REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE BESKRIVELSE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

2 FORORD I februar 2016 har kommunestyret i Nome kommune vedtar administrasjonens innstilling om å utarbeide en områdereguleringsplan for Verket skole og noen omkringliggende arealer på Ulefoss (KS 009/16). I følge kommunestyrets vedtak skal planområdet reguleres til boligformål med erstatning av eksisterende G-/S-veg langs Kirkebakken og i retning fra Ulefoss. Etter kunngjøring av reguleringsplanen skal planområdet selges med forbehold om rett til tilbakekjøp (til nominert samme pris) dersom det ikke skjer utbygging innen 5 år. Bakgrunn for omregulering er flytting av voksenopplæring til Lunde og behov for mer sentrumsnære boliger på Ulefoss (boligplan ). Mål for planen er å tilrettelegge for et attraktivt sentrumsnært boligområde på Ulefoss. Planforslaget vil i utgangspunktet omfatte areal med formål : bolig, kjøreveg, gangvei og parkering. Planområdet er avgrenset i sør av regulerte gangvei fra reguleringsplan for «Ulefoss sentrum del 5 kirke- og skoleområde», i øst av Pilerødvegen, i nord av Kirkebakken 11, Pilerødvegen 2-4 og i vest av Kirkebakken. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

3 1 PLANOMRÅDET 1.1 beskrivelse av planområdet 1.2 eiendomsforhold 1.3 Overordnende rammer. 2 DAGENS SITUASJON 2.1 Reguleringsmessig status 2.2 Beliggenhet hoved VA ledning 2.3 Bevaringsverdig bebyggelse 2.4 Trafikk 2.5 Forholdet til omkringliggende bebyggelse 2.6 Grunnforhold 2.7 Radon 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Planprosess 3.2 Innkommende merknader Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

4 1. PLANOMRÅDET 1.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i det skrånende terrenget sør og vest for Ulefoss sentrum. Innenfor planområdet er høydeforskjellen opptil 20 m.(57 m.o.h. ved Kirkebakken og 37 m.o.h. ved Arntsgata), i sentrale arealet B1 (se plankart) er høydeforskjellen opptil 12 meter (52 m.o.h. ved Helga s hus og 40 meter ved Pilerødvegen). Ulefoss sentrum (ved kjøpesenteret) ligger på ca. 20 m.o.h. Eksisterende bebyggelse Sentralt i planområdet ligger to bygninger der Kirkebakken 15 er den gamle skolen fra 1893, dette bygget er i dårlig stand og vurderes til å måtte bli fjernet. Etter en befaring med Fylkeskommunens kulturminne rådgiver Gunhild Randen i sommer 2015 fikk saksbehandler beskjed at bygningen er ikke bevaringsverdig lenger. Kirkebakken 15 / Helga s hus Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

5 Det andre bygget er dagens Verket Skole. Dette er et sammensatt bygg der den eldste delen er fra 30-tallen, satt opp i tre og ombygget i 60-tallen. Den andre delen er antatt å være fra 60 tallet, satt opp i mur. Det ligger også 2 eneboliger i planområdet. Veg og trafikkforhold Atkomstvegen til planområdet går via Pilerødveien som har avkjørsel fra Kirkebakken like nedenfor Holla kirke. Avkjørselen har gode siktforhold. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

6 Eiendomsforhold Følgende eiendommer inngår helt eller delvis i planområdet: Arealet har i dag en kombinert bruk: skole, gangveier og ute område. 1.3 OVERORDNEDE RAMMER NASJONALT Det foreligger en rekke overordnede føringer med betydning for planarbeidet. Etterfølgende liste er ikke uttømmende, men angir føringer som anses som viktige i forbindelse med reguleringen av området og som statlige og regionale myndigheter har spesielt fokus på. -Den Europeiske landskapskonvensjonen Målene med denne konvensjon er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Generelle tiltak som partene forplikter seg til: a. å erkjenne i egen lovgivning at landskapet er et vesentlig element i folks omgivelser, et uttrykk for mangfoldet i deres felles kultur- og naturarv samt et fundament for deres identitet. b. å fastlegge og iverksette en landskapspolitikk som tar sikte på vern, forvaltning og planlegging av landskap ved å innføre særlige tiltak. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

7 c. å etablere prosedyrer som gir mulighet for medvirkning fra publikum, lokale og regionale myndigheter og andre med interesse for utforming og gjennomføring av landskapspolitikk omhandlet under bokstav b ovenfor. d. å integrere landskap i sin distrikts- og byplanleggingspolitikk og i sin politikk innen kultur, miljøvern, landbruk, økonomi og på det sosiale område, samt på andre områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap. -Plan og bygningsloven av Reguleringsplaner skal gi rammer for ny arealbruk og tiltak i planområdet. -Kulturminneloven av Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Mer detaljerte undersøkelser inkludert eventuell sjakting vil avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter kulturminneloven. -Naturmangfoldloven av Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. -Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, Se Klima- og energiplan for Nome Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. -Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Virksomhet som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbane, havner eller hovedvegnettet. -Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging, Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

8 a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. -Krav til fysisk utforming Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: -er store nok og egner seg for lek og opphold -gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider -kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt -Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, sist endret i 2012 REGIONALT Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggeteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I tilfellet der er aktuelt med boligbygning langs RV36 skal det utarbeides støysonekart for denne delen av planområdet. -Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark Regional plan for samordne areal og transport skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging. Planen gjelder for perioden Planen har: -Målsettinger for areal- og transportområdet i Telemark -Strategier for samordning, måloppnåing, prioritering og ressursutnytting innenfor areal og transportsektoren -Samordna handlingsprogram for fylkesveier, kollektivtrafikk, senterstruktur/stedutvikling og trafikk. Senterstruktur ATP Telemark gir rammer for etablering og utvidelse av tjenester og handel. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

9 Resultatmåla skal måles minimum hvert 4. år og skal gi en pekepinn på om en kommune går i retning av måla. Resultatmåla skal være målbare % av nye boliger i perioden er lokalisert innenfor definert senterstruktur med tettstadgrense definert i kommuneplanens arealdel. 2. Det skal være økt tetthet i alle kommunesenter/evt. sekundært kommunesenter i fylket målt i folketall, omsetning, og arbeidsplasser i perioden Strategi senterstruktur og utvikling Strategiene skal fortelle hvordan vi skal arbeide for å nå disse målene og det skal være et verktøy for å prioritere. Retningslinjer og forskrifter i planen er lokalt tilpassa med ulike føringer for de ulike regionene. Midt-Telemark, Grenland, Øst-Telemark: Hierarkisk senterstruktur. Vest-Telemark: Flere-kjernestruktur. Senterstrukturen kan revurderes ved en eventuell omfattende endring i kommunestrukturen i fylket. Ulefoss tilhører kategorien Kommunesenter. Beskrivelse i ATP-plan av et kommunesenter: «Det administrative senteret i hver kommune. Her lokaliseres funksjoner og tjenester som betjener hele kommunen, eventuelt regioner i «flerkjerneområder». Formålet er å styrke eksisterende by- og tettstadsentra og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Intensjonen er å unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilkomst for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstadutvikling og å begrense klimagassutsleppene. En akseptabel gangavstand regnes opptil 500 meter, akseptabelt sykkelavstand regnes på inntil 3-4 km. Sammen med avstand til kollektivknutepunkt kan dette være dimensjonerende for avgrensing og lokalisering av blant annet handel, tjenester, næring, boliger, m.m. Arealbruk skal være fornuftig både angående arealbeslag, arealutnytting, transport, lokalisering og bruksformål. Lokalisering av ulike formål i ett planområde, som henger sammen og er avhengig av hverandre, gir ofte godt resultat. Noen viktige temaer er: -parkering -plass for myke trafikanter -møteplasser -barn og ungdoms interesser -universell utforming KOMMUNALE OG LOKALE PLANER AV BETYDNING FOR AKTUELL PLANPROSESS Kommuneplan/kommunedelplaner Planområdet omfatter arealer avsatt til Bolig, offentlig bygning (skole) og verneverdig bebyggelse (Helga s hus) i kommuneplanens arealdel for Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

