Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 55

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 55 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Finn Ove Hofstad (varaordfører) AP - Heidi Aakre Fagerbach (representant) SP - Anne-Margrethe Simonsen (representant) SP - Terje Daleng (representant) Forfall: Vara: Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 5. Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 028/10 Referatsaker 029/10 Regional plan om små vannkraftverk i Nordland-forhåndshøring 030/10 Søknad om fradeling av parsell til boligformål gnr. 24 bnr /10 Reisemålsutvikling for Vefsn, Grane og Hattfjelldal 032/10 Tilsyn med barnehagene i Hattfjelldal kommune 2009/10 - Hattfjelldal barnehage 033/10 Tilsyn med barnehagene i Hattfjelldal kommune 2009/10, Varntresk barnehage 034/10 Tilsyn med barnehagene i Hattfjelldal kommune 2009/10 - Susendal barnehage 035/10 Betalingsterminal - Rådhuset 036/10 E-faktura 037/10 Inn på tunet - løftet 038/10 Vedlikeholdsplan for kommunale veier Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 55 DATO- 10/415 10/2978 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Ordfører informerte om mottatt søknad om økonomisk medvirkning til en TV produksjon som har som arbeidstittel: Skal Norge gro igjen? Søknadsbeløpet er på kr fra hver av medlemskommunene. Hensikten med filmprosjektet er å vise de endringer som skjer i natur- og kulturlandskapet i Norge i dag. Både dette som har med gjengroingsproblematikk å gjøre, men også et ønske om at stagnasjon og fraflytting i distriktene stopper opp, og at det på nytt skal vokse og gro. Formannskapet stiller seg positive til prosjektet. Alstahaug Kommunestyre sin uttalelse vedrørende sykehusstrukturen ble diskutert. Det lages sak til kommunestyret med uttalelse angående sykehusstrukturen på Helgeland. FS-028/10 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 10/337 S Produksjonstilskudd - avløsertilskudd manuell utbetaling 2 09/7981 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /7061 S Godkjenning av plan for nydyrking - Skogly 4 10/1291 S Vikariater heimetjenestene 5 10/1294 S Vikariater Hattfjelldal sykeheim 6 10/1321 S Kostholdsdag ved Hattfjelldal skole 7 10/1366 S Vikariater Hattfjelldal sykeheim

3 Side 3 av /1364 S Vikariater Hattfjelldal sykeheim 9 10/940 S Søknad om utgiftsdekning til forebyggende arbeid rettet mot ungdom i Hattfjelldal. Tema: Rus 10 10/1494 S Søknad om midlertidig reduksjon i stilling 11 10/1503 S Terje Daleng søknad om tillatelse til tiltak - riving av tilbygg og oppføring av nytt tilbygg bolighus gnr. 28 bnr. 4 i Hattfjelldal kommune 12 10/1465 S Produksjonstilskudd manuell utbetaling 13 10/1104 S Produksjonstilskudd manuell utbetaling 14 10/1544 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Torbjørn Larsen 15 10/1556 S Tilskudd til kjøp av melkekvote i Even Hagen 16 10/1560 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Terje Daleng 17 10/1561 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Tonie Bråten 18 10/1562 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Morten Bolstad 19 10/1565 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Ståle Sirijord 20 10/1566 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Anne Tove og Harald Lie 21 10/1568 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Arne Tustervatn 22 10/1570 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Sveinung Bjørkås 23 10/1580 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Rigmor og Asgeir Sørdal 24 10/1722 S Delegasjon hjertestarter 25 10/1745 S Individuell fastsetting av lønn 26 10/1769 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Torgeir Sørmo 27 10/1861 S Saksbehandler/vedtaksbehan

4 Side 4 av 55 dler i PRO/Helse - avdelingen 28 10/2005 S Elevpermisjon for konfirmantene 23. og 26. april /2098 S Ferie Susendal oppvekstsenter 30 10/2099 S Ferie Varntresk oppvekstsenter 31 10/2126 S Ferie Hattfjelldal oppvekstsenter 32 10/2130 S Opptak, barnehagene 2010/ /2174 S Tildeling turnusplass 34 10/2222 S Ferie helseavdelingen 35 10/2247 S Kjøp av melkekvote i 2009 (2010) 36 10/2301 U Hattfjelldal idrettslag, Søknad om skjenkebevilling fotballgruppa v/stian Skærvik 37 10/2306 S Opptak, barnehagene 2010/ /2348 S Fast vikar og ferievikar for helsesekretær /2354 S Helsesøster 30 % fast stilling 40 10/2356 S Permisjon uten lønn 41 10/2361 S Ferie Helseavdelingen /2371 S Permisjon 43 10/2509 S Per-Sverre Engdal Svar på søknad om permisjon 44 10/2627 S Oppsigelse 45 10/2750 S Søknad om elevpermisjon /2655 S Søknad om permisjon fra skolen for å delta på sørsamisk språksamling uke 15/ /2470 S Elevpermisjon /2469 S Elevpermisjon uke 15/ /2468 S Elevpermisjon hhv uke 15 og 16/ /2141 S Søknad om permisjon fra skolen 8., 9. og 12. april /2115 S Søknad om permisjon fra skolen og mai /449 S Elevpermisjon /6269 S Elevpermisjoner skoleåret 2009/ /6212 S Søknad om elevpermisjon /2766 S Forskrift til ordensreglement for skolene i Hattfjelldal

5 kommune 56 10/2792 S Tillsetting stillinger ved Susendal oppvekstsenter 2010/ /1847 S HØRING - Forslag om endring i FOR Forskrift om nydyrking 58 10/2921 I Helgelandsbase Eiendom AS Oversendelse av tegningsdokument - Invitasjon til aksjetegning (emisjon). Side 5 av 55

6 1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-S10, TI-&13 08/ /2744 Jan Inge Helmersen Regional plan om små vannkraftverk i Nordland-forhåndshøring Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Rådmannens innstilling Nordland er det fylket som har de beste mulighetene for at den videre utviklingen av små kraftverk skal være et viktig bidrag til sysselsetting og verdiskaping, samtidig som det bidrar til å løse nåtidens viktigste utfordring, klimautfordringen. Det er av stor betydning for både energiselskapene, energiselskapenes eiere, grunneiere, entreprenører og leveringsindustrien i Nordland at planen får en annen innfallsvinkel til utviklingen av små kraftverk i Nordland. Planen bør slå fast at Nordland er Norges viktigste småkraftfylke, - og flagge ambisjoner som står i forhold til det. Samtidig er det viktig at planen beskriver hvordan hindringene for fortsatt utvikling av små kraftverk kan reduseres. Olje- og energiminister Terje Riis Johansen redegjorde for regjeringens småkraftpolitikk i sitt innlegg om emnet på småkraftseminar i Samnanger med følgende utsagn: Regjeringens småkraftpolitikk Regjeringen sier i Soria Moria at vi ønsker å utnytte potensialet som ligger i bygging av små- mini- og mikrokraftverk Småkraft gir et positivt bidrag til kraftbalansen og til å styrke forsyningssikkerheten. De store vannkraftmagasinenes evne til regulering av produksjonen gir oss gode muligheter til å ta i bruk uregulert fornybar energi som vindkraft og småkraft. Nordland fylkeskommune har som en av sine strategier i fylkesplanen, pkt følgende strategi: Bidra til utvikling og forvaltning av det potensialet som ligger innen fornybar energi. Det er viktig at disse målsetninger og strategier ikke blir borte i ulike planer hvor konflikt har fokus. Utbygging av små vannkraftverk har både en positiv og negativ konsekvens. Det er avgjørende å avveie disse forholdene, mens planen kun omhandler arealkonflikter. Dette kan da slå negativt ut for behandling av enkeltprosjekter, da man har behandlet og vedtatt mulige arealkonflikter i denne planen og ikke sett på helheten. For å kunne nå den overordnede målsetning er det særdeles viktig at man ikke snevrer inn det handlingsrom som nasjonale retningslinjer for saksfeltet trekker opp. Høringsdokumentet har flere formuleringer som er langt strengere enn det OED sine retningslinjer for små vannkraftverk har. Kapittel 2 må derfor endres betraktelig, alternativt at det henvises til OED sine retningslinjer for saksfeltet. Hvis ikke blir den overordnede målsetning bare tomme ord.

7 2 Planen fokuserer kun på negative sider ved vannkraftsverk. Det gir en ubalansert fremstilling av virkeligheten. Den regionale planen skal også legges til grunn for kommunens planarbeid, og har som ambisjon å bli en del av kommunenes planverk. Regionale planer skal da utarbeides i samarbeid mellom kommuner og regionale myndigheter. I dette planarbeidet oppfattes samarbeidet til å være forhåndshøring, planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Dialogen skal da føres i de regionale møtene som er bebudet, er dette en tilstrekkelig dialog? Planen er utarbeidet i en bredt sammensatt prosjektgruppe står det i dokumentet. Det registreres at det ikke er representanter for utbyggingsinteressene og grunneiere med i prosjektgruppen. I forslag til kriterier for verdivurderinger innenfor de ulike temaer brukes det relativt lite presise begreper. Her vil det oppstå ulike tolkninger som kan føre til stor uenighet / konflikt ved behandling av enkeltprosjekter. Verneområder og vernede vassdrag er ikke inkludert i planområdet. Innenfor tema landskap er de utplukkede områder tilknyttet allerede vernede områder. Dette betyr/ kan bety at restriksjoner på areal blir ytterlig utvidet. For enkelte kommuner kan dette få betydelige konsekvenser. Denne type restriksjoner trenger heller ikke være i tråd med intensjon for vernet og selve vernevedtaket. Som eksempel kan nevnes vernevedtaket i Stortinget vedrørende Vefsna. Der står følgende: Departementet meiner at ei eventuell konsesjonshansaming kan fristillast frå tidligere føresetnader om 1. MW som maksimalt utbygging i vernede vassdrag, av di ein føresetnad er at det nye regime skal gje tilsvarende tryggleik for verneverdiene Departementet viser at dette bør utredes som et ledd i prøveprosjektet med samlet planlegging i vassdraget. Dette betyr at man kan utbygge små vannkraftverk i vernede områder etter en behandling/ konsekvensutredning. Det er da svært viktig at kommuner er observant på formuleringer i slike regionale planer. Nettkapasitet er en utfordring for utbygging av små vannkraftverk og for så vidt vindkraft. I høringsdokumentet er det gitt eksempel på to ulike små vannkraftverk og lønnsomhet som knytter seg til utbygging av nett. I Norge må utbygger betale 35 % av kostnadene i sentralnettet, Sverige er satsen 25%, Finland 12% og Danmark 2-5%. Årsaken er sannsynligvis at kostnader med nettutbygging av nett er mye høyere i Norge en i de land som her sammenlignes med. (Topografi osv) Ligger det i denne formuleringen at man ønsker å endre denne modellen for raskere utbygging av nettet pga små vannkraftverk (vindkraft) er konsekvensen at forbrukeren må betale en betydelig høyere nettavgift. Hele innretningen av planen går på å klargjøre restriksjoner for videre utbygging av små kraftverk. 38 % av alt areal i Nordland er vernet mot kraftutbygging ved at området inngår i naturvernområder og vernede vassdrag. Dette sikrer god ivaretakelse av vassdrag, naturtyper og arter, men dette faktum er i planen ikke lagt som premiss for forvaltningen av det øvrige arealet i fylket. Svært mange vassdrag utenfor verneområdene vil aldri bli benyttet til kraftformål pga. avstand til nett, for lite fall eller vanskelig teknisk gjennomførbarhet. Dette burde vært presisert i planen. Utfordringer og flaskehalser for utviklingen av små kraftverk blir tatt som en støtte for synet om å begrense utbyggingen i stedet for at planen forsøker å løse utfordringene. Et klart eksempel på dette er kapasitetsproblemene i nettet hvor det konkluderes med at det vil være liten kapasitet fram til år 2025, og at bare de småkraftverkene med minst arealkonflikter kan prioriteres Formannskapet

