UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet SEPTEMBER 2011

Transkript

1 Strategi for skolelaboratoriets virksomhet Styret ga fullmakt til ledelsen i sak 14/11 til å utpeke en arbeidsgruppe som skulle utforme et forslag til en strategi for Skolelaboratoriets virksomhet fra Følgende arbeidsgruppe ble utpekt: Doris Jorde (ILS) Kirsten Fiskum (Naturfagsenteret) Helmer Fjellvåg (Kjemisk institutt) Erik Lyngner (lærer) Torill Kongrud (lærer) Espen Blokkdal (student) Astrid Waaler Kaas (Kjemisk institutt) Arbeidsgruppen har hatt 3 møter. Strategien for skolelaben er basert på Instituttets Strategi for og er sett i sammenheng med de utfordringer som er knyttet til rekruttering av studenter til kjemifaget. Status og evaluering av dagens virksomhet ved skolelaboratoriet ved Kjemisk institutt Senter for realfagsundervisning ble etablert i 1984 med Svein Sjøberg som leder. Han koordinerte arbeidet på skolelaboratoriene ved fakultetet. Departementet bevilget 4 lektorstillinger til UiO knyttet til rekruttering i realfag. Skolelaboratoriene ved MatNat var og har alltid vært egne, autonome enheter. Senere ble dette senteret plassert under SLS (senere ILS) på det nye UV fakultetet, og koordineringen av aktiviteter forsvant. Vurdert utenfra (fra andre enheter ved UiO) er skolelaben på Kjemisk en selvstendig enhet som i de siste årene har vært lite opptatt av forskning. Enhetene har lite konkret samarbeid med Naturfagsenteret - men god dialog. Skolelaboratoriet har i dag to heltidsansatte personer. De har gode lokaliteter med laboratorie- og undervisningsrom i tillegg til kontorplass. Det er for tiden ingen masterstudenter, ei heller stipendiater som forsker på skolerettet kjemi knyttet til skolelaboratoriet. Skolelaben har generelt vært opptatt av rekrutteringen til kjemi og har sett et økende behov for rekruttering av kjemilærere i videregående skole. Kjemisk institutts strategiplan uttaler at vi skal ha landets beste kjemiundervisning for lærere. Instituttet har de siste to årene gjennomført to videreutdanningskurs knyttet til Departementets Kompetanse for kvalitet-videreutdanning av lærere. En fast vitenskapelig

2 ansatt har hatt det administrative ansvaret for dette tilbudet. Instituttet får ikke lenger fullfinansiert videreutdanningskursene og må vurdere om vi ønsker å fortsette med dette tilbudet i Oversikt over skolelabens oppgaver i dag: Undervisning NAT 2000, en del av LEP (Lektorprogrammet) programmet i samarbeid med bio og fysikk Videreutdanning av lærere egne kurs rettet mot lærere i grunnskolen (KJM 0100V, KJM 0200V) ca 20 deltakere. Har vært arrangert i 2006, 2007, 2008 og 2011 Videreutdanning av lærere rettet mot lærere i videregående. (Kompetanse for kvalitet). Etterutdanningskurs for Oslo Kommune for kjemilærere i Oslo skolen (barne/ungdomstrinnet) Hjemmeside alle læringsressurser til kurs ligger åpent. Sidene er godt besøkt. Har brukt mye tid på å utvikle nettsidene de siste årene Utvikling av skolebøker i kjemi (nivå?) har vært et viktig arbeid for ansatte på skolelaboratoriet. Metodikk forsøker å gjøre det enkelt. Har snobbet ned. Lagt vekt på praktiske forsøk som er lett å knytte til læreplanen. Skolelaben har ønsket å ivareta kjemidelen i naturfagsundervisningen, og har derfor bidratt inn i NAT (Deler av LEP PPU) Samarbeidspartnere Andre skolelaber spesielt fysikk og bio + museumenes skoleaktivitet (NHM) Naturfagsenteret samarbeid om kjemiutdanningen i Norge ILS (institutt for lærerutdanning og skoleforskning) Årlige møter med andre skolelaboratorier i realfag i Norge Kjemisk institutt har vist liten interesse. Stor velvilje fra den enkelte ansatte Skolelaboratoriet har bygget nettverk: Utdanningsdirektoratet, Oslo kommuneutdanningsetaten, Utdanningsbyråden er kjemiker. Finansbyråden er kjemiker. Status formidling og rekruttering Kjemisk institutt har en formidlingskonsulent, Øystein Foss, som bruker deler av sin arbeidstid til å ta i mot skolebesøk samt bidra i forskjellige sammenhenger (Ungforsk, Ski VM, UiO 200,kjemiåret). Instituttet har en studiekonsulent som kan bruke noe av sin tid til rekrutteringstiltak.

3 En god del av vitenskapelig og teknisk personal bidrar inn i ulike tiltak som Åpen dag, Ungforsk, Forskningstorget. Nasjonalt uttak til Kjemi OL arrangeres hvert år på instituttet. Web-sidene ble lagt om i 2010 med en egen webredaktør som følger opp Kis sider. Det har vært stor aktivitet knyttet til forskjellige formidlingsaktiviteteter de siste par årene og Kjemisk institutt ble tildelt UiOs formidlingspris for Instituttet har de siste årene hatt problemer med å rekruttere studenter, men er på riktig vei. (ca. 40 på kjemiprogrammet i år.) Flere har kjemifaget som hovedinteresse (kun 4 av 40 som svarer at de skal være her ett år for deretter å ta andre fag) og førsteprioritet enn tidligere (44 av 50 søkere hadde kjemi som førsteprioritet). (Rekrutteringen til MENA har vært bedre ). Det har de siste 2 årene blitt jobbet systematisk med å forbedre det sosiale miljøet for studentene ved kjemiprogrammet. Det er opprettet dialog mellom KFU/Proton og ledelsen ved instituttet. Generelt framstår rekrutteringsarbeidet ved Kjemisk institutt som fragmentert og mye skjer etter innfallsmetoden. Utfordringer knyttet til dagens undervisning av naturfag og kjemi i skolen Instituttet har i liten grad fått fram at kjemi er viktig for samfunnet og kjemifaget oppleves av mange elever som kjedelig eller vanskelig. Det er en utfordring å selge inn faget kjemi og å vise bredden i faget. Læreboken i kjemi for programfaget kjemi i videregående skole (vg2 og vg3), Kjemien stemmer, som er skrevet av personer ved instituttet, har hatt 100% av markedet inntil for 2 år siden hvor det kom nye bøker på markedet. Mye av kjemiforskningen ved instituttet er ikke representert i denne boka. Vi har opplevd at andre fag har tatt mye av det spennende hvor moderne kjemi inngår som en av flere komponenter. Oppleves som positivt at det nå finnes flere lærebokalternativer. Skolebøker skiftes ut hvert 4-5 år. Det instituttet tilbyr lærere og elever må være relevant. Kjemi er et omfattende fag. Usikre lærere trenger gode lærebøker. Lærerplan og lærebøker er i stor grad styrende for undervisningen. Mange vg-elever faller fra underveis. I LEP programmet raderes kjemifaget ut overtas av biologi. Det at PPU er lagt inn i masterprogrammet gjør at det blir mindre tid til å gå i dybden Fagmiljøene må være våkne ved utarbeidelse og revisjoner av lærerplanene for skolen (naturfag og kjemi). En utfordring at laboratorie- og feltarbeid ikke beskrives i lærerplanen. UDIR (Utdanningsdirektoratet) styrer prosessen. Universitetet ligger etter vg i å beskrive lærings- og kompetansemål.

4 Erfaringer fra videreutdanning av lærere (videregående) ved Ki Undervisningen i uorganisk kjemi har ikke vært tilfredsstillende, resten bra. Anbefaler Ki å kjøre kursene identisk med den vanlige undervisningen og gi fagdidaktikk som egen bolk. Anbefales å følge Kis vanlig undervisningsopplegg med samme eksamener. Video-opptak av forelesninger fungerer veldig bra og gir lærer mulighet til å repetere/hoppe over deler av stoffet. Enkel filming er mest effektivt. Videoer av forsøksoppsett fungerer veldig bra. Kartlegging av andre som driver tilsvarende virksomhet Arbeidsgruppen har sett på hvordan skoleleaboratoriet ved fysisk institutt har organisert sin virksomhet. Ut over dette har gruppen ikke kartlagt hvordan andre skolelaboratorier ved universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø driver sin virksomhet. Forslag til ansvarsområder, arbeidsoppgaver og ressursallokering Med bakgrunn i Kjemisk institutts strategiske plan har vi vurdert hvordan den fremtidige skolelaben kan oppfylle Kis målsetting om å være synlig, samfunnsengasjert, handlekraftig og grenseprengende. Fremtidens skolelaboratorium i kjemi (aktiviteten foreslås å gis et nytt navn) bør favne om formidling av og rekruttering til kjemifaget i tillegg til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemididaktikk. Forskningsaktiviteten bør økes og vekselvirkning med resten av instituttet samt eksterne samarbeidspartnere bør styrkes. Det bør være et mål å kontinuerlig ha masterstudenter og stipendiater knyttet til skolerettet/didaktisk forskning. Arbeidsgruppen foreslår at følgende ansvarsområder legges til skolelaboratoriet: Formidling (inkludert web) Rekruttering av kjemistudenter Forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemididaktikk Etter- og videreutdanning av lærere Forslag til tiltak under de forskjellige ansvarsområdene Kjemien bidrar med løsninger Formidling en viktig oppgave for skolelaben i fremtiden Dagens formidlingstiltak må settes i system. Instituttet må bruke kreftene på de tiltakene som gir best resultater. Instituttet bør i større grad synliggjøre UiOs satsingsområder: Life Science og Energi. Kjemien må formidles som noe positivt.

5 Rekruttering av studenter Arbeidsgruppen mener at en viktig målgruppe med tanke på rekruttering er 1 vg. Samarbeid (partnerskapsavtaler) med vg skoler i nærheten (Nydalen, Berg,.) bør etableres. Samarbeidende skoler bør tilbys kjemiundervisning på instituttet (hvor vi har egnede lokaler) Det som tilbys lærere og elever skal ha et relevant faglig innhold og være utstyrsmessig up to date. Vi skal tilby skolebesøk på instituttet f.eks Møt en forsker samt pop-vit foredrag for elevene på skolene. Skolebesøk skal være knyttet opp mot kompetanse- i læreplanene for naturfag og kjemi. Vurdere å etablere mulighet for et forsert løp for flinke elever. (Gjøres i matematikk.) Vurdere å etablere Kjemi Grand Prix på instituttet med skoleklasser som publikum. Rekruttering av kjemilærere Aktivt støttet opp om nylig etablert nettverk for kjemilærere. Faglig pedagogisk dag for lærere på UiO (gir påfyll og inspirasjon) skal videreføres. Bidra til å skape en tverrfaglig arena for diskusjon og utvikling av undervisning i kjemi og være oppdatert på ny kunnskap om formidling og formidlingssmetoder. Bidra til kartlegging av hvilke faglige behov samfunnet har undervisningsmessig. Basert på kompetansemål i læreplanen for kjemi skal vi utvikle et opplegg som retter seg konkret mot disse. Forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemididaktikk Bygge opp en levedyktig forskningsgruppe basert på den plattform som finnes i dag, i tett samarbeid med andre forskningsmiljøer innen fagdidaktikk. Etter- og videreutdanning av kjemilærere Kjemisk institutt skal ha landets beste lærerutdanning i kjemi. Vurdere hvilke tiltak som skal videreføres og evt. iverksette nye tiltak. Annet: Aktiv deltagelse i utarbeidelse av nye lærerplaner Etablere nettverk som gjør at vi er en foretrukken samarbeidspartner når nye lærerplaner skal utvikles. LEP-programmet Vurdere mulighet for deling av lønnskostnader med ILS med tanke på å ansette en person med kjemikompetanse (doktorgrad i kjemi) i 20% stilling. Aktiv deltagelse på diverse arenaer/nettverksbygging Aktiv deltagelse på diverse arenaer for å utnytte universitetets samlede ressurser: EVU av lærere (UDIR)

6 Egen utdanning av lærere (ILS) Naturfagsenteret Forskerfabrikken Videregående skoler i Akershus og Oslo/ skoleetaten i Akershus og Oslo Skolelaboratoriet skal tenke lokalt og tilby noe lokalt. Vi skal være interessert i hva som undervises på videregående skoler og være i kontinuerlig kontakt med skoler i nærheten. Utarbeide partnerskapsavtaler med skoler som er interessert (Nydalen) Ressurser: Instituttets ressurser innen formidling og rekruttering bør samles i en felles aktivitet på skolelaboratoriet. Totalt er det i dag to fulltidsansatte på skolelaboratoriet (+ en emeritus), en formidlingskonsulent, som driver med skolebesøk og generell formidling og en professor som bruker mye tid på å administrere videreutdanning av lærere. Med tanke på de utfordringer instituttet har knyttet til rekruttering til kjemifaget, bør dette nivået (3 fast ansatte) videreføres i noen år framover. I tillegg kan studiekonsulent og kontorsjef bidra administrativt i forhold til rekruttering og formidling. KFU og Proton/Menageriet vil være viktige samarbeidspartnere internt på instituttet. Arbeidsgruppen foreslår at en av instituttets interne stipendiatstillinger vurderes tildelt skolelaboratoriet i en tidlig periode for å styrke forskningsaktiviteten AWK

7 Mandat Beskrive utfordringer i naturfag, forskningslære, kjemifaget og fagenes fagdidaktikk i skolen i de nærmeste årene Evaluere skolelaboratoriets virksomhet pr. i dag Kartlegge andre som driver liknende virksomhet og vurdere hva vi kan lære av de o Andre skolelaboratorier ved UiO (Fysikk, biologi, museene) o skolelaboratoriene ved andre universiteter o fagdidaktisk utdanning i naturfag og kjemi ved ILS, LEP og PPU ved Universitetet i Oslo Avklare roller og foreslå fremtidige ansvarsområder o vurdere lærerfokus versus elevfokus o vurdere om skolelaboratoriet bør konsentrere sin virksomheten mot spesielle nivåer i skoleverket o etter og videreutdanning o rekruttering, formidling og fagdidaktisk forskning o studieprogrammer for utdanning av lærere i naturfag og programfaget kjemi ved UiO og KI o inngrep med lærerplaner for naturfag, forskningslære og kjemi o rolle i forhold til utvikling av lærerressurser som lærebøker og undervisningsopplegg av ulik karakter Komme med innspill til viktige samarbeidspartnere og foreslå en naturlig arbeidsdeling o Naturfagssenteret, ILS, de andre skolelaboratoriene ved UiO,Kjemisk institutts forskere Gruppen skal basert på ovennevnte mandat og med bakgrunn i Kis strategi og dagens ressurssituasjon, utarbeide et forslag til strategi for skolelaboratoriets virksomhet Arbeidsgruppen forventes å kunne levere sitt forslag til strategi innen 15.september 2011.