1 Eidsvoll Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i eidsvoll

Transkript

1 1 Eidsvoll 2010 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i eidsvoll

2

3 Innhold 1 DEL 1 Bakgrunn og formål med planen Arbeidet med planen Planens oppbygging Eidsvolls historie og kulturminner Jordbruk og kulturminner Industri og tekniske kulturminner Samferdsel og kulturminner knyttet til samferdsel Kulturelt mangfold Begreper i kulturminnevernet Vernekriterier og autentisitetsbegrepet Bevaringskategorier for kulturminnevernplan Eidsvoll kommune Ansvarsfordeling i kulturminnevernet Eidsvoll kommunes forvaltning av kulturminner Fredete bygninger og kulturmiljø Regulering etter Plan- og bygningsloven Råd om bygningsvern Nasjonale føringer, lover og registreringer med betydning for planarbeidet DEL 2 Delområdene og de utvalgte objektene/miljøene Delområde 1-3 Nord-Feiring, Kjerkebygda (Midtbygda) og Sør-Feiring Delområde 4 Feiring Jernverk Delområde 5 Morskogen Delområde 6 Minnesund Delområde 7 Dokkenmoen Delområde 8 Langset Delområde 9 Habberstad Delområde 10 Åsleia Delområde 11 Midtbygda øst Delområde 12 Midtbygda vest Delområde 13 Vilberg Delområde 14 Eidsvoll sentrum (Sundet) Delområde 15 Styri og Frilset Delområde 16 Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke Delområde 17 Holstangen Delområde 18 Finstad, Strand og Døli Delområde 19 Gullverket Delområde 20 Gullverket og gruvene Delområde 21 Eidsvoll Verk Delområde 22 Råholt Delområde 23 Dal Delområde 24 Bønsdalen industrimiljø Delområde 25 Nygård DEL 3 Tiltaksdel/Forslag til tiltaksplan Tilskuddsordninger Riksantikvaren Akershus fylkeskommune Stiftelsen UNI SMIL-midler Litteratur og kilder: Utredninger og plandokumenter: VEDLEGG Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Eidsvollsbygningen. Foto: Benjamin Baraas.

5 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 5 DEL 1 Bakgrunn og formål med planen Eidsvoll er en kommune med mange rike kulturminner og kulturmiljøer av både nasjonal, regional og lokal verdi. Formålet med utarbeidelse av en kulturminnevernplan for Eidsvoll er å øke kunnskapen om kommunens kulturminner og kulturmiljøer og å sikre disse verdiene for ettertida. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll er en prioritert bevaringsplan for forvaltning av de kulturminner og det kulturlandskap som skal bevares. Planen er derfor et viktig redskap i den kommunale saksbehandlingen. Formidling av kommunens kulturminner er også et viktig mål for planen. Kommunen opplever for tida en betydelig vekst i folketallet gjennom tilflytting. Dette har ført, og vil føre til, behov for utbygging av nye områder. I den sammenhengen er det viktig med en avklaring rundt bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Befolkningsutviklingen gjør i tillegg at det er viktig for lokalmiljøet å beholde sitt særpreg. Kulturminner og -miljøer er viktige rammer rundt våre liv og vår historie. Behovet for utarbeidelse av en Kommunedelpan for kulturminner og kulturmiljøer har framkommet som målsettinger i flere tidligere kommuneplaner. Sist i kommuneplanen for Eidsvoll , med følgende målsetting: Museet har hovedansvaret for utarbeidelse av kommunens kulturminnevernplan. Eidsvoll museum inngår i tidligere Kultur- og næringsetaten i kommunen. Igangsetting av planarbeidet ble behandlet og vedtatt satt i gang i Hovedutvalg for kultur og næring Arbeidet med planen Etnolog Åslaug Midtdal ble ansatt som konsulent fra februar Våren 2008 ble det utarbeidet et planprogram som ble forelagt Hovedutvalget Kultur og Næring. Planprogrammet ble også lagt ut til offentlig høring i seks uker og sendt til lag og foreninger i kommunen. Vi fikk tre innspill til planprogrammet. Det ble avholdt informasjonsmøte, og Eidsvoll Ullensaker Blad og Romerikes Blad skrev om saken. I arbeidet med planen har en referansegruppe med 13 medlemmer, i tillegg til Akershus fylkeskommune, deltatt. 1 Referansegruppa ble delt opp i grupper etter delområdene og har deltatt på møter og vært med på befaringer. Dette har sikret at planen har fått en lokal forankring. Hele referansegruppa har vært samlet tre ganger under arbeidet. Strukturen i Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer fra Aurskog-Høland utarbeidet av Ole J. Holt er brukt for deler av denne planen. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer vil i det følgende betegnes som kulturminnevernplanen eller bare planen. Landbruksavdelingen i kommunen har utarbeidet kartdelen til planen Planens oppbygging Del 1 i planen er en introduksjon til kulturminnevernet som felt og generelle trekk ved Eidsvolls kulturminner. 1 Se vedlegg 1