8 3 Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-029/10 Vedtak: Nordland er det fylket som har de beste mulighetene for at den videre utviklingen av små kraftverk skal være et viktig bidrag til sysselsetting og verdiskaping, samtidig som det bidrar til å løse nåtidens viktigste utfordring, klimautfordringen. Det er av stor betydning for både energiselskapene, energiselskapenes eiere, grunneiere, entreprenører og leveringsindustrien i Nordland at planen får en annen innfallsvinkel til utviklingen av små kraftverk i Nordland. Planen bør slå fast at Nordland er Norges viktigste småkraftfylke, - og flagge ambisjoner som står i forhold til det. Samtidig er det viktig at planen beskriver hvordan hindringene for fortsatt utvikling av små kraftverk kan reduseres. Olje- og energiminister Terje Riis Johansen redegjorde for regjeringens småkraftpolitikk i sitt innlegg om emnet på småkraftseminar i Samnanger med følgende utsagn: Regjeringens småkraftpolitikk Regjeringen sier i Soria Moria at vi ønsker å utnytte potensialet som ligger i bygging av små- mini- og mikrokraftverk Småkraft gir et positivt bidrag til kraftbalansen og til å styrke forsyningssikkerheten. De store vannkraftmagasinenes evne til regulering av produksjonen gir oss gode muligheter til å ta i bruk uregulert fornybar energi som vindkraft og småkraft. Nordland fylkeskommune har som en av sine strategier i fylkesplanen, pkt følgende strategi: Bidra til utvikling og forvaltning av det potensialet som ligger innen fornybar energi. Det er viktig at disse målsetninger og strategier ikke blir borte i ulike planer hvor konflikt har fokus. Utbygging av små vannkraftverk har både en positiv og negativ konsekvens. Det er avgjørende å avveie disse forholdene, mens planen kun omhandler arealkonflikter. Dette kan da slå negativt ut for behandling av enkeltprosjekter, da man har behandlet og vedtatt mulige arealkonflikter i denne planen og ikke sett på helheten. For å kunne nå den overordnede målsetning er det særdeles viktig at man ikke snevrer inn det handlingsrom som nasjonale retningslinjer for saksfeltet trekker opp. Høringsdokumentet har flere formuleringer som er langt strengere enn det OED sine retningslinjer for små vannkraftverk har. Kapittel 2 må derfor endres betraktelig, alternativt at det henvises til OED sine retningslinjer for saksfeltet. Hvis ikke blir den overordnede målsetning bare tomme ord. Planen fokuserer kun på negative sider ved vannkraftsverk. Det gir en ubalansert fremstilling av virkeligheten. Den regionale planen skal også legges til grunn for kommunens planarbeid, og har som ambisjon å bli en del av kommunenes planverk. Regionale planer skal da utarbeides i samarbeid mellom kommuner og regionale myndigheter. I dette planarbeidet oppfattes samarbeidet til å være forhåndshøring, planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Dialogen skal da føres i de regionale møtene som er bebudet, er dette en tilstrekkelig dialog?

9 4 Planen er utarbeidet i en bredt sammensatt prosjektgruppe står det i dokumentet. Det registreres at det ikke er representanter for utbyggingsinteressene og grunneiere med i prosjektgruppen. I forslag til kriterier for verdivurderinger innenfor de ulike temaer brukes det relativt lite presise begreper. Her vil det oppstå ulike tolkninger som kan føre til stor uenighet / konflikt ved behandling av enkeltprosjekter. Verneområder og vernede vassdrag er ikke inkludert i planområdet. Innenfor tema landskap er de utplukkede områder tilknyttet allerede vernede områder. Dette betyr/ kan bety at restriksjoner på areal blir ytterlig utvidet. For enkelte kommuner kan dette få betydelige konsekvenser. Denne type restriksjoner trenger heller ikke være i tråd med intensjon for vernet og selve vernevedtaket. Som eksempel kan nevnes vernevedtaket i Stortinget vedrørende Vefsna. Der står følgende: Departementet meiner at ei eventuell konsesjonshansaming kan fristillast frå tidligere føresetnader om 1. MW som maksimalt utbygging i vernede vassdrag, av di ein føresetnad er at det nye regime skal gje tilsvarende tryggleik for verneverdiene Departementet viser at dette bør utredes som et ledd i prøveprosjektet med samlet planlegging i vassdraget. Dette betyr at man kan utbygge små vannkraftverk i vernede områder etter en behandling/ konsekvensutredning. Det er da svært viktig at kommuner er observant på formuleringer i slike regionale planer. Nettkapasitet er en utfordring for utbygging av små vannkraftverk og for så vidt vindkraft. I høringsdokumentet er det gitt eksempel på to ulike små vannkraftverk og lønnsomhet som knytter seg til utbygging av nett. I Norge må utbygger betale 35 % av kostnadene i sentralnettet, Sverige er satsen 25%, Finland 12% og Danmark 2-5%. Årsaken er sannsynligvis at kostnader med nettutbygging av nett er mye høyere i Norge en i de land som her sammenlignes med. (Topografi osv) Ligger det i denne formuleringen at man ønsker å endre denne modellen for raskere utbygging av nettet pga små vannkraftverk (vindkraft) er konsekvensen at forbrukeren må betale en betydelig høyere nettavgift. Hele innretningen av planen går på å klargjøre restriksjoner for videre utbygging av små kraftverk. 38 % av alt areal i Nordland er vernet mot kraftutbygging ved at området inngår i naturvernområder og vernede vassdrag. Dette sikrer god ivaretakelse av vassdrag, naturtyper og arter, men dette faktum er i planen ikke lagt som premiss for forvaltningen av det øvrige arealet i fylket. Svært mange vassdrag utenfor verneområdene vil aldri bli benyttet til kraftformål pga. avstand til nett, for lite fall eller vanskelig teknisk gjennomførbarhet. Dette burde vært presisert i planen. Utfordringer og flaskehalser for utviklingen av små kraftverk blir tatt som en støtte for synet om å begrense utbyggingen i stedet for at planen forsøker å løse utfordringene. Et klart eksempel på dette er kapasitetsproblemene i nettet hvor det konkluderes med at det vil være liten kapasitet fram til år 2025, og at bare de småkraftverkene med minst arealkonflikter kan prioriteres. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

10 5

11 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel vedlegg 1 innholdsfortegnelse plandokument.pdf vedlegg 2 generelle og tematiske retningslinjer.pdf Side 6 av 55 Utrykte vedlegg: Høringsdokument, Regional plan om små vannkraftverk- arealmessige vurderinger. Retningslinjer for små vannkraftverk, OED Saksopplysninger: Bakgrunn Like før jul 2009 fikk kommunen tilsendt regional plan om små vannkraftverk-arealmessige vurderinger til forhåndshøring. Høringsfristen var opprinnelig satt i tidsrommet Etter flere innspill om forlengelse ble ny høringsfrist satt til Planen er utsendt på forhåndshøring i henhold til plan- og bygningslovens 8-3. Her fremgår det følgende: Regionale planer utarbeides i samarbeid mellom kommuner og regionale myndigheter. Det blir påpekt i høringsdokumentet at planen skal legges til grunn for kommunens planarbeid og regional plan for småkraftverk på sikt blir en del av kommunenes egne planer. Etter forhåndshøringen vil Fylkesrådet vurdere alle innspill til planen. Det vil da utarbeides et endelig planforsalg som sendes til offentlig ettersyn iht. plan og bygningslovens 8-4. Deretter vil planen bli fremlagt til behandling i Fylkestinget. Nordland fylkeskommune vil i høringsperioden avholde flere regionale møter i ulike deler av Nordland. Det bes om innspill og merknader på om planforslaget er i samsvar med krav til målsetning, innhold og rammer som er gitt i planprogrammet. De som har lokal kunnskap og annen relevant faglig informasjon bes om å spille dette inn sammen med forslag til hvordan disse forholdene bør hensyn tas i det videre arbeidet. Etter forhåndshøringen vil fylkesrådet vurdere alle innkomne innspill og utarbeide et planforslag som sendes til offentlig ettersyn i henhold til plan og bygningslovens 8-4. Planforslagets tittel presiserer at planforslaget er en arealmessig avveiing. Dette understreker at planforslaget ikke tar mål av seg å vurdere eventuelle positive samfunnskonsekvenser av enkeltprosjekter, eller de samlede virkninger for samfunnet ved realisering av potensialet i fylket. Fylkestinget vedtok i FT-sak 9/2008 oppstart av arbeidet med Fylkesdelplan små vannkraftverk. Her ble målsetningen for planarbeidet vedtatt: a) Målet med arbeidet er å utarbeide noen generelle kriterier/retningslinjer for vurdering av konfliktnivå ved små vannkraftprosjekter. Disse kriteriene/retningslinjene skal utarbeides som grunnlag for planprosessen og enkeltsaksbehandlingen av de omsøkte tiltak. b) Planen skal identifisere og synliggjøre områder med viktige miljøinteresser/verdier og omtale hvordan disse interessene, ut fra regionale prioriteringer, bør ivaretas ved behandling av enkeltprosjekter.

12 Side 7 av 55 ( Iht. ny plan- og bygningslov endres benevnelsen fra fylkesdelplan til regional plan) Det er nedsatt en bredt sammensatt prosjektgruppe med følgende deltagere: Fylkesmannen i Nordland Kommunenes sentralforbund Reindriftsforvaltningen Nordland fylkeskommune Enhet for plan og miljø Nordland Fylkeskommune Kulturminner i Nordland Nordlandsfylkeskommune Næringsavdelingen Fylkesrådet er styringsgruppe. Nordland er delt inn i 10 delområder. Områdene samsvarer med inndelingen i vannregioner iht EU s vannrammedirektiv. Innenfor Hattfjelldal kommune er det to del områder. Vefsnfjorden og Ranfjorden. Delområde 9.2 Vefsnfjorden omfatter et landareal på 6732 km2 og berører i hovedsak kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Dønna og Herøy. Delområde 9.3 Ranfjorden omfatter et landareal på 7522 m2 og berører i hovedsak kommunene Rana, Hemnes, Nesna Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy Saltdal og Vefsn kommune. Nordland fylkeskommune vil fra 2010 være konsesjonsmyndighet for vannkraftverk under 1MW. For større anlegg vil NVE være myndighet. Fylkesdelplanen skal likevel legges til grunn for NVE`s konsesjonsbehandling. Nordland er det fylket i Norge med nest størst potensial for utbygging av små vannkraftverk. Den regionale planen skal styrke grunnlaget for en helhetlig planlegging og forvaltning av utbygging av små vannkraftverk i Nordland. Planen skal skape forutsigbarhet for tiltakshaver og berørte samfunnsinteresser. Planen skal avklare forhold til viktige arealinteresser og miljøverdier, og hvordan disse skal vurderes i forhold til andre samfunnsinteresser. Det vil bli lagt stor vekt på at en utbygging ikke utgjør ubotelige skader på viktige nasjonale og regionale verdier innenfor naturmiljø, friluftsliv og landskap. Vurdering: Definisjon av små vannkraftverk: Begrepet små vannkraftverk er et samlebegrep på tre kategorier av vannkraftverk. - Mikrokraftverk med installert effekt under 100 KW - Minikraftverk med installert effekt mellom 100 KW og KW - Småkraftverk med installert effekt mellom KW og KW Eksempel: Med en gjennomsnittelig driftstid på 4000 t/ år gir et kraftverk på 1 MW installert effekt en årlig produksjon på 4 GWH, dvs. strømforbruk til ca 200 hustander. Potensialet for små vannkraftverk i Nordland: Potensialet for utbygging av små vannkraftverk i Nordland er betydelig. I Norge er det kun Sogn og Fjordane som har et høyere potensial for utbygging av denne type kraft.

13 Side 8 av 55 Totalt i Nordland antas det teoretiske potensialet for utbygging av små vannkraftverk å være på ca. 5 TWH. Innad i fylket er det store variasjoner, og det er kommunene på indre Helgeland og Salten som har det største potensialet. Det meste av potensialet for utbygging av små vannkraftverk i fylket ligger i distriktene. Slike utbyggingsprosjekter kan derfor bidra til å styrke grunnlaget for bosetting og næringsutvikling. Da utbygging av små vannkraftverk både har positive og negative konsekvenser, er det avgjørende å avveie forholdet mellom disse i hvert enkelt prosjekt. I denne sammenhengen defineres sumvirkningene som summen av hvert enkelt inngrep i et område, på den totale miljøbelastning i det aktuelle område. Dette gjelder utbygging av hytter, veier, kraftledninger og små kraftverk. Hvis et vannkraftverk i vesentlig grad forsyner for eksempel et gårdsanlegg med egen energi, faller det inn under landbruksformål i plan- og bygningsloven. Nettkapasitet: NVE og ENOVA har høsten 2008 utarbeidet en mulighetsstudie for hva som er mulig av innfasing av ny energi i regionene. Denne studien er i første rekke basert på mulig innfasing av vindkraft, men vil også gjelde for vannkraft, dvs. fra små vannkraftverk. Nordland fylkeskommune engasjerte Bedriftskompetanse i samarbeid med EC Group, Norcec og ABR Consulting for å få utarbeide en oversiktelig analyse og vurdering av behovet for økt kraftnettutvikling. Her blir det bekreftet at nettet har store begrensinger for innfasing av ny kraft frem mot Ved utbygging av en ny 420 KV linje vil det fortsatt være stor begrensninger i nettkapasiteten. Konklusjonen er at det vil være mange kraftprosjekter som vil konkurrere om en begrenset nettkapasitet frem til 2025, muligens enda lenger. Her vil mindre kraftverk som produserer i hovedsak til lokale markeder ikke påvirkes i særlig grad av kapasiteten i sentralnettet. Små vannkraftverk vil i større grad ha behov for kapasitet i regionalnettet og distribusjonsnettet. Her sier reglene at små kraftanlegg selv må finansiere nødvendig kapasitetsøkning, noe som vil påvirke lønnsomheten i stor grad. I Norge betaler kraftprodusentene ca 35 % av kostnadene i sentralnettet, resten betales av kundene. Dette er en høy andel for kraftprodusentene sammenlignet med andre land. I Sverige er satsen 25 %, Finland 12 % og Danmark 2-5 %. Nettleien består av flere ledd, men innbetalingen skjer i hovedsak gjennom en energitariff pr KWH produsert enhet. Størrelsen på energitariffen varierer over tid og avhenger også om tilknytningspunktet ligger i et overskuddsområde eller underskuddsområde. Det er høyere energitariff når tilknytningspunktet ligger i et overskuddsområde, og som kjent er Nordland et slikt område. I utredningen er det beskrevet et eksempel for to små vannkraftanlegg i Salten, i samme kommune. Den ene anlegget forholdsvis langt fra regional og sentralnettet, det andre forholdsvis nært. Kraftverkene er sammenlignbar og nettleien er da det avgjørende element som gjør at de ene kraftverket vil ha en forttjeneste på 10 øre/kwh, det andre har en minus på 3 øre/ KWH. Retningslinjer: Som det fremgår av vedlegg 2 beskrives de retningslinjer som kommer til anvendelse ved vurdering av arealkonflikter i områder og ved behandling av enkelt prosjekter. Retningslinjene består av en generell del og en del tematiske retningslinjer. Retningslinjene er knyttet til problemstillinger som forvaltningsorgan og særlovsmyndighet vil vektlegge spesielt i sine uttalelser til søknader om utbygging av små vannkraftverk. Restriksjonsnivå som er anvendt i retningslinjene:

14 Side 9 av 55 Nivå 1: Ikke tillates: Utbygging som innebærer en så stor arealkonflikt at avbøtende tiltak ikke kan fjerne konflikten Nivå 2: Svært restriktivt: Utbygging kan tillates dersom avbøtende tiltak vil opprettholde verdien. Nivå 3: Restriktiv: Utbygging kan tillates dersom avbøtende tiltak kan redusere arealkonflikten i vesentlig grad. Nivå 4: Varsom: Utbygging kan tillates i områder hvor arealkonflikter er akseptabel, men det må utvises varsomhet med å forringe viktige verdier. I tilfeller hvor nivå 1 er brukt vil det normalt danne grunnlaget for innsigelse. Utredninger: Temaene som er utredet er i tråd med de som er foreslått i retningslinjene for små kraftverk gitt av Olje og energidepartementet. Følgende temaer er utredet: -Landskap -biologisk mangfold -inngrepsfrie naturområder( INON) -kulturminner og kulturmiljø -friluftsliv -reiseliv -reindrift. (Disse temaene ble utredet i forbindelse med regional plan for vindkraft i Nordland. Verdisettingskriteriene er imidlertid sammenfallende med retningslinjene for små vannkraftverk) Deltemaene fisk og fiske, fjordlandskap, samt en analyse av sumvirkninger har blitt gjennomført spesifikt i dette planutkastet.. Utredningstema sårbare høyfjellsområder er ikke gjennomført. For alle temaene er det en beskrivende del, datagrunnlag ( kunnskapsdelen), verdivurdering og generell vurdering. Med dette som utgangspunkt gjøres det en vurdering og innenfor det enkelte tema settes resultatet inn i en verditabell hvor en verdifastsetter i tre kategorier. Stor verdi - Middels verdi- liten verdi. Kriteriene for hvor i verditabellen en skal verdivurderes er beskrevet. Alle enkeltprosjekter skal da vurderes iht. denne metoden for alle de ulike temaene i utredningen. Eksempel: Verdisettingskriterier for fjordlandskap Stor Verdi: Fjordlandskap av regional, nasjonal eller internasjonal betydning. Fjordlandskap som fremstår som uberørt og intakte. Middels verdi: Fjordlandskap av lokal betydning Liten verdi: Fjordlandskap med mindre betydning eller som er sterkt påvirket av tidligere inngrep. I det følgende gjennomgås hovedkonklusjonene innenfor hvert del tema, i et overordnet perspektiv. For en mer detaljert oversikt er alle utredningene tilgjengelig på: Landskap:

15 Små vannkraftverk med tilhørende infrastruktur medfører inngrep i vassdragsnaturen og utnytter ofte konsentrerte fallstrekninger som fremstår som sentrale, tydelig og vakre landskapselementer. Eksempel på slike landskapselementer er fosser, elvedelta og elvegjel. Rørgater, kraftledninger, adkomstvei og bygninger kan også oppleves som negativ, og redusere opplevelseskvaliteten i et område. Det er 29 landskapsområder i Nordland som gis middels eller stor verdi. Utredningen påpeker at utenom verneområdene har man relativt svak kartlegging av landskap. Dette innebærer at de fleste landskapsområder som er plukket ut er tilknyttet allerede vernede områder. Verneområder og vernede vassdrag er ikke inkludert i planområdet. Kriterier for verdivurdering av landskap. Stor Verdi: - Landskapselementer som er spesielle, sjeldne eller særpregende nasjonalt eller regionalt. Landskapselementer som har stor verdi for: stedsidentitet, friluftsliv, reiseliv. - Landskapselementer som er viktig for opplevelse av verdifulle kulturminner og kulturmiljø Middels verdi: - Landskapselementer som er spesielle, sjeldne eller særpregede lokalt. - Landskapselementer som har stor verdi for: stedsidentitet, friluftsliv, reiseliv. - Landskapselementer som er viktig for opplevelse av verdifulle kulturminner og kulturmiljø Liten verdi: - Ordinære landskapselementer. - Landskapselementer uten spesiell verdi for: stedsidentitet, friluftsliv, reiseliv Landskapselementer som har stor verdi for: stedsidentitet, friluftsliv, reiseliv. Landskapselementer som ikke influerer på verdifulle kulturminner og kulturmiljø Sårbare høyfjellsområder: Dette deltemaet er ikke utredet da prosjektgruppen mener temaet er for nært knyttet til andre temaer. For eksempel friluftsliv og inngrepsfrie områder, noe som vil medføre en dobbel verdiføring i forhold til andre tema. Fjordlandskap: Fjordlandskap i Nordland er lite kartlagt og man har begrenset datagrunnlag for disse landskapene. For dette temaet ble det gjennomført et kartleggingsprosjekt med flybefaring. Alle regionene i Nordland ble kartlagt med unntak av Lofoten. ( Dårlige værforhold hindret befaring i Lofoten) Små vannkraftverk berører som regel fallstrekninger, og påvirker derfor ofte fosser direkte ved å redusere vannføringen. Bortfallet av en foss kan gi betydelig påvirkning av det totale landskapsopplevelsen Kriterier for verdivurderinger av fjordlandskap. Stor Verdi: - Fjordlandskap av regional, nasjonal eller internasjonal betydning. - Fjordlandskap som fremstår som uberørt og intakte. Middels verdi: - Fjordlandskap av lokal betydning Liten verdi: - Fjordlandskap med mindre betydning eller som er sterkt påvirket av tidligere inngrep. Biologisk mangfold: Følgende data ligger til grunn for denne delutredningen: Side 10 av 55

16 Prioriterte naturtyper, Rødlistearter, enkelte arter på Bern liste II og Bonn liste I, viltdata, anadrom laksefiske ( områder), elvestrekninger med elvemusling, kulturlandskap Innenfor alle disse områder er det vurdert kriterier for verdivurderinger av biologisk mangfold. Verdivurderingene fremkommer i tabell med storverdi middels verdi og liten verdi. Denne tabellen er forholdsvis omfattende og gjengis ikke her. Inngrepsfrie naturområder ( INON) INON områder er definert til å være alle områder som ligger mer en 1 kilometer ( i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Med tyngre tekniske inngrep menes slikt som veier, jernbanelinjer, vassdragsinngrep og større kraftlinjer. I denne utredningen er det brukt følgende definisjon: Side 11 av 55 Villmarkspregede INON: DN sin definisjon mer en 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. INON områder fra fjord til fjell Med fjord menes der fjordarmen begynner. Med fjell er å betrakte det areal som ligger over markagrensen. INON fra fjord til fjell ligger mellom disse to sonene. Disse områdene vil i enkelte kommuner være delvis overlappende med villmarkssoner. INON områder i regioner som har svært lite igjen av slike. Rest - INON. I denne rapporten er det faglig vurdert at kommuner som har en prosentandel mindre en 34 % har lite INON igjen. (Rest- INON) Her finnes det ikke entydige definisjoner fra DN eller Miljødepartementet. Her er det prosjektgruppen som har laget definisjonen. Kriterier for verdivurderinger for INON områder. Stor Verdi - Villmarkspregede områder Sammenhengende inngrepsfrihet fra fjord til fjell Inngrepsfrie områder uavhengig av sone, i kommuner med lite rest INON Middels verdi: - Inngrepsfrie naturområder for øvrig Liten verdi: - Ikke inngrepsfrie områder. Fisk og fiske: Utredningen omfatter: Vassdrag/ vassdragsavsnitt med stor betydning for utøvelse av fiske, vassdrag med anadrom fisk, nasjonale laksevassdrag, vassdrag med storaurebestander, prioriterte ferskvannslokaliteter, fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk, opprinnelig dyre og plantesamfunn, viktige bestander av ferskvannsfisk prioriterte arter i Nordland som: harr, laks, sjøørret, sjørøye. Fisk er en del av det biologiske mangfold, og utfordringen i forhold til sjøvandrende fisk som laks og sjøøret bør settes i fokus. I tillegg er fiske en populær og viktig friluftsaktivitet som er avhengig av at fiskeproduksjon opprettholdes. For små vannkraftverk som utnytter konsentrerte fallstrekninger er de direkte konfliktene med fisk og fiskeinteresser ofte relativt begrenset. Kriterier for verdivurderinger av fisk og fiske: Stor Verdi: - Nasjonale laksevassdrag Lokaliteter med relikt laks Vassdrag med sikre storaurebestand Prioriterte vassdragslokaliteter Vassdrag med anadrom fisk og stor fiskeinteresse Vassdrag med innlandsfisk og stor fiskeinteresse.

17 Middels verdi: - Vassdrag med små bestander av innlandsfisk og noe fiskeinteresse, - Vassdrag med anadrom fisk uten vesentlig fiskeinteresse. Liten verdi: Vassdrag uten fisk eller uten vesentlig fiskeinteresse. ( For innlandsfisk har det ikke lykkes å samle inn informasjon på en systematisk måte, og datagrunnlaget er således svært svakt) Kulturminner og kulturmiljøet: Utredningen omfatter fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre. At kulturminner er valgt ut som nasjonale eller særlig regionalt viktige, endrer ikke deres juridiske status. Det vil være kulturminneloven og plan og bygningsloven som regulerer disse uavhengig av oppføring i planen. Små vannkraftverk berører ofte konsentrerte fallstrekninger, og den direkte konflikten med kulturminner er derfor som regel knyttet til sekundærinngrep. ( vei, kraftlinjer etc) Da det er vanskelig å identifisere områder med middels eller liten verdi, er det i denne vurderingen bare tatt i betraktning kulturmiljø og kulturminner som kulturminneforvaltningen i Nordland fylkeskommune og Sametinget anser å være av stor verdi. Kriterier for verdivurderinger av tema kulturminner og kulturmiljø: Stor Verdi:.- Områder med nasjonale og/ eller særlige viktige regionale verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Middels verdi: - Områder med regionalt og lokalt viktige kulturmiljø og kulturmiljø. Liten verdi: - Områder uten verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, og eller hvor potensialet for slike er begrenset Friluftsliv: Utredningsrapporten fokuserer mye på vindkraft og landskapets sårbarhet for etablering av vindkraftanlegg. På bakgrunn av dette kan det synes vanskelig å benytte den samme utredningen i forhold til små vannkraft. Dette betyr at i den regionale planen er det tatt hensyn til deltemaets svakhet og ikke vektlagt i særlig grad ved utarbeidelsen av retningslinjene. Utredningen identifiserer 46 friluftsområder som er verdifastsatt. Små vannkraftverk kan medføre direkte og indirekte konsekvenser. Direkte konsekvenser knytter seg til arealinngrep i viktige friluftsområder. Videre kan bruksverdien av et område for friluft reduseres ved at for eksempel lokale bade og fiskeplasser blir berørt, eller et viktig landskapselement som fosser reduseres eller forsvinner. Indirekte konsekvenser knyttes mer til endrede opplevelsesverdi i område. Kriterier for verdivurderinger av tema friluftsliv: Stor Verdi:.-. Svært viktige friluftsområder. Offentlig sikrede friluftsområder. Regulerte friluftsområder/ friluftsområder etter plb 25. Middels verdi: - Viktige friluftsområder Liten verdi: - Andre registrerte friluftsområder. Side 12 av 55

