Et INNOVATIVT Norge hvilken innovasjonspolitikk?

Transkript

1 Et INNOVATIVT Norge hvilken innovasjonspolitikk? Professor Bjørn Asheim,CIRCLE, Lunds Universitet, NIFU, Oslo og Universitetet i Agder. Forsknings- og innovasjonspolitisk konferanse, Norges forskningsråd, Oslo, 25. januar 2012

2 C I R C L E Centre for Innovation, Research and Competence in the Learning Economy Multidisiplinært senter for forskning om innovasjon og entreprenørskap (etablert i juli 2004) Lunds universitet er det største ( studenter), de tredje eldste (1666), og det beste(?) i de nordiske land CIRCLE har langsiktig finansiering fra VINNOVA (2 x 6 år), VR (10 år Linnaeus grant for centres of excellence), og Lunds universitet Er det klart største forskningsinstitutt innenfor samfunnsvitenskapelig innovasjonsforskning i Norden og et av de største i Europa Omkring 40 forskere hvorav mer enn 50% er ikke-svenske. Direktør (og initiativtaker): Professor Bjørn Asheim Hjemmeside: (inkl. working papers series)

3 Klynger - innovasjonssystem Et konkurransedyktig Norge (1992) Et verdiskapende Norge (2001) Et kunnskapsbasert Norge (2012) Mangler: Et INNOVATIVT Norge (201?) Sterke klyngeprogrammer: Arena og NCE Også innovasjonssystemprogrammer: VRI Hvorfor så liten oppmerksomhet på innovasjonssystem (IS) i forhold til klynger (jfr. Finland og Sverige) Mangel på forskning/forskningsfinansiering? Mangler en Torger Reve i innovasjonssystemforskning?

4 Economic performance: Global competitiveness report (World Economic Forum) Finland: Sweden: Denmark: Norway:

5 OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2011 Gross domestic Researchers expenditures on per thousand R&D as percentage employment of GDP Finland Sweden Denmark Norway

6 OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2011 Gross domestic Researchers expenditures on per thousand R&D as percentage employment of GDP Tyskland Sveits USA Japan Korea Kina

7 The Norwegian puzzle (OECD 2008) Til tross for svært lavt nivå på investeringer i F&U ( weak innovation inputs and even weaker outputs ) er per capita inntekten i Norge meget høy i en internasjonal sammenheng. Produktiviteten er også blant de høyeste internasjonalt Selv om det kontrolleres for industristruktur ligger Norge stadig lavt Økonomiens duale struktur : Tunge eksportindustrier og beskyttede hjemmemarkedsindustrier (handel (intet IKEA eller H&M); bygg og anlegg (intet Skanska))

8 Er det i virkeligheten et puzzle? Forklaringer: 1. Prosessinnovasjoner i den ressursbaserte industri (forklarer høy produktivitet) 2. Høyt absorpsjonsnivå pga en av de høyeste andeler av tertiær utdanning i Europa 3. Lærende arbeidsorganisasjon som sikrer stor læringsdynamikk på mikronivå 4. (2) og (3) innebærer et høyt adopsjonsnivå og en effektiv diffusjon av ny teknologi, samt et hyppig samarbeid om innovasjon internt og mellom foretak

9 Det norske puzzle Ifølge Fagerberg et al. 2009a blir slike karakteristika ved et nasjonalt innovasjonssystem typically not captured by conventional indicators of innovation input or output I OECD rapporten sies det at Norway is a rich country, but it would be even richer if innovation activity were more intense, as it could be given that framework conditions for innovation activity... are relatively favourable (OECD, 2008, 56).

10 Norsk olje- og gassindustri Selv om omkring 30% av alle foretak i olje og gass (med en utvidet definisjon av sektoren) bruker 4% eller mer på F&U, sier industrien at most past innovations were driven by the close cooperation between operators and suppliers in the development of large fields (Sasson og Blomgren, 2011) Denne type innovasjoner som er et resultat av praktiske utfordringer relatert til feltutbygginger, er et typisk eksempel på hva industrien selv kaller application development

11 Innovasjonsmåter I ingeniørbedrifter, særlig med batchproduksjon, opereres det med to innovasjonsmåter: 1. Application development: Inkrementelle innovasjoner gjennom bruker-produsent relasjoner med krevende kunder og leverandører. Bygger på intern kompetanse av høyt kvalifiserte medarbeidere. Taus, erfaringsbasert kunnskap viktig. Doing, Using, Interacting (DUI) innovasjonsmåte 2. Technological development: Anvendte forskningsprosjekter i samarbeid med universitet/tekniske høyskoler for å utvikle platformteknologier som basis for application development. Science, Technology, Innovation (STI) innovasjonsmåte

12 Innovasjonsindikatorer Det er imidlertid mye som tyder på at slike innovasjoner, som relied on well-developed engineering competence and highly competent labor,..., may not even be classified as innovations by CIS (community innovation study)-type surveys that mainly focus on product and process innovations (Fagerberg et al., 2009a) Dette impliserer at learning-by-doing and engineering based activities such as the design of large process plants in oil refining or basic metals are not captured by the Frascati mmanual of definitions of R&D and may not be captured by the design category in the CIS expenditures question (Fagerberg et al. 2009b)

13 Det norske puzzle Det er således mye som tyder på at manglende adekvate indikatorer medfører en underrapportering av innovasjonsaktivitet i Norge Problemet økende med omfanget av batchproduksjon i den ingeniørbaserte industri (store feltutbygginger vs. standardiserte fast-track prosjekter) Kunnskapsintensitet > FoU intensitet (differensierte kunnskapsbaser)

14 Differentiated knowledge bases: A typology Analytical (science based) Developing new knowledge about natural systems by applying scientific laws; know why Synthetic (engineering based) Applying or combining existing knowledge in new ways; know how Symbolic (art based) Creating meaning, desire, aesthetic qualities, affect, intangibles, symbols, images; know who Scientific knowledge, models, deductive Collaboration within and between research units Strong codified knowledge content, highly abstract, universal Meaning relatively constant between places Problem-solving, custom production, inductive Interactive learning with customers and suppliers Partially codified knowledge, strong tacit component, more context-specific Meaning varies substantially between places Creative process Experimentation in studios and project teams Importance of interpretation, creativity, cultural knowledge, sign values, implies strong context specificity Meaning highly variable between place, class and gender Drug development Mechanical engineering Cultural production, design, brands

15 Det norske innovasjonslandskap Positiv lock-in i de dominerende eksportsektorer (olje og gass, metaller (aluminium), maritime næringer og sjømat) path extension Velfungerende nasjonale/sektorielle innovasjonssystem med NTNU/SINTEF og de store bedrifter som sentrale aktører NFR som formidler av forskningsmidler fra det offentlige til næringslivet og videre til instituttsektoren Fortsatt konsentrasjon av offentlige forskningspenger til vellykkede næringer viktig, men bør ikke være det eneste virkemiddel (vil ikke sikre tilstrekkelig fornyelse)

16 Det norske problemlandskap Positiv lock-in kan på sikt føre til negativ lock-in (i tillegg til at oljen og gassen på et tidspunkt er oppbrukt). Dette skaper behov for differensiering og fornyelse av næringsaktivitet Er det et potensial for path renewal og path creation i norsk næringsliv? Hovedproblem: Den omfattende spesialisering både mht kunnskapsgenerering (NTNU/ SINTEFs dominerende posisjon) og kunnskapsutnytting (de store eksportklynger)

17 Lock-in (innlåsnings-) problemer Tall fra SSBs FoU-undersøkelse i 2008 viser at næringslivets kjøp av FoU-tjenester fra norsk UoH og instituttsektor er dominert av bedrifter innen olje- og gassutvikling, som stod for 43% av innkjøpte forskningstjenester fra sektoren i Norge. Denne sektoren er også dominerende mht kjøp av forskningstjenester utenlands Spesialiseringen kommer også til uttrykk ved at norske foretak innenfor farmasøytisk industri, petrokjemisk industri og annen industri (som bl.a. inneholder medisinsk utstyr) kjøper en betydelig andel av sin totale FoU fra utenlandske miljøer

18 Diversitet og fornyelse Dette understreker Narulas poeng (2002) om at den andre siden av medaljen som medfører positiv lockin for de dominerende sektorer, resulterer i at de ikke har vært tilsvarende enkelt for foretak som vil satse på ny teknologi og få støtte og oppfølging Evolusjonær teori hevder at innovasjonskapasiteten vil vokse dess bredere og mer diversifiserte kunnskapsbaser som er tilgjengelige Den sterke norske spesialisering begrenser derfor mulighetene for industriell fornyelse og diversitet

19 Lock-in og fornyelse KontraktsFoU gir økt sannsynlighet for innovasjon når det utføres som supplement til egenutført FoU (såvel bedrifts- som samfunnsøkonomisk høyest avkastning) Etablerte næringer styrkes, og instituttsektorens kompetanse på disse områder styrkes tilsvarende. Sterke innlåsningstendenser som i første omgang medfører postiv lock-in Jo mer søkerbedriften teknologisk sett avviker fra spesialiseringen i innovasjonssystemet, desto mindre og mer sårbar er den Jo større behov vil den ha for å styrke kompetansen Dette øker sannsynligheten for at mesteparten av en IP/BIP settes ut til instituttsektoren, hvis den får støtte i NFR Støtte fra NFR er størst for store bedrifter i de dominerende nasjonale klynger med etablert intern FoU-kapasitet

20 Hvordan fremme fornyelse? Path renewal: regional branching bygget på related variety. Utgangspunkt i eksisterende virksomhet for å fremme ny virksomhet som hverken er identisk eller for forskjellig fra eksisterende, men relatert Ny forskning viser at foretak og regioner som anvender et related variety perspektiv er de mest innovative og konkurransedyktige (Boschma) De sterke klynger kan spille en hovedrolle. Fokus på de generiske aspekter av den teknologiske, markedsmessige og organisatoriske kompetanse, som kan benyttes til å utvikle ny, relatert virksomhet (inkl. nye kombinasjoner av eksisterende kunnskap og ny generisk kunnskap (f.eks. bio- og nanotech))

21 Hvordan fremme fornyelse? Path creation: ny virksomhet skapt av ny kunnskap - spin-offs fra universitet/forsknigsinstitutt eller foretak For å fremme denne typen ny virksomhet må den sterke spesialisering mht kunnskapsgenerering og utnytting kompenseres gjennom å kople seg opp til globale kunnskapsog/eller produksjonsnettverk I de fleste økonomier vil den viktigste kilde til variasjon i kunnskapsbaser finnes utenlands. Mulighetene for entrepenører og foretak å utnytte kunnskap i globale kunnskapsnettverk vil i mange tilfeller være viktigere enn den lokale kunnskapsgenerering For Norges vedkommende er dette spesielt viktig som følge av den sterke spesialiseringen i kunnskapsgenerering og utnytting

22 Hvordan fremme fornyelse? New path creation innebærer imidlertid ikke bare nye bedriftsdannelser/spin-offs, men også vekst i nye næringer og dermed viktigheten av oppbygging av nye kunnskapsbaser Viktig med balanse mellom støtte til FoU i nye foretak i fremvoksende bransjer og FoU ved universitet/i instituttsektoren Majoriteten av bevilgninger via NFR (også i form av IP/BIP) er støtte til kunnskapsoppbygging i den teknisk-industrielle instituttsektoren En alternativ politikk behøver ikke kun være direkte støtte til FoU utført i bedrifter, men kan ta form av offentlige innovasjonsfremmende innkjøp (PPI), offentlige reguleringer og næringsphd er Den nye utformingen av skattefunn med større andel til SMEs kan også motvirke innlåsningen gjennom dens potensielle effekt på atferd og kompetanseoppbygging i bedriftene

23 Innovasjonspolitiske implikasjoner Path extension/path renewal: Globale Centres of Expertise for å styrke de næringer hvor Norge allerede er globalt ledende Finnes allerede i Sverige: VINNOVAs Sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer Nyeste eksempel på VINNOVAs regionale innovasjonspolitikk, men med eksplisitt referanse til nødvendigheten av godt utbygde lenker til globale kunnskapsnettverk Bygger på: 1. (Regionale) innovasjonssystem innovasjons- og konkurranseevne kan proaktivt påvirkes high road strategy (ikke klynger). IS er såvel seleksjonsmiljøer som kilder til skaping av ny diversitet 2. Triple-Helix regionale utviklingskoalisjoner mellom universitet, industri og myndigheter i regionene 3. Mode 2 organisering av universitet fra disiplinorienterting (Mode 1) til interdisiplinær, problem-orientert, og anvendelsesdrevet forskning større fokus på relevant kunnskapsgenerering (third mission)

24 Innovasjonspolitiske implikasjoner Nasjonal triple-helix organisasjon med sterkt koordineringskapasitet; f.eks. i form en finsk modell ( Research and innovation council ledet av statsministeren og med representanter fra tunge departementer og store bedrifter) path renewal bygget på related variety NFR Innovasjon Norge bør koordinere støtten til grunnleggende forskning som VINNOVA gjør i Sverige og TEKES i Finland (eventuelt gjennom en sammenlegning) Viktig med tunge og koordinerte aktører for å støtte fremveksten av nødvendig kompetanse i nye næringer Instituttsektoren viktig, men nødvendig å finne en bedre balanse mellom kontraktsfou og egenutført FoU i nye kunnskapsbaserte næringer

25 VRI et innovativt og eksperimenterende program? VRI bredt basert innovasjonspolitikk som kombinerer STI og DUI måtene å innovere på Norge hadde dermed elementer av en bredt basert innovajonspolitikk på regionalt nivå 3-4 år før Finland innførte en slik innovasjonspolitikk på nasjonalt nivå Senere forskning har vist at foretak som henter inn innovasjonsrelevant kunnskap på et bredt grunnlag både erfarings- (DUI) og FoU (STI) basert er de mest innovative BU 2000 og VS 2010, som VRI bygger på, foregrep senere forskning om DUI innovasjonsmåten og betydningen av lærende organisasjoner som dens mikrofundament VRI kombinerer forskning med praksis (aksjonsforskning) for å skape regionale læringsarenaer som gir programmet et eksperimentelt potensiale Har VRI et potensiale for å fremme path renewal og creation?