Overhalla kommune. Saksframlegg. Rådmann. Eventuell etablering av asylmottak i Overhalla kommune

Transkript

1 Overhalla kommune Rådmann Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Eventuell etablering av asylmottak i Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune stiller seg entydig negativt til planer som medfører nedleggelse av hotelltilbudet i kommunen og dermed bortfall av viktig infrastruktur. 2. Spørsmålet om endret bruk av Overhalla Hotell behandles som en dispensasjon fra reguleringsplanen og som en bruksendring. Det gjennomføres møte med hotelleier/søker for å avklare saksgang og søknadsprosedyre. Utbyggingsplaner må herunder avklares. Deretter en høringsrunde hvor fylkeskommune, fylkesmann, Statens Vegvesen og berørte naboer/næringsforening høres. 3. Overhalla kommune vil allerede nå signalisere en klar skepsis til en for stor konsentrasjon av beboere i tilknytning til areal og bygninger ved Overhalla Hotell. Hotelleier og driftsoperatør tilrås å nøye vurdere om det faktisk lar seg gjøre å etablere tilstrekkelig antall desentraliserte mottaksplasser i kommunen. 4. Ved eventuell opprettelse av mottak i kommunen forutsetter Overhalla kommune at økonomisk kompensasjon til vertskommunen står i forhold til de merutgifter som mottaket måtte medføre. 5. Dersom tilfredsstillende botilbud med en desentralisert profil kan påvises i kommunen som grunnlag for etablering av et asylmottak, har Overhalla kommune på generelt grunnlag en positiv holdning til opprettelse av asylmottak i Overhalla, og vil i så fall bidra etter beste evne til å finne best mulig løsninger i nært samarbeid med driftsoperatør og lokalsamfunnet for øvrig.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Etablering av mottak i Overhalla kommune S Eventuell etablering av asylmottak i Overhalla kommune Link AS Saksopplysninger Overhalla kommune er i løpet av høsten blitt gjort kjent med at Overhalla hotell har vært i dialog med Link AS om en eventuell etablering av asylmottak med basis i hotellet. Ordfører, rådmann og fagsjefene innen oppvekst og helse/sosial hadde 22. september et kort møte med hotelleier og Link AS, hvor de på det tidspunktet uferdige planene ble formidlet til kommunen. De hadde på det tidspunkt ikke tatt en beslutning om de ville ta sikte på å gjennomføre en slik etablering. Kommunen ba om å få en formell og skriftlig henvendelse om saken så snart hotelleier og Link AS kom til en beslutning om eventuell intensjon om oppstart av mottak. Dette som et grunnlag for en kommunal behandling av saken. Hotelleiers planer for asylmottak er senere blitt omtalt i Namdalsavisa og dermed blitt gjort kjent for offentligheten. UDI kan avgjøre om det skal etableres asylmottak i Overhalla kommune og hvem som skal drifte dette. Overhalla kommune er ikke part i saken, men har som vertskommune anledning til å uttale seg. Overhalla kommune har nå mottatt et brev fra Link AS om at de i kommende anbudsrunde til UDI vil legge inn tilbud på etablering og drift av et asylmottak på 120 plasser i Overhalla kommune. 100 av plassene vil være faste mens 20 vil være stykkprisplasser som UDI nyttiggjør seg ved behov. I UDI sitt konkurransegrunnlag heter det at et ordinært mottak skal ha en kapasitet på plasser. Link AS har inngått en intensjonsavtale med Overhalla hotell om leie av bygningsmassen der. De tar sikte på å ha mottaksplasser i hotellets nåværende samlede bygningsmasse. Resterende kapasitet vil søkes etablert i seksjonshusløsning på hotelleiendommen eller i form av en desentralisert løsning, dvs. leie av hus og leiligheter i kommunen. Full drift vil innebære 5 stillinger ved mottaket. Dette vil være mottaksleder, bo- og administrasjonsansvarlig, informasjonsansvarlig, barnefaglig- og aktivitetsansvarlig, samt boligoppfølging og beboerkontakt. Link AS skriver at de og deres ansatte vil ha som hovedoppgave å skape et godt samarbeid med kommune, lokalsamfunn og naboer, og at informasjon og dialog vil være en viktig forutsetning for å løse de utfordringene som måtte komme. Link AS ber om et snarlig svar fra Overhalla kommunes side angående bruk av bygningsmassen Overhalla Hotell i forhold til formålet asylmottak.

3 I følge det som opplyses til Overhalla kommune fra UDI, er det i UDI foreløpig ikke tatt stilling til om og i så fall når det vil bli gjennomført nye anbudsrunder for opprettelse av ytterligere mottaksplasser. Dette er knyttet til usikkerhet om utviklingen i antall asylsøkere som kommer til landet og dermed hva behovet for antall mottaksplasser vil være fremover. Definisjoner: En flyktning er en person som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Det følger av FNs flyktningkonvensjon. Flyktninger har det vil kaller et reelt beskyttelsesbehov, og har krav på opphold i landet. En asylsøker, derimot, er en person som på egenhånd kommer uanmeldt til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Hvis søknaden blir innvilget, får asylsøkeren status som flyktning. Dersom søknaden blir avslått, må asylsøkeren returnere til hjemlandet sitt, eller søke opphold på annet grunnlag. Norge gir beskyttelse til de som er forfulgt på grunn av religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe, basert på FNs flyktningkonvensjon og norsk lov. Myndighetene har et spesielt fokus på kvinner og barns rettigheter. Mens asylsøkerne venter på å få saken sin behandlet, får de tilbud om å bo i et asylmottak. Mottakene er spredt over hele landet. De drives av kommuner, frivillige organisasjoner og private selskaper som har kontrakt med UDI. Kontraktene tildeles etter en anbudskonkurranse. Antall mottak avhenger av asylankomstene. Kommer det mange asylsøkere, må det etableres nye mottak. Synker ankomstene, blir mottak lagt ned. I dette tilfellet er det Link AS som i så fall blir driver av mottaket (driftsoperatør). Overhalla kommune blir da å betrakte som vertskommune. Økonomisk kompensasjon for vertskommuner: Vertskommuner for statlige asylmottak får et årlig basistilskudd som skal kompensere for de gjennomsnittlige utgiftene forbundet med helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Tilskuddet består av en grunnsats pluss en fast sum pr. mottaksplass. For 120 mottaksplasser blir vertskommunetilskuddet kr pr år (2008). Vertskommunetilskuddet skal dekke ekstrakostnader knyttet til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Fra 2009 varsles det at det vil kunne bli gitt ekstra tilskudd i tyngre barnevernssaker. Statens tilskudd til vertskommuner ble forøvrig doblet fra 1. juli 2008, blant annet med bakgrunn i en tidligere utredning som viste underdekning i forhold til reelle kostnader. Vertskommuner får også tilskudd for elever i grunnskolealder som har opphold i statlig asylmottak. For 2009 utgjør dette kr pr barn pr år, med en avmelding av antall barn to ganger i året. Videre får vertskommuner tilskudd på kr pr person pr år til norskopplæring inntil 250 timer for asylsøkere over 16 år. Det er asylmottaket som er ansvarlig for å organisere skyss til og fra opplæringen. Formålet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på dagligdags norsk i mottaket og i lokalmiljøet.

4 Norskopplæring vil også bidra til at oppholdet i mottak vil få et positivt innhold og vil også støtte opp om integreringen av dem som får oppholdstillatelse i Norge. Kilde: Rundskriv A- 20/2007 AID. Barn i mottak har i utgangspunktet ikke rett til barnehagetilbud, men kan likevel få tilbud om halvdags plass i kommunal eller privat barnehage fra det året de fyller fire år til de når skolepliktig alder. UDI dekker etter det vi kjenner til inntil kr ,- per måned i 11 måneder per år. Det må søkes om plass på ordinær måte og barn i mottak vil konkurrere om plassene etter kriteria for opptak i kommunen/barnehagene. I en situasjon hvor kommunen har full kapasitetsutnyttelse i barnehagene, kan det alternativt være aktuelt at mottaket i egen regi oppretter et tilbud for berørte barn. Vurdering Erfaringer fra opprettelse og nedlegging av asylmottak i andre kommuner, viser at det alltid vil være lokale reaksjoner, både når mottak blir opprettet og når mottak blir lagt ned. Skepsisen er på generell basis relatert til bl.a. knappe ressurser i kommunene, tvil om kompensasjonsordningene for vertskommunen, frykt for konflikter og problemer i lokalsamfunnet og konsentrert lokalisering av mange mottaksplasser på et avgrenset område. På samme tid kan en se asylmottak som en ressurs for kommunene og innbyggerne i lokalsamfunnet, kultur og næringsliv. En er med på å løse en viktig samfunnsoppgave, mangfold gir et styrket og rikere samfunn, enn får økt internasjonal og tverrkulturell forståelse, tilgang til arbeidskraft, næringslivet får økt omsetning m.v. For mange asylsøkere er oppholdet i et statlig asylmottak det første steget inn i det norske samfunnet. En nylig gjennomført undersøkelse utført av NRK ( ) vedrørende erfaringer i kommuner med asylmottak, viser at man i de aller fleste (28 av 34) kommunene samlet sett gir en positiv vurdering det å ha et asylmottak i kommunen. En vurdering av et eventuelt asylmottak i Overhalla vil være naturlig å dele inn i tre hovedmomenter: 1. Vurdering av foreslått lokalisering, herunder bruk av Overhalla Hotell til formålet 2. Vurdering av virkninger i forhold til det kommunale tjenesteapparatet og herunder økonomisk kompensasjon til vertskommunen 3. Vurdering av virkninger av det å ha et asylmottak i lokalsamfunnet. Pkt 1 foreslått lokalisering, herunder bruk av Overhalla Hotell til formålet. En eventuell nedlegging av Overhalla Hotell som hotelltilbud i kommunen, ser rådmannen på som et vesentlig tap av infrastruktur i Overhalla og noe som udelt vil være negativt for kommunen. Fra kommunens side er det et sterkt ønske om at hotelleier på nytt vurderer mulighetene for videreutvikling av og videreføring av et permanent hotelltilbud, i stedet for å satse på utleie til en bransje som i sin natur er ustabil og hvor mottak både opprettes og legges ned på kort varsel. Kostnads- og markedsmessig vil det trolig kunne være krevende å forsøke å restarte et hotell etter en eventuell nedleggelse av et mottak. En bygnings-/bruksmessig omlegging fra hotell til asylmottak er en vesentlig endring som må behandles på en grundig og ryddig møte hvor alle berørte får uttale seg. Etter en skjønnsmessig vurdering basert på samråd med juridisk fagekspertise, vil kommunen legge opp til en prosess hvor saken behandles som en dispensasjon fra reguleringsplanen og som en bruksendring. Et første trinn i dette vil være å gjennomføre møte med hotelleier/søker for å avklare saksgang og søknadsprosedyre. Utbyggingsplaner må herunder avklares. Deretter en høringsrunde hvor fylkeskommune, fylkesmann, Statens Vegvesen og berørte naboer/næringsforening høres. Saken

5 behandles deretter i formannskapet som planutvalg hvor dispensasjon og bruksendring/utbyggingsplaner behandles i samme sak. Generelt sett vil en plassering av et mottak i sentrum av en kommune trolig både kunne ha positive og negative sider. På den ene siden vil det trolig for beboerne i asylmottaket være positivt med nærhet til aktuelle tilbud i sentrum, liten avhengighet av transporttilbud osv. En oppfatter det likevel slik at det i andre kommuner er gode erfaringer med mer desentraliserte mottak. En for sterk konsentrasjon av beboere i mottak vil trolig kunne være uheldig for beboerne, som er i en ellers svært usikker livssituasjon og med de til dels vanskelige erfaringer de har med seg fra hjemlandet. Rådmannen vil derfor signalisere en klar skepsis til en for stor konsentrasjon av beboere i tilknytning til areal og bygninger ved Overhalla Hotell. Samtidig oppfatter en det ikke å være lett tilgang på ledige boliger ellers i kommunen. En vil derfor tilrå hotelleier og driftsoperatør å nøye vurdere om det faktisk lar seg gjøre å etablere tilstrekkelig antall desentraliserte mottaksplasser i kommunen. Pkt 2 vurdering av virkninger i forhold til det kommunale tjenesteapparatet og herunder økonomisk kompensasjon til vertskommunen. Før en vet mer om aldersmessig m.v. sammensetning av beboerne på et eventuelt asylmottak i Overhalla, er det vanskelig på dette tidspunkt å utrede eksakt hvilke behov for kommunale tjenester det vil kunne bli, hvordan merbelastningen dermed vil bli på eksisterende tjenesteapparat, hvor og hvordan en ressursøkning må settes inn, lokalisering av tilbud, eventuelt samarbeid om oppgaveløsningen med mottaket, osv. Tilsvarende vil det dermed også være vanskelig å vurdere eksakte merkostnader opp mot tilskuddsordningene. Vi har derfor vært i kontakt med Grong kommune som har lang erfaring som vertskommune for asylmottak. Grong har i dag ca 150 mottaksplasser for asylsøkere, og har i tillegg bosatt en god del flyktninger. Grong opplyser at de i det alt vesentligste har gode erfaringer som vertskommune, og at de nå (med nåværende nivå på tilskudd) får en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon for de økte tjenestebehov som asylmottaket medfører. Økt ressursbruk er delvis løst i samarbeid med mottaket (tilskudd til økte ressurser i mottaket) og delvis til noe økte stillingsressurser i kommunen (bl.a. økt helsesøsterressurs). Fra 1. juli 2008 doblet staten som nevnt satsene for vertskommunetilskudd, og uttrykker med det at merkostnadene dermed skal være full ut kompensert for vertskommunene. I følge UDI oppstår det gjerne en diskusjon om tilskuddets størrelse når mottak skal opprettes, mens det i liten grad er diskusjon om dette med eksisterende mottakskommuner. En artikkel i Kommunal Rapport om konklusjonene til beregningsutvalget om at vertskommunene ble underkompensert økonomisk, var for øvrig basert på tilskuddssatsene før satsøkningen 1. juli. Det er likevel relativt åpenbart at det for Overhalla kommune vil medføre en betydelig utfordring å finne tilstrekkelig gode løsninger på de tjenestebehov som beboere i et eventuelt mottak vil ha. Ikke minst i etableringsfasen vil det kunne være krevende å få organisert løsninger og rekruttere nødvendig kompetanse raskt nok. Både innenfor skole og helse er det allerede i dag krevende nok å rekruttere fagpersonell, vikarer m.v. samtidig som arbeidsbelastningen generelt er høy. Det er dermed ingen tvil om at kommunen på disse områdene er bekymret for om en makter å løse ytterligere oppgaver på en god nok måte. Når det er sagt, er det likevel ikke mulig å nå konkludere med at kommunen ikke skal makte å løse disse utfordringene. Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som strekker seg langt for å finne de gode løsningene, og rådmannen

6 har tiltro til at kommunen etter hvert vil kunne løse også disse utfordringene på en akseptabel måte, skulle det bli nødvendig. Vurdert nå vil de største utfordringene være i forhold til grunnskoletilbud (herunder også morsmålsopplæring), norskopplæring for ungdom og voksne (organisering, lokalisering og fagpersonell), helsestasjonstjenester, legetjenester, samt tolketjenester. I tillegg vil det trolig også medføre økte oppgaver for NAV-kontoret i forhold til sysselsetting av beboere med arbeidstillatelse. Barnevernstjenesten kan også få økte oppgaver, uten at en nå har noen kjennskap til at det vil bli slik. Pkt 3 - Vurdering av virkninger av det å ha et asylmottak i lokalsamfunnet. Norge har en plikt til å ta i mot personer som av ulike grunner søker beskyttelse og kommer på eget initiativ til landet for å søke asyl. Etter ankomst og mens asylsøknaden behandles, må disse personene gis et forsvarlig oppholdstilbud i en kommune. For å kunne løse denne oppgaven, har staten derfor en rett til å opprette nødvendig antall mottaksplasser i kommuner uten at disse kommunene har en partsrett til eventuelt å nekte opprettelse av mottak. UDI vektlegger likevel nødvendigheten at god dialog og samarbeid med kommunene ved opprettelse av mottak. Synspunkter fra kommunen hører dermed med i de vurderingene som UDI gjør før vedtak om opprettelse av vedtak. I tråd med innledningen i vurderingen i saken, er erfaringer i andre vertskommuner i all hovedsak positive. Av og til vil det kunne forekomme negative episoder og hendelser som gir lokalsamfunnet noen utfordringer. Ut fra den nevnte spørreundersøkelsen som er gjennomført blant vertskommunene, og i tråd med UDIs erfaringer, synes det likevel som om slike utfordringer vanligvis lar seg løse på en konstruktiv måte og uten å rokke ved et positivt helhetsbilde. I Overhallas nylig vedtatte kommuneplan, heter det i hovedmål 2: I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold. Dette er videre spesifisert i bl.a. delmål 2.4: Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn. I tråd med disse politiske føringene samt visjonen for Overhalla ( Positiv, frisk og framsynt ), ser rådmannen generelt sett ingen grunn til at en i Overhalla ikke vil kunne oppleve de samme positive virkningene av et asylmottak i lokalsamfunnet som i andre kommuner med slike mottak. Rådmannen fastholder likevel en klar negativ holdning til nedleggelse av hotelltilbudet i kommunen og en viss bekymring i forhold til økt press på de kommunale tjenestene. Miljømessig vurdering