18 Side 13 av 55 Reiseliv hvor landskap eller naturen er en vesentlig del av attraksjon: Nordland er et betydelig reiselivsfylke med et stort potensial for videre utvikling. Reiselivet er en betydelig næring med stor verdiskapning. Med bakgrunn i at natur og kulturlandskapet er vår viktigste kilde til opplevelse i et nasjonalt perspektiv, er det viktig å ta vare på dette og sikre en bærekraftig utvikling i fylket. I utredningen er det innhentet data fra aktuelle aktører innenfor reiselivsnæringen. For dem er det viktig at eventuelle tekniske inngrep tilpasses og konsentreres slik at de ikke dominerer synsinntrykket langs en del veier og leder. I utredningen er det opplistet sju viktige veier/ leder og åtte viktige steder hvor dette vil ha særdeles stor betydning. Små vannkraftverk vurderes i utredningen til å ha liten konfliktgrad med reiselivet, og er derfor ikke særlig vektlagt i planarbeide. Kriterier for verdivurderinger av tema reiseliv hvor landskap eller natur er en vesentlig del av attraksjon: Stor Verdi.- Områder som er vesentlig for ivaretakelse av det norske reiselivsproduktet, og nasjonal viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen en viktig del av attraksjon. Middels verdi: - Områder som er vesentlige for ivaretakelse av det regionale eller lokale reiselivsproduktet, samt regionalt og lokalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen en viktig del av attraksjon. Liten verdi: - Andre reiselivsdestinasjoner hvor landskap eller natur er en vesentlig del av attraksjon. Reindrift: Reindriften er regulert gjennom reindriftsloven og store deler av fylket omfattes av Nordland reinbeiteområde. Reindriften er avhengig av store areal for å dekke behovet for ulike sesongbeiter og flyttleier mellom ulike områder. I tillegg er forstyrrende aktivitet i kalvingsland en utfordring som må adresseres til etablering av nye tiltak, ved for eksempel å redusere uønsket ferdsel og inngrep i kritiske områder. På denne bakgrunn er kalvingsland og flyttleir vektlagt spesielt i planen. Kriterier for verdivurderinger av områder for reindrift: Stor Verdi:.- Minimumsbeite og særverdi - Områder ( kalvingsland, flyttleier, trekkleier, oppsamlingeområder, parringsland og anlegg) Middels verdi: Områder med reindrift, men ikke særverdi områder og minimumsbeite.. Liten verdi: - Områder uten reindrift. Oversikt over arealkategorier og verdi ( Reindrift) Stor Verdi:.- Kalvingsområder, parringsland, luftingsområder, flyttleir trekkleier, oppsamlingsområder.

19 - Reindriftsanlegg som: merkegjerde, skille/ opplastingsgjerde, kombinerte gjerder, feltslakteanlegg, sperregjerde permanent, fangarm, båttransport for rein, svømmeleier Side 14 av 55 Middels verdi : - Vårbeite 2, sommerbeite 2, høst vinterbeite, vinterbeite 2, reindriftsanlegg generelt, gjeterhytte, gamme, grenseoverskridende beiteareal.. Liten verdi: - Øvrige landareal. Sumvirkninger: I henhold til planprogrammet skulle det i løpet av planprosessen gjennomføres et prosjekt for å utvikle metode for å håndtere sumvirkninger av flere små vannkraftverk. Dette er et omfattende og vanskelig tema. Det var hensiktsmessig å gjennomføre et begrenset forprosjekt i forhold til naturmiljø. Det er ikke grunn til en generell bekymring for at denne type utbygging skal påvirke naturkarakteren som helhet på en negativ måte. Det konkluderes med at det største potensial for negativ sumvirkninger er knyttet til urørte dal, og fjordsider som er sårbare for sekundær inngrep. Nedenfor er det sakset fra felles uttale gitt av energiaktører i Nordland: BALANSEN MELLOM VERN OG NÆRINGSUTVIKLING På en stor del av arealet i Nordland er det forbud mot kraftutbygging. Naturvernområder og vernede vassdrag skal sikre at mangfoldet av vassdragnatur, naturtyper og arter har gode leveområder. For områder som ikke er vernet har Samlet Plan for vassdrag vært verktøyet som skulle sikre at de vannkraftprosjektene som var de beste for samfunnet skulle realiseres først. Vannkraftprosjekter som var enten dyre eller innebær betydelig miljøkonsekvenser, ble satt på vent. NATURVERNOMRÅDER Naturvernområder er områder verna etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) på grunn av spesielle naturverdier. Dette kan være verdier for landskap, opplevelse, arter, økologiske prosesser, osv. Nær 15 % av Norges areal er naturvernområder. I Nordland er tallet nær 21 %. I naturvernområder (uansett verneform) er inngrep som kan skade verneverdiene forbudt. Dette inkluderer vannkraftutbygging. I tillegg til områdene som allerede er verna, er to større områder i Nordland foreslått verna (Tysfjord Hellemo nasjonalpark og Sunfjordfjella naturreservat). I praksis innebærer dette at kraftutbygging ikke er mulig i disse områdene så lenge vernespørsmålet ikke er avgjort. Andelen av Nordland som er båndlagt til naturvern utgjør derfor 24 %.

20 Side 15 av 55 VERNEDE VASSDRAG Vassdragsvern innebærer et vern mot ny kraftutbygging. Vassdragene er valgt ut for å sikre at variasjonsbredden av vassdragsnatur bli bevart for ettertiden. 62 verna vassdrag har arealer innenfor Nordland fylke, og til sammen er ca. 25 % av arealet i Nordland omfattet av vassdragsvern. I de verna vassdragene kan det søkes om minikraftverk (under 1 MW), men praksis har vist at det er svært vanskelig å få tillatelse også til slike anlegg i de verna vassdragene. Når det gjelder Vefsna, som ble vernet i juni 2009, legges det opp til at det skal gjennomføres et regionalt planprosjekt for å få bedre oversikt over verdiene i ulike deler av vassdraget. Deretter kan det i de delene av vassdraget der verneverdiene ikke er store, åpnes for utbygging av vannkraftverk som ikke påvirker verneverdiene. Alle slike kraftverk må konsesjonsbehandles, og ingen saker skal behandles før den samla planen for vassdraget er godkjent. En eventuell tillatelse til kraftproduksjon forutsetter at denne ikke er i strid med verneverdiene, og det legges opp til et strengt forvaltingsregime også i Vefsnavassdraget. KONSEKVENSER AV VERN Vern i Nordland. Røde områder er naturvernområder, En del av de verna vassdragene ligger i områder lilla områder er foreslåtte naturvernområder, blå som samtidig er vernet etter områder er verna vassdrag. naturvernloven/naturmangfoldloven. I sum er ca. 38 % ( km 2 ) av Nordlands areal vernet på en måte som utelukker nye vannkraftprosjekt. Gjennom naturvern og vassdragsvern er både variasjonen av vassdragsnatur, naturtyper og arter godt sikret i Nordland. Nordland ligger langt over landsgjennomsnittet når det gjelder omfang av vern. I de vernede arealene ligger det et svært stort vannkraftpotensial som ikke blir utnyttet, og hvor verneinteressene er enerådende. Enkelte delområder og kommuner i Nordland peker seg ut med en ekstra stor andel båndlagt areal i form av vern. Dette gjelder spesielt områdene Vefsnfjorden og Skjærstadfjorden, og Saltdal kommune. Med en svært restriktiv forvaltningspolitikk utenfor de verna områdene vil det i disse områdene bli liten mulighet for næringsutvikling. SAMLA PLAN Utviklingen av norsk vannkraft og vern har utviklet seg parallelt i mange tiår. Verktøyet som ble utviklet for å balansere utbygging mot vern, Samlet Plan for vassdrag (SP), Sikret at de vannkraftprosjektene som ga mye kraft til en lav utbyggingspris, og som hadde små negative konsekvenser ble prioritert for utbygging. Vassdragene med de største verneverdiene ble overført til verneplan for vassdrag, mens de utbyggingsprosjektene som var mest fordelaktig for samfunnet ble realisert. En stor gruppe prosjekter i midten når det gjelder lønnsomhet og konsekvenser, ble plassert i SP kategori II. Dette er urealiserte kraftprosjekter som ikke kan konsesjonssøkes. FORVALTNING AV AREALENE SOM IKKE ER VERNET Utbygging av små vannkraftverk er i tråd med regjeringens politikk (jfr. Soria Moria erklæringen og ny regjeringsplattform etter stortingsvalget i 2009). Det er også et regionalpolitisk mål i Nordland å bygge ut ny vannkraft der konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. All slik utbygging skal i praksis skje i arealene som ikke er vernet, og det er disse arealene planen gjelder for. Små kraftverk som kan ha negative konsekvenser for allmenne interesser krever konsesjon, og gjennomgår en omfattende saksbehandling. I konsesjonssøknaden er det krav om at utbygger utreder ulike tema, og saken blir deretter sendt på høring. Denne prosessen sikrer at alle konsekvenser av utbygging kommer fram. NVE behandler deretter søknaden på grunnlag av OEDs retningslinjer og NVE

21 Side 16 av 55 veileder for kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk. Her ligger det strenge føringer for vurdering av konsekvenser, og NVE veier negative konsekvenser opp mot samfunnsnytten i prosjektene. Også i de ikke-verna områdene er det altså sterke føringer for hva som kan bygges ut av små vannkraftverk. Det skjer en streng siling av prosjekter gjennom saksbehandlingen til NVE. KOMMENTARER TIL DE ENKELTE PUNKTENE I PLANEN Planen er delt inn i tre hoveddeler. Den første delen oppsummerer planen og presenterer de anbefalingene prosjektgruppa kommer med. Del 2 gjengir forutsetningene og datagrunnlaget planen bygger på. I del 3 er Nordland delt inn i ti delområder og hvert område beskrives nærmere i tillegg til at verdier vises på kart. Under kommenteres de ulike delene for seg. Del 1 med prosjektgruppas anbefalinger tas til slutt, ettersom de andre delene danner bakteppet for denne. DEL 2 RAMMER OG KUNNSKAPSGRUNNLAG Del 2 i planforslaget tar for seg rammer og kunnskapsgrunnlag for planen, men ser bare på en dimensjon av småkraftutbygging, nemlig begrensinger. Planen må også fokusere på flaskehalser og muligheter og hvordan det kan legges til rette for en forsvarlig utbygging, jfr. det lands- og regionpolitiske målet om mer fornybar kraft. Når det gjelder metodikken brukt i planarbeidet er den stort sett knyttet opp mot miljø- og samfunnsverdi. Det er lite fokus på påvirkning og faktisk konflikt mellom utbygging og verdiene. Sistnevnte må ha et større fokus i planen. Det er mange eksempler på at områder med stor verdi ikke blir negativt påvirket, selv med realisering av små vannkraftverk. De ulike temaene benytter ulik verdiskala. Biologisk mangfold og fiske benytter hele skalaen fra liten til stor verdi, og andre (blanke) områder ansees å være av ingen/ukjent verdi. For reindrift og INON er kun middels og stor verdi brukt, mens øvrig landareal (blanke områder) er av liten verdi. Tema fjordlandskap dekker hele arealet med liten, middels og stor verdi, ingen områder er blanke/ansett som ingen verdi. Kulturmiljø igjen har kun avmerket områder med stor verdi. Slik ukonsis bruk av verdiskalaen gjør at temaene ikke er direkte sammenlignbare. Dette må det tas høyde for i bruken av dataene. Kvaliteten på datagrunnlaget som ligger til grunn for planene er dessverre varierende og delvis mangelfull for de fleste tema. Dataene kan derfor kun benyttes som et utgangspunkt, og mangler må tydelig komme fram i planen, ikke bare i rapportene for temautredningene. Når det gjelder de ulike temaene som er presentert, har vi noen mer spesifikke kommentarer: - Nettkapasitet De framtidige scenariene (år ) er kun basert på nettinvesteringer som er planlagt og kjent i dag. Dette er en urealistisk forutsetning for utviklingen i regionen (nye planer for nettinvesteringer vil komme). I utredningen av nettkapasitet fokuseres det kun på begrensinger. En slik plan må imidlertid se på begge sider: begrensinger og muligheter. Temaet bør se på muligheter for utvikling av nettet, tiltak for å redusere flaskehalser og hvor framtidige nettinvesteringer bør prioriteres. - Sumvirkninger I følge utredningen er det størst potensial for negative sumvirkninger i urørte dal- og fjordsider, men det er ikke er grunn til å tro at et realistisk utbyggingsnivå vil påvirke Nordlands naturkarakter som helhet negativt. Ut over disse generelle konklusjonene har utredningen liten nytteverdi i forhold til praktisk forvaltning.