Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Transkript

1 Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april

2 Innhold Noen sentrale begreper - Grunnleggende for Jernbaneverkets forståelse og implementering av RAMS Roller i RAMS-livsløpet - Jernbaneverkets og andre aktørers roller, fra konsept til aksept Godkjenningsprosessen - Jernbaneverkets modell for gjennomføring av godkjenningsprosjekter Tilrettelegging - Jernbaneverkets veiledninger til standardene og til relaterte prosesser, metoder og teknikker Oppsummering 2

3 Noen sentrale begreper Noen sentrale begreper 3

4 RAMS-ledelse RAMS-ledelse basert på EN innebærer en systematisk tilnærming til identifisering av farer, risikoer og risikoreduserende tiltak For å etablere risiko benyttes en analytisk tilnærming til sikkerhet, hvilket innebærer bruk av sikkerhetsanalyseteknikker En liknende tilnærming kan benyttes for RAM (pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet) Systemet skal gjennom sin levetid kunne settes i drift, opereres, vedlikeholdes, avvikles og avhendes under et tolererbart risikonivå Motiverer en distinksjon mellom generiske produkter, generiske applikasjoner og spesifikke applikasjoner 4

5 Fareloggen Definert i som the document in which all safety management activities, hazards identified, decisions made and solutions adopted are recorded or referenced Definisjonen relaterer fareloggen til selve risikostyringen i prosjektet Fareloggen inneholder en liste over farer og beskriver hvilke tiltak som benyttes for å eliminere faren eller redusere risikoen forbundet med den Som input til fareloggen brukes resultatene fra de forskjellige sikkerhetsanalysene som utføres Fareloggen etableres som en en basis for for risikostyringen, og og oppdateres når når en en endring i i en en av av de de identifiserte farene oppstår eller en en ny ny fare identifiseres 5

6 Sikkerhetsbeviset Sikkerhetsbeviset skal demonstrere at korrektheten og komplettheten av kravspesifikasjonen er adekvat i forhold til den tiltenkte systemfunksjonen systemet er blitt utviklet i henhold til standarder som er kompatible med sikkerhetsnivået til applikasjonen at det leverte systemet tilfredsstiller alle aspekter i kravspesifikasjonen at det er spesifisert adekvate midler og framgangsmåter som vil sikre den påkrevde ytelsen av systemet gjennom hele dets operasjonelle liv Sikkerhetsbeviset skal gi gi tillit tillit til til at at systemet er er tilstrekkelig sikkert til til at at det det kan settes i i drift 6

7 Roller i RAMS-livsløpet Roller i RAMS-livsløpet 7

8 Funksjonelle krav Jernbaneverket spesifiserer de funksjonelle kravene til systemet identifiserer systemrelaterte farer analyserer konsekvensene av farene sikrer at den resulterende risikoen er akseptabel utleder de tolerable fareratene Spesifikasjonen av de funksjonelle kravene skal være funksjonsorientert ikke sette unødige begrensninger på den tekniske utformingen av systemet omtales som funksjonskravspesifikasjon (functional requirements specification) 8

9 Systemkrav og sikkerhetskrav Leverandøren spesifiserer en systemarkitektur som gir et system som tilfredsstiller de tolerable fareratene for hver identifiserte fare analyserer de mulige årsakene til hver fare fastsetter kravene til de ulike funksjonene og/eller til delsystemene som implementerer dem Spesifikasjonene fra leverandøren inkluderer systemkravspesifikasjon (system requirements specification), og sikkerhetskravspesifikasjon (system safety requirements specification) 9

10 Oppfyllelse av krav Sakkyndig (assessor) skal granske sikkerhetskravspesifikasjonen for å vurdere hvorvidt den er tilstrekkelig for å kontrollere risikoen knyttet til bruk av systemet selve systemet for å vurdere hvorvidt det møter eller vil møte de spesifiserte sikkerhetskravene 10

11 Autorisering av endringer Statens jernbanetilsyn gir tillatelse til å ta infrastruktur i bruk vurderer om endringer krever ny tillatelse skal involveres tidlig gjennom innsending av melding om ny eller endret infrastruktur forutsetter at de nødvendige sikkerhetsgodkjenninger er gjort gir normalt sin tillatelse mot slutten av et prosjekt, når endringen skal innføres i infrastrukturen (spesifikk applikasjon) 11

12 Godkjenningsprosessen 12

13 RAMS-basert generisk prosess for godkjenningsprosjekter Godkjenningsaktivitetene organiseres og gjennomføres som separate prosjekter, basert på en fast, generisk prosess og prosjektmodell Prosjektmodellen gjør et formelt skille mellom de som framskaffer sikkerhetsdokumentasjonen (prosjektgruppen) og de som godkjenner på basis av denne dokumentasjonen (godkjenningsstyret) Prosjektgruppen følger opp leverandøren, mens godkjenningsstyret følger opp prosjektgruppen Godkjenning basert på prosessen skal gi et godt grunnlag for sikkerhetsmyndighetens behandling av søknaden om sikkerhetsgodkjenning Prosessen etableres, utvikles og kontinuerlig forbedres som en nøkkelprosess ved ITP (Infrastruktur, Teknikk, Premiss og utvikling) Prosessen baseres i størst mulig grad på en omforent forståelse av kravene i normene og sikkerhetsforskriften 13

14 Roller i godkjenningsprosjektet Obligatoriske Prosjektavhengige Godkjenningsstyre: Oppdragsgiver og akseptant. Representerer ITP. Vil kunne være forskjellig fra prosjekt til prosjekt Prosjektgruppe: Representerer kunden/sluttbrukeren overfor leverandøren. Sammensetningen av prosjektgruppen skjer med basis i Jernbaneverket som matriseorganisasjon Leverandør: Leverer systemet/komponenten som skal godkjennes - Kan være ekstern eller intern Godkjenningsråd: Bistår godkjenningsstyret i godkjenningsprosessen. Kan for et gitt fagområde være et fast råd som anbefaler godkjenning innenfor dette området Sikkerhetsmyndighet: Gir tillatelse til å ta infrastruktur i bruk på basis av søknad om dette. For Jernbaneverket er det Statens jernbanetilsyn som er denne myndigheten Sakkyndig: Er den part som i normene og sikkerhetsforskriften er omtalt som assessor og safety assessor 14

15 Generell prosjektorganisering Godkjenningsstyre leder andre deltagere Sikkerhetsmyndighet Statens jernbanetilsyn kontaktperson Godkjenningsråd (råd) leder andre deltagere Prosjektgruppe leder andre deltagere Sakkyndig (firma) leder andre deltagere Leverandør firma kontaktperson 15

16 Dokumentunderlaget EN 50129, avsnitt spesifiserer følgende underlag: Systemkravspesifikasjonen (system requirements specification) Sikkerhetskravspesifikasjonen (safety requirements specification) Sikkerhetsbeviset (safety case) Sakkyndigs rapport (safety assessment report) Tre betingelser for godkjenning: Evidens om kvalitetsstyring Evidens om sikkerhetsstyring Evidens om funksjonell og teknisk sikkerhet 16

17 Tilrettelegging 17

18 Jernbaneverkets veiledninger Jernbaneverket utarbeider egne veiledninger for bruk av standardene EN 50126, og Veiledningene dekker de ulike delene av standardene, sentrale teknikker som anbefales i disse, og dokumentmaler for etablering av farelogger, etc. legger til rette for oppfyllelse av, eller revisjon mot, de ulike kravene i standardene inneholder sjekklister som kan benyttes både for oppfyllelse av krav (leverandør) og for gransking/revisjon (kunde, sakkyndig) hjelper Jernbaneverket til å fungere som en kompetent, RAMS-fokusert kunde 18

19 Oppsummering Implementeringen av RAMS i Jernbaneverket forutsetter en omforent forståelse av grunnleggende begreper i CENELEC-normene, som farelogg, sikkerhetsbevis, etc. tydelige roller og fordeling av ansvar gjennom RAMSlivsløpet, spesielt i forhold til risikoanalyser, kravspesifikasjon, sikkerhetsargumentasjon, godkjenning og aksept tilrettelegging gjennom nødvendig veiledning Med CENELEC-normene som basis vil vil en en konsistent implementering av av RAMS i i Jernbaneverkets prosesser styrke Jernbaneverket i i sin sin rolle som forvalter av av Jernbaneinfrastrukturen 19

20 Etterord Kjernen i sikkerhetsbeviset er den sikkerhetsargumentasjonen som føres. Kvaliteten på sikkerhetsargumentasjonen er således en viktig bidragsyter til godkjenningsprosessen. I forhold til annen type dokumentasjon er det én kvalitet som utmerker seg spesielt, nemlig kvaliteten på argumentasjonen som en logisk gyldig, forståelig argumentasjon. Et godt sikkerhetsbevis trenger ikke inneholde mye dokumentasjon, bruke mange ord, være god litteratur eller være elegant formulert. Men den skal fremføre sikkerhetsargumentasjonen på en slik måte at konklusjonen om at systemet et sikkert å ta i bruk tvinger seg frem som en logisk slutning hos den som gransker dokumentasjonen. 20