inntekt. Tabell 6 Annan bidragsaktivitet, kundar over 0,5 millionar kroner Kunde Kostnadsført i PA 2. tertial Statoil ASA Bergens Forskningsstiftelse Christian Michelsen Research AS Senter for Int. av Høyere utdanning ESA Financial Operations Department Norges forskningsråd * NTNU Oljedirektoratet Kreftforeningen Universitetet i Oslo ConocoPhillips Company Nofima AS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Statoil Petroleum AS L.Meltzer Høgskolefond L MELTZERS HØYSKOLEFOND ConocoPhillips Norge Uni Research AS Stiftelsen Norges Geotekniske institutt Direktoratet for Naturforvaltning Frank Mohn AS LTL NOR AS BP Norge AS CARBONTECH HOLDING AS Bergen Teknologioverføring AS Jacob R. Olsen og hustru Johanne G. Olsens Le Bach Technology AS Totalt * Gaveforsterkningsmidler frå NFR rekneskapførast her. Tabell 6 viser eit utdrag over bidragsytarar der aktiviteten pr august har vore over kroner. Dei største bidragsytarane som pr 2. tertial er rekneskapsført som annan bidragsaktivitet er Statoil ASA, Bergens forskningsstiftelse, Christian Michelsen Research AS, Senter for internasjonalisering av høgre utdanning og ESA (European Space Agency). Ca 45 % av fakultetet sin annan bidragsaktivitet er pr august finansiert av desse fem bidragsytarane. 3.4 Oppdragsaktivitet Tabell 7 Oppdragsaktivitet BOA Oppdragsprosjekt Inntektsprognose Årsbudsjett Budsjett pr Rekneskap pr Avvik pr Avvik % Rekneskap pr Endring frå Diverse bidragsinntekter ,2 % Inntekter ,9 % ,2 % Investeringar Lønskostnadar ,5 % Andre driftskostnadar ,4 % Internhandel med meir ,0 % Kostnadar ,9 % ,2 % Driftsresultat

7 Detaljar rundt oppdragsaktiviteten Oppdragsaktiviteten ved fakultetet er låg. Pr august har det vore ca kroner i oppdragsaktivitet, hovudsakeleg ved Institutt for biologi. Prognose for oppdragsinntekter i er 1 million kroner, som årsbudsjettet. 4 Kommentar frå fakultetsdirektøren God økonomistyring er viktig på alle nivå i organisasjonen, og fakultetet vil fortsetje arbeidet med fokus på budsjett og økonomistyring, særs økonomistyring knytt til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Fakultetsdirektøren vurderer fakultetet sin økonomiske situasjon til å vere under god kontroll. Fakultetet styrer mot eit driftsunderskot på 4,6 millionar kroner i. Overføringa på 20,6 millionar kroner frå 2010 har gjort det mogleg å budsjettere med høgare kostnadar enn inntekter i. Samtidig vil oppstart av Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD) føre til at fakultetet kjem til å overføre midlar til 2012 òg. Det er foreløpig eit relativt lågt forbruk på SKD, og fakultetet styrer difor mot ei overføring til 2012 på 16 millionar kroner. Prognose for forbruk ved SKD i er det største usikkerheitsmomentet i fakultetet sin prognosen. Overføringa er venta og er i utgangspunktet ikkje problematisk. Grunna investeringar ved bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er investeringane ved fakultetet pr august tilnærma på same nivå som avskrivingane. Moderne forskingsinfrastruktur er i seg sjølv eit konkurransefortrinn innan realfagleg forsking, og investering i nytt og oppgradering av eksisterande utstyr er ein viktig premiss for å lukkast i forskinga vår. For å oppretthalde verdien på fakultetet sin utstyrspark er det viktig at investeringar og avskrivingar er på same nivå. Dette er òg ein av dei store utfordringane fakultetet presenterte i budsjettforslaget for For at fakultetet totalt sett skal kunne halde den store forskings-, og utdanningsaktiviteten oppe, er vi òg avhengige av å framleis lykkast med tilslag frå både Noregs forskingsråd, EU og andre bidragsytarar. Konkurransen om eksterne midlar er hard, og prosjekta er ofte store og komplekse med mange partnarar. Fakultetsdirektøren ventar høgare inntekter frå forskingsrådet og andre bidragsytarar enn budsjettert, medan inntektene frå EU og oppdragsaktivitet ligg an til å bli nær årsbudsjett. Fakultetet har ein inntektsprognose på 329 millionar kroner frå BOA, mot årsbudsjett på 299 millionar kroner. Bergen, HEHA, RIGE Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: Budsjett og rekneskap pr pr institutt 7

8 Vedlegg: Budsjett og rekneskap pr pr institutt Grunnbevilgning, budsjett og rekneskap pr august A-Sted Artsklasse Årsbudsjett Budsjett pr august Regnskap pr august Avvik pr august 1200 MN Felles 3 inntekter varek lønn adk annet overf Total 1200 MN Felles Fakultetsadministrasjonen 3 inntekter lønn adk annet Total 1201 Fakultetsadministrasjonen Matematisk institutt 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1211 Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1212 Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1224 Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet overf Total 1231 Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1232 Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet overf Total 1244 Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1250 Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1260 Institutt for biologi Senter for geobiologi 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1280 Senter for geobiologi Senter for klimadynamikk 3 inntekter adk Total 1290 Senter for klimadynamikk Nifes 3 inntekter lønn adk annet Total 1292 Nifes Totalt

9 Noregs forskingsråd, budsjett og rekneskap pr A-Sted Artsklasse Årsbudsjett Budsjett pr august Regnskap pr august Avvik pr august 1200 MN Felles 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1200 MN Felles Matematisk institutt 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1211 Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1212 Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1224 Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1231 Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1232 Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1244 Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1250 Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1260 Institutt for biologi Senter for geobiologi 3 inntekter lønn adk annet overf Total 1280 Senter for geobiologi Senter for klimadynamikk 3 inntekter adk Total 1290 Senter for klimadynamikk Totalt

10 Annan bidragsaktivitet, budsjett og rekneskap pr A-Sted Artsklasse Årsbudsjett Budsjett pr august Regnskap pr august Avvik pr august 1200 MN Felles 3 inntekter varek lønn adk annet Total 1200 MN Felles Matematisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Total 1211 Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet Total 1212 Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter varek lønn adk annet Total 1224 Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Total 1231 Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet Total 1232 Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet Total 1244 Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet Total 1250 Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Total 1260 Institutt for biologi Senter for geobiologi 5 lønn adk annet Total 1280 Senter for geobiologi Totalt

11 EU, budsjett og rekneskap pr A-Sted Artsklasse Årsbudsjett Budsjett pr august Regnskap pr august Avvik pr august 1200 MN Felles 3 inntekter adk Total 1200 MN Felles Matematisk institutt 3 inntekter adk annet Total 1211 Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet Total 1212 Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter adk Total 1224 Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Total 1231 Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Total 1232 Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Total 1244 Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet Total 1250 Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Total 1260 Institutt for biologi Totalt Oppdrag, budsjett og rekneskap pr A-Sted Artsklasse Årsbudsjett Budsjett pr august Regnskap pr august Avvik pr august 1200 MN Felles 3 inntekter adk Total 1200 MN Felles Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter adk annet Total 1224 Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter annet Total 1231 Kjemisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Total 1244 Geofysisk institutt Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Total 1260 Institutt for biologi Totalt