10 Reguleringsplan for Ulefoss sentrum (2016) Planområdet ligger nært Ulefoss sentrum. Hovedfokuset i reguleringsplanen for Ulefoss sentrum er forbedret infrastruktur og parkeringsforhold, tilrettelegging for gående/syklende (universell utformet), ny bebyggelse og torgløsninger, nytt kollektivknutepunkt, tilrettelegging for rundkjøring ved Riksveg 36 (heretter RV36) og utvidet rasteplass ved Øra. Økt attraktivitet og trivsel samt god sammenkopling mellom sentrum og omkringliggende områder og attraksjoner har også vært viktige føringer. Boligformål skal ikke kollidere med sentrumsplanen. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

11 Reguleringsplan for Pilerødvegen 5 Hovedformålene med planen er å legge til rette for bygging av leilighetsbygg i 6 etasjer og med inntil 12 leiligheter. Planen omfatter eiendommen Pilerødvegen 5 som er en eksisterende boligtomt. Tomtas størrelse er på kvm. Boligformål skal ikke kollidere med reguleringsplan for Pilerødvegen 5. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

12 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Reguleringsmessig status (Ulefoss sentrum del 5 skole og kirkeområde) Bevaringsområder. Det er i planen avsatt spesialområder for bebyggelse som på grunn av historisk, antikvarisk og miljømessig verdi skal bevares. Disse områdene er: Område B3 Boligbebyggelse Ekornrød med tilhørende arealer. Område B5 Tidligere Verket skole med tomt. Friområder. Friområde F1 skal benyttes til park. Friområde F2 skal være lekeplass for beboerne i nærområdet. Offentlig bebyggelse. I område 01 skal det oppføres bebyggelse for barneskole og ungdømsskole med tilhørende lekeareal, idrettsanlegg, veger, gangveger og parkeringsplass, samt til barnehage med tilhørende lekeplass. Område 02 skal nyttes til skole og til kommunale kontorer. Område 04 gir plass for helsestasjon med tilhørende anlegg. Område 05 er tomt for barnehage. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

13 2.2 Ledninger og kabler i planområdet VA-ledning. I planområdet ligger et hoved VA ledning. Det kan ikke bygges i en 5 metersone på hver side av ledningen. Konsekvens er at planområdet er delt opp i to bebyggbare flater eller at ledningen må legges om. 10 metersone kan brukas for eksempel for parkering, friområdet, gangvei m.m. Dersom arealet over vannledningene skal benyttes til boligformål, må ledningen legges om (Sikringssone H190 skal i denne fall følge vannledningen til ny plassering). Dersom det skal etableres areal som brøytes(parkering o.l.) over vannledningene må det vurderes om ledningene må isoleres Kabler. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

14 2.3 Bevaringsverdig bebyggelsen. Helga s hus ligger i planområdet og er i gjeldende reguleringsplan og kommuneplan «bevaringsverdig». Rådgiver Nyere tids kulturminner Gunnhild.Randen i Telemark Fylkeskommune har uttalt seg i sommer 2015 at «gamle verket skole» eller «Helga s hus» kan rives. Reguleringsforslag for Verket Skole tar derfor ingen hensyn til «gamle verket skole» eller «Helga s hus». 2.4 Trafikk Pilerødvegen er adkomstveg til 14 eneboliger og en planlagt leilighetsbygg med inntil 12 boenheter. Atkomstvegen har avkjørsel fra Kirkebakken like nedenfor Holla kirke. Avkjørselen har gode siktforhold. Det er gangavstand via gangarealer/ lite trafikkerte veger og gater til skole og sentrumsfunksjoner. Veien ender blindt sørvest for planområdet ca. 150 meter planområdet. Boligbygging (blokk/leilighet) med høyd utnyttelsesgrad kan resulteres i en betydelig øking av trafikk på Pilerødvegen. 2.5 Forhold til omkringliggende bebyggelse Omkringliggende bebyggelse varierer både i byggestil og i størrelse. Sør og nord for planområder er der mest spredtliggende tradisjonelle eneboliger. (1).Nordøst for planområdet er det tilrettelagt for en leilighetsbygg med inntil 12 leiligheter (2). Vest for planområdet logger Holla Kirke.(3) Sørvest er det etablert nybygg til Holla ungdomsskole.(4) Sør for planområdet finnes historiske arbeidersboliger. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

15 2.6 Grunnforhold Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

16 Avsetning i planområdet består i hovedsak av hav- og fjordavsetning i et tykt dekke. Planområdet ligger på en skråning med en høydeforskjell på 15 meter over en avstand av 105 meter. Grunnboringer på kort avstand til planområdet (se bilde overfor). Resultater av boringer sørvest for planområdet viser på Jord, sand silt, silt, silt sand og sand-fast. 1 Grunnforhold vurderes utfra dette å være relativt stabil. Resultater av boring nordøst for planområdet fast eller meget fast leirig silt ned til om lag 5 meters dybde 2. Grunnforhold vurderes utfra dette å være relativt stabil. Innenfor planområdet er det ikke registrert kvikkleireforekomster 2.7 Radon I kjelleren til noen bygninger i og nært planområdet har det vært noen radonmålinger 3. Målinger viser at radonkonsentrasjonen er på noen steder høyere en 100 Bq/m³. I alle tilfaller var kompenserende tiltak (ventilasjonssystemer) nok til å senke konsentrasjonen under tiltaksgrense på 100 Bq/m³ rapport Multiconsult ( RIG-RAP-001), Holla ungdomskole, Geoteknisk undersøkelse av Sivilingeniør Morten Strøm, Radonlab radonmåling (R ), Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

17 3. Planprosess og medvirkning 3.1Planprosess Melding om oppstart av planarbeid vil blir kunngjort i TA og Varden. Melding blir sent til berørte grunneiere, naboer, offentlig myndigheter og andre berørte. Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte vil sikres informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn. Omfang av informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. 3.2.Innkommende merknader: Igangsetting av planarbeidet og høring av planprogrammet ble varslet den med følgende tekst: Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

18 Inkommende merknader på planen: Telemark fylkeskommune, brev av Telemark fylkeskommune kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med reguleringsplanforslaget, og vurderer det også som mindre sannsynlig at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart i planområdet, og har derfor ingen innvendinger mot reguleringsplanarbeidet. Allikevel vil Telemark fylkeskommune gjøre oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8 andre ledd. Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Telemark fylkeskommune anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen, og at følgende tekst brukes: Om det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne, skal Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det( kulturminneloven paragraf 8 andre ledd). Kommentar fra saksbehandler: meldeplikt er innarbeidet i bestemmelser. Forholdet til nyere tids kulturminner Eiendom innenfor planområdet på gb/nr 12/414 er markert som verneverdig B5 i Reguleringsplan for Ulefoss sentrum, del 5, kirke og skoleområdet. Vedtatt B5 omfatter tidligere Verket skole med omkringliggende tomt. Under punkt 6.1 c i reguleringsplanen står det følgende: Bygningsrådet kan tillate nybygg og tilbygg innen planens ramme forutsatt at disse harmonerer med og underordnes områdets opprinnelige bebyggelse. Dersom en bygning brenner eller av annen grunn i sin helhet må erstattes av nybygg, skal nybyggets utforming, plassering og utstrekning i høyde og bredde, være lik den bygning som erstattes. I kommuneplanens arealdel for Nome kommune står det i bestemmelsene 1.2. Krav til lokalisering av ny bebyggelse Ny bebyggelse skal lokaliseres og utformes slik at de tilpasses terrenget/landskapet og i forhold til eksisterende bebyggelse. Nye bygg og anlegg, eller utvidelse av eksisterende, skal ta hensyn til eksisterende bebyggelsesstruktur, volum/form på bygninger og landskap ('2O-4, 2.ledd, bokstav b). Telemark fylkeskommune forutsetter at ny bebyggelse tilpasses området ut i fra bestemmelsene i punkt 6.1 i reguleringsplanen og 1.2 i kommuneplanens arealdel. Fylkeskommune skriver at det er ikke ønskelig med ny bebyggelse tett opp i mot gamle Verket skole, og at det bør ligges en friområde rundt denne bygningen. Kommentar fra saksbehandler: Rådgiver Nyere tids kulturminner Gunnhild.Randen i Telemark Fylkeskommune har uttalt seg i sommer 2015 at «gamle verket skole» eller Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

19 «Helga s hus» kan rives. Reguleringsforslag for Verket Skole tar derfor ingen hensyn til «gamle verket skole» eller «Helga s hus». Allikevel synes saksbehandler at ny bebyggelse må harmonere med omkringliggende området. Andre innspill Det er viktig å understreke at lekeområder ikke må bære preg av å være "restareal" men areal som ligger godt til rette for lek og opphold, jf. formålsbestemmelsen i pbl 1-1. Gode og funksjonelle møteplasser, skjermet med gode solforhold, tilrettelagt for ulike aktiviteter og som kan fungere på tvers av generasjoner, er også et tema som bør drøftes i planprosessen. Innbydende og funksjonell (gjerne under tak) sykkelparkering bør legges sentralt gjerne i nærheten av inngangene. Kommentar fra saksbehandler: Bestemmelser krever detaljregulering for B1. Lekeareal, møteplasser og sykkelparkering er temaer som passer i detaljregulering og/eller utomhusplan. Fylkesmannen i Telemark, brev av Fylkesmannen forventer at det i utforming av område og bygninger blir tatt hensyn til alle brukergrupper, og at lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og tilkomst blir enklest mulig. Kommentar fra saksbehandler: Universell utforming skal i prinsipp ligge til grunn for planlegging og byggetiltak. I sentrumsnære områder bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Fylkesmannen vil oppfordre kommunen til å oppnå en god og effektiv arealutnyttelse. Kommentar fra saksbehandler: bestemmelser i reguleringsforslag legger opp til en maksimum utnyttingsgrad på 60 % for B1. I forbindelse med etablering av nye boligområder må det gjøres en vurdering av behovet for leke og oppholdsareal. Kommentar fra saksbehandler: Før det gis igangsettingstillatelse for utbygging av nye boenheter i B1 skal det dokumenteres at man har sikret rettigheter til å benytte eksisterende og/eller opparbeide nye lekeplasser med atkomst til disse (4.1 rekkefølgebestemmelser c) Lekeplass). Samfunnssikkerhet og beredskap Vi vil minne om at kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse gjelder for alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven, jf Kommentar fra saksbehandler: Risiko- og sårbarhetsanalyse er laget. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

20 Miljøhygienisk avdeling, brev av Miljøhygienisk avdeling viser at viktige forhold i plansaken vil være blant annet trafikksikkerhet, gang- og sykkelvei, lekeplass og støy. Disse forholdene må ivaretas på en god måte av forslagsstiller. Kommentar fra saksbehandler: tas til etterretning. Statensvegvesen, brev av Statensvegvesen oppføre til at det utarbeides gode gang- og sykkeltraseer, og at hensynet til myke trafikanter vektlegges i planen. Kommentar fra saksbehandler: tas til etterretning. Ivar Svendsen (Kirkebakken 11 gnr/bnr 12/194), brev av Stenge utkjøring og innkjøring fra Kirkebakken 11 til hovedvei Kirkebakken. Åpne for ut og innkjøring fra Kirkebakken 11 til Pilerødvegen. : Kommentar fra saksbehandler: ivaretatt i planforslaget. Områdereguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert