UKU behandling. Regional plan om små vannkraftverk - høringsuttalelse

Transkript

1 NARVIK KOMMUNE Plan og byggesak Saksframlegg Arkivsak: Dokumentnr: Arkivkode: Saksbeh: 08/ Kl-123, K2-Sll Unni Kufaas SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saks nr Saksbeh. Adm.sjef- saker til politisk UKU behandling -- Regional plan om små vannkraftverk - høringsuttalelse Jeg viser til saksutredningen og vil foreslå følgende innstilling: l. Bystyret i Narvik gir sin tilslutning til de overordnede strategier, restriksjonsnivåene, tematiske retningslinjer, kriteriene og verdivurderingene. 2. Kunnskapsgrunnlaget for områder i kommunen, og for enkelte deltema er ikke tilfredsstillende. Dette gjelder for Kulturmiljø, Fjordlandskap, Landskap, Verneområder og verna vassdrag og Friluftsliv. 3. Området som inngår i reguleringsplan for Bjømfjell- Rombaksbotn bør avmerkes både som verneområde og som kulturmiljø av stor verdi i Ofotfjorden.Kartreferanse: Figur 72 og Følgende områder mener vi sammenfaller med kriteriene for verdivurdering av landskap (8.2.2 verdivurdering): Stor verdi: Området som omfattes av reguleringsplan for Rombaksbotn- Bjørnfjell. Middels verdi: Beisfjord ml Skamdalen og Skjomen 5. Området som inngår i reguleringsplan for Bjørnfjell-Rombaksbotn bør avmerkes som område med verdifulle landskapselementer. Det samme gjelder for området fra Mølnelva innerst i Beisfjorden og videre innover med Tverrelva til Skamdalen med Skamdalselva og området Frostisen- Sørlandet i Skjomen. 6. Området som inngår i reguleringsplan for Bjømfjell- Rombaksbotn bør avmerkes som prioritert fjordlandskap. Det samme gjelder for Skjomen. Fosser som bør prioriteres er: Losielva, Mølnelva og Skamdalselva. Verdifulle fjordlandskap er Rombaksbotn og Skjomen. Kartreferanse: Figur 79

2 7. Området Bjømfjell - Rombaksbotn bør avsettes med stor verdi for friluftslivet. Det samme gjelder for Tøttadalen. Narvik- Skjomen- fjellet og Håkvikdalen bør avsettes med middels verdi. Kartreferanse : Figur 81.

3 Rådmannen i Narvik, Wiggo Lauritzen Saken oversendes for behandling. Ordføreren i Narvik, Karen Margrethe Kuvaas

4 SAKSUTREDNING : l. Innledning. Fylkestinget i Nordland vedtok i FT- sak 9/2008 oppstart av arbeidet med "Fylkesdelplan- små vannkraftverk". Forslag til Regional plan om små vannkraftverk har vært ute til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven i perioden 28. mars til 30. mai Planområdet er inndelt i ti delområder: Lofoten, Vesterålen, Ofotfjorden, Nord- Salten, Skjerstadfjorden, Sør- Salten, Rødøy Lurøy, Ranfjorden, Vefsnfjorden og Bindelasfjorden. Narvik kommune skal gi en uttalelse med utgangspunkt i de arealer som omfattes av delområdet Ofotf}orden. Etter høringen vil planforslaget vurderes med bakgrunn i innspill og merknader fra høringsparter, og behandles i fylkesrådet. Fylkesrådets forslag til plan vil deretter legges fram for godkjenning i fylkestinget. 2. Faktadel. Bakgrunn Fylkestingets målsetning med arbeidet for planarbeidet har vært: a) å utarbeide noen generelle kriterier/retningslinjer for vurdering av konfliktnivå ved små vannkraftprosjekter. Disse kriteriene/retningslinjene skal utarbeides som grunnlag for planprosessen og enkeltsaksbehandlingen av de omsøkte tiltak. a) å identifisere og synliggjøre områder med viktige miljøinteresser/verdier og omtale hvordan disse interessene, ut fra regionale prioriteringer, bør ivaretas ved behandling av enkeltprosjekter. Utarbeidelse av en regional plan om små vannkraftverk er i tråd med statlig politikk. Både gjennom Soria Moria-erklæringen og i Stortingsmelding nr. 26 ( ) Det står også i erklæringen at "bruken av små-, mini- og mikrokraftverk må økes, uten å komme i konflikt med naturverninteresser". På bakgrunn av dette har energimyndighetene i samråd med miljømyndighetene laget nasjonale retningslinjer for utarbeidelsen av regionale planer for små vannkraftverk. Disse retningslinjene er lagt til grunn for prosessen rundt den regionale planen. Utgangspunktet for planen er at det er et regionalt mål å bygge ut ny vannkraft der hvor konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. De samlede tematiske utredningene danner det faglige kunnskapsgrunnlaget som planen bygger på. Planen illustrerer problemstillinger knyttet til utbygging av små vannkraftverk og foreslår hvordan disse skal imøtekommes i behandling av enkeltsaker. Planforslaget bygger på faglige utredninger for ulike tema. Disse tematiske utredningene utgjør planforslagets kunnskapsgrunnlag, og dokumenterer problemstillinger knyttet til utbygging av små vannkraftverk. Hva er småkraftverk? Små vannkraftverk brukes i planen i tråd med Olje og energidepartementets definisjon i "Retningslinjer for små vannkraftverk", og er en samlebetegnelse på tre kategorier av vannkraftverk: Mikrokraftverk- installert effekt under 0,1 MW Minikraftverk- installert effekt mellom 0,1 - l MW Småkraftverk - installert effekt mellom l - l O MW Med en gjennomsnittlig driftstid på driftstimer i året, gir f.eks et kraftverk på l MW (l 000 kw) installert effekt, en årlig produksjon på 4 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til 200 husstander. Positive konsekvenser av små vannkraftverk Potensialet for utbygging av små vannkraftverk i Nordland er betydelig. Utbygging av små vannkraftverk kan gi positive konsekvenser, både i et lokalt verdiskapings-perspektiv og i et globalt klimaperspektiv. Vannkraft er klimavennlig energi, og utbygging kan i tillegg skape aktivitet og inntekter i distrikter som ellers er preget av fraflytting. Småkraftprosjekter er ofte lønnsomme uten investeringsstøtte, og er sånn sett lettere å realisere. Dette gjør at småkraftverk i stor grad realiseres etter å ha fått konsesjon. Samtidig har det vist seg at mange

5 av de mest lønnsomme utbyggingsprosjektene allerede er utbygd. Dermed gjenstår mange av de mindre lønnsomme utbyggingene med en utbyggingskostnad på over 5 kr/kwh. Enkelte av disse anleggene bygges likevel, men da vil utbygger ta en økonomisk risiko. I hvilken grad en utbygging er lønnsom vil være avhengig av kraftprisen. Den er på vei oppover mot et internasjonalt nivå. I Norge er fortsatt mange av kraftselskapene eid av kommuner og fylkeskommuner. Den største lokale samfululsmessige gevinsten vil være eiernes uttak av utbytte. Økte inntekter til kraftselskapene kan dermed gi økte overføringer til kommunene som kan settes inn i samfunnsnyttige tiltak som skoler, helsestell og etablering og drifting av andre fellesgoder. Kommunene kan også ha inntekter fra naturressursskatt og eiendomskatt. Det blir imidlertid ikke tildelt noen form for konsesjonskraft eller konsesjonsavgift for små vannkraftverk uten magasinering og regulering av valul. Sumvirkninger I henhold til planprogrammet skulle det i løpet av planprosessen gjennomføres et prosjekt for å utvikle metoder for å håndtere sumvirkninger av flere små vannkraftverk. Dette ble for omfattende, slik at en valgte å gjennomføre et begrenset forprosjekt. Det ble på denne bakgrunn inngått avtale om å gjennomføre en analyse i forhold til naturmiljø og hvordan teoretiske prosjekter kan tenkes å påvirke dette. Det konkluderes med at det største potensialet for negative sumvirkninger er knyttet til urørte dal, og fjordsider som er sårbare for omfattende sekundærinngrep. Gje1mom forprosjektet er man kommet et steg videre i forhold til å utvikle en systematisk metode for å vurdere sum virkninger. Metoden har som ambisjon å være et systematisk verktøy og på sikt bidra til å identifisere de "beste" prosjektene som kan utvikles og planlegges med gode mi ljøløsninger. For utdypende informasjon rundt konsekvenser av småkraftverk, nettkapasitet og sumvirkninnger vises det til høringsforslaget Regional plan om småkraftverk, dell. Strategier og retningslinjer Regional plan om små vannkraftverk er utarbeidet på bakgrunn av tematiske utredninger og nasjonale og regionale føringer, slik dette kommer til uttrykk i blant annet stortingsmeldinger og fylkesplanen. Forslaget inkluderer planretningslinjer for viktige faglige tema, og overordnede strategier som knyttes til prinsipper for god planlegging, regional politikk og generelle konsesjonsvilkår. Det vises til vedlagte oversikt over overordnede strategier (19 punkter), restriksjonsnivå og tematiske retningslinjer. Metode Verdivurdering av hvert enkelt fagtema er basert på etablert metodikk og foreliggende informasjon i baser, rapporter og oversikter, i tillegg til lokal kunnskap om områdene. Dette er utførlig beskrevet i OED's retningslinjer, og den metodiske tilnærmingen til problemstillingene har således vært i henhold til de føringer som er gitt. Retningslinjene gir i tillegg en god beskrivelse av sentrale problemstillinger og metodisk arbeid knyttet til hvert enkelt tema. Fokuset i planen er mer rettet mot verdi, fremfor konfliktnivå i det enkelte området. Dette har gitt rom for å kunne spisse retningslinjene i den regionale planen direkte inn mot årsaken til eventuell forringelse av verdier, og muligheter til å foreslå nødvendige avbøtende tiltak. Innenfor hvert tema (utenom nettkapasitet) har områder blitt verdisatt på en tredelt skala: Stor verdi Middels verdi Liten verdi

6 I følge OED's retningslinjer er følgende tema sentrale med hensyn til virkninger av små vannkraftverk: Landskap o Verdifulle landskapselementer o Sårbare høyfjellsområder o Fjordlandskap Biologisk mangfold o Rødlistede arter o Naturtyper o Truede vegetasjonstyper Inngrepsfrie naturområder (!NON) Fisk og fiske Kultwminner og kulturmiljø Friluftsliv Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen Reindrift I arbeidet med den regionale planen har alle tema utenom sårbare høyjjellsomrader blitt utredet. Slik dette temaet er beskrevet i OEDs retningslinjer for regionale planer og i verdisettingskriteriene i tabell 3, er sårbare høyfjellsområder nært knyttet til andre tema som friluftsliv og inngrepsfrie områder (!NON). Dette ble vurdert til å kunne føre til en dobbeltføring av verdier. For utdypende informasjon rundt rammebetingelser og metode vises det til høringsforslaget Regional plan om småkraftverk, del 1.. Delområde Ofotfjorden og Narvik kommune Delområde Ofotfjorden omfatter et landareal på km 2 og berører kommunene Narvik, Ballangen, Lødingen, Tysfjord, Tjeldsund og Evenes. Området strekker seg fra Hellemobotn i sør, til Narvik i nordøst og Øksfjorden i nordvest. Narvik kommune har pr. i dag 8 av de 14 utbygde vannkraftverkene i Ofotfjorden. 2 er under utbygging, ytterligere 2 er gitt konsesjon, l er meldt og 3 har søkt om konsesjon. Det er 3 søknader om konsesjon som har fått avslag i Narvik kommune. I henhold til NVE's ressurskartlegging har delområde Ofotfjorden 220 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,55 TWh. Vernede områder Det finnes l 8 vernede vassdrag i delområde Ofotfjorden. Av vernede områder i Narvik er vassdraget Elvegårdselva nevnt. Biologisk mangfold Totalt er det registrert 678 lokaliteter av ulike naturtyper i Ofotfjorden, men kun 72 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel i del2). Det er flere lokaliteter av ulike naturtyper i kommunen. Noen av disse er innenfor det vernede vassdraget Elvegårdselva.!NON (inngrepsfrie områder) Det er totalt 3706 krn 2!NON-areal i Ofotfjorden, noe som tilsvarer 66% av landarealet. Narvik kommune har svært lite villmarkspregede!non områder som er av stor verdi, dvs områder som er mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. Deler av kommunen består av verdifulle!non områder sammenhengende fra fjord til fjell av stor verdi. Definisjonen er: Med fjord menes der fjordarmen begynner. Fjell er å betrakte som arealet over markslagsgrensa.!non som strekker seg fra fjord til fjell ligger altså mellom disse to sonene. Fisk og fiske Det finnes totalt 45 lokaliteter med anadrome laksefisk i Ofotfjorden. Av de 7 elvene i kommunen som er nevnt er det kun Prestjordelva som er satt til middels fiskeverdi. Resterende er satt tilliten.

7 Landskap (verdifulle landskapselementer) Utredningsrapporten er utarbeidet i forbindelse med Regional plan om vindkraft i Nordland og fokuserer mye på vindkraft og landskapets sårbarhet for etablering av vindkraftanlegg. Utredningen består både av en verdivurdering av landskapet, og en vurdering av konfliktgraden i forhold til vindkraft. Verdisettingen er uavhengig av konfliktvurderingen, noe som skulle tilsi at verdisettingen også kan anvendes i sammenheng med små vannkraftverk. l Ofotfjorden er det tre landskapsområder som er gitt stor verdi. Dette er Møysalen, Stetind og Tysfjord/Hellemo. I Narvik er det ikke nevnt noen av verdi. Fjordlandskap og viktige fosser Delområde Ofotfjorden inneholder deler av ti underregioner med Fjordlandskap. Dette er Ytre Hamarøy og Steigen, Aust-Lofoten og Efjorden/Hellemofjorden, som alle er gitt stor verdi. Videre er underregionene Årstein/Offersøy gitt middels verdi mens Sortlandsundet, Hamarøy, Ysjorden, Tjelsundet, Ballangen/Evenes og Indre Ofotfjorden alle er gitt liten verdi. Prioriterte fosser er l i Skjomen, l i Håkvikdalen og en sideelv til Lakselv i Beisfjorden. Kulturminner og kulturmiljø I Skjomen er det registrert både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. I området finnes hugde helleristninger fra veidekulturen, som har stor variasjon i motiv samt steinalderboplasser. Øvrige områder nevnt i Narvik er Elvegårdsmoen i Bjerkvik, Hetjangen, og Bjømfjell. Friluftsliv l Ofotfjorden er det fire områder som er gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er Møysalen, Stetind, Tysfjord-Hellemo og Vetefjellet. Av disse er det kun Stetind som ikke er vernet eller foreslått vernet. Heggedalen, Store Haugfjellet, Skjafjellet samt Veggfjellet/Kopparfjellet har middels verdi. Av disse er sistnevnte omfattet av vern. Reisleiv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen l delområdet Ofotfjorden er kun området rundt Raftsundet, i Lødingen kommune på grensa til Hadsel kommune og delområdet Lofoten gitt stor verdi for reiseliv. Reindrift Delområde dekker sju reinbeitedistrikt. Dette er Sajggo-Habmer i grenseområdet til Nord-Salten og Frostisen og Skjomen langs riksgrensa i den østlige delen av området. Reinbeitedistriktene Gielas, Roabat, Kongsvikdalen og Iinnasuolu ligger delvis i Ofotfjorden og i Troms fylke, mens hele Dielddasuolu reinbeitedistrikt ligger innenfor delområdet. For utdypende beskrivelse av delområdet Ofotfjorden vises det til Regional plan for småkraftverk, del 3og beskrivelse av delområdene. 3. Rådmannens vurdering: l Soria - Moria erklæringen heter det at "bruken av små-, mini- og mikrokraftverk må økes, uten å komme i konflikt med naturverninteresser''. Med bakgrunn i dette er det altså utarbeidet nasjonale retningslinjer for utarbeidelsen av regionale planer for små vannkraftverk. Olje- og energidepartementer har utarbeidet en strategi for å øke etableringen av småkraftverk. Det vil i tiden framover trolig komme flere søknader om utbygging av elver i Nordland og i Narvik kommune. En oversikt over mulige utbyggingstiltak er tidligere behandlet av Narvik Bystyre. Kommunen har ingen samlet strategi/ forutsigbarhet for behandling av saker omhandlende utbygging av små vannkraftverk. Dette gjør at en samlet konsekvens/ virkning av de ulike prosjektene ikke kan vurderes opp mot andre samfunnsinteresser. Rådmannen er derfor tilfreds med at arbeidet med regional plan for småkraftverk i Nordland er igangsatt, og at denne skal kunne gjøre kommunene i stand til å vurdere enkeltprosjekter med utgangspunkt i synliggjorte interesser og verdier.

8 Vannkraft er produksjon av fornybar kraft som også kan være miljøvennlig. Det er derfor nødvendig at denne overordnede planen sikrer at de områdene i kommunen som har de største konfliktpotensialene synliggjøres. Grunnlaget for en hensiktsmessig planlegging og lokalisering av vannkraft vil dermed kunne styrkes. Rådmannen mener de tematiske retningslinjene er et godt utgangspunkt for å si noe om hva som kan tillates eller ikke i områder verdisatt fra liten via middels til stor verdi. Dette fordrer imidlertid at kunnskapsgrunnlaget rundt de forskjellige områdene i kommunen er tilstrekkelig og ikke minst riktig for de forskjellige tema. Rådmannen mener kunnskapen som ligger til grunn for verdisettingen av enkelte av kommunens områder ikke er tilstrekkelig, og i noen tilfeller awikende i forhold ti/ lokal kunnskap. Rådmannen hadde også ønsket at prosjektet "sumvirkninger" hadde kommet lengre enn til forprosjekt. Sumvirkningen av flere små vannkraftverk og påvirkningen på naturkarakteren er svært viktig, og særlig fordi Narvik kommune pr. i dag har flere utbygde vannkraftverk. Med utgangspunkt i Regional plan for småkraftverk, del 3 "fakta om delområder" og beskrivelsen av de ti delområdene og verdiene som finnes i disse, vil vi i det følgende komme med våre merknader til planen. Vernede områder - Kulturminner og kulturmiljø Av vernede områder i Narvik er kun vassdraget Elvegårdselva nevnt. Når det gjelder kulturmiljø av stor verdi er Heijangen i Bjerkvik, Narvikhalvøya og Skjomen avmerket på kart. Dette er på bakgrunn av automatsikk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Reguleringsplan for Bjørnfjell- Rombaksbotn. vedtatt 1996 omfatter et område på 42 kvadratkilometer. Det storslagne landskapet sammen med banens forbygning og Rallarvegen utgjør til sammen et unikt natur- og kulturmiljø. Reguleringsbestemmelsene ivaretar områdets egenart og særskilte verdier gjennom arealkategorier som spesialområde, blandet formål, landskaps-, kulturminnevern- og friluftsområde. (LKF område). Reguleringsplanen har også gitt grunnlag for videre sikring av området gjennom bruksavtale med Statsskog og servituttavtale med grunneiere. Forslag til vedtak: Området som inngår i reguleringsplan for Bjørn fjell - Rombaksbotn bør avmerkes både som verneområde og som kulturmiljø av stor verdi i Ofotf}orden. Kar/referanse : Figur 72 og 80 INON (inngrepsfrie områder) Narvik kommune har svært lite villmarkspregede INON områder. Dette skyldes i stor grad tidligere til dels store kraftutbygginger (Håkvik, Skjomen, Sildvik og Nygårdsfjellet). Nettopp på bakgrunn av dette finner vi det svært viktig å vurdere nye inngrep i disse områdene. I noen tilfeller vil det kunne være en belastning i et område med eldre inngrep at det etableres nye tiltak som berører området ytterligere. I andre tilfeller har vi sett at områder i kommunen betraktes som " ikke inngrepsfri" med bakgrunn i for eksempel gamle steinlagte "krøtterveier", og ellers ubrørt natur med stor avstand fra tekniske inngrep. Vi finner dette lite tilfredsstillende og hadde ønsket en bredere analyse av INON områdene. Verdifulle landskapselementer Narvik kommune har ifølge registreringene og utredningene ingen verdifulle landskapselementer. Det pekes i rapporten på at en utenom verneområdene har relativt svak kartlegging av landskapet i Nordland. Dette medfører at datagrunnlaget som utredningen baserer seg på i stor grad er knyttet til verneområder og verna vassdrag. Rådmannen mener analyse- og landskapsvurderingene bør inneha en så omfattende kartlegging av verdiene, at grunnlaget for å vurdere konsekvensene ved en etablering av vannkraft er tilstede. Forslag til vedtak: Følgende områder mener vi sammenfaller med kriteriene for verdivurdering av landskap (8.2.2 verdivurdering): Stor verdi: Området som onifattes av reguleringsplan for Rombaksbotn- Bjørnj}ell Middels verdi: BeisfJord ml Skamdalen og Skjomen

9 Rombaksbotn Reguleringsplan for Bjørnfjell- Rombaksbotn. vedtatt 1996 omfatter et område på 42 kvadratkilometer. Det storslagne landskapet sammen med banens forbygning og Rallarvegen utgjør til sammen et unikt natur- og kulturmiljø. Området er regulert til spesialområde, blandet formål, landskaps-, kulturminnevern- og friluftsområde nettopp på grunn av sine store verdier. Spesialområde landskapsvernområde tilsier at området har svært verdifulle landskapselementer. Beisfjorden: Rådmannen trekker fram området fra Mølne/va innerst i fjorden og videre innover med Tverrelva til Skamdalen med Skamdalselva som det viktigste landskapsområdet. Mølne/va framstår som et svært synlig landskapselement, og den har stedvis markerte fossefall, og stryk. Elva er synlig fra flere steder i Beisfjord tettbebyggelse, og sentrum, og framstår som et viktig og synlig landskapselement. Tverrelva kan sees fra flere steder på vei innover Skamdalen. Elva har flotte stryk i et bratt og ulendt terreng. Elva er viktig som del av et helhetlig landskapsbilde og landskapsopplevelser. Elvas stryk kan høres fra stien på vei mot Skamdalsbotn og Skamdalselva. Skamdalselva med fossefallene, Skamdalsbotn, Skamdalsvatnet og fjelltoppene på rundt 1300 m.o.h. som danner veggene i landskapsrommet, er viktige elementer lengre inn i dalen. Dette området har et sammensatt og helhetlig landskap, med mange viktige landskapsmessige verdier. Elva har stryk og fossefall som gir opplevelseskvaliteter ved en vandring langs elva, og elva med sine stryk og fosser er et viktig landskapselement sett fra dalen og Skamdalsvatnet. Skjomen: Skjomen er et lukket fjordlandskap med utpreget romlig karakter. Fjorden har hovedretning nordvest sørøst. Terrenget stiger bratt opp på begge sider av fjorden. I øst alpine formasjoner med Skjomtind, Sandvikstind og Elvegårdsfjellet. I vest dannes et platå på meters høyde som stiger til Råntinden, Råntindaksla, Klubbviktinden og Reintind.Naturbildet er mektig og majestetisk, og en mengde elver og fosser preger landskapsbildet på vei innover i fjorden. Bekker og elver kaster seg nedover fjellsidene, og får karakter av slør i sitt frie fall, ofte på mange hundre meter. Dette i seg selv er en opplevelse for turister og tilreisende. Skjomdalen har store landskapsverdier og et utpreget friluftsliv. Skjoma meandrerer gjennom frodig landskap og bidrar til et yrende fugle- og dyreliv. Rådmannen trekker fram Sørlandet med Klubbvik og Øvre og Nedre Klubbvik, videre til Frostisen og deretter Gangnesaksla. Området Frostisen - Sørlandet, som Klubbvikelva er en del av, bør sees i en helhetlig sammenheng. Dette fordi det kanskje er det området i kommunen som inneholder de største variasjonene, både når det gjelder landskap og naturtyper. Området er, på tross av at det ikke er definert som INON - område, et vanskelig tilgjengelig område, og dermed også i stor grad uberørt. Området kan kun nås med båt, eller via stier over Vidrekfjellet eller fra Råndalen. Forslag til vedtak: Området som inngår i reguleringsplan for Bjørnjjell - Rombaksbotn bør avmerkes som område med verdifulle fandskapselementer. Det samme gjelder for området fra Mølne/va innerst i Beis.f}orden og videre innover med Tverre/va til Skamdalen med Skamdalselva og området Frostisen - Sørlandet i Skjomen. Fjordlandskap og viktige fosser Narvik kommune er gitt liten verdi når det gjelder fjordlandskap. Prioriterte fosser er en i Skjomen, en i Håkvikdalen og en sideelv til Lakselv i Beisfjorden. Det er ikke spesifisert hvilke disse er, noe som gjør registreringen lite hensiktsmessig. I tillegg til elvene beskrevet over, under verdifulle landskapselementer ønsker vi å prioritere Losielva med prioritet l,med stor betydning for landskapet. Losielva er ei sideelv til Skjoma. Den kommer fra fjellene på østsdiden av Skjomdalen om møter Skjoma nerd for Bogholmen. Elva fosser ned den bratte fjellsiden og utgjør et viktig element i landskapet. Som viktige fjordlandskap viser vi også til teksten over, og ønsker å prioritere Rombaksfjorden (botn) og Skjomen.

10 Forslag til vedtak: Omrtldet som inn geir i reguleringsplan for Bjørn fjell - Rombaksbotn bør avmerkes som prioritert jjordlandskap. Det samme gjelder for Skjomen. Fosser som bør prioriteres er: Losielva, Mølne/va og Skamdalselva. Verdifulle jjordlandskap er Rombaksbotn og Skjomen. Friluftsliv Store Haugfjellet og Veggfjellet er satt til middels verdi for friluftslivet i kommunen. Rådmannen ønsker å framheve at Narvik er en friluftskommune hvor friluftslivet er en de lav befolkningens identitet og fritidsinteresse. I tillegg besøkes fjellene rundt Narvik hvert år av flere tusen fjellturister hvert år. Området Rombaksbotn- Bjørnfjell er av stor verdi både lokal og nasjonal. Fjellene rundt Narvik - Skjomen er svært mye benyttet i friluftsammenheng. Tøttadalen er et viktig nærturområde. Det samme gjelder for Håkvikdalen. Forslag til vedtak: Området Bjørnfjell- Rombaksbotn bør avsettes med stor verdi for friluftslivet. Det samme gjelder for Tøttadalen. Narvik - Skjomen- fjellet og Håkvikdalen bør avsettes med middels verdi. For utdypende beskrivelse av verdivurderingene vises det til Regional plan for småkraftverk, del 2 og Kap. 8 Utredninger 4.Forslag til innstilling l. Bystyret i Narvik gir sin tilslutning til de overordnede strategier, restriksjonsnivåene, tematiske retningslinjer, kriteriene og verdivurderingene. 2. Kunnskapsgrunnlaget for områder i kommunen, og for enkelte deltema er ikke tilfredsstillende. Dette gjelder for Kulturmiljø, Fjordlandskap, Landskap, Verneområder og verna vassdrag og Friluftsliv. 3. Området som inngar i reguleringsplan for Bjørnfjell- Rombaksbotn bør avmerkes både som verneomrade og som kulturmiljø av stor verdi i Ofotfjorden. Kartreferanse : Figur 72 og Følgende områder mener vi sammenfaller med kriteriene for verdivurdering av landskap (8.2.2 verdivurdering): Stor verdi: Området som omfattes av reguleringsplan for Rombaksbotn- Bjørnfjell. Middels verdi: Beisfjord mj Skamdalen og Skj omen 5. Området som inngår i reguleringsplan for Bjørnfjell- Rombaksbotn bør avmerkes som område med verdifulle landskapselementer. Det samme gjelder for området fra Mølnelva innerst i Beisfjorden og videre innover med Tverrelva til Skamdalen med Skamdalselva og området Frostisen- Sørlandet i Skjomen. 6. Området som inngår i reguleringsplan for Bjørnfjell- Rombaksbotn bør avmerkes som prioritert fjordlandskap. Det samme gjelder for Skjomen. Fosser som bør prioriteres er: Losielva, Mølnelva og Skamdalselva. Verdifulle fjordlandskap er Rombaksbotn og Skjomen. Kartreferanse: Figur Området Bjørnfjell- Rombaksbotn bør avsettes med stor verdi for friluftslivet. Det samme gjelder for Tøttadalen. Narvik- Skjomen- fjellet og Håkvikdalen bør avsettes med middels verdi. Kartreferanse : Figur Informasjon.

11 Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker l I Plan og miljø Nordland fylkeskommune 2 I Sweco Norge AS 3 u Sweco Norge AS 4 I Nordland Fylkeskommune - Plan og miljø 5 I Plan og miljø Nordland fylkeskommune Tittel Høring- Forslag til planprogram- Fylkesdelplan - små vannkraftverk i Nordland Kartlegging av landskap fylkesdelplan -små vannkraftverk i Nordland Vedr. kartlegging av landskap fylkesdelplan - små vannkraftverk i Nordland Forhåndshøring- regional plan om små vannkraftverk i Nordland - arealmessige vurderinger Angående forhåndshøring av Regional plan om små vannkraftverk i Nordland - arealmessige vurderinger Vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Strategier og retningslinjer.doc Dok.ID