VegRAM(S) Drift- og vedlikehold som premiss for planlegging, prosjektering, bygging, rehabilitering. Drifts- og vedlikeholdsrevisjoner

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VegRAM(S) Drift- og vedlikehold som premiss for planlegging, prosjektering, bygging, rehabilitering. Drifts- og vedlikeholdsrevisjoner"

Helena Eliassen
7 år siden
Visninger:

1 VegRAM(S) Drift- og vedlikehold som premiss for planlegging, prosjektering, bygging, rehabilitering. Drifts- og vedlikeholdsrevisjoner Prosjektleder Tore Braaten Statens vegvesen region sør Avdeling Buskerud

2 Min mini-cv Luftforsvaret, befalsutdanning NTNU Vegplanlegging - Trafikkteknikk - Vegteknologi Statens vegvesen - Planavdeling, Buskerud, Anleggsavdeling, Buskerud, Anleggskontoret, Vegdirektoratet 6 mnd Anleggssjef, Buskerud, Produksjonssjef, Buskerud, Seksjonsleder byggherre, Nedre Buskerud Seksjonsleder vegseksjonen, Buskerud Fagansvarlig drift/vedlikehold Tunnelstudiet K1-K4. - Prosjektleder spesialprosjekter, Buskerud

3 Krav til livsløpegenskaper - Påstand: Det stilles strengere krav til «innmaten» i panteautomater for tomflasker enn til vegtunneler - Veg- og tunnelfaglig miljø har mye å lære av: Industri Forsvar Shipping Offshore Luftfart Romfart Jernbane Foto: Tore Braaten

4 Utgangspunkt Tunnelstudiet,samarbeid JBV. (K2-) NEK EN :1999 Jernbaneapplikasjoner spesifikasjon av pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikehold og sikkerhet (RAMS) R: Reliability A: Availability M: Maintenaceability (S: Safety) S: Tas for vegtrafikkanlegg vare på gjennom risikovurdering. Interessant tilnærming også for livsløp for veganlegg - -

5 «VegRAM(S)» Krav til fokus på livsløp ved planlegging/prosjektering og anskaffelser. RAMS EN Standard for jernbaneaplikasjoner. Har åpenbart overføringsverdi for veg. Ikkje utført tidligere for vegprosjekt. Gjennomført et pilotforsøk for E16 Rehabilitering Nes tunnel. MÅL Mer tilgjengelig tunnel (veg) for brukerne. En meir pålitelig tunnel (veg) for brukere og eiere En mer vedlikeholdsvennlig tunnel (veg) for eier. Fokus på: Krav i N500 (HB021) Krav i R510 (HB163) Krav og forhold utledet av risikovurdering (S) Optimalisere levetid og innpasse drift og vedlikehold i livssyklus «Oppetid», tilgjengelighet for trafikkanter. Drifts- og vedlikeholdskostnader Andre mulige tilnærminger enn EN50126? (ISO og EN 5814)

6 Hvordan startet vi - Fokus på bygging til nå dominerende - Statens vegvesen må utvikle en kultur og prosesser som styrker fokus på DRIFT/VEDLIKEHOLD. En forsiktig tilnærming nødvendig, ta utgangspunkt i kjent arbeidsform og metodikk. Valgte å starte det første forsøket med en metodikk som tilsvarer arbeidet med risikovurderinger med fokus på sikkerhet. Avklare tema som har betydning for «RAM». Avklaring av involvert spesialistkompetanse og brukerkompetanse. Avklaringer omkring arbeidsform og rollefordeling. HAZID-samling. (Hva kan gå galt?? ) Sammenstilling av observasjoner. Evaluering. Sammenholde med regelverk/håndbøker osv. Anbefaling Innarbeiding i prosjekt.

Hvem bør delta - Deltakere i HAZID-samling. Prosessleder Tunnelforvalter Brannvernansvarlig Regional sikkerhetskontrollør Byggeleder, driftskontrakt.

7 Hvem bør delta - Deltakere i HAZID-samling. Prosessleder Tunnelforvalter Brannvernansvarlig Regional sikkerhetskontrollør Byggeleder, driftskontrakt. Elektrospesialist Ingeniørgeolog Disiplinansvarlig bygningsteknisk Materialteknolog VA-spesialist Prosjektleder Betongteknolog Vegteknolog Miljøkompetanse HMS-kompetanse Vegbruker(e) inkl. HC Driftsentreprenør(er) - flere - prosjektavhengig Foto: Tore Braaten

Kva oppnådde vi?? Rutiner for kvalitetssikring av utførelse. Anbefaling bergsikring og inspeksjonsrutiner. Utforming for å lette renhold. Utforming av servicenisjer.

8 Kva oppnådde vi?? Rutiner for kvalitetssikring av utførelse. Anbefaling bergsikring og inspeksjonsrutiner. Utforming for å lette renhold. Utforming av servicenisjer. Tilrettelegging for drift-/vedlikehold. (Stopplommer.) Materialvalg. (Korrosjonsegenskaper/vedlikeholdbarhet) Standardisering av løsninger. Krav til overflater, betongelementer, nødfortau. Diskusjon omkring rasfare og portallengde. Tilrettelegging for løp nr 2: Plassering av tekniske rom. Størrelse på tekniske bygg inkl. plass for utstyr for fremtidig byggetrinn 2 og fremtidig utskifting av tekn. utstyr. Tilrettelegging for inspeksjon. (Luker, rydding bak hvelv) Tilrettelegging av VA-løsning. Tilrettelegging av ekstra føringsveger. Levetid for komponenter og lyskilder. (Materialer. LED???) Beskyttelse av installasjoner mot skade. Drøfting av strømtilførsel og reservekraftløsning. Gitt: Etablert omkjøringsveg. (Inkluderes i løsning.) Fotomontasje: Tore Braaten

9 Anbefalinger ift. videre arbeid: Har innhentet råd basert på erfaringer fra risikostyringsprosesser for Jernbaneverket og andre. ISO («Risikostyring») internasjonal standard som fastslår en rekke gode prinsipper og retningslinjer for gjennomføring av risikostyringsprosesser. Hensikt med prosess: Å etablere underlag for beslutninger om behov for tiltak. Viktig: Involvering av alle interessenter. NS 5814 («Krav til risikovurdering») angir krav til risikovurderinger. Fastslår at en risikoanalyse bør deles opp i bl.a. systembeskrivelse, fareidentifisering, konsekvens- og sannsynlighetsanalyse, før risikosammenstilling risikoevaluering og identifisering av tiltak. Etablering av egnede beslutningskriterier for aksept av risiko bør være avklart i forkant av selve analysen. Kommer til å utfordre håndbøker og teknisk regelverk.

10 Hva så? RAM-analysen E16 Nes: Bekreftet føringer i HB021. La grunn for vurderinger og valg innen rammen av HB021 Supplerte HB021 med livsløpsføringer. (Tatt UT ved siste revisjon!) Synliggjorde sammenheng mellom «RAM» og «S». Det er forbedringspotensiale. Metodikk må gjennomarbeides og forankres. Videreføres innen rammen av etatsprosjekt «Varige konstruksjoner». Metodikk kan åpenbart også utvikles for mer sammensatte veg- og vegtrafikkanlegg. Erfaringene gjort på pilot bør som ledd i videre erfaring vurderes i forhold til tilgrensende standarder som ISO og EN Konsekvens for regelverk/håndbøker. Denne måten å arbeide på vil utløse behov for gjennomgang av etatens håndbøker og tekniske regelverk herunder fastsetting av akseptkriterier som man kan måle mot og ta beslutninger i forhold til.

11 VegRAM(S) Delprosjekt under «Fremtidens tunneler». (Etatsprogram «Varige konstruksjoner».) Rettet inn mot tunneler men i formen så generelt at det også kan anvendes for alle typer vegtiltak. I nåværende fase: Tunneler. Utarbeider forslag til: - Veileder RAM og drifts-/vedlikeholdsrevisjon - Krav til prosess - Krav til saksbehandling - Opplegg for opplæring av prosessledere. - Forslag til implementering Forsøk på konkrete «Pilot-2» prosjekter: - Foreløpig: E39 Svegatjørn-Rådal. (Avgrenset studie.)

12 Drift/vedlikehold. Forutsetning. Drifts- og vedlikeholdsorganisasjonen skal være en aktiv premissgiver for nye tunnelprosjekter og for tunnelrehabiliteringsprosjekter. Skal reguleres i Statens vegvesens Kvalitetssystem. Informasjons- og erfaringsoverføring mellom aktivitetene planlegging, prosjektering, bygging, drift/vedlikehold og rehabilitering/oppgradering skal sikres gjennom aktiv bruk av Forvaltning, Drift og Vedlikehold planlegging (FDVplanlegging). Kontraktsystemet for driften av vegtunnelene skal utformes slik at nødvendig informasjon om levetid, kostnader, ulike tiltak, tiltaksfrekvenser og effekt av tiltak sikres og kan danne grunnlag for optimalisering av tunnelforvaltningen.

13 Optimalisering drift/vedlikehold. Drift og vedlikehold av vegtunneler skal systematiseres og optimaliseres gjennom bruk av: Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for å identifisere fare for uønskede hendelser samt svakheter som reduserer eller begrenser objekter eller systemers evne til å motstå en uønsket hendelse RAMS-metodikk (Pålitelighet, Tilgjengelighet, Vedlikeholdbarhet og Sikkerhet) for å identifisere kritiske feil med hensyn til systemsikkerhet Analyse av levetidskostnad (LCC) for å fastlegge operative opplegg for drift og vedlikehold som sikrer optimal utførelse med hensyn til tiltak, tiltakets omfang og frekvenser

Vi må bli bedre på: Systematiske opplegg for tilstandsregistrering Oppetid for vegtunneler skal innføres som kvalitetsparameter med tilhørende mål og rutiner for oppfølging for vegtunneler.

14 Vi må bli bedre på: Systematiske opplegg for tilstandsregistrering Oppetid for vegtunneler skal innføres som kvalitetsparameter med tilhørende mål og rutiner for oppfølging for vegtunneler. (Veger/tunneler bygges for trafikantene!) Målrettet tverrfaglig kompetanseheving, der drift og vedlikehold er premissgiver, skal videreutvikles, blant annet gjennom Tunnelstudiet. Foto: Tore Braaten

15 Når gjør man hva? Statens vegvesen I Tunnelprosjekt Tunnelforvalter Konseptvalgutredning Kommunedelplan Reguleringsplan Prosjektering Byggeplan Bygging Overlevering Driftsfase Utrangering Vedlikehold Rehabilitering/ oppgradering Overlevering RAM-analyse (overordnet) RAM-analyse (detaljert) Drift- og vedlikeholdsrevisjon Drift- og vedlikeholdsinspeksjon RAM-analyse (detaljert) Drift- og vedlikeholdsrevisjon Drift- og vedlikeholdsinspeksjon Fra utkast veileder

16 Vegen videre? Utkast til veileder ferdig i høst. Høring/behandling/beslutning?? Arbeidsmåten kan egne seg god for alle typer vegprosjekt. Foreløpig den eneste systematiske tilnærming som kan sikre drift/vedlikehold som premiss for planlegging, prosjektering, bygging, rehabilitering. E16 Nes tunnel Foto: Tore Braaten

17 Hva med våre dagers veganlegg om 161 år? Buda castle tunnel, Budapest, Ungarn. Åpnet Foto: Kari Marthe Braaten

Like dokumenter

Varige konstruksjoner Drift- og vedlikeholdsrevisjoner i tunnelplanleggingen. Teknologidagene 2013, oktober

Varige konstruksjoner Drift- og vedlikeholdsrevisjoner i tunnelplanleggingen. Teknologidagene 2013, oktober Teknologidagene 2013, 21. - 24.oktober Clarion Hotel & Congress Trondheim INNHOLD 1. Utfordringer så langt 2. Omfang 3. Prosjektbeskrivelse 4. Leveranser 5. Målbare resultater Utfordringer så langt: Drift-