Frank Lange. Transfer Pricing Årsrapport for 2018

Transkript

1 Frank Lange Transfer Pricing Årsrapport for 2018

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord 4 2 Oppsummering 4 3 Oversikt over resultater og ressursanvendelse Oversikt over resultater 2016 til Ressurser 5 4 Riksprosjekt TP Land-for-land-rapportering til skatteformål 6 6 Riksrevisjonens rapport 6 7 Internprising i Skattedirektoratet 7 8 Driftsenhetenes innsats Status for vedtak Varsel om endring av ligning Behandlede klage 8 9 Seksjon 4 MAP/APA Generelt om aktiviteten i Arbeidet med MAP- og APA- i Rapportering av MAP-statistikk til OECD Arbeid med bilaterale APA i Verdsettelsesgruppen Oversikt over dommer på TP-området 11 Skatteetatens TP-rapport for

3 Lederen av storbedrift om internprising i Nye Skatt Internprising (TP) er kanskje den største, mest utfordrende og kompetansekrevende risikoen etaten står overfor. Vi har jobbet godt med dette gjennom flere år ikke minst gjennom riksprosjektet. Når vi nå har samlet ansvaret for etatens TP- i en landsdekkende seksjon i storbedriftsavdelingen i divisjon Innsats under en felles ledelse, gir det oss en enda bedre mulighet til å styrke etatens arbeid på området. Den organisatoriske endringen legger godt til rette for likebehandling, riktig prioritering av og god kompetanseutvikling. Plasseringen av TP-seksjonen i storbedriftsavdelingen er logisk ved at mange av TP-sakene vedrører de storbedriftskonsernene som avdelingen har et helhetlig ansvar for. Det er et stort behov for et tett og godt samarbeid mellom TP-miljøene og storbedriftsmiljøene, og organiseringen av disse miljøene i samme avdeling legger godt til rette for et slikt samarbeid. I storbedriftsavdelingen ligger også Oljeskattekontoret som jobber med TP- innenfor petroleumsbeskatningen, samt seksjonen med kompetent myndighet til å inngå MAP/APA på internprisingsområdet med andre land. Også i forhold til disse enhetene legger således den nye organiseringen godt til rette for et faglig samarbeid på TP-området når dette gir gjensidig nytte for de ulike miljøene. TP er et meget aktuelt tema innen internasjonal skatteplanlegging, og har derfor fått en sentral plass i OECDs arbeid med BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) hvor flere av aksjonspunktene gjelder dette. Et av disse punktene 13 omhandler Land for Landrapportering (LLR), og det blir veldig spennende å se hvordan de opplysningene vi får inn gjennom denne ordningen vil kunne være nyttige input for våre risikovurderinger på TPområdet. Jeg ønsker mine TP-medarbeidere lykke til med innsatsen. Samtidig ser jeg frem til å følge utviklingen på området og håper at organisasjonsendringen er med på å legge til rette for å styrke kompetanseutvikling, øke spesialisering, høyne kvaliteten og forbedre effektiviteten. Vegard Kristiansen Avdelingsdirektør, Innsats, Storbedrift Skatteetatens TP-rapport for

4 1 Forord Den 10. TP-årsrapporten markerer en milepæl for arbeidet på internprisingsområdet. Organisasjonsendringen pr er i overensstemmelse med virksomhetsstrategien for perioden for internprising under det strategiske målet "Sikre skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner". Strategien forutsetter at innsatsen opprettholdes, at mer kunnskap bygges og at kompetansen styrkes ytterligere på risikoområdene, herunder at det er en aktiv og forpliktende deltakelse i internasjonalt arbeid. Dette innebærer at Skatteetaten skal ha nådd sine mål i strategiperioden såfremt kompetanse opprettholdes og utvikles ytterligere samt at etterlevelsesrisikoene ved internasjonale transaksjoner er redusert. Videre er det en målsetning at Skatteetaten har spesialistmiljø med høy kompetanse som jobber risikobasert og ressurseffektivt i et landsdekkende manntall. Årsrapporten for TP-området er utarbeidet av seksjon 3 Internprising i samarbeid med seksjon 4 MAP/APA og Oljeskattekontoret under Avdeling Storbedrift samt Juridisk avdeling i Skattedirektoratet. Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området. 2 Oppsummering Resultatene av kontrollinnsatsen på internprisingsområdet ligger for 2018 på samme nivå som de senere årene, samtidig som ressursbruken har vært konstant. Oljeskattekontorets innsats inngår i rapporteringen. Klagenemnda har ikke behandlet fra riksprosjektet i 2018 mens Klagenemnda for petroleumsskatt har ferdigbehandlet 12 i I tillegg er 5 klage avgjort gjennom endringsvedtak ved Oljeskattekontoret. Seksjon 4 MAP/APA har i 2018 ferdigbehandlet 22 MAP- og har pr totalt 20 pågående og 13 fristavbrytende anmodninger. I tillegg har det vært ferdigbehandlet én ny APA-avtale i år og ved utgangen av 2018 er det to APA- under behandling. Verdsettelse. Arbeidet med oppbyggingen av et fagmiljø med særskilt kompetanse innen verdsettelse i Skatteetaten har fortsatt i 2018, og verdsettelsesgruppen har bistått i et betydelig antall på tvers i de forskjellige miljøene i etaten. Den gjennomførte organisasjonsendringen pr er i overenstemmelse med noen av Riksrevisjonen anbefalinger. Skatteetatens TP-rapport for

5 3 Oversikt over resultater og ressursanvendelse 3.1 Oversikt over resultater 2016 til Status Antall Etterberegnet beløp Antall Etterberegnet beløp Antall Etterberegnet beløp Endelig* vedtak Påklaget / prosess Totalt * Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget. Tabell 1: Status for fattede vedtak 3.2 Ressurser Ressursbruken for 2012 til 2018 fremgår av tabell 2. Resurser til TP-arbeid Antall årsverk Tabell 2: Ressurser til TP-arbeid 4 Riksprosjekt TP 2018 Prosjektet ble avsluttet etter fem år. Mange av tiltakene som er drevet i prosjektet tas med videre inn i den nye internprisingsseksjonen. Riksprosjektet har gjennom årene anvendt en del ressurser til kompetansebygging, herunder arbeidet i de forskjellige arbeidsgruppene som er beskrevet i tidligere årsrapporter. Riskprosjektet har gjennomført etterlevelsestiltak. Her kan blant annet nevnes årsrapporten som er et informasjonstiltak, dvs. en del av etterlevelsesstrategien. I tillegg er det gjennomført informasjonsmøter overfor skattytere og rådgivere i både Stavanger og Oslo som i tidligere år. Etterlevelsestiltak rettet mot spesifikke risikoområder er i tillegg gjennomført i Det er gjennomført et konkret tiltak på området konserninterne tjenester (lavkost tjenester). Et veiledningsbrev er sendt til et utvalg fra det landsdekkende manntall. Formålet med brevet var å veilede norske konsernspisser som yter administrative tjenester til konsernselskaper i utlandet om at slike tjenester normalt skal medføre vederlag til konsernspiss. I tillegg ble det gitt veiledning om prisingen. Planen i den nye TP seksjonen er å følge opp dette for å se om veiledningen har medført noen endringer hos dem som har mottatt brevet. Dette sjekkes opp mot en kontrollgruppe som ikke har mottatt veiledning. Skatteetatens TP-rapport for

6 TP-Board har i 2018 avhold 11 møter. I tillegg til å gi anbefalinger i konkrete har TPboard behandlet og godkjent erfaringsrapporter og metodedokumenter som arbeidsgruppene har produsert. De fleste av disse dokumentene er ferdigstilt i prosjektets to siste år. 5 Land-for-land-rapportering til skatteformål I 2018 ble land-for-land-rapporter for første gang utvekslet med utenlandske skattemyndigheter. Country-by-Country Reporting (CbCR) er en del av aksjonspunkt 13 i OECDs handlingsplan mot Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) Skatteetaten mottok land-for-land-rapporter fra 60 norske rapporteringspliktige selskaper, og det ble foretatt vellykket utveksling av disse rapportene med nærmere 50 av våre avtalepartnere. Vi har mottatt rapporter fra rundt 1000 store multinasjonale konsern via utenlandske skattemyndigheter. Totalt sett inneholder rapportene fra norske og utenlandske multinasjonale konsern opplysninger om ca foretak i 234 forskjellige skattejurisdiksjoner. Omlag 6300 av disse foretakene er hjemmehørende i Norge. Rapportene inneholder overordnet informasjon om store, flernasjonale konserns fordeling av blant annet inntekt og skatt i de landene de har virksomhet. Informasjonen er tilgjengelig i Skatteetatens datavarehus for et begrenset antall personer med tjenestelig behov for tilgang. 6 Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonen la i juni 2018 fram sin rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene. Hovedfunnene i rapporten er: Skatteetatens kontroll av internprising fører til betydelige inntektskorrigeringer. Skatteetaten gjennomfører få kontroller av internprising. Gjennomføringstiden for internprisings er lang og tidsfristene er lite tydelige. Sanksjonsmulighetene brukes lite. Tvangsmulkten vurderes som lite relevant i internprisings. Finansdepartementet har ikke sikret seg opplysninger om de skattemessige effektene av internprisingskontrollene. I rapporten anbefaler Riksrevisjonen at Finansdepartementet: vurderer om omfanget av internprisingskontroll er tilstrekkelig og gitt den nødvendige prioritet bidrar til at et nasjonalt system for bedre risikohåndtering og utvelgelse av internprisings for kontroll blir ferdigstilt vurderer om sanksjonsmidlene i internprisings er tilstrekkelige bidrar til å klargjøre hva selskapenes plikter innebærer med hensyn til å levere nødvendig dokumentasjon om internprising innen lovgitt frist sørger for å ha god nok oversikt over de endelige skattemessige effektene på skattegrunnlaget av kontrollene Ingen nye tiltak ble satt i verk i 2018 for å følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger fra Skatteetatens side. Ny organisering fra 2019 og vårt arbeid med blant annet risk management svarer imidlertid godt til flere av Riksrevisjonens anbefalinger. Lenke til Riksrevisjonens rapport: Skatteetatens TP-rapport for

7 ed=2ahukewim1cge0rjgahwkgzokhaoycvsqfjabegqicrac&url=https%3a%2f%2f 7 Internprising i Skattedirektoratet Skattedirektoratets Juridiske avdeling, seksjon Næring (JAN), vil i ny organisasjon ha det overordnede ansvaret for riktig og ensartet rettsanvendelse på internprisingsområdet. Dette innebærer blant annet å fastsette kvalitetskrav for rettsanvendelsen, herunder anvendelsen av OECDs Retningslinjer for internprising og Authorized OECD Approach (AOA). Videre følger JAN opp avvik og sikrer at praksis fra skatteklagenemnda og domstolene reflekteres i den nye organisasjonen. Juridisk avdeling har et særlig ansvar for effektivt å avklare prinsipielle internprisingsspørsmål, samt følge opp retts av prinsipiell karakter. JAN holder løpende juridisk dialog med Finansdepartementet. 8 Driftsenhetenes innsats TP- løses vanligvis i tverrfaglige team bestående både av økonomer, jurister og revisorer. Resultatet av kontrollinnsatsen måles ved hjelp av fattede vedtak samt opplysninger om varslede endringer, klagenemnds og MAP-. Samