Transfer Pricing Årsrapport for 2013

Transkript

1 Transfer Pricing Årsrapport for 2013

2 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse Forord Oppsummering Oversikt over resultater 2011 til Ressurser Riksprosjekt TP MAP-APA enhet Oljeskattekontoret (OSK) Nytt på TP-området Rentebegrensingsregler Manglende kvalitet på TP-dokumentasjon RF-1123 oppgave for kontrollerte transaksjoner Endringer for inntektsåret Kontroll av om RF-1123 er levert Fagseminar for rådgivere og skattytere Fokusområder fremover for riksprosjektet Nettverkskontorenes innsats Status for vedtak Vedtak pr. tema Varsel om endring av ligning Behandlede klagesaker MAP / MAP APA i Skatteetaten MAP APA Oversikt over dommer på TP-området

3 2 Forord Skatteetatens organisering av transfer pricing området er fra utgangen av 2013 endret. Det er etablert et Riksprosjekt TP som skal styrke likebehandling, kompetanseutvikling og spesialisering. Kvaliteten i arbeidet skal bl.a. sikres via etableringen av et Transfer Pricing Board. Det økende antall MAP og APA saker håndteres fra 2015 av en nyopprettet MAP/APA-enhet. Fra 2014 forventes det at antall medarbeidere på TP-området øker med 12 årsverk til 96 årsverk. Det er en betydelig økning som vil bli krevende i forhold til kompetanseutvikling. Oljeskattekontorets virksomhet er ikke berørt av omorganiseringen på TP-området. TP-teamet i SKD 3

4 3 Oppsummering Rapporten er en beskrivelse av skatteetatens innsats på transfer pricing området med hovedvekt på Oversikt over resultater 2011 til 2013 Oljeskattekontoret måler antall endringspunkter og ikke antall saker, slik at det er færre antall saker enn angitt. Tabell 1: Status for fattede vedtak Status Antall saker Etterberegnet beløp: Antall saker Etterberegnet beløp: Antall saker Etterberegnet beløp: Endelig vedtak Påklaget / prosess Totalt Ressurser Ressursbruken for 2011 til 2013 fremgår av tabell 2. Anvendte antall årsverk til TP-arbeid for perioden er usikre, da tidsregistreringene er ufullstendige. Beregningen er i noen grad basert på estimater. Resurser til TParbeid Budsjett Antall årsverk Tabell 2: Estimerte ressurser til TP-arbeid 4 Riksprosjekt TP Fra 2014 er det etablert et riksprosjekt på TP-området. Riksprosjektet er ansvarlig for alle funksjonsområdene innen TP. Det vil si at følgende aktiviteter inngår i riksprosjektet: alle kontrollaktiviteter i etaten innen TP området forebygging/veiledning analyse rettsanvendelse innspill til regelverksutvikling kompetanse- og metodeutvikling deltakelse i nasjonale og internasjonale fora etter behov og i samråd med SKD Dette gjelder med følgende unntak: Oljeskattekontorets virksomhet MAP og APA Ankesaker underlagt Rettsavdelingen i SKD Utvikling av regelverk herunder retningslinjer og skjemaer 4

5 Internasjonal samhandling herunder OECD-arbeid, IOTA, Nordisk TP mv. Figur 1: Organisering og styring av Riksprosjekt TP Transfer Pricing board (TP-board) skal kvalitetssikre prinsipielle spørsmål og saker vedrørende transfer pricing, samt sikre at praksis er i overenstemmelse med erfaringene fra MAP/APA-prosessene. TP-board har en rådgivende, ikke besluttende, rolle i forhold til prinsipielle spørsmål og saker i riksprosjektet som forelegges TP-board. TP-board er sammensatt slik at det består av faste medlemmer med høy faglig kompetanse på transfer pricing spørsmål. I tillegg kan TP-board suppleres med personer med spesialkompetanse. Arbeidsgruppene har forskjellige formål (faglige risikoer eller kompetanseheving og kompetansedeling). Arbeidsgruppene skal være viktige fora for faglige diskusjoner av enkeltsaker for å sikre kvalitet, likebehandling, metodeutvikling og kompetanseutvikling innenfor sine respektive tema/risikoområder. Det operative arbeidet med sakene vil skje i regionene. Arbeidsgruppene vil således ikke ha leveransekrav ift enkeltsaker men derimot dokumentere metodikken/arbeidet i form av veiledninger, erfaringsrapporter eller lignende. 5 MAP-APA enhet Fra skal Skatteetaten overta ansvaret for MAP/APA oppgaveløsningen fra Finansdepartementet. MAP/APA-avdelingen skal være en selvstendig enhet samlokalisert med Sentralskattekontoret for storbedrifter. Avdelingen skal ivareta rollen som kompetent myndighet og ha ansvar for MAP- og APA-saker som gjelder internprising og inntektsallokering til fast driftssted. Enheten skal løse utfordringene knyttet til et stigende antall MAP- og APA-saker. I tillegg vil enheten bidra til økte ressurser på TP-området. Endelig vil enheten kunne være med på å øke kompetansen på området, og vil også delta i TP Board. 6 Oljeskattekontoret (OSK) Oljeskattekontoret har gjennom mange år fokusert på transfer pricing og blant annet tatt opp problemstillinger innen gass, forsikringer, konserninterne tjenester og finansiering. 5

6 Konserninterne transaksjoner er ett av kontorets fokusområder og utgjør en sentral del av kontorets kontrollvirksomhet. Av 186 enkeltfravikelser ved ligningen for inntektsåret 2012 gjaldt 93 internprising. I 2013 var kontrollen spisset mot petroleumspriser og konserninterne tjenester, men det var også mange fravikelser knyttet til renter og forsikringer. Petroleumsskatten er en vesentlig inntektskilde for staten og utgjorde kr 228 mrd. i Skattevirkningen av OSKs samlede kontrollvirksomheten for inntektsårene har i gjennomsnitt vært ca. kr. 1,8 mrd. Internprisingsendringer utgjør en stor del av dette beløpet. OSK har høy kontrollaktivitet og gode resultater. Sikring av skatteinntektene krever en grundig og årlig kontroll av samtlige selskaper, og kontrollen må være basert på høy kvalitet og kompetanse. Stor kontrollaktivitet medfører samtidig omfattende bruk av ressurser på klage- og domsbehandling samt MAP-prosesser. 7 Nytt på TP-området 7.1 Rentebegrensingsregler 1 TP-teamet/TP-nettverket har bidratt til Finansdepartementets arbeid i forbindelse med nye rentebegrensningsregler. Det er foretatt konsekvensberegninger for valg av forskjellige modeller samt analysert omfanget av potensielt tynn kapitaliserte selskaper sammen med analysemiljøet. TP-teamet og medarbeidere fra spesielle spesialmiljøer har også bidratt til implementeringen av reglene herunder utarbeidelsen av skjema RF samt tilhørende Rettledning RF De nye reglene vil begrense omfanget av bl. a kontroller vedrørende tynn kapitalisering. Det må foretas oppfølgning av reglene i 2015 for å konstatere om reglene etterleves samt hvordan konsernene tilpasser seg til de nye reglene. Dette vil følges opp i arbeidsgruppe konsernintern Finansiering i Riksprosjektet. 7.2 Manglende kvalitet på TP-dokumentasjon I følge KPMGs CFO-undersøkelse 2013/14 har kun hvert tiende foretak meget god dokumentasjon. Figur 2: KPMGs CFO-undersøkelse 2013/14 1 Beskrivelse av reglene i ligningsabc-en, ABC/Kapitler/R/?mainchapter=73073&chapter=73073#x Skjema og rettledning på 6

7 Undersøkelsen resultat er samstemmende med etatens erfaringer på området. 7.3 RF-1123 oppgave for kontrollerte transaksjoner RF-1123 er et verktøy som må utvikles over tid for at Skatteetaten kan få et godt overblikk over hvilke konserninterne transaksjoner norske selskaper har herunder få best mulig grunnlag for å velge saker til kontroll. I forbindelse med utvikling av et risk management system vil det bli synliggjort et ytterligere behov utvikling av skjemaet Endringer for inntektsåret 2013 Karakterisering av foretaket forbedres ved avkrysning for hvilken form for virksomhet foretaket driver. I tillegg skal bransjekode angis. Figur 3: Karakterisering av foretakets virksomhet Inntektsforhold for foretaket skal angis i form av driftsresultat og driftsresultat i % av omsetningen for de seneste 3 årene. Landkoder pr. transaksjonsart gir bedre mulighet for risikovurdering av det enkelte foretaks forskjellige transaksjoner. Det vil si at landkode A/B/C/D endres til et felt hvor man kan skrive inn flere landkoder (ISO-kode). Opplysninger om oppkjøp kan gi en bedre risikovurdering. Såfremt selskapet har vært gjenstand for oppkjøp, kan dette medføre en risiko for exit-beskatning eller feilprising. Har foretaket derimot foretatt oppkjøp kan det være risiko for feilprising eller feil allokering av kostnader. Figur 4: Har foretaket vært gjenstand for eller foretatt oppkjøp Kontroll av om RF-1123 er levert Fra inntektsåret 2013 blir alle skjema som er levert på papir registret i SL. Dette gjelder også for levering regnskapsutdraget til SFU. Det blir derfor fremover enklere å kontrollere om alle oppgavepliktige etterlever oppgaveplikten. Riksprosjektet skal foreta en undersøkelse av etterlevelsen av oppgaveplikten som er en oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført av Skatt vest med godt resultat. I tillegg skal Norsk registrerte Utenlandske Foretak (NUF) svare på et spørsmål i selvangivelsen. "Omfatter filialregnskapet alle inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld for 7

8 både hovedkontor og filial. Ja Nei.". Såfremt spørsmålet besvares med Nei vil NUFet kunne karakteriseres som et fast driftssted med begrenset skatteplikt (Konsern NUF/ligningskode 86) og vil sannsynligvis skulle levere RF Fagseminar for rådgivere og skattytere Skatt øst og Skatt vest arrangerte i samarbeid to identiske fagdager vedrørende transfer pricing i Oslo og Stavanger den 28. og 29. oktober Det var 120 og 75 påmeldte i hhv Oslo og Stavanger. Hovedfokuset var å informere eksterne rådgivere/revisorer/skattytere om hvilke fokusområder etaten er, og vil være, opptatt av i kommende år innen fagområdet. Foredragsholdere og ansvarlige fra venstre: Margunn Nesse, Astrid Shoghl, Regine Vastvedt, Dagfinn Graf Hansson, Henning Risøy, og Jon Rørosgaard. (Frank Lange, SKD og Simen Johannessen, SKØ var ikke tilstede da bildet ble tatt) 8 Fokusområder fremover for riksprosjektet Riksprosjekt TP vil fremover fokusere på følgende risiko- og kompetanseområder: Konserninterne tjenester Konsernintern finansiering TNMM / databaseundersøkelser Restruktureringer 3 Immaterielle eiendeler Bareboat leie 3 I følge databasen Zephyr var det 283 selskaper som ble solgt i Herav hadde 91 selskaper hadde en omsetning på over 50 mill. NOK. For 56 av overdragelsene foreligger det opplysninger hva disse er overdratt til. Samlet beløp for de 56 overdragelsene er på 78 milliarder NOK. 8

9 Tynn kapitalisering Verdsettelse Risk assessment 9 Nettverkskontorenes innsats For TP-saker tilstrebes en integrert saksbehandling, dvs. at sakene løses i team hvor den juridiske kompetansen er tilstede allerede i ettersynsfasen. Det er derfor mest hensiktsmessig å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fattede vedtak. Opplysninger om varslede endringer av ligningen, klagenemndssaker og domstolsbehandling er tatt med i rapporten for å si mer om årets aktivitet. I tillegg sier blant annet status for sakene noe om kvaliteten av sakene. 9.1 Status for vedtak Status Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet saker beløp saker beløp saker beløp Endelig vedtak Påklaget/prosess Totalt Tabell 3: Status for vedtak fattet i 2011, 2012 og 2013 Tabellen viser at betydelige endringsbeløp for alle årene ikke blir påklaget. 9.2 Vedtak pr. tema Antallsmessig er det i 2013 flest saker vedrørende renteberegning, konserninterne tjenester, varekjøp/varesalg og fast driftssted. For sakene vedrørende tynn kapitalisering gjelder at det er det få saker med store forhøyelser og at det i flere sakene er inngått forlik. 9.3 Varsel om endring av ligning En måling av resultatene for nettverkskontorene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker som kan strekke seg over flere år Nettverkskontor Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp saker saker saker Totalt* *I tillegg er det varslet saker uten konkret beløp Varslet uten beløp Tabell 4: Varsel om endring av ligning Tabellen inneholder kun saker som er varslet i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år. Det skal opplyses at det for 1 sak som er varsel i 2012 først er fattet vedtak i

10 9.4 Behandlede klagesaker Det har for årene 2011 til 2013 vært behandlet hhv. 22, 23 og 19 klagesaker av TP-miljøene. Behandlingen av klagesaker er resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området. 10 MAP / MAP APA i Skatteetaten 10.1 MAP Arbeidet vedrørende MAP (Mutual Agreement Procedure) er videreført for Sakene omfatter Modellskatteavtalens art. 5, art. 7 og art. 9. Finansdepartementet har ansvaret for MAP og APA og Skatteetaten yter bistand til dette arbeidet. I Skattedirektoratet er det hovedsakelig Rettsavdelingen som bidrar til dette arbeidet. Det har i 2013 også vært bistand til FIN/SKD fra forskjellige kontor. Det har vært gjennomført mange forhandlinger i 2013/14 og i alt 12 MAP saker er avsluttet APA Det er gjennomført noen saker om bilaterale avtaler om framtidig prising, APA (Advanced Pricing Agreement) basert på skatteavtalenes bestemmelse om gjensidig avtale MAP APA. Dette har krevd mye ressurser. Ved utgangen av 2013 var det 4 igangværende saker. I 2014 er det ferdigforhandlet 3 APA saker og 1 ny anmodning om APA er kommet inn. 11 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2013 og starten av Dommene står i kronologisk rekkefølge med oppdatert informasjon fra utviklingen i de pågående prosessene. Kontorene har også brukt ressurser i forbindelse med andre saker i 2013 som ikke fremgår av tabellen for eksempel i saker som det er inngått forlik eller saker som først er berammet til Nr. Rettsinstans 1 LR Saker Utvalget / avsagt Conocophillips Skandinavia AS - Tangen 7 2 LR Accenture 3 LR Total E&P Norge 4 TR 5 LR Exxonmobil Exploration And Production Norway AS m.fl. Conocophillips Scandinavia AS m.fl. leie Tanangerbasen 2013 s s s s s s 185 Kontor Resultat for staten Endelig Dom OSK Ikke medhold X Skatt øst OSK OSK Ikke medhold. Ikke påanket fra staten. Medhold. Berammet Høyesterett, november Medhold. *TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett OSK Ikke medhold X X Emne Leie Royalty Våtgass Secret comparables Rente-konsernkonto Leie Tabell 5: Dommer i 2013 /

11 (1) Conocophillips Skandinavia AS (Utv 2013 s 974) Saken vedrører blant annet hvorvidt den leien som NCOPAS reforhandlet med COPINAS i 2000/2001; kr 1450 m 2, var armlengdes eller om den var for høyt fastsatt, med den følge at NCOPAS har fått sin inntekt, underlagt særskatteregimet, redusert, jf. skatteloven Saken ble behandlet i Høyesterett for et annet spørsmål hvor Staten ikke fikk medhold. Etter en samlet vurdering av det bevismaterialet som ble presentert for lagmannsretten ligger den avtalte leien etter lagmannsrettens skjønn innenfor armlengdes intervall. Grunnlaget for å sette ligningen til side og fastsette inntekten ved skjønn er derved ikke tilstede etter skatteloven 13-1 første ledd. (2) Accenture International SARL (2013 s 1012) Norsk datterselskap av internasjonalt konsulentkonsern benyttet immaterielle produkter i sin løpende virksomhet som de kjøpte av et sveitsisk datterselskap i samme konsern. Spørsmålet var om royaltyen var så høy at det forelå en inntektsreduksjon på grunn av interessefellesskapet. Lagmannsretten kom til at skattemyndighetene ikke hadde sannsynliggjort at det forelå inntektsreduksjon og opphevet vedtaket. Royaltyen var fastsatt til inntil 7 % av ekstern omsetning, og skulle reduseres dersom det lokale selskap hadde en prosentvis avkastning som er lavere enn et minimum som partene fastsetter. Tilnærmingen gav en grunnavkastning til norsk selskap (4,45 % av omsetningen) og det sveitsiske selskap en meravkastning i form av en royalty (7 %) som kun er aktuell hvis overskuddet overstiger grunnavkastningen. Begge satsene var fastsatt ved respektive benchmarkinganalyser. Dersom selskapets overskudd overstiger grunnavkastningen og maksimal royalty, skal det overskytende beløp fordeles til det norske selskap. Tvisten gjaldt både anvendelse av metode og fordelingen av residualen. Statens anførsel var at meravkastningen (utover 4,45 %) oppstår som en kombinasjon av verdifulle immaterielle eiendeler eid av Sveits, og anvendelsen av disse i det norske selskapet. Det ble videre anført at det norske selskapet burde blitt godtgjort for de faktisk utførte ikke rutinefunksjoner i form av en andel av den meravkastningen som konsernet generer gjennom virksomheten i Norge. Staten anførte i tillegg for lagmannsretten at selskapet ikke hadde fulgt sin egen TP analyse med det resultat at en grunnavkastning på 7,68 prosent ikke ble anvendt. Retten fant at skattemyndighetene ikke hadde sannsynliggjort at fordelingen av grunnavkastningen, royalty, og eventuelt restoverskudd innebærer noen inntektsreduksjon ved at grunnavkastningen er satt for lav. Den fremgangsmåte som Accenture selskapene hadde fulgt var ikke i strid med anvendelsen av OECDs TPG og bruken av overskuddsfordelingsmetoden. I tillegg hadde skattekontoret etter rettens mening ikke foretatt noen reell vurdering av internprisen. Bakgrunnen for dette var at myndighetene ikke aksepterte skattyters sammenligningsanalyse samt ikke hadde foretatt egne sammenlikningsanalyser i saken. Retten kommenterte i tillegg at saken ikke var basert på en ordinær tilnærming. (3) Total E&P Norge Saken vedrører om Totals salg av flytende gass (LPG), herunder propan og normalbutan til tre søsterselskaper var i henhold til armlengdeprinsippet. OSK la til grunn en CUP-basert tilnærming. 11

12 Selskapet gjorde prinsipalt gjeldende at klagenemndas kjennelse var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, idet vedtaket var bygd på et "hemmelig sammenligningsgrunnlag". Retten var imidlertid ikke enig i dette synpunkt. Flertallet fant at retten til kontradiksjon var ivaretatt fordi det hadde vært omfattende korrespondanse i saken og at skattyter hadde fått mulighet for å fremlegge sitt syn. Problemstillingen med hensyn til bruk av "hemmelige sammenligningsgrunnlag" vil bli behandlet i Høyesterett i november (4) ExxonMobil E and P Norway AS (Utv 2014 s 254) Selskapene ExxonMobil Exploration and Production Norway AS (Eepnas) og ExxonMobil Production Norway Inc. (Epni) hadde inngått en avtale med et nederlandsk konsernselskap om en kombinert innskudd-/opptrekkfasilitet. I den aktuelle perioden hadde selskapene gjennomgående positiv saldo på kontoen og oppebar dermed en renteinntekt. Renteinntekten ble fastsatt etter følgende formel: NIDR 4 bid o/n 5 6,25 bp Klagenemnda for oljeskatt kom til at den rentesatsen som var benyttet var lavere enn armlengdes rente. Nemnda la til grunn en skjønnsmessig fastsatt rentesats basert på en innskuddslengde på seks måneder (to måneder for Epni i 2005), samt et snitt for bid- og asknoteringen. Med BID menes den rentesats banker er villige til å betale for et innskudd i en gitt tidsperiode. Motsatsen er en ASK-notering, som er den rentesats en bank er villig til å låne ut penger for i en gitt tidsperiode. Differansen mellom BID og ASK er i utgangspunktet det banken tjener på sin virksomhet knyttet til innlån og utlån. For Eepnas utgjorde fravikelsen i skjønnet (i forhold til selskapets egen påstand) en økning på NOK i 2005, NOK i 2006 og NOK i For Epni utgjorde fravikelsen NOK i 2005, NOK i 2006 og NOK i Retten var enig i at det forelå en inntektsreduksjon som følge av for lav rente, og at denne hadde sammenheng med interessefellesskapet mellom selskapene. Det forelå således skjønnsgrunnlag. I tillegg fremsto skjønnet som saklig og velbegrunnet. Det var derfor ikke grunnlag for å oppheve nemndas vedtak. Bruk av 6 (2) måneders bindingstid ved fastsettelse av rentesats Som nevnt ovenfor, ble en referanserente på NIDR 6 måneder (2 måneder for EPNI i 2005) benyttet i skjønnet. Dette tilsvarte den tid saksøkernes innskudd faktisk hadde stått på konto i ECNV. Bindingstiden er beregnet av skattemyndighetene etter en matematisk formel som i seg selv ikke er bestridt av saksøkerne. Formelen baserer seg på saksøkernes faktiske saldo på innskudd over en grenseverdi, hvor innskuddene anses bundet opp i perioder med utgangspunkt i datoer for forfall av terminskatt, dvs. 1. april og 1. oktober. På grunnlag av beregningene ble bindingstiden for Eepnas fastsatt til 180,2 dager i 2005, 199,1 dager i NIDR - Norwegian Interbank Deposit Rate - er indikativt noterte renter for å motta ("venstresiden") eller avgi ("høyresiden") kronelikviditet direkte mellom de største norske bankene for beløp på 50 millioner norske kroner. Kvoteringen kan blant annet sees på Reuters side NIDR. Omsetningen i NIDR-markedet er svært begrenset. 5 o/n = over night 12

13 og 211 dager i For Epni ble bindingstiden beregnet til 47,4 dager i 2005, 197,6 dager i 2006 og 137 dager i Retten var enig med skattemyndighetene for sammenligningsformål å justere innskuddsbetingelsene til 6- (2-) månedersrente, hvilket er i overensstemmelse OECDretningslinjene punkt 1.15 jf. 2.6, der det fremgår at de relevante økonomiske aspekter ved situasjonene må være tilstrekkelig sammenliknbare, og at det må foretas nødvendige justeringer for å oppnå sammenliknbarhet. Retten viste også til OECD retningslinjene punkt 1.36 og 1.37 hvorav fremgår at granskningen skal basere seg på "den transaksjonen som faktisk har funnet sted mellom de nærstående foretakene", og at det er den "økonomiske substansen" som skal legges til grunn der denne avviker fra transaksjonens form. Hvilke transaksjoner saksøkerne ville ha foretatt dersom de ikke hadde plassert midlene i ECNV, kunne retten ikke se relevansen av. Det er heller ikke rettslig relevant å vurdere hvilke transaksjoner den konserninterne motparten har valgt å foreta med det mottatte innskuddet. Likevel er retten enig med skattemyndighetene i at saksøkerne alternativt kunne ha benyttet overskuddslikviditet til å betale ned langsiktig gjeld. At saksøkerne av praktiske årsaker har valgt å beholde innskuddene i NOK for å møte de halvårlige terminutbetalingene fremfor å nedbetale gjeld i USD med etterfølgende opptrekk, kan retten ikke se er av betydning; det er tilstrekkelig at selskapene faktisk har hatt denne muligheten. Bruk av gjennomsnitt mellom BID og ASK Klagenemnda la til grunn at noteringen i forhold til referanserenten måtte settes til et gjennomsnitt av BID og ASK-noteringer, som følge av den solide forhandlingsposisjonen saksøkerne ville hatt som store innskytere av NOK. Det ble vist til sitat fra Norges Banks hjemmeside, der det i omtale av BID og ASK-noteringer for NIBOR blant annet ble uttalt at "[a]ll internbankhandel i valutaswapmarkedet skjer imidlertid til vilkår omtrent midt i mellom venstre- og høyresiden, det vil si til noe lavere renter enn de fremviste på Reuters side NIBQ og NIBP." Retten mente at det ikke var gitt at sitatet fra Norges Bank gjaldt tilsvarende når det var tale om bruk av en NIDR-rente. Retten var imidlertid enig i at saksøkerne ville hatt en forhandlingsposisjon når det gjelder fastleggelsen av rentebetingelser på deres innskudd, og at man i en forhandlingssituasjon kunne argumentere med at saksøkernes alternative rentefordel lå nærmere renten for langsiktige lån. Retten kunne derfor ikke se at det i seg selv er vilkårlig eller grovt urimelig å legge til grunn et snitt av BID og ASK-rente. (5) Conocophillips Skandinavia AS m.fl. (Utv 2014 s 185) Et oljeselskap hadde solgt sin landbase til et eiendomsselskap og leiet den tilbake på en langsiktig kontrakt. Spørsmålet i saken var hvorvidt leien var overpriset med det resultat at selskapet hadde fått for høyt fradrag i sokkelinntekt (78 % skattesats), mens salgsprisen og følgelig ordinært skattlagt gevinst var blitt for høy som følge av den høye leieprisen. Retten drøftet først hvilken lovhjemmel som er relevant ved omfordeling av inntekt mellom land og sokkel innenfor samme skattesubjekt. Etter rettens oppfatning var skattelovens interessefellesskapsbestemmelse ( 13-1) riktig hjemmelsgrunnlag. Basert på de faktiske forhold i saken kom retten til at den leien som var avtalt lå innenfor et naturlig armlengdeintervall, og at den kunne avspeile et tenkt markedsnivå. Oljeskattenemndas vedtak om skjønnsmessig reduksjon ble etter dette opphevet. Saken gjelder inntektsårene

14 14