Arkivkode: Fakultetsstyresak: 1 Saksnr.: 2014/ MALRØ Møte: 5. februar 2015

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 1 Saksnr.: / MALRØ Møte: 5. februar 2015 Rekneskap for. 1 Hovudtal Fakultetet hadde inntekter på totalt 935 millionar kroner i. Figur 1 viser korleis inntektene fordelte seg mellom dei ulike finansieringskjeldene. 61,9 % av inntektene kom frå grunnbevilgninga, medan 38,1 % var bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (23,1 % Noregs forskingsråd, 11,1 % annan bidragsaktivitet, 3,3 % EU og 0,6 % oppdragsaktivitet). Figur 1 Inntekter ved MN-fakultetet i, fordelt etter finansieringskjelde, motpart 00 2 Grunnbevilgning (GB) Grunnbevilgninga er den aktiviteten som er finansiert av departementet sitt statstilskot, òg kalla statsoppdraget. Grunnbevilgninga er delt i annuumsmidlar som kan disponerast fritt og midlar til øyremerka tiltak som er tildelt spesielle føremål (t.d. universitetsstipendiatar og utstyr). I tillegg vert inntekter som ikkje gjeld bidrags- og oppdragsforsking (som leigeinntekter, refusjonar og liknande) ført her. Grunnbevilgninga vert i denne rapporten delt i motpart 00 og motpart 81, og synleggjort i to tabellar; - På motpart 00 vert dei ordinære driftsinntektene og driftskostnadane til fakultetet rekneskapsført. - På motpart 81 vert avskrivingane ved fakultetet rekneskapsført. Her kan vi følgje med på om fakultetet investerer tilstrekkeleg til å oppretthalde verdien av fakultetet sin utstyrspark. Dersom avskrivingane er høgare enn investeringane kan det vere nødvendig å setje i verk tiltak for å oppretthalde verdien på utstyrsparken. Føringane på motpart 81 får ikkje realøkonomiske konsekvensar, dvs. dei påverkar ikkje fakultetet sitt driftsresultat. 1

2 Tabell 1 Grunnbevilgning, motpart 00 Grunnbevilgning Prognose Årsbudsjett Rekneskap Avvik Avvik % Rekneskap 2013 Endring 2013 Inntekter frå KD ,0 % ,5 % Andre inntekter ,0 % ,8 % Inntekter ,7 % ,7 % Investeringar ,1 % ,5 % Lønskostnadar ,4 % ,7 % Andre driftskostnadar ,2 % ,5 % Internhandel med meir ,0 % ,0 % Kostnadar ,8 % ,1 % Driftsresultat Saldo overført frå forrige år Saldo overført til neste periode Sum total Detaljar rundt grunnbevilgninga, motpart 00 Inntektsavvik: kr (0,7 %) På andre instituttinntekter er det eit positivt inntektsavvik på ca. 3,8 millionar kroner som all hovudsak skuldast at Institutt for biologi i mai fekk ca. 3,1 millionar kroner i lisensinntekter frå Bergen teknologioverføring (BTO), som det ikkje var tatt høgde for i budsjettet. I høve til 2013 har det i vore ein svak auke i inntektene på grunnbevilgninga (0,7 %). Kostnadsavvik: kr (-2,8 %) På investeringar/varekostnad er det eit positivt avvik på 5 millionar kroner som mykje skuldast forseinkingar på utstyrsprosjektet Størst er avviket ved Molekylærbiologisk institutt der innkjøp av LCMS-utstyr vart forseinka, men det er forseinkingar ved samtlege institutt. Andre driftskostnader har i vore ca. 23,5 millionar kroner lågare enn budsjettert, noko som utgjer eit positivt avvik på 19,2 %. Avviket skuldast i stor grad budsjetteringa på prosjekt for eigenfinansiering på BOA-prosjekt, der det til saman er budsjettert med nesten 16 millionar i andre driftskostnadar, medan belastninga i rekneskapen normalt kjem på internartar. Samla kostnadar på prosjektet har likevel vore ca. 11,3 millionar kroner lågare enn budsjettert og hovudsakeleg skuldast det forseinkingar ved Institutt for informatikk og Institutt for fysikk og teknologi. Ved begge institutta er det forseinkingar i bruk av ERCstøtte, og ved Institutt for informatikk er det vidare forseinkingar knytt til tungrekneressursen og Elixir.no. Avviket i andre driftskostnadar skuldast vidare tydelege positive avvik ved SFF Senter for geobiologi og Senter for klimadynamikk (SKD). I begge tilfella er det tydelege negative avvik på internartar, og samla kostnadsavvik er relativt lite. Ved CBU er det derimot tydeleg positivt avvik både i andre driftskostnadar og for samla kostnadar, pga. forseinka aktivitet. Kostnadene ved SKD vært flytta til fakultet 19 per tertial, men sidan kostnadene vert flytta som ein samla sum på internartar gjev det likevel utslag i avvik per artsklasse ved fakultetet. På løn og internhandel er det negative avvik på hhv. ca. 6,2 og 5,2 millionar kroner. Det negative avviket i lønnskostnadar er fordelt på fleire institutt, og det er hovudsakeleg høgare lønskostnadar knytt til midlertidige stillingar som er grunnen til avviket. Det negative avviket på internhandel finn vi delvis på eigenfinansiering BOA, der delar av kostnadane er 2

3 budsjettert på andre driftskostnadar, som forklart over. Vidare har det vore høgare interne kostnadar enn budsjettert på stipendiat- og postdoktorprosjektet ved fleire institutt. I høve til 2013 er dei totale kostnadane auka med 4,1 %, medan lønskostnadane har auka med 5,7 %. Lønskostnadane utgjorde i 75,0 % av fakultetet sine totale kostnadar. Dette er ein svak auke frå 73,8 % i Kostnadene har i vore 12,3 millionar kroner høgare enn inntektene. 2.1 Avskrivingar og investeringar (motpart 81) Avskrivingane er det rekneskapsmessige verdifallet på UiB sine eigedelar. Over tid bør UiB som eit minimum oppretthalde verdien på utstyrsparken. Tabell 2 Avskrivingar og investeringar, motpart 81 Grunnbevilgning, motpart 81 Årsbudsjett Avvik Avvik % Rekneskap Endring frå Rekneskap Inntekt satt av for årets investeringar ,9 % ,9 % Inntekt for årets avskrivingar ,4 % ,8 % Inntekter motpart ,9 % ,3 % Investeringar, varekostnadar ,5 % ,5 % Avskrivingar ,4 % ,8 % Investeringar ved BOA, overført til GB ,4 % ,1 % Kostnadar motpart ,9 % ,3 % Resultat Føringar på motpart 81 viser fakultetet sine totale investeringar og avskrivingar. For at fakultetet skal kunne oppretthalde verdien på utstyrsparken må investeringane vere på same nivå som, eller høgare enn, avskrivingane. I tabell 2 ser ein at investeringane i har vore på ca. 50,7 millionar kroner. Av desse er 13 millionar kroner investeringar ved grunnbevilgninga, medan 37,6 millionar er investeringar ved BOA. Ved BOA er dei høge investeringane hovudsakeleg knytt til innkjøp av nasjonal infrastruktur ved Institutt for geovitenskap, men òg investeringar ved Geofysisk institutt. Avskrivingane har i vore ca. 38,3 millionar kroner. Sett saman med investeringane på 50,7 millionar kroner vil dette seie at utstyrsparken ved fakultetet har auka med ca. 12,4 millionar kroner i. 3

