Lokale kulturminnevernplaner Utarbeidelse av en kulturminnevernplan, og tanker om forvaltningens nytte av en plan.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lokale kulturminnevernplaner Utarbeidelse av en kulturminnevernplan, og tanker om forvaltningens nytte av en plan."

Martha Thea Endresen
7 år siden
Visninger:

1 Lokale kulturminnevernplaner Utarbeidelse av en kulturminnevernplan, og tanker om forvaltningens nytte av en plan. Ole Jakob Holt Ole J Holt konsulenttjenester

2 Hvorfor en kulturminneplan? Kommunene har et stort ansvar for den lokale kulturminneforvaltningen. I Akershus forsvinner ca 2% av kulturminnene årlig. Nasjonalt mål er 0,5% innen Kommunene trenger et styringsverktøy som sier hva som er viktig å ta vare på. Et viktig hjelpemiddel i forebyggende arbeid

3 Organisering og finansiering Det må et politisk vedtak til for å sette i gang arbeidet med en kulturminneplan. Administrasjonen ser best behovet gjennom sitt daglige arbeid, og bør være en pådriver for å få kommunen til å prioritere slikt arbeid. Det koster noen hundre tusen kroner å lage en god plan. Akershus fylkeskommune gir et bidrag på kr ,-. Det koster trolig mer å ikke ha en kulturminneplan da saksbehandlerne vil måtte bruke mer tid på saksbehandlingen. I tillegg er sannsynligheten for tap av kulturminner større i kommuner uten plan. Noe som også har en verdi!

4 Det er en fordel med en politisk nedsatt styringsgruppe. Medlemmene bør ha en genuin interesse for kulturminnevern, og være planens ambassadører i kommunestyret. I tillegg trengs det en arbeidsgruppe med lokale kjentfolk. Historielag er gjerne den viktigste ressursen her. Det ideelle ville være å involvere samtlige grunneiere i planarbeidet, men dette vil kreve store ressurser som ikke kan forsvares økonomisk.

5 Oppbygging av en plan 1. Generell del om kulturminnevern og om ulike kulturminnegrupper i kommunen 2. Geografiske delområder med kartlegging og vurdering 3. Tiltaksplan

6 Delområde 55, Kjelle, Leiren og Eidsverket Lokalisering Området ligger øst for Hølandselva ved Bjørkelangen. Kort historikk Eidsverket er trolig det området som har den rikeste industrihistorien i kommunen. Tidlig på1600-tallet var det sagbruksvirksomhet på eiendommen. I 1760-årene ble jernverket Zitten startet og i en kort periode fra 1813 til 1820 var det glassverk ved Eidsverket. Utover 1800-tallet ble det også bygget bomullsveveri og spikerverk ved Åmotfoss. Leiren ble etablert under andre verdenskrig som AT-leir for norske vernepliktige. Staten kjøpte gården Kjelle på 1940-tallet og det ble etter hvert etablert en yrkesskole der med vekt på land- og skogbruk. Registreringer Fornminner: På åsen syd/øst for Leiren og ca 40 meter øst for fylkesvei 234, 120 meter nord for Kjelle er det registrert en gravrøys. Nyere tids kulturminner: Kjelle 1/1: Diverse gårdsbebyggelse. Solhaug 1/6: Villa i klassisistisk stil. Myrvoll 1/22: Våningshus, bu og låve. Eidsverket 2 og 3/1: Våningshus bygget etter piano nobile-prinsippet med en edlere/ flottere annen etasje enn førsteetasjen som rommer kjøkken og mer hverdagslige sysler. Åttekantet bu, bestyrerbolig, agronombolig, låve, damanlegg med turbinrør. Bjørkelangen leir: AT- leir fra andre verdenskrig. Kulturlandskap og gammel vei fra Eidsverket til Pålerud. Eid skanse: Festningsanlegg bygget mellom 1673 og 1675 Vernestatus Kjelle har status som offentlig bebyggelse. Eidsverket og det øvrige arealet ligger i et LNF-område. Begrunnelse for vern Industrihistorien som er knyttet til Eidsverket er unik både i lokal og regional sammenheng. Gårdsbebyggelsen til Eidsverket er storslagen og flotte elementer i nærområdet til Bjørkelangen. Leiren er et viktig kulturminne over nyere krigshistorie. Anlegget er forholdsvis lite noe som gjør det overkommelig å ta vare på husene og gjerdet rundt. Kulturlandskapet langs veien forbi Leiren er flott og et fint turområde. Forslag til forvaltning All bebyggelse og hageanlegget på Eidsverket og bygningene og gjerdet rundt Leieren bør reguleres til bevaring. Kulturlandskapet langs veien forbi Leiren bør opprettholdes og høstes/beites. Restene etter festningsanlegget ved Eidslia bør registreres, sikres og skiltes

7 Kilder Befaring Bygdebøker SEFRAK Askeladden Lokale registreringer Historielag og kjentfolk Fagbøker og tidsskrift

8 Kulturminneplanen bør: Være lett å bruke for den kommunale saksbehandler. Ligge på kommunens kartbase som et eget kulturminnelag. Være egnet som kilde i undervisningssammenheng, og interessant lesning for den jevne innbygger. Tilgjengelig på nett.

9 Kulturminneplaner i den kommunale hverdagen Hjelpemiddel i vanlige plan- og byggesaker. Kulturminner skal være en del av kommuneplanen. Belyser hvor det er viktig å sette inn ressurser innen forebyggende vern. Brukes i noen kommuner som hjelpemiddel i prioriteringer ved tildeling av bla. SMIL-midler Kan (bør?) brukes i kommuner med eiendomsskatt. Bevaringsregulerte og andre verneverdige hus kan fritas for eiendomsskatt.

Like dokumenter

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus