KOMMUNEPLANENS AREALDEL DISTRIKT Vedtatt 11. juni 2008

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL DISTRIKT Vedtatt 11. juni 2008

2 FORORD Kommuneplanens arealdel for distriktet omhandler både landareal og sjøareal. Den erstatter Kommuneplan for Ytre område av 1991 og Plan for sjøareal av Ved senere revidering av kommuneplanen tas det sikte på å utarbeide en helhetlig kommuneplan for både by og distrikt. Kommuneplanens arealdel skal være et bindeledd mellom kommunen, næringslivet, organisasjoner og befolkningen. Planen søker å ivareta behovet for bolig og utvikling av bygdene, samtidig som det legges til rette for fritidsboliger i ulike deler av kommunen. I de ytre deler av distriktet er det en utfordring å opprettholde bosetting, mens de bygder som ligger nærmest bysentrum har hatt en befolkningsøkning. For sjøareal legger planen til rette for fiskeri- og havbruksnæring, samtidig som viktige områder for allmennhetens ferdsel sikres. Planarbeidet har pågått over flere år og har involvert utviklingslag og grunneierlag, samt flere enheter i kommunen. Gjennom folkemøter og tre offentlige ettersyn har det vært bred medvirkning i planarbeidet. Engasjementet for utvikling i distriktet er stort, noe alle merknadene til planen også vitner om. Til tross for en bred offentlig prosess, er det allerede nye forslag og innspill som ikke er tilstrekkelig vurdert i denne planen. Administrasjonen vil følge opp dette og vurdere slike innspill både enkeltvis og i forbindelse med neste revisjon. For at kommunen til en hver tid skal ha et mest mulig oppdatert planverk, er det viktig at planen revideres regelmessig. Ordføreren ønsker alle velkommen til arbeidet med å utvikle kommunesamfunnet og håper at diskusjonen om Tromsøs framtid fortsetter. 1

3 1. INNLEDNING DOKUMENTETS DISPOSISJON OG INNHOLD ARBEIDSPROSESSEN MED DOKUMENTET HVA ER AREALDEL TIL KOMMUNEPLAN? KONSEKVENSUTREDNING OG DOKUMENTASJON UTFORDRINGER FOR TROMSØ OG DISTRIKTET UNIVERSELL UTFORMING, TILGJENGELIGHET FOR ALLE MÅL HOVEDMÅL DELMÅL AREALFORUTSETNINGER FOLKETALLET DER FOLK BOR SPREDT NATURFORHOLD OG LANDSKAPSVERDIER KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP VANN OG VASSDRAG RISIKO OG SÅRBARHET ENDREDE PLANFORUTSETNINGER AREALBEHOV NÆRING ER LIVSGRUNNLAGET BYGD OG BOLIG HYTTER TIL GLEDE ELLER BESVÆR? FRILUFTSAKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE MASSETAK KOMMUNIKASJON FISKERI OG HAVBRUK BYGDENE I TROMSØ OLDERVIKA SKITTENELV OG OMEGN (TØNSVIKA- SNARBY) BREIVIKEIDET - RAMFJORDMOEN JØVIK (HOLMBUKT FORNES) LAKSELVBUKT, LAKSELVDALEN, SJØVASSBOTN SJURSNES (SKARMOHKI STORDALEN) RAMFJORDEN INNLANDET ANDERSDALEN / KRISTOFFERJORDA VIKRAN (KOBBEVÅGEN-ANDSNESET) STRAUMSBUKTA (HELLA MJELDE) BRENSHOLMEN SOMMARØYA (MJELDE - HILLESØYA) SJØTUN SANDNESHAMN, TUSSØYA NORDRE KATTFJORD (NORDFJORDEN-VASSTRANDA) ERSFJORDBOTN SKULSFJORDEN LYFJORDEN TROMVIK VENGSØYA TRONDJORDA KVALØYVÅGEN SØNDRE RINGVASSØY REBBENESØYA HÅKØYBOTN (EIDJORDNESET- STRAUMHELLA) KALDFJORDEN FRA PERNESET TIL RØSNES FINNVIKA TIL FUTRIKELV BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

4 1. INNLEDNING 1.1 Dokumentets disposisjon og innhold Kapittel 1 Innledning, beskriver prosessen med dokumentet og lister opp utfordringene med arealplanlegging i distriktet. Kapittel 2 Mål, viser de målsetninger som er kommet fram gjennom tidligere kommuneplanarbeid. Kapittel 3 Forutsetninger, synliggjør de forutsetningene som ligger til grunn for planen, i tillegg til nasjonale føringer og kommunale planer og analyser. Kapittel 4 Arealbehov, beskriver de problemstillinger som har vært sentrale tema i planprosessen. Noen viktige tema er boligbygging og hyttebygging. Nærmere informasjon om ulike fagområder finnes i temakartene. Kapittel 5, Bygdene i Tromsø, er en oversikt over bygdene inndelt i utviklingslag og forslag til framtidig arealbruk i hvert av områdene. For oversikt over merknader med kommentarer vises til vedlegg Arbeidsprosessen med dokumentet Forhistorien til arealdelen startet i forbindelse med kommuneplanarbeidet i 1997/98. Det ble avholdt møter i bygdene og omtrent alle utviklingslag jobbet med tema som gjaldt deres bygd. Arbeidet med arealdelen for distriktet startet formelt i Administrativt ble det jobbet fram en prosjektbeskrivelse for prosess og medvirkning, men det politiske ønsket var en raskere prosess hvor kun utviklingslagene skulle tilskrives. I tråd med dette ble den eksisterende arealdelen fra 1991 sendt ut på en begrenset høringsrunde med varsel om oppstart. Etter varsel om oppstart i 2001 ble det avholdt regionvise møter med utviklingslagene av mer informativ karakter. Det ble avholdt møter med representanter fra alle fiskarlag med sikte på kartlegging av fiskeplasser, gyteområder og andre fiskeriinteresser. Det kom inn nærmere 40 innspill til planarbeidet. Administrativt i kommunen har det vært avholdt møter hvor landbruk, havbruk, andre næringer, friluftsliv, biologisk mangfold, massetak, bolig- og hyttebebyggelse, risiko- og sårbarhet og vannkilder har vært diskutert. Det har vært møter med statlige og regionale myndigheter hvor de fleste tema i planen er presentert. Det har vært avholdt eget møte med fiskeridirektoratet, der kommunen særlig har trukket fram beredskap langs kysten og regional kystsoneforvaltning. Fylkesmannen har deltatt i møte om risiko- og sårbarhet i arealplanleggingen. Planen ble lagt ut til første offentlig ettersyn i perioden februar-mai 2004 og fulgt opp av folkemøter i ulike deler av kommunen. Det kom inn 84 merknader til planen, hvorav fire sektormyndigheter fremmet innsigelse. Etter høringen ble alle disse innsigelsene avklart. Det er også avholdt temamøte om hyttebygging for planutvalget, der signalet er at Tromsø skal legge til rette for fritidsboliger. På grunn av alle merknader i høringen ble planen lagt ut til det andre offentlig ettersyn vinteren Det resulterte i 86 nye merknader og to innsigelser. Mange av merknadene dreier seg om nye hyttefelt, som det ikke har vært mulig å ta inn i planen uten nytt offentlig ettersyn. Mange av høringspartene vil derfor ikke få sine ønsker innfridd i denne planen. Dette går fram av merknadsbehandlingen (vedlegg 1). Noen av innsigelsene er løst gjennom diskusjonsmøte og ved å trekke noen av utbyggingsområdene ut av planen. For et byggeområde for fritidsboliger i Andersdalen og to på Breivikeidet, samt for byggeforbudet langs verna vassdrag på Breivikeidet er innsigelsen ikke løst, og arealene er unntatt fra rettsvirkning i planen. 1.3 Hva er arealdel til kommuneplan? Kommuneplanens arealdel er en plan for forvaltning av kommunens arealer og andre naturressurser. Kommunen er delt opp i arealplan for byområdet (Kommuneplan 2007) og arealplan for distriktet. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging slik at det blir lettere å utarbeide detaljplaner og fatte beslutninger i enkeltsaker. Arealdelen er en arena der lokal politikk møter nasjonale og regionale retningslinjer og krav. Den er med i kommuneplanens langsiktige del for arealbruk etter plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Arealdel for distriktet gjelder utenfor arealet avsatt i plan for byområdet og bynære soner, avgrenset i Tønsvika, Sandvika, Håkøybrua, Kaldfjord og Finnvika. 3

5 Tiltaksplan for skogbruket Hovedplan for vannforsyning Mobiliseringsprosjektet i Ullsfjord, avslutningsrapport 2001 Tromsø kommune og Tromsø havn, Havneansvar, Rapport 2003 Distriktsprosjektet i Tromsø kommune , sluttrapport 2001 Bygdevise arealplaner for Tromsø kommune, utarbeidet i bygdene i 1989 Samferdselsutvalget for distriktet Kart: Overgangen arealdel byområdet/arealdel distrikt 1.4 Konsekvensutredning og dokumentasjon I følge overgangsabestemmelse i forskrift om konsekvensutredning KU ( ) 18, skal forskriften helt eller delvis legges til grunn for planer der planarbeidet ble startet opp før forskriftens ikraftsetting, dersom planen ikke er vedtatt innen 21.juli I henhold til forskriften skal nye områder som avsettes til utbygging i kommuneplanens arealdel, konsekvensutredes. Arealplan for distriktet startet før ny forskrift ble iverksatt, og setter av flere utbyggingsområder. For vindkraftverk på Raudfjell og næringsområde på Ramfjordmoen, pågår planlegging/ku. For fem mindre utbyggingsområder for bolig og 15 mindre utbyggingsområder for hytter, er KU ikke utarbeidet. Gjennom en lang planprosess og to offentlig ettersyn er områdene blitt belyst og vurdert fra ulikt faglig hold. Flere hytteområder er med bakgrunn i dette trukket ut av planen. På et overordnet nivå vurderer vi konsekvensene som godt nok dokumentert til at områdene settes av til utbygging. I tillegg vil det alltid ved oppstart av reguleringsplan vurderes behov for KU av tiltaket. Planer og analyser som ligger til grunn: Arealdel for Ytre område 1991 Kommuneplan for Tromsø Plan for sjøareal Kommunedelplan for Ullsfjorden 1995 Kommunedelplan for kultur Landbruksplan 2002 Havbruksplan 2000 Næringsplan for distriktene Utfordringer for Tromsø og distriktet Tromsø kommune er en raskt voksende by og en stor distriktskommune med mange bygdesamfunn. Tromsø er en storby i nasjonal målestokk og det ledende regionale senteret i landsdelen. I tillegg er kommunen kompetanseby og foregangskommune som miljøby. Utfordringene i sentrum og distrikt er ulikt knyttet til arealbruk og utvikling. I de bynære områdene er utbyggingspresset stort. I distriktene er utbyggingspresset lite, behovet for ny næringsvirksomhet stort og styrking av bosettingen viktig. Kommunen har ansvar for å avgrense utbygging mot vern. Ulike behov og langsiktige interesser skal veies mot hverandre. Samtidig som bysamfunnet er et marked for distriktet rundt, innehar distriktet kvaliteter som er ettertraktet for bybefolkningen. Det er en utfordring å få bruk av areal til å bli et gjensidig gode. Distriktene i Tromsø kommune har grunnlag i høstingen av begrensede areal- og naturressurser, både på land og i sjø. Noen av de viktigste forutsetningene for en stabil bosetting er et robust næringsliv og god infrastruktur. Et godt og formålstjenlig havnetilbud har stor betydning blant annet for fiskerinæringen. Levende bygder som utgangspunkt for næringsutvikling, kultur og sosialt liv, er en viktig satsing. Å utvikle kultur som næring og positiv kraft for utvikling i distriktene blir tatt opp i kulturplan Det er etablert utviklingslag i 22 bygder, noe som bidrar til lokal medvirkning i planlegging og bygdeutvikling. Styrking av distriktet i Tromsø er viktig for kommunens rolle regionalt og opprettholdelse av bosettingsmønsteret er sentralt fra et ressurs- og miljøperspektiv. Lokal medvirkning er et av hovedprinsippene i Lokal Agenda 21(LA 21). Bærekraftig utvikling og LA 21 fokuserer på at framtidige generasjoners behov vedrørende jord, luft, vann, flora, fauna ikke skal begrenses i forhold til nåværende generasjons livskvalitet og valgmuligheter. LA 21 er også i tråd med den beredskapstenking som kommunen skal legge til grunn i sin planlegging. 4

6 Tromsø området har vært brukt både av fast bosatte sjøsamer og samer som flyttet med rein mellom vinter og sommerbeiter. Tromsø har fra gammelt av vært en viktig samisk møteplass og det er en del av byens historie. Møteplassfunksjonen opprettholdes i dag blant annet gjennom universitetet, internasjonalt arbeid og jobbmuligheter. Bygdene i Ullsfjorden og Sørfjorden er en del av samisk virkemiddelområde og samisk språk- og kultursenter er etablert i Lakselvbukt. Språksentret skal ivareta utvikling av den samiske kulturarven i Tromsø kommune, men også i regionene. Som urfolksby har Tromsø et særskilt ansvar for å videreutvikle den samiske kulturarven. Det gjelder primærnæringene, aktive kunst- og kulturuttrykk som blant annet litteratur, musikk, teater bildende kunst og kulturminnevern. I Kommuneplan 2007 har kommunen satt seg som mål å forsterke og utvikle kulturnæringen og det kulturelle mangfoldet. En stor del av befolkningen som bor i byen har også behov for natur, luft og rom. Det gir utslag i aktiv bruk av natur- og friluftsområder og ønske om bolig nummer to, fritidsboliger i distriktet. Å opprettholde bynære landbruks- og friluftsområder og samtidig legge til rette for hyttebygging, er en av hovedproblemstillingene i planen. Regjeringens klimamelding har satt som mål at Norge på sikt skal bli et lavutslipp samfunn og det settes konkrete mål for reduksjon av CO2. For Tromsø er utfordringen å gi mulighet for å transportere seg uten bruk av bil. Dette kan ha konsekvenser for både bosetting, bevegelsesmønster og alternative transportformer i distriktet på sikt, men berøres ikke i denne planen. Planlegging som tar hensyn til risiko og sårbarhet skal ligge til grunn for arealplanarbeidet. Nye tiltak i Tromsø kommune skal kunne etableres med trygghet for naturgitt eller menneske skapt risiko. Tromsø søker om vinter-ol i Det blir lagt opp til et kompakt OL med arenaer hovedsaklig nært sentrum. Gjennom Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for byområdet og bynære soner (2007) er det gjort en overordnet vurdering av areal og transport. Egen kommunedelplan for OL vil gi nødvendige avklaring av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn.. Hovedutfordringen for arealdisponeringen er: Legge til rette for boliger i bygdene Legge til rette for fritidsbebyggelse Sikre arealer til landbruk, fiskeri og havbruk på lang sikt. Sikre arealer for ny næringsvirksomhet og alternativ energi. Kommunikasjon/samferdsel. Synliggjøre og sikre viktige friluftsområder og områder for biologisk mangfold. Synliggjøre og sikre kulturminner og kulturlandskap. Synliggjøre beredskapstenkingen i arealplanleggingen. 1.6 Universell utforming, tilgjengelighet for alle Tromsø kommune er pilotkommune for universell utforming. Universell utforming er utforming og sammensetning av ulike produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker uten behov for tilpasning. Tromsø kommune ønsker å ha prinsipper om universell utforming som rettesnor for egen virksomhet og som premiss for alt planarbeid. Det settes ikke endelige kvalitetsstandarder for ulike forhold, men det skal søkes det beste til enhver tid. Å utforme samfunnet universelt bidrar til å redusere sjansen for tilleggssykdommer som følge av liten fysisk aktivitet og liten mulighet for sosialt liv. 2. MÅL Målsetningene som er vedtatt i Kommuneplanens arealdel for ytre område (1991), Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for byområdet og bynære soner (2007)og Plan for sjøareal (2001), samt sektorplanene landbruksplan (2001), havbruksplan og næringsplan for distriktet, danner grunnlag for målsetningene for arealdelen i distriktet. 2.1 Hovedmål Arealdelen for distriktet skal samordne bruk og vern av land- og sjøareal for å opprettholde levende lokalsamfunn. 2.2 Delmål Arealplanen skal: 1. Legge til rette for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i distriktet. 2. Sikre viktige landbruks-, natur-, og rekreasjonsarealer, kulturminner og kulturlandskap mot utbygging. 3. Til enhver tid ha tilstrekkelig tilgang på egnede arealer til bolig- og næringsformål. 4. Legges til rette for næringsutvikling på land og i sjø. Herunder ivareta samiske interesser. 5

7 5. Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, samtidig som behovet for nye tiltak synliggjøres. 6. Forebygge brukerkonflikter og legge til rette for en rask og enkel saksbehandling i enkeltsaker. 3. AREALFORUTSETNINGER Forutsetningene for arealbruk er nasjonale og regionale føringer, kommunale plandokumenter og naturgitte forutsetninger. Nasjonale og regionale føringer vises til i Kilder. Kommunale planer som en viktig del av forutsetningene kommer fram i punkt 1.4. Vi har valgt å synliggjøre i teksten de naturgitte forhold, som gir begrensninger og muligheter i distriktet. 3.1 Folketallet der folk bor spredt Per var befolkningstallet i utviklingslagsområdene i distrikts-tromsø på 6591 innbyggere. Sammenlignet med tall fra ti år tilbake har folketallet i distrikts-tromsø gått ned med 2,4 %. Det er imidlertid ulikhet mellom de mest bynære- (pendlingspregede-) og øvrige utviklingslagsområder. De mest bynære områdene Innlandet-, Ramfjord-, Skittenelv-, Ersfjord- og Trondjord utviklingslagsområde, har hatt en befolkningsvekst på 13,4 % siden Øvrige utviklingslagsområder har i samme periode hatt en nedgang på 11,4 %. Ser en på utviklingen de siste fem årene så har de pendlingspregede områdene hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,8 %, mens øvrige områder har hatt en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,5 %. Ullsfjordområdet har samlet sett hatt størst befolkningsnedgang. Befolkningsutviklingen i distriktet i Tromsø, absolutte tall per 1.1. hvert år. Kilde: Kompas SSB Alle utviklingslag Pendlingspregede Øvrige Det er ulik profil på befolkningens alderssammensetning i distriktsområdene. Hovedtrekket er at andelen yngre er størst i de pendlingspregede områdene, mens andelen eldre er størst i øvrige områder. 90+ år år år år år år år år år år år Aldersfordeling i % per i henholdsvis pendlingspregede- og øvrige utviklingslagsområder. Kilde SSB Kompas 6-12 år 0-5 år 0,4 0,04 1,9 1,8 3,5 4,1 4,3 5,6 5,5 4,4 5,0 5,4 6,4 8,2 8,8 8,6 9,1 10,0 10,5 11,0 14,6 13,3 12,4 Øvrige 13,9 14,7 16, Pendlingspregede 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 % Siste befolkningsprognose ble utarbeidet med forventinger om en noe lavere nettoinnflytting enn det Tromsø kommune har hatt i gjennomsnitt de 6

8 senere år. I perioden 1998 og frem til 2001 hadde kommunen en årlig vekst på rundt 1,3 %, mens det frem mot 2010 forventes en årlig veksttakt på rundt 1,2 %. Befolkningsendringene slår imidlertid ulikt ut for byområdet og distriktene. Det forventes at befolkningstallet i distriktene totalt sett holder seg på noenlunde samme nivå utover mot Befolkningstallet i utviklingslagene Tall per 1.1 hvert år. Kilde: Kompas SSB År 1998 År 1999 År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År Innlandet Vikran Straumsbukta Brensholmen/Somarøy Sjøtun/Sandneshamn Nordre Kattfjord Ersfjordbotn Tromvik Vengsøy Skulsfjord/Lyfjord Trondjord/Kvaløyvåg Rebbenesøy Søndre Reinøy Ringvassøy Oldervik Skittenelv og omegn Ramfjord Andersdal/Kristoffeerjord Breivikeidet Sjursnes Lakselvbukt Jøvik/Olderbakken 3.2 Naturforhold og landskapsverdier Tromsøs identitet og historie er knyttet til landskapet og naturen som utgjør distriktet. Arealene har verdi for bosetting, næring og fysisk aktivitet og naturopplevelse. De har også en egenverdi med de landskapsformer som er skapt og det plante- og dyrelivet som er utviklet. I brytningen mellom utvikling av næring og opprettholdelse av naturområder skal planen ivareta verdifulle interesser. Arealdelen er et redskap for å synliggjøre viktige naturområder og naturforekomster. Naturen i Tromsø kommune med dens klima og geologi danner grunnlag for et mangfold av arter og naturtyper som fjell, lauvskogskledte lier, elvedaler, myrer, kulturlandskap og ei langstrakt kystlinje med holmer og skjær. De forskjellige naturtypene er leveområder for mange ulike arter som sikres gjennom fornuftig forvaltning. Noen arealer er viktigere enn andre. Det gjelder særlig artsrike områder, kontinuitetspregete områder i forhold til grad av urørthet og størrelse, samt områder med sjeldne arter. Det er 14 naturområder som er vernet etter naturvernloven i Tromsø, tilknyttet fjell, myrer og kyst. Vernekategori er naturreservat eller landskapsvernområde og omfatter Lyngsalpan, Faueldalen, Prestvannet, Håkøybotn, Lakselvbukt, Kobbevågen, Grindøysundet, Rakkfjordmyran, Dankarvågvatn, Auvær, Edøya, Risøyan, Håja- Røssholmen og Sandbukta. Disse er båndlagt etter i arealdelen. Rya er foreslått som marint verneområde i sjø, men det vil ta flere år før et eventuelt planforslag foreligger. Del av elvedeltaet i Tønsvika er regulert til natur/våtmark. 7

9 Bred registrering av biologisk mangfold danner grunnlaget for den arealbruk som foreslås i arealdelen og er en del av beslutningsgrunnlaget for framtidige tiltak.. Områder med særlige naturverdier vises i temakartet Biologisk mangfold. 3.3 Kulturminner og kulturlandskap Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Det gjelder også gjennom den bruk som har vært av naturen og de historiske hendelser, tro eller tradisjon som knytter seg til stedet. Ofte ser man at det vi oppfatter som gode steder å bygge bolig eller hytte på i dag, er områder som også tidligere har vært i bruk av mennesker. Da størsteparten av arealene rundt oss ikke er bebygd eller har vært undersøkt, er det sannsynlig at et stort antall kulturminner ikke er registrert. Arealbruken i plankartet er derfor ikke avklart i forhold til Lov om kulturminner av 1978, og må avklares i hver enkelt sak. De kulturminnene som vi kjenner til i dag er registrert hos kulturminneforvaltningen og delvis i kommunen. Av områder med stort antall kulturminner nevnes spesielt Buvika Sandneshamn med øyene utenfor, området Fagernes Breivikeidet, Skavbergan- Straumsgården, Finnkroken på Reinøy og Hjellnes- Jøvikområdet. Sametinget nevner spesielt området ved Fauldalselva, Tomasnes og Sjøvassbotn i Sørfjorden, Ramfjordmoen og området Håkøybotn Finnheia Straumseidet. Disse områdene synliggjøres delvis i plankart og temakart Kulturminnemiljøer og kulturlandskap. I følge kulturminneloven er automatisk fredete kulturminner båndlagt i en sone på 5 m fra feltets ytterkant. De er også pekt ut områder i Tromsø som har potensiale for funn av marinearkeologiske kulturminner. Dette er Jøvika og Oldervika (Ullsfjord), Finnkroken og Nipøya (Reinøya), Sandøya, området Vengsøya-Laukvik, Skulsfjorden- Lyfjorddalen, Bentsjorda-Ryøya, Hillesøy-Tussøy og Håja-Røssholmen. Områdene forvaltes av Tromsø museum og er foreløpig ikke undersøkt. Det er i tillegg gjort flere omfattende registreringer av kulturlandskap i kommunen, hvor kulturminner, bygningsmiljø og botanikk er med i en helhetig vurdering av områdene. Kulturlandskap inngår også i registreringen av biologisk mangfold. I Sametingets rapport om Vern og forvaltning av samiske byggverk, er særlig Kaldfjorden og Sørfjorden, nevnt som viktige områder i Tromsø. Temakartet Kulturminnemiljøer og kulturlandskap (vedlagt) viser ikke først og fremst viktige kulturminneområder, men jordbrukets kulturlandskap. Kunnskapene vi har er imidlertid mangelfulle og bør videreutvikles med ta i bruk lokal kulturhistorisk kunnskap. Det er behov for å sikre kunnskapene om så vel mytiske kulturlandskap som andre strategiske landskap i Tromsø-området. Landskap er en viktig del av den lokale kulturarven, og dermed et bidrag til Tromsøs status som internasjonal urfolksby. 3.4 Vann og vassdrag Kommunen har vel 40 små og store kommunale og private vannkilder som skal sikres som drikkevann. Kommunale drikkevannskilder settes av som restriksjonsområder i plankartet. Det pågår arbeid med områdebeskyttelse for hvert enkelt kommunalt vannverk. 1. Områdebeskyttelse kan bety rådighetsinnskrenkning, sikringstiltak, informasjon og inspeksjon for vannverket. Private vannverk som forsyner mer enn 20 husstander/50 personer, kvalitetssikres av Matilsynet. Vannressursloven 2 definerer vassdrag som alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder, inntil høyeste vanlig flomvannstand. Vassdragene er viktige som del av næringsgrunnlaget, som landskapselement, for biologisk mangfold og for friluftsliv. Arealdelen fra 1991 satte byggeforbud i 100- metersbeltet for verna vassdrag. Verna vassdrag er Breivikelva, Faueldalselva og Straumselva, samt deler av nedbørsfeltet til Kvalvikelva og Lyngsdalselva i Lyngen. For øvrige vassdrag var det plankrav i 100-metersbeltet i 1991-planen. Plankravet har ikke fungert etter hensikten, da det ofte ikke er realistisk å kreve plan for en enkeltbolig. For å sikre mot flomfare og ivareta landskaps- og vegetasjonsbeltet, forslås derfor å innføre byggeforbud i 50-metersbeltet langs vassdrag. 3.5 Risiko og sårbarhet I Kommuneplan 2007 har klima og havnivåendring fått et større fokus. Det er også vedtatt mål om å: Sikre en beredskapsorganisasjon med rutiner for informasjon til innbyggere i berørte områder. Anskaffe teknologi for risikostyring og håndtering av kriser i sann tid. Sikre dagens vannforsyning gjennom oppdaterte beredskapsplaner. 1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann. 8

10 Kartlegge grunnvannsforekomster i løsmasser, og sikre at potensielt viktige drikkevannskilder beskyttes for framtiden. FLOMFARE Kommunen vil kreve at tiltakshavere som ønsker å regulere områder der det er grunn til å tro at området er utsatt for flom, erosjon og isgang, skal ta høyde for problematikken gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Alle ROS vurderinger skal forholde seg til Norges vassdrags- og enerigdirektorat (NVE)s retningslinje 1/2007. Ved eventuelle dispensasjoner skal flomfare vurderes og beskrives. Tromsø kommune har i plankartet satt byggeforbud i 100-, og 50-metersbeltet ved de største vassdragene. Dette innebærer også en generell flomsikring. Det er gjort flomsikringstiltak ved Breivikelva, Bogelva (Malangen), Skittenelva og Ersfjordelva. Kommunen plikter også å oversende alle typer tiltak langs vassdrag til NVE for behandling. Les mer om flom i Kommuneplanen for byområdet (2007), kap.8. SKREDFARE Kommunen vil kreve at tiltakshavere som ønsker å regulere områder der det er potensielle fareområder for skred eller marine avsetninger og dermed potensiell fare for kvikkleire, skal ta høyde for problematikken gjennom ROS analyser. Alle ROS vurderinger skal forholde seg til NVEs retningslinje 1/2007. Ved eventuelle dispensasjoner skal skredfare vurderes og beskrives Mange områder i kommunen ligger innenfor det som på kart fra Statens kartverk er potensielle fareområder for skred. Spredt bebyggelse i LNFområdet er lagt utenom fareområdene. Det er gjort detaljerte skredundersøkelser for Breivikeidet, Oldervik, Sjursnes og Sjøtun. Skredgrensene, 1000-års skred, er tegnet inn på plankartet. Veistrekninger hvor det er skredfare er blant annet Isbergan, Holmbuktura, Åslandet, Kattfjorden, Grøtfjord og Ramfjord. For noen av disse strekningene planlegges det skredsikring. Breivikeidet er registrert som et av de områder i kommunen hvor det er fare for utrasing på grunn av kvikkleire. Det er i plankartet gjort en avgrensning av områder som er trygt for byggetiltak. Disse er satt av til spredt boligbebyggelse eller spredt hyttebebyggelse i LNF-området. Øvrige områder på Breivikeidet må avklares i hvert tilfelle. TRAFIKKFARE Kommuneplanen legger til rette for spredt boligbebyggelse i distriktet. Fortrinnsvis i sentra der infrastrukturen allerede er utbygd, men også i spredt bebygde områder. Bosetting og opprettholdelse av landbruk, gir levende bygder og sikkerhet i forhold til matforsyning. Samtidig kan flere boliger opprettholde/øke trafikkfaren i bygdene. Trafikkfaren langs riks- og fylkesveier i distriktet er avhengig av flere forhold. Selv om skiltet hastighet settes ned til 60 km/t pga antall avkjørsler så vil risikoen for ulykker være tilstede. Det vil også være kommunens oppgave å redusere frykten for at barn kommer brått ut i veibanen med sykkel eller akebrett. Kommunen vet at foreldre passer på disse forhold, men vet også at ulykker skjer ved økt randbebyggelse. Det vil f.eks være mindre risiko for ulykker i enden av en riks- og fylkesvei enn langs en strekning hvor veien strekker seg enda en mil lenger. I nærheten av skoler og ved tydelig bygdepreg vil situasjonen ligge bedre tilrette for flere hus. De kjørende forventer aktivitet nær skolen, samtidig som barna har kort opphold langs veien for å komme fram. Spørsmålet om særskilt hastighet på disse stedene bør kunne reises. Faremomentene kan imidlertid også reduseres gjennom blant annet opplæring, lys og utbedring av vei i noen aktuelle bygder. Gjennom kommunens innspill til fylkeskommunen og Statens vegvesen om bruk av midler, gjennomføres blant annet trafikksikkerhetstiltak i Kaldfjorden. Skredsikring av Åslandet og Holmbuktura er også prioritert. Sikkerheten skal ivaretas gjennom at vegnettet er sikret slik at ikke trafikkulykker skjer, og at vegnettet er rassikret slik at ikke jord, stein, eller snøskred utgjør en trussel. Tiltak for å forbedre sikkerheten kan gjøres i spesielt utsatte punkter, og i noen tilfeller ved nye vegforbindelser som bringer trafikken utenom et eller flere utsatte punkter. I kommunen er det fortsatt mange områder hvor det er behov for redusert fart, lys, busskur, trygge overganger og gang- og sykkelvei. BEREDSKAP I SJØ Arealdelen for distriktet setter av sjøareal til akvakultur, fiske, friluftsområder, naturområder og ferdsel. Sikring av gyteområder er også sentralt. Risiko i forbindelse med oppdrett er blant annet havari og akutt forurensning i forbindelse med sykdom. Akutt forurensning fra skip/båter utgjør en fare for anlegget. I arealdelen vil de fjordområder som er avsatt til fiske, friluftsliv og annen flerbruk (NFFF), utelukke oppdrett. Dette er nødvendig for framtidig fiskeproduksjon (gyteområder). 9

11 STØY Støy er et av de miljøproblem som berører flest folk i Norge i dag. For Tromsø gjelder det hovedsakelig byen og de bynære områder. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) gjelder for planlegging og byggesaksbehandling. Kommunen har en viktig rolle i å forhindre at det oppstår støykonflikter gjennom planer etter plan- og bygningsloven. Kommunen må sørge for at støyhensyn er utredet og ivaretatt i forbindelse med etablering av nye boligområder nær veger, industriområder eller havner eller ved etablering av nye veger, havner eller industriområder nær eksisterende boligområder. Støy fra skytebane blir beregnet etter hvilke aktiviteter som skal foregå på skytebanen og eventuelt tatt med som støysoner i reguleringsplan. I Tromsø er det eldre skytebaner i Tromsdalen, Straumsbukta, Tønsvika og Skulsfjord. Statens vegvesen og Tromsø kommune vil utføre støyberegninger langs riks-, fylkes- og kommunale veier i byområdet/bynære soner i VANNFORSYNING Vannforsyning er en viktig del av arealplanleggingen og beredskapstenkingen i kommunen. Alle nedslagsfelt for vannverk settes av som LNFområder og tegnes inn på kartet. Det medfører byggeforbud. Samtidig arbeides det med bestemte restriksjoner (områdeinnskrenkning) for vannverkene, som kan sikre områdene mot øvrige tiltak. Det er en utfordring å sikre nedsalgsfelt mot forurensning fra blant annet allmennhetens bruk og landbruk. Det tas jevnlig vannprøver som sikrer at vannkvaliteten til enhver tid er god nok. Ved eventuell forurensning av vannet vil abonnentene bli varslet. Les mer om vannforsyning i Kommuneplanen for byområdet (2007) og Hovedplan for vannforsyning (2007). STRÅLING Statens strålevern har målt 500 tilfeldige boliger bynært i Tromsø kommune for radon og målingen viser at Tromsø ligger under landsgjennomsnittet. Målingene viser likevel at 4% har høyere verdi enn anbefalt, med geografisk konsentrasjon på Åsland, Storelva og Slettaelva. Kommunen har tidligere bare foretatt målinger i skoler og barnehager. Det er målt svært høye radonverdier ( Bq/l) i grunnvann noen steder i Tromsø kommune, dette gjelder spesielt i Kaldfjorden, Rebbenesøy og Vengsøya. Høye radonkonsentrasjoner i grunnvann er et betydelig problem. Dette gjelder i første rekke husstander som har privat vannforsyning (fra grunnvannsbrønner). Kommunen må få på plass en oversikt over hvor mange brønner som har radonkonsentrasjoner over anbefalte verdier, og følge opp med informasjon om forebygging og tiltak. Tromsø kommune må sørge for at innbyggere i berørte områder får informasjon og veiledning om radonproblematikken. Dette gjelder både radon i inneluft og radon i grunnvann. All vannforsyning fra borebrønner (grunnvann) i Kaldfjorden, Rebbenesøy og Vengsøya må kvalitetssikres med hensyn på radon. Radonundersøkelsen følges opp av kommunelegen (forebyggende helsevern), som har bedt husstander i dette området om å måle i privat regi. Videre viser byggforskriftene hvordan aktuelle hus kan sikres mot radon. Tromsø kommune ønsker å innta en føre-varholdning til høyspentledninger og stråling. Dette gjelder både i forhold til eksisterende traseer og utbygging av nye traseer. Det skal velges alternativer som gir lavest mulig magnetfelt og opprettes sikkerhetssoner rundt anlegg hvor utbygging ikke tillates. Les mer i Kommuneplanen for byområdet (2007). VIND Tromsø er en fjord- og kystkommune som er vindutsatt. Det er i arealdelen ikke fokusert spesielt på at bygging ikke kan foregå langs kysten, men at folks lokalkunnskap vil være utslagsgivende for hvor det blir bygd boliger. Gjennom prosesser med detaljplanlegging og/eller byggesaksbehandling vil plassering i landskap og terreng vurderes. FORURENSET GRUNN Det er gjort noen registreringer av forurenset grunn på noen lokaliteter i distriktet. Disse dataene er ikke tilgjengeliggjort og er heller ikke dekkende for aktuelle utbyggingsområder. Tiltakshaver er forpliktet til å kartlegge forurensningsgrad før oppstart av ethvert utbyggingsprosjekt i områder der det er mulighet for at grunnen kan være forurenset. Forurenset grunn er et viktig tema i Kommuneplanen for byområdet (2007) og ytterligere informasjon og temakart finnes der. 10

12 SÅRBARE NATUROMRÅDER/ NATURFOREKOMSTER Sårbare naturområder/-forekomster er i stor grad registrert og vurdert ut fra verneverdi. Områdene markeres på kart og synliggjøres for tiltak eller annen virksomhet som kan redusere/ødelegge forekomsten. PLAN FOR KRISEHÅNDTERING Tromsø kommune har vedtatt Plan for krisehåndtering (2004) som omhandler ansvar og fullmakter ved håndtering av krisesituasjoner og retningslinjer for informasjonsarbeidet, samt varsling i tilknytning til kriser. Det er også vedtatt tre tematiske beredskapsplaner for henholdsvis brannvern, vannforsyning og helsemessig og sosial omsorg. (Les mer i Kommuneplan for byområdet 2007). 3.6 Endrede planforutsetninger I arbeidet med forutsetningene har det kommet fram problemstillinger som bør avklares eller arbeides videre med i kommunen. Naturforhold: Kunnskap om biologisk mangfold i kommunen skal sikres og opprettholdes. Naturforhold skal brukes som en del av beslutningsgrunnlaget for nye planer og tiltak. Kulturminner og kulturlandskap: Verdifulle landskapskvaliteter, kulturminner og kulturlandskap skal gjøres kjent og sikres. I samarbeid med fagmyndighetene skal kulturmiljøer vernes og utvikles som en ressurs for identitet, opplevelse og næringsliv i lokalmiljøene. Vann og vassdrag: Drikkevannskilder skal ivaretas i arealdelen og gjennom avtaler/retningslinjer som utarbeides. Risiko og sårbarhet: Flomfare langs vassdrag kartlegges og synliggjøres i all saksbehandling. Det er behov for detaljerte skredundersøkelser i flere bygder. Havneforhold i skredutsatte bygder bør sikres. Det bør arbeides for nedsatt hastighet og veglys der det er foreslått spredt bosetting. Det skal legges vekt på regionalt samarbeid for kystsoneforvaltning og beredskap i sjø. Kommunen skal systematisere og synliggjøre eksisterende data om forurenset grunn i distriktet. Utarbeide oversikt over radon (især grunnvannsbrønner) og iverksette forebygging, tiltak og informasjon. 4. AREALBEHOV Følgende kapittel beskriver arealbehov og hvilke utfordringer kommunen har i forhold til framtidig utvikling. Det viser hvordan arealdelen foreslår å tilrettelegge for utbygging og hvordan planen kan bidra til et levende lokalsamfunn. 4.1 Næring er livsgrunnlaget Kommuneplan 2007 har vedtatt mål om å: Støtte opp under utviklingen av et dynamisk næringsliv basert på tradisjon og kunnskapsbasert nyskapning. Arbeide for å opprettholde bredden i fiskerinæringen og stimulere til etablering av nye fikeriaktiviteter, spesielt knyttet til kunnskapsutvikling. Sammen med andre aktører i næringslivet arbeide for at maritim kompetanse opprettholdes og videreutvikles, spesielt rettet mot petroleumsaktivitetene og annen sjøtilknyttet virksomhet. Sikre lokal beredskap ved økt oljetransport i nord Se den framtidige energiutbyggingen i kommunen i sammenheng med miljø, næring og utvikling i distriktene. Bidra til en enhetlig reiselivssatsing i fylket og landsdelen. Utvikle Tromsø med omland til en sterk, attraktiv reiselivsregion med vekt på naturog kulturbaserte tilbud, økoturisme og kortferier. Sikre landbruk som næring i alle deler av kommunen Utvikle nye virksomheter i tilknytning til gården som ressurs. Næringsveier Næringsplanen ser næringsvirksomhet som landbruk, havbruk, videreforedling og tjenesteyting som helt avgjørende for framtidig bosetting. En av de viktigste forutsetningene for næringslivet er god infrastruktur som vegsamband, fiskerihavner og informasjonsteknologi. Tiltakene i planen er ikke først og fremst avhengig av areal, men heller nettverk og tiltak innen tilgjengelige areal. 11

13 Næringsareal i distriktet er i hovedsak knyttet til primærnæringene. Mindre næringsetableringer (erverv) i distriktet forutsettes å skje i LNF-områder som er satt av til spredt utbygging i plankartet. For mer enn 100m 2 stilles det ytterligere krav til dokumentasjon om ønsket tiltak. Landbruksplanen (2002) omhandler både jordbruk, skogbruk, og reindrift, og lister opp tiltak som kan forbedre landbruksvilkårene lokalt. Gjennom landbruk skal naturressursene høstes og forvaltes på en bærekraftig måte og kulturlandskapet opprettholdes. Samspillet mellom natur, bosetting, kulturminner og næringsvirksomhet skal tas vare på. Det pekes på at kommuneplanens arealdel for distriktet skal sikre områder for framtidig matproduksjon. Landbruksplanen (se temakart: Landbruk) fokuserer på at det må drives en konsekvent arealpolitikk som avverger konflikter og sikrer bøndene nødvendige driftsvilkår. Til tross for at det i de senere årene har vært en omfattende og stadig nedgang i antall gårdsbruk i drift, er omfanget av areal som dyrkes stort sett opprettholdt ved at hvert bruk høster fra store områder med leiejord. Nydyrking av jord er fremdeles en mulighet i enkelte områder. Ny konsesjonslov innebærer konsesjonsfritak for eiendommer inntil 100 daa landbruksareal. Det avgrenses likevel av at eiendommer med mer enn 20 daa dyrka mark er konsesjonspliktig. I Tromsø kommune vil det gjelde 130 av 1280 eiendommer. Tiltaksplan for skogbruk ( ) omhandler skogbruk med blant annet plan for skogsveger. Med bedre organisering og vedlikehold er det stort potensial for økt skogbruksaktivitet, og potensiale for produksjon av bioenergi. Planlagte skogsveier er tegnet inn i temakart Landbruk men skal vurderes i henhold til egen forskrift. Reinbeitedistriktene i Tromsø omfatter til sammen 19 driftsenheter og ca dyr. Grovt angitt brukes øyene til helårsbeite og fastlandet til sommerbeite, men reintallet på øyene er blitt sterkt redusert. De viktigste områdene for reindrifta er vinterbeitene, kalvingsområdene og trekkveier (se temakart: Reindrift). Trekkveier for rein har utstrekning i mange av kystområdene i kommunen Med bakgrunn i etablering av storhavn på Tønsnes, foreslås flytting av reindriftsanlegg flyttet fra Tønsnes til Vågnes.(se temakart: Reindrift). Bilde: Reinsdyr i Ullsfjorden Industri/erverv Kommuneplanen for byområdet (2007) setter av areal til havn og erverv på Tønsnes. Der forutsettes det at industri- og arealkrevende havnevirksomhet skal etableres. I forbindelse med lokalisering av et større næringsområde tilknyttet hovedvegnettet, ble flere ulike områder vurdert. Utenfor byen gjaldt vurderingen Tønsnes, Ramfjordmoen, Lavangsdalen, Hundbergan og Håkøybotn og Ramfjordmoen (eiendommene 30/22 m.fl. og 30/77). Kriterier for vurderinge var nærhet til bysentrum, lokalisering langs innfartsåren til Tromsø og tilgang på større sammenhengende arealer. Det utarbeides en egen konsekvensutredning for eiendommen 30/22 på Ramfjordmoen. Arealbruken må avklares i forhold til bl.a. valg av trase for E8, landskap, reindrift, biologisk mangfold, støy, vannforsyning og kulturminner. STRATEGI I PLANEN Sikre arealer til jordbruk, skogbruk og reindrift. Sikre større arealer til industri/næring utenfor byen. Forenkle saksbehandlingen av mindre næringsareal i LNF-områder med spredt bolig- og ervervsbebyggelse. 12

14 kostbare for den enkelte grunneier, ettersom det ikke har vært nok etterspørsel. Der hvor regulering følges opp med opparbeiding, eller avtaler for opparbeiding avklares, blir tomtene lettere solgt. Etterspørselen avhenger av næringsutvikling og attraktive bygder /beliggenhet. Kommuneplan distrikt 2007 foreslår fem nye byggeområder for bolig, på Vikran, i Straumsbukta, i Skulsfjord og på Sjursnes. Alle områdene må undersøkes i forhold til infrastruktur, særlig vei, vann og avløp. Bilde: Området som er aktuelt for næringsareal på Ramfjordmoen FRAMTIDIGE TILTAK Vurdere boplikt som virkemiddel for bosetting. Utbygging og forbedring av infrastruktur. 4.2 Bygd og bolig Bygdesenter Tromsø kommune ønsker å styrke eksisterende bygdesentra som har skole, helsetilbud og aktivitetstilbud. Nye etableringer som for eksempel barnehage, omsorgsboliger og boliger bør konsentreres til sentra med eksisterende infrastruktur. Kommuneplanen for byområdet (2007) har mål om at kulturskoletilbudet skal utvides og tilpasses alle, samt at skolebygg og andre kulturbygg må rustes opp for nye bruksmåter. Boliger i nærheten av skolene gir mulighet for større aktivitet og økt trafikksikkerhet. Reduksjon av transportavstander er også i tråd med regjeringens klimamelding transportplan for Tromsø. Bygdesentra med flere tilbud er en sikkerhet i forhold til ulykker (flom, skred) som kan ramme sterkere i bygder med sårbare kommunikasjonslinjer. Byggeområder Gjennomgang av tomtebehovet i distriktet viser at det fortsatt er ledige tomter (kommunale/private) på Hillesøya/Brensholmen, i Ersfjordbotn, i Oldervika, på Sjursnes og i Lakselvbukt. Dette gjelder i regulerte felt, og i felt som er både regulert og opparbeidet. Etter politisk ønske om satsing i de ulike regionene i distriktet, ble disse områdene utpekt som byggeområder. Det ble gjort avtaler mellom kommunen og private grunneiere i distriktet, som har ført til delvis utbygging. Opparbeidelse av noen av feltene har blitt for Kommunen har de siste femten årene ikke inngått nye utbyggingsavtaler med grunneiere om opparbeidelse og salg av såkalte distriktstomter. En mer aktiv kommunal rolle fordrer at det settes av midler i økonomiplan til dette formålet. For Ramfjorden, Ersfjorden, Kvaløyvågen og Brensholmen/Sommarøy foreligger det egne detaljerte planer. Disse planene berøres i hovedsak ikke i arealdel for distriktet, men må endres gjennom egen planprosess. Bygdene endres også over tid, blant annet i forhold til boligbygging, hyttebygging, friluftsområder og infrastruktur. Det er derfor behov for nye arealvurderinger. I Ramfjord er det regulert kommunale tomter, men tilrettelegging avventer avklaring av trasé for E8. Planutvalget har vedtatt å revidere kommunedelplan for Ramfjorden, som vil bli det viktigste verktøyet for arealbruk i området. Ytterligere ressurser til planlegging og utvikling er fremmet av utviklingslagene i Oldervika, Sjursnes, Lakselvbukta, Straumsbukta, Tromvika og Skulsfjorden. Bynære soner Bynære soner avgrenses av pendlersonen på Kvaløya, og Vågnes og Fagernes på fastlandet. Der ser folk muligheten for å bo åpent og fritt, samtidig som det er pendleavstand til sentrum. Dette er samtidig arealer som ofte har høy verdi i landbrukssammenheng og som er natur- og friluftsområder. Arealene er i hovedsak ikke tilrettelagt med gang- og sykkelveg, vann og avløp, skoler og annen infrastruktur. De har forholdsvis stor gjennomgangstrafikk inn til sentrum. Intensjonen i arealdelen for byområdet og bynære soner (2000), var å videreføre vedtatt strategi om konsentrert byvekst. Rundt byen skulle landbruksareal og kulturlandskap ivaretas. Planen la opp til kompromisstrategi i de bynære soner der det ble tillatt begrenset boligbygging på noen arealer hvor det kunne bygges tilnærmet konfliktfritt. Allerede under den politiske behandlingen av planen så man at det tilbudet som skulle vare i flere år, ble brukt opp i attraktive boligområder (eks. 13

15 Berg). Det som var tenkt spredt utbygd over tid, ble til tette felt. Ut fra dette synes det ikke å være mulig å planlegge ut fra en kompromisstrategi. Hvis det ønskes etablering av flere boliger bør det vurderes i en reguleringsplan som ivaretar flere forhold enn den enkelte bolig. I bynære soner og innenfor pendlersonen vil det være en særlig streng holdning til bygging av nye boliger. Opprettholde levende bygder! For distriktet ligger en politisk føring til grunn; å opprettholde levende bygder! Derfor legger planen opp til enkel saksbehandling, samtidig som konfliktpotensialet søkes avklart. Dette gjelder bygder som ligger utenfor pendleravstand. De ligger mer enn en halv times kjøring fra sentrum, i områder som geografisk eller på annen måte er avgrenset som bygd. I de senere år har det blitt bygget noen nye boliger i distriktet, men mest i bygdene som ligger nærmest bysentrum (se tabell Bolig- og hyttebygging). Spredt boligbygging i LNF- området Erfaringer med hvor folk ønsker å bosette seg viser at det ofte er på hjemplassen eller et annet sted de har tilknytning. Når dette skal oppfylles, blir boligbyggingen i kommunen spredt. Begrunnelsen for dispensasjoner er ofte private forhold og tilhørighet, at det finnes mange boliger i nærområdet eller at det nylig er fradelt boligparseller i nærområdet. Denne formen for bebyggelse kan tilpasses både kulturlandskap og tradisjonell byggeskikk når det skjer med en ydmykhet i forhold til omgivelsene. Ulempene med slik bebyggelse er blant annet når den fortrenger andre interesser, når det utføres uten hensyn til omkringliggende landskap og bebyggelse, og når det går ut over trafikksikkerheten. For arealdelen er det likevel et overordna hensyn at folk får bosette seg i bygdene og gi tilskuddet til levende lokalsamfunn. Det settes derfor av areal til spredt boligbygging i alle bygder der det bor folk, unntatt i områder som har potensiell skredfare. 100-metersbeltet langs sjøen, eller veg i dette beltet, brukes i hovedsak som avgrensning mot sjøen. I de bygder der bebyggelsen ligger nærmere sjøen og allmennhetens interesser ikke er truet, foreslås spredt bebyggelse nærmere sjøen. Ny bosetting i bebygde områder kan ikke forvente forbedring i infrastrukturen lokalt. Det er ikke ønskelig med økte kommunale kostnader som følge av spredt bosetting. Tomme hus Utviklingslagene nevner at boliger som blir ledige ved generasjonsskifte ofte blir brukt som fritidsbolig. Mange utviklingslag uttrykker at de vil selge eller leie ut til fastboende foran salg av hus til fritidsbolig. For ungdom i distriktene kan det være vanskelig å finne seg et sted å bo. Bygder med litt større avstand til bysentrum er i mange tilfeller attraktive for familier med barn. Naturområder og hestehold er noe av det som trekker. For disse er utfordringen å finne noe som faktisk er til salgs, samtidig som det i alle bygder står tomme hus som brukes til fritidshus. Boplikt tilknyttet landbruk er et virkemiddel som kan vurderes. STRATEGI I PLANEN Arealbruk i pendlersonen og i de øvrige bynære områder styres av en restriktiv linje til utbygging. Bygdesentra er de områder som i størst grad kan stille krav om teknisk og sosial infrastruktur for beboerne. Her legges det økt vekt på tilrettelegging for boligbygging. FRAMTIDIGE TILTAK Ta i bruk virkemidler som f.eks boplikt for å opprettholde bosetting. Revidere og utarbeide nye planer for Ramfjorden, Ersfjordbotn, Sommarøy/ Brensholmen og Kvaløyvågen. Utforme retningslinjer om fortetting innenfor en gruppe av eksisterende boliger. 4.3 Hytter til glede eller besvær? Hyttebygging i dag Antall hytter i Tromsø kommune er i dag på omkring En kan anta at antall fritidsboliger i Tromsø er forholdsvis mye større enn de som er registrert. Mørketall er fritidsboliger som brukes som boliger, naust som er innredet til hytte og helårsboliger som brukes til fritidsbolig. Hyttebebyggelsen i kommunen følger i hovedsak arealet mellom fjell og sjø. Utbyggingen er lokalisert til bebodde og fraflytta bygder, i tillegg til ubebygde områder. Det er et mål å legge til rette for økt hyttebygging i Tromsø kommune. Det legges derfor til rette for 17 byggeområder og spredt utbygging i LNFområdet i 19 bygder. Dette vil gi omkring 300 nye hytter. For alle byggeområdene må helhetlig vannog avløpsløsning vurderes, slik som for eksempel tilknytning til kommunalt/privat vannverk. I planperioden har det vært gitt dispensasjon til hyttebygging i hele kommunen, med større trykk på noen bygder (se tabell i kap.5). 14

16 Sammenlignet med nabokommunene Karlsøy, Lyngen og Balsfjord, bygges det likevel betydelig færre hytter i Tromsø. Kommuneplan for distriktet (2007) fokuserer på omfang av fritidsbebyggelse, og hvor den skal lokaliseres. Det er behov for egne analyser som ser nærmere på egnethet av ulike områder, for eksempel med bakgrunn i landskap. I kapittelet vurderes arealbruk for byggeområder og spredte hytter. Hytte som bolig nummer to Kvaliteter som nærhet til Tromsø by, tilhørighet til bygda og kombinasjonen av sjø og fjell, gjør at folk ønsker å bygge hytte i kommunen. God økonomi er også en vesentlig faktor, og fører til høyere standard på fritidsboligen.. Flere bruker hytta som bolig nummer to der de bor i sommerhalvåret. Områder som har hatt press på hyttebygging de siste 10 år, er blant annet Skulsfjorden/Lyfjorden, Vikran og Søndre Reinøy. Gjennom høring av kommuneplanens arealdel for å distriktene har det kommet inn flere merknader angående fritidsbebyggelse. Utviklingslag og grunneierlag er viktige høringsparter. De ønsker generelt at hytter skal samles i felt, at de skal reguleres, at de skal plasseres med avstand til boligbebyggelse og at man skal ha et bevisst forhold til antall etableringer. Noen av utviklingslagene ser det samtidig som positivt at utflytta bygdefolk kan beholde tilknytning til stedet ved å bygge hytte i bygda. De ser også at hytter bidrar til å skape liv i bygda og bidrar til bedre helse gjennom rekreasjon.. Hytteeiere kan være med på å opprettholder infrastruktur og lokalt næringsliv. Dette gjelder for eksempel Søndre Reinøy, Sandøya, Rebbenesøya og Sjursnes. Ulemper er at man kan bygge ned landbruks-, natur og friluftsområder, konflikter mellom landbruksdrift og hyttebeboere, støy og irritasjoner på grunn av annen livsstil enn de faste beboerne har og prisstigning på boliger lokalt som tas i bruk til hytter. Lokalisering Byggeområder for hytter blir vanligvis lokalisert på bakgrunn av innspill fra grunneier/tiltakshaver som tar initiativ til regulering. Fordelen med hyttefelt er at man samler inngrep på et sted og utarbeider detaljplan. Man får samlet infrastruktur og unngår lettere konflikt med allmenne interesser og næringsinteresser. Hyttefelt blir også et tilbud til utenbygds folk og tar av noe for bygging av hytter spredt. Plankrav for byggeområdet gir kjøper Byggeområder for fritidsbebyggelse Stedsnavn Gnr/bnr Antall Blåmannsvika 20 Skarsfjorden, Bjørkmo 15 Skarsfjorden, Leirbukt 105/17 10 Skarsfjorden 105/6 10 Skarsfjoren, Rørvika 20 Andersdalen 43/1 7 Bakkejorda, sør 52/5,15,14 20 Lyfjorden 5 Vikran 50/31 15 Vasstrand 177/5 4 Breivikeidet, Stormyra 6 Breivikeidet, Skoglund 1/13 8 Breivikeidet, Skogholt 130/11 4 Kattfjorden 175/9 5 Kattfjorden, Finnes 175/12 5 Breiviknes 150 Sum 310 trygghet for hvordan feltet kan utvikles i framtiden. Ulemper er at byggeområdet med fritidsboliger kan bli mer dominerende i landskapet og gir større slitasje på friluftsområder i nærheten. Med økt bevissthet i forhold til lokalisering, plassering i terreng og utforming, framstår byggeområder som mest egnet for å etablere et økt antall hytter i framtiden. LNF -område med spredt fritidsbebyggelse er egnet for areal hvor det er både boliger og/eller hytter fra før, og bebyggelsen har et spredt preg. Spredt hyttebygging aktualiseres, da det i praksis søkes om fritidsbebyggelse spredt, gjerne der søker har tilhørighet og der en del av familien fortsatt bor. Fordelen med spredte hytter kan være at det gir større mulighet for tilpasning til eksisterende landskap og bygningsmiljø, og at det krever lite planressurser om man avklarer det i arealdelen. Dette er også en måte som kan ta i bruk eksisterende grunnmurer til ny bebyggelse. Utvalget av spredt hyttebebyggelse er gjort ut fra å unngå skredfare, at det er mindre aktivt landbruk, at det er hytter fra før og der det tidligere har vært retningslinjer om hyttebygging (Arealdel 1991). Begrunnelsen, og avgrensning, for utvalg av områder finnes i tekstdel om framtidig arealbruk kapittel 5, Bygdene i Tromsø. Ulempen med spredt hyttebygging er at ei hytte beslaglegger et relativt lite fysisk areal, men et mye større areal visuelt og bruksmessig. Enkelthytte i nærheten av gårdsbruk kan føre til brukskonflikter og reduksjon av kulturlandskapsverdier. I neste omgang kan den ene hytta bli brukt som 15

17 begrunnelse for å oppnå dispensasjon til flere. Hytter betraktes ofte som døde hus når de ligger innimellom bebodde hus i bygdene. Planen foreslår hovedvekt på å opprettholde naturog kulturlandskap, også ved etablering av hytter. I retningslinjene legges det vekt på forholdet til landskapsprofiler og eksisterende terreng. Det blir pekt på hvilke momenter som må vurderes, men det blir bevisst ikke gitt detaljerte føringer for den enkelte sak. Bestemmelsene legger opp til tradisjonell utforming av fritidsboliger, men en god formgiver vil kunne etablere et annet uttrykk som tilpasses landskapet. Naust Lokalisering av bebyggelsen i Tromsø, langs kysten og nært sjøen, gjør det i noen sammenhenger nødvendig å vurdere naust til boligbebyggelse. For fritidsbebyggelse bør det ikke tillates naust uten at man ser naustområder i sammenheng. Naust skal ikke etableres slik at fradelingen tar hull på ubebygde strandsoner. STRATEGI I PLANEN Tilrettelegge for hyttefelt i utvalgte deler av kommunen. Det forutsetter at eksisterende og planlagt hyttebebyggelse ikke har krav på samme tekniske infrastruktur som boliger. Legge til rette for spredt fritidsbebyggelse i LNF- områder der landbruket er mindre aktivt og hvor det er fritidsboliger fra før. Byggeforbud for fritidsboliger i strandsonen, over tregrensa og langs vann og vassdrag. Unngå å ta i bruk nye ubebygde arealer til hytter. Opprettholde natur- og kulturlandskap ved at fritidsboliger tilpasses landskapet. FRAMTIDIGE TILTAK Utarbeide egnethetsanalyse som gir grunnlag for lokalisering. Utforme retningslinjer for tilpasning av bebyggelse til kulturlandskap (formspråk, materialvalg, volum og lokalisering). Lokalisere naust til eksisterende naust bebyggelse. 4.4 Friluftsaktivitet og naturopplevelse Status Natur- og kulturgrunnlaget i Tromsø kommune byr på gode muligheter for fysisk aktivitet og naturopplevelser for befolkningen, hele året. Landskapet oppleves gjennom blant annet fjell, sjø, elvedaler, kulturlandskap og spennende kystlinje. Dette mangfoldet gir også et mangfold av utfoldelsesmuligheter. Skigåing, bærturer, fiske, jakt, padling og klatring er bare en del av friluftsutøvelsen. Nasjonale føringer fokuserer på å styrke det helsefremmende, trivselsskapende og enkle friluftslivet, samt bidra til å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel. Kommuneplanen for byområdet (2007) legger også vekt på folkehelse og friluftsliv. Tromsø by vokser, både i befolkning og areal. Folk bor tettere, noe som gir mange et større behov for å ta i bruk naturområder til rekreasjon og friluftsliv. De samme menneskene som bor i og bruker byen, ønsker også at fjell og fjære utenfor byen skal være tilgjengelige for allmennheten. For mange er utøvelse av friluftsliv og tilgang til naturopplevelser den viktigste grunnen til å eie ei hytte. Paradokset er at etter hvert som hyttebyggingen øker og flere gis mulighet til å utøve friluftsliv med utgangspunkt i hytta, kan kvaliteten og tilgjengeligheten til friluftsområder som allerede brukes, reduseres. I tillegg øker motorferdselen flere steder. Tilrettelegging Utmarka skal kunne brukes til turgåing, bærplukking, jakt og fiske. Et ledd i dette er bevaring av 100-metersbeltet langs sjøen, slik at viktige friluftsområder opprettholdes. I Troms danner veien ofte et skille mot sjøen, og fungerer som en avgrensning mot strandsonen. Strandsonenens egnethet til ferdsel, friluftsliv, landskapsestetiske verdier og biologisk mangfold, ligger til grunn for byggeforbudet. Hvis kommunen ønsker å unnta områder fra bestemmelsen, forutsettes det å skje gjennom plan. Kommunen mangler ikke areal for friluftsliv, men for tilrettelegging i form av parkeringsplasser, merking av turstier og informasjon i friluftsområdene. Mange idrettslag og bygdelag gjør en stor innsats med tilrettelegging i sine bygder. Temakartet Friluftsliv, viser blant annet områder med særlig behov for utfartsparkering. En voksende bybefolkning gir et stadig større press på bynære naturområder. Det medfører brukerkonflikter i form av parkering på landbruksareal, ferdsel i innmark, forstyrring av dyr på beite, forsøpling og slitasje. Dette kan bare løses ved at kommunen utvikler samarbeid om tilrettelegging med grunneiere, utviklingslag og andre lokale lag og foreninger. I forhold til jakt og fiske bør det gis mulighet for utøvelse gjennom salg av kort. I flere av bygdene jobbes det med å etablere nærmiljøanlegg/idrettsanlegg. Dette er et positivt 16

18 tilbud til lokalbefolkningen, og ofte nødvendig for å trekke flere til friluftsaktiviteter. Nærmiljøanlegg gir også en bedre mulighet for utfoldelse utendørs for skoler og barnehager. Kommuneplan for byområdet (2007) fokuserer på å etablere nærmiljøanlegg, og kommunen støtter lag og foreninger med finansiering. I en rapport fra NGU vurderes ca. 60% av det totale volum i Tromsø som aktuelt for uttak til byggtekniske forhold. Dette skyldes at forekomstene er delvis nedbygd, at det er andre interesser knyttet til arealene eller at massene ikke har de kvaliteter som kreves. Det er flere leverandør er av pukk, grus og sand til Tromsø kommune. Det er registrert 54 områder med mindre uttak som har dekket et lokalt behov, men som nå er nedlagt eller i sporadisk bruk. 2 Mange av disse tilfredsstiller ikke kravet til kornfordeling (uensartet masse) for å kunne være lønnsomme. Rapporten Framtidig forvaltning av sand, grus og pukk i Tromsø kommune 3 gir en oversikt over store og små masseforekomster, eksisterende massetak og framtidige reserver. Bilde: Informasjonstavle i Skulsfjord STRATEGI I PLANEN Oppvekstmiljøet og de fysiske omgivelsene der barn og unge ferdes må tilrettelegges slik at de motiverer til aktivitet og fremmer helse og trivsel. Utforme en aktiv holdning til friluftsliv i kommunen, også som helsefremmende strategi. Synliggjøre friluftsliv som et grunnlag for behandling av planer og enkeltsaker. Prioritere områder hvor det er behov for utfartsparkering. Sikre strandsonen som område for allmenn ferdsel. FRAMTIDIGE TILTAK Oppdatere kartlegging og synliggjøring av de ulike friluftsområdene. Sikre viktige turområder gjennom planer og avtaler Sikre atkomst til utmarka og fjæra. Tilrettelegge for friluftsliv i områder som er mye brukt.. (Se temakart: Friluftsliv) 4.5 Massetak Status Tromsø kommune har store sand- og grusressurser. Nesten 70% av kommunens totale massevolum er konsentrert i de fem forekomstene Nordbotn, Hjellnes, Forneset, Skarmunken og Ramfjordmoen. (Se temakart: Sand, grus osv). I Tønsvika planlegges massetak i sjø, der massene som er tilført med Tønsvikelva tas opp til fyllmasse. Uttak i sjø skiller seg fra uttak på land, gjennom saksbehandling, eierforhold, eksponering og ved fare for utrasing. Dette er noe av det som må avklares og undersøkes hvis det skal utarbeides detaljplan for området. Kvartærgeologisk verneverdi Masseforekomstene er avsatt under og etter siste istid, og noen av dem er kvartærgeologisk verneverdige (Tromura rapport, Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms, 1986). De som er foreslått vernet med høy prioritet er øvre del av Andersdalen, Ramfjordmoen, Nakkevatn, Sandbukta, Foråsen-Langvatn og Rekvik (se temakart: Sand og grus). I områder med verneverdi foreligger det ønske om uttak på Ramfjordmoen. Området er en del av en større kvartærgeologisk avsetning på Ramfjordmoen og utgjør et spesielt landskapsbilde. Kulturetaten viser til et areal av stor kulturhistorisk betydning, med blant annet et omfattende system av fangstgroper. Forsyning av masser Forprosjektet Masser til framtidige utbyggingsformål i Tromsø 4 konkluderer med at det rimeligste per i dag er å importere masser ved sjøtransport. På grunn av god leveringssituasjon av landbaserte masser kan undersøkelse av nye forekomster nært Tromsø nedprioriteres. I stedet foreslår man kartlegging av mengde og kvalitet på marine løsmasser, pukkterminal på Tromsøya og 2 Norges geologiske undersøkelse/ Troms fylkeskommune, NGU rapport , Rapport utarbeidet av Ørjan Holm (1998) om arealressurser, arealkonflikter og strategi for forvaltning av grusressurser. Ikke politisk behandlet. 4 Barlindhaug Interconsult AS, Forprosjekt: Masser til framtidige utbyggingsformål i Tromsø,

19 anbudsrunde for innkjøp av masser til alle store utfyllingsarbeider i Tromsø. Figur: Masseuttak på Hjellnes Det har tidligere vært fremmet forslag om Krabbåsen som massetak for pukk og stein. Det ble utført konsekvensutredning som i 2001 ble godkjent med betingelser om tilleggsundersøkelser. Tilleggsundersøkelsene ble vurdert som svært kostbare for tiltakshaver. Konsekvensutredningen (KU) avdekket konflikter i forhold til blant annet kulturminner, næringsvirksomhet i området, trafikksikring og i forhold til grunneiere. KU konkluderte med, i motsetning til tidligere rapport, at sjøtransport av pukk ville gi høyere priser enn pukkverk lokalt. Planleggingen av tiltaket er ikke videreført etter dette. Flere av utviklingslagene har gitt innspill angående massetak gjennom kommuneplanarbeidet. Generelt ønskes det at nye massetak blir regulert, med krav til etappevis istandsetting. Noen utviklingslag ser positivt på små uttak i hver bygd, mens mange mener det er et problem med små uttak som står åpne og usikrede rundt om i bygdene. Det har også kommet fram ulemper for lokalbefolkningen med nærhet til uttak, noe som synliggjør behovet for medvirkning før vedtak om etablering/utvidelse. VURDERING Det er stort behov for masser som på beste og billigste måte kan sikre framtidige utbygginger i Tromsø. Transport utgjør ofte den største kostnaden ved kjøp av masser. Årsforbruket er på nærmere 1 million tonn 5. Dette kan øke de nærmeste år, blant annet på grunn av havneutbygging. De eksisterende massetakene i Nordbotn, på Fornes, på Hjellnes og i Ordalen har masser nok til å dekke behovet i planperioden. Nordbotn er ikke 5 Barlindhaug Interconsult AS, Forprosjekt: Masser til framtidige utbyggingsformål i Tromsø, 1999 regulert og settes derfor av til framtidig masseuttak i arealdelen. Arealdelen foreslår, i likhet med NGU at framtidige uttak i hovedsak lokaliseres til ovennevnte steder. Øvrige massetak med godkjente reguleringsplaner og som er i drift, vil synliggjøres i plankartet. Konfliktpotensialet og kostnadene med utredning av Krabbåsen, gjør at området ikke settes av som framtidig massetak (se også arealdel for byområdet/bynære soner, ). Import sjøveien har vært sett på som billigste løsning for masser til fyllinger langs sjø. Da omlasting og videre transport fordyrer massene, bør det også arbeides videre med etablering av pukkterminal (se arealdel byområdet 2000). Alternativ tilgang på pukkmasser er gjennom vegprosjekter med tunnelinnslag, men slike prosjekter er både usikre og vanskelig å beregne i tid. Et annet alternativ er resirkulering av asfalt og betong, noe som delvis gjennomføres i dag. Mindre uttak benyttes ofte for helt lokalt behov, der det argumenteres med kort transport og mindre kostnader. All tilbakemelding viser likevel at de lokale uttakene er et problem når de ikke istandsettes. Arealdelen foreslår derfor retningslinjer til planen om at uttak kun tillates der det er tatt ut fra før, og der tiltakshaver garanterer for istandsetting etter endt uttak. Avstand til boliger og massenes egnethet må også vurderes. STRATEGI I PLANEN Konsentrere masseuttak til eksisterende uttak. Sette krav om plan for utvidelse og drift av Nordbotn masseuttak, samt istandsetting av masseuttaket. Fastsette retningslinjer om drift, etappevis uttak, sikring, tilbakeføring til stedlig landskap og etterbruk. For mindre uttak kreves lokalisering til eksisterende uttak, samt krav om istandsetting. Uttak skal likevel ikke foregå nært boliger eller der landskapssår blir forholdsvis mye større. FRAMTIDIGE TILTAK Det bør arbeides videre med pukkterminal nær byområdet. Arbeide videre for å avklare behov og lokalisering av pukkverk i kommunen. Utarbeide strategi for massetak i sjø. 4.6 Kommunikasjon Tromsø betegnes som transportknutepunkt, nasjonalhavn, utdannings- og kommunikasjonssenter og landsdelshovedstad i 18

20 nord. Selv om mye dreier seg om byområdet er Tromsø kommune et helhetlig arbeids- og boligmarked. Det er derfor viktig hvordan kommunikasjonslinjene legges i landskapet og bygdene. Utfordringen er også å prioritere knappe midler til veg- og havneprosjekter som i det daglige kun gir bedre framkommelighet og trygghet for de få. En annen utfordring er å få en mer helhetlig tenking i forhold til transport, gjennom å samle forvaltningen av spredte midler til prioritering, drift og investering i samferdselssektoren. Veg I arbeidet med Kommuneplan for byområdet (2007) har begrensningen på Sandnessundbrua vært en sentral problemstilling. Vegvesenet har definert en pendlersone der de innenfor sonen har et maks antall på 800 boliger som tillates bygget i planperioden. Storelva, Strand, Skulsfjord og Kaldfjord er noen av områdene som faller innenfor. Utenfor sonen vil ikke begrensninger på brua ha noe å si for antallet boliger som tillates. I Tromsø er næringslivet i distriktene dominert av ilandføring av fisk og akvakultur. Disse næringene er eksportnæringer som i første rekke har behov for forbindelse til lufthavn, havn Tromsø by og overordnet vegnett mot resten av verden som er E8, E6 og i mindre grad Rv91. Det overordnede vegnettet utgjøres av stamvegen E8 som gir forbindelse til E6. Havn og lufthavn er plassert i Tromsø i tilknytning til E8 og Rv862 Erling Kjeldsens veg. Dersom det utvikles industrihavn på Tønsnes vil dette også bli et viktig målpunkt, og Fv53 fra Tomasjord til Tønsnes vil få en viktigere rolle. Større veiprosjekter der planarbeid pågår er E8 Ramfjorden og Rv 862 Ryaforbindelsen. Realisering av E8 i Ramfjorden avventer avklaring i forhold til alternativ trasé på vestsida av fjorden. Det vil bli jobbet fram en kommunedelplan for E8, som leder fram til valg av trasé innen Ryaforbindelsen er vedtatt og avventer finansiering. I tillegg er prosjektene Langsundtunnellen og Ullsfjordforbindelsen vurdert, mens det er gitt innspill om tunnel under Grindøya og tunnel gjennom Tromsdalstinden. Langsundtunnellen er prioritert i fylkesplan og vil gi fast forbindelse mellom Ringvassøya og Reinøya. De er viktig for bedret kommunikasjon til Reinøya og Karlsøy kommune forøvrig. Ullsfjordforbindelsen er foreslått for å forbedre kommunikasjonen mellom Tromsø og Nord- Troms/Finnmark. Forbindelsen betraktes som et trafikksikkerhetsprosjekt, da man kan unngå områder med rasfare. Den har også betydning for intern transport i Tromsø kommune, skoletransport, regional kollektivtransport og fergeløsning. Ny veg vil bidra til å rydde opp i vegnettet rundt Ullsfjorden og knytte bosetning rundt vestre Lyngenfjord og Ullsfjorden bedre sammen. Tunnel under Grindøya er et innspill etter initiativ fra Vikran utviklingslag, som har til hensikt å løse de begrensninger Sandøysundbrua gir nå og i framtiden. Forslaget antas å bli opptil fem ganger så dyrt som bru/tunnell under Sandnessundet. Forslaget kobles til Ryaforbindelsen. Det er startet konsekvensutredning for Tindtunnelen gjennom Tromsdalstind som alternativ innfartsåre til Tromsø. Bru over Grøtfjorden er foreslått av utviklingslaget i Tromvika på grunn av rasfaren i området. Kommunestyret har vedtatt at reguleringsplan for vegstrekket Stordalsstrand- 19

21 Sjøvassbotn ikke skal fremmes. (Les mer om kommunikasjon i Transportplanen 2007). Distriktsnettet Ryfast Tromsø Stamveg: Rute med nasjonal betydning Annen viktig rute med regional betydning Rute som gir forbindelse fra distriktene til ruter med nasjonal og regional betydning Aktuelle større tiltak Fv53/E8 Tromsø - Tønsnes E6 E8 og Rv862 Erling Kjeldsens veg E8 Ramfjord E8 Rv91 Rv91 Ullsfjordforbindelsen Av andre vegprosjekter utenfor byområdet foreslår Tromsø kommune å prioritere trafikksikkerhet. Det gjelder rassikring av Fv 53 Åslandet, rassikring Fv 294 Isbergan og rassikring ved Holmbuktura. Rv 862 er hovedveien mellom Sommarøy og Tromsø sentrum. Det er behov for oppgradering til bruksklasse 10 fra Nordfjordbotn til Sommarøy. Bruksklasse Bk10 innebærer at vegen kan brukes av alle typer kjøretøy normalt godkjent for norske veger. Bruksklasse dårligere enn Bk10 innebærer at det er begrensninger på kjøretøyets størrelse, og dette kan ha betydning for næringslivet med tanke på mest mulig strømlinjeformet logistikk. Det er en fordel for næringslivet å ha kobling til det overordnede vegnettet via en vei med bruksklasse Bk10. (Se Transportplanen 2007). Vegnettet i distriktene dimensjoneres normalt med tanke på 50-års skredet. På grunn av stor trafikk og vegens viktighet har E8 gjennom Lavangsdalen høyere prioritet enn dette. Det samme gjelder området rundt fergeleiet på Breivikeidet, hvor bilene står i ro lengre perioder av gangen. Se temakart: Kommunens vegnett. Vegnettet har også betydning for turisme gjennom at det gir tilgjengelighet til interessante områder. Rasteplasser og parkeringsplasser langs den delen av vegnettet som er mest interessant for turister gir muligheten for å stoppe opp og nye de peneste stedene, og gir tilgjengelighet til turløyper, vandreruter og toppturer sommer som vinter. Havn Nasjonal transportplan fokuserer på Tromsø som knutepunkt for fiskerihavn, trafikkhavnfunksjoner og som framtidig storhavn. I den sammenheng er nærhet til flyplass og godt utbygd vegnett viktig. For Tromsø avhenger det også av at innfartsåren gjennom Ramfjord og Tromsdalen avklares og utbedres. E6 For å kunne møte store nordnorske utbygginger i framtida med tilfredsstillende infrastruktur, er Tromsø som storhavn politisk prioritert. Den aktiviteten som forutsettes skal skje ved eventuelt nytt havneavsnitt/storhavn vil være av en annen karakter enn den virksomheten som i dag forgår på Tromsøya og ved Breivika havn. Gjennom egnethetsanalyse er Tønsnes/Grøtsund fort det alternativet som kommer best ut i sammenligning med Finnvika og Balsnes. 6 Arealbruken er ikke konfliktfritt, men området behandles videre i reguleringsplan/ konsekvensutredning. Den viktigste eksportartikkelen ut av Tromsø kommune er forskjellige fiskeprodukter. Viktige ilandføringsanlegg ligger på Sommarøy, i Kaldfjord, i Kvaløyvågen og i Tromsø. Fra Tromsø kommune sendes fiskeproduktene videre ut i verden med langs E8 sydover, via Tromsø lufthavn Langnes, eller via Breivika havn. Det er i tillegg et antall statlige fiskerihavner i kommunen på: Sommarøy, på Vengsøy, i Oldervika, på Sessøy, i Tromvika, i Breivika, i Melvika, i Skeivåg, på Gammelgården og i Løksfjorden. Fiskerihavneplan for perioden har spilt en viktig rolle i forbindelse med finansiering av fiskerihavner som skjer gjennom spleiselag mellom stat, kommune og private. Distriktshavner og ulike behov knyttet til fiskerihavnene er kartlagt (2003). De har også foreslått omorganisering av forvaltning av fiskerihavner. Farledene er transportårene for sjøtransporten langs kysten, og for inn-/utseiling til havområdene utenfor. Farledene er delt inn i fire kategorier; hovedleder, bileder, fiskerileder og lokalleder. Kystverket ivaretar hensyn som er bestemt i havneog farvannsloven. Det vil si sikre ferdsel, fremkommelighet og sikkerhet til sjøs. Telekommunikasjon I Kommuneplanen for byområdet (2007), er det vedtatt at bredbåndtjenesten ved utgangen av planperioden skal være på plass i hele kommunen. Tromsø kommune er med i et bredbåndprosjekt (optiske kabler) i regi av Troms Fylkeskommune. Tilbudet er ikke godt nok i dag og må arbeides videre med. Det samme gjelder mobildekningen i hele kommunen. Kraftverk Tromsø kommune påpeker behovet for en overordnet plan for vindkraftutbygging hvor større 6 Saksframlegg: Lokalisering og etablering,2003, Merethe Seblom og Gaby Kern 20

22 områder blir sett i sammenheng. Det blir ufullstendig å bare foreta en vurdering av berørte anlegg innenfor kommunegrensen og ikke ta i betraktning utbygginger som foregår i regionen for øvrig. Dette gjelder også infrastruktur tilknyttet anleggene. Utbygging av sentralnettet og realisering av prosjekter må også få større fokus, i forhold til at det foretas konsekvensutredninger for mange prosjekter som kanskje ikke lar seg realisere. Kommunen ønsker gjennom Kommuneplan for distrikt (2007) å gjøre et grep som samler eventuell utbygging av vindkraftverk i Kvitfjellområdet, og dermed oppnå en bedre utnytting av infrastrukturen. Kraftlinjer har også vist seg å være et betydelig større inngrep enn selve vindkraftverket. Forholdet til øvrige planer for vindkraft i nabokommunene og kysten for øvrig, ikke er vurdert. Det pågår planlegging av mindre vannkraftverk i Saltdalselva og Forneselva, samt anlegg som omfatter flere vassdrag på vestsida av Sørfjorden. Kommunen vurderer Saltdalselva som framtidig vannforsyningskilde for Ramfjordområdet. Det er gitt konsesjon for tidevannskreftverk i Rystraumen og i Kvalsundet. STRATEGI I PLANEN Synliggjøre hovedlinjene i kommunikasjonssystemet for å unngå framtidige konflikter. Vise framtidige veistrekninger for utviklingspotensial og arealreserve. FRAMTIDIGE TILTAK Samordne ressurser til samferdsel for å få en mer helhetlig tenking i forhold til all transport. Gjennomføre trafikksikkerhetsprosjekter i Tromsø kommune. Gjennomføre en samlet avkjørselsvurdering på fylkesvegnettet med tanke på trafikksikkerhet ved spredt bygging. Opprusting av fylkesvegene i kommunen til et akseptabelt nivå som tilfredsstiller lokalbefolkningens og næringslivets behov. Opprettholde fiskerihavner i distriktet. Bredbåndtjenesten skal ved utgangen av planperioden være på plass i hele Tromsø. 4.7 Fiskeri og havbruk Plan for sjøareal ( ) 7 danner en del av grunnlaget for revisjonen av arealdelen for distriktet. For mer informasjon om fiskeri- og havbruksnæringen vises det til den. Se også temakart: Fiske og havbruk, med areal for akvakultur og viktige fiske- og gyteområder. Fiskerinæringen Fiskerinæringen og dens arealbehov er en bærebjelke for bosetting og sysselsetting i distriktet. Fiske i sjøen er regulert av fiskerilovgivningen og kan ikke styres gjennom arealplanlegging etter planog bygningsloven. Arealdelen kan derimot sikre fiskens gyteområder, næringens fiskeplasser og øvrige arealbehov i forhold til annen virksomhet. Næringen ivaretas også gjennom en målrettet strategi for utbygging og vedlikehold av infrastruktur. I tillegg kommer viktige faktorer 8 som ligger innenfor sektormyndighetens område. Som følge av nye reguleringer fra statlig hold, er ikke kommersielt fiske lenger en allmenn rett i Norge. Når adgangen begrenses framstår det som rimelig at kystkommuner og lokalsamfunn gis kompensasjon for privatisering av rettigheter til fiskeressursene, noe Tromsø kommune har pekt på tidligere 9. Havbruksnæringen Havbruksnæringen har lenge vært i sterk vekst og er i dag en viktig premissgiver for utviklingen langs kysten som følge av nasjonal satsing. Næringens arealbehov er i stadig endring som følge av ny kunnskap, utvikling av ny teknologi, større produksjonsvolum på hver lokalitet og oppdrett av nye arter. Fleksibilitet i arealplanleggingen og hyppig rullering av arealdelen er derfor nødvendig. Økt aktivitet innen havbruk vil kunne skape flere konflikter mellom ulike arter oppdrett og fiske, og mellom ulike marine arter og lakseoppdrett. Utvidelsene i oppdrettsnæringens arealbruk har ofte blitt oppfattet som urettmessig ekspansjon på bekostning av lokale rettigheter ervervet gjennom tradisjonell bruk i lang tid. Denne utviklingen har også medført reaksjoner fra vernemyndigheter som ønsker å skjerme enkelte områder mot oppdrett. 7 Planbeskrivelse og plankart datert henholdsvis og Konsesjoner, reguleringer, økonomiske rammebetingelser, ressursgrunnlag, fangst-, foredlingsog salgsledd. 9 Tromsø kommune har - bl.a. i f.sak 257/01 - tatt til orde for at kystkommunene må gis større råderett over ressursene i egen kystsone. Med ressurser menes det i denne sammenheng både kystnære fiskeressurser, arealressurser m.v. 21

23 Planen har til hensikt å forebygge og løse interessekonflikter i kystsonen. Det bør derfor legges bedre til rette for medvirkning og samarbeid over kommunegrensene, slik som Regionrådet har medvirket til gjennom KystGIS-prosjektet. AREALBRUK I KYSTSONEN Områder for allment flerbruk (NFFFA) For definisjon av NFFFA, se bestemmelsene. Arealkategorien allment flerbruk benyttes for de deler av kommunens sjøareal innenfor grunnlinjen som ikke er avsatt til andre formål. Dette fordi det i planprosessen ikke er kommet frem klare opplysninger på at en eller flere typer bruk bør sikres og/eller at en type bruk vil endre områdets karakter og dermed ekskludere annen bruk. Områder for natur, fiske, ferdsel, friluftsliv Kategorien natur, fiske, ferdsel og friluftsliv (NFFF) er en samling av ikke-ekskluderende arealbruksinteresser. Hver aktivitet er tidsbegrenset og vil i liten grad påvirke utøvelsen av den andre. Oppdrettsanlegg innenfor denne kategorien vil imidlertid endre områdenes karakter og er ikke en del av den. Settefisk I Troms er det en underdekning på 40 % (2006) når det gjelder settefisk-/smoltanlegg av laks (smolt). Storelva i Nordfjorden (Kvaløya) og Glimvatnet og Glimvatnelva (Ringvassøya) er de mest interessante vassdragene i kommunen for etablering av nye settefiskanlegg (smolt). På Karlsøy kommunes side av kommunegrense er det imidlertid oppdrettslokaliteter for laks, og det pågår reguleringsplan arbeid for industri og massetak. Det er knyttet store forventninger til torskeoppdrett som ny vekstnæring i Norge, ikke minst fordi torsken er en art med store industrielle muligheter. Når det gjelder torskeyngel er det forventet stor produksjon på anlegget til Troms Marin Yngel på Kraknes på Kvaløya. I en rapport peker NGU (2001) på at når det gjelder salt grunnvann er det bare grunnvannsressursen på Hjellneset (Ullsfjorden) som har gode muligheter for grunnvannsuttak, med tanke på produksjon av for eksempel torskeyngel. Forsvaret Forsvarets interesser i sjøen i Tromsø kommune har vært begrenset til skyte- og øvingsfeltene END 469 (Nord av Senja), END 467 (Malangen), END 466 (Malangen), N 20 (Ullsfjorden) og N 19 (Grøtsundet). I tillegg har Forsvaret hatt interesser i tilknytning til Breiviknes fort, Grøtsund fort og Olavsvern orlogsstasjon. Etter Forsvarets forslag til avhending av skyte- og øvingsfelt, er det kun skytefeltet nord for Senja som gjenstår. Olavsvern opprettholdes som forsvarsområde på land, mens øvrige felt utgår. Sjøareal som er foreslått som NFFF- områder er viktige natur- og friluftsområder på land, eller viktige gyte- og fiskeområder. Noen er også tatt inn etter innspill fra utviklingslag, slik som Ersfjorden, Kattfjorden, Nipøya (Reinøya) og Snarby. Områder for fiske Gjelder stort sett alt sjøareal på yttersia ut til grunnlinja og sentrale deler av fjord- og sundområdene i kommunen. Innspill fra fiskarlag har også vist at deler av ovennevnte fiskeområder er viktige gyte- og oppvekstområder for ulike fiskearter. Kommunen har derfor konkludert med at hensynet til andre interesser vil måtte vike i forhold til fiskeriinteressene. Områder for akvakultur Kommunestyret vil, med å planlegge for akvakultur, gi signaler om at nye konsesjoner for sjøbasert oppdrett skal plasseres innenfor gitte områder. Plassering av anlegg vil likevel måtte følge vanlig saksbehandling etter blant annet oppdrettsloven, forurensningsloven og fiskehelseloven. Bruke av områder med denne arealkategorien vil imidlertid ikke påvirkes før det eventuelt blir etablert et oppdrettsanlegg i sjøen, og da bare innenfor sikringssonen til anlegget (ferdsel 25 m, fiske 100m). Områder merket nåværende akvakultur er satt med utgangspunkt i arealdelen for distriktet (1991), havbruksplan for Tromsø (2000), plan for sjøareal (2001) og en rekke møter med representanter for fiskarlag, Troms fiskarfylking og Fiskeridirektoratet Region Troms. Områdene er forbeholdt videreutvikling av oppdrettsnæringen i kommunen (se plankaret og temakart: Fiske og havbruk). Framtidig akvakultur er satt etter innspill om nye arealbehov. 22

24 STRATEGI I PLANEN Legge til rette for oppdrettsnæring. Sikrer arealer til gyte- og fiskeområder. Sikrer natur, friluftsliv og ferdsel. Legge til rette for medvirkning og deltakelse i arealplanlegging og forvaltning i kystsonen. FRAMTIDIGE TILTAK Arbeide for regional forvaltning av konsesjonsog rettighetssystemene innenfor fiskeri og havbruk. Ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for infrastruktur gjennom en målrettet strategi for utbygging. Tilrettelegge for sjøtilknyttetde næringsområder og strategiske sentrumsareal for å møte behovene til nye virksomheter. KART: BYGDENE I TROMSØ, INNDELT I UTVIKLINGSLAG 5. BYGDENE I TROMSØ Bygdene i følgende beskrivelse inndelt etter utviklingslagsgrenser. Hovedsakelig settes areal i distriktet av til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). Endringer fra tidligere plan er at det settes av avgrensede områder til spredt bolig- og fritidsbebyggelse der antallet for hvert område angis. Områdene er likevel kun retningsgivende, da ikke alle sektormyndigheter kan godkjenne fradeling uten å behandle enkeltsaken. For framtidige 23

25 byggeområder og spredt bygging i LNF-området, er avgrensning gitt i plankartet og i bestemmelsene/retningslinjer. Antallet for spredt bygging er gitt i tabell bakerst i bestemmelsene. 5.1 Oldervika EKSISTERENDE AREALBRUK I Kommuneplanens arealdel (1991) (Kpa 1991) er Oldervika og Oldervikdalen satt av til landbruksnatur og friluftsområder (LNF) med retningslinjer om spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Det er utarbeidet reguleringsplan for boliger i Oldervika, for utfartsparkering i Snarbydalen, og laget flateregulering for formålene friluftsliv og landbruk på Kastnes/Brattfjell. Store deler av Oldervika er rasutsatt slik at detaljert skredsonekartet viser hvor boligbebyggelse må avgrenses. Oldervika har hatt en svak nedgang i folketallet, med tilnærmet stabilitet de siste årene. Det har vært forholdsvis liten økning i boligbygging og litt større økning i hyttebebyggelse siden VURDERING Landbruksplanen poengterer at gjenværende gårdsbruk må sikres tilgang på eksisterende dyrka arealer. Landbruksplanen aksepterer boligbygging som tar hensyn til eksisterende landbruksinteresser. Bygda er rettet mot sjøen og er attraktiv både i forhold til fiske, friluftsliv og rekreasjon. Friluftsområder på Snarbyeide,t og sør og nord ved veis ende i Oldervik er mye i bruk. For Oldervik er det viktig å legge til rette for bosetting. Bygdas innspill til utbygging (1997) er vurdert, men nye byggeområder er ikke funnet hensiktsmessig i forhold til lavt press på bygging. Da bygda utgjør enden av veien, betraktes trafikksikkerheten å være bedre enn på gjennomfartsveier. Bygda er preget av fritidsboliger, men det er ikke ønskelig å legge til rette for ytterligere spredt hyttebebyggelse. Konflikt i forhold til hyttebygging gjør at hytter ønskes plassert gjennom reguleringsplan. Nye næringstiltak er ønskelig, der nye etableringer må skje gjennom reguleringsplan, der utviklingslaget og andre er med i prosessen. FRAMTIDIG AREALBRUK Kommuneplan for distriktet (Kpa) (2007) foreslår å sette av areal til spredt boligbygging i LNF- område i Oldervik og øverst i Oldervikdalen der det ikke er skredfare. Det pågår arbeid med regulering til næringsområde/turisme rett sør for elva i Oldervik. Det settes av til natur, friluftsliv, ferdsel og fiske (NFFF) i sjø nord for Oldervik. Sjøområdet settes hovedsakelig av til fiske. 5.2 Skittenelv og omegn (Tønsvika- Snarby) EKSISTERENDE AREALBRUK I kommuneplanens arealdel (1991) er området fra Tønsvika (nord for elva) til Snarbyeidet satt av til landbruks-, natur- og friluftsområde med ulike retningslinjer for bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Det er regulert til boliger ved Steinnes og til hytter på Vågnes. Området har hatt økning i folketallet. Det harblitt etablert både boliger og hytter i planperioden. VURDERING I landbruksplanen (2002) er det fastsatt at man skal sikre eksisterende landbruksareal, og ellers tilrettelegge for boligbygging. I området fra Skittenelv og nordover er det ønskelig å styrke bosettingen. Her er det store utmarksområder og for reindrifta er det viktig kalvingsland, samt vår- og sommerbeite. Landskap og nærheten til byen gjør Skittenelv og omegn attraktivt som frilufts- og rekreasjonsområder. Lokale aktører har lagt til rette for friluftsliv med skilting, merking og trimposter. Det er satt av arealer til parkering på privat grunn i Tønsvika, på Vågnes og på Snarbyeidet. Bilde: Elvedelta Tønsvika Tønsvika er nært byen og har press på boligbygging. Samtidig har Tønsvika viktige landbruksareal og attraktive friluftsområder, samt en infrastruktur som ikke ligger til rette for økt boligbygging. Å unngå byspredning er et vedtatt mål for kommunen, og det betyr at boligetablering skal skje sør for Linkvegen på Tønsnes. Samtidig gjør eventuell etablering av storhavn at Tønsvika får fokus i forhold til næringsetablering og infrastruktur. Tønsvika ligger 24

26 til rette som ny lokalisering for gravlund på fastlandssida. Vågnes-Skittenelvområdet har press på både boligog hyttebebyggelse samtidig som området er viktig for landbruk- og friluftsliv. Bygda kan styrkes og trafikksikkerheten økes med at det legges til rette for boliger ved Vågnes, knyttet til skolen. Samtidig er Vågnes aktuell som ny flyttevei for rein, noe som er mulig å kombinere med boliger. Hytteetableringer kan være i konflikt med bolig/næring og ønskes regulert i felt. Skittenenelv/Snarby har lite press på bolig og noe press på hyttebebyggelse. Området har i dag spredt bolig-og hyttebebyggelse og kan på sikt egne seg for hytteetableringer. FRAMTIDIG AREALBRUK Fra Vågnes til Skittenelv settes det av til spredt boligbygging i LNF-området. På Snarby tillates spredt bolig- og hyttebebyggelse. Sjøområdene settes av til allmenn flerbruk, akvakultur og flerbruk unntatt akvakultur. 5.3 Breivikeidet - Ramfjordmoen EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er arealene fra Breivikeidet til Tepphaugdalen satt av til LNF- områder med ulike retningslinjer for spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Det er regulert til skole, boliger og golfbane på Breivikeidet. Det har vært nedgang i folketallet og kun bygd et fåtall boliger eller hytter på Breivikeidet de siste 12 år. Skredfaren er vurdert av NGI og skredsikker sone er avsatt på plankartet. VURDERING Landbruksplanen 2002 viser til noen bruk i aktiv drift og mye uutnyttet areal, med store skogressurser og gode utmarksarealer. Landbruksplanen konkluderer med å tillate boligbygging og noe hyttebygging, men samtidig ta hensyn til eksisterende landbruksinteresser. Man ønsker å styrke bosettingen i området samtidig som det er økende interesse for fritidseiendommer på tidligere gårdsbruk. Breivikeidet har betydelige natur- og friluftsressurser som blant annet naurreservatet i elveutløpet og verna vassdrag. Stormheimfjellet, Nakkefjellet og Tepphaugdalen er attraktive turmål. Lokale aktører har lagt til rette for friluftsliv gjennom skilting, merking og trimposter. Etablering av golfbane er viktig for næringsliv og turisme. Arealene tilknyttet golfbanen er det aktuellt å videreutvikle for å styrke næring lokalt. Det er ikke press på boligbygging, BOLIGER OG HYTTER I UTVIKLINGSLAGSOMRÅDENE TATT I BRUK: Utviklingslagsområde Gårdsnummer Boliger Hytter Oldervik Skittenelv og omegn Breivikeidet Jøvik Lakselvbukt Sjursnes Ramfjord Innlandet (avgr. Sandvika) 12-19, 70-73, 88 7 Andersdal-Kristofferjord Vikran Starumsbukta Brensholmen-Sommarøy , Sjøtun-Sandneshamn , 187, 188, Nordre Kattfjord Ersfjord Skulsfjord-Lyfjord Tromvik 90-91, Vengsøy 82, Trondjord-Kvaløyvågen Søndre Ringvassøy Søndre Reinøy Rebbenesøya Håkøy-Hella Finnvika-Futrikelv Kaldfjord-Røsnes SUM Tabell over boliger og hytter bygd i perioden men ønske om hyttebygging. Kvikkleire er vurdert i de områdene som er avsatt til spredt bolig-, erverv og fritidsbebyggelse. Av flere innspill om hyttefelt på Breivikeidet er kun ett område akseptert av fylkeslandbruksstyret. Likevel vil kommunen foreslå at Stormyra og Skogholt opprettholdes og unntas rettsvirkning inntil mekling er gjennomført. Samtidig pågår konsekvensutredning for et større hyttefelt på det som tidligere var Breiviknes fort. Strekket Breivikeidet Ramfjordmoen er interessant areal å utvikle i forhold til masseuttak, næringsareal, motorcrossbane og turisme. Her er samtidig arealer som er viktige mht. biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner og reindrift. På Ramfjordmoen foreslås nye næringsareal (se kap.4.1) som må avveies i forhold til landskap, vern og infrastruktur. Trafikksikkerhet generelt og eventuelle næringsetableringer gjør at det ikke samtidig bør legges til rette for spredt boligbygging på Ramfjordmoen. Kulturminnene gir restriksjoner for utnyttelse av areal, men kan samtidig være et potensial for utvikling av turisme. FRAMTIDIG AREALBRUK Det foreslås spredt bolig- og fritidsbebyggelse i de områdene på Breivikeidet som ikke har kvikkleire i grunnen.. I tillegg settes det av areal til byggeområde for eksisterende golfbane og til framtidig byggeområde for hytter på Skoglund (128/13). 25

27 Eiendommene Skogholt (130/11,1) og Stormyra (130/11) unntas rettsvirkning til innsigelse er avklart. Nye byggeområder må vurderes blant annet i forhold til landskap, kvikkleire og allmennhetens ferdsel. Breiviknes båndlegges i påvente av reguleringsplan. Det foreslås areal for framtidig næring på Ramfjordmoen. 5.4 Jøvik (Holmbukt Fornes) EKSISTERENDE AREALBRUK I 1995 ble det vedtatt en egen kommunedelplan for Ullsfjorden hvor skredfare, framtidige byggeområder og spredt bygging i LNF- områder ble avsatt. Ved Fornes og Hjellnes er det vedtatt flere reguleringsplaner for massetak. I Jøvik- Olderbakken-området har det ikke blitt bygd nye boliger, mens antall hytter har økt. Lyngsalpan fra Jøvik til Lakselvdalen båndlegges som følge av vern etter naturvernloven. Fauldalen er vernet som naturreservat, med barskogsvern som viktigste formål. Bilde: Jøvik VURDERING Landbruksplanen 2002 vedtar å tillate boligbygging samtidig som man ivaretar eksisterende dyrka areal. Området har potensial for utnytting av utmarka og har flere bruk i drift. Jøvik-Olderbakken er en av ytterkantene i Tromsø kommune med nedgang i folketall, samt skredfarlig og tungvint kommunikasjon til Tromsø sentrum. Området har storslått natur som nyttes til blant annet turisme og friluftsliv. Yngelområder for oter er forsøkt unngått når areal for ny utbygging avsettes. Grusavsetninger gir massetak som står for mye av massetilgangen i Tromsø byområde. Det ligger til rette for økt hyttebygging i området. Framtidig Ullsfjordforbindelse kan løs problematikken i forhold til kommunikasjon og skred, og vil kunne gi nye muligheter for bygdene. Holmbuktura er aktuell å skredsikre for å bedre kommunikasjonen internt langs fjorden. FRAMTIDIG AREALBRUK Arealdelen viderefører byggeområdene i tidligere Kommunedelplan for Ullsfjorden og markerer disse på plankartet. Olderbakken og Holmbukt settes av til LNF med retningslinjer for spredt hyttebygging. Mekkernes markeres som viktig kulturminneområde. 5.5 Lakselvbukt, Lakselvdalen, Sjøvassbotn EKSISTERENDE AREALBRUK I kommunedelplanen fra 1995 er arealene i Ullsfjorden/Sørfjorden satt av til LNF-områder med særlig natur- og friluftsinteresser, LNF med spredt bolig- og hyttebebyggelse, og til byggeområder. Det er regulert til boliger og eldresenter, samt to grustak i Lakselvbukt/ Lakselvdalen. Elvemunningen innerst i Lakselvbukt er båndlagt som naturreservat etter naturvernloven. Lyngsalpan fra Jøvik til Lakselvdalen er båndlagt som landskapsvernområde. Lakselvbukt er lokalisering for samisk språk- og kultursenter i Tromsø kommune. Det har vært nedgang i folketall, med noe stabilitet Her er bygd flere hytter enn boliger her siden VURDERING Landbruksplanen 2002 vil sikre jordbruksareal og ellers legge til rette for boligbygging. Området har høgproduktiv skogsmark, levende jordbruksmiljø og et landbruk med aktiv bruk av utmarka. I Sjøvassbotn er det registrert et stort antall samiske kulturminner. I Lakselvbukt/Lakselvdalen er utfordringen å sikre landbruksareal samtidig som folk kan få bygge bolig. Området er en av innfallsportene til et klassisk og internasjonalt kjent fjellpanorama; Lyngsalpan. Bygdene blir mye besøkt av fjellklatrere og tindebestigere. I Sjøvassbotn er utfordringen særlig å sikre at ytterligere hyttebygging styres og skjer til et felles beste, hvor blant annet strandsonen ivaretas for felles bruk. Vegforbindelse Sjøvassbotn- Stordalsstrand vil kunne sikre blant annet intern kommunikasjon langs fjorden, men er konfliktfylt i forhold til kostnader, skred og kulturminner (jfr. kommunestyrevedtak). FRAMTIDIG AREALBRUK Arealdelen viderefører byggeområdene i Lakselvbukt og Lakselvdalen som i tidligere kommunedelplan, og markerer disse på plankartet. Videre legges det til rette for spredt boligbygging i Lakselvbukt, 26

28 Lakselvdalen og Sjøvassbotn. Sørfjorden settes av til allmenn flerbruk der akvakultur er inkludert. Aktuelle framtidige veiårer i Ullsfjorden er Ullsfjordforbindelsen, Stordalsstrand-Sjøvassbotn og skredsikring av Holmbuktura. 5.6 Sjursnes (Skarmohki Stordalen) EKSISTERENDE AREALDEL I kommunedelplan fra 1995 er det satt av områder til spredt boligbebyggelse, spredt fritidsbebyggelse og byggeområder for blant annet boliger, næring og offentlige formål i de forskjellige bygdene. Det foreligger ulike reguleringsplaner på Sjursnes til boliger, hytter, eldresenter og campingplass. Sjursnes har hatt jevn nedgang i folketallet og økning i antall hytter siden VURDERING I Landbruksplanen 2002 vurderes Sjursnes som et område hvor man skal tillate boligbygging og ta hensyn til eksisterende landbruksinteresser. Landbruket er hovednæring og har ressurser til mer drift enn det er i dag. Det drives hyttebygging i tilknytning til næring. byggeområde for boliger på Sjursnes og spredt boligbygging i Stordal, Skognes og Sjursnes. Det foreslås LNF med spredt hyttebygging i området Stordalen og på strekningen Lavangen til Reiervik. Området rundt vassdragene Sveingard og Stordalen sørvest i Sørfjorden settes av til LNF, med byggeforbud i 50-metersbeltet. 5.7 Ramfjorden EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er området rundt Fagernes og Sørbotn unntatt rettsvirkning fordi arealet inngår i kommunedelplan for Ramfjorden. Delplanen har blant annet avsatt areal til byggeområder for bolig og travbane, samt LNF-områder med skravering av særlige interesser for natur- og, friluftsliv, samt reindrift. Ramfjorden har hatt en generell økning i folketallet med noe nedgang i perioden 2005/2006. Området har stort press på boligbygging. Ubebygde areal, kort avstand til Tromsø sentrum og hovedinnfartsåren (E8) gjør området attraktivt både i bolig- og næringssammenheng. Ramfjorden har også betydelige natur- og friluftsinteresser (se temakart: Friluftsliv). Nordbotn er et særlig viktig kulturminneområde i Tromsø kommune, med registrerte samiske kulturminnemiljøer. VURDERING Landbruksplanen 2002 legger opp til å sikre eksisterende landbruksareal i Nordbotn og Sørbotn, og ellers tilrettelegge for boligbygging. Det er høgproduktive skogsarealer og et par gårdsbruk i drift innenfor områdene. Mellom Nordbotn og Sørbotn er det bratt og mulighetene for landbruksdrift er mindre. Bilde: Skarmohki Hele området fra Stordalstrand til Skarmohki er et tradisjonelt, helhetlig og godt bevart kulturlandskap. Her er viktige landbruksområder, men også behov for styrking av annen næringsvirksomhet. Det bør legges til rette for boliger og hytteetableringer. Flere av vassdragene på vestsida av Ullsfjorden er aktuelt i forbindelse med mindre kraftutbygging. Deler av arealene vises i temakart og eventuelle konflikter avklares i reguleringsplan/ konsesjonsbehandling. FRAMTIDIG AREALBRUK Arealdelen viderefører byggeområdene i Skognesbukt, på Ritaneset, Sjursnes og Skarmuhki fra tidligere kommunedelplan. Videre legges det til rette for et E8 gjennom Ramfjorden er høyt prioritert i plansammenheng. Det er utredet flere alternativer på østre siden av fjorden, som sammen med vestsiden av fjorden er utredet som alternativ i kommunedelplan. Veiforbindelsen E8 er hovedinnfartsåren til Tromsø, og det høyest prioriterte veiprosjektet i Tromsø kommune. Framtidig arealbruk i Ramfjorden avhenger i stor grad av E8 da kommunikasjonsåren både beslaglegger og frigjør areal. Planutvalget har vedtatt å revidere kommunedelplanen for Ramfjord, blant annet med bakgrunn i press på boligbygging. FRAMTIDIG AREALBRUK Arealdelen opprettholder rettsvirkningen av kommunedelplanen for Nordbotn og Sørbotn. De øvrige arealene i Ramfjorden avsettes til LNF som i Viktig kulturminneområde på Ramfjordmoen 27

29 settes av som restriksjonsområde. I pågående arbeid med kommunedelplan for E8, vurderes veitraséen avsatt på vestsiden av fjorden, men i plankartet er traséen avsatt på østsida som i vedtatt kommunedelplan. Det settes av et framtidig næringsområde på Ramfjordmoen som båndlegges i påvente av konsekvensutredning og reguleringsplan. 5.8 Innlandet EKSISTERENDE AREALBRUK Kpa 1991 avsetter areal til LNF, områder med spredt boligbygging/krav om bebyggelsesplan (Erikjord), og til områder for forsvaret (Olavsvern). Innlandet har hatt sterk befolkningsøkning de siste 15 årene. Utover gårdsdrift er det få arbeidsplasser. Kommuneplanens arealdel for byområdet og bynære soner, inkluderer Innlandet for å kunne behandle problemstillingene på Berg. Fjellområdet og området fra Sandvika til Mølnelva behandles i arealdelen for distriktet. Arealbruken på Innlandet har endret seg de siste 15 årene, som følge av økt befolkning og press på boligbygging. Prosessen har ført til avgrensning og etablering av fire boligområder på Berg- Holmesletta-Erikjordnes. Området har attraktive rekreasjonsområder både med stier til fjells og langs fjæra (se temakart:friluftsliv). Det mangler tilrettelegging med parkering, merking og liknende. VURDERING Innlandet har i følge landbruksplanen noen av de beste forholdene for landbruk i kommunen. Det drives aktiv og allsidig produksjon, hvor høgproduktiv skogsmark er en del av det. Bynært landbruk gir muligheter i forhold til gårdssalg og rekreasjon, men også problemstillinger i forhold til boligutbygging. Landbruksområdene på Berg presses i forhold til å ta i bruk areal til bolig. Arealene er attraktive med nærhet til byen og sør- og vestvendt beliggenhet. Samtidig har Innlandet særlig viktige landbruks-, kulturlandskaps- og friluftsområder. Med målet om konsentrert byvekst og sikring av bynært kulturlandskap legges det ikke opp til boligbygging på Innlandet. (Det vises til kap om bygging bynært). At Innlandet består som bygd vil også avhenge av forhold som ikke blir tatt opp i arealdelen. Arealene mot Kalvebakken er ikke egnet til boligbygging på grunn av vedtak om annen boligstruktur og manglende gang- og sykkelveg langs E8. FRAMTIDIG AREALBRUK Arealdelen foreslår en restriktiv holdning til boligbygging i bynære områder. LNF-områdene opprettholdes for området Sandvika- Ramfjordneset til Kalvebakken. Forsvaret opprettholder sitt arealbehov på Olavsvern som eksisterende båndlagt. 5.9 Andersdalen / Kristofferjorda EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er Andersdalen satt av til LNF- område med retningslinjer for spredt boligbygging. Arealene ved Kristofferjorda og innover Ramfjorden er satt av til LNF og LNF med retningslinjer for spredt boligbygging. Det er vedtatt reguleringsplan for fritidspark med småbåthavn i Andersdalen. Andersdalen har hatt noe nedgang i befolkningstallet, og etableringer av både boliger og hytter siden INNSPILL OG VURDERING Landbruksplanen 2002 beskriver et aktivt jordbruksmiljø med allsidig drift. Her er en positiv utvikling med nyinvesteringer, samarbeid og gode utmarksområder. For Andersdalen satser landbruksplanen på å sikre jordbruksareal og å styrke bosettingen. Hyttebygging ansees å være uheldig for gårdsdrift, men en mulighet for næringsretta friluftsliv. Andersdalen har i tillegg til å være et aktivt landbruksområde, potensial for friluftsliv, turisme og hyttebygging. Foreslått hyttefelt på eiendommen 43/1 unntas rettsvirkning pga innsigelse fra fylkeslandbruksstyret. Arealet på Tepphaugen tas ut av planen da området vurderes som viktig for landbruk. På grunn av manglende konkretisering av boligfelt, og lite press på bygging, tas ikke nye boligfelt inn i planen. Boliger forutsettes sikret gjennom spredt bygging. Ved eventuell valg av veitrasé for E8 på vestsida av fjorden, blir området nærmere knyttet til byen og kan få større press på utbygging. FRAMTIDIG AREALBRUK Området Andersdalen Kristofferjord avsttes i hovedsak til landbruks-, natur- og friluftsområde. Sør for elva avsettes et areal unntatt rettsvirkning der hyttebygging må avklares i forhold til landbruk. Det avsettes også til spredt boligbygging sør for elva. Kristofferjorda avsettes som LNF med spredt boligbygging. 28

30 5.10 Vikran (Kobbevågen-Andsneset) EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er arealene på Vikran avsatt til LNF med ulike retningslinjer for spredt bygging. Det er regulert til boliger, hytteområde og campingplass og vedtatt reguleringsplan Rv 858, Ryaforbindelsen. Vikran har hatt nedgang i folketallet, med noe avdemping i Det er lite press på boligbygging, men økende press på hyttebygging. VURDERING Landbruksplanen beskriver et landbruk under utbygging. Her er aktiv jordbruksdrift og flere har investert i større fjøs. Området har godt jordbruksmiljø og et nærområde med mulighet for naturopplevelser. Mellom Rya og Vollstad er det landbrukseiendommer som ikke er i drift, og fra Vollstad til Brokskaret ansees det fremdeles å være muligheter for hyttebygging. Generelt ønsker man å sikre eksisterende landbruksareal og styrke bosettingen. Vikran har et helhetlig kulturlandskap og store naturområder med mangfoldig flora og fauna. Myteplass for ærfugl gjør at det ikke settes av til spredt bygging ved Rya. Rya og Straumhella var den gamle svømmeplassen for rein på flytting mellom vinterbeitene på svensk side og sommerbeite på øyene. Stegelneset på Ryøya var rettersted. Dette er likevel ikke i konflikt med boliger/hytter slik etableringene foreslås i plankartet. Selv om det har vært bygd lite boliger på Vikran de siste 12 år, ser man nå en mulighet for økt boligetablering når Ryaforbindelsen kommer. Det er også sannsynlig at etterspørselen etter hytter vil øke. For å imøtekomme og styre arealbruken legges det til rette for både boligfelt, hyttefelt og spredt bygging. Utbyggingsområdene må vurderes blant annet i forhold til trafikksikkerhet, kulturlandskap og allmennhetens ferdsel. Lokalt engasjement for Ryaforbindelsen, flere boligfelt og storhavn har vært sentrale ønsker. FRAMTIDIG AREALBRUK Arealene på østsida av Malangshalvøya avsettes til LNF. Kobbevågen båndlegges som naturreservat etter naturvernloven. Det er forventninger om økt bolig- og hyttebygging på Vikran. Vestsiden av halvøya avsettes til LNF- område med spredt boligbebyggelse og areal for spredt fritidsbebyggelse på Bentsjord og Vollstad. Det settes av to byggeområder for bolig på Vikran og til utvidelse av eksisterende hyttefelt Straumsbukta (Hella Mjelde) EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er Straumsbukta og omkringliggende areal avsatt til LNF med retningslinjer for spredt boligbygging og spredt hyttebygging i området Skognes. Det er regulert til gravplass på Mjelde, boliger i Buktalia og skytebane i Straumsdalen. Straumselva er vernet vassdrag med restriksjoner i forhold til inngrep. Straumsbukta har stabilt befolkningstall de siste par årene og har hatt økning i antall boliger siden VURDERING I følge landbruksplanen har Straumsbukta det største sammenhengende dyrka arealet i Tromsø, og det største tømmerskogsarealet i kommunen. Mot Greipstad er det gode forhold for jordbruksdrift, men mer lavproduktive areal for skogsdrift. Felles for området er et fint kulturlandskap, aktiv bruk av utmarka, trekkveier og beite for rein. Området har etterspørsel etter boliger, mens spredt hyttebygging blir sett på som et hinder for landbruket. Samtidig som Straumsbukta har gode landbruksarealer, er det en aktiv bygd med skole og barnehage. Det har vist seg vanskelig å etablere nye boliger i områder med aktiv landbruksdrift. Området Hamna har vært vurdert, men vil gi ytterligere skolevei som ikke er trafikksikker. Kommunen ønsker derfor å legget til rette for boligfelt på kommunal tomt bak skolen. Et felt ved skolen vil styrke bygda og gi trafikksikker skolevei. Utbyggingen må vurderes i forhold til bl.a. adkomst, skolens utearealer og vassdrag. FRAMTIDIG AREALBRUK For å ivareta primærnæringene settes området fra Hella til Mjelde av til landbruks-, natur- og friluftsområde. Mulighet for ny bebyggelse styrkes ved at det foreslås boligfelt bak skolen, og spredt boligbygging ved Buktelia og sør for Mjelde. Områdene er ivaretatt i framtidig plan fir vannforsyning. Utvidet gravlund på Mjelde tas inn som byggeområde. Straumselva tegnes inn med byggeforbud i 100-metersbeltet i tråd med rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag Brensholmen Sommarøya (Mjelde - Hillesøya) EKSISTERENDE AREALBRUK I arealdelen fra 1991 er Sommarøy og Brensholmen unntatt fra rettsvirkning i planen, fordi området inngår i gjeldende reguleringsplaner. Arealet ved Torsnesaksla er avsatt til LNF, mens området fra 29

31 Vika til Mjelde er avsatt til LNF med retningslinjer om spredt boligbygging. Det er regulert til kai, vei og industriområde i Buvika. Det er gitt konsesjon for vindkraftverk på Kvitfjellet, med tilhørende kraftoverføringslinje til Håkøybotn. Brensholmen- Sommarøy har hatt en svak nedgang i befolkningstallet fra 1999 til 2007, men med årlige variasjoner. Det har vært dobbelt så stor etablering av hytter som av bolig siden VURDERING Landbruksplanen 2002 viser til gode forhold for jordbruksdrift og mer lavproduktive areal for skogsdrift. Felles for området er et helhetlig kulturlandskap, aktiv bruk av utmarka med trekkveier, og beite for rein. Det er kommet flere innspill om hyttefelt i området ved Bakkejorda. Selv om arealene er avsatt til LNF gjør det kuperte landskapet at det er mulig å etablere hytter og likevel ivareta kulturlandskapet. Bakkejorda har naturområder som er viktig for biologisk mangfold hvor det ikke legges til rette for bolig eller hytter. Det er registrert et område med utrasing pga kvikkleire nord for Bakklandelva. Det pågår arbeid med en mer detaljert kommunedelplan for Sandvika-Torsnesaksla i regi av utviklingslaget og fylkeskommunen. Planen har utgangspunkt i kulturminner, men skal ivareta både vern og utbygging. Framtidig område for vindkraftverk på Kvitfjell er båndlagt og under planlegging på Raudfjell. Tromsø kommune ønsker at dette blir det framtidige stedet i kommunen for ny energi basert på vindkraft. FRAMTIDIG AREALBRUK Regulerte områder på Sommarøy-Brensholmen gjelder foran arealplanen. Det settes i tillegg av til spredt boligbygging i LNF- området på Greipstad, Bakkejorda og ved Kvalnes. Det settes av et byggeområde til fritidsbebyggelse på Bakkejorda (52/5, 15,14). Bakkejord er vurdert å ha potensial for framtidig hyttebygging. Sandvika-Torsnesaksla markeres som aktuelt område for egen kommunedelplan. Kvitfjell settes av som båndlagt etter energiloven og ny kraftlinja settes av som linje i kommunikasjonssystemet Sjøtun Sandneshamn, Tussøya EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er området på sørsida av Nordfjorden avsatt til LNF med retningslinjer for spredt boligog fritidsbebyggelse. Rundt Sørfjorden og fra Bogbukta til Sandnes er det satt av til LNF med retningslinjer for spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Sjøtun-Sandneshamn har hatt stabil befolkning og noe bolig- og hyttebygging de siste 12 år. VURDERING Landbruksplanen 2002 skisserer noen gårdsbruk i aktiv drift, og at nærhet til arbeidsmarkedet gir mulighet for kombinasjonsdrift. Her er det ønskelig å styrke bosettingen mens man tar hensyn til eksisterende drift. Tussøy påpekes å ha gode muligheter for turisme og utmarksnæring. Sørfjorden, Bogen, Sandnes og Tussøya er helhetlige kulturlandskap og har viktige områder for biologisk mangfold, samt attraktive friluftsområder. Med bakgrunn i stabil befolkning prioriteres det for boliger i bygdene. Det er foretatt egen skredvurdering for Sjøtun som påviser at skredsonen går lengre nord på østsida av fjorden enn det som er avsatt i plankartet. Fortrinnsvis ønskes boligbygging nærmest skolen med argument i trafikksikker skolevei. FRAMTIDIG AREALBRUK Store deler av Kattfjorden er potensielt rasutsatt og avsettes til LNF- område. I området rundt Sørfjorden, Bogbukta og Sandneshamn foreslås å legge til rette for spredt boligbygging i LNFområdet. Tussøya og øvrige fastlandsareal avsettes til LNF- område. Det settes av til byggeområder for hytter på Oldervikneset, ved Skarelva og Steinsland, med krav om bebyggelsesplan. Raudfjell båndlegges i påvente av reguleringsplan. Det settes av til natur, friluftsliv, ferdsel og fiske (NFFF) innerst i fjorden og til oppdrett sør for Bogbukta. Sandneshamn er et viktig havneområde hvor kystverket har innsigelse mot oppdrett. Forslag om oppdrett tas derfor ut av plankartet Nordre Kattfjord (Nordfjorden- Vasstranda) EKSISTERENDE AREALBRUK I arealdelen fra 1991 er Nordre Kattfjord avsatt til LNF- område, med retningslinjer for spredt bygging i Nordfjorden og på Vasstranda. Det har vært stabilt folketall i Kattfjorden og større etterspørsel etter hytter enn boliger. Store deler av fjorden har potensiell rasfare. VURDERING Landbruksplanen 2002 beskriver området Synnøvejorda Vasstranda som areal uten aktiv jordbruksdrift og med liten aktivitet på skogsdrift. Området har gode forhold for jakt, fiske og utmarksnæring. 30

32 Vasstranda framstår som en bygd med blandet bolig- og fritidsbebyggelse. Bygdene langs fjorden er helhetlige kulturlandskap og har områder med særlige naturverdier. Området har ikke særskilte landbruksinteresser og det kan være mulig å legge til rette for spredt bolig- og fritidsbebyggelse. I Nordbotn forutsettes at reguleringsplan for boliger ivaretar eventuelle framtidig boligbehov. Det er tatt opp spørsmål om endring av reguleringsformålet til hytter, da hytter har vært mer etterspurt. Massetaket i Nordfjorden setter sitt preg på både landskap og miljø, og kan være et hinder for bolig- og hytteetableringer. Massetaket er ikke regulert, noe som er ønskelig for å styre framdrift, og istandsetting av uttaksarealet. Sjøarealene er viktige gyte- og fiskeområder som må ivaretas i forhold til oppdrett eller annen virksomhet. FRAMTIDIG AREALBRUK Planen foreslår i hovedsak LNF-områder i Nordre Kattfjord, unntatt deler av fjorden som ligger innenfor potensielt fareområde for skred. Vasstrand settes av til LNF med spredt bolig- og fritidsbebyggelse da stedet allerede i dag har blandet aktivitet. For arealet som er benyttet til masseuttak kreves reguleringsplan for videre arbeid. I sjø settes det av til natur, fiske, friluftsliv og ferdsel (NFFF) i Nordfjorden og Sørfjorden (se også kap.5.13). fiske (gyteområder) og lokal bruk av strandsonen. I tillegg utgjør potensiell skredfare en risiko også for etablering i sjø. FRAMTIDIG AREALBRUK Ersfjorden inngår i pendlersonen, hvor bygging inngår i kvoten for bynære areal for Kvaløya. Planen foreslår å opprettholde arealene med LNF- område rundt fjorden, samtidig som Ersfjordbotn har gjeldende reguleringsplaner. Det vurderes framtidig tilknytning til Tromsø vannverk. Ersfjorden settes av til natur, friluftsliv, ferdsel og fiske (NFFF). Potensiell skredfare synliggjøres i temakart Skulsfjorden Lyfjorden EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er området avsatt til LNF og til LNF med retningslinjer for spredt boligbygging innerst i Skulsfjorden, og mellom Bellvika og Lyfjorden. Laukvika er avsatt til LNF med retningslinjer for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Det er regulert et boligfelt i Skulsfjord og tunnel gjennom Sørskaret. Bygdene har hatt befolkningsvekst og press på både bolig- og hyttebygging Ersfjordbotn EKSISTERENDE AREALBRUK Kpa 1991 satte av området rundt hele fjorden til LNF- område, med retningslinjer for spredt hyttebygging på sørsida. Det er regulert inn blant annet boligtomter, næringsareal og trekkvei for rein i Ersfjordbotn. Ersfjordbotn har hatt økning i befolkningstallet og forholdsvis stor etterspørsel etter boliger. Store deler av fjorden har potensiell skredfare. VURDERING Landbruksplanen 2002 summerer opp at det ikke er landbruksdrift rundt fjorden og små muligheter for framtidig drift. Ersfjorbotn er et bygdesenter med tilbud også for de som ønsker å bo i enebolig utenfor byen. Ledige boligtomter i Ersfjorden gjør at det ikke vil bli utvidet med nye felt nå. Endring av reguleringsplan som legger bedre til rette for boligbygging er vedtatt. Ersfjord ligger innenfor vegvesenets definisjon av pendlersonen på Kvaløya. Behandlingen av søknader om oppdrett i fjorden har synliggjort konflikter i forhold til tradisjonelt Bilde: Skulsfjord VURDERING Landbruksplanen 2002 beskriver Skulsfjorden som en bygd med aktiv jordbruksdrift med melkeproduksjon, sau, hest, ridetilbud og planteproduksjon. Arealene i Lyfjorden blir høstet av gårdbrukere i Skulsfjorden. Planen viser til muligheter for sjørettet fritidsaktiviteter og noe konflikt mellom fritids- og boliginteresser. Skulsfjorden har hatt befolknigsvekst blant annet på grunn av nærhet til byen, at vegen til Tromsø sentrum er skredsikret og at kommunen har tilrettelagt for boligbygging. Vegvesenet har definert Skulsfjord/Lyfjord innenfor pendlersonen hvor det er lagt begrensninger på boligbygging. Alle planer for nye boliger skal trekkes fra kvoten på

33 boliger i planperioden. Dette fører til at det ikke kan tillates spredt boligbygging i Skulsfjord/Lyfjord, men at byggeområdet for seks boliger i Skulsfjord må vurderes. Skulsfjord er også mye brukt som utgangspunkt for turer. Bygda har vist imøtekommenhet i forhold til tilrettelegging for friluftsliv og har i dag areal for parkering på privat grunn. I Lyfjord er det interesse både for lokalt massetak og hyttefelt. Det samiske kulturlandskapet her er spesielt og Lyfjorddalen er et mye brukt turområde. Lyfjorddalen var et av alternativene for lokalisering av skytebane, som er vedtatt lagt til Kjoselvdalen og Ordalen. FRAMTIDIG AREALBRUK Skulsfjord-Lyfjord er innenfor pendlersonen hvor nye boliger inngår i kvoten for bynære områder på Kvaløya. Arealdelen foreslår byggeområdet for boliger i Skulsfjord utvidet, mens et areal langs Lyfjordelva avsettes til byggeområde for fritidsboliger Tromvik EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er området Grøtfjorden Tromvika Sessøya avsatt til LNF-område. Bygdene Tromvik og Grøtfjord har retningslinjer for spredt bolig- og ervervsbebyggelse, mens Rekvika og Karigambukta også har retningslinjer for fritidsbebyggelse. Tromvika/Grøtfjorden har hatt flere etableringer av hytter i siste planperiode. Deler av området har stor skredfare. VURDERING Landbruksplanen 2002 beskriver næringen i Tromvikområdet med et par bruk i drift, mulighet for nydyrking og lavproduktiv skog. Grøtfjorden har flere bruk i drift og mindre muligheter for skogsdrift. Hele området har store muligheter for bruk av utmarka, samtidig som det er ønskelig med en styring av fritidsbebyggelsen. Tromvika og Grøtfjorden har spesielle kulturlandskap og naturtyper med særlig verdier. Det er aktive bygder med svak nedgang i folketallet de siste årene, men med behov for boliger. I planforslaget er det ønskelig å legge til rette for boliger innenfor eksisterende bebyggelse, og til hytter ovenfor boligbebyggelsen. Det har vært fremmet forslag om hyttefelt øst for elva, som ikke er tatt inn. Hensynet til landskap og allmennhetens ferdsel har veid tyngre enn å etablere hytter i strandsonen. Bilde: Tromvik Arealene rundt Grøtfjorden er mye brukt til friluftsliv og har konflikter på grunn av manglende tilrettelegging. Grøtfjorden-Rekvika er innfallsport til fjell som besøkes av ekstremsportutøvere fra fjern og nær. Forbedring av vei/sikkerhet for ras er også et viktig element for utvikling av Tromvik. FRAMTIDIG AREALBRUK For å styrke muligheten for boligetablering i bygdene Grøtfjorden og Tromvika, settes det av til spredt boligbygging. Hyttebyggingen (spredt i LNFområdet) legges i Rekvika og ovenfor bebyggelsen i Tromvika. Områder for allmennheten ivaretas gjennom LNF. Håja og Bjørnøya er del av et foreslått verneområde og båndlegges etter naturvernloven Vengsøya EKSISTERENDE AREALBRUK Vengsøya og øyene Musvær, Risøya og Sandøya er i Kpa 1991 avsatt til LNF- områder. Øst på Vengsøya er det satt retningslinjer for spredt boligog ervervsbebyggelse. Det er tidligere regulert til boligfelt, idrettsanlegg og skole på Vengsøy, samt fiskerihavn i Vengsøy har hatt noe nedgang i folketallet og forholdsvis lite press på bolig- og hyttebygging. VURDERING Landbruksplanen 2002fokuserer på at øyene på yttersida har ett bruk i drift, stort sett med sau, på hver øy. Det er gode beiteområder og særpreget kulturlandskap. På Sandøya drives det turisme og der er det også sterke kulturverninteresser. Landbruksfaglig er det viktig å sikre drift, bosetting og kulturlandskap på øyene. På Vengsøya er det områder med lokalt viktige naturtyper og på øyene utenfor er det særlige viktige viltområder. Bygda har vært aktiv for å rekruttere 32

34 nye beboere. Det har vært flere forespørsler om fritidsbebyggelse på Vengsøy som eventuelt må vurderes nærmere på detaljplannivå. Sjøområdene rundt Vengsøy er mye brukt til fiske og friluftsliv. FRAMTIDIG AREALBRUK Planforslaget avsetter til LNF- område, med spredt boligbygging øst på Vengsøya. Regulerte områder unntas rettsvirkning i planen. Det settes av til friluftsområde i sjøen ved Gjøssøya, og fra Rekvik til Storvika Trondjorda Kvaløyvågen EKSISTERENDE AREALBRUK Området fra Kvalsundtunellen til sør for Gåsvær er i Kpa 1991 avsatt til LNF- område, bortsett fra det regulerte området ved Kvaløyvågen og verneområdet Rakkfjordmyra naturreservat. I 1994 ble det vedtatt kommunedelplan for Trondjord Kvaløyvågen som avsetter areal til blant annet boliger, næring og fritidsformål. Det er regulert til hytter på Rakkenes. I området Trondjord- Kvaløyvåg har det vært stabilitet/svak befolkningsvekst og etableringer av både boliger og hytter i planperioden. VURDERING Landbruksplanen 2002 peker på at dette er et område med konflikter mellom landbruk og fritidsinteresser. Den viser til at primærnæringene er viktige, at her er noen aktive bruk, og mindre skogproduksjon. Landbruksplanen fokuserer på å styrke bosetting og drift, samt å tilrettelegge i turområdene. Kulturlandskapet langs Kvalsundet er helhetlig, med mye brukte friluftsområder og naturområder med stort biologisk mangfold. Området er forholdsvis bynært med mulighet for pendling til bysentrum. Det er samtidig senter for denne delen av kommunen, med utfordringer i forhold til å styre bebyggelsen slik at senteret styrkes, og å legge til rette for hytter der det er egnet. Søknader om fritidsbebyggelse i Kvaløyvågen har ført til hytteetableringer andre steder enn det planen tilsier. Dette aktualiserer revisjon av kommunedelplanen. Innspill om etablering av turistsenter på Rakkenes er konfliktfylt i forhold til at området er mye benyttet til utfart. Arealdelen foreslår å ivareta allmennhetens interesser i strandsonen og ikke legge til rette for turistsenter. FRAMTIDIG AREALBRUK Arealet med gjeldende kommunedelplan og reguleringsplaner gjelder uavhengig av Kommuneplan for distriktet. Øvrige areal avsettes til LNF. Det angis et maks antall boliger som kan bygges spredt i LNF-området i Trondjord- Kvaløyvågen Søndre Ringvassøy EKSISTERENDE AREALBRUK I Kpa 1991 er sørsida av Ringvassøy avsatt til LNFområde. Helt i sør er det retningslinjer for spredt fritidsbebyggelse, fra Indre Kårvik til Finnvika er det retningslinjer for spredt bolig- og fritidsbebyggelse mens det er retningslinjer for spredt boligbebyggelse i Skarsfjorden. Det foreligger reguleringsplan til forskningsstasjon i Kårvika, hyttefelt på Holmestrand, vannverk i Simavika, hytter og vei i Skarsfjord og hytter helt sør på Ringvassøya. Området har hatt nokså stabil befolkning de siste årene, økning i antall boliger og stor økning i antall hytter (særlig Skarsfjorden) de siste 12 år. VURDERING Landbruksplanen 2002 lister opp sauebruk i Kårvika, eiendommer som høstes, gartneri på Skulgammen og flotte vilt- og fiskeområder som grunnlag for næringsvirksomhet. I Skarsfjorden ønskes en styrt utvikling av fritidsbebyggelse som tar hensyn til kulturlandskapet. Den gamle svømmeplassen for rein på Sørhella på Kvaløya til Nordhella på Ringvassøya er et område med mange kulturminner. Ringvassøya har mange gode fiskevann og er populært for sportsfiskere. Området er bynært med sørvendt arrondering som gjør det attraktivt for både bolig- og hyttebygging. Spredt bebyggelse og gjennomfartsvei fører til at området vil ha en viss trafikkfare. Etablering av et stort antall hytter de senere år har gitt blandet bebyggelse. Vidstrakt landskap og forholdsvis kupert terreng kan gi plass til disse. Ønske om økt tilrettelegging for hytter gir føringer for denne prioriteringen. Samtidig må ikke ny boligetablering føre til krav om ny infrastruktur som medfører nye kostnader for kommunen. I Skarsfjorden er det hensiktsmessig at arealdelen gjelder foran reguleringsplanene, fordi detaljplaner fastsetter areal til blant annet landbruk. Da landbruksinteressene er redusert, er det viktig at også natur- og friluftsinteresser gjøres gjeldende. FRAMTIDIG AREALBRUK Søndre Ringvassøy avsettes hovedsaklig til LNFområde. Det settes i tillegg av arealer til spredt bolig- og fritidsbebyggelse på Nordhella og ved Skulgam. I Skarsfjorden foreslås arealdelen å gjelde 33

35 foran reguleringsplanene. Området mellom byggeområdene i Skarsfjorden settes av til LNF. ved Løksfjorden og boliger /fritidsbebyggelse langs vei på østsiden av øya. Sandøya har særlig viktige kulturlandskapsverdier, og kan ikke anbefales til spredt hyttebygging. Bilde: Skarsfjorden 5.21 Rebbenesøya EKSISTERENDE AREALBRUK Kpa 1991 setter av arealene på Rebbenesøya til LNF og LNF med retningslinjer for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. På Sandøya er det LNF med retningslinjer for spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Rebbenesøya har hatt noe nedgang i folketallet, med stabilitet de tre siste årene. Det har ikke vært etablert boliger, og kun et fåtall etableringer av hytter siden VURDERING Landbruksplanen 2002 omtaler store arealer som ligger brakk, men også et par sauebruk i drift. Øyene har eiendommer og lavproduktiv skog med potensiale for framtidig drift. Landbruksplanen tilrår regulert hyttebygging. Rebbenesøya har områder med kulturminner og spesielt kulturlandskap, naturområder og rødlistearter tilknyttet sjøen, og viktige områder for friluftsliv. (Se temakart: Friluftsliv). Det er gitt innspill om etablering av vindkraftverk på Rebbenesøya. Etter det første innspillet viser det seg at kraftlinjen tilknyttet en slik etablering vil være omfattende og berøre lange strekk med helt sentrale friluftsområder i Tromsø. Samtidig som forholdsvis få vindmøller vil gi lav energiutnytting. Kommunen foreslår å styre vindkraft til Kvitfjell/Raudfjell der også felles infrastruktur kan utnyttes. FRAMTIDIG AREALBRUK Rebbenesøya og Sandøya settes av til LNFområder. Arealene langs vei på Rebbenesøya settes av til LNF med retningslinjer for fritidsbebyggelse 34