6 6 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll I del 2 presenteres de objekter og miljøer som er med i planen. Objektene/miljøene presenteres med en begrunnelse for hvorfor de er bevaringsverdige. Objektene/miljøene har fått en kategori som beskriver hvor høyt de prioriteres i forhold til de andre objektene/miljøene. Kategoriene sier også noe om hvordan disse bør forvaltes. For hvert delområde presenteres objektene/miljøene på et kart. Kartet finnes også digitalt i kommunens kartsystem og skal være tilgjengelig for publikum på Eidsvoll kommunes hjemmeside. I del 3 presenteres forslag til tiltak og en oversikt over hvor man kan søke midler til forvaltning av kulturminner. Mange deler av Eidsvolls historie er godt dokumentert i bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur. En oversikt over aktuell litteratur finnes i litteraturlista bakerst i dokumentet. Denne litteraturen er brukt aktivt i arbeidet med planen. I planen brukes dialektformer og skrivemåter avhengig av hvor opplysningene er hentet fra. I enkelte tilfeller vil begge former tas med. 1.2 Eidsvolls historie og kulturminner Det som i dag er Eidsvoll kommune var opprinnelig to kommuner, Eidsvoll kommune og Feiring kommune. Feiring var en tid en del av Hurdal kommune, men ble egen kommune i Feiring og Eidsvoll ble slått sammen til én kommune i Riksmøtet på Eidsvoll Verk i 1814 hvor grunnloven ble utarbeidet og underskrevet, har gjort Eidsvoll kjent for hele Norge. Grunnen til at Riksforsamlingen ble holdt her, var daværende verkseier Carsten Ankers forhold til den danske kronen og prins Christian Fredrik. Grunnloven ble, som kjent, underskrevet 17. mai I kommunen er det gjort en del arkeologiske funn, spesielt i forbindelse med utbygging av ny infrastruktur som Gardermobanen og E6. Ved utvidelsen av E6 til fire felter, er det i løpet av den siste tida foretatt steinalderutgravninger ved Andelva. Dette er en av få slike utgravninger på Romerike. Her er det funnet beinmateriale, noe som er ganske sjeldent på Østlandet. Jordfunnene forteller derfor om bosetting fra steinalderen. De eldste funnene i Eidsvoll er fra en fase i steinalderen som kalles Nøstvet og som kan dateres til ca 6500 f.kr. Ellers er det gjort en del løsfunn av økser, for eksempel på Katterud. Denne øksa er uten skafthull og kan være fra omkring 2500 f.kr. Et enestående funn fra eldre jernalder (fra 500 til ca 570 e.kr.) ble gjort på Stavijordet. Funnet inneholdt en mengde gullgjenstander og besto av 10 brakteater (medaljonger), to filigransornerte sverdskjedemunnblikk, viklet gulltråd, spiralfingerring, gullbarre, ett stykke av en gullstang og fem spiralringer. Gravrøyser finnes fra bronsealder (1800 f.kr til 500 f.kr.), eldre jernalder (500 f. Kr til 570 e. Kr) og yngre jernalder (570 e. Kr til 1030 e. Kr.) og det finnes mange eksempler på bygdeborger, dyregraver, kokegroper og kullmiler. En samlet oversikt over disse funnene finnes på og ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. De eldste gårdene i kommunene har usammensatte naturnavn som for eksempel Haug, Myrer, Strand osv. og stammer fra eldre jernalder. 2 Eidsvoll har, og har hatt, et rikt spekter av bygningstyper og miljøer. Spesielt for Eidsvoll er at hovednæringene i kommunen har bestått av både industri og jordbruk. Det fysiske miljøet i kommunen avspeiler dette. Et annet viktig trekk ved Eidsvoll kommunes historie og kulturminner er den viktige rollen kommunen spiller i landets og regionens samferdselshistorie Jordbruk og kulturminner Gårdsdrift og skogbruk har vært viktige næringsveger i kommunen. Jordbrukslandskapet og det særpregete ravinelandskapet er karakteristisk for store deler av kommunen. Bygninger knyttet til driften og livet på gården inngår i dette landskapet. Jordbruket i Eidsvoll består både av storgårder og småbruk. Noen av småbrukene har sin opprinnelse som husmannsplasser, som flere av brukene i Gullverket. Husmannsvesenet i Eidsvoll er nevnt første gang i landsskattelistene fra 1610 til -28, men var ikke vanlig før på midten av 1700-tallet. Ordningen ble avviklet rundt 1900 og husmennene ble da selveiende. Bygningsmiljøet på gårdene i Eidsvoll var på 1700-tallet prega av mange bygninger. Det var på den tida vanlig med mellom seks og 14 bygninger knyttet til gårdstunet. Hvert hus hadde sin spesielle funksjon. Eldhus, stabbur, kjellerbu, smie, fjøs, låve, kjone/tørkehus, stall, saue- og geitefjøs var vanlige 2 Nordheim 1967

7 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 7 Ravinelandskap. Foto: Benjamin Baraas. bygningstyper. Dette var før de store omveltningene på 1800-tallet og innføringen av nye driftsformer. De største forandringene skjedde fra midten av 1800-tallet. Utviklingen gikk fra mange småhus til færre og større hus med flere funksjoner under samme tak. 3 Et typisk Eidsvoll-tun etter 1850 er et åpent firkanttun med følgende gårdsbebyggelse: stabbur (bu), kombinert driftsbygning med låve i den ene enden og fjøs i den andre enden (enhetslåven), hovedbygning og kårbygning (veslestue). I tillegg kommer eventuelt bygninger som grisehus eller bryggerhus. I senere tid er det også kommet til nye redskapshus osv. De mindre brukene har stort sett samme type tun, men med mindre bygninger. I noen deler av kommunen kan vi se at disse gårdene ligger tett og har struktur av klyngetun. Den tette gårdsbebyggelsen er et produkt av mange delinger. Dette finner vi for eksempel på østsida av Vorma på Habberstad, på vestsida i Åsleia og i Feiring. Et typisk eldre bolighus på gården er et lafta tømmerhus kledd med panel. En del av dagens hovedbygninger har ytre kjennetegn av sveitserstilen eller er i nyklassistisk eller empire stil. Sveitserstilen ble den dominerende stilarten i fra 1850 til Stor byggevirksomhet og mulighetene for tilpasning til den gamle bebyggelsen gjorde denne stilarten dominerende for trehusbebyggelsen, ikke minst på landsbygda. Typisk for stilen er løvsagarbeidene brukt i verandaer og listverk, høye krysspostvinduer plassert regelmessig i veggen, stående høvlet panel og markert skille mellom etasjene. Mange av husa i sveitserstil er i dag mye forandret, og detaljer er bytta ut. Sveitserstilhus med originale detaljer er verdt å ta vare på. At det ofte er et eldre hus bak fasaden kan gjøre disse bygningene ekstra interessante for ettertida. Nyklassisisme var vanlig i deler av den samme perioden, fra ca 1910 til 1935, og har typiske kjennetegn som saltak med bratt takvinkel og knappe takutstikk, symmetriske fasader, hjørnekasser, evt. utformet som søyler og pilastre, smårutete vinduer, ofte empire. Referanser til klassiske idealer og antikken, som søyler og tempelmotiv, er vanlig. Denne stilen kunne også tilpasses de eldre husa og kunne være stilen som kledde inn huset når huset fikk panel. Mange av driftsbygningene i kommunen er fra mellom 1880 og 1914 eller fra midten av 1900-tallet. I dag er særlig de eldre låvene og driftsbygningene utsatt for forfall. Mange slike bygninger er ikke lenger i bruk og blir derfor ikke vedlikeholdt. I tunstrukturen etterlater låven seg et hull, som om den fjerde veggen 3 Stigum 1961

8 8 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Bønsdalen. Foto: Benjamin Baraas. er borte. Det finnes hovedsakelig to typer stabbur på gårdene i kommunen. Den eldste typen er i laft og har rette vegger. Utførelsen kan både være i maskinlaft/ plankelaft (laft i plank som er levert ferdig fra sagbruk og høvlerier) og håndlaft. Den andre typen har utkraget andreetasje. Den utkragete typen har vært et motefenomen på Romerike som startet på slutten av 1800-tallet. Disse stabburene er bygd i laft eller en kombinasjon av laft og bindingsverk. Gjenbruk av en eldre førsteetasje har vært vanlig. Langt de fleste stabburene er rødmalte med hvite detaljer. I kommunen er det mange småbruk som ikke lenger er i drift, men som fungerer som boliger. Plassene ble skilt ut fra de opprinnelige gårdene for å gi hus til søsken uten odel og andre familiemedlemmer. Disse er vanskelig å avdekke fordi de ofte inngår i annen boligbebyggelse. Noen er imidlertid intakt på den måten at de fremdeles har uthus og driftsbygninger på eiendommen. På Sagmoen ligger flere eksempler på bruk som lå under Eidsvoll Verk. I Eidsvoll Verkområdet fikk 48 arbeidere, gjennom verkseier Theodor von Schlanbusch sitt testamente, eiendomsretten til plassene sine. Disse plassene viser en vanlig kombinasjon av industriarbeid og småbruk. I 1875 var 3/4 av befolkningen sysselsatt i jordbruket. Noen tiår senere var også industrien blitt en stor arbeidsgiver i kommunen. I 1920 var så mange som 40 % sysselsatt i industri, håndverk og anleggsarbeid. Dette skapte et sammensatt sosialt miljø i kommunen Industri og tekniske kulturminner Eidsvoll har en lang industrihistorie og mange kulturminner knyttet til den. Jernverksdrift er et eksempel på den tidlige industrien i kommunen, i tillegg til sagbruksdrifta langs Andelva og andre elver. Bergverksdrift er en viktig del av historien til Eidsvoll og Feiring. Det første jernet ble antakelig funnet i Mistberget og Skreifjella på 1600-tallet. Malmforekomster sammen med vannkraft gjorde utvinning av jernet mulig. Kongevegen gikk forbi Eidsvoll Verk og gjorde transporten av det ferdige jernet lettere. Grunnleggeren av jernverket var Jernkompaniet med dansken Johan Post og tyskeren Herman Krefting.

9 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 9 Kompaniet fikk enerett på jernverksdrift i Norge i Eidsvoll jernverk har senere hatt mange eiere og den mest kjente av dem er Carsten Anker. I 1750-åra ble det oppdaget gull i ei kobbergruve i Gullverket. Gullverkets gruvehistorie startet i 1738 med Odalske Kobberverk sin prøvedrift etter kobber. Gullverket var i drift i to hovedperioder. Den første perioden startet i 1758 da staten satte i gang gruvedrift etter kongelig resolusjon. I 1790 var det slutt på leting etter gull for denne perioden, og kobberverket ble også lagt ned i Gullverksdriftas andre periode startet på slutten av 1800-tallet og drifta var i gang til I Eidsvoll finnes også smaragdgruver. Det første funnet av smaragder ble gjort i et steinras ved Byrud gård i Selskapet The Norwegian & General Exploration Company Ltd. drev gruvedrift etter smaragder fra 1899 til Smaragdgruver og gullverk er et eksotisk og spesielt innslag i kommunen. Mest av alt har kanskje optimismen rundt funnene av disse mineralene prega bosetting og det fysiske og sosiale miljøet. Den moderne industrien med tresliperiene langs Andelva og cellulose- og papirfabrikkene i Bønsdalen overtok for den tidlige industrien som jernverket og sagbruksdrifta representerte. I tilknytning til industrien i søndre del av kommunen, dvs. områdene rundt fabrikken, oppstod det arbeiderstrøk som Nygård, Råholt og Sagmoen. Disse tettstedene forteller historien om livet til industriarbeideren. I en tid hvor det var få transportmuligheter måtte arbeiderfamiliene bo i kort avstand til arbeidsplassene Samferdsel og kulturminner knyttet til samferdsel Eidsvoll er i dag sentralt plassert noen minutter unna hovedflyplassen. Gardermobanen og E6 går gjennom kommunen, og Skibladner har sitt sørligste stoppested på Eidsvoll. I dag opplever kommunen vekst, spesielt i tettstedene sør i kommunen. Nærheten til hovedflyplassen på Gardermoen og Oslo er noen av grunnene til denne veksten. Den sentrale plasseringen på Østlandet med Mjøsa i nord og kort avstand til hovedstaden i sør, gjorde Eidsvoll til et knutepunkt for samferdsel også i tidligere tider. Før jernbanen kom var Minne og Eidsvollbakken knutepunkt for varetransporten og frakt av tømmer mellom hovedstaden og det indre Østlandet. Den gangen Mjøsa var den viktigste transportåren til og fra det indre Østlandet foregikk omlastingen til landtransport på Eidsvoll. Jernbanen har en sentral plass i Eidsvolls historie. Da jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll åpnet i 1854, som den første jernbanestrekningen i landet, fikk dette stor betydning for handel og transport i området. Varer fra innlandet kunne nå lastes over på toget i stedet for å kjøres til hovedstaden med hest og slede. Jernbanens betydning for samferdsel, kontakt, handel og samfunnsutvikling er betydningsfull og sterkt knyttet til Eidsvolls utvikling og historie. Jernbanen preger også i stor grad landskapet. Ikke minst gjelder det den nye togtraseen til Gardermobanen. Sporene til hovedbanen og rester etter den eldste traseen Bønsparsellen er fremdeles synlig i landskapet. Rundt Dal og Eidsvoll stasjon vokste det fram tettsteder knyttet til jernbanen. Også ved stasjonene på Bøn, Minnesund og Morskogen oppstod det små tettsteder med butikker, og disse stasjonene er viktige kulturminner knyttet til jernbanedrifta. De gamle ferdselsårene, som hulvegene og oldtidsvegene, pilgrimsvegen og kongevegen fra Oslo til Trondheim gjennom Eidsvoll, er viktige kulturminner og anlegg knyttet til samferdsel. Bønsparsellen på Dal viser rester etter den første hovedbanen. Denne traseen inkluderer tre steinhvelvsbroer. Jernbanestasjonene på Dal, Bøn, Morskogen, Minnesund og Eidsvoll (Eidsvoll gamle stasjon) rommer historien til jernbanen i Eidsvoll. Minnesunds vegmiljø og veganlegget rundt Eidsvoll Verk forteller en historie om et vegnett som har vært i enorm forandring og utvikling. Ved Sundet, nedenfor Sundtoppen er det bevart et helhetlig kulturmiljø knyttet til den tidligere fergevirksomheten over Vorma. Noen av ferdselsårene bør trekkes fram og er beskrevet i avsnittene nedenfor. Beskrivelse av oldtidsvegen og Den Tronhjemske Kongevei er hentet fra Grøntstruktur Romerike. Se vedlegg 5. Oldtidsvegen mellom Oslo og Hedmark grense Oldtidsvegens trasé gjennom Eidsvoll går fra Risebru - gjennom Råholt der den svinger mot øst og krysser Andelva ved Mago A - følger Dønnumskia nordover - Eidsvoll kirke - ned Eidsvollbakken - krysser Vorma til

10 10 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Sundet - nordover langs østsidevegen - Langset kirke følger Trondheimsvegen til fylkesgrensen. Kongeveger Ved en forordning av 24. februar 1636 bestemte Christian IV at vegnettet i Norge skulle utbedres. I siste halvdel av 1700-tallet kunne Christian IV s visjoner om et kjørbart hovedvegnett endelig innfris, og ved inngangen til 1800-tallet hadde Sør-Norge et relativt godt utbygd vegnett. I 1824 fikk Norge en ny veglov. Kongeveger og øvrige landeveger ble slått sammen til en felles betegnelse, hovedveger. Den Trondhjemske Kongevei gikk gjennom Eidsvoll i følgende trasé: Fra Risebru - Dal - Eidsvoll Verk - Minnesund - østsida av Mjøsa over Morskogen - Hedmarks grense. En annen trasé av kongevegen forgreinet seg ved Eidsvoll Verk og gikk til Hurdalsjøens østside og videre gjennom Hurdal til Oppland grense. Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Eidsvoll er en del av et større nettverk med merking av pilegrimsledene til Nidaros. Den mest brukte ferdselsvegen, både for pilegrimer og andre, skal ha vært over Romerike. Pilegrimsleden er i dag ei turløype som går gjennom hele kommunen. Leden bindes sammen av natur og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavstradisjonen. Leden tar utgangspunktet i gamle ferdselsårer, med noen tilpasninger til dagens vandreres behov, i tillegg til et endret vegnett. Pilgrimsleden gjennom Eidsvoll ble ferdig i 2002 og ble godkjent av Riksantikvaren samme år. Traseen gjennom Eidsvoll går fra Dal gjennom Eidsvoll Verk og forbi Eidsvollsbygningen. Videre går den fra Eidsvollsbygningen langs Andelva et stykke, og over Vengerfossen, mot Dønnumgårdene og over Dønnumskia til Vegamot, derfra til Eidsvoll kirke og så ned Badebakken til Sundet. Fra Sundet går leden på østsida av Vorma over Habberstad til Holt. Fra Holt fortsetter den langs skogsbilveger til Lysjøen før den når Stange grense. Leden er avmerket på turkartet for Eidsvoll. Jerbanebrua på Minnesund. Foto: Benjamin Baraas Kulturelt mangfold Det vil i framtida bli aktuelt å fremme bevaring av nye typer kulturminner knyttet til et økende kulturelt mangfold med innvandrere fra store deler av verden. Det har i denne omgang ikke vært aktuelt å ta med kulturminner som omhandler nasjonale minoriteter og minner etter nyere innvandring. Ved rullering av kommunedelplanen bør man være oppmerksom på materielle og immaterielle kulturminner som kan knyttes til det kulturelle mangfoldet og den nyere innvandringen. Et slikt type kulturminne kan for eksempel være asylmottak hvor mange innvandrere har startet sine nye liv i Norge.

11 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Begreper i kulturminnevernet Kulturminner Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Hva man oppfatter som bevaringsverdige kulturminner vil variere over tid og preges av valg og prioriteringer. Kulturmiljø Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminnevernet har fagmiljøene i de senere åra blitt mer opptatt av miljøet rundt et kulturminne og kulturminnet som del av en større helhet. Et enkelt objekt kan være mer interessant som del av et opprinnelig miljø enn som enkeltobjekt. Kulturlandskap Kulturlandskap defineres ofte som et landskap som er bearbeidet av mennesker, for eksempel jordbrukslandskap. Det står i motsetning til naturlandskapet. Kulturarv Med kulturarv menes materielle og immaterielle spor etter fortida. Mens kulturminner refererer direkte til bygninger, gjenstander og arkiver, brukes ofte kulturarv mer generelt om kulturelle uttrykk vi har arva fra tidligere tider. Automatisk fredede kulturminner Arkeologiske kulturminner og middelalderbygg fra før 1537 er automatisk fredet gjennom kulturminnevernloven 4. I tillegg omfattes stående byggverk fra perioden 1537 til 1649 av denne paragrafen. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner omfatter alle kulturminner fra etter De kan fredes i henhold til Kulturminneloven gjennom enkeltvedtak eller settes av til hensynssone i følge Plan- og bygningsloven. Listeførte kirker fra perioden er i tillegg regnet som spesielt verneverdige Vernekriterier og autentisitetsbegrepet Utgangspunktet for denne planen er at kulturminner er en ressurs. Kulturminner har en verdi i seg selv, men kan også bidra til verdiskaping. Kulturminner og miljøer kan være med på å skape gode miljøer og være et viktig bidrag i by- og tettstedsutvikling. Identitet, tilhørighet og trivsel er viktige stikkord her. I st.meld. nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand blir kulturarven behandlet som en miljømessig og opplevelsesmessig ressurs. Undersøkelser gjennomført av OECD og EU, samt studier i blant annet Norge og Sverige, viser at et steds eller en regions beste sjanse til å hevde seg i en stadig mer global utvikling, er å dyrke fram stedets særpreg og utnytte konkurransefortrinnene. Erfaringsmessig har de lokalsamfunnene og regionene som har utnyttet potensialet som ligger i kulturarv og stedets historie hatt sterk vekst. 4 Et viktig begrep i denne sammenhengen er kulturisme. Dette er turisme som knytter seg til kultur og kulturminner. Undersøkelser viser at kommuner som satser på kulturminner og utvikling av disse blir vinnere i reiselivssammenheng. I Eidsvoll kommune har for eksempel Eidsvoll Verk store muligheter til å utvikle denne typen turisme. Med Eidsvoll 1814, galleri Festiviteten, Stallgården og et mulig nytt visningssted for Arne Ekelands kunst på Nygård er dette et utfartsmål for kommunens innbyggere og tilreisende. I mange tilfeller bevares kulturminner best gjennom bruk. Det kan ofte være snakk om at stedene er gitt en ny bruk. Et eksempel i Eidsvoll kan være Festiviteten på Eidsvoll Verk. Festiviteten var Eidsvoll Verks forsamlingslokale. Lokalet rommer i dag kafé og galleri. I kulturminnevernforvaltningen er det vanlig å snakke om et sett av vernekriterier og verdier kulturminnene vurderes ut i fra. Det er ikke nødvendigvis ett kriterium som avgjør hvorvidt et kulturminne skal bevares for ettertida. Kulturminnene eller kulturmiljøene vurderes bl.a. ut i fra begrepet autentisitet. Det er 4 St.meld.nr. 25 s.56

12 12 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll viktig å være klar over at dette begrepet har flere sider. Vi kan snakke om aldersmessig, visuell, materiell eller prosessuell autentisitet. Den aldersmessige autentisiteten er naturligvis knyttet til at noe er gammelt. For å oppleve denne verdien kreves det at objektet har merker etter slitasje og at det har en gammeldags form. Et aspekt ved objekter med høy aldersverdi er at de er sjeldne eller unike. Når vi snakker om visuell autentisitet, er det knyttet til om objektet har beholdt sin visuelle form. Deler av objektet kan være skiftet ut, men med visuelt korrekte erstatninger. Materialautentisitet har likhetstrekk med den visuelle autentisiteten, men her handler det om at eventuelle forandringer er gjort med samme type materialer som det opprinnelig har vært. Den typen autentisitet som kan kalles prosessuell, handler om at endringer er gjort på samme måte som det opprinnelige. Det kan dreie seg om hva slags redskaper man bruker for å framstille eller restaurere objektet. Bruker man de samme redskapene som laftestokken opprinnelige er laget med, i stedet for å bruke ei moderne sag, vil objektet være prosessuelt autentisk. I tillegg til de forutnevnte sidene av autentisitetsbegrepet har vi den kontekstuelle autentisiteten. Kontekstuell autentisitet knyttes til om objektet står i sin opprinnelige sammenheng og har den samme funksjonen som tidligere. Grad av autentisitet henger nært sammen med kulturminnet som kilde til kunnskap. I blant er selve kulturminnet den beste kilden til å fortelle noe om kulturminnet og hvilken sammenheng det inngikk i. Det formilder kunnskap om tidligere bo- og levemåter. Det kan fortelle om håndverksmessige og teknologiske løsninger. Et kulturminne har også en identitetsverdi. Vi kan i tillegg snakke om miljøverdi, pedagogisk verdi, estetisk verdi, symbolverdi og bruksverdi. En vurdering av et kulturminne eller kulturmiljø vil inneholde én, eller en kombinasjon av disse verdiene. I en vurdering av hva som er bevaringsverdig i kommunen er det viktig å ha i tankene at man både skal bevare det typiske og representative og det sjeldne og unike. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal dokumentere geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde. 5 Husmannsstua er i denne sammenhengen like betydningsfull som herskapshuset. Bevaringsideologien har forandret seg over tid, i pakt med endrede politiske og sosiale vilkår. I tillegg vil det stadig være nye objekter som blir bevaringsverdige i og med at nye ting blir gamle og at samfunnet endrer seg i stadig raskere tempo. I bevaringsarbeidet vil det naturligvis dukke opp uenigheter knyttet til prioriteringer, bevaring og utvikling. Mange ser vern og bevaring som trussel mot utvikling og framtidsretta aktivitet. Det er viktig at man unngår å skape store motsetninger, men heller søker å skape samarbeid og dialog om hvordan man best skal tilrettelegge for bevaring og utvikling. Et moderne kulturminnevern må balansere mellom bevaring og hensynet til et samfunn i forandring med stadig nye behov. Vel så viktig som vern og regulering er derfor en skånsom tilpassing av endring og nybygg. De fleste kulturminner er i privat eie. Mange er kanskje ikke klar over at de sitter på en ressurs og et kulturminne som bør tas vare på. Kunnskap og informasjon er derfor et viktig virkemiddel i kulturminnevernet. Mange private eiere legger allerede store ressurser i å ta vare på kulturarven de disponerer. Utvelgelsen av kulturminnene som er med i planen er også gjort etter hvilken betydning det synes å ha for kommunenes innbyggere og hvilken symboleffekt kulturminnene eller kulturmiljøene har for bygda og kommunen. Referansegruppa har her vært en viktig ressurs. Et kulturminne som utgjør et visuelt viktig element i bygda, kan i enkelte tilfeller bli vurdert høyere enn et kulturminne som ikke er godt synlig. Eksempler på dette er kulturminner og kulturmiljøer som er tydelige og synlige fra sentrumsbebyggelse eller langs ferdselsårer. I dag blir landskap og objekter ofte sett fra bil, og dette er et viktig poeng når det gjelder hva som tas med. Hus og miljøer fra før 1850 blir viet ekstra oppmerksomhet i kulturminnevernet. Også i Eidsvoll kommune er de fleste bygninger oppført etter 1850, og det er derfor grunn til å være spesielt oppmerksomme på objekter fra før 1850, da de representerer en sjelden ressurs. 5 St.meld. nr. 16

13 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 13 Eidsvoll Verk. Foto: Benjamin Baraas Bevaringskategorier for kulturminnevernplan Eidsvoll kommune I de to første kategoriene 1 og F er det Kulturminneloven som er gjeldende lovverk. (www. lovdata.no/all/nl html) I kategoriene 2-4 og R er det Plan- og bygningsloven som er gjeldende lovverk. ( Bevaringskategoriene sier noe om kulturminnet eller kulturmiljøets samlede verdi. De sier noe om graden av autentisitet og verdien av objektene. Kategoriene er spesielt viktig som styringsredskap for saksbehandlingen i kommunen og retter seg mot forvaltningen av kulturminnene eller kulturmiljøene. Ved endring i arealplan, melding om byggesaker, ved sterkt forfall eller annet som kan true kulturminneverdier, skal disse vurderingene tas i betraktning. Status for arkeologiske kulturminner er avklart gjennom at de er automatisk fredet. Arkeologiske funn og funnsteder er merket på kommunens kartsystem med rune-r og i kartene i kulturminnevernplanen. Disse er med på å vise tidsdybden i landskapet. For de områdene hvor det er utarbeidet reguleringsplaner med hovedformål regulering til spesialområde bevaring, er avsnittene for disse områdene en kortversjon av reguleringsplanene. F Fredet kulturminne. Fredet etter kulturminneloven. 1 Fredningsverdig. Kulturminnet er av nasjonal betydning. Kulturminnet kan vurderes fredet etter Kulturminneloven. 2 Bevaringsverdig. Detaljer og særpreg beholdes. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven 11-8 c anbefales. 3 Bevaringsverdig. Bygningsvolum bevares så langt det er mulig. Skifte av detaljer kan tillates. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven 11-8 c kan vurderes. 4 Bevaringsverdig. Bygningsvolum anbefales beholdt. Det legges vekt på objektets betydning for helheten i miljøet rundt. Tilbakeføring kan være en mulighet. R Regulert til spesialområde bevaring

14 14 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Eidsvoll bygdetun. Foto: Benjamin Baraas. 1.4 Ansvarsfordeling i kulturminnevernet Myndighet og forvaltningsansvar i kulturminnevernet er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommunene. Riksantikvaren er utøvende faginstans for Miljøverndepartementet mens fylkeskommunen er regional kulturminneforvaltning og har fått delegert en del oppgaver gjennom Riksantikvaren. I Kulturminnelovens kap. 1 Formål og virkeområde 1 Lovens formål heter det: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. 6 Loven er hovedsakelig i bruk i forhold til kulturminner med nasjonal verdi. Kommunen har plikt til å sende saker til fylkeskommunen for vurdering ved tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer av regional og nasjonal art fra før 1850 og ved endring av reguleringsplaner som berører kulturminner. Kommunene har mulighet til å bevare objekter og lokaliteter ved regulering til hensynssone bevaring gjennom Plan- og bygningsloven 11-8 c. I St. meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner signaliseres det en større delegering av ansvaret for kulturminnevernarbeidet til kommunene. Det er et ønske om at flere kulturminner skal tas vare på gjennom Plan- og bygningsloven. I januar 2010 er det tre reguleringsplaner i kommunen som har spesialområde bevaring som hovedformål. Det er ellers områder regulert til spesialområde bevaring i 19 av kommunens øvrige reguleringsplaner. Regulering til spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner 11-8c (Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse) i den nye Plan- og bygningsloven. Reguleringsplaner med hovedvekt på bevaring i Eidsvoll kommune: Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll verk (vedtatt ) Reguleringsplan for området rundt Eidsvoll kirke (vedtatt ). Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og kulturmiljø langs Andelva (vedtatt ) 6 [ ]

15 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Eidsvoll kommunes forvaltning av kulturminner Eidsvoll kommune er eier og forvalter av noen av Eidsvolls kulturminner. Kommunen bør her gå foran med et godt eksempel når det gjelder å bevare disse kulturminnene og kulturmiljøene. Prestegårdstunet er den gamle prestegården i kommunen. Det var her familien til Henrik Wergeland bodde i den tida de bodde på Eidsvoll. Deler av det gamle prestegårdsanlegget brukes i dag som aktivitetssenter for funksjonshemmede. Kommunen har driftsansvar og vedlikeholdsansvar for tunet. I løpet av de siste åra er for eksempel låven innredet til verksted og pauserom uten at eksteriøret er forandret. Eidsvold Bad ble anlagt ved en kilde i Eidsvollbakken og var i drift fra I badets glansår kunne det tilbys både drikking av jernvann, karbad, sittebad, styrt- og dusjbad, gytjebad og furunålsbad. Det var også muligheter for massasje, frotteringer med børste, gnidning og elting, samt pisking med grønt bjørkeris. Nær sagt alle slag sjukdommer kunne kureres, men tæringssjuke (tuberkuløse) tok en ikke i mot. Eidsvoll kommune kjøpte lokalene i 1917, og de ble brukt som administrasjonslokaler. I dag holder Badet Kulturtun til her, med flerbrukshus for bygdas kulturliv og dagtilbud for psykisk funksjonshemmede. I hovedbygget på området er det bare påbygget som rommet kommunestyresalen som står igjen. Resten er bygd nytt for noen år sida. Eidsvoll Bygdetun består av bygninger fra det gamle bondesamfunnet samlet inn fra hele kommunen, i tillegg til gården Klokkerenga som ligger på sin opprinnelige plass. Det er hovedsaklig bygninger fra og 1800-tallet. Bodinsmia er ei smie med smedutstyr intakt. Smia står på sin opprinnelige plass på østsida av Vorma. Feiring Jernverk er også en del av Eidsvoll Museum og er et område med rester etter jernverksdrifta Fredete bygninger og kulturmiljø Det å eie en bygning som er fredet i henhold til Kulturminneloven innebærer en del begrensninger og rettigheter. Fredete bygninger har den strengeste vernestatusen fordi bygningene blir vurdert som verneverdige i nasjonal målestokk. Både interiør og eksteriør kan være omfattet av vernevedtaket. Ås-eika. Foto: Benjamin Baraas. Bygninger i fredete kulturmiljøer er bare fredet utvendig. Det er av betydning hvilken paragraf i kulturminneloven bygningen er fredet i henhold til, blant annet er det avgjørende for hvor søknader og henvendelser skal rettes. Søknad om tilskudd rettes til Riksantikvaren for eiere av middelalderbygninger (eldre enn 1537). Eiere av alle andre typer fredete hus skal søke fylkeskommunen om tilskudd. Eiere av fredete hus har krav på råd og veiledning om vedlikehold, utforming av søknader og informasjon om saksbehandlingsrutiner fra vernemyndightene. Den økonomiske støtten til eiere av fredete hus har økt de siste åra. Hovedansvaret for vedlikehold ligger allikevel fremdeles hos eier. Eiere kan søke om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å foreta reparasjoner og endringer som går utover vanlig vedlikehold. Søknad og vedtak om dispensasjon må være skriftig. Myndighetene kan da sette som krav at endringene utføres på en spesiell måte. I de tilfellene dette fordyrer arbeidet kan eier få kompensert de økte utgiftene arbeidet medfører. Eiere kan pålegges å sette i stand en fredet bygning ved stort forfall. Eier har plikt til å gi fylkeskommunen melding ved brann eller annen skade på den fredete bygningen. I tilfeller hvor eier har gjort endringer på et fredet

16 16 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Vilberg barneskole. Foto: Benjamin Baraas. kulturminne, vil kulturminnemyndighetene vurdere om det skal anmeldes som brudd på kulturminneloven. Eier eller bruker som gjør skade på bygningen i strid med vedtaksfredningen kan pålegges å føre kulturminnet tilbake til tidligere stand. Fredningsvedtak tinglyses som en heftelse på eiendommen. Denne heftelsen følger eiendommen ved salg. Se ellers Riksantikvarens informasjon om kulturminner Å eie et fredet hus Regulering til spesialområde bevaring og markering av hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven Regulering til hensynssone erstatter nå regulering til spesialområde bevaring i den nye Plan- og bygningsloven. I den nye Plan- og bygningsloven kan kulturminner ivaretas gjennom at området markeres i arealplanen med hensynssone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø (Pbl 11-8c) For bygninger regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven gjelder et generelt rivnings- endrings- 7 og nybyggingsforbud dersom ikke annet er fastsatt. Ved behov for større fravik fra reguleringsplanen kreves reguleringsendring og fylkeskommunen skal kontaktes. For boliger og fritidsboliger regulert til spesialområde bevaring eller fredet etter kulturminneloven, kan det kreves direkteligning som gir mulighet for fradrag for utgifter til vedlikehold, festeavgift og eiendomsskatt Råd om bygningsvern Eiere av verneverdige eller fredete bygninger forvalter en viktig del av landets kulturminner. Hovedprinsippet for vedlikehold av gamle bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt det er mulig, dvs. kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygd, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. Enkelte bygningsdeler må likevel, fra tid til annen,

17 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 17 skiftes ut av ulike årsaker. Da er det viktig å ikke skifte ut mer enn det som er absolutt nødvendig. Det er også viktig å dokumentere ved fotografering og eventuelt tegning og oppmåling, hvordan originalen var og hvordan den var montert, farger mm. Man kan om nødvendig lage en identisk kopi og montere den på nøyaktig samme måte som originalen, med mindre åpenbare feil ved den gamle metoden lett kan bedres. Den utskiftede delen kan oppbevares som dokumentasjon, slik at en har den som forbilde når kopien skal lages. Bygningsdelene kan påføres hvor på huset den kom fra og dato. Ved en eventuell ny kopiering i framtida vil man slippe å lage kopi av kopien, da praksis viser at en hurtig fjerner seg fra originalen. Ved å la være å kaste gir man også framtidig eier mulighet for tilbakeføring. Mange har blitt glade da de oppdaget at de gamle vinduene sto lagret på loftet Nasjonale føringer, lover og registreringer med betydning for planarbeidet St.meld. nr. 16 Leve med kulturminner og nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er lagt til grunn for planarbeidet. Plan- og bygningsloven er viktig i kulturminnevernplanarbeidet og er blant annet lagt til grunn for organiseringen av planprosessen. Kulturminnevernloven har naturligvis også betydning for arbeidet. Sefrak-registeret og Askeladden-registeret I dag er 392 lokaliteter og 1072 enkeltminner i Eidsvoll kommune registrert i Riksantikvarens database Askeladden. Askeladden er den offisielle databasen over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge, i tillegg til listeførte kirker. Askeladden eies og driftes av Riksantikvaren. Antallet lokaliteter i Eidsvoll kommune er økende, blant annet på grunn av arkeologiske registreringer som blir gjort i forbindelse med reguleringsplanarbeid og utbyggingsprosjekter. Eidsvoll kommune har i følge det nasjonale SEFRAKregisteret 1678 kulturminner i dette registeret. SEFRAK er et registreringsarbeid som ble gjort av kommunene mellom 1975 og 1995 og omfatter hovedsakelig bygninger fra før 1900, for Eidsvolls del fra før Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Akershus fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Spor for framtiden. I denne planen er kulturminner i Eidsvoll kommune med i en oversikt over kulturminner med nasjonal eller regional verdi. Se vedlegg 2 Grøntstruktur Romerike I utredningen Grøntstruktur Romerike er det registrerte kulturmiljøer av nasjonal/regional verdi og kulturlandskap av lokal verdi på Romerike. Utredningen er en oversikt over viktige kulturlandskap og kulturmiljøer i Eidsvoll kommune og Romerike for øvrig. Grøntstruktur Romerike har som hovedmålsetting å: Bidra til å synliggjøre og ta vare på nasjonal og regionalt viktig grøntstruktur på Romerike på tvers av kommunegrenser, med vekt på store sammenhengende grøntområder og grøntdrag. 8 Grøntstruktur Romerike har betydning for denne planen fordi kulturlandskap og kulturmiljø er et av temaene i utredningen. I vedlegg 3 finner man i tillegg en liste over bevaringsverdige kulturlandskap og friluftsområder i Eidsvoll kommune som er med i utredningen. Landsverneplaner Statens Kulturhistoriske eiendommer (SKE) Statens kulturhistoriske eiendommer er et prosjekt under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. De har som formål å registrere alle statens bygninger med hensyn til verneverdi. De har også initiert arbeidet med landsverneplaner for de ulike statlige sektorene. Målet er å skape overordnede retningslinjer for forvaltningen av Statens kulturhistoriske eiendommer og bestemme hvilke av eiendommene som skal forskriftfredes. Det er nå laget landsverneplaner for de fleste statlige sektorer. For Eidsvoll har landsverneplanen for jernbanesektoren i tillegg til landverneplanen for Statens Vegvesen hatt betydning for kulturminnevernplanen. 8 Akershus fylkeskommune 2002:4

18 18 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

19 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 19 DEL 2 2 Delområdene og de utvalgte objektene/miljøene Denne delen inneholder 25 delområder med beskrivelse av områdene og en presentasjon av bevaringsverdige objekter. I hver del følger et kart over området hvor objektene og miljøene er avmerket. For delområdene Feiring jernverk, Gulvverket og gruvene, Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke og Bønsdalen industrimiljø er det området som helhet som er viktig, og det er derfor ingen objekter som er fremhevet spesielt. Objektdelen for Feiring er delt i tre områder. Dette er gjort for at området ikke skulle bli for stort og at det lettere skal kunne tilføyes nye objekter til kartet ved rullering av planen. Delområde 1-3 Nord-Feiring, Kjerkebygda (Midtbygda) og Sør-Feiring Delområde 4 Feiring Jernverk Delområde 5 Morskogen Delområde 6 Minnesund Delområde 7 Dokkenmoen Delområde 8 Langset Delområde 9 Habberstad Delområde 10 Åsleia Delområde 11 Midtbygda øst Delområde 12 Midtbygda vest Delområde 13 Vilberg Delområde 14 Eidsvoll sentrum (Sundet) Delområde 15 Styri og Frilset Delområde 16 Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke Delområde 17 Holstangen Delområde 18 Finstad, Strand og Døli Delområde 19 Gullverket Delområde 20 Gullverket og gruvene Delområde 21 Eidsvoll Verk Delområde 22 Råholt Delområde 23 Dal Delområde 24 Bønsdalen industrimiljø Delområde 25 Nygård

20 20 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Tegnforklaring: O b j ektnummer Eksempel 9-15 Objekt nummer 15 i delområde 9 K Bevari ngs kategori 1 Fredningsverdig. Kulturminnet er av nasjonal betydning. Kulturminnet kan vurderes fredet etter Kulturminneloven. K Bevari ngs kategori 2 Bevaringsverdig. Detaljer og særpreg beholdes. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven 11-8 c anbefales. K Bevari ngs kategori 3 Bevaringsverdig. Bygningsvolum bevares så langt det er mulig. Skifte av detaljer kan tillates. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven 11-8 c kan vurderes. K Bevari ngs kategori 4 Bevaringsverdig. Bygningsvolum anbefales beholdt. Det legges vekt på objektets betydning for helheten i miljøet rundt. Tilbakeføring kan være en mulighet.. Markeri ng av enkel tob j ekt Markeri ng av b ygni ngs mi l j ø K T i d l i gere regi s trerte kul turmi nner