4 3 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) I tillegg til inntekter frå grunnbevilgninga utgjer inntekter frå eksterne bidrags- og oppdragsytarar ein viktig del av fakultetet si samla omsetning. Denne verksemda er delt i aktivitetar finansiert av Noregs forskingsråd, EU, andre og oppdrag. Figur 2 BOA etter finansieringskjelde for perioden Figur 2 viser utviklinga i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet for perioden Som figuren viser var aktiviteten i 2013 tydeleg redusert i forhold til føregåande år. I er aktiviteten samla sett auka til tilsvarande nivå som i Aktivitet finansiert av EU og NFR har alle vore høgare enn i fjor, medan annan bidragsaktivitet og oppdragsaktivitet er noko redusert. Samanlikna med 2012 har EU finansiert aktivitet auka, medan NFR finansiert aktivitet har vorte noko redusert. Figur 3 BOA per institutt etter finansieringskjelde Figur 3 viser bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet fordelt per institutt. Figuren viser at det i har vore størst samla aktivitet ved Institutt for geovitenskap. NFRbidragsaktivitet har vore størst ved Institutt for fysikk for teknologi, medan annan bidragsaktivitet har vore klart størst ved Institutt for geovitenskap. EU-bidragsaktivitet har vore størst ved Geofysisk institutt, og oppdragsaktivitet har vore størst ved Institutt for biologi. 4

5 3.1 Noregs forskingsråd Denne aktiviteten omfattar prosjekt som er finansiert av Noregs forskingsråd, og der aktiviteten føregår ved Universitetet i Bergen. Den omfattar ikkje aktivitet som føregår ved andre institusjonar (t.d. Universitetet i Oslo eller UNI Research AS). Tabell 3 Aktivitet finansiert av Noregs forskingsråd BOA Inntektsprognose Årsbudsjett Avvik Avvik % Rekneskap Endring frå Noregs forskingsråd Rekneskap 2013 * 2013 Tilskudd fra NFR ,3 % ,7 % Saldo NFR overført fra forrige år ,3 % ,1 % Saldo NFR overført til neste periode ,3 % ,1 % Inntekter ,0 % ,4 % Investeringar Lønskostnadar ,9 % ,2 % Andre driftskostnadar ,1 % ,1 % Internhandel med meir ,9 % ,5 % Kostnadar ,0 % ,6 % Driftsresultat * Rekneskapen for 2013 vart noko justert etter rapportering, og tala brukt her skil seg derfor noko frå tala rapportert i fakultetsstyresak 4/14. Detaljar rundt aktivitet finansiert av Noregs forskingsråd Frå 2013 vart det innført nye reglar for rekneskapsføring av midlar frå Norges forskingsråd. Medan inntektene tidlegare var lik innbetalingar frå forskingsrådet, skal rekneskapsførte inntekter frå 2013 vere lik aktivitet. Inntektene frå forskingsrådet vert då rekneskapsført på same måte som EU, andre bidrag og oppdrag, dvs. tildelingane vert inntektsført først når aktiviteten skjer, og det vil difor vere ei tidsforskyving mellom tildeling og inntekt. I har samla NFR-bidragsaktivitet vore på ca. 216,4 millionar kroner. Dette er nesten 31,4 millionar kroner høgare enn budsjettert, og 21,4 millionar høgare enn fakultetet si siste prognose på 195 millionar kroner. Fakultetet har frå starten av året meldt om at tilslag på nasjonal infrastruktur seint i 2013 kunne gjere at inntektene frå NFR vart noko høgare enn budsjettert. Prognosen har gjennom året blitt nedjustert i to omgangar på grunn av forseinkingar på utstyrsprosjektet OBLO ved Geofysisk institutt og fordi Institutt for Geovitenskap meldte om at dei likevel ikkje venta at så mykje av aktiviteten knytt til innkjøp av nasjonal infrastruktur ville kome i. At aktiviteten vart 21,4 millionar høgare enn siste prognose skuldast hovudsakeleg stor aktivitet på utstyrsprosjektet OBLO mot slutten av året. Fleire av institutta hadde også noko høgare aktivitet i desember enn prognosen per november tilsa. Dette gjeld spesielt Institutt for geovitenskap som i desember hadde ca. 5 millionar kroner høgare aktivitet enn forventa. Aktivitet finansiert av forskingsrådet har i vore ca. 38,6 % høgare enn i Aukinga er hovudsakleg knytt til nasjonal infrastruktur ved Institutt for geovitenskap, men det har også vore auke ved fleire andre institutt, t.d. Geofysisk institutt der auken i stor grad skuldast aktivitet på utstyrsprosjektet OBLO. Det har vore noko aktivitet på fellesløfteprosjekta som vart tildelt tidleg i. Tilsvarande ser vi at innbetalingane har auka frå 180,7 millionar kroner i 2013 til 196,4 millionar kroner i. Omtrent 21,3 millionar kroner av aktiviteten er knytt til innkjøp av nasjonal infrastruktur ved Institutt for geovitenskap. Vidare er ca. 13,2 millionar kroner kostnadsført på utstyrsprosjektet OBLO ved Geofysisk institutt. Samtidig ser vi at fleire av dei store forskingsrådsprosjekta ved fakultetet, som SFF Birkelandsenteret, Elixir.no, SFI Lakselussenteret osv., har mange samarbeidspartnarar utanfor UiB. Innbetalingar og aktivitet knytt til desse partnerane vert ikkje synleg i rekneskapen til UiB. Gjennomstrøymingsmidlar innanfor forskingsrådsfinansiert aktivitet har auka, frå 40,6 millionar kroner i 2013, til 45,6 millionar kroner i. 5

6 3.2 EU Omfattar prosjekt som er finansiert av EU. Tabell 4 Aktivitet som er finansiert av EU BOA EU Inntektsprognose Årsbudsjett Rekneskap Avvik Avvik % Rekneskap 2013 * Endring 2013 Tilskudd fra EU ,0 % ,5 % Saldo EU overført fra forrige år ,9 % ,5 % Saldo EU overført til neste periode ,7 % ,2 % Inntekter ,7 % ,3 % Investeringar Lønskostnadar ,2 % ,6 % Andre driftskostnadar ,7 % ,1 % Internhandel med meir ,0 % ,8 % Kostnadar ,7 % ,3 % Driftsresultat * Rekneskapen for 2013 vart noko justert etter rapportering, og tala brukt her skil seg derfor noko frå tala rapportert i fakultetsstyresak 4/14. Detaljar rundt aktivitet finansiert av EU EU-aktiviteten har i vore ca. 30,7 millionar kroner, noko som utgjer ein auke på 28,3 % frå Dette er 5,7 millionar kroner høgare enn budsjettert og 1,7 millionar kroner høgare enn fakultetets siste prognose. Det er hovudsakeleg ved Geofysisk institutt og Institutt for informatikk at aktiviteten har vore høgare enn budsjettert. Innbetalingane frå EU vart kraftig redusert frå 2011 til 2012, men i 2013 hadde fakultetet igjen ein tydeleg auke i innbetalingane. Innbetalingane i 2013 var unormalt høge, og nedgangen i var derfor venta. Fakultetet har gjennom året meldt at innbetalingane i vert tydeleg lågare. Innbetalingane i landa på ca. 25 millionar kroner noko som er 50,5 % lågare enn 2013, men heile 124 % meir enn budsjettert. 3.3 Annan bidragsaktivitet Alle eksterne bidragsprosjekt som ikkje er finansiert av Noregs forskingsråd eller EU. Tabell 5 Annan bidragsaktivitet BOA Inntektsprognose Årsbudsjett Rekneskap Avvik Avvik % Endring Andre bidrag Rekneskap Diverse bidragsinntekter ,1 % ,8 % Saldo overført fra forrige år ,7 % ,4 % Saldo overført til neste periode ,9 % ,0 % Inntekter ,3 % ,6 % Investeringar Lønskostnadar ,4 % ,3 % Andre driftskostnadar ,0 % ,8 % Internhandel med meir ,7 % ,0 % Kostnadar ,3 % ,6 % Driftsresultat Detaljar rundt annan bidragsaktivitet Annan bidragsaktivitet har i vore på 104,3 millionar kroner. Dette er ca. 4,3 % høgare enn budsjettert aktivitet på 100 millionar, og i overkant av 10 millionar kroner høgare enn siste prognose. I høve til 2013 er annan bidragsaktivitet redusert med 5,6 %. Ein gjennomgang av prosjekta som er kategorisert under annan bidragsaktivitet viser at 44,3 millionar kroner vart finansiert frå privat næringsliv (Statoil, Bransjeforeningen norsk olje og gass, Lundin Norway etc.), 25,2 millionar kroner frå statlege etatar (Miljødirektoratet, NTNU, SiU etc.), 13,3 millionar frå stiftelsar (BFS, Meltzer etc.), ca. 4,7 frå organisasjonar 6

7 (NordForsk etc.), 4,6 frå utlandet (ESA etc.) og 3,3 millionar kroner er gåver som utløyser gåveforsterkningsmidlar (Kreftforeningen etc.), jf. tabell 6. Aktivitet finansiert av fakultetets to største finansieringkjelder innanfor andre bidrag, næringsliv/privat og statlege etatar, er tydeleg redusert frå Nedgangen i aktivitet finansiert av næringsliv/privat på ca. 15,9 millionar kroner skuldast hovudsakeleg reduksjon i aktivitet finansiert av Statoil ASA ved Institutt for geovitenskap. Aktivitet finansiert av statlege etatar er redusert med ca. 8,3 millionar og skuldast i stor grad lågare aktivitet finansiert av Oljedirektoratet ved Institutt for geovitenskap, men også lågare aktivitet finansiert av Norsk Polarinstitutt ved Geofysisk institutt. Tabell 6 Annan bidragsaktivitet fordelt etter finansieringskjelde Finansieringskilde Kostnadsført i PA Næringsliv/privat Statlige etater Stiftelser Organisasjoner Annet Utland Gaver som utløser gaveforsterkningsmidler Gaveforsterkningsmidler Kommunale og fylkeskommunale etater Totalsum Den største bidragsytaren som vert rekneskapsført som annan bidragsaktivitet er Statoil ASA. Ca. 20 % av annan bidragsaktivitet ved fakultetet vart i finansiert av Statoil ASA. Tabell 7 viser ei oversikt over bidragsytarar der aktiviteten i har vore over 2 millionar kroner. Tabell 7 Annan bidragsaktivitet, kundar over 2 millionar kroner Kunde Total Statoil ASA Bergens Forskningsstiftelse Bransjeforeningen norsk Olje og Gass Miljødirektoratet NordForsk Statoil Petroleum AS Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet Kreftforeningen Universitetet i Oslo Lundin Norway AS A/S norske Shell ESA Financial Operations Department Totalt Samla innbetalingar til annan bidragsaktivitet i er i overkant av 99,4 millionar kroner. Dette er 28,8 % lågare enn i Reduksjonen finn vi i stor grad ved Institutt for geovitenskap, der innbetalingar frå næringsliv/privat er redusert med ca. 25,7 millionar kroner og innbetalingar frå statlege etatar med ca. 10,6 millionar kroner. 7

8 3.4 Oppdragsaktivitet Tabell 8 Oppdragsaktivitet BOA Inntektsprognose Årsbudsjett Rekneskap Avvik Avvik % Rekneskap pr Endring frå Oppdragsprosjekt desember 2013 desember 2013 Diverse oppdragsinntekter ,1 % ,0 % Saldo overført fra forrige år ,0 % ,4 % Saldo overført til neste periode ,6 % ,4 % Inntekter ,4 % ,8 % Investeringar Lønskostnadar ,8 % ,5 % Andre driftskostnadar ,1 % ,6 % Internhandel med meir ,9 % ,4 % Kostnadar ,4 % ,8 % Driftsresultat Detaljar rundt oppdragsaktiviteten Oppdragsaktiviteten ved fakultetet er låg. I har det vore oppdragsaktivitet på ca. 5,3 millionar kroner. Dette er ca. 1,3 millionar kroner høgare enn budsjettert, og ca. 0,3 millionar kronar høgare enn fakultetets siste prognose. I høve til 2013 har det vore ein reduksjon i oppdragsaktiviteten på 9,8 %. Nedgangen skuldast at aktiviteten ved Institutt for biologi er redusert med ca. 2,1 millionar kroner til ca. 2,3 millionar kroner. At nedgangen for fakultetet sett under eitt ikkje er redusert meir skuldast at aktiviteten ved Geofysisk institutt har auka med ca. 1,6 millionar kroner. 8

9 4 Kommentar frå fakultetsdirektøren Utgangspunktet for økonomiåret var betydeleg nedgang i resultatutteljing og rammekutt. Delvis vart dette handtert gjennom rammekutt ut til institutta, men mykje av støyten velde ein å ta på fakultetsnivået, og budsjetterte her med eit reelt underskot på i overkant av 12 millionar kroner. Fakultetet enda likevel samla sett berre med eit driftsunderskot på i underkant av 13 millionar kroner, og overfører dermed nesten 16 millionar kroner til Fakultetsnivået har derimot tydeleg driftsunderskot i 2015, og overfører eit underskot på ca. 8,5 millionar kroner til Underskotet har vore varsla gjennom året, og er resultatet av ein bevisst strategi der ein har vidarefordelt meir inntekter enn ein har fått inn, for å spreie effekten av resultatnedgangen i over fleire år. Ubalansen som i er bygd opp mellom fakultetsnivået og instituttnivået ser vi på som temporær. Det å jamne ut denne ubalansen er ein prioritet i 2015, og betydeleg betring i resultatutteljing i 2015-budsjettet skal gjere dette mogleg. I starten av året sette vi prognosen til 5 millionar kroner i underskot. Dette på grunn av at vi visste at det på fakultetsnivået var budsjettert med tydeleg underskot, og at institutta både hadde fått vidareført det sentrale rammekuttet og fått ytterlegare kutt i sine rammer. Sidan vi har erfaring med at resultatet ofte vert betre mot slutten av året enn fyrst antatt, sette vi prognosen til eit lågare underskot enn budsjettert. Det at vi likevel ikkje var meir optimistiske skuldast at vi ikkje var sikre på korleis rammekutta ville slå ut på instituttnivået, og antok at rammekutta ikkje ville føre til ei umiddelbar nedjustering av aktiviteten. I august og september oppjusterte vi prognosen til hhv. 0 og 5 millionar kroner i overskot, basert på driftsunderskotet så langt og tilbakemeldingar frå institutta. Noko av det som lenge låg til grunn for prognosen var ei forventning om at kostnadane til drift av fartøy skulle bli tydeleg høgare enn budsjettert, basert på oppdatert budsjett frå HI. Når fakturaen per 3. tertial viste seg å vere tydeleg lågare enn venta, gjorde dette, saman med mindre forseinkingar, at vi oppjusterte vi prognosen til 10 millionar kroner. Når overføringane no er nesten 6 millionar kroner høgare enn prognosen, skuldast det i stor grad at Institutt for geovitenskap har høgare overføringar enn dei venta per november. Overføringa til fakultetet utgjer 2,7 % av grunnbevilgninga. Sidan universitetsstyret har vedtatt at fakulteta berre får disponere 2 % fritt, har fakultetet med bakgrunn i forpliktingar i 2015 søkt om å få disponere heile overføringa frå. Dette vert handsama av universitetsstyret på februarmøtet i Fakultetet vil kome tilbake med ei eiga sak om handtering av overføringane i fakultetsstyremøtet i mars. Årsbudsjettet for BOA for var på 314 millionar kroner, og heilt frå budsjettet for vart lagt fram har fakultetet meldt om at tilslag på nasjonal infrastruktur seint i 2013 kunne gjere at inntektene frå NFR vart noko høgare enn budsjettert. Rekneskapen viser at samla BOA-aktivitet har vore på 356,7 millionar kroner. Dette er 42,6 millionar høgare enn budsjettert og 33,6 millionar kroner høgare enn siste prognose. Det skuldast hovudsakeleg at NFR bidragsaktiviteten har vore høgare enn prognosen, men også for dei andre finansieringskjeldene har aktiviteten vore noko høgare enn budsjettert i. Etter tydeleg nedgang i BOA-aktivitet frå 2012 til 2013, har aktiviteten i vore ca. 61 millionar kroner høgare enn i Dette skuldast hovudsakeleg at NFR-bidragsaktiviteten har vore høgare enn i 2013, men også EU-bidragsaktiviteten har vore noko høgare. Mykje av auken i NFR-bidragsaktivitet er knytt til innkjøp av nasjonal infrastruktur ved Institutt for geovitenskap, og aktivitet på utstyrsprosjektet OBLO ved Geofysisk institutt. 9

10 Fakultetet har, som venta, tydeleg reduksjon i innbetalingar frå EU etter unormalt høge innbetalingar i NFR-innbetalingar har derimot auka noko. Reduksjonen i innbetalingar frå EU gjev tydeleg større utslag på resultatmidlane enn auke i innbetalingar frå NFR, og fakultetet ventar at dette vil gje seg utslag i redusert resultatutteljing i Forslag til vedtak Fakultetsstyret vedtok samla å godkjenne rekneskapet for. Bergen, Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: Budsjett og rekneskap for pr. institutt 10

11 Grunnbevilgning, budsjett og rekneskap Ansvarsstad Artsklasse Årsbudsjett Rekneskap Avvik MN-felles 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt MN-felles Fakultetsadministrasjonen 3 inntekter varek lønn adk annet Totalt Fakultetsadministrasjonen Matematisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Institutt for biologi Senter for geobiologi 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Senter for geobiologi Senter for klimadynamikk 3 inntekter varek lønn adk annet overf Totalt Senter for klimadynamikk NIFES 3 inntekter lønn adk annet Totalt NIFES Total sum

12 Norges forskingsråd, budsjett og rekneskap Ansvarsstad Artsklasse Årsbudsjett Rekneskap Avvik MN-felles 3 inntekter adk annet Totalt MN-felles Matematisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter varek lønn adk annet Totalt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for biologi Senter for geobiologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Senter for geobiologi Total sum

13 Andre bidrag, budsjett og rekneskap Ansvarsstad Artsklasse Årsbudsjett Rekneskap Avvik MN-felles 3 inntekter lønn adk annet Totalt MN-felles Matematisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for biologi Senter for geobiologi 5 lønn annet Totalt Senter for geobiologi Senter for klimadynamikk 3 inntekter adk Totalt Senter for klimadynamikk Totalt

14 EU, budsjett og rekneskap Ansvarsstad Artsklasse Årsbudsjett Rekneskap Avvik MN-felles 3 inntekter adk Totalt MN-felles Matematisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Matematisk institutt Institutt for informatikk 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for biologi Senter for geobiologi 5 lønn Totalt Senter for geobiologi Totalt

15 Oppdrag, budsjett og rekneskap Ansvarsstad Artsklasse Årsbudsjett Rekneskap Avvik MN-felles 3 inntekter adk Totalt MN-felles Institutt for informatikk 3 inntekter adk Totalt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for fysikk og teknologi Molekylærbiologisk institutt 3 inntekter adk annet Totalt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt 3 inntekter lønn adk annet Totalt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi 3 inntekter lønn adk annet Totalt Institutt for biologi Totalt