Kjernefasiliteter. 3. oktober 2011

Transkript

1 Kjernefasiliteter Rapport fra arbeidsgruppe mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus HF (OUS) - som en del av arbeidet med plan for strategisk samordning mellom UiO og Helse Sør- Øst RHF (HSØ) 3. oktober 2011

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 Side 1. Innledning og bakgrunn for arbeidet Kjernevirksomhet ved institusjonene Plan for strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst RHF og UiO Arbeidsgruppens medlemmer Mandat for arbeidsgruppen Tidligere arbeid om kjernefasiliteter i HSØ og UiO 6 2. Kjernefasiliteter: Definisjon, samarbeid og omfang Definisjon Motivasjon for strategisk samarbeid Utfordringer ved samordning Omfang av kjernefasiliteter 9 3. Tildelinger av midler Midler fra Kunnskapsdepartementet Midler fra Helse- og omsorgsdepartementet Midler fra EU-systemet innenfor forskning Forslag til koordinering Modell for samarbeid Tilgang for brukere ved begge institusjoner Felles styring og finansiering Koordinering Forum for koordinering Grad av koordinering Sterk koordinering Moderat koordinering Arbeidsgruppens anbefaling Vedlegg 18 2

3 Sammendrag UiO og Helse Sør- Øst RHF (HSØ) finansierer en rekke kjernefasiliteter. Noen av fasilitetene har finansiering fra begge institusjonene. Tilleggsfinansiering fra andre kilder foreligger i flere tilfeller. De formelle definisjonene av kjernefasilitet ved UiO og HSØ er tilnærmet like, men bruken av begrepet i forskningsmiljøene varierer. UiO har p.t. ikke kjernefasilitet som en egen kategori i budsjettarbeid eller strategier. En strategisk samordning av kjernefasiliteter innen forskningsområder der begge institusjoner er aktive vil kunne gi en rekke fordeler i form av forbedret ressursutnyttelse, faglige synergier og sterkere posisjonering av søknader om ekstern finansiering. Med utgangspunkt i at institusjonene er separate juridiske enheter vil en felles styring og finansiering være vanskelig å implementere. Det finnes imidlertid flere muligheter for kraftfull koordinering med hensyn til etablering og drifting av felles kjernefasiliteter. Arbeidsgruppen har identifisert Samarbeidsorganet mellom HSØ og UiO som et egnet forum for koordinering. En sterk grad av koordinering vil kunne omfatte samkjørt planlegging av investeringer, plassering og drift, og samkjørte søknader om ekstern finansiering for styrking av felles kjernefasiliteter. En moderat grad av koordinering vil kunne etableres trinnvis og vil bygge på en koordinering av utvalgte kritiske trinn som inngår i prosesser knyttet til utlysninger av midler for kjernefasiliteter, vurderinger av søknader, krav og oppfølging, prosedyrer for felles søknader til eksterne finansiører og felles valg av økonomiske insentiver knyttet til felles kjernefasiliteter. Sterk koordinering vil være mer krevende å implementere enn moderat koordinering. Arbeidsgruppens medlemmer har ulike synspunkter på ønskeligheten av sterk koordinering. En samlet arbeidsgruppe støtter gjennomføring av en moderat grad av koordinering der Samarbeidsorganet for HSØ og UiO tar stilling til de ulike trinnene knyttet til etablering og drifting av kjernefasiliteter og etablerer robuste rutiner for koordinering av utvalgte trinn. En slik moderat koordinering vil kunne etableres trinnvis og det vil være mulig hente erfaringer underveis i forhold til effekter av hvert tiltak. Etter arbeidsgruppens syn vil etablering av velfungerende og sterkt posisjonerte kjernefasilteter være et viktig tiltak for at institusjonene skal nå sine forskningsmål. 3

4 1. Innledning og bakgrunn for arbeidet 1.1 Kjernevirksomhet ved institusjonene UiO har fire lovpålagte oppgaver: Forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Helseforetakene er lovpålagt fire hovedoppgaver: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende. Alle helseforetakene i Helse Sør - Øst (HSØ) utfører forskning, men universitetssykehusene har et særskilt ansvar for forskning i samhandling med UiO. 1.2 Plan for strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst RHF og UiO Som en oppfølging av HSØ forskningsstrategi for ble det utarbeidet en plan for samordning av forskningsstrategien i HSØ og samarbeidspartnere som UiO. Samarbeidsorganet for UiO og HSØ har som formål å fremme det felles faglige og vitenskapelige miljø, bidra til at partene gjensidig legger til rette for best mulig forskning og utdanning, og bidra til effektiv ressursutnyttelse innen forskning og utdanning. Samarbeidsorganet hadde derfor planen for strategisk samhandling til behandling tidlig i For å skape hensiktmessige ordninger mellom UiO og helseforetakene, ble det identifisert 14 områder for strategisk samarbeid mellom OUS og UiO. For hvert av de 14 områdene ble det gitt mandat og nedsatt arbeidsgrupper for å utarbeide retningslinjer for samarbeidet. Hver arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra OUS og UiO, ble bedt om å vurdere om oppgitt mandat for saksområdet var hensiktsmessig og dekkende. Likeledes ble arbeidsgruppen bedt om velge en leder for arbeidet. 1.3 Arbeidsgruppens medlemmer Arbeidsgruppen kjernefasiliteter UiO - OUS ble nedsatt av koordineringsgruppen mellom UiO og OUS. Arbeidsgruppen ble konstituert 10. februar 2011 og den har hatt følgende sammensetning. UiO Jan Bjålie, professor, instituttleder, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, leder arbeidgruppen Odd Stokke Gabrielsen, professor, leder MLS UiO Guri Drottning Aarnes, nestleder, Forskningsadministrativ avdeling 4

5 OUS Guttorm Haraldsen, professor, forskningsleder, Klinikk for diagnostikk og intervensjon Stein Kvaløy, professor, forskningsleder, Kreft- og kirurgiklinikken Øystein Jensen, virksomhetsleder, Medisinsk teknisk avdeling, OSS ( tilstede i konstituerende møte) Sekretariat Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Forskningsadministrativ avdeling, UiO Arbeidsgruppen har hatt seks møter. 1.4 Mandat for arbeidsgruppe Opprinnelig mandat fra koordineringsgruppen var som følger: Det er svært viktig at UiO og OUS har en strategisk samordning i forbindelse med søknader om vitenskaplige utstyr og kjernefasiliteter. Det bør derfor arbeides med holdninger og praksis for å ivareta dette aspektet samt utarbeides rutiner. Videre er det viktig å regulere eksisterende praksis via avtaleverk og sikre klare strategiske søknader. Få på plass en oversikt over felles forskningsinfrastruktur herunder kjernefasiliteter. Foreslå opplegg for å fasilitere optimal ressursbruk gjennom felles tilgang til og drift av utstyr og kjernefasiliteter. På bakgrunn av dette utforme innholdspunkter til avtaleforslag Gruppen fant det hensiktsmessig å begrense mandatet til kjernefasiliteter. Tungt vitenskaplig utstyr generelt representerer et stort nedslagsfelt og går langt utover kjernefasilitetsområdet. Avansert vitenskapelig utstyr vil for eksempel ofte være i kontinuerlig bruk i lokalmiljøene uten å inngå i formaliserte kjernefasiliteter. Muligheter for felles innkjøp av avansert vitenskaplige utstyr er redegjort for i rapport fra arbeidsgruppe for anskaffelser. Koordineringsgruppen aksepterte innsnevringen av mandatet for arbeidsgruppen 5

6 1.5 Tidligere arbeid om kjernefasiliteter i HSØ og UiO En arbeidsgruppe nedsatt av HSØ utviklet i 2009 en modell for hensiktsmessig organisering av kjernefasiliteter basert på faglige hensyn og behov (vedlegg 2). UiO uttalte i en høring i 2009 (vedlegg 3) at man i hovedsak kunne slutte seg til definisjonen som var lagt til grunn., men konkretisering av samhandlingsformer ble etterlyst. Molecular Life Science ved UiO (MLS UiO) nedsatte høsten 2009 en arbeidsgruppe som gjennomgikk prinsipper og praksis for tildeling av kjernefasiliteter finansiert av MLS UiO og som ga råd om videre praksis. Arbeidsgruppens rapport som ble fremlagt og godkjent av styret for MLS i september 2010 fremkommer i vedlegg Kjernefasiliteter - definisjon, samordning og omfang 2.1 Definisjon HSØ har følgende definisjon av en regional teknologisk kjernefasilitet (vedlegg 1 ): En regional teknologisk kjernefasilitet ( regional core facility ) er en regionalt tilgjengelig servicefunksjon som - Drifter avansert/ kostbar frontlinjeteknologi (betydelig investering) som ikke er tilgjengelig i de individuelle forskningsmiljøene. - - Tilbyr avanserte/ høyspesialiserte analyser av biologisk materiale/ pasientmateriale / dyremodeller uten automatisk krav om medforfatterskap, men dette kan vurderes. - Krever spisskompetent personell for drift og service. - Er tilknyttet et sterkt forskningsmiljø. - Normalt har en brukermasse av et visst omfang som omfatter mer enn én institusjon og som omfatter ett eller helst flere fagområder. Videre føringer fra HSØ fremkommer i vedlegg 1. 6

7 UiO legger til grunn følgende definisjon av kjernefasilitet i sitt brev av 26. mai 2009 til HSØ (vedlegg 3) En kjernefasilitet må være knyttet til et sterkt forskningsmiljø med en frontlinjeteknologi som etterspørres utover forskningsmiljøet selv. Kjernefasiliteten skal gi tilgang til spesialkompetanse og være tilgjengelig for eksterne miljøer utenom enheten som er eier av utstyrer. Status som kjernefasilitet legitimeres i stor grad av brukerbasen. Kjernefasiliteten skal møte behovet for særlig kostbart utstyr som ikke lett finansieres eller driftes flere steder. En vellykket kjernefasilitet fører til bedret forskning og publikasjoner. Det er dog viktig å merke seg at UiO pr i dag ikke har kjernefasilitet som en egen kategori verken i sitt strategiarbeide eller i annet budsjettarbeid. Oppsummering: Definisjonene av kjernefasilitet hos partene er forenelig til tross for noen nyanseforskjeller. Arbeidsgruppen legger til grunn at HSØ og UiO har felles oppfatning av hva en kjernefasilitet utgjør 2.2 Motivasjon for strategisk samordning Arbeidsgruppen mener at en strategisk samordning av kjernefasilitetene ved de to institusjonene forutsetter overordnet felles planlegging med felles mål, koordinerte investeringer og integrerte systemer for drift, og ikke bare prosjektvise samarbeid ved søknad om eksterne midler. En slik samordning stiller krav til linje- og beslutningsstrukturene ved UiO og OUS/HSØ og interaksjonen mellom disse. Samordningen vil være spesielt krevende for institutter og sentre ved UiO som ikke har en tilsvarende samarbeidsakse mot OUS som Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet. Samordning av kjernefasiliteter mellom UiO og OUS/HSØ vil gi flere fordeler: Reduksjon i graden av duplisering av investeringer og utstyr. Effektivisering av investeringer bedrer mulighetene for oppdatering av utstyr og etablering av en bredere utstyrspark. 7

8 Forbedring av ressursutnyttelsen og styrking av kompetansen - flere grupper får tilgang til et bredere repertoar av metoder og et større antall tilbydere av tjenester. Sterkere faglige synergier mellom grunnforskning og translasjons - forskning/anvendt forskning: Styrking av søknader fra et samlet miljø om eksterne midler og derav økte mulighetene for tildeling av midler. Posisjonering i forhold til initiativ fra myndighetene om etablering av plattformer på ulike nivåer, det være seg internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller innen den enkelt institusjon 2.3 Utfordringer ved samordning Koordinering av tildelinger Det foreligger ingen prosedyrer for koordinering av utlysninger og tildelinger til kjernefasiliteter ved de to institusjonene. Det foreligger heller ingen annen form for systematisk dialog om ressursbruken knyttet til kjernefasiliteter. Behov for akkreditering Det foreligger ikke omforente rutiner, felles standard eller kravspesifikasjon for vurdering av om en kjernefasilitet faller inn under definisjonen. Det fremkommer heller ikke hvilke instanser som har ansvaret for å foreta slike vurderinger. I dag kan et miljø som ønsker det utpeke seg selv som kjernefasilitet og tilby tjenester. Et spørsmål er derfor om man ønsker at status som kjernefasilitet skal gis av et dertil egnet organ, om det skal knyttes til dedikerte bevilgninger og om en slik akkreditering skal samordnes mellom UiO og HSØ. I noen tilfeller må man også ta i betraktning at et miljø kan ha fått status som nasjonal teknologiplattform ut i fra tildeling fra Forskningsrådet. Vanligvis vil en slik nasjonal teknologiplattform ha stort nedslagsfelt innenfor UiO og HSØ. Oppfølging og rapportering Der det er tildelt midler til en kjernefasilitet foreligger det ikke felles prosedyrer for oppfølging for å sikre at tildeling faktisk fører til en kjernefasilitetsvirksomhet. Praksis i MLS UiO er at det innhentes årlige rapporter om aktivitet i form av egenevaluering på et standardisert skjema. 8

9 Ved utilfredsstillende rapport er sanksjonsmulighet at finansiering ikke forlenges. Regionale HSØ kjernefasiliteter praktiserer en lignende ordning med årlig rapportering til forskningsdirektør i HSØ. 2.4 Omfang av kjernefasiliteter Arbeidsgruppen har oppdatert tidligere kartlegging av kjernefasiliteter ved UiO og OUS. Kartleggingen viser at mer enn 20 virksomheter ved de to institusjonene sannsynligvis faller innenfor definisjonen av kjernefasilitet. Finansieringskilder med relevante utlysninger for etablering og drift av kjernefasiliteter er som følger: - EU - internasjonalt nivå - Norges forskningsråd - nasjonalt nivå - MLS UiO - tverrfakultært nivå UiO - HSØ - regionalt nivå Følgende enheter vil typisk ikke gi direkte bevilgninger til kjernefasiliteter, men ansatte vil ofte bidra med kompetanse og arbeidstid. I tillegg kan infrastruktur stilles til rådighet som en del av satsningen på en kjernefasilitetet. - Fakulteter og institutter ved UiO - OUS Flere av kjernefasilitetene kan ha finansiering fra to eller flere av kildene angitt ovenfor. Oversikt over kjernefasiliteter ved HSØ vil fremkomme på deres nettsider tilknytte forskning og innovasjon og publiseres i løpet av oktober. UiO har pr i dag følgende nettside ormer 3. Tildeling midler Siden UiO og OUS er separate juridiske enheter med to separate eiere har hver av institusjonene bygget opp egne organisasjonsstrukturer for å ivareta forskningsarbeidet i henhold til tildeling av midler. Arbeidsgruppen har av den grunn funnet det hensiktsmessig å redegjøre for dette da en slik oversikt gir nyttig informasjon om organisasjonsstrukturer og dermed samarbeidsaksen mellom institusjonene. 9

10 UiO er et breddeuniversitet med åtte fakultet. Det foregår medisinsk og helsefaglig forskning i større eller mindre grad ved alle fakultetene. Det foregår et utstrakt lovpålagt forskningssamarbeid mellom OUS og Det medisinske fakultet. I tillegg foregår det forskningssamarbeid mellom OUS og Det matematisknaturvitenskaplige fakultet, Det odontologiske fakultet, og Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet. Gjennom den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur 1 legges det opp til en fordeling av ansvaret for finansiering mellom institusjonene selv og staten, primært representert ved departement og Forskningsrådet. UiOs hovedkilde for ekstern finansiering av forskningsinfrastruktur er Forskningsrådet. I tillegg hentes midler fra EUs finansieringsordning European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI). 3.1 Midler fra Kunnskapsdepartementet UiO mottar en grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet sammen med tildelingsbrevet som gir en overordnet oppgaveinstruks. Universitetsstyret vedtar budsjettet for UiO på bakgrunn av grunnbevilgingen fra eier og gjennom dette gis det føringer til institusjonen. UiO har et selvstendig ansvar for å sette av midler fra denne basisen til infrastruktur. Universitetsstyret øremerker midler til forskningsinfrastruktur i tre kategorier. En del tildeles som del av basis, til grunnenheten (kategori III), en del tildeles direkte til fakultetene som forvalter dette videre (kategori II), og en del tildeles via intern utlysning (kategori I). Avansert vitenskapelig utstyr, kategori I, er definert som utstyr med anskaffelsesverdi over 1 mill kr. Det avsettes årlig en pott som lyses ut for hele universitetet. Utlysning og behandling av søknader foretas av Forskningskomiteens 2 spesialutvalg for avansert vitenskapelig utstyr, AVITutvalget, som avgir innstilling til rektor for endelig tildeling på fullmakt. Siden 2008 har utlysningen omfattet midler til både avansert vitenskapelig utstyr og vitenskapelige databaser. 1 Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ): Verktøy for forskningonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ). Norges Forskningsråd. 2 Universitetets komité for forskning og forskerutdanning (Forskningskomiteen) består av forskningsdekaner, museumsdirektører og representanter for stipendiater og studenter ved UiO. Komiteen er et rådgivende organ for universitetets ledelse i spørsmål som gjelder universitetets forskningsstrategi, forskningspolitikk og forskerutdanning. 10

11 Fram til 2009 har utlysning og tildeling av disse midlene vært koordinert med tilsvarende utlysning fra Forskningsrådet, men pga. endret utlysningsregime i Forskningsrådet i 2009, har intern tildeling siden foregått separat. Universitetets komité for forskning og forskerutdanning (Forskningskomiteen) består av forskningsdekaner, museumsdirektører og representanter for stipendiater og studenter ved UiO. Komiteen er et rådgivende organ for universitetets ledelse i spørsmål som gjelder universitetets forskningsstrategi, forskningspolitikk og forskerutdanning. Forskningskomiteen har nedsatt et eget utvalg, AVIT - utvalget som har til oppgave å vurdere søknadene ved intern utlysning av midler til forskningsinfrastruktur. Sentrale midler til kjernefasiliteter via Molecular Life Science ved UiO Styret for det tverrfakultære forskningsområdet Molecular Life Science ved UiO (MLS UiO ) gir støtte til etablering/drift av servicetilbud i form av kjernefasiliteter og miniplattformer innenfor de aktuelle fagområdene. Det innhentes også årlige rapporter om kjernefasilitetens virksomhet. Tiltaket er i tråd med MLS UiO sitt ansvar for å bidra til en bedre samlet bruk av universitetets viktige fasiliteter innen fagområdet. Det er en betydelig overlapp mellom kjernefasiliteter finansiert via denne kanalen og de som finansieres av HSØ. Forskningsrådet Med midler fra Forskningsfondet lyser Forskningsrådet ut ca 190 mill kr årlig til forskningsinfrastruktur, åpent for hele FoU-sektoren. De fem infrastrukturkategoriene er avansert vitenskapelig utstyr, storskala forskningsinfrastruktur, databaser og samlinger, einfrastruktur og deltakelse i prosjekter definert inn på den europeiske listen over forskningsinfrastruktursamarbeid, ESFRI Roadmap( European Strategy Forum on Research Infrastructures). Midler til forskningsinfrastruktur tildelt gjennom Forskningsrådet vil være rettet mot infrastruktur av nasjonal karakter. Dette er forskningsinfrastruktur som: - Har bred nasjonal interesse - Legger grunnlaget for verdensledende forskning - Forefinnes ett eller få steder i landet, som hovedregel - Skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer 11

12 Det er etablert en nasjonal konkurransearena og et søknadsbasert system som skal koble finansiering av forskning generelt og infrastruktur spesielt. Et slikt regime skal sikre en god balanse mellom nasjonale investeringer og deltakelse i internasjonal forskningsinfrastruktur. 3.2 Midler fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet tildeler de øremerkede midlene til fordeling til det lovpålagte forskningssamarbeidet mellom universitetssykehus og universitet. Samarbeidsorganet HSØ og UiO har som hovedoppgave å fordele disse midlene. HSØ utlyser hvert år forskningsmidler i størrelsesorden mill. kr. til nye prosjekter og tiltak i samarbeid med UiO. Prosjektleder (søker) må være ansatt ved et helseforetak/ privat ideelt sykehus i HSØ eller privat institusjon med adgang til å søke om forskningsmidler gjennom HSØ. Institusjonen som søknaden fremmes fra defineres som søkerinstitusjon. Prosjektleder skal som hovedregel være ansatt ved søkerinstitusjon, men kan alternativt være ansatt ved et annet helseforetak/ privat ideelt sykehus i HSØ. I slike tilfeller skal prosjektleders rettigheter og plikter i forhold til prosjektet presiseres i en egen samarbeidsavtale med søkerinstitusjon. I tillegg til disse øremerkede midlene fordeler HSØ midler i samme størrelsesorden ( mill. kr) fra egen ramme som en del av den strategiske forskningssatsningen. En av kategoriene for tildeling av forskningsmidler er regional teknologisk kjernefasilitet. Det foreligger ingen direkte bevilgning til kjernefasiliteter for forskningsformål i OUS. Ved innkjøp av medisinsk teknisk utstyr til pasientbehandlingen er Medisinsk teknisk virksomhetsområde ansvarlig for anskaffelsen. Slikt utstyr kan også benyttes i forskning og vil i visse tilfeller kunne inngå i en kjernefasilitet. 3.3 Midler fra EU - systemet innenfor forskning Via dette systemet kan det gis støtte til store investeringer i infrastruktur. Den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur er innrettet for å ivareta norske interesser og deltakelse i prosesser for utvikling av felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer. Den har mange referanser til European Strategy 12

13 Forum on Research Infrastructures (ESFRI) og den såkalte Roadmap for new Research Infrastructures of pan-european Interest. EU finansierer forprosjektfasen for å utvikle administrative, organisatoriske, operasjonelle, juridiske og finansielle planer, mens videre finansiering må skaffes nasjonalt eller på annet vis. UiO og HSØ har siden 2008 samarbeidet om EATRIS 3. Nyere prosjekter det samarbeides om er ChemBioNet 4, European biobanking and biomolecular resources (fagområde biomedisin, helse) 5,.EuroBioImaging 6 og ELIXIR Forslag til koordinering av kjernefasiliteter 4. 1 Modell for samarbeid Med utgangspunkt i redegjørelsene i kapittel 2, 3 og 4, mener arbeidsgruppen at et samarbeid om etablering og drift av kjernefasiliteter er mulig og ønskelig. Tre grunnleggende forskjellige modeller for organisering av felles kjernefasiliteter er identifisert: Tilgang for brukere ved begge institusjoner Denne modellen fordrer i utgangspunktet ikke noe samarbeid om utlysninger og tildelinger, heller ikke enhetlig krav til oppfølging og rapportering. Arbeidsgruppen mener denne modellen er for lite ambisiøs og ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den foreliggende motivasjonen for samordning (punkt 2.2) Felles styring og finansiering Med utgangspunkt i to separate juridiske enheter med forskjellige eiere (kapittel 3) er denne modellen etter arbeidsgruppens vurdering krevende å implementere Koordinering Modellen legger til grunn en koordinering mellom institusjonene med hensyn til etablering og drifting av kjernefasiliteter. Denne modellen vil bygge på et forpliktende samarbeid med vedtak fattet på bakgrunn av analyse av behov og muligheter. En koordineringsmodell kan implementeres med ulik styrke på de ulike trinnene i prosessene fra utlysning av midler via tildelinger av midler og etablering av føringer til oppfølging og rapportering. Arbeidsgruppen anbefaler

14 denne modellen og har tatt stilling til egnet forum for koordinering, men har ikke konkludert entydig med hensyn på ønsket grad av koordinering. 4.2 Forum for koordinering Allerede eksisterende samarbeidsstrukturer kan etter arbeidsgruppens syn benyttes innenfor området kjernefasiliteter. Eksempler på organer/utvalg som allerede eksisterer og som har samhandling innen forskning innen sitt ansvarsfelt er: - Samarbeidsorganet mellom HSØ og UiO - Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet mellom HSØ og UiO - Forskningslederforum i OUS/Institutt for klinisk medisin og arbeidsutvalget for forskning ved OUS - AVIT- utvalget ved UiO Forskningslederforum i OUS er egnet til koordinering mellom Institutt for klinisk medisin, UiO, og OUS, men har ikke et mandat fra UiO som et universitetsovergripende organ. På tilsvarende måte vil AVIT - utvalget ved UiO mangle et mandat fra HSØ/OUS. Arbeidsgruppen anser Samarbeidsorganet mellom HSØ og UiO som et egnet forum for koordinering, som drøftet nedenfor. Samarbeidsutvalget antas å ville kunne ha nytte av faglige og strategiske råd fra et Scientific Advisory Board, uavhengig av de enkelte aktørene ved institusjonene. 4.3 Grad av koordinering Arbeidsgruppen har identifisert to mulige grader av koordinering og peker på en av disse som sannsynligvis best egnet. Gruppens medlemmer har ulike synspunkter på ønsket grad av koordinering Sterk koordinering Samarbeidsorganet mellom HSØ og UiO gis en sentral rolle. Planlegging av investeringer, plassering og drift av felles kjernefasiliteter underlegges en egen samkjørt prosess i regi av Samarbeidsorganet. Dette gjelder også søknader og deltakelse i eksterne nasjonale og internasjonale prosesser og utlysninger. 14

15 Fordeler: Ved å benytte Samarbeidsorganet legges ansvaret til et allerede etablert felles organ som har dedikerte midler for kjernefasiliteter på sine budsjetter. Ansvaret for å utarbeide retningslinjene for en slik prosess kan legges til arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet, som støtter seg til administrasjonene i UiO og OUS. Motforestillinger: Samarbeidsorganet har i dag ikke myndighet over bruken av andre ressurser enn forskningsmidlene fra HOD, som har en kategori som kalles regional kjernefasiliteter. Disse kan bare tildeles miljøer hvor hovedsøker er ansatt i helseforetaket. Dette setter klare grenser for innretningen på kjernefasilitetene og gir en asymmetri mellom institusjonene. Vurdering: Skulle denne modellen bli en reell koordineringsmodell, bør det vurderes om UiO skal legge inn midler i potten, øremerket kjernefasiliteter. Hvis dette er ønskelig/mulig, kan Samarbeidsorganet bli et reelt organ for prioritering og finansiering av kjernefasiliteter innen naturlige fellesområder. Man kunne enes om at de endelige tildelinger skulle speile de to institusjonenes økonomiske bidrag og dermed sikre at bruken av midlene forble i tråd med regelverket for bruk av HOD og KD midler. Institusjonene måtte selv sørge for egne behovskartlegginger og prioriteringsprosesser internt, før forslag legges fram i Samarbeidsorganet. Videre måtte det organiseres en felles utlysning, søknadsvurdering, tildeling og rapportering. Modellen er krevende, men prinsipielt mulig Moderat koordinering Samarbeidsorganet gis en rolle i å koordinere prosesser i de to institusjonene. De eksisterende mekanismer og organer benyttes som tidligere, men det foretas en samkjøring på ulike trinn. Samarbeidsorganet vil måtte ta stilling til hvilke samkjøringer som er realistiske og ønskelige, for eksempel: - Koordinerte utlysningsfrister - Felles vurdering av søknader - Felles krav og oppfølging i forbindelse med tildeling av midler fra UiO og/eller HSØ, evt. felles kriterier for akkreditering - Prosedyrer for felles søknader om eksterne midler til felles kjernefasiliteterfelles krav til oversikter over kostnader/priser på bakgrunn av krav fra finansiør 15

16 - Felles valg av økonomiske insentiver knyttet til etableringen og driftingen av en felles kjernefasilitet Fordeler: En systematisk gjennomgang av alle trinn, som skissert ovenfor vil kunne gi flere gevinster, for eksempel bedre ressursutnyttelse og faglige synergier (pkt. 2.2). En vurdering foretatt av Samarbeidsorganet om koordinering av få eller mange trinn vil tillate en gradvis bygging av et felles, kraftfullt tilbud til beste for forskningen ved begge institusjoner. Motforestillinger: Systemene på begge sider er komplekse, og det er alltid en fare for at samordning av denne typen fører til enda et nivå av kompleksitet. Vurdering: Skal denne modellen bli operativ forutsettes en grundig gjennomgang og konkretisering av alle trinn. Det må legges omtanke i å etablere enkle og robuste rutiner for samhandling. Samarbeidsorganet vil måtte beslutte hvorledes koordineringen skal operasjonaliseres, for eksempel ved å gi et mandat til sitt arbeidsutvalg. Modellen kan innføres trinnvis. 5. Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen har identifisert sterke argumenter for en samordning av kjernefasiliteter innen forskningsområder der begge institusjoner er aktive. Felles styring og finansiering av kjernefasiliteter er etter arbeidsgruppens vurdering et lite realistisk alternativ. Derimot vil en koordinering i samhandlingen mellom UiO og HSØ/UiO knyttet til etablering og drifting av kjernefasiliteter være mulig å gjennomførearbeidsgruppens medlemmer har ulike synspunkter på ønskeligheten av sterk koordinering, men et samlet utvalg anbefaler en moderat grad av koordinering basert på en systematisk gjennomgang av alle trinn og prosesser knyttet til etablering og drift av kjernefasiliteteri begge institusjoner Samarbeidsorganet for HSØ og UiO er identifisert som et egnet organ for å ivareta et overordnet ansvar for koordinering. De ulike trinnene knyttet til etablering og drifting av kjernefasiliteter er beskrevet i punkt Arbeidsgruppen har ikke foretatt en detaljert vurdering av hvorledes koordinering av ett eller flere trinn skal foretas, men peker på 16

17 Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet som en mulig aktør for operasjonalisering av en koordinering. Eksempler på trinn som antas mulig å koordinere tilnærmet umiddelbart og med bare få forberedelser inkluderer: - dato for søknadsfrist om tildeling til kjernefasiliteter - utveksling av informasjon om hvilke søknader som foreligger ved hver institusjon og utveksling av informasjon om vurderinger og beslutningsgrunnlag for tildelinger Eksempler på trinn som antas å kreve noe mer forberedelse inkluderer: - felles føringer i forbindelse med utarbeidelse av søknader - felles vurdering av søknader - felles kriterier for akkreditering - felles krav og oppfølging i forbindelse med tildelinger av midler fra hver av institusjonene - felles krav til oversikter over kostnader/priser på bakgrunn av krav fra finansiør - felles valg av økonomiske insentiver knyttet til etableringen og drifting av felles kjernefasiliteter Dersom institusjonene gjennom Samarbeidsorganet for HSØ og UiO gjennomfører noen eller alle av de ovenfor nevnte koordineringstrinn skapes et grunnlag for å foreta koordinerte beslutninger om tildelinger av midler. Dette gir mulighet for 1) arbeidsdeling i forhold til hvilke kjernefasiliteter som hver av institusjonene skal etablere og drifte, og/eller 2) felles kjernefasiliteter med sterkere finansiering og større slagkraft. Som en støtte for denne type samordning vil et Scientific Advisory Board kunne fungere som et rådgivende organ for Samarbeidsorganet i forbindelse med beslutninger om tildelinger, herunder avgjørelse om opphør / utfasing av kjernefasiliteter og valg mellom alternative kandidater for nye tildelinger. Et Scientific Advisory Board vil også kunne etterspørre teknologier og gi synspunkter på alternative langsiktige veivalg. Institusjonene anbefales å legge vekt på synliggjøring av koordineringen og gevinstene som oppnås. Kjernefasiliteter som inngår i et koordinert system mellom institusjonene antas å stå sterkere i forbindelse med søknader om ekstern finansierin 17

18 6. Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Definisjon og føringer for kjernefasilitet i HSØ Handlingsplan fra arbeidsgruppe kjernefasiliteter HSØ 2009 Høringsinnspill fra UiO til høringsplan arbeidsgruppe kjernefasiliteter - HSØ 2009 Innstilling (2) fra arbeidsgruppe for tverrfakultære kjernefasiliteter innenfor Molecular Life Science (MLS- kf) ved UiO 18

19 Vedlegg 1 Føringer og obligatoriske vedlegg for regionale teknologiske kjernefasiliteter fra Helse Sør-Øst RH 1.1. Definisjon av regional teknologisk kjernefasilitet En regional teknologisk kjernefasilitet ( regional core facility ) er en regionalt tilgjengelig servicefunksjon som: drifter avansert/ kostbar frontlinjeteknologi (betydelig investering) som ikke er tilgjengelig i de individuelle forskningsmiljøene. tilbyr avanserte/ høyspesialiserte analyser av biologisk materiale/ pasientmateriale / dyremodeller uten automatisk krav om medforfatterskap, men dette kan vurderes. Krever spisskompetent personell for drift og service. er tilknyttet et sterkt forskningsmiljø. normalt har en brukermasse av et visst omfang som omfatter mer enn én institusjon og som omfatter ett eller helst flere fagområder Krav til aktivitet i regional teknologisk kjernefasilitet Det stilles følgende krav til aktivitet i en regional teknologisk kjernefasilitet: Drift og vedlikehold av det fremste av relevant forskningsteknologi. Servicefunksjon knyttet til et relevant metodespekter Relevant forskning i det tilknyttede forskningsmiljøet skal sikre kompetanseutvikling, metodeimplementering og utvikling, samt rekruttering Informasjon og markedsføring av service. Administrasjon og plan for finansiering. Tilstrebe nasjonal arbeidsdeling der det er relevant. Tilstrebe involvering av næringsliv innrettet mot teknologiutvikling (som kunder, samarbeidspartnere og/ eller delfinansiører) Tilgang for brukere og tiltak for regional integrering og kompetanseoverføring Tilgang: Forskere fra relevante institusjoner i eller utenfor Helse Sør-Øst samt næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt, bør kunne ha tilgang til kjernefasiliteten. Antall brukere må stå i forhold til tilgjengelige ressurser for hver kjernefasilitet. Brukernes prosjekter skal være godkjent i henhold til regelverk, være kvalitetssikret i egen institusjon og gjennom dialog mellom forsker og kjernefasilitetsleder. 19

20 Prioritering av tilgang: Forskere fra helseforetak eller private sykehus i Helse Sør-Øst, universitetene og høyskolene i regionen, er prioritert. Den regionale kjernefasiliteten må ha en prioriteringsplan som sikrer tilgang for brukere (inkl. en plan for hvordan det tilknyttede forskningsmiljøets egen forskning skal prioriteres), forutsatt at prosjektet har god kvalitet. Oppfølging av prioriteringsplanen er del av årlig rapport og forutsetning for fortsatt finansiering. Tiltak for å sikre tilgjengelighet: Den regionale kjernefasiliteten skal være synlig og ha en kontaktperson. Moderat brukerbetaling Informasjon og markedsføring De regionale kjernefasilitetene skal ha egne nettsider: Kontaktperson og kontaktmåte. Beskrivelse av kjernefasiliteten inkl. tilgjengelige analyser, prosedyrer, kostnader, tilknyttet personell, oversikt over aktiviteter, praktiske råd og informasjon, og ev. årsrapporter/ evalueringer av kjernefasiliteten Koordinering Den regionale kjernefasiliteten bør tilstrebe koordinering av sin virksomhet regionalt, nasjonalt og i enkelte tilfelle internasjonalt. Koordinering anses som svært viktig og er høyt prioritert Krav til organisering og oppgavefordeling Den regionale kjernefasiliteten skal: Organisatorisk være plassert i helseforetakets linje (hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus HF). Kjernefasiliteter ved Universitetet i Oslo kan i samarbeid med helseforetak ivareta funksjonen ved en regional kjernefasilitet. Være forankret i meget gode forskningsmiljøer. Ha en leder med høy vitenskapelig kompetanse. Lederen skal gis mulighet til egen forskning. Personell: Kompetent Tilstrekkelig antall /robusthet Oppgaver: utføre drift, analyser og service Kontaktperson: hver regional kjernefasilitet skal ha en kontaktperson for servicefunksjonen. 20

21 Referansegruppe: hver regional kjernefasilitet kan etablere sin (egenfinansierte) referansegruppe Finansiering Støtte til regionale kjernefasiliteter i 2012 kan brukes til: Personnel Drift Utstyr Støtte forutsetter utnyttelse av ulike finansieringskilder (Helse Sør-Øst, Norges forskningsråd, Universitetet i Oslo, internasjonale finansieringskilder, næringsliv etc.), inkl. brukerbetaling: Pris må kunngjøres på forhånd fordi kostnadene må kunne legges inn i prosjektsøknader. Samme moderate brukerbetaling gjelder for alle brukere tilknyttet Helse Sør-Øst, universitetene eller høyskolene i regionen. Normalt kan det avkreves moderat brukerbetaling som dekker kjernefasilitetens reelle merkostnader utløst av bruker, som ikke er finansiert på annen måte. Brukere utenfor regionen avkreves differensiert brukerbetaling etter samme prinsipp som for gjestepasienter. Brukere fra næringsliv avkreves høyere brukerbetaling Evalueringskriterier Fornyet finansiering forutsetter positiv evaluering av kjernefasiliteten og at søknaden når opp i konkurransen. Indikatorer for måloppnåelse: Etterspørsel Service/ leveranse i forhold til henvendelser Utnyttet kapasitet Publikasjoner som har mottatt støtte, inkl. siteringer og impact-faktor Evne til å oppnå tilleggsfinansiering Type støtte- og markedsføringstiltak, samt gjennomføring Kvalitet på nettsiden og andre informasjonstiltak Metodeutvikling Vedlegg 2 Handlingsplan - arbeidsgruppe regionale kjernefasiliteter HSØ

22 Arbeidsgruppe 4: Regionale kjernefasiliteter Forslag handlingsplan Oppgave Ansvarlig Involvert Frist Milepæl 1: Beslutning av handlingsplaner inkl. føringer for RKF Behandling av arbeidsgruppens forslag i RFU RFU, Adm., gruppeledere 18.3 Koordinering med andre arbeidsgrupper gruppeledere 1.4 Høringsinnspill Berørte aktører mai Beslutning i Helse SØ Adm.dir. HSØ Adm HSØ juni Orientering av styret i Helse SØ Styret HSØ Adm.dir. HSØ sept Milepæl 2: Koordinering av investeringer i kostbart/ avansert utstyr med UiO (delmål 3.2) Gjennomføre prosess for å samordne definisjon og kriterier for tildeling av RKF-status med UiO. Samarbeids-organ UiO, HSØ Likestille tilgjengelighet for UiO- høyskoleog HF-ansatte til RKFene i kriteriene HSØ-RHF 1.6. Vurdere og evt beslutte etablering av et felles SAB for Samarbeids-organet kjernefasiliteter ved UiO og HSØ Vurdere og evt beslutte etablering av et felles senter for komparativ medisin Samarbeids-organet aug Samordne administrative systemer for søknader og rapportering mellom UiO og HSØ Samarbeids-organet Helse SØ, UiO 2010 Milepæl 3: Tildeling av støtte til RKF i 2009 Utvikle utlysningstekst med kriterier for RFU, Evt SAB Arbeidsgruppe-ledere tildeling og evaluering Beslutte utlysningstekst Adm.dir. HSØ juni Utlysning med informasjon Adm HSØ Rekruttere medlemmer i vurderingskomite RFU 1.9. for RKF og i SAB Søknadsbehandling HSØ RFU Vurderings-komiteer Tildeling av støtte Helse SØ des Milepæl 4: Koordinering av RKF Etablere regional nettside for RKF med lenker til RKFenes egne nettsider Videreutvikle en webportal med kompetanse-/teknologikatalog for regionen Adm HSØ 1.7. Regional forskningsstøtte Mai 2010 Avklare retningslinjer for brukerbetaling Arbeidsgruppe juni Avklare fremgangsmåte for nasjonal Arbeidsgruppe juni arbeidsdeling Avklare tiltak for involvering av næringsliv (koordinert og av det enkelte RKF) Arbeidsgruppe juni Milepæl 5: Etablering og drift av nye RKF i 2009 OUS oppretter evt KF-fagråd OUS 22

23 Vedlegg 3 Høringsinnspill fra UiO til handlingsplan regionale kjernefasiliteter HSØ 23

24 24

25 25

26 Vedlegg 4 INNSTILLING (2) FRA ARBEIDSGRUPPE FOR TVERRFAKULTÆRE KJERNEFASILITETER INNENFOR MOLECULAR LIFE SCIENCE (MLS-KF) VED UIO Oppdrag Arbeidsgruppen ble opprinnelig gitt et todelt oppdrag: (1) Å gjennomgå rapportene fra de miniplattformene som i dag gis støtte fra MLS UiO og gi en anbefaling til områdestyret om hvilke som fortsatt vurderes som støtteverdige ut fra et brukerperspektiv, hvilke som ivaretar en institusjonell egenandel overfor en FUGE-node og om den økonomiske støtte er rimelig i forhold til den service som ytes. Anbefalingen skulle foreligge slik at den kunne behandles av områdestyret. (2) På basis av de målsetningene som er gitt i handlingsplanen for MLS UiO å utarbeide et forslag til en konkret policy for hvordan MLS UiO best kan bidra til å oppfylle intensjonene i handlingsplanen når det gjelder felles kjernefasiliteter finansiert innenfor realistiske økonomiske rammer. Arbeidsgruppen bør særlig drøfte og gi råd når det gjelder a. kriterier for status som MLS-KF b. økonomi rammer og samfinansiering c. ut fra UiOs ansvar som vert for noen av FUGEs teknologiplattformnoder, gi råd om hvorledes samspillet mellom MLS-KF og FUGE-nodene best kan ivaretas d. varighet og dynamikk, hvor lenge bør tildelinger gis for, hvor ofte bør KFene rapportere, og hvor ofte bør det åpnes for nye utlysninger e. tiltak for å øke brukernes kjennskap til servicetilbudene f. samordning av kjernefasilitetsvirksomheten ved UiO og HSØ Innstillinger Arbeidsgruppen bestående av Kristian Prydz, Bjørn Steen Skålhegg og Ingar Olsen leverte sin innstilling vedrørende punkt (1) Innstillingen var enstemmig. For å lette arbeidsgruppens videre arbeid med mandatpunkt (2) vedtok MLS-styret å utvide gruppen med to medlemmer: Finn-Eirik Johansen og Arne Klungland. Den utvidete arbeidsgruppens innstilling (2) følger nedenunder. Punktene 2c og 2f er slått sammen. Gruppen har forstått det slik at plattformer og kjernefasiliteter er ekvivalente begreper. Innstillingen er enstemmig. 2a. Kriterier for status som MLS-KF Formålet med MLS-støttet KF ved UiO skal være at: 1) forskere ved UiO raskere skal få tilgang til avansert teknologi enn de kunne klare ved å etablere slik teknologi i egne forskningsgrupper. 2) forskere ved UiO skal få tilgang til avansert teknologi de på egen hånd ikke ville ha økonomiske muligheter til å etablere i egne forskningsgrupper. 3) forskningsgrupper ved UiO skal bidra til å utvikle avansert teknologi. 4) UiO skal etablere eller opprettholde strategisk viktig faglig kompetanse. 26

27 Av dette følger at KF ikke skal tilby tjenester der det finnes kommersielle aktører som dekker behovet med god tilgjengelighet til en konkurransedyktig kostnad. Der det er særlig behov for nærhet mellom KF og forskningsgruppene, kan allikevel KF etableres selv om teknologien er tilgjengelig kommersielt. KF som er tenkt å dekke nye behov innen bioinformatikk, bør samordnes med MLS-iniitativet Computational Life Science Centre. Kriterier for MLS-støttet KF ved UiO 1) KF skal dekke et reelt behov. Det skal være flere ulike forskningsmiljø som alle er interessert i å bruke den tjenesten KF tilbyr, eller det bør være overveiende sannsynlig at dette ønsket vil oppstå i nær fremtid. 2) KF skal tilby service til andre forskningsmiljø. KF skal tilby service til andre forskningsmiljø som ønsker å benytte KFs kompetanse. Det bør være et rimelig forhold mellom den økonomiske støtte KF mottar og kostnadene ved den service KF tilbyr. 3) KF skal tilby opplæring. KF skal ikke bare tilby teknologien som en service men også ha et ansvar for at teknologien spres til andre forskningsmiljø der det er relevant. For teknologi som flere etter hvert vil anvende, er det viktig å opprettholde KF som et miljø med spisskompetanse. For slike KF vil det være naturlig å kreve at de også driver opplæring, både av teknisk personale og av forskere (for eksempel PhD kurs). 4) Det skal være forskningsaktivitet av god internasjonal kvalitet der KF etableres som benytter eller vil benytte den teknologi KF tilbyr. Servicen en KF tilbyr vil ofte være avhengig av en teknologi som selv er i utvikling. Når en KF etableres, skal det også sørge for at UiO får med seg denne teknologiske utviklingen. Dette vil bare være mulig på sikt dersom det også er reell forskningsaktivitet i den gruppen hvor KF plasseres med bruk av den kompetanse KF tilfører. Forskningsaktivitet i gruppen som drifter KF bør finansieres gjennom de samme kanaler som annen forskning og ikke gjennom øremerkede bevilgninger fra MLS. 5) KF skal ha en synlig organisering. Det skal være enkelt for potensielle brukere å finne ut hvilken service KF tilbyr og hvem en skal henvende seg til. En KF må ikke nødvendigvis være samlokalisert (instrumenter kan finnes flere steder med ulike operatører), men det må være ett sted å henvende seg. Dersom samme tjenester skal tilbys på mer enn ett sted, er leder av KF ansvarlig for koordinering. KF skal inngå skriftlige kontrakter med alle brukere som beskriver prosjektets omfang og leveringstid, kostnad og krav til medvirkning for brukeren. En KF etableres gjerne i forbindelse med en større utstyrsbevilgning. KFs budsjett skal derfor ta høyde for avskrivningskostnader og behov for nyinvesteringer. 6) KF skal være forankret i grunnenhetene ved UiO. En KF må være ønsket av grunnenheten hvor den skal plasseres. Dette betyr også at grunnenheten må være villig til å avsette plass til brukere fra andre institutter/fakulteter dersom det er påkrevd. Ved søknad om status som KF bør søkere redegjøre for hvordan hvert av punktene 1-6 er tilfredstilt. 27

28 2b. Kjernefasiliteters økonomi rammer og samfinansiering ved MLS UiO Bakgrunn Ved UiO under MLS UiO er det i dag organisert en rekke kjernefasiliteter. Disse mottar økonomisk støtte av ulik størrelse og varighet. En oversikt (se vedlegg 1) viser MLS UiOs, tidligere EMBIOs, bevilgninger til ulike plattformer ved UiO fra Det går frem at bevilgningene til den enkelte plattform ikke er omfattende og at bevilgningen ikke er kontinuerlig. Med andre ord, kun plattformer av moderat omfang med kort varighet ser ut til kunne ha full nytte av denne form for finansiering. For større enheter vil dette være en delfinansiering. Ved de av plattformene som er større og som har fungert over mange år, oppfattes det at de alltid har hatt behov for finansiering også fra andre kilder og/eller finansiering som er delvis brukerbasert. Hovedtyper av støtte 1) MLS UiO skal kunne støtte både små og store plattformer, hvor kriteriene kun skal være basert på kvalitet. 2) MLS UiO skal kunne støtte plattformer med strategisk betydning. (For mer detaljert beskrivelse av kriteriene for støtte, se under punkt 2a). Finansiering av plattformene 1) MLS UiO sin finansiering skal være i størrelsesorden NOK. 2) MLS UiO sin finansiering skal være langsiktig, med årlig evaluering basert på rapport (vedrørende varighet, se under punkt 2d). 3) MLS UiO skal stille krav til inntekt og egenfinansiering som f eks brukerbetaling. 4) MLS UiO skal stille krav til undervisning/kursing med tilhørende brukerbetaling. 2c og 2f. Regionale og nasjonale teknologiplattformer: samspill og samfinansiering mellom UiO og Helse Sør-Øst og Funksjonell Genomforskning (FUGE) FUGE En rekke store, i norsk målestokk, nasjonale teknologiplattformer ble etablert gjennom Forskningsrådets FUGE-satsing i 2002, for 5 (+ 5) år. Bakgrunnen for denne satsingen var at FUGE krever avansert teknologi, kostbart utstyr og godt trente ingeniører. FUGE har opprettet ti nasjonale teknologiplattformer for å møte dette behovet. Plattformer som ble fornyet for siste 5-årsperiode (eller nyetablert i 2007) er i hovedsak organisert som nettverk med avdelinger ved de større universitetene. Det betyr at det i 2007 ble en bedre regional tilgjengelighet. Totalt vil FUGE, i løpet av 10-årsperioden, bidra med opp mot 1 milliard kroner til teknologiplattformene. FUGEs teknologiplattformer inkluderer følgende teknologier; bioinformatikk, proteomikk, visualisering, mikro-matriseteknologi, humane biobanker, strukturbiologi, genom-analyse, sekvensering. Det er også plattformer med teknologier for modellorganismer som zebrafisk og torsk, samt biobanker. Finansieringen fra FUGE vil termineres i 2012 og dette stiller ekstra krav til universitet og helsesektor for å sikre at nødvendig teknologi fortsatt vil være tilgjengelig. Det vil også kreve faglige vurderinger for å sikre 28

29 at teknologier som i dag er tilgjengelige i alle laboratorier, som er mindre aktuelle, eller lett tilgjengelige i utlandet* fases ut fra plattformene. *Lett tilgjengelighet, og økonomisk fordelaktighet, i utlandet må IKKE være ensbetydende med at teknologien ikke skal bygges opp i Oslo. Helse Sør-Øst Regionale kjernefasiliteter (RKF) i Helse Sør-Øst ble etablert i Disse er tett knyttet opp mot aktive forskningsmiljø og finansiering gis for en 3-årsperiode, normalt ca 1-1,5 millioner i året. Hvert år innvilges 4-8 nye RKF. Ifølge Helse Sør-Øst skal RKF sikre tilgang til state of the art -teknologi i helseregionen og stimulere forskerne til frontlinjeforskning for å videreutvikle forskningen i til høyt internasjonalt nivå, og samtidig bidra til koordinering og optimal ressursutnyttelse. Forskere fra Helse Sør-Øst og universitetet har prioritet, men relevante miljøer utenfor Helse Sør-Øst og universitetet, samt nasjonalt og internasjonalt næringsliv, har også tilgang til RKF. I dag er det omlag 15 teknologiplattformer ved Helse Sør-Øst. De mottar millioner i årlige bidrag fra Helse Sør-Øst. MLS UiO MLS UiO har ansvar for samordning av forskningsaktiviteter ved Universitetet i Oslo og deriblant lokalisering og utnyttelse av infrastruktur og felles fasiliteter for fagområdet (kjernefasiliteter). Dette inkluderer stimulering til opprettelse av teknologiplattformer som kommer forskere ved flere fakulteter til gode. MLS UiO har et særlig ansvar for å følge med på den faglige og teknologiske utviklingen innen molekylær life science, og legge til rette for at UiO-miljøer kan posisjonere seg i forhold til viktige fremvoksende disipliner og ta i bruk viktig ny teknologi. Eksempler på slike kan være bionanoteknologi, systembiologi, chemical biology og bioinformatikk. MLS UiO, tidligere EMBiO, har finansiert flere såkalte miniplattformer. Disse er gitt årlige bidrag på omlag NOK forlengelse av finansiering krever godkjent rapport og solid kundegrunnlag. To plattformer, mikromatriseplattformen og plattform for transgen- og stamcellebiologi, har mottatt større bevilgninger. MLS UiO har med dette bidratt med omlag 5-8 millioner/år til teknologiplattformer. Oppsummering FUGE finansiering vil opphøre i 2012 og oppsummeringen, og tanker videre, tar derfor bare for seg finansiering fra MLS UiO og Helse Sør-Øst. 1) Tidligere finansiering skiller mellom store nasjonale plattformer (FUGE) og mindre regionale plattformer, hvor en bestemt teknologi (som benyttes hyppig av en forskningsgruppe) også gjøres tilgjengelig for andre i regionen. 2) Mange plattformer har vært finansiert av alle de tre aktørene beskrevet over. 3) Finansiering fra Helse Sør-Øst og MLS UiO tillatter ikke store investeringer, men MLS UiO kan være en pådriver for å prioritere/støtte søknader om større investeringer i utstyr til levedyktige teknologiplattformer. 4) Det vil være ønskelig med samordning av teknologiplattformers finansiering, slik at de med større arbeidsoppgaver og kundekrets kan motta større bevilgninger. 5) MLS UiO må være pådriver for initiering og samordning av teknologibaserte søknader fra Oslo til forskningsrådets og EUs større programmer. 2d. Kjernefasiliteters varighet og dynamikk, MLS ved UiO Når ny teknologi blir tilgjengelig innen Life Science området, er det naturlig at ett eller flere forskningsmiljø ønsker å ta denne teknologien i bruk. Ofte vil flere ulike forskningsmiljø ønske seg det samme utstyret, 29