Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 20:00 Dovrefjell nasjonalparkstyre Møterom Skardkollen, Skifer hotell, Oppdal Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Invitasjon til befaring sendes separat fredag 3.6. Oppmøte Hjerkinn kl. 12:00 for lunsj, programstart 12:45 Overnatting på Skifer hotell Oppdal, styremøtet er etter middagen. Avslutning fredag kl 15, Sunndalsøra. Side1

2 Side2

3 Saksliste ST 13/2016 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Delegerte vedtak RD 111/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Snøskutertransport til hytte 356/1/159 ved Merrabekktjønna - Frode Wollum RD 112/2016 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med bil til seter på Staesvollen i Gunveig Eide RD 113/2016 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer mm. med helikopter til to hytter ved Mongevatnet Medalen grunneierlag RD 114/2016 Delegert vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til Horrungtjønn i Andreas Hole RD 115/2016 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til 60/1/7 Elgsjøhytta - Opdal Jæger og Fiskarlag v/fredbjørn Svendgård ST 14/2016 Referatsaker RS 10/2016 Avgjørelse - Klage - Dalsida LVO - Oppsetting av hytte og omgjøring av gammel bu til uthus i Motterudholet - Margith og Magne Sveen RS 11/2016 Vurdering i forhold til verneforskrift (ikke søknadspliktig) - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Fasadeendring på hytte på Heimer Gammelsetra i Grøvudalen gnr. 11/4 - Trond Gravem ST 15/2016 ST 16/2016 ST 17/2016 Styresaker til behandling Søknad fra Håkon Engen, Dovre, om riving av gammelt vasshus og oppsetting av nytt på Svartdalssetrene i Jora landskapsvernområde Søknad fra Bjørn og Heidi Kaltenborn, Lillehammer, om å sette opp tilbygg til hytte i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde Søknad fra DNT Oslo og Omegn om å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte Utvalgssaksnr ST 12/2016 Arkivsaksnr 2016/ / / / / / / / / /3169 Side3

4 ST 19/2016 ST 20/2016 ST 21/2016 Innhold Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn, om endring av dispensasjon til kjøring med skyttelbuss på Snøheimveien mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim i Dovrefjell nasjonalparkstyre - Reoppnevning av rådgivende utvalg Søknad om midlertidig ( ) utplassert værstasjon på Kringsollen i Knutshø landskapsvernområde Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - klage på ny endret dispensasjon - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen ST 22/2016 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon Videreføring og utvidelse av høyfjellsøkologiskforskning - Norsk institutt for naturforskning NINA ST 23/2016 Orientering om arbeidet med forvaltningsplan - revisjon av prosjektplan med framdriftsplan Utvalgssaksnr ST 18/2016 Arkivsaksnr 2014/ / / / / /4132 Side4

5 ST13/2016Delegertevedtak Side5

6 Referatdelegertsak 111/2016Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark- Snçskutertransporttilhytte356/1/159vedMerrabekktjçnna-FrodeWollum2016/ /2016Tillatelse-Knutshçlandskapsvernområde-Transportmedbiltil seterpåstaesvolleni gunveigeide2016/ /2016Tillatelse-Dalsidalandskapsvernområde-Transportavmaterialer mm.medhelikoptertiltohyttervedmongevatnet2016-medalengrunneierlag 2016/ /2016Delegertvedtak-Dalsidalandskapsvernområde-Transportavbåt medsnçskutertilhorrungtjçnni2016-andreashole2016/ /2016Delegertsak-Dispensasjon-KnutshçLVO-Transportmed snçskutertil60/1/7elgsjçhytta-opdaljægerogfiskarlagv/fredbjçrn Svendgård2016/1804 Side6

7 ST14/2016Referatsaker Avgjçrelse-Klage-DalsidaLVO-Oppsettingavhytteogomgjçringav gammelbutiluthusimotterudholet-margithogmagnesveen2014/7569 Vurderingiforholdtilverneforskrift(ikkesçknadspliktig)-Åmotan-Grçvudalen landskapsvernområde-fasadeendringpåhyttepåheimergammelsetrai Grçvudalengnr.11/4-TrondGravem2016/3077 Side7

8 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 15/ Søknad fra Håkon Engen, Dovre, om riving av gammelt vasshus og oppsetting av nytt på Svartdalssetrene i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Håkon Engen, Dovre, tillatelse til å rive gammelt vasshus / mjølkekjøle på 2,1x2 m ved setra til Nordre Teigen på Svartdalssetrene i Jora landskapsvernområde, og sette opp nytt vasshus i 6 tømmer med samme størrelse og plassering. Vilkår: - Det nye vasshuset skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved og brukes på stedet. Andre materialrester, f.eks. spiker og takpapp, skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt c og i, i verneforskriften for Jora landskapsvernområde. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Møtebok for sak i Lesja fjellstyre: Riving og gjenoppføring av vasshus Nordre Teigen Svartdalssetrene : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av byggesak for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Håkon Engen, Vestsidevegen 1, 2662 Dovre, søkte Lesja fjellstyre om å rive et gammelt vasshus / mjølkekjøle på 2x2 m på Svartdalssetrene i Dalsida Side8

9 statsallmenning, og sette opp nytt i 6 tømmer med samme størrelse og plassering. Det gamle vasshuset er i reisverk og i dårlig forfatning. Vasshuset tilhører setra til Nordre Teigen på Svartdalssetene som ligger i Jora landskapsvernområde. Husene i dette landskapsvernområdet ble registrert og fotografert i Vasshust var da fortsatt i bruk, og ble målt opp til 2,1x2,0 m. Setra til Nordre Teigen har fnr. 244 i Dalsida statsallmenning. Bilde 1 og 2: Det gamle vasshuset ved setra til Nordre Teigen på Svartdalssetrene i Jora landskapsvernområde. Bildene er tatt i 2004 I møteboka for sak i Lesja fjellstyre , går det fram at Statskog ikke har innvendinger til tiltaket slik det er beskrevet. I møteboka går det også fram at mange av de gamle mjølkerampene og mjølkekjølene har blitt borte fra setergrendene, og at det er positivt at noen vil ta vare på dem. Side9

10 Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i sak : Lesja fjellstyre gir Håkon Engen tillatelse til oppføring av nytt vasshus på 2x2 m på setra til Nordre Teigen 156/1/244. Byggetillatelse må innhentes fra Lesja kommune. Lesja kommune oversendte byggesaken til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post for behandling. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1 og 1.2, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til riving av seteranlegg og oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet, jf. pkt. 1.3 c og i. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Svartdalssetrene ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I de generelle retningslinjer for brukssonen (s. 48) går det bl.a. fram at: Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes at: nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Side10

11 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til riving av det gamle vasshuset og oppsetting av nytt i 6 lafta tømmer med samme størrelse og plassering, jf. 3 pkt. 1.3 c og i, og i forvaltningsplanen går det fram at det i landskapsvernområdene er tillatt med byggevirksomhet som er knyttet til landbruk. Nytt vasshus i 6 lafta tømmer er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av det gamle vasshuset og oppsetting av nytt i 6 lafta tømmer med samme størrelse og plassering, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av det gamle vasshuset og oppsetting av nytt med samme størrelse og plassering, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter riving av det gamle vasshuset og oppsetting av nytt, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. bil eller traktor, når materialer til det nye vasshuset skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, er forholdsvis liten. Side11

12 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Statskog - Håkon Engen, Dovre Side12

13 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 16/ Søknad fra Bjørn og Heidi Kaltenborn, Lillehammer, om å sette opp tilbygg til hytte i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Bjørn og Heidi Kaltenborn, Lillehammer, tillatelse til å sette opp et tilbygg på 9,1 m2 til hytta på 34,8 m2, i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde. Tilbygget skal inneholde utedo og vedbod. Vilkår: - Tilbygget skal settes opp i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved og brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Tilbygget kan ikke omdisponeres til soverom. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt d i verneforskriften for Jora landskapsvernområde. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Festekontrakt fra Direktoratet for Statens skoger for tomt til hytte i Svartdalslia i Dalsida statsallmenning : Søknad fra Bjørn og Heidi Kaltenborn, Lillehammer, til Lesja kommune om å sette opp tilbygg til hytte i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde : E-post fra Bjørn Kaltenborn til Statskog Oversending av kopi av søknad om tilbygg til hytte i Svartdalslia : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre Innhenting av uttalelse : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Side13

14 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Bjørn og Heidi Kaltenborn, Åsstueveien 216, 2618 Lillehammer, søkte Lesja kommune om tillatelse til å sette opp tilbygg på 9, 1 m2 til hytte på 34,8 m2, Normanbue, i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde i Lesja. Tilbygget skal inneholde utedo og vedbod. Bjørn og Heidi Kaltenborn kjøpte Normanbue i 2010, og fikk i 2011 tillatelse til å bygge om hytta med samme bebygd areal, 34,8 m2, som den gamle. Tillatelse til å bygge om hytta ble gitt av Dovrefjell nasjonalparkstyre (sak ), og Lesja kommune (sak ). Den ombygde hytta er noe kortere i lengden og noe lengre i bredden enn den gamle. Den gamle hytta hadde ikke uthus med utedo og plass til ved. Bilde 1: Normanbue i april 2012 Side14

15 Bilde 2: Normanbue i september 2013 Bjørn og Heidi Kaltenborn skriver i søknaden bl.a.: Vi søker nå om et mindre tilbygg, ca. 9 m2, som skal romme do av typen Cinderella hyttedo og en vedbod, ettersom hytta pr. i dag har hverken vedskjul eller noen form for do/utedo. Vi mener det vil være mest praktisk og skånsomt terreng/miljømessig å bygge dette som en del av hytta, framfor å sette opp et separat skjul/uthus. Cinderella-doen bruker ikke vann, og er basert på forbrenning med propan som gir små mengder med aske og ingen avfallsproblemer. ( ) Tilbygget vil ikke føre til noen form for bruksendringer eller øke kapasiteten på hytta, men kunne dekke et helt nødvendig behov på en enklest mulig måte. Side15

16 Tegning 1 og 2: Tegninger av hytte med tilbygg. Hytta har festenr. 55 i Dalsida statsallmenning. I festekontrakten av fra Direktoratet for Statens skoger for tomt til hytte, går det fram at det med skogforvalterens samtykke kan tillates oppført et uthus på maksimum 10 m2 til vedskjul og utedo, i tillegg til hytta. Statskog skrev i e-post til Lesja fjellstyre , at Statskog i utgangspunktet ikke har innvendinger til tiltaket, men ber i samsvar med fjelloven 12 om fjellstyrets uttalelse, før de tar endelig stilling til søknaden. Side16

17 Lesja kommune oversendte søknaden i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling. Lesja fjellstyre v/ Tommy Sønsterud opplyste at fjellstyret sannsynligvis ikke har innvendinger til søknaden. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Naturmangfoldloven av 19. juni Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Jora landskapsvernområde er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. oppføring av bygninger, jf. 3 pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. tilbygg til eksisterende bygninger, jf. 3 pkt. 1.3 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 89 og 90) bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelse eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. I kartvedlegg 1 til forvaltningsplanen går det fram at Svartdalslia i Jora landskapsvernområde, ligger i brukssone (06). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side17

18 Vurdering Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til tilbygg til eksisterende bygninger, jf. 3 pkt d. Tilbygget er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Jora landskapsvernområde, som bl.a. er å ta vare på kulturlandskapet og vegetasjonen. Det er positivt at tilbygget bygges på hytta i lengderetningen, siden flere av de andre hyttene i Svartdalslia er rektangulære. Formålet med tilbygget er å gjøre hytta mer praktisk og beboelig, og få ei hytte som tilfredsstiller dagens bruk for en familie med tanke på bl.a. utedo. Tilbygget er ikke en ombygging som endrer funksjonen ved å øke overnattingskapasiteten eller etablere en ny boenhet. Tilbygget vil ikke endre ferdselsmønstret i området. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Det planlagte tilbygget på hytta i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Det planlagte tilbygget, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, er forholdsvis liten. Tilleggsopplysninger Saksbehandler kjenner søkerne. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Side18

19 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Bjørn og Heidi Kaltenborn, Lillehammer Side19

20 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 17/ Søknad fra DNT Oslo og Omegn om å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn dispensasjon til å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, slik at turisthytta kan åpne (i uke 25) i 2016, og fredag før siste lørdag og søndag i juni fra og med Dispensasjonen begrunnes med at endringen i åpningstiden ikke kommer i strid med formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og vurderes å ha liten og begrenset virkning i forhold til verneverdiene. Vilkår: - Åpningstiden for Snøheim turisthytte kan tas opp til ny vurdering og revisjon senere, bl.a. i forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Vilkåret er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Møtebok for Arbeidsutvalget i Dovrefjellrådet, sak : DNT Oslo og Omegn - Tillatelse til istandsetting, restaurering og utvidelse av Snøheim turisthytte til 80 sengeplasser Klager fra Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, Bevar Dovrefjell mellom istidene og DNT Oslo og Omegn : Brev fra Miljøverndepartementet til Snøhetta og Knutshø villreinnemnd og Bevar Dovrefjell mellom istidene Behandling av klager på Dovrefjellrådets vedtak om tillatelse til rehabilitering og utvidelse av Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark : Dom i Borgarting lagmannsrett i ankesak mellom Miljøverndepartementet og Foreningen Bevar Dovrefjell mellom istidene. Side20

21 : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak : Søknad fra DNT Oslo og Omegn om kjøring og transport på Snøheimveien mellom grena for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte om sommeren og høsten, og brøyting av denne veien om våren i : Søknad fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre om å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Dovrefjell nasjonalparkstyre uttalelse til søknad fra DNT Oslo og Omegn om å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte og periode for kjøring med skyttelbuss. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger DNT Oslo og Omegn søker om tillatelse til å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, slik at turisthytta kan åpne (i uke 25) i 2016, og fredag før siste lørdag og søndag i juni fra og med Arbeidsutvalget i Dovrefjellrådet vedtok , i sak , etter en klage fra DNT Oslo og Omegn, at åpningstiden for Snøheim er fra uke 26 til uke 40, og at åpningstiden vil kunne tas opp til revisjon når FoU-prosjektet villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde er ferdig. DNT Oslo og Omegn har i åpnet Snøheim turisthytte på fredag i uke 26. Bakgrunnen for søknaden fra DNT Oslo og Omegn nå, er at uke 26 i 2016 kommer senere enn i Det samme gjelder i 2017, 2018 og Det kommer bl.a. av at uke 1 startet med 4. januar i Søknaden fra DNT Oslo og Omegn begrunnes bl.a. med at det er upraktisk å knytte åpningstiden til ukenummer, siden DNT Oslo og Omegn helst åpner de betjente hyttene på fredager, og uker starter med mandager. I søknaden vises det også til at sluttrapportene i FoU-prosjektet villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde, beskriver at områdene ved Snøheimveien er mest brukt av villreinen fra midten av juli og utover høsten og vinteren. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen kan gå / går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Naturmangfoldloven av 19. juni Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i Snøhetta og Knutshø, - sikre variasjonsbredden i naturtyper, - bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, - verne om kulturminner. Side21

22 Allmennheten skal også ha adgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Jf. verneforskriften 2. Det er hensynet til naturen, økosystemene, villreinens leveområder og kulturminner, som er de overordnede hensynene med vernet av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Allmennhetens adgang til naturopplevelser gjennom et tradisjonelt og enkelt friluftsliv er ikke et hovedformål med vernet. Det er ingen bestemmelser om åpningstiden for Snøheim turisthytte i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Søknaden fra DNT Oslo og Omegn må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. naturmangfoldloven 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven ledd går det fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det er ingen retningslinjer for åpningstiden for Snøheim turisthytte i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. I e-post fra Miljøverndepartementet til Dovrefjellrådet om åpningstiden for Snøheim turisthytte, går det fram at: En fornuftig tilpasning til helger og åpningstider for andre turisthytter i området bør også kunne legges inn i vurderingsgrunnlaget så lenge man snakker om sommersesong og at hensynet til dyrelivet ivaretas I brev av fra (det daværende) Miljøverndepartementet til Snøhetta og Knutshø villreinnemnd og Foreningen Bevar Dovrefjell mellom istidene, går det bl.a. fram (s. 9): ( ) et sentralt vilkår for tillatelsen er at DNT Oslo og Omegn i samarbeid med villreinmyndighetene har en løpende evaluering av forholdene mellom turistferdselen og villreininteressene i området og iverksetter konfliktreduserende tiltak dersom det ansees nødvendig. Dette spørsmålet skal også være gjenstand for vurdering i forbindelse med senere revisjoner av forvaltningsplanen for nasjonalparken. Side22

23 Departementet legger videre til grunn Dovrefjellrådets vedtak av om åpningstiden for Snøheim. Spørsmålet om eventuelt utvidet åpningstid skal senere kunne vurderes i lys av erfaringene med og kunnskapen om villreinens bruk av områdene omkring Snøheim, særlig innefor det nåværende skytefeltområdet. Det vises her også til resultatet av FoU-prosjektet om effekter og konsekvenser av menneskelige inngrep og ferdsel i Snøhetta-området i forhold til villrein. I dommen i Borgarting lagmannsrett i ankesaken mellom Miljøverndepartementet og Foreningen Bevar Dovrefjell mellom istidene, gå det bl.a. fram (s.13): ( ) (Miljøvern)departementets vedtak forutsetter en løpende evaluering av forholdet mellom turistferdselen og villreininteressene i området. Turistforeningen Oslo og Omegn er pålagt å samarbeide med villreinmyndighetene om en slik evaluering, og spørsmålet skal også vurderes i forbindelse med senere revisjoner av forvaltningsplanen for nasjonalparken. I Dovrefjellrådets vedtak, som Miljøverndepartementet stadfester, er det også satt som vilkår at åpningstiden for Snøheim turisthytte kan tas opp til revisjon senere. I dommen i lagmannsretten går det også (s. 13) fram at hensynet til at den samlede belastningen for området ikke skal bli for stor, er også et spørsmål om samordningen mellom moskussafarier, fuglehundprøver og annen bruk av området som må vurderes særskilt. Videre står det: Også ferdselen langs Snøheimveien kan om nødvendig reduseres ytterligere ved tiltak, som for eksempel å begrense antall busskollonner ytterligere, eller pålegge restriksjoner på den trafikken som skyldes vareleveranser og ansattes bruk av veien til og fra arbeidsstedet. FoU-prosjektet villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (2012), går det (s. 68) fram: På grunn av den relativt tydelige årstidsvekslingen i reinens bruk av Snøhettaområdet, er Skytefeltet mest bruk av reinen gjennom ettersommeren (fra juli-august) og store deler av vinteren. På senvinteren og våren og den første delen av sommeren brukes disse områdene i mindre grad av reinen i dag. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland uttaler i e-post bl.a.: Fylkesmannen har ingen innvending mot at åpningstidspunktet for Snøheim, og tilhørende skyttelbusstrafikk, knyttes til fredagen før siste (hele) helg i juni i stedet for uke 26. Åpningsperioden generelt for Snøheim vil bli drøftet gjennom pågående verneplanprosess og kommende forvaltningsplanprosess for eksisterende og eventuelt nye verneområder. Åpningsperioden er mer konfliktfylt om høsten jamført med førsommeren. Side23

24 Vurderinger Søknaden fra DNT Oslo og Omegn dreier seg om å åpne Snøheim turisthytte fredag før siste hele helga i juni. I vil det si 3 dager tidligere enn uke 26 som ble vedtatt av Dovrefjellrådet i I 2020 (sannsynligvis i ) vil denne fredagen komme i uke 26. Dovrefjellrådet vedtok også i 2009 at åpningstiden vil kunne tas opp til revisjon når FoU-prosjektet villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde var ferdig. Resultatene fra FoU-prosjektet viser at Skytefeltet og områdene rundt Snøheimveien er mest bruk av reinen gjennom ettersommeren (fra juli-august) og store deler av vinteren. På senvinteren og våren og den første delen av sommeren brukes disse områdene i mindre grad av reinen i dag De fleste som besøker Snøheim turisthytte, er fotturister som skal til eller fra Snøhetta. Det vil sannsynligvis ikke bli så stor ferdsel videre innover fjellet, f.eks. til Åmotsdalen og Lesjøtelet, så tidlig i sesongen. Det er vanligvis ikke så mye rein i disse områdene i juni-juli. Virkningene i forhold til formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark vil bli forholdsvis små. Kunnskapen om villreinens bruk og ferdselen i dette området er god etter FoUprosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde, som ble oppsummert i sluttrapporten «Horisont Snøhetta» (O. Strand m.fl., 2013), jf. naturmangfoldloven 8 med krav om kunnskap. Endring av åpningstiden for Snøheim til fredagen før siste hele helga i juni i stedet for uke 26, vil ikke påvirke villreinens bruk av dette området så mye, bl.a. på grunn av justeringens beskjedne omfang og tiden på året. Kunnskapsgrunnlaget er derfor tilstrekkelig, det er ikke nødvendig å ta i bruk føre-varprinsippet, den samlede belastningen vil sannsynligvis ikke bli for stor, og det er ikke nødvendig å vurdere kostnader ved miljøforringelse, jf. naturmangfoldloven Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Dovre fjellstyre - Statskog, avd. Dombås - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Snøhetta villreinutvalg - Bevar Dovrefjell mellom istidene Side24

25 Dovrefjell nasjonalparkstyre Deres referanse Dato Vår referanse 2016/ AAB Saksbehandler Alexandra Abrahamson, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Justering av åpningstid for Snøheim og periode for kjøring med skyttelbuss - Uttalelse med bakgrunn i verneplanarbeidet Fylkesmannen har ingen innvending mot at åpningstidspunktet for Snøheim, og tilhørende skyttelbusstrafikk, knyttes til fredagen før siste helg i juni i stedet for uke 26. Åpningsperioden generelt for Snøheim vil bli drøftet gjennom pågående verneplanprosess og kommende forvaltningsplanprosess for eksisterende og eventuelt nye verneområder. Åpningsperioden er mer konfliktfylt om høsten jamført med førsommeren. Søknaden Vi viser til søknader til Dovrefjell nasjonalparkstyre fra DNT Oslo og Omegn (heretter DNT) og Norsk villreinsenter nord, begge datert 20. mai i år. DNT søker om en justering av åpningstidspunktet for turisthytten Snøheim innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Denne er vedtatt skal være fra uke 26 til uke 40. På grunn av at ukene i 2016 kommer uvanlig seint i forhold til datoer og tidligere års åpningshelg (siste helga i juni), har DNT ved en glipp annonsert åpning fredag 24. juni, som i år blir i uke 25. Dette er nå endret slik at annonsert åpning er i uke 26. For å likevel fange opp de som har planlagt opphold på Snøheim fra 24. juni, søker DNT om å åpne fra denne datoen i Dette ønsker de også skal være tillatt i kommende år, dvs. åpning fra og med fredagen siste helg i juni i stedet for uke 26. Dette vil være et mer fornuftig tidspunkt for dem, da åpning av turisthyttene vanligvis er knyttet til en fredag/helg. DNT viser til at dette momentet trolig ikke ble vurdert den gang åpningsperioden ble knyttet til ukenummer, da det gir utslag først i år og Gjennom å knytte åpningen til siste helg i juni vil Snøheim totalt sett ha tillatelse til å ha åpent færre dager i starten av sesongen jamført med å knytte åpningen til ukenummer, selv om praksisen i 2014 og 2015 likevel har vært å åpne til helga i uke 26. For å følge opp intensjonen med skyttelbussen om å redusere ferdselen langs Snøheimvegen til et minimum, har villreinsenteret søkt om å få samkjørt perioden for skyttelbussen med åpningstidene på Snøheim. Søknaden gjelder for perioden de har dispensasjon fra nasjonalparkstyret for kjøring på Snøheimvegen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ( ). Dovrefjell nasjonalparkstyre har i e-post av 23. mai bedt Fylkesmannen om en rask avklaring av det aktuelle temaet i forhold til verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: Side25

26 Utredningsområdet for vern bakgrunn Fylkesmannen fikk i 2013 i oppdrag fra overordnede myndigheter å starte opp verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt. Vi har som ansvarlig myndighet for verneplanarbeidet også et ansvar for at verneverdiene ivaretas mens verneplanarbeidet pågår jf. 44 i naturmangfoldloven (nml). Bestemmelsen sier at når verneplanarbeid er kunngjort «kan et forvaltningsorgan uten videre avslå en søknad om tillatelse mv. til et tiltak i et område som inngår i verneforslaget» og videre at «tillatelse kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for forslaget». Dersom vedkommende forvaltningsorgan (i dette tilfellet nasjonalparkstyret) er i tvil om hvorvidt et tiltak kan virke inn på verneverdiene, skal de forelegge saken for vernemyndigheten (Fylkesmannen). Hensikten bak bestemmelsen er å unngå at viktige naturverdier går tapt under verneplanarbeidet, før det er tatt endelig stilling til vernet. Historikk og fakta Den 26. august 2009 vedtok Dovrefjellrådet, som daværende forvaltningsmyndighet for verneområdene rundt Dovrefjell, delvis å imøtekomme klage fra DNT Oslo og Omegn om utvidet åpningsperiode for Snøheim. Dette i forbindelse med et tidligere vedtak av 22. mai samme år om tillatelse til istandsetting og utvidelse av turisthytten på gitte vilkår, blant annet åpningsperiode. I vedtaket av 26. august ble åpningsperioden uke fastsatt, og DNT valgte å frafalle sin klage etter det. Imidlertid hadde også to andre instanser (interesseorganisasjonen «Bevar Dovrefjell mellom istidene» og Snøhetta og Knutshø villreinnemnd) påklaget vedtaket av 22. mai. Disse to klagene ble behandlet av daværende Miljøverndepartementet (MD) i brev av 4. februar 2010 (og ble ikke tatt til følge). I brevet fra departementet nevnes også åpningsperioden for hytten. Departementet legger Dovrefjellrådet sitt vedtak om åpningsperiode til grunn for driften av den kommende turisthytten, og sier at spørsmålet om en eventuelt utvidet åpningstid senere skal kunne vurderes i lys av erfaringene med og kunnskapen om villreinens bruk av områdene omkring Snøheim, særlig innenfor skytefeltet, og det vises til FoU-prosjektet. DNT viser i den aktuelle søknaden til at de i den ovennevnte klagerunden redegjorde for at det er best å knytte åpningen til en helg, og før Dovrefjellrådets møte og vedtak i august 2009 sendte MD en tilrådning via e-post der det fremgikk at åpningsperioden burde kunne tilpasses til helger og åpningstider for andre turisthytter i området så lenge hensynet til dyrelivet ivaretas. I forbindelse med FoU-prosjektet kom forskerne fra blant annet NINA med et forslag om forvaltningsregime for Snøheimvegen til styringsgruppa for forskningsprosjektet. Dette ut fra forskningsprosjektets NINA-rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet Status og leveområde, fra I kapittel om skytefeltet/snøheimvegen/stroplsjødalen fremgår følgende: «På grunn av den relativt tydelige årstidsvekslingen i reinens bruk av Snøhettaområdet er Skytefeltet mest brukt av reinen gjennom ettersommeren (fra juli- august) og store deler av vinteren. På seinvinteren og våren og den første delen av sommeren brukes disse områdene i mindre grad av reinen i dag. Gjennom høsten og den første delen av vinteren utgjør derimot områdene øst for Snøhettamassivet mer enn 50 % av arealene som har vært brukt av de GPS-merka reinsdyra. Gjennom vinteren utgjør også disse områdene en vesentlig del av det brukte funksjonsområdet, men etter jul bruker reinen også i betydelig grad områder i Åmotsdalen som vinterbeiter. Gjennom ettersommeren og høsten har reinen et slags rotasjonstrekk rundt selve Dovremassivene. Topografien i denne delen av Snøhetta er svært tydelig og de bratteste og mest høgtliggende arealene utgjør mindre ettertraktede områder for reinen. 2 Side26

27 Reinens trekk rundt Dovremassivene og dermed utnyttelsen av de rike beiteområdene i skytefeltet og Grøndalen har vært bakgrunn for mye av diskusjonene rundt tilbakeføringen av forsvarsanleggene på Hjerkinn, Snøheimvegen og Snøheim. Med tanke på villreinens utnyttelse av disse arealene har en vært redd for at ferdsel fra E6 og Hjerkinnområdet og i Stroplsjødalen skal avskjære de vitale trekkområdene her. Disse diskusjonene var også mye av bakgrunnen for at FoU-prosjektet i Snøhetta ble opprettet. Fokusområdet i skytefeltet brukes gradvis mer av reinen gjennom sommeren, og i kartet fra juni-juli måned ser vi hvordan enkelte dyr har brukt områdene nord for Stroplsjødalen mye (figur 47b). Dette er høgtliggende fjellområder dels med snøfonner og er et viktig oppholdsområde hvor dyra unngår insekter gjennom den varmeste delen av sommeren. I juli har vi også registrert at en del dyr har krysset Stroplsjødalen og at de har brukt områdene i Kolla i noen grad. Dette inntrykket forsterkes i august og september og vi ser fra dataene i figur 48a og 48b at dyra her har brukt store områder i skytefeltet og i Grøndalen. Legg for øvrig merke til at Stroplsjødalen og arealene langs med Snøheimvegen er relativt lite brukt i august, men at dyra har jevnlig tilhold i Kolla og Tvillingkollan. Kartet som viser data fra august og september mars viser også tydelig at bruken av de flateste områdene ut mot E6 og jernbane brukes relativt lite. Samtidig ser vi at hele strekningen av Snøheimvegen inn mot Snøheim brukes mye, men at hyppigheten av GPS-observasjoner er størst fra Striåkrysset til Snøheim.» Vurderinger Det overordnede målet for verneplanprosessen er å bevare et fungerende rotasjonstrekk kring Snøhetta-massivet for villreinen. Innenfor denne rammen skal området være attraktive for friluftsliv. Åpningstiden på Snøheim må sees i sammenheng med både skyttelbusstrafikken og rekreasjonsbruken av både skytefeltet som utredes for vern, og eksisterende nasjonalpark. Uansett verneform(er) ved et mulig fremtidig vern, vil villreinstammen i Snøhetta være en sentral del av verneformålet, slik den er i dagens nasjonalpark med tilliggende verneområder. Kunnskapen om villreinens bruk og ferdselen i dette området er svært god etter det store FoUprosjektet, oppsummert i sluttrapporten «Horisont Snøhetta» (O. Strand m.fl., 2013), jf. nml 8 med krav om kunnskap. Dagens kunnskapsstatus tilsier at å knytte åpningstiden for Snøheim til fredagen før siste helga i juni i stedet for uke 26 ikke forringer verdien noe særlig av området for villreinen. Dette med bakgrunn i justeringens beskjedne omfang, og tiden på året. Vi ser derfor ingen behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. nml 9. Søknaden fra DNT og villreinsenteret gjelder kun endring i tillatt åpningtidspunkt for Snøheim. Da bruken av Snøheim er et av de mest sentrale temaene i verneplanprosessen vil Fylkesmannen også gjøre en vurdering av stengingsdatoen. Per i dag stenges Snøheim etter uke 40, som er ca. første uken i oktober. Uke 40 er den første av to mulige høstferie-uker. I årene som kommer varierer søndagen i uke 40 fra 4. til 10. oktober. At Snøheim holder åpent etter sommeren til starten av oktober er mer konfliktfylt i forhold til villrein jamført med perioden omkring åpning. Hvorvidt det spiller noen rolle om stengingen skjer tidligst mulig i oktober vil måtte vurderes i verneplanprosessen, jamfør tidligere nevnte sak fra Dovrefjellrådet og uttalelser fra blant annet Miljøverndepartementet. Dette vil skje både gjennom den kommende høringen, og som en dialog mellom DNT, nasjonalparkstyret og Fylkesmannen. Her må en i tillegg til villreinens arealbruk også gjøre vurderinger omkring andre viktige faktorer som for eksempel bestandsdynamikk og sårbarhet til ulike tider på året, herunder ulike tider på ettersommeren/høsten. 3 Side27

28 Konklusjon Fylkesmannen har ingen innvending mot at åpningstidspunktet for Snøheim, og tilhørende skyttelbusstrafikk, knyttes til fredagen før siste helg i juni i stedet for uke 26. Åpningsperioden generelt for Snøheim vil bli drøftet gjennom pågående verneplanprosess og kommende forvaltningsplanprosess for eksisterende og eventuelt nye verneområder. Åpningsperioden er mer konfliktfylt om høsten jamført med førsommeren. Med hilsen Ola Hegge e.f. fung. avdelingsdirektør Alexandra Abrahamson overingeniør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi DNT Oslo og Omegn: jan.reiten@dntoslo.no Norsk villreinsenter nord: ingrid.nerhoel@villrein.no Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø: fmstpostmottak@fylkesmannen.no, ulvund@gmail.com Snøhetta villreinutvalg: sunndal@fjellstyrene.no Miljødirektoratet: post@miljodir.no Klima- og miljødepartementet: postmottak@kld.dep.no 4 Side28

29 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/97-16 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 18/ Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn, om endring av dispensasjon til kjøring med skyttelbuss på Snøheimveien mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer dispensasjon for Norsk Villreinsenter Nord til kjøring med skyttelbuss fra nasjonalparkgrensa ved Snøheimveien og helt inn til Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, slik at skyttelbussen kan kjøre fra fredag i uke 25 til og med uke 40, i samme periode som Snøheim turisthytte har tillatelse til å holde åpent, i Det gis dispensasjon til inntil 6 ordinære avganger pr. dag, og det kan kjøres med inntil 2 skyttelbusser samtidig. Dette vedtaket kommer istedenfor vedtak i sak i Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vilkår: - Norsk Villreinsenter Nord skal bidra til å begrense annen bruk og ferdsel (til fots, med sykkel o.l.) mellom Hjerkinn og Snøheim, og bidra til å oppnå det gjennom informasjon om villreinens bruk av området og oppfordringer om å bruke busstilbudet. - Antall brukere av bussen skal registreres og rapporteres til Dovrefjell nasjonalparkstyre etter hver sesong innen 1. november. - Statistikk på brukere skal deles inn etter samme metodikk som ble brukt i FoUprosjektet, og som ble lagt til grunn for dispensasjonene i Endring av tidligere dispensasjon er gjort med hjemmel i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side29

30 Dokumenter Febr. 2013: NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta : Prop. 1 S Tilrådning fra Miljøverndepartementet, godkjent i Statsråd : Forsvarsbygg referat fra møte om Snøheimveien og evaluering av forvaltning i 2013 og videre planlegging framover : Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord, om kjøring med skyttelbuss mellom Hjerkinn og Snøheim i uke i : Møtebok for sak nr i Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre: Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn, om kjøring med skyttelbuss på Snøheimveien mellom grensa for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim i uke i (Arkivsak nr. 2014/97) : Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord til Dovrefjell nasjonalparkstyre om endring av dispensasjonen til kjøring med skyttelbuss fra nasjonalparkgrensa ved Snøheimveien til Snøheim turisthytte i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i 2016 og : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Dovrefjell nasjonalparkstyre uttalelse til søknad fra DNT Oslo og Omegn om å endre åpningstiden for Snøheim turisthytte og periode for kjøring med skyttelbuss. Opplysninger om søknaden Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn, søker om endring av dispensasjonen til kjøring med skyttelbuss fra nasjonalparkgrensa ved Snøheimveien til Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2016 og I søknaden skriver Villreinsenteret bl.a.: Viser til arkivsak nr. 2014/97 hvor Norsk villreinsenter Nord fikk dispensasjon til kjøring av skyttelbuss fra nasjonalparkgrensa ved Snøheimvegen og helt inn til Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, fra helga (fredag) i uke 26 til og med uke 40 i perioden Vi ser nå at vår søknad i 2014 om dispensasjon for kjøring med skyttelbuss i nasjonalparken ikke samsvarer med tillatelsen Snøheim turisthytte har når det gjelder åpningstider. Dovrefjellrådet fastsatte i utvalgssak 15/09, etter det vi kjenner til, at åpningstiden på Snøheim er fra uke 26 til uke 40. Dette hadde ingen praktisk betydning i 2014 og 2015, men for 2016 og 2017 ser vi nå at dette vil medføre at Snøheim turisthytte kan åpne fire dager før skyttelbussen kan starte kjøringen. Hensikten med skyttelbussregimet er, som beskrevet i Horisont Snøhetta (Strand m.fl. 2013) å redusere ferdsel langs Snøheimvegen til et minimum. Vi ser det derfor som en absolutt fordel om skyttelbussen og Snøheim turisthytte får dispensasjon til å kjøre / holde åpent i samme tidsperiode. Vi er gjort oppmerksomme på at DNT Oslo og Omegn søker om å justere åpningstidene for Snøheim turisthytte i søknad til Dovrefjell nasjonalparkstyre av 20. mai 2016, hvor de søker om tillatelse til å åpne fredag før siste (hele) helg i Side30

31 juni. Villreinsenteret ønsker at skyttelbussen kan kjøre i samme periode som Snøheim holder åpent. Tidsperioden dette gjelder vil avhenge av utfallet av den omtalte søknaden DNT Oslo og Omegn har sendt inn. Dersom åpningstidene på Snøheim forblir slik som fastsatt i 2009, søker Villreinsenteret om dispensasjon til kjøring med skyttelbuss i perioden fra og med uke 26, til og med uke 40, i 2016 og Dersom DNT Oslo og omegn får innvilget sin søknad av , søker vi om dispensasjon til kjøring av skyttelbuss fra og med fredag før siste helg i juni, til og med uke 40 i 2016 og Norsk villreinsenter nord søker med dette om dispensasjon til kjøring av skyttelbuss langs Snøheimvegen i 2016 og 2017, inn til Snøheim turisthytte i samme periode som Snøheim turisthytte har tillatelse til å holde åpent. NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta I NINA Temahefte 51, Horisont Snøhetta, går det fram følgende (s. 80) om bussregime på Snøheimvegen: Vi har konkludert, under enkelte definerte forutsetninger, at et scenario der man beholder Snøheimvegen men kontrollerer ferdselen inn til Snøheim gjennom et regime med buss, kan være det beste for framtida. Gjennom et bussregime vil en ha mulighet for både å håndtere økte besøkstall på Snøheim og økt ferdsel til Snøhettatoppen. En bussløsning forutsetter imidlertid at bussen kan kjøre helt inn til Snøheim, slik at det blir minimalt med forstyrrelser eller infrastruktur i den viktige trekkorridoren ved dagens nasjonalparkgrense. Dette innebærer altså kjøring med buss også innenfor Nasjonalparken med de vernegrensene man har i dag. Vår vurdering er at hele legitimiteten til denne løsningen hviler på at en kan kjøre helt inn til Snøheim og at det er en forutsetning for å oppnå ønska kanalisering og redusert ferdsel i områdene mellom Snøheimvegen og Stroplsjødalen. Buss inn til Snøheim og toppturer derfra trenger ikke nødvendigvis å medføre økt ferdsel i omliggende og mer sårbare områder, men dette fordrer at utviklingen av konseptet rundt Snøheim og bussregimet legger vekt på å hindre økt bruk av de omliggende og mer sårbare områdene i Åmotsdalen, Stroplsjødalen og de indre delene av Skytefeltet. Statsbudsjettet for I proposisjonen til Stortinget for budsjettåret 2014, Prop. 1S , går det i tilrådningen fra Miljøverndepartementet som ble godkjent i Statsråd , bl.a. fram følgende om Snøheimveien: (FoU-)Prosjektet tek utgangspunkt i at turisthytta Snøheim er gjenopna, med dei konsekvensar ferdsel i området har for villrein. Villreinen sitt trekk og kryssing av området aust for Snøhetta er avgjerande for å halde ved lag funksjonell bruk av villreinområdet. For å komme til haust- og vinterbeita aust for Snøhettamassivet (Hjerkinnplatået) er reinen avhengig av å krysse ferdselsårene Stroplsjødalen (stien inn mot Reinheim turisthytte) og Snøheimvegen. Desse to Side31

32 ferdselsårene er to system som fungerer parallelt og relativt uavhengig av kvarandre. Hovudutfordringa er at ferdsla gjennom Stroplsjødalen allereie er på eit kritisk høgt nivå, og at ein står i fare for å få etablert to parallelle barrierar som kan avskjere rotasjonstrekket mellom heilt sentrale årstidsbeiter. Framtidig belastning på dette området må sjåast i samanheng med inngrep, ferdsel og belastninga i aksen Hjerkinn- Snøheim og Stroplsjødalen. I 2012 vart vegen, som ledd i forskingsprosjektet, stengt for privatbilar. Det vart i staden organisert ei ordning med skyttelbuss inn til Snøheim fire gonger dagleg gjennom sommarsesongen. Prosjektet konkluderer med at den beste kombinerte løysinga for villrein og folk vil vere at Snøheimvegen består, med eit strengt regime for regulering av ferdsel gjennom skyttelbuss som køyrer heilt inn til Snøheim, og eit breitt sett av tiltak og verkemiddel for å handtere ferdsla. Ein føresetnad for tilrådinga er at handteringa av ferdsel ved hjelp av skyttelbuss blir nedfelt i langsiktige planar og føresegner, og at restriksjonane på bruk av vegen blir effektive. Det er òg ein føresetnad at bruken av Snøheim blir lagt til rette på ein slik måte at det ikkje blir etablert ferdsel som hindrar reinen sine trekkmoglegheiter rundt Snøhettamassivet eller går ut over kalvingsområda. Det må òg setjast i verk ei overvaking for å følgje ferdselsutviklinga. Bussregimet må vurderast på nytt dersom det viser seg at det ikkje fungerer etter føresetnadene. Vidare oppfølging Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet viser til at forskingsprosjektet si tilråding byggjer på data frå berre ein sesong med bussdrift. Dette var òg første sesong Snøheim turisthytte var open etter gjenopninga. Det er derfor avgrensa kunnskap om korleis bussordninga i praksis vil fungere og korleis den samla ferdsla i området vil utvikle seg over tid. Departementa er derfor samde i tilrådingane frå forskingsprosjektet om at det er nødvendig å sjå på effektane av bussregimet og anna utvikling i området over tid. Fjerning av Snøheimvegen ligg inne i prosjektplanen for Forsvarsbygg sitt naturrestaureringsprosjekt. Prosjektet skal vere ferdig i Dersom Forsvarsbygg skal rekke å gjennomføre arbeidet med å fjerne vegen som del av prosjektet, må endeleg vedtak om dette treffast seinast i Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet vil derfor oppretthalde ordninga med stenging av vegen for privatbilar og vidareføre bruk av skyttelbuss inn til Snøheim i perioden , med samtidig overvaking av og innhenting av kunnskap om trafikk og ferdselsutvikling i området. Endeleg avgjerd om Snøheimvegen blir teke på bakgrunn av dette i For å unngå at det blir utvikla ferdsel som motverkar den positive effekten av busstransporten må ein søkje å avgrense anna bruk og ferdsel (til fots, med sykkel, med hundespann etc.) på strekninga. Slik ferdselsavgrensing vil i første omgang bli forsøkt oppnådd gjennom informasjon om villreinen sin bruk av området og oppmoding om å nytte busstilbodet. Formaliserte ferdselsavgrensingar eller -forbod må vurderast etter behov. Side32

33 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland uttaler i e-post bl.a.: Fylkesmannen har ingen innvending mot at åpningstidspunktet for Snøheim, og tilhørende skyttelbusstrafikk, knyttes til fredagen før siste (hele) helg i juni i stedet for uke 26. Åpningsperioden generelt for Snøheim vil bli drøftet gjennom pågående verneplanprosess og kommende forvaltningsplanprosess for eksisterende og eventuelt nye verneområder. Åpningsperioden er mer konfliktfylt om høsten jamført med førsommeren. Restriksjoner på ferdsel i Hjerkinn skytefelt i 2016 Forsvarsbygg gjennomfører restriksjoner på ferdsel i det tidligere skytefeltet, bl.a. på Snøheimveien, i perioder fra 20. juni til 23. september. I disse periodene er det ikke tillatt å gå i bestemte områder, bl.a. langs Snøheimveien, i det tidligere skytefeltet. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Naturmangfoldloven av 19. juni Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i Snøhettaområdet, jf. 2 i verneforskriften. I nasjonalparken skal all ferdsel ta hensyn til bl.a. dyrelivet, jf. 3 pkt Motorferdsel er vanligvis ikke tillatt i nasjonalparken, jf. 3 pkt. 6.1, og forvaltningsmyndigheten har i verneforskriften ikke hjemmel til å gi tillatelse til kjøring med skyttelbuss mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte. Søknaden om endring / utviding av dispensasjonen til kjøring med skyttelbuss mellom nasjonalparkgrensa og Snøheim, må derfor behandles som en ny dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. naturmangfoldloven 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen er verneområdene delt inn i soner. Snøheim turisthytte ligger i «sone med spesiell tilrettelegging og tiltak». I de generelle retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen, er det (s. 83) egne retningslinjer for denne sonen. Disse retningslinjene gjelder bare transport, og ikke kjøring med skyttelbuss. Side33

34 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Oppsummering og vurdering NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta anbefaler at ferdselen inn til Snøheim turisthytte kontrolleres gjennom bruk av buss, og at bussen kjører helt fram til Snøheim pga. hensynet til villreinen. Dette innebærer kjøring med buss ca. 1,5 km inn i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark med nåværende vernegrenser. Dette ses på som en forutsetning for å oppnå ønsket kanalisering og redusert ferdsel i områdene mellom Snøheimveien og Stroplsjødalen. Ferdsel på Snøheimveien av gående og syklende bør være på et minimum, og for å oppnå det bør busstilbudet være så godt annen ferdsel på veien blir så liten som mulig. Anbefalingen i Horisont Snøhetta blir fulgt opp i Prop. 1 S ( ), og Miljøverndepartementet går her inn for å opprettholde ordningen med stengning av Snøheimveien for privatbiler, og videreføre bruk av skyttelbuss inn til Snøheim i perioden , med samtidig overvåking og innhenting av kunnskap og trafikkog ferdselsutvikling i området. For å unngå ferdsel som motvirker den positive effekten av busskjøringen, sier Miljøverndepartementet at en må forsøke å begrense annen bruk og ferdsel (til fots, med sykkel, hundespann o.l.) mellom Hjerkinn og Snøheim, og at en må prøve å oppnå det gjennom informasjon om villreinens bruk av området og oppfordringer om å bruke busstilbudet. Vi vet ennå ikke om kjøring med skyttelbuss (og annen nødvendig kjøring) mellom Hjerkinn og Snøheim, gjør det lettere for villreinen å krysse Snøheimveien. Det er antatt at villreinen også reagerer på lysene fra kjøretøyene, og støvskyen som blir hengende i lufta etter kjøretøyene når veien er tørr. Ulempen med busskjøring til Snøheim er at det også blir lettere for flere å ferdes lengre inn i fjellområdene på Dovrefjell, bl.a. i Åmotsdalen som også er et viktig beite- og trekkområde for villreinen om sommeren og høsten. Vurderingene i forhold til naturmangfoldloven 48, 1. ledd, og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, er klarlagt og vurdert gjennom FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, NINA Teamahefte 51 Horisont Snøhetta, og Miljøverndepartementets vurderinger i Prop. 1 S ( ). Saksbehandler ser derfor ikke behov for å vurdere kravene i naturmangfoldloven 48 og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 nærmere i denne saksutredningen. Begrunnelsen for dispensasjonen og endring av den går også fram av de samme dokumentene. Side34

35 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøverndepartementet - Miljødirektoratet - NINA - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Dovre fjellstyre - Lesja fjellstyre - Forsvarsbygg - DNT Oslo og Omegn - Bestyrere Snøheim Turisthytte - Tilsyn Reinheim - Tilsyn Åmotdalshytta - Jora beitelag - Norsk Villreinsenter Nord Side35

36 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 19/ Dovrefjell nasjonalparkstyre - Reoppnevning av rådgivende utvalg Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre reoppnevner med dette rådgivende utvalg. Følgende organisasjoner / organer tilbys plass i det rådgivende utvalget framover: 1. Forum for natur og friluftsliv (FNF) én representant fra hvert fylke (4 medlemmer). 2. Turistforeningene: DNT Oslo og Omegn, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Molde og Romsdal Turistforening deler 2 plasser (2 medlemmer). 3. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø én representant (1 medlem). 4. Villreinutvalget for Snøhetta hele styret 6 medlemmer. 5. Villreinutvalget for Knutshø styret unntatt medlemmene fra Alvdal og Rennebu 3 medlemmer. 6. Lesja beitesamlag, og lokallagene til Sau og Geit i Oppdal, Folldal, og Dovre 4 medlemmer 8. Reiselivet: Nasjonalparkriket reiseliv as (Oppland) og Destinasjon Nordmøre og Romsdal én representant fra hver (2 medlemmer). 9. Statkraft og Glommen og Laagens Brukseierforening to plasser (2 medlemmer). 10. Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening og Torbudalen hytteeierforening én representant fra hver (2 medlemmer). Styret ber hver av disse oppnevne sine representanter jf. antall plasser (25) spesifisert i listen over. Side36

37 Dokumenter : Brev fra Miljøverndepartementet Etablering av nasjonalparkstyre for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell-Sunndalsfjella, og vedtekter for nasjonalparkstyret : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak : Oppnevning av faglig rådgivende utvalg : Brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere med tilbud om plass i faglig rådgivende utvalg : e-post fra ordføreren i Sunndal til sekretariatet for nasjonalparkstyret, vedr. henvendelse fra Sunndal vilt- og fiskelag v/ Halvard Hagen om plass i faglig rådgivende utvalg : e-post fra Medalen grunneierlag v/ Per Bersås til sekretariatet for nasjonalparkstyret, vedr. deltaking i faglig rådgivende utvalg : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak : Utviding av faglig rådgivende utvalg - vurdering : Brev fra Forum for natur og friluftsliv i Hedmark, Oppland, Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag til Dovrefjell nasjonalparkstyre klage på vedtak i nasjonalparkstyret om utviding av faglig rådgivende utvalg : e-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til FNF Oppland: Bekreftelse på mottatt klage og informasjon om behandling av klagen : e-post fra Therese Ruud i DN vedr. klage på vedtak om utviding av faglig rådgivende utvalg : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak : Utviding av faglig rådgivende utvalg klage fra Forum for natur og friluftsliv. Nåværende vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Saksopplysninger Oppnevning av faglig rådgivende utvalg våren 2011 Dovrefjell nasjonalparkstyre ble opprettet av det daværende Miljøverndepartementet (MD) i 2010 (i brev av ). Forvaltning av verneområdene krever samhandling mellom mange aktører, og i de daværende vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre gikk det derfor fram: Styret skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. Fylkesmannen i Oppland bisto nasjonalparkstyret i 2011 med å vurdere hvilke interesser som burde være representert i det faglig rådgivende utvalget. I saksutredningen i sak : Oppnevning av faglig rådgivende utvalg, skrev Fylkesmannen i Oppland bl.a.: Side37

38 Når det gjelder grunneierrepresentasjon i utvalget, har vi i tillegg til Statskog, satt opp de tre store grunneiersammenslutningene med én representant hver. Ut over disse er grunneiere i området organisert i et utall grunneierområder, vilt- og fiskelag, utmarkslag osv. (jf. kartvedlegg 4 i forvaltningsplanen). Sekretariatet (som da var Fylkesmannen i Oppland) foreslår at grunneier-representasjonen i faglig rådgivende utvalg begrenser seg til Statskog og de tre store private sammenslutningene. På møte (sak ) tok nasjonalparkstyret stilling til hvilke organisasjoner og organer som skulle tilbys plass i dette utvalget. Nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre oppretter med dette faglig rådgivende utvalg. Følgende organisasjoner / organer tilbys plass i det rådgivende utvalget: 1. Forum for natur og friluftsliv (FNF) én representant fra hvert fylke (4 medlemmer). 2. Turistforeningene: DNT Oslo og Omegn, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Molde og Romsdal Turistforening deler 2 plasser på omgang (2 medlemmer). 3. Villreinutvalg og nemnder: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Villreinutvalget for Snøhetta og Villreinutvalget for Knutshø én fra hver (3 medlemmer). 4. Statskog SF én representant (1 medlem). 5. Fjellstyrene: Sunndal fjellstyre, Lesja fjellstyre, Nesset fjellstyre, Dovre fjellstyre, Folldal fjellstyre, Hen fjellstyre, Grytten fjellstyre én fra hver (7 medlemmer). 6. Grunneiere: Oppdal bygdeallmenning, Kvikne utmarksråd, Joramo bygdeallmenning én fra hver (3 medlemmer). 7. Norges Bondelag de fire fylkeslagene deler på to plasser på omgang (2 medlemmer). 8. Norsk bonde- og småbrukarlag de fire fylkeslagene deler to plasser på omgang (2 medlemmer). 9. Reiselivet: Hedmark Reiseliv BA, Trøndelag Reiseliv AS, Møre og Romsdal Reiseliv, Nasjonalparkriket reiseliv AS / FjellNorge (Oppland) én representant fra hver (4 medlemmer). 10. Nasjonalparksentra: inasjonalparker (offentlig autorisert som nasjonalparksenter til med følgende informasjonssteder: Dombås, Folldal, Oppdal og Sunndal) én plass (1 medlem). 11. De store kraftselskapene to plasser (2 medlemmer). Styret ber hver av disse oppnevne sine representanter jf. antall plasser spesifisert i listen over. Side38

39 Styret ber sekretariatet sende brev til Glommen og Laagens Brukseierforening og Statkraft og be de koordinere valg av representanter for kraftselskapene, inkl. om andre selskap ev. bør kontaktes. I vedtaket ble det lagt opp til et faglig rådgivende utvalg med 31 plasser/ medlemmer. Utviding av faglig rådgivende utvalg høsten 2011 Den daværende lederen i Sunndal vilt- og fiskelag, Halvard Hagen, ringte til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre , og stilte spørsmål om Sunndal vilt- og fiskelag også kunne få plass i faglig rådgivende utvalg. Det ble begrunnet med at laget er en relativt stor aktør i viktige områder i Sunndalsfjella (Svisdal, Røymo, Grøvudalen og Jenstad). Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i brev de enkelte organisasjonene og organene oppnevne sine representanter, og gi tilbakemelding om navn, postadresse, e-postadresse og telefon-/mobilnummer innen I brevet ble det opplyst at sekretariatet hadde mottatt en henvendelse fra Sunndal viltog fiskelag om deltakelse i faglig rådgivende utvalg etter at nasjonalparkstyret oppnevnte utvalget. I brevet gikk det fram at denne henvendelsen ville bli lagt fram for nasjonalparkstyret i løpet av høsten 2011, og at det samtidig ville bli vurdert om også Lesjaskog viltlag, Eikesdal sameige og Dindal sameie, m.fl. skulle få plass i utvalget. Medalen grunneierlag v/ leder Per Bersås stilte også i e-post spørsmål om hvorfor grunneierinteresser i Møre og Romsdals del av verneområdene ikke hadde fått plass i faglig rådgivende utvalg, og ba nasjonalparkstyret sikre at grunneierinteresser i alle kommunene ble involvert. Saksbehandler gikk deretter gjennom oversikter over grunneiere og rettighetshavere i Snøhetta og Knutshø villreinområder, og kom fram til at følgende grunneierlag og rettighetshavere som har areal innenfor verneområdene, ikke hadde fått tilbud om plass eller var ikke representert i utvalget: I Snøhetta: - Dindal sameie, Oppdal - Lønset grunneierlag, Oppdal - Soløyfjellet fjellsameie, Oppdal - Sunndal vilt- og fiskelag, Sunndal - Vike og Hoem heimraster, Nesset - Eikesdal sameige, Nesset - Øverås og Nerås, Nesset - Grøvdalen jakt- og fiskelag - Medalen grunneierlag, Rauma - Melbø og Unhjem, Rauma - Øverdalen jakt- og fiskelag, Rauma - Lesjaskog viltlag / Lesjaskog heimrast, Lesja - Lesja grunneierlag / Lesja heimrast, Lesja - Tunga, Lesja Side39

40 I Knutshø: - Gåvålia, Oppdal - Leiran / Låggia utmarkslag, Tynset - Rødalen jakt- og fiskesameie / Rødalen setersameie, Tynset - Marsjøsetrene, Tynset I forbindelse med utviding av faglig rådgivende utvalg, snakket saksbehandler med flere grunneier-representanter. I telefonsamtale , med Kjell Arve Staurset som representerte Grøvdalen sameige i Rauma kommune, foreslo han at det kan være større fellesrepresentasjon fra grunneiere og rettighetshavere fra hver enkelt kommune, f.eks. en representant fra hver kommune slik det er i styrene for villreinutvalgene. For å få til en best mulig deltaking fra brukerinteressene i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella, vedtok Dovrefjell nasjonalparkstyre (i sak ) å utvide faglig rådgivende utvalg, og følgende organisasjoner / organer ble også tilbudt plass i det rådgivende utvalget: - Dindal sameie, Lønset grunneierlag / Soløyfjellet fjellsameie og Gåvålia i Oppdal deler på en plass på omgang (1 medlem). - Sunndal vilt- og fiskelag tilbys én plass (1 medlem). - Vike og Hoem heimraster, Eikesdal sameie og Øverås og Nerås i Nesset deler på en plass på omgang (1 medlem). - Medalen grunneierlag, Melbø og Unhjem, Grøvdalen sameige og Øverdalen jakt- og fiskelag i Rauma deler på en plass på omgang (1 medlem). - Lesjaskog viltlag / Lesjaskog heimrast, Lesja grunneierlag / Lesja heimrast og Tunga i Lesja deler på en plass på omgang (1 medlem). - Leiran / Låggia utmarkslag, Rødalen jakt- og fiskesameie / Rødalen setersameie og Marsjøsetrene i Tynset deler på en plass på omgang (1 medlem). Det vil si at utvalget ble utvidet med 6 plasser / medlemmer, fra 31 til 37. Klage fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag, klagde i brev av på vedtaket i nasjonalparkstyret (sak ), om utviding av faglig rådgivende utvalg. Årsaken til klagen var at FNF mente utvalgets sammensetning etter utvidelsen av utvalget, i alt for stor grad ble dominert av næringspolitiske aktører, mens verneinteressene representert av natur- og friluftsorganisasjonene hadde fått en svært begrenset representasjon sammenlignet med antallet næringspolitiske aktører. FNF mente at det antallsmessig måtte være mest mulig lik balanse mellom de forskjellige aktørene i et slikt utvalg, for å sikre mest mulig likt grunnlag for innflytelse i vernearbeidet. FNFs synspunkt var at det enten måtte opprettes mer lokal fellesrepresentasjon for å redusere antallet næringsrepresentanter, eller en løsning med en betydelig økning av nye utvalgsplasser til disposisjon for natur- og friluftsorganisasjoner for å sikre den nødvendige balansen i utvalget. Side40

41 FNF mente at vernemyndigheten for Dovrefjell nasjonalpark måtte sikre tilfredsstillende representasjon og tilstrekkelige muligheter for reell medbestemmelse for å ivareta både friluftsinteresser, biologisk mangfold og bevaringsbiologiske aspekter i forvaltning av verneområdet. Ikke alle organene og organisasjonene som hadde fått tilbud om plass i faglig rådgivende utvalg, takket ja og meldte inn sin representant. Kvikne utmarksråd, noen grunneierlag og de fire reiselivsorganisasjonene svarte ikke på tilbudet om plass i utvalget. Pr hadde faglig rådgivende utvalg 30 medlemmer, der 4 representerte FNF. I tillegg hadde turistforeningene som også er med i FNF, 2 representanter. Dvs. at FNF hadde tilsammen ca. 20 % av representantene i faglig rådgivende utvalg. Therese Ruud i Direktoratet for naturforvaltning opplyste at det ikke var klagerett på vedtaket i denne saken. Hun mente at nasjonalparkstyret kunne avvise klagen, eller ta den til etterretning, og at klagesaken ikke skule videresendes til Miljøverndepartementet (MD) etter at den var behandlet i nasjonalparkstyret. Koordinator Ole Morten Fossli i Forum for natur og friluftsliv Oppland, foreslo i telefonsamtale med saksbehandler , at FNF sin representasjon kunne økes slik de ble bedre representert i faglig rådgivende utvalg. Kommunestyremedlem Erling Rød i Sunndal kommune, opplyste i telefonsamtale med saksbehandler , at hytteeierne som er en viktig brukergruppe, ikke var representert i faglig rådgivende utvalg. I forbindelse med behandling av klagen fra FNF, skrev saksbehandler i sin vurdering i sak bl.a.: MD har i brevet av og i vedtektene pålagt Dovrefjell nasjonalparkstyre å opprette et faglig rådgivende utvalg. MD sier i brevet og i vedtektene ikke noe om hvordan forholdet mellom ulike interesser i utvalget skal være, hvordan utvalget skal være sammensatt eller hvor stort utvalget skal være. Grunneiere og rettighetshavere har mange ulike interesser i verneområdene, både næringsinteresser og interesser i å ta godt vare på fjellområdene. En kan derfor ikke sette likhetstegn mellom grunneiere / rettighetshavere og næringsinteresser, slik FNF gjør i klagen av Det er også viktig å huske på at naturvernhensyn i stor grad også er ivaretatt gjennom naturmangfoldloven, verneforskriftene og forvaltningsplanen. Faglig rådgivende utvalg er et forholdsvis stort utvalg, og når utvalget skal reoppnevnes, kan nasjonalparkstyre vurdere om det kan være større fellesrepresentasjon fra grunneiere og rettighetshavere fra hver enkelt kommune, f.eks. en representant fra hver kommune slik det er i styrene for villreinutvalgene. Det kan også vurderes om FNF sin representasjon skal økes, og om det skal åpnes for representasjon fra hytteeierforeninger ol. Side41

42 Saksbehandler foreslår at Dovrefjell nasjonalparkstyre tar klagen fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag, til etterretning. Når faglig rådgivende utvalg skal reoppnevnes, kan nasjonalparkstyret vurdere om det skal være større fellesrepresentasjon fra grunneiere og rettighetshavere fra hver enkelt kommune, om FNF sin representasjon skal økes, og om det skal åpnes for representasjon fra hytteeierforeninger ol. FNF organiserer også brukerinteresser, bl.a. friluftsorganisasjoner og turistforeninger. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagen fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) på møte (sak ), og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre tar klagen fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, til orientering, og vil vurdere om det skal være større fellesrepresentasjon fra grunneiere og rettighetshavere fra hver enkelt kommune, om FNF sin representasjon skal økes, og om det skal åpnes for representasjon fra hytteeierforeninger ol. Reviderte vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre Miljødirektoratet reviderte vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre i (?), og i pkt. 9 går det fram at: Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. Bortsett fra at faglig rådgivende utvalg nå heter rådgivende utvalg, er formuleringen den samme som i vedtektene fra Bakgrunnen for navneendringen, er at utvalget skal gi både faglige og politiske råd. Vurderinger og erfaringer Dovrefjell nasjonalparkstyre har bare hatt et møte med rådgivende utvalg siden Det var i 2014, og møtet ble lagt opp slik at det stort sett ble gitt informasjon fra nasjonalparkstyret til de medlemmene i utvalget som deltok på møtet. Det ble formidlet forholdsvis lite informasjon (råd) fra medlemmene til styret. Det var planlagt et møte i rådgivende utvalg i 2015, men det ble ikke noe av fordi Fylkesmannen i Oppland salderte nasjonalparkstyrets budsjett to ganger dette året. Rådgivende utvalg har fram til nå hatt mange medlemmer, og er et er stort utvalg. Hensikten er at nasjonalparkstyret skal få råd fra medlemmene i utvalget. Hvis alle medlemmene i utvalget møter, blir det forholdsvis store møter, og kanskje ikke så lett å få fram den informasjonen og de rådene som nasjonalparkstyret ev. har behov for. Side42

43 Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler hvert år vanligvis mange søknader om motorferdsel og noen byggesaker i verneområdene. Bortsett fra i noen saker om landinger med helikopter i forbindelse med filminnspilling, har nasjonalparkstyret sannsynligvis ikke behov for så mange råd i forbindelse med det store antallet enkle saker om motorferdsel. Det samme gjelder også enkle byggesaker. Det er først og fremst i forbindelse med den planlagte revisjonen av forvaltningsplanen og utarbeiding av en besøksstrategi for verneområdene, at nasjonalparkstyre vil ha mest behov for råd fra det rådgivende utvalget de nærmeste årene. Da kan det bli behov for flere møter i året. Når det rådgivende utvalget skal reoppnevnes, kan det være en fordel at utvalget blir mindre enn det nåværende, bl.a. pga. muligheten til å få råd fra utvalget, tidsbruken til medlemmene i utvalget og hensynet til nasjonalparkstyrets økonomi. Rådgivende utvalg kan gjøres mindre med større fellesrepresentasjon fra grunneiere og rettighetshavere fra hver enkelt kommune, f.eks. en representant fra hver kommune slik det er i styrene for villreinutvalgene. Dvs. det er et aktuelt alternativ å la medlemmene i styrene for villreinutvalgene representere grunneierne- og rettighetshaverne, med unntak for medlemmene fra Alvdal og Rennebu kommuner som ikke har verneområder som forvaltes av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Forum for natur og friluftsliv (FNF) sin representasjon trenger sannsynligvis ikke økes. Det ser ut som det er tilstrekkelig med en representant fra hvert fylke. Hytteeierne har ikke vært representert i det rådgivende utvalget tidligere. Det er flere hytteeierforeninger som organiserer eiere av hytter i eller ved verneområdene: Tjønnglupen hytteeierforening, Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening og Torbudalen hytteeierforening. Grisungvatni sameie (sameie til fiskerett i noen (7?) vatn og tjønner som ligger i statsallmenning), organiserer de fleste som har hytter og buer ved Grisungen. Det er Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening og Torbudalen hytteeierforening som nasjonalparkstyret har hatt mest å gjøre med de siste årene. Det er også hytteeierforeninger i Grødalen, på Røymoen og på Dalsida, men der er det bare noen få hytter som ligger inne i verneområdene. På Dalsida er det også en setereierforening, men de fleste setergrendene (7 av 12) ligger utenfor verneområdene der. I tillegg er det flere beitelag som har husdyr på beite i verneområdene, som heller ikke har vært representert i rådgivende utvalg fram til nå. Det er flest beitedyr i verneområdene i Oppdal, Folldal, Dovre og Lesja. De fleste som har småfe på beite i verneområdene, er med i et av lokallagene til Sau og Geit. Lesja beitesamlag organiserer beitelagene i Lesja kommune. Det er ikke klarlagt om det er beitesamlag i de andre kommunene med verneområder som forvaltes av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Når det gjelder fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag, er det trolig ikke nødvendig at disse er representert i rådgivende utvalg. Side43

44 Det er størst reiselivsaktivitet i verneområdene i Oppland og Møre og Romsdal. Nasjonalparkriket reiseliv as og Destinasjon Nordmøre og Romsdal bør derfor være representert i rådgivende utvalg. inasjonalparker har blitt lagt ned, og går derfor ut av utvalget av den grunn. Når det gjelder de store kraftverkene, er det aktuelt at de to største, Statkraft og Glommen og Laagens Brukseierforening, har en representant hver i utvalget. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til: Forum for natur og friluftsliv Oppland Forum for natur og friluftsliv Hedmark Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal DNT Oslo og Omegn v/ Jan Erik Reiten Kristiansund og Nordmøre Turistforening Molde og Romsdal Turistforening Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg Knutshø villreinutvalg Lesja beitesamlag Oppdal Sau og Geit Folldal Sau og Geit Dovre Sau og Geit Nasjonalparkriket reiseliv AS Destinasjon Nordmøre og Romsdal Glommen og Laagens Brukseierforening Statkraft Region Midt-Norge Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening Torbudalen hytteeierforening Tidligere medlemmer i faglig rådgivende utvalg Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell, Fylkesmannen i Oppland Side44

45 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 20/ Søknad om midlertidig ( ) utplassert værstasjon på Kringsollen i Knutshø landskapsvernområde Vedlegg: 1 Søknad - Knutshø landskapsvernområde - Teknisk installasjon - Midlertidig utplassert automatisk værstasjon på Kringsollen - NTNU Geografisk inst. v/ivar Berthling Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Knutshø LVO: 5. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Om SPARC-prosjektet (engelsk) Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Geografisk institutt NTNU dispensasjon for midlertidig utplassering av automatisk værstasjon som omsøkt ved Kringsollen i Knutshø landskapsvernområde i årene på følgende vilkår: a. Stasjonen kan plasseres på posisjon 1 eller 2 som angitt i søknad. b. Alt avfall som produseres i forbindelse med oppsetting og drift, samles opp og tas ned umiddelbart. c. Utstyret bør merkes med kort informasjon om eier, formål og tillatelse gitt av vernemyndigheten. Side45

46 d. Når stasjonen tas ned, skal det ikke etterlates varige spor. Eventuelle ppstikkende bolter kappes ved bergoverflaten. 2. Videre gis dispensasjon for to skuterturer per vinter til hver av de to lokalitetene i perioden på følgende vilkår: a. Oppdal bygdeallmenning, godkjent leiekjører i Oppdal, skal benyttes til transportene. b. Tillatelsen skal være med under kjøring og forevises på forlangende. c. Eksisterende scooterspor og faste traseer skal følges så langt råd. d. I nasjonalparken skal det ikke kjøres hverdager kl til kl og fra lørdag kl til søndag I øvrige verneområder gjelder kommunens bestemmelser. e. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, spesielt villrein. Observeres villrein i kjøreruta, skal man vente til dyra har trukket unna, eller kjøre rundt dem med minst 500 m avstand i le. f. Kjøretøy skal vike/stanse for person til fots. g. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet. h. Det skal føres kjørebok. 3. Nasjonalparkstyret ønsker tilgang til resultatene fra tiltaket. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. 77. Saksopplysninger De arkeologisk,e geografiske og biologiske fagmiljøene ved NTNU har forsket på avsmelting, snøens dynamikk, permafrost, brearkeologi og brepaleozoologi på og ved SPARC avsluttes nå og avløses av et nytt prosjekt, CryoPATCH, som primært dreier seg om fonnenes dynamikk, men fortsatt med en tverrfaglig komponent. Nærmere bakgrunn for tiltaket og bilde av tilsvarende værstasjon, framgår av vedlegg 1. Stasjonen er en tynn mast, drøyt 2 m høy, dataene blir brukt for å forstå og modellere bredynamikken med pålagring og avsmelting. Dataene vil i tillegg sambrukes av snøskredvarslingen / -forskningen Storbreen i nasjonalparken og Kringsollfonna i Knutshø (se kart neste side) en årrekke gjennom SPARC-prosjektet. Det er to aktuelle plasseringer se detaljkart m fra hverandre like nord for toppen av Kringsollen. Det har vært gitt dispensasjon til snøskutertransport til disse lokalitetene flere ganger, og også til midlertidige installasjoner: Nasjonalparkstyret sak utplassering av moduler på Kringsollfonnafor å måle nedbryting av tremateriale (arkiv 12/5091). Arbeidsutvalget isbor til prøvetaking, oppsett 4 kamera, 3 skutertransporter til Storbrean og 4 til Kringsollen (arkiv 12/8275/8377). AU det aktuelle prosjektet (SPARC) en skutertransporter til hver lokalitet i 2015 for skanning med georadar (arkiv 14/8673). Side46

47 Delegert sak 78/16 totalt fire skutertransporter til de to lokalitetene for skanning med georadar og måling av massebalanse. Områdene i er villreinområder og begge brukes både sommer og vinter. Ikke minst fonnene er viktige lokaliteter på varme sommerdager og har alltid vært det, noe brearkeologi og brepaleozoologi tydelig har vist. De seinere år har reinen i Snøhetta tatt i bruk området der Storbrean ligger utover ettervinteren og i kalvinga. Hele området rundt Kringsollen er botanisk rikt med kalkpregede områder og reinroseheier med mange arter. Blant annet finnes ansvarsartene knoppsildre og oppdalssildre i området. Sistnevnte vurderes som sterkt truet på grunn av klimaendringer og svært begrenset utbredelse. Den er kun funnet på de fem fjelltoppene fra Brattfonnhøa i sør til Sissihøa i nord. Imidlertid er dette snøleieplanter som ikke har aktuelle masteplasseringer som voksested. Side47

48 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Forskning er behandlet i kapittel Vernebestemmelsene gjelder også for forskning. Forskningsaktivitet som krever dispensasjon, må være i regi av en forskningsinstitusjon. Planen lister opp prioritert forskning ved vurdering av søknader. a) forskning som er forvaltningsrelevant; b) effektforskning knyttet opp mot verneformål; c) forskning på tilretteleggingstiltak; d) nasjonale og internasjonale prosjekter; e) prosjekter i samarbeid med fjelloppsynet. Aktiviteter som like gjerne kan legges utenfor verneområdene, skal legges utenfor. Delegering Delegeringsreglementet sier at arbeidsutvalget kan gjøre vedtak «i enkeltsaker av reversibel karakter som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Dette omfatter ikke byggesaker». En midlertidig installasjon som skal stå i mange år er i grenselandet for dette og det er uansett hensiktsmessig å behandle saken nå, slik ar søker får svar. Motorferdselsøknaden kunne vært behandlet delegert, men det gir minst arbeid å behandle alt samlet. Naturmangfoldloven Dispensasjonsregelen i forskriftenes 4 åpnet eksplisitt for tiltak i samband med forskning. Ved ikrafttreden av naturmangfoldloven trådte 4 ut av kraft, jf. NML 77. I og med 48 ikke inneholder egen bestemmelse om forskning betyr dette at terskelen for å få dispensasjon for tiltak som strider mot vernebestemmelsene i forskningsøyemed er hevet. Forskning har ikke lenger noe særfortrinn i forhold til annen virksomhet som ikke er hjemlet i verneforskriften. Ingen av forskriftene åpner for motorferdsel i forbindelse med forskning og dette må derfor også behandles etter NML avsnitt jf. 77 som åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 6, kap Side48

49 Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering Prosjektet fyller de fleste kravene for forskning i forvaltningsplanen. Dette skjer i regi av forskningsinstitusjon og prioriteringskravene a), b), d) og e) er mer og mindre oppfylt. Når det gjelder skutertransport sikrer leiekjører fra Oppdal bygdeallmenning koordinering med andre oppsyns- og transportoppdrag, samt kompetanse i forhold til å ta hensyn til verneverdiene. Storbrean: Det er en del scooterkjøring til Tjønnglupen og videre innover Åmotsdalen for transport til hytter, forskning og oppsyn, og også en del ferdsel på ski, uten at det ser ut til å ha fordrevet reinen. Skutersesongen er slutt når kalvsimlene kommer. Kringsollen har ikke/ minimalt annen trafikk og er i perioder viktig for reinen. Reinen vil neppe bry seg om masta. De to sildreartene ved Kringsollen er snøleieplanter som ikke har aktuelle masteplasseringer som voksested. Jeg kan derfor ikke se at tiltakene i nevneverdig grad strider mot verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Tiltaket må videre vurderes mot NML 8-12 jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet ( 9) er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming ( 10)vurderes belastningen akseptabel, se over. Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver ( 11). 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder dette er lite relevant for fire snøscooterturer. Søknaden kan imøtekommes. I tillegg til standard krav bør det stilles krav om at resultatene gjøres tilgjengelig for nasjonalparkstyret gjerne i populær form som kan publiseres på hjemmesidene. Side49

50 Ivar Berthling Trondheim, Geografisk institutt NTNU Pb 7491 Trondheim Søknad om oppsetting av semi-permanent installasjon ved Kringsollfonna, Oppdal Vi søker med dette om å få sette opp en klimastasjon ved Kringsollfonna, Oppdal. Klimastasjonen vil bli benyttet i forbindelse med vår forskning på isfonner, men vil også bidra med data relevant for snøskredforskning. Prosjektet SPARC er i ferd med å avsluttes, og i samarbeid med flere andre institusjoner i Norge er vi i ferd med å etablere et nytt prosjekt (CryoPATCH). Her vil vi jobbe mer detaljert med de prosessene som styrer den langsiktige massebalansen på isfonnene, både med hensyn til vinterakkumulasjon (vindtranport av snø) og ablasjon sommerstid (energibalansemodeller). I første omgang tenker vi oss dermed at stasjonen skal være operativ i en femårs-periode, og deretter plukkes ned igjen. Det er få klimastasjoner i fjellet i Norge, og en slik stasjon vil gi et nyttig supplement til de stasjonene som er etablert av Meteorologisk institutt på Juvvasshøe og ved Snøheim. Klimastasjonen består av et kraftig metallrør på i overkant av to meter, som står på føtter. Ulike sensorer er festet i røret for å måle temperatur, nedbør, vind, luftfuktighet og stråling (se bilde). Sensorene er koblet til et loggerskap og batterier, som vedlikeholdslades av solcellepanel. Litt avhengig av hvilken plassering som eventuelt vil kunne aksepteres (og mobildekning i området) er det tenkt at data skal kunne eksporteres via GSM-nettet. Klimastasjonen barduneres med wire til bolter i fjell. Kabler vil plasseres med metalldekning for å hindre at eventuell fjellrev i området gnager på plasten. Komponentene på en klimastasjon har relativt lite areal, og de er derfor ikke spesielt godt synlige på litt avstand selv om de står på en eksponert lokalitet. Den type værstasjon som omsøkt her vil være betydelig mindre ruvende enn met.no sine offisielle værstasjoner. Den vil bli festet til terrenget ved å bore ca 10mm bolter i fjell men intern gjenging slik at stag og barduner kan skrus fast til bolten. Dermed kan boltene ligge i flukt eller under fjelloverflaten og vil enkelt kunne dekkes med stein etter at værstasjonen blir fjernet. En tilsvarende klimastasjon var operativ noen år lenger sør på Dovrefjell ved Steinhøi i forbindelse med et prosjekt som undersøkte sigebevegelser i jord (solifluksjon). Vi ser for oss to alternative plasseringer av stasjonen, merket 1 og 2 på vedlegg 1. Prioritet 1: Punkt 1 er på en liten topp nordvest for Kringsollfonna, 62 grader 30 minutter 59 sekunder nord, 9 grader 44 minutter 13 sekunder øst. Her blir stasjonen noe mer synlig i terrenget, men det er vanligvis grei GSM-dekning. Lokaliteten vil gi god informasjon om vindforholdene, men er mindre representativ for smelteprosessene. Lokaliteten har høyest prioritet da det her vanligvis vil være barblåst for snø, slik at ikke variabel snødekning skaper problemer for målingene. Prioritet 2: Punkt 2 er på en liten bergrabbe foran Kringsollfonna, 62 grader 30 minutter 55 sekunder nord, 9 grader 44 minutter 28 sekunder øst, ca 250 m sørøst for Punkt 1. Her blir stasjonen totalt sett Side50

51 mindre synlig i terrenget. Lokaliteten vil gi mindre informasjon om vindforhold men bedre informasjon om smelteprosesser. GSM-dekning kan være et problem. Lokaliteten kan oppfattes som mer dominerende for det lokale miljøet ved fonna, muligens også for rein som står på fonna sommerstid, og vil enkelte vintre kunne ha mer snø enn ønskelig. Vi søker om å ha denne stasjonen oppe i perioden Vi søker samtidig om nødvendig tilsyn ved snøscootertransport opp 2 ganger i året (tidlig på året for å sjekke/bytte batterier, og sent på vintersesongen (sen mars/tidlig april avhengig av påske og hvor sent det blir gitt tillatelse til scootertransport i området) for å sikre at stasjonen fungerer ved inngangen til smeltesesongen. Scootertransport vil koordineres med transport for massebalansemålinger på Kringsollfonna. Etter ønske fra nasjonalparkforvalteren sender vi med dette samtidig en søknad om scootertransport til Storbreen og Kringsollfonna for massebalansemålinger vinterstid og (koordinerte) andre undersøkelser som krever mye utstyr, slik som georadarundersøkelser av fonnene (for dokumentasjon av indre struktur, tykkelse osv) og eventuelle iskjerner for paleoklimatiske og paleoøkologiske undersøkelser. Rutene som vil brukes inn til Storbreen og Kringsollfonna er avmerket på vedlagte kartfigurer. Søknaden gjelder for vintersesongene Om CryoPatch-prosjektet nevnt over ikke blir finansiert er det ikke gitt at vi vil fortsette massebalansemålingene. I tilfelle vil også værstasjonen bli plukket ned igjen, og eventuell scootertillatelse ikke bli benyttet som del av eventuelle andre feltundersøkelser. Mvh Ivar Berthling Side51

52 Oppdal Kringsollfonna Punkt 2 Punkt 1 Side52

53 Klimastasjonen vil se omtrent slik ut, eventuelt med et tillegg av et solcellepanel festet relativt lagt på stativet. Solcellepanelet er en av årsakene til at en stasjon helst bør plasseres et sted med lite snø. Side53

54 Kjørerute til Kringsollfonna: Side54

55 Kjørerute Storbreen: Side55

56 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 21/ Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - klager på ny endret dispensasjon - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen Vedlegg: 1 Klage på vedtak fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman 2 Klage på vedtak fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman 3 Særutskrift - Sak AU-DNPS 7/ Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon, ny endret søknad - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen 4 Endelig vedtak i Miljødirektoratet (avslag) - Klage - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman Andre dokumenter i saken 5. Særutskrift DNPS 79/ Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen Særutskrift DNPS 67/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen Særutskrift DNPS 47/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom Erik Heimen - Side56

57 8. Alle dokumentene i saken (nettmappe): 9. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre mener klagene ikke bringer fram nye momenter i forhold til det som forelå til behandlingen i sak 7/2016 i arbeidsutvalget, og avviser derfor klagene fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 2. Klagen fra Fylkesmannen gis oppsettende virkning. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48, jf. 77 og forvaltningsloven kapittel VI. Saksopplysninger Søknaden Søknaden gjelder helikoptertransport (inntil 18 turer) av to Jetmen, utstyr, støtte- og filmcrew m.m. til toppen av Katthammaren i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Formålet er start og landing av Jetman og Jetman jr. på toppen av Katthammeren. Det blir første gang i luftfartshistorien et menneske med ryggvinge tar av og lander fra bakken på samme sted. Det er det høye frie fallet fra Katthammaren som kan erstatte helikopter som utsprangsplattform som gjør dette mulig. Det er gitt dispensasjon tidligere (dokumentene 5 og 6) men denne er omgjort og endelig avslått av Miljødirektoratet (vedlegg 4). Tiltakshaver har sendt ny søknad der antall turer nå er redusert fra 20 til 18. Redusert transportbehov skyldes blant annet at man nå ikke skal sette opp katapult. Videre er omsøkt tidsvindu innskrenket, det er nå Den nye søknaden ble behandlet i arbeidsutvalget som sak 7/16 (vedlegg 3). Forvalter fremmet saken uten innstilling, ut fra sakens historikk med to alternative forlag til vedtak (avslag og dispensasjon) og gjorde oppmerksom på at etter hans vurdering lå dispensasjon utenfor rammene for det som naturmangfoldloven åpner for. Arbeidsutvalget ga tillatelse til inntil 18 løft i perioden med samme begrunnelse og vilkår ellers som i forrige behandling. Se også vedlegg 3 og dokument 8. Klagene Se dokument 1 og 2. Disse er datert 20. og 23.5 og er sendt innenfor klagefristen (melding om vedtak sendt 4.5.). Både Fylkesmannen og Naturvernforbundet har rettslig klageinteresse. Begge begrunner klagen med fare for uønsket presedens. Naturvernforbundet skriver «Med ei slik kreativ grunngjeving for kva som kan styrke Side57

58 verneføremålet, vil truleg nær sagt ei kvar øydelegging av vernekvalitetar vere positivt og styrke verneføremålet.». Fylkesmannen viser videre til manglende hjemmel i NML 48, verneforskriften og forvaltningsplanen. I tillegg til fare for uheldig presedens peker fylkesmannen på at antall flyginger fortsatt er høyt og har potensiale for å forstyrre villrein. Fylkesmannen ber også om at vedtaket gis utsettende virkning om klagen ikke blir tatt til følge. Om klagene ikke tas til følge framgår av vedtektene for nasjonalparkstyret at den skal gå videre til Miljødirektoratet. Tidligere behandlinger Se også dokumentene 5, 6 og 7 (lenker i teksten nedenfor). Nasjonalparkstyret ga i sak 47/15 ( dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter på Katthammeren før for tiltaket. Det var stilt krav om opprydding. Begrunnelsen var mindre vekt på presedens i landskapsvernområder enn i nasjonalparker og reservater, små konflikter med verneverdiene, stor nasjonal satsing på verdiskaping i verne- og villreinområder, nasjonal reiselivssatsing, markedsføringsverdi og indirekte økt kjennskap til forståelse for og aksept for vernet. Innstilling fra forvalter var negativ, ut fra at det ikke er hjemmel i verneforskriften, at naturmangfoldloven 48 ikke åpner for et slikt tiltak som er utenfor rammen av verneformålet og at det er i strid med forvaltningsplanen. Forvalter viste videre til at miljøverndepartementet (nå KLD) i flere klagesaker på vedtak i nasjonalparkstyret har presisert vurderingen i forhold til NML 48. Vedtaket i sak 47 ble påklaget av Fylkesmannen (Møre og Romsdal), grunneier (Eikesdal sameige), villreinnemnda for Snøhetta og knutshø og Snøhetta villreinutvalg. Videre var et nytt moment kommet til, at søker har alternativt startsted utenfor verneområde (Helsetkopen, Stranda). Klagesaken ble fremmet som sak 67/15 i nasjonalparkstyret ( uten innstilling, men med to alternative forslag til vedtak i saksframstillingen: A) Et som var en revidert utgave av vedtaket i 47/15 og B) Et som forvalter mente var miljøfaglig og miljørettslig korrekt, tatt hensyn til at klagene tilla villreinhensyn større vekt enn saksutredningen, og at det forelå alternativt startsted. Styret gjorde nytt vedtak der antall flyginger var redusert til 20, startdato satt til av hensyn til konflikter med hekkende rovfugl og sluttdato flyttet til av hensyn til reinsjakta. Noen vilkår var presisert. Begrunnelse ellers som i sak 47. Styret mente vedtaket tok klagene delvis til følge og presiserte videre at grunneiers rettigheter ligger utenfor det styret kan trekke inn i grunnlaget for sine vedtak. Fylkesmannen påklaget også vedtaket i sak 67, med samme begrunnelse som i første klage. Styret behandlet klagen i sak79/15 ( og avviste klagen som da gikk til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Side58

59 Miljødirektoratet omgjorde vedtaket og avslo søknaden, se vedlegg 4. Begrunnelsen er at tiltaket kan påvirke verneverdiene nevneverdig og det er da ikke anledning til å gi tillatelse etter naturmangfoldloven 48. Avgjørelsen er endelig. Søker søkte så på ny og arbeidsutvalget ga på ny tillatelse i sin sak 7/16 (vedlegg 3). Antall turer og tidsvindu er innsnevret noe i forhold til tidligere vedtak (nå 18 turer og tidsvindu ), ellers er vedtaket som i sak 67/15 (79/15). Det vises til vedlegget. Det er dette vedtaket som nå er påklaget. Hjemmelsgrunnlag delegering Dette blir som i tidligere behandlinger (se vedlegg 3 og dokumentene 5, 6 og 7) og gjentas derfor ikke her. Klagesaker skal etter vedtektene behandles av nasjonalparkstyret. Vurdering Klagene kom i rett tid og klagerne har rettslig klageinteresse. Klagene skal derfor tas opp til behandling. Klagene bygger på tilsvarende vurdering av lov- og forskriftsgrunnlaget som forvalter har bygd på i sine vurderinger og forslag til vedtak. Styret og arbeidsutvalget har ved samtlige behandlinger vært uenig i dette. Momentene klagene bringer fram er vurdert i tidligere behandlinger men ikke vektlagt i avgjørende grad av styret og arbeidsutvalget. Forvalter ser det derfor som eneste reelle alternativ å innstille i tråd med det som har vært styrets og arbeidsutvalgets holdning i denne saken, selv om dette etter forvalters vurdering er i strid med arbeidsinstruksen om at «Tilrådinger forvalteren legger fram for styret skal ligge innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene». Fylkesmannen ber om at klagen skal ha utsettende virkning, jf. forvaltningslovens 42. Det er nå så kort tid til at vedtaket er planlagt gjennomført at det å ikke etterkomme dette kan gjøre klageadgangen illusorisk, om tiltaket gjennomføres før klagebehandlingen. Søker har alternativt utsprangssted, slik at dette ikke kan sies å være avgjørende for søker. Avgjørelse om utsatt gjennomføring er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. Klageinstansen (direktoratet) kan imidlertid selv vedta utsatt gjennomføring om nasjonalparkstyret ikke gjør det, eller oppheve et eventuelt vedtak i styret om utsatt gjennomføring, om det finner grunnlag for det. Innstilling gis i tråd med vurderingen over. Forvalter minner avslutningsvis om at: - Styret fatter sine vedtak med myndighet delegert fra Miljødirektoratet. - Delegerende myndighet (Miljødirektoratet) har ved avslag i forrige sak klart gitt til kjenne at tillatelse til tiltaket ligger utenfor det det kan gis dispensasjon til. - Å gjenta vedtaket vil kunne oppfattes som et forsøk på å uthule vernet ved å utvide tolkningsrommet for regelverket, og på å ignorere delegerende myndighet. Videre gjør jeg oppmerksom på at direktoratets avgjørelse i forrige klagesak var i tråd med det departementet avgjorde i tilsvarende klagesaker da Miljøverndepartementet var klageinstans. Det var dog under forrige regjering. Side59

60 Tingvoll, 23. mai 2016 Miljødirektoratet v/dovrefjell nasjonalparkstyre KLAGE DISPENSASJON FOR JETMAN FRÅ KATTHAMMEREN Viser til dykkar ref. AU-sak 7/2016. Vi fekk kjennskap til vedtaket Naturvernforbundet klager på det vedtaket som er gjort. Vi meiner at denne søknaden må avslåast. Same kva tid og mengde det er tale om med helikopterlandingar og anna motorisert verksemd i denne saka, ser vi på dette som unødvendig, og då vil det i alle fall vere i strid med verneføremålet. Vi har ei rad flyplasser der det er vanleg å ta av, og så lande same staden igjen seinare. Der kan Jetman fly så mykje han vil for oss. Viss Jetman si verksemd må leggast til stader som liknar Katthammeren for å få det til, har vi ikkje bruk for denne typen transport. Det er ytterst få som har bruk for å stikke av frå Katthammeren, for så å vende tilbake dit kort tid etter. Dessutan er det tullete å måtte bruke så mykje helikoptertransport for å få til ein flytur. Med ein helikoptertur, utan landing i verneområde, kan Jetman få sett det same, men vi vil i grunnen rå Jetman til å ta ein fottur i området i staden. Nasjonalparkstyret har grunngjeve dispensasjonen med mellom anna: «Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet.» Med ei slik kreativ grunngjeving for kva som kan styrke verneføremålet, vil truleg nær sagt ei kvar øydelegging av vernekvalitetar vere positivt og styrke verneføremålet. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/øystein Folden, Rasta 4, 6630 TINGVOLL Telefon epost moreromsdal@naturvernforbundet.no internett Side60

61 Side 2 Vi har elles sett dette med marknadsføring av Eikesdalen i ganske mange saker tidlegare. Viss dette er sant og har verknad, må det no vere ganske mange som er i området på den tida flyginga i denne saka skal gå føre seg. Vi tviler sterkt på at dei gjestane som er i fjellet på denne tida vil sjå Jetmanprosjektet som eit pluss for opplevinga av norske naturkvalitetar. Vi ville for vår del ha gått til reisearrangøren og kravd erstatning om vi blei utsett for noko slikt som dette. Vi ber om at søknaden blir avslått. Vi ber om at klaga får oppsetjande verknad. Med vennleg helsing Øystein Folden leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Side61

62 Side62

63 Side63

64 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon, ny (modifisert) søknad - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen Vedlegg: 1 Ny søknad - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger (18) med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/tom Erik Heimen 2 Jet Man - informasjon 3 Endelig vedtak i Miljødirektoratet (avslag) - Klage - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman 4 Særutskrift DNPS 47/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom Erik Heimen 5 Særutskrift DNPS 67/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen 6 Særutskrift DNPS 79/ Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Side64

65 5. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forslag til vedtak - innstilling Saken fremmes uten innstilling. To alternative forslag til vedtak finnes til slutt i innstillingen. Saksprotokoll i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader Bengt Fasteraune fremmet forslag som alternativ 1 fra saksutredningen «1) Forslag til vedtak ut fra styrets tidligere vedtak». Vedtak Som forslag fra Bengt Fasteraune enstemmig. Vedtaket blir dermed slik: 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevet ryggvinge, i Eikesdalsvatnet LVO. Dispensasjonen inkluderer også montering av startrampe og start og landinger med jetmotordrevet ryggvinge på Katthammeren. 2. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er ikke nevneverdige. Effekten for villrein vil være små når flyging avsluttes femten dager før jaktstart. Effektene for rovfugl vil være små når det ikke tillates flyging før 17. juli. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder, noe tiltaket vil bidra til. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: a. Dispensasjonen gjelder kun flyging nødvendig for prosjektet, ikke frakt av basehoppere, tilskuere utover filmcrew / støttecrew eller andre. Antall løft skal holdes lavest mulig. b. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, flyruten skal så langt mulig legges utenom områder med villrein. c. Flyging kan starte 17. juli. Tiltakene inklusive demontering og nedfrakting av katapult skal være avsluttet senest 5. august. d. Tiltaket skal ikke medføre forsøpling, boring eller bolting i Katthammaren og Katthammaren skal ryddes når man er ferdig. e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet og pkt. b) og d) over. Side 2 av 6 Side65

66 f. Det skal føres logg etter nærmere anvisning fra administrasjonen. 4. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Saksopplysninger Ny søknad etter avslag i klagebehandling Baseheimen søker nå om inntil 18 landinger på Katthammaren, og midlertidig oppsetting av en mindre utskytingsrampe enn tidligere. Perioden for gjennomføring er noe innskrenket i forhold til forrige runde, fra til 5.8. Tiltaket vil foregå i et kortere tidsvindu med godt vær i løpet av perioden. Søker viser til at tiltaket er redusert i omfang, ikke vil skade villreinen, vil ha stor reklameverdi for nasjon og region og stor betydning for lokal økonomi (ca. 0,5 Mkr i direkte, lokal inntekt). Prosjektet er finansiert av staten Dubai. For øvrig er søknaden og begrunnelsen for tiltaket samme som ved tidligere behandlinger, som oppsummeres nedenfor. Det vises til tidligere behandlinger i vedlegg 4-6 for utdyping og detaljer, og beskrivelse av tiltaket i ny søknad (vedlegg 1 og 2). Etter klagebehandling har Miljødirektoratet avslått forrige søknad (se vedlegg 3). og gjort om nasjonalparkstyrets vedtak i sak 79/2015 Begrunnelsen for omgjøringen er kort at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven ikke er til stede. Det kan da ikke gis dispensasjon. Første behandling i nasjonalparkstyret sak 47/ Søknad om tiltaket, med i alt 30 landinger, ble behandlet første gang som sak 47/15 i nasjonalparkstyret (vedlegg 4). Forvalters innstilling var å avslå søknaden med henvisning til at det ikke er hjemmel for å gi tillatelse i verneforskriften 3 og at det ikke kan gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet. Videre at departementet tidligere (2013) har avgjort flere tilsvarende klagesaker ved å omgjøre nasjonalparkstyrets tillatelser til avslag. Nasjonalparkstyret ga dispensasjon til inntil 30 landinger før Det viste til brev fra KLD der det heter at «I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet.» Videre til satsing på verdiskapning i verneområdene og at bruksaspektet skal ha større innpass en praksis har vært. Begrunnelsen ble begrunnet med: Små konflikter med verneverdier, mindre vekt på presedens i LVO enn i NP/NR, verdiskapning, nasjonal reiselivssatsing, markedsføring av området og til at tiltaket vil øke kjennskap, forståelse og aksept for vernet. Klager fra flere ny behandling sak 67/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø påklagde vedtaket i sak 47/15. Forut for klagebehandlingen kom fram at søker hadde en alternativ lokalitet utenfor verneområder. Videre pekte flere av klagerne på at tiltaket ville ha større negativ effekt for villreinen enn det som var lagt til grunn i saksframstillingen i 1. gangs behandling. Nasjonalparkstyret behandlet klagene som sak 67/ (vedlegg 5). Side 3 av 6 Side66

67 I klagebehandlingen ble antall landinger redusert til 20 og startdato satt til (rovfuglhensyn hekking). Begrunnelsen var som ved forrige behandling. Ny klage og ny klagebehandling i sak 79/ , klagen tatt til følge i direktoratet Fylkesmannen i Møre og Romsdal påklagde det nye vedtaket. Klagen kom ikke med nye momenter, men skjerpet argumentasjonen om hensyn til villreinen. Styret opprettholdt sitt vedtak i sak 79/2015 (vedlegg 6) uten oppsettende virkning da det forutsatte endelig avgjørelse i god tid før tiltaket var planlagt. I brev av (dokument 3) tar Miljødirektoratet klagen fra Fylkesmannen til følge. Direktoratet legger vekt på kravet i NML 48 om at tiltak ikke må stride mot formålet med vernet og ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. «Nevneverdig» tilsier en snever adgang til dispensasjon, verneverdiene er overordnet andre hensyn. Helikopterferdselen er den dominerende påvirkningen av tiltaket og de vurderer derfor ikke katapult eller flyging av Jetman. Direktoratet legger til grunn at det er sannsynlig at villrein forstyrres av helikopterflygingen og at dette er en nevneverdig påvirkning av verneverdiene. Videre legges vekt på at i foredraget til kronprinsregentens resolusjon (vernevedtaket i statsråd i 2003) framheves motorisert ferdsel som en trussel mot verneverdiene. Dispensasjon til så mange landinger er en uthuling av forbudet mot motorisert ferdsel i verneområdet. Vilkårene for å gi dispensasjon etter NML 48 er ikke oppfylt, og man kan da ikke gi dispensasjon, konkluderte direktoratet. Direktoratet trakk ikke faren for å skape ny presedens inn i sin vurdering. Nytt nasjonalparkstyre ber om behandling av ny søknad Ny søknad ble lagt fram til referat i nasjonalparkstyrets møte Forvalter orienterte om utfallet av klagebehandlingen og at ny søknad neppe endret forholdet til NML 48. Styret uttalte enstemmig: «Ny søknad fra Baseheimen / Jetman (RS 6/2016) bør tas opp til behandling.» Det ble videre vist til vedtak i styresak 82/2015 om å utarbeide brev til KMD og KLD om at klagebehandling av våre saker bør opp på politisk nivå, og at dette sees i sammenheng med RS 6/2016. Hjemmelsgrunnlag Verneformål forskrift - forvaltningsplan Se vedlegg 4 der dette er gjengitt. Delegering Delegeringsreglementet åpner for at arbeidsutvalget kan behandle enkeltsaker av reversibel karakter som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Betydningen av denne saken for verneverdiene kan diskuteres, men AU kan i hastesaker av reversibel karakter treffe avgjørelser som tilligger styret. Slike saker skal legges fram i første påfølgende styremøte. Denne saken er av reversibel karakter, haster, og saken kan derfor behandles av arbeidsutvalget. At saken haster skyldes at tiltaket skal gjennomføres i sommer. Klage kan påregnes, denne kan da behandles i styremøtet i juni. Vurdering Styret pekte i sin merknad til referatsaken (avslaget i direktoratet) ikke på ønsket utfall av ny behandling. Samtidig ligger det i sakens natur at styret ønsker at det skal gis dis- Side 4 av 6 Side67

68 pensasjon. Det er liten mening i å be om ny behandling for å gi avslag. Da kunne i stedet administrasjonen avvist saken med beskjed om at direktoratets avgjøring gjør at det ikke er åpning for å imøtekomme søknaden og at den er så lik forrige søknad at det ikke er grunnlag for å ta den opp til behandling. Den eventuelt avgjørende forskjellen fra forrige dispensasjon er at det nå søkes for perioden Videre er antall turer redusert til inntil 18 (siste dispensasjon: , inntil 20 turer). I og med at oppsetting av katapult ikke er vurdert i klagebehandlingen, vurderes ikke her at det nå er snakk om en mindre midlertidig installasjon enn ved forrige søknad, den større installasjonen ble godkjent sist. Forvalters arbeidsinstruks sier at «Tilrådinger forvalteren legger fram for styret skal ligge innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene.» Både ut fra forvalters vurdering i første behandlingsrunde og understreket og forsterket av direktoratets klagebehandling, tilsier dette at søknaden skal avslås. En reduksjon fra 20 til 18 landinger endrer ikke det forholdet at tiltaket kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Det skal etter naturmiljølovens 48 da ikke gis dispensasjon. Forvalter kan ikke innstille i strid med dette. Samtidig har styret ved tre behandlinger sagt at det ønsker å gi tillatelse, og mener i motsetning til direktoratet at effektene for verneverdiene ikke er nevneverdige. Forvalter fremmer da saken uten innstilling, med to alternative formuleringer av forslag til vedtak, henholdsvis forvalters anbefaling og en revidert versjon av styrets vedtak fra forrige gang med de begrunnelser som ligger der. Arbeidsutvalget kan da fremme det / de forslag det vil stemme over. Alternative forslag til vedtak 1) Forslag til vedtak ut fra styret tidligere vedtak 5. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevet ryggvinge, i Eikesdalsvatnet LVO. Dispensasjonen inkluderer også montering av startrampe og start og landinger med jetmotordrevet ryggvinge på Katthammeren. 6. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er ikke nevneverdige. Effekten for villrein vil være små når flyging avsluttes femten dager før jaktstart. Effektene for rovfugl vil være små når det ikke tillates flyging før 17. juli. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder, noe tiltaket vil bidra til. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 7. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: a. Dispensasjonen gjelder kun flyging nødvendig for prosjektet, ikke frakt av basehoppere, tilskuere utover filmcrew / støttecrew eller andre. Antall løft skal holdes lavest mulig. b. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, flyruten skal så langt mulig legges utenom områder med villrein. Side 5 av 6 Side68

69 c. Flyging kan starte 17. juli. Tiltakene inklusive demontering og nedfrakting av katapult skal være avsluttet senest 5. august. d. Tiltaket skal ikke medføre forsøpling, boring eller bolting i Katthammaren og Katthammaren skal ryddes når man er ferdig. e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet og pkt. b) og d) over. f. Det skal føres logg etter nærmere anvisning fra administrasjonen. 8. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. 2) Forvalters tilråding til vedtak 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen om dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevne ryggvinger, i Eikesdalsvatnet LVO. 2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet og kan ha nevneverdig virkning på verneverdiene. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker og Miljødirektoratets klagebehandling av forrige dispensasjon. 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Rett utskrift, Hjerkinn Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side 6 av 6 Side69

70 Baseheimen v/tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6381 Saksbehandler: Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter. I kart vedlagt søknaden angis startpunktet til et platå i ca meters høyde, som i luftlinje ligger meter innenfor grensene for Eikesdalen landskapsvernområde. I det svært bratte terrenget er imidlertid høydeforskjellen fra startpunktet for helikoptertransporten så vidt utenfor Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se Side70 1

71 landskapsvernområdet til landingspunktet på over meter. Det fremgår av søknaden at det søkes om turer i perioden 27. juli til 28. august I brev av 17. mars 2015 videresendte Nesset kommune søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kommunen ba styret behandle søknaden etter verneforskriften, før den foretar behandling etter motorferdselregelverket. Etter spørsmål fra styret, innga Baseheimen ytterligere opplysninger i e-post av 22. april Det fremgår av svaret at omfanget av utstyr/personell er så stort at det kreves åtte landinger per filmdag. 25 flygninger angis som et absolutt minimum. Det framgår videre at de planlegger å montere en katapult som skal skyte ut Jetmennene. På bakgrunn av den antatte saksbehandlingstida, ble det samtidig gitt uttrykk for at prosjektet ikke kunne gjennomføres som planlagt i Søker endret derfor søknaden til å gjelde samme periode i I sin innstilling til styret tilrådde forvalter at søknaden ble avslått. Det ble i tilrådninga vist til at en eventuell tillatelse måtte hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 første ledd første alternativ. Det ble påpekt at eventuell forstyrrelse av villrein ville være til skade for verneformålet. I henhold til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag bruker villreinen området rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet i august. Forvalter mente likevel påvirkninga på reinen ikke medførte at en tillatelse var i strid med verneformålet. Forvalter mente likevel søknaden måtte avslås, det ble vist til at det var snakk om aktivitet langt utenfor det naturmangfoldloven 48 var ment å fange opp. Det ble videre vist til at en tillatelse kunne gi uheldig presedens. Det ble også vist til at retningslinjene i forvaltningsplanen tilsa at det ikke skulle gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med ekstremsport. I vedtak av 11. juni 2015 ga nasjonalparkstyret tillatelse til inntil 30 landinger med helikopter innenfor Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i perioden fram til 20. august. Dispensasjonen ble begrunnet med at konfliktene med verneverdiene etter styrets mening var små, at styret oppfattet det slik at det skulle legges mindre vekt på presedenshensyn i landskapsvernområder enn ved andre verneformer og at tiltaket ville gi positive PR-effekter i tråd med nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder og nasjonal reiselivssatsing. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga i sin klage uttrykk for at det kan være et visst spillerom for å tillate landing med helikopter i forbindelse med produksjon av film og fotomaterialet, men at dette burde reserveres til prosjekter som har direkte tilknytning til verneområdet. I dette tilfellet mente det var flyforsøket med jetmotordrevet vinge som var hovedfokus. Det ble videre vist til at området rundt Katthammaren er registrert som helårsbeite for villrein, og at helikopterflyging kan forstyrre villreinen. Eikesdal sameige poengterte i sin klage at det ikke hadde fått spørsmål om det som grunneier tillot landingene. Sameiet peker videre på at det kan være mye rein rundt Kjøttåbotnen sørøst for Katthammaren i tida rundt jaktstart 20. august. Sameiet ønsker ikke helikopterflyginger i et omfang som omsøkt så nært inn til reinsjakta. Sameiet ønsket primært at vedtaket ble omgjort i samsvar Side71 2

72 med tilrådninga fra saksbehandler, sekundært at antall tillatte landinger ble redusert og at flygninga måtte avsluttes seinest 15. august. Villreinutvalget for Snøhetta viste i sin klage i stor grad til de samme hensyn som Eikesdalen sameige hadde framhevet. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viste i sin klage til at det i henhold til en forskningsrapport fra 2013 var urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda merket seg rapportens anbefaling om å hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene. Det ble videre pekt på at kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen. Villreinnemnda viste videre til at GPS-sporinger viste at to merkede simler befant seg i området rundt Katthammaren i begynnelsen av august Disse var sannsynligvis del av større fostringsflokker. Villreinnemnda viste videre til at forskningsrapport viste at villreinen i Snøhetta hadde den lengste støkkdistansen av alle undersøkte bestander i Norge, og at omfanget av flygninger medførte at villreinen kunne forstyrres i en lengre periode. Villreinnemnda mente derfor flygningene ikke burde gjennomføres dersom det var rein i området. I ny innstilling fra forvalter framkom det at søker hadde funnet en alternativ lokalisering i Stranda kommune, der kommunen allerede hadde gitt tillatelse. Søker ønsket likevel primært å gjennomføre flygningene i Eikesdalen. Ut i fra dette og at opplysningene i klagene kunne tilsi at villreinen ble mer forstyrret enn lagt til grunn i det opprinnelige vedtaket anbefalte forvalter at klagene ble tatt til følge. Forvalter la i anbefalinga til grunn at aktiviteten «falt utenfor rammen for verneformålet». I vedtak av 28. september 2015 omgjorde styret vedtaket ved at antallet tillate landinger er redusert til 20 og at flygninga må skje i perioden 15. juli til 15. august. Det blir videre blant annet stilt vilkår om at det skal vises tilbørlig hensyn til vilt og at flyruta så vidt mulig skal legges utenom områder med villrein. Det blir videre stilt vilkår om at innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger fra nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet. Nasjonalparkstyret la til grunn at effekten for villrein vil være liten når flyging avsluttes fem dager før jaktstart og at effektene for rovfugl var små når tiltaket gjennomføres etter 15. juli. I brev av 22. oktober 2015 påklagde Fylkesmannen i Møre og Romsdal det nye vedtaket. Det ble vist til at også 20 landinger etter Fylkesmannens syn var mer enn det som burde tillates. Nasjonalparkstyret besluttet i møte 7. desember 2015 å opprettholde vedtaket. Rettslige utgangspunkter Etter forvaltningsloven 28 kan part eller annen med rettslig klageinteresse i saken klage på et enkeltvedtak. Ved delegeringsvedtak 23. januar 2015 er Miljødirektoratet gitt myndighet som klageorgan for vedtak fattet av verneområdestyrer. Dersom en klage fører frem, kan klageinstansen treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det opprinnelige vedtaket og sende saken til ny behandling i underinstansen. Side72 3

73 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet som del av vedtak om verneplan for Dovrefjell. I foredraget til kronprinsregentens resolusjon, framkommer det at formålet med verneplanen er bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde. Videre har det vært et mål å ta vare på et høyfjellsøkosystem med naturlig biologisk mangfold, samt å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 2 angir at formålet med dette landskapsvernområdet blant annet er «å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart». Formålet er videre også å «ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier ved Eikesdalsvatnet». Etter naturmangfoldloven 36 innebærer verneformen landskapsvernområde at det ikke må gjennomføres tiltak som «alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig». Det følger videre av bestemmelsen at verneforskriften kan gi bestemmelser om «ferdsel som ikke skjer til fots». Verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområdet 3 nr. 5.1 forbyr i utgangspunktet landing med luftfartøy innenfor verneområdet. 3 nr. 5.2 og 5.3 inneholder direkte unntak og hjemler for dispensasjon fra forbudet. Naturmangfoldloven 48 gir videre forvaltningsmyndigheten en generell adgang til å gi dispensasjoner fra vernevedtak blant annet dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Uttrykket verneverdiene sikter både til de verdiene som er formålet med vernet og til andre verneverdige naturverdier som gjør seg gjeldende på vedtakstidspunktet. I forarbeidene til loven framgår det at bruken av ordet «nevneverdig» innebærer at adgangen til dispensasjon er snever. Siktemålet er at vernevedtaket ikke uthules av dispensasjoner, og gir en klar anvisning om at hensynet til verneverdiene skal være overordnet andre hensyn. 48 angir videre to alternative vilkår som kan gi grunnlag for dispensasjon, nemlig at enten sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnshensyn gjør dispensasjonen nødvendig. Forvaltningsmyndigheten kan ikke gi dispensasjon, med mindre ett av vilkårene er oppfylt. Søker har imidlertid aldri krav på å få dispensasjon. Er et av vilkårene oppfylt, er det opp til forvaltningsmyndighetens skjønn om tillatelse skal gis. Dette skjønnet er imidlertid ikke fritt i den forstand at forvaltningsmyndigheten i ethvert tilfelle kan komme til det resultatet den ønsker. Vurderinga må foretas innenfor rammen av alminnelige forvaltningsrettslige regler og retningslinjer og instrukser fra overordnet myndighet, slik disse er kommet til uttrykk i veiledere, rundskriv og tidligere klageavgjørelser. Det alminnelige forbudet mot å fatte vilkårlige avgjørelser innebærer videre en viss begrensning i hvor mye enkelte hensyn kan vektlegges i vurderinga. Etter naturmangfoldloven 7, skal videre miljørettsprinsippene i lovens 8-12, i den grad de er relevante i saken, legges til grunn som retningslinjer ved alle vedtak som berører naturmangfoldet. Miljødirektoratets vurdering De planlagte landingene med helikopter er i strid med verneforskriftens forbud mot landing med luftfartøy. Unntakene i forskriften 3 nr. 5.2 kommer ikke til anvendelse, og flygningene faller Side73 4

74 heller ikke inn under noen av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i 3 nr Spørsmålsstillinga er dermed om det kan gis tillatelse etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48, og om slik tillatelse i tilfelle bør gis. Miljødirektoratet vurderer det slik at helikopterferdselen er den helt dominerende påvirkninga på verneverdiene. På bakgrunn av vårt resultat i saken, finner vi da ikke grunn til å ta endelig stilling til om også utskytinga og landinga med fallskjerm er i strid med motorferdselforbudet, eller om det å sette opp katapulten rammes av forbudet mot tiltak som vesentlig kan endre landskapets karakter og særpreg. På bakgrunn av klagen fra Eikesdal sameige vil Miljødirektoratet innledningsvis understreke at dispensasjonen fra nasjonalparkstyret, bare innebærer at styret gjør unntak fra verneforskriftens forbud mot landing med helikopter. Eventuelle andre rettslige hindre for å lande, som for eksempel grunneierens rett til å nekte motorferdsel på eiendommen, påvirkes ikke av dispensasjonen. Dersom Eikesdal sameige ikke ønsker helikopterlandingene på sin eiendom, er det dermed sameiets fulle rett å nekte dette. Nasjonalparkstyret har som nevnt gitt tillatelse til 20 landinger med helikopter i perioden 15. juli til 15 august Miljødirektoratet vil her for ordens skyld påpeke at antallet tillatte landinger er lavere enn det søker har oppgitt som et absolutt minimum for at prosjektet skal gjennomføres. Tidsperioden er også vesentlig forskjøvet i forhold til det som ble omsøkt. Søker har imidlertid ikke klagd på vedtaket, og Miljødirektoratet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på betydninga av endringene. Det første spørsmålet i saken blir dermed om en dispensasjon til 20 landinger med helikopter på Katthammaren i perioden 15. juli til 15. august vil være i strid med verneformålet eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Som nevnt over er villreinen en sentral verneverdi i områdene inkludert i verneplanen for Dovrefjell. Katthammaren ligger innenfor område angitt som leveområde for villrein i Naturbase. Sporing av GPS-merket rein utført av NINA viser at området brukes som beiteområde i den aktuelle perioden. Eikesdal sameige uttaler i sin klage også at det erfaringsmessig er mye rein i området rundt Kjøttåbotnen sørøst for Katthammaren i denne perioden. Miljødirektoratet legger dermed til grunn at både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap tilsier at det er stor sannsynlighet for at det befinner seg rein i området i den perioden tillatelsen gjelder. Miljødirektoratet legger videre til grunn at villreinen kan reagere på helikoptertrafikk ved flukt/unnvikelse. Spørsmålet blir da om reaksjonen på en helikoptertrafikk av det omfang styrets tillatelse åpner for, medfører at villreinen påvirkes «nevneverdig». Som nevnt over skal det være en ganske snever adgang til dispensasjon. Vernevedtaket skal ikke uthules gjennom omfattende dispensasjoner og hensynet til verneverdiene skal være overordnet næringsinteresser. Selv om vi legger til grunn at helikoptertrafikken det åpnes for i dispensasjonen ikke vil medføre noen varig negativ påvirkning av reinstammen i området, mener Miljødirektoratet en trafikk av dette omfanget over en relativ lang periode må regnes som en nevneverdig påvirkning på verneverdiene. Vi legger i den anledning også vekt på at økt motorisert ferdsel i foredraget til Side74 5

75 kronprinsregentens resolusjon blir framhevet som en trussel mot verneverdiene, og at en dispensasjon av det omfang som her er gitt må ses på som en uthuling av forbudet mot motorisert ferdsel i verneområdet. Miljødirektoratet legger dermed til grunn at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 ikke er oppfylt. Det kan da ikke gis tillatelse i saken. Vi finner på dette grunnlag ikke grunn til å gå inn på om det ut i fra ei skjønnsmessig vurdering bør gis tillatelse. På bakgrunn av det ovennevnte fatter Miljødirektoratet følgende vedtak Miljødirektoratet avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter i forbindelse med filmprosjekt. Klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal er dermed tatt til følge. Dette vedtaket kan ikke påklages, se forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein direktør naturavdelinga Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Nesset kommune Kommunehuset 6460 Eidsvåg I Romsdal Eikesdal sameige 6472 EIKESDAL Snøhetta villreinutvalg postboks SUNNDALSØRA Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Fylkesmannen i Sør- Trøndelag,Post boks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Side75 6

76 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/ Dispensasjon for utsetting av fastmerker, temperaturloggere og nettingbur samt kjøring på Snøheimvegen Norsk institutt for naturforskning NINA Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Videreføring og utvidelse av høyfjellsøkologiskforskning - Norsk institutt for naturforskning NINA Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: 5. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Climate Ecotones-prosjektet ECOFUNC-prosjektet Artikkel om resultater fra Alpine 62 / SIS klima NINA Tema 63 Effekter av klimaendringer på arter, økosystem og samfunn - Side76

77 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Norsk institutt for naturforskning (NINA) v/ Nina Eide, dispensasjon til gjennomføring av prosjektene Climate Ecotones og ECOFUNC i verneområdene ved: 1. Utsetting/videreføring av permanente fastmerker på omsøkte transekter ved Hjerkinnhø i Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn landskapsvernområde, mellom Melsseterkollen og Stortæla i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde og i området Vanghøa- Vangskaret-Blåhøa i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. kart og koordinatliste i søknad. Fastmerkene er tynne metallrør slått ned i bakken, maks 15 cm kan stikke over bakken. 2. Utlegging/videreføring av temperaturloggere i nasjonalparken (lokaliteter som i1) i forsøksperioden , jf. søknad.. Loggerne ligger i korte, hvite plastrør og ligger ute permanent i perioden. De skal ryddes vekk når forsøket er ferdig i 2020, eventuelt kan NINA søke om å ha dem stående om undersøkelsene skal videreføres. 3. Utsetting/videreføring av fastmerker for lemengradienter i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ved Snøheim i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark jf. kart og koordinatliste i søknad. Fastmerkene er trefliser. De skal ryddes vekk når forsøket er ferdig i 2020, eventuelt kan NINA søke om å ha dem stående om undersøkelsene skal videreføres. 4. Utsetting av nettingbur for utestengelse av pollinerende insekter på prøveflater á ca. 1 m 2 i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i området Vanghøa-Vangskaret-Blåhøa (jf. 1) og ved Snøheim (jf. 3). Burene kan stå ute fra midten av juni til midten av september i årene Nasjonalparkstyret oppfordrer søker til om mulig å finne en mindre synlig farge enn hvit. 5. Kjøring på Snøheimvegen i nasjonalparken i samband med arbeid med lemengradientene (jf. 3) når det er nødvendig for transport av utstyr eller når man allerede har kjørt inn til Kollbekken for arbeid på gradienter på Kolla. Man skal i størst mulig grad kjøre i konvoi med skyttelbussen. Turene inngår i det antall turer Fylkesmannen har innvilget og Fylkesmannen må ha tillatt kjøring inn til nasjonalparkgrensa. Tidsrammer satt av Fylkesmannen gjelder. Det skal parkeres ved Snøheim. Kjøring føres i kjørebok fra Fylkesmannen. Ved innreise direkte til Snøheim skal så sant mulig skyttelbussen benyttes. 6. Installasjoner skal merkes med minst kontaktopplysninger til tiltakshaver og henvisning til at nasjonalparkstyret har gitt denne tillatelsen. 7. Dispensasjonene er gitt etter naturmangfoldloven 48 jf. 77. Øvrige tiltak i søknaden vurderes som ikke i søknadspliktige. 8. Ved lokalisering av nye forsøksområder bør nasjonalparkforvalter konsulteres i planleggingsfasen. Man bør unngå nye forsøksområder i viktige områder for villreinen og i andre sårbare områder, om ikke forskningen er knyttet direkte til det sårbare objektet. 9. NINA bør endre sine rutiner for å sikre at man har nødvendige tillatelser for virksomhet i verneområder når dette er nødvendig. Side77

78 10.Nasjonalparkstyret ønsker seg tilgang på resultatene av forskningen, helst i populær form egnet for videreformidling til publikum. Saksopplysninger NINA v/ Nina Eide søker om videreføring av høyfjellsøkologiske forsøk i verneområdene for I Dovrefjellområdet er det snakk om fem områder se også kart i vedlegg 1 (noen av disse gjelder andre områder). Prosjektene er finansiert av forskningsrådet under prosjektnavnene «Climate Ecotones» og «ECOFUNC». Disse er videreføring av prosjektene Alpine 62 og SIS Klima som har pågått siden Videre har Miljødirektoratet finansiert videreføring av prosjekt med overvåking av bestandsdynamikk hos lemen. Lemen er en nøkkelart i fjelløkosystemet. De senere tiår har dynamikken i lemenpopulasjonene i sørnorske fjell endret seg kraftig i det lemenårene langt på vei har forsvunnet. Se dokumenter for ytterligere opplysninger og resultater av tidligere forskning. Oversikt over de fem områdene søknaden gjelder: 1) Hjerkinn, mellom Snøheimvegen og Kolla og ved Hjerkinn, berører ikke dagens verneområder (men vil komme inn når skytefeltet blir vernet), med unntak for to transekter ca. 200m inne i Hjerkinn LVO ved E6 ved Hjerkinnhø. Kart 2 i søknaden. Det søkes her om å kjøre bil på Snøheimvegen utenfor nasjonalparken. 2) Nord for Grødalen mellom Melsseterkollen og Stortæla i Åmotan-Grøvudalen LVO, kart 3 i søknaden. 3) På fjellet i området Vanghøa-Vangskaret-Blåhøa sør for Vangshaugen i Grødalen, i nasjonalparken, kart 3 i søknaden. De tre forannevnte gjelder vegetasjonstransekter. Videre to lemengradienter: 4) Et område ved Snøheim («Hjerkinn») i nasjonalparken, kart 6 i søknaden. 5) På Torbuhalsen i Eikesdalsvatnet LVO (Aursjøen»), kart 7 i søknaden. 1, 4 og 5 ligger i viktige trekk- og/eller beiteområder for villrein, 5 er ikke så viktig om sommeren. 2 og 3 ligger i trekkområder som har vært viktige og fortsatt er i bruk for trekk ut til sommerbeiter for bukker i «Heimfjella» i Sunndal. «Bussparkeringen» i område 4 ligger midt i et viktig villreintrekk. Søknaden gjelder videreføring av tiltak som ble omsøkt, fikk tillatelse og ble iverksatt under prosjektnavn «Alpine 62» i Tillatelse ble da gitt for årene for de tiltakene som ligger i nasjonalparken (Dovrefjellrådets arbeidsutvalg, sak 25/ ). Sunndal kommune som daværende vernemyndighet for Åmotan-Grøvudalen LVO vurderte den gang tiltakene som ikke søknadspliktige der. Det er nasjonal presedens på at terskel for hva som det kreves tillatelse til av forskningstiltak, dvs. for hva som kan komme i konflikt med verneformålene, ligger lavere i nasjonalparker og naturreservater enn i landskaps- og biotopvernområder. Resultatene av forskningen er viktige for forståelse og prediksjon av effekter av klimaendringer for flora og fauna i fjellområder. Fordelen ved å gjøre slik forskning langs høydegradienter i fjellet er at man har kraftige gradienter over kort avstand, i motset- Side78

79 ning til om man f.eks. skulle brukt nord-sørgradienter gjennom landet. Dette forenkler praktisk arbeid og tolking av resultater. Det er snakk om tre typer fysiske inngrep: A. Fastmerker - på vegetasjonsgradientene (1-3) brukes metallrør, slik at de kan finnes med metalldetektor. De står ca. 15 cm over bakken. Det står en i hver enda av transektet (altså to pr blå prikk i kartene), for å sikre at det måles på eksakt samme punkt. Dette er viktig mht. å registrere endringer i vegetasjon. Søker oppgir at det er ønskelig å ha disse stående permanent, også med tanke på mulige framtidige oppfølginger. For lemengradientene (4-5) brukes nedbrytbare trefliser, da det er mindre viktig at posisjonene er helt eksakte. B. Temperaturloggere plassert på et utvalg av gradientene i 1, 2 og 3, per gradient. Plastrør (hvite for å hindre direkte soloppvarming av sensorene, rørene (ca 30X10cm se vedlegg 1) ligger åpent og synlig på vegetasjonen. Ligger ute hele perioden. C. Nettingbur (Plastnetting på plastspiler) settes ut i vegetasjonssesongen på et utvalg gradienter i områdene 1, 2 og 3. Ca. 1X1X1 m store, i søknaden hvite (se vedlegg 1), mer diskret farge (grønn/grå) enn på vist prototype blir vurdert. Videre kommer personaktivitet på lokalitetene. Søker oppgir ca. 4 feltdøgn på per område for gradientene og samme på nettingburene, i tillegg to for å sette ut (medio juni) og ta inn (medio september) burene. Det er også spørsmål om å få kjøre bil på Snøheimvegen for adkomst til områdene 1 og 4. Det sies ikke noe i søknaden om eventuelt behov for å kjøre inn til Snøheim. På telefonforespørsel opplyser søker at de planlegger å gå til fots fra «parkeringen» rett utafor nasjonalparkgrensen som er så langt de oppfatter Fylkesmannen tillater dem å kjøre. Imidlertid vil Fylkesmannen tillate kjøring kun til Kollbekken, eller til Snøheim. Dette av hensyn til villreintrekk i området. Det har ikke blitt søkt om dispensasjon for virksomheten i årene , da prosjektet ble videreført som «SIS klima». I samband med verneplanprosessen for skytefeltet har Fylkesmannen signalisert at man bør være tilbakeholdende med å tillate ny forskning i sårbare lokaliteter som trekkveier for villrein. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO er å bevare til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål natur- og kulturlandskapet, plantelivet og det kulturhistoriske miljø omkring Vårstigen og Kongsvold fjellstue. Side79

80 Formålet med Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forskriftene inneholder ikke bestemmelser knyttet til forskning, utover formålet i Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO. Forvaltningsplan Kapittel har følgende retningslinjer for forskning i verneområdene: a) De generelle vernebestemmelsene for landskap, plante- og dyreliv, ferdsel, motorferdsel og forurensing gjelder for alle former for undervisning og forskning i verneområdene. b) Undervisning og forskning som kommer i konflikt med vernebestemmelsene skal søke forvaltningsmyndigheten om særskilt tillatelse, jf. verneforskriftenes 4 naturmangfoldloven 48. Slik aktivitet skal være i regi av en utdannings- eller forskningsinstitusjon. c) Ved søknader om forskningsvirksomhet i verneområdene etter 4 NML 48, prioriteres: - Fagområder med spesiell betydning/relevans for forvaltningen. - Effektforskning på ulike aktiviteter der effektene kan ha innvirkning på verneformålet. - Forskning på tilretteleggingstiltak som reduserer skadevirkninger av ulike aktiviteter. - Prosjekter som er del av nasjonale eller internasjonale forsknings- eller overvåkingsprosjekter. - Igangværende prosjekter - Prosjekter som innebærer samarbeid med fjelloppsynet. d) Undervisning og forskning som kan gjennomføres med tilnærmet samme verdi utenfor verneområdene, skal kanaliseres dit. Delegering Som fornying kunne denne vært behandlet delegert. I og med den blant annet gjelder å gjøre et midlertidig tiltak permanent og kom inn rett før møte tas den som styresak, det gir også styret en orientering om deler av den nokså store forskningsvirksomheten som foregår i verneområdene våre. Naturmangfoldloven Dispensasjonsregelen i forskriftenes 4 åpnet eksplisitt for tiltak i samband med forskning. Ved ikrafttreden av naturmangfoldloven trådte 4 ut av kraft, jf. NML 77. I og med 48 ikke inneholder egen bestemmelse om forskning betyr dette at terskelen for å Side80

81 få dispensasjon for tiltak som strider mot vernebestemmelsene i forskningsøyemed er hevet. Forskning har altså ikke lenger noe særfortrinn i forhold til annen virksomhet som ikke er hjemlet i verneforskriften. Unntaket er Drivdalen/Knutshø/Hjerkinn LVO der forskning er en del av formålet. Ingen av forskriftene åpner for motorferdsel i forbindelse med forskning og dette må derfor også behandles etter NML 48 når det gjelder kjøring på Snøheimvegen i nasjonalparken avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Også forskningstiltak må vurderes etter denne. Jf. dok 6, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering Installasjonene er i utgangspunktet beskjedne og i nedre sjikt av hva som kan sies å ha potensial for å skade verneverdiene. Det største konfliktpotensialet ligger i at arbeidet foregår i områder som er viktige for villreinen og at personer i arbeid kan hindre reinens bruk. Samtidig kommer denne delen av virksomheten inn under fri ferdsel. I Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO er forskning formål og terskel for å stille krav om dispensasjon derfor høyere. I øvrige verneområder er forskning ikke nevnt i verneforskriftene og tiltakene må vurderes på linje med andre tilsvarende tiltak. Av de omsøkte tiltakene vurderer jeg at permanente (altså utover søknadsperioden) fastmerker kommer inn under pkt b) i forvaltningsplanen og krever dispensasjon uansett verneområde. De øvrige tiltakene vurderer jeg kun krever dispensasjon i nasjonalparken, ikke i øvrige verneområder. Forskningen tiltakene gjelder oppfyller prioriteringskravene i pkt. c) strekpunkt 1, 2, 4 og 5. Med store deler av store norske fjellområder vernet og tiltakende fragmentering av og boreal innvirkning i mindre fjellområder er det vanskelig å finne egnete lokaliteter utenfor verneområder for denne type forskning, jf. retningslinjene pkt. d). Forskningen i det aktuelle prosjektet er viktig for å forstå hva som er i ferd med å skje og kan komme til å skje med flora og fauna i fjellet som følge av den pågående klimaendring. Av hensyn til eventuell senere forskning ønsker søker at metallfastmerkene kan bli stående permanent. Forvalter er enig i at mulighet for eksakt relokalisering for senere forskning er viktig. Eneste mulige konsekvens av disse fastmerkene er en viss, liten snublefare for utøvere av friluftsliv, men den må sies å være neglisjerbar i forhold til annen snublefare i terrenget. Alternativet til fastmerker vil være å bruke landmåler med landmålerutstyr. Dette vil være svært arbeidsomt og medføre større behov for transport av utstyr. Merkene blir i praksis ikke synlige og kan ikke påvirke verneverdier eller biologisk mangfold. Det samme gjelder de ikke-permanente fastmerkene for lemengradientene og temperaturloggerne. Nettingburene er større og om de er hvite vil de være godt synlige. Men de skader ikke biologisk mangfold i nevneverdig grad (utover at pollinering Side81

82 hindres under burene, det er hensikten med dem) og kan ikke sies å skade landskapsbildet i landskapsvernområdene, særlig ikke om en kan lage dem i en mer diskret farge. De vil neppe forstyrre dyrelivet utover helt lokalt pollinerende insekter, og de kan ikke skade dyr. For forvalter er det ut fra vurderingene over åpenbart at tiltakene ikke medfører konflikt med prinsippene i naturmangfoldloven Konklusjonen blir at permanente fastmerker kan få dispensasjon i alle aktuelle verneområder, de øvrige tiltakene kan få dispensasjon i nasjonalparken og vurderes som ikke søknadspliktige i øvrige verneområder. Noen av installasjonene vil bli funnet av publikum. De bør derfor merkes med tiltakshavers kontaktopplysninger og med at de her fått dispensasjon herfra. QR-kode lenket til en informasjonsside kan være en enkel måte å gjøre det på. Nå det gjelde bilkjøring på Snøheimvegen for å komme inn til lemengradientene, opplyser søker at de til nå har parkert rett utenfor nasjonalparkgrensen (på «parkeringen») og gått til fots videre inn. Det er lite ønskelig med parkering her på grunn av villreintrekk, skal man først kjøre, bør man kjøre inn til Snøheim og parkere der. Fylkesmannen legger nå opp til parkering ved Kollbekkbrua, lenger ut. Det vil være upraktisk å ikke kunne fortsette til Snøheim og lemengradientene når man er på Kolla, fra Kollbekkbrua til Snøheim er drøyt 5 km.. Bussen tar ikke opp passasjerer langs veien og kan ikke nyttes. Det gis derfor tillatelse til å kjøre i nasjonalparken inn til Snøheim, i de tilfelle man alt har kjørt bil til Kollbekkbrua, eller om det nødvendig med bil for å få med utstyr. Skal søker direkte inn til Snøheim, bør skyttelbussen benyttes. For øvrig vises til Fylkesmannens vilkår om kjørebok og antall turer turene må innpasses i de turer fylkesmannen åpner for, og Fylkesmannen må tillate kjøring mellom Kollbekkbrua og nasjonalparkgrensa for disse turene. Styret bør signalisere at man bør være tilbakeholdende til å etablere ny forskning i sårbare områder i verneområdene. For å unngå det, bør forskere konsultere forvalterne i en tidlig fase når man vurderer nye prosjekter med feltarbeid i verneområdene. Det er beklagelig at NINA har glemt å søke om forskningsvirksomheten i perioden En så stor institusjon må ha rutiner som sikrer at formalitetene er i orden. Til NINAs forsvar skal sies at det her dreier seg om tiltak i nedre sjikt av det som er søknadspliktig. Som vanlig bør styret be om tilgang til resultatene av forskningen med tanke på videreformidling. Side82

83 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Stad: Dato: 439/ Trondheim 24. mai 2016 Til orientering og søknad om dispensasjoner for videreføring og utvidelse av høyfjellsøkologiskforskning i verneområdene på Dovrefjell og Forollhogna Jeg viser til korrespondanse gjennom snart ti år rundt vår høyfjellsøkologiske forskning i verneområdene på og rundt Dovrefjell og Forollhogna, og tidligere dispensasjoner fra aktuelle forvaltningsmyndigheter. Vi etablerte i 2007 og 2008 åtte høydegradienter for kartlegging av vegetasjon og fauna i regionen (to på Hjerkinn, to i Grødalen, to i Mittet og to i Forollhogna) gjennom prosjektet Alpine 62 ( ), som ble videreført gjennom SIS KLIMA ( ). Disse høydegradientene har vi gjort undersøkelser i hvert år siden etablering, med kartlegging av vegetasjonsstruktur i 2008 og 2013, samt årlig registering av sportegn fra alle plantespisere. Fra og med 2010 har vi også målt lokale klimaforhold med enkle temperaturloggere som ligger på bakken, blant annet for å kartlegge snødekkets varighet (se beskrivelse lenger ned). Se vedlagt NINA Temahefte som oppsummerer en del av funnene fra disse forskningsprosjektene (vitenskapelige artikler kan ettersendes på forespørsel). Gjennom tildelinger fra Norges Forskningsråd til prosjektet CLIMATE ECOTONES og ECOFUNK (se vedlagt prosjektbeskrivelser) ønsker vi både å videreføre og utvide arbeidet langs disse høydegradientene. Dataene fra disse høydegradientene begynner å bli svært verdifulle, særlig i forhold til klimaøkologisk forskning gjennom at det er gjort systematiske registreringer her i snart ti år med gjentatte registreringer. Dataene er særlig godt egnet for å lage senariomodeller for hvordan fjellet og fjellandskapet vil se ut fram i tid. Gjennom bevilgninger fra Miljødirektoratet så er det også ønskelig å videreføre prosjektet «Utvidet overvåking av lemendynamikk» med to etablerte lemengradienter (Hjerkinn og Aursjøen). Vi søker med dette om nødvendige dispensasjoner for å videreføre forskningen på Dovrefjell og i Forollhogna. Fastmerking av gradienter Vi ønsker fortsatt fastmerking av alle transekt i høydegradientene og alle plott i lemengradientene (se kart 1-7 i vedlegget), samt ny fastmerking av bur for ekskludering av pollinatorer (se under). Hvilke grunneiere som berøres framkommer av tabell 1 i vedlegget bak. Fastmerking er nødvendig for å sikre at vi registrere eksakt de samme områdene fra år til år. Det kan være ønskelig å la denne fastmerkingen stå etter 2020, da tidsseriedata med gjentak på registrering av vegetasjonsstruktur er svært verdifullt, da med perspektiv NINA - Norsk institutt for naturforskning NINA Hovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: NINA Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: Telefax: NINA Forskningsstasjon Ims 4308 SANDNES Telefon: Telefax: Side83 NINA Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefax: Et institutt i Miljøalliansen as NINA Fakkelgården 2624 LILLEHAMMER Telefon: Telefax:

84 på flere ti-år. Slike data er mangelvare i forhold til å gjøre gode prediksjoner av vegetasjonsendring. Høydegradienten strekker seg fra skoggrense/tregrense opp til mellomalpinsone og består av seks høydelag (inklusive skogen, figur 1), hver med seks transekt (tre i åpne lesider og 3 i busk vegetasjon). Langs transektene registreres vegetasjon; strukturelle og funksjonelle grupper, samt utvalgte indikatorarter mm, samt skit av alle plantespisere. Analyser av disse dataene gir oss en god beskrivelse av vegetasjonsstrukturen i ulike høydelag, sett i relasjon til snøleiegradienter (snøleie, leside, hei og rabb), se eksempel for forekomst av gress i figuren 2 under. Høydelagene representerer i seg selv også klimagradienter («space for time»). Sammen med kunnskap om lokale snøforhold har vi et godt grunnlag for å studere og overvåke klimaeffekter, samt predikere framtidig utvikling. Forekomst av herbivorer relateres også til vegetasjonsstruktur og høydelag (se figur 3 og 4). I tillegg til åtte gradientene i denne regionen, er det også etablert 3 gradienter i Børgefjell nasjonalpark. Figur 1. Figuren illustrerer høydegradienten og de fem høydelagene for kartlegging av vegetasjons-struktur og herbivorer. Figur 2. Mengden gress i naturtypene hei (H), leside (L), rabbe (R) og snøleie (S) for ulike høydelag i Kjuk-kelen (K1-K4). Figur 3. Spor etter a) smågnagere og b) reinsdyr langs transektene i de fem områdene i Dovrefjell-Sunndalsfjella og Børgefjell nasjonalparker, fordelt på naturtypene hei, leside, rabbe og snøleie. Stolpene viser gjennomsnittlig antall trekantruter per transekt innen naturtypen med spor etter herbivorer. 2 Side84

85 Kartlegging av sportegn langs transektene over flere år gir også god innsikt gnagerfase på liten romlig skala (se Figur 4). Figur 4. Eksempelfigur fra Dovrefjell-Sunndalsfjella som dekker to smågnagertopper (2007, 2011). Sporfrekvens av smågnagere langs høydegradienter i Grødalen, fordelt på høydelag (S1-S6) og år i busk- og åpen vegetasjon, hhv. til venstre og høyre. Analyser for Børgefjell vil bli gjort først etter denne sommeren og i Temperaturloggere Vi søker dispensasjon for å videreføre utlegging av temperaturloggere i alle seks høydegradienter (Hjerkinn, Grødalen og Forollhogna (Mittet ble avsluttet i 2015)) og i begge lemengradienter (inntil 20 loggere pr gradient). Temperaturloggeren ligger rett på bakken (se bilde) i tilknytning til lemenplott/gradienter og vegetasjonsgradientene (se kartene bak). Selve temperaturloggeren, en liten brikke på 5x5cm registrerer temperatur og fuktighet. Denne legges inni et hvitt rør på 40 cm, som har full luftgjennomstrømning, for beskyttelse mot direkte sollys. Rørene som ligger på bakken er festet i stein eller med tykk ståltråd ned i bakken. Alle installasjoner er merket med NINA og kontaktperson. Temperaturloggerne lagrer data for et år. Data lastes ned direkte til felt-pc hver sommer. Det er avgjørende å ha god innsikt i lokal klimatiske forhold for å forstå og forklare klimaets innvirkning på forekomst og dynamikk hos smågnagere og vegetasjonsstruktur. Eksempler på hvilke data vi kan hente ut av temperaturloggerne er vist i figurene under (data er fra Børgefjell, hvor vi også har værstasjoner, målinger på 30 og 200 cm). 3 Side85

86 0 cm 30 cm 200 cm Temperatur C Snødekkets varighet (dager) R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 Gjennomsnittstemperatur per døgn for en av værstasjonene i perioden , målt ved 3 ulike nivåer (Ranseren). Bruk av temperaturloggerdata til å beregne snødekkets varighet ved 7 loggere over 3 sesonger (Ranseren). NINA sammen med Norsk Regnesentral, jobber nå med å utvikle lokale snømodeller basert på disse temperaturloggerdata, kartgrunnlag (terrengmodeller) og Sentinel satellitt bilder, slik at vi kan oppskalere til det store landskapet. Snøens beskaffenhet kartlegges også gjennom målinger av tykkelse (der det er lagt ut lemenplott) og gjennom graving av snøprofiler. Gjennom snøprofilene kan vi beskrive vinterens forløp i forhold til snøfall, fuktighet (regn), tining og frysing. Oppsett av bur for ekskludering av pollinerende insekter (nytt) Klimaendringene vil tvinge arter til å flytte på seg for å holde tritt med klimaet de trives best i. I fjellet vil trær, busker og lyng vil bevege seg oppover og føre til store endringer i fjelløkosystemet. Hvor raskt denne forflytningen skjer, avhenger imidlertid av samspillet mellom artene. Vi ønsker å undersøke hvordan samspillet mellom planter og dyr i fjellet endrer seg med klimaet. Som modellsystem har vi valgt blåbær og pollinatorer, som er vanlige og viktige deler av fjelløkosystemet. Blant annet vil vi undersøke hvor viktig pollinering er for bærproduksjon hos blåbær. Hva skjer med bærproduksjonen hvis pollinatorene blir færre eller helt borte som følge av klimaendringer og/eller usynkron forflytning av planter og insekter? For å studere dette, ønsker vi å sette opp enkle nettingbur som stenger pollinatorer helt eller delvis ute fra utvalgte blåbærplanter i nedre og øvre del av begge høydegradientene i Hjerkinn, Grødalen og Forollhogna over de neste tre årene (2016, 2017 og 2018). Motorferdsel (Fylkesmannen i Oppland) Vi ønsker å sette opp 8 bur per område, med to områder per gradient (øverst og nederst på de allerede etablerte gradientene), dvs. totalt 16 bur per gradient og alt i alt 96 bur for hele studiet. Burene vil bli satt opp og tatt ned hvert år. Bilder viser hvordan slike bur vil bli seende ut, materiale de er bygget av og størrelse. Side86 4

87 Vi søker om dispensasjon for kjøring langs veien fra Hjerkinn til anvist P-plass før Snøheim for å gjennomføre feltarbeidet somrene Jeg viser til tidligere kommunikasjon med Fylkesmannen i Oppland v/ Harald Klæbo sist sommer. Vi er klar over ønsket om at forskningen skal se seg om etter andre studieområder, men i og med dette allerede er lange tidsserier, og høydegradienten Hjerkinn-Snøheim-Snøhetta er ganske unik, så er det vanskelig for oss å forandre på dette. Vi har i forbindelse med arbeidet en del teknisk utstyr: måleband, fastrammer, feltpc, temperaturloggere, samt at det er relativt lange avstander å gå mellom transekt (fra ytterst ved Hjerkinn, til langt bak Snøheim). Skulle vi gå mellom plottene så må vi beregne minst 2 dager ekstra på feltarbeidet. For registrering langs høydegradientene på Hjerkinn, trengs det fire arbeidsdager, vi ber om tillatelse å benytte bil innenfor en 10-dagers periode første del av juli hvert år. Arbeidet vil bli gjennomført sammenhengene. For oppfølging av burene som stenger pollinatorer ute, er det også ønskelig å kunne ta seg inn til øvre deler av den ene gradienten som ligger nærmest veien med bil. Ved oppsett og innhenting er det nødvendig å bruke bil for transport av utstyr (ca. 2 dager pr periode). Kontroll av burene kan gjøres ved bruk av skytellbussen inn til Snøheim, da burene vil stå relativt avgrenset. Dette studiet ønskes lagt inntil gradientene da de gir viktig informasjon om vegetasjonsstrukturen innenfor studieområdet. Burene vil være satt opp fra medio juni (snøsmelting) til medio september. Dette er derfor ikke grunn til å anta at det vil ha forstyrrende effekter på villrein innenfor studieområdene. Materialene som er valgt gjør at dyr heller ikke kan komme til skade eller på noen måte bli hengende fast. Informasjon om prosjektet underveis Forskingsresultater publiseres på etter hvert som de foreligger. Vi kan på forespørsel også sende rapporter og vitenskapelige artikler pr epost. Vi kan gjerne også bidra med informasjon som kan legges ut på deres nettsider, dersom det er ønskelig. Vi håper på snarlig behandling av søknaden, da vi ønsker å starte opp feltarbeidet med befaring av områdene i uke 26. Det skulle etter det jeg ser fra møteplanene for nasjonalparkstyrene gå bra. Svar pr epost er ønskelig. Når det gjelder berørte grunneiere (se adresseliste), så sendes denne henvendelsen pr. brev, da jeg ikke kunne finne epostadresser på nettet. Fint om dere kan ta kontakt på epost, slik at jeg kan få ettersendt digitale vedlegg. Ta gjerne kontakt dersom det trengs ytterligere informasjon. Med vennlig hilsen, Nina E. Eide (Sign.) Seniorforsker ved terrestrisk avdeling, NINA, Trondheim nina.eide@nina.no, telefon: Vedlegg: Adresseliste og kart som viser plassering av studiemområdene. Digitale vedlegg: 1) Prosjektbeskrivelse for ECOFUNK 2) En populærframstilling av ECOFUNK fra tidsskriftet Biolog 3) Prosjektbeskrivelse CLIMATE ECOTONES 4) NINA Temahefte, Side87 5

88 Adresser Høydegradient Verneområde Jordsameie/Gammelsætersameiet Lars Bjørbekk 19/1 Hjellvegen Gjøra Grunneier nedre del G1 (S1) Åmotan-Grøvudalen Jordsameie/Gammelsætersameiet Bjørbekk Endre 19/ Gjøra Grunneier nedre del G1 (S1) Åmotan-Grøvudalen Jordsameie/Gammelsætersameiet Jens Musgjerd 23/3 Musgjerdvegen Gjøra Grunneier nedre del G1 (S1) Åmotan-Grøvudalen Jordsameie/Gammelsætersameiet Dag Bjørbekk 23/4 Musgjerdvegen Gjøra Grunneier nedre del G1 (S1) Åmotan-Grøvudalen Ottem Trond BURÅKET 1A 6600 SUNNDALSØRA Grunneier G1 Åmotan-Grøvudalen Tove Ørsund MUSGJERDVEGEN GJØRA Grunneier G2 Dovrefjell-Sunndalsfjella Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos H1, H2, F1, F2 Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer FMOPHKL@fylkesmannen.no Ferdsel langs snøheimveien Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer fmoppost@fylkesmannen.no Dispensasjon verneforskrift Nasjonalparkstyret for Forollhogna, Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim fmstpostmottak@fylkesmannen.no Dispensasjon verneforskrift Sunndal kommune post@sunndal.kommune.no til orientering Dovre kommune postmottak@dovre.kommune.no til orientering Holtålen kommune epost@holtalen.kommune.no til orientering Side88 6

89 Kart 1. Oversikt over de seks høydegradientene Hjerkinn, Grødalen og Forollhogna. Se detaljkart under. 1 Kart 2. Oversikt over de to høydegradientene på Hjerkinn. Hver prikk markerer et transekt. Side89 7

90 Kart 3. Oversikt over de to høydegradientene i Grødalen. Hver prikk markerer et transekt. Kart 4. Oversikt over de to høydegradientene i Forollhogna. Hver prikk markerer et transekt. Side90 8

91 Kart 5. Oversikt over lemenplott med fastmerking ved Hjerkinn og Aursjøen. Kart 6. Oversikt over lemenplott med fastmerking ved Hjerkinn. Side91 9

92 Kart 7. Oversikt over lemenplott med fastmerking ved Aursjøen. Side92 10

93 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 23/ Orientering om arbeidet med forvaltningsplan - revisjon av prosjektplan med framdriftsplan Vedlegg: 1 Forslag til revidert prosjektplan med framdriftsplan 2 Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan 3 Særutskrift - Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - Tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt 4 Gjeldende prosjektplan - Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar revidert prosjektplan med framdriftsplan. 2. Nasjonalparkstyret tar orientering om framdrift til orientering. Saksopplysninger I forrige styremøte ble orientering om framdrift med forvaltningsplan etterspurt. Det har vært orientert i styret tidligere om at arbeidet med behandling av enkeltsaker tar så mye av arbeidstiden at det er vanskelig å finne plass til arbeidet med planarbeidet og annet strategisk arbeid. I møtet i nasjonalparkstyret (siste i forrige styret) uttalte styret at «Forvaltningsplan utfordring er stor saksmengde enkeltsaker. Det bør være aktuelt å se arbeidsbelastningen over flere verneområdesekretariater, da det er Side93

94 stor forskjell mellom verneområdestyrene når det gjelder belastning med enkeltsaker.». Dette ble oversendt Fylkesmannen, uten konkret resultat. Ut fra miljøvedtaksegisteret er vi av de nasjonalparkstyrene med størst antall enkeltsaker, men det er også andre styrer som Reinheimen og Trollheimen som har lignende belastning per forvalter (kun en forvalter i hvert av disse områdene). De siste 12 måneder har sekretariatet behandlet 320 søknader (Statistikk ut fra søk i sak-/arkivsystemet), i hovedsak delegert. I tillegg kommer andre saker til styret, fornyelser (hvert år av gitte motorferdseldispensasjoner / kjørebøker), møter ut over møter i AU og styre, vedlikehold av hjemmesider, svar på henvendelser som ikke nødvendigvis ender i saker, befaringer, kurs, konferanser, administrering av tiltak og andre oppgaver. Det har derfor ikke vært rom for å komme i gang med arbeidet, ut over følgende tiltak: 1. Innledende oppstartmøter med administrativt fagutvalg og faglig rådgivende utvalg (som nå heter rådgivende utvalg) høsten SNO har bestilt en inventering av rovfugl i verneområdene, denne er utvidet til en sårbarhetsanalyse tilsvarende den som er gjort for rovfugl i Rondane med ekstra tilskudd herfra. Det er samme utførende som i Rondane. Sårbarhetsvurderinger er viktig grunnlag for besøksstrategien, og kunnskapene om sårbare rovfuglbiotoper er mangelfulle og dårlig systematisert. 3. Det er bestilt en forvaltningsplan for Mardalen naturreservat. Dette lå «i løypa» da nasjonalparkstyret overtok. Oppdraget utføres i sommer av samme firma som tidligere lagde forvaltningsplan for det tidligere og mindre Jutneset NR. Etter utvidelsen omfatter reservatet bl.a. turveien til Mardalsfossen og det er derfor viktig med en plan her. 4. Fra samme leverandør som 2 er bestilt skjøtselsplan for Hoem. Planen trengs for grunneiers skjøtsel av slåttemarkene som er utført uten tilskudd i en årrekke. Skjøtselsplan er nødvendig for tilskudd via SMIL og andre ordninger. 5. Hjemmesiden er oppe og går, med egen side om revisjon av forvaltningsplan. Denne er lenket opp direkte fra forsiden (i boksen «aktuelt»). De tiltakene 2-4 over er finansiert med midler til forvaltnings- og skjøtselsplanlegging for De skal ferdigstilles etter feltsesongen Det er utarbeidet og vedtatt en prosjektplan med framdriftsplan for arbeidet. Denne er nå revidert ut fra foreliggende situasjon, forslag til revidert prosjektplan er vedlegg 1 i saken. Innholdet inkludert framdriftsplanen er revidert i forhold til situasjonen for verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt (noe forsinket) og regional plan for Dovrefjell. Videre vedlegges vedtak om oppstart og om tilpasning til arbeidet med verneplan for Hjerkinn skytefelt. Någjeldende prosjektplan kan finnes via hjemmesiden (lenke som vedlegg 4). Nasjonalparkstyret er tildelt kr ,- kr til arbeid med forvaltningsplan i Det er mulig å bruke deler av midlene til frikjøp av forvaltere for å frigjøre tid til forvaltningsplanarbeidet. Side94

95 Vurdering I all offentlig forvaltning er det en utfordring at lovpålagte oppgaver og oppgaver der publikum har krav på behandling av sakene tar tid fra strategisk arbeid, så også her. Siste år har også vært spesielt travelt i og med fornying av en svært sto del av tillatelsene til motorferdsel i utmark. Av forskjellige årsaker har en brukt en del mer tid enn tidligere på kvalitetssikring av disse sakene, ikke minst å få på plass konkret beliggenhet av hytter det søkes om transport til. Søknadene er ofte mangelfulle på stedsangivelse og med feilaktige matrikkelnummer, noe som skaper merarbeid både her og i kommunene. Første versjon av forvaltningsplanen krevde i overkant av to årsverk for selve arbeidet med planen, i hovedsak utført av denne forvalter som eneste arbeidsoppgave, i tillegg innleid hjelp til å skrive deler av kapitlene om reiseliv og motorferdsel. Arbeid nedlagt av politikerne i Dovrefjellrådet, administrasjon og referansegrupper i kommunene ikke medregnet. Selv om revisjon er en noe mindre omfattende oppgave, er det en utfordring å innpasse planarbeidet i en oppstykket og travel arbeidshverdag. Et mulig tiltak kan være å leie inn ekstern hjelp til de mest rutinepregede oppgavene. Dette bør ikke by på praktiske problemer, om egnet personell kan finnes. I kommunene, eller muligens hos Fylkesmannen, som nå tar inn noen praktikanter og lærlinger. Det vil likevel fortsatt bli en utfordring å få tilstrekkelig sammenhengende tid til arbeidet. Midlene som er til disposisjon tillater ikke noe større innkjøp av tjenester, som for eksempel egen sekretær for arbeidet eller frikjøp av en forvalter i lengre tid. Det er nødvendig å revidere prosjekt- og framdriftsplan, se vedlegg 1. Etter drøftinger med Fylkesmannen er framdriften nå lagt opp slik at vi avventer å ferdigstille høringsforslaget for oversendelse til faglig godkjenning hos direktoratet til verneplanen er behandlet av Kongen i Statsråd. Vedtatt forvaltningsplan for verneområdene i Hjerkinn skytefelt kan da tas direkte inn i vår plan før høring. Side95

96 Vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre , revidert av styret , PROSJEKTPLAN FOR REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR VERNEOMRÅDENE PÅ DOVREFJELL Verneplan for Dovrefjell ble vedtatt Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble da opprettet som en mangedobling av gamle Dovrefjell nasjonalpark (fra 1974) sammen med sju landskapsvernområder og to biotopvernområder. Områdene forvaltes av Dovrefjell nasjonalparkstyre. I fjor (2015) kom ytterligere tre naturreservater inn i styrets portefølje. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell ble vedtatt i 2006 og er nå moden for revisjon. Det har skjedd en utvikling i og rundt verneområdene, og Miljødirektoratet har revidert og utviklet sin mal ( for slike planer. BAKGRUNN Planen ble utarbeidet som en samlet forvaltningsplan for verneområdene i verneplan for Dovrefjellområdet samt noen eldre verneområder som ligger inne i de nye se tabell til høyre. Dette er også utgangspunkt for revisjonen at det skal utarbeides en samlet plan for alle verneområdene. Hjerkinn skytefelt var vedtatt nedlagt men ikke nedlagt på vernetidspunktet, og ble derfor ikke inkludert i nåværende forvaltningsplan. Skytefeltet er nå nedlagt, og i tråd med stortingsvedtak om tilbakeføring til naturtilstand og vern av området, har Fylkesmannen i Oppland fått i oppdrag å gjennomføre verneplanprosessen for det tidligere skytefeltet se Det er sannsynlig at prosessen vil ende med at Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark utvides med deler av skytefeltet. Dette vil skje gjennom en ny verneforskrift for nasjonalparken. Nytt landskapsvern vil eventuelt også kunne medføre at verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde fornyes. Disse forskriftene må eventuelt sendes på en bredere høring samtidig med verneforslaget for skytefeltet. Nye verneforslag skal ledsages av et utkast til forvaltningsplan. Det er derfor viktig å samordne forvaltningsplanen vår med den som skal foreslås for verneom- Side96

97 Prosjektplan revisjon forvaltningsplan Dovrefjell rådene i det tidligere skytefeltet. Tidsplanen legger opp til at den godkjente forvaltningsplanen for verneområdene i det tidligere skytefeltet tas inn i vårt høringsforslag, en vil da få en helt samordnet forvaltningsplan for verneområdene i Dovrefjell som omfatter også skytefeltet. Det er også en rullering av regional plan for Dovrefjellområdet i gang som snart er avsluttet. Planoppdraget fra Miljøverndepartementet var å ta vare på villreinens leveområde for framtida gjennom å fastsette yttergrense for villreinens leveområde. Planen er nå vedtatt i alle fire fylkesting, men med avvikende vedtak. I grove trekk handler det om at Møre og Romsdal og Oppland gikk inn for styringsgruppas forslag (innskrenkinger i villreinens leveområde i forhold til fylkesrådmennenes forslag) mens Hedmark og Sør-Trøndelag gikk inn for fylkesrådmennenes forslag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i tillegg vesentlige innvendinger mot planen slik Møre og Romsdal fylkeskommune (og Oppland) vedtok den. Saken skal derfor til Kommunal- og regionaldepartementet for endelig avgjørelse. Eksisterende verneområder og skytefeltet er vist i plankartet som «eksisterende og planlagte verneområder». Planen omfatter i hovedsak arealene utenfor verneområdene, men noen brukssoner er lagt inn i noen landskapsvernområder. Dette kan skape problemer i og med at vernebestemmelsene uansett går foran, dette kan være vanskelig å forstå for publikum. Planen skal angi yttergrense for villreinens leveområde, som hensynssoner etter PBL En slik vurdering måtte ha inngått i forvaltningsplanarbeidet om det ikke var en del av oppdraget for regionalplanen, samordning er her viktig. Samordning vil være også være viktig i forhold til vår besøksstrategi bl.a. når det gjelder innfallsporter nær opptil verneområdene. Videre skal både regional plan og forvaltningsplanen ha en handlingsplan, koordinering her vil også være viktig, ettersom handlingsplanen i regional plan vil kunne omfatte tiltak i verneområdene. Nasjonalparkstyre har vært styringsgruppe for dette arbeidet fram til første behandling i fylkestingene. HVA ER EN FORVALTNINGSPLAN Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet, samt sørge for at en unngår tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Forvaltningsplaner skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging mv. Forvaltningsplanen skal sikre en helhetlig og forutsigelig forvaltning av verneområdene med et tidsperspektiv for planen på minimum 10 år. Dog skal en merke seg at en i selve forvaltningen av verneområdene skal ha et atskillig lenger perspektiv for øye minimum 200 år og forvaltningsplanen må selvsagt ta hensyn til dette. Planen skal være et redskap for å ivareta verdiene i verneområdene i det nevnte 200-års tidsperspektiv og sikre likebehandling av brukerne av området. En forvaltningsplan bygger på verneforskriftene for de verneområdene den omfatter. Forvaltningsplanen gir ikke juridisk bindende regler for forvaltningen av verneområdene. Det er det forskriftene for verneområdene som gjør, med noen unntak der forskriftene viser til avklaringer i forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen kan altså ikke endre bestemmelsene. DETTE ER VIKTIGE FORHOLD EN FORVALTNINGSPLAN SKAL AVKLARE: 1. Beskrive tilstanden og status for naturmiljø og landskap, samt kulturlandskap og kulturminner der dette inngår i verneformålet, inkludert Side 2 av 6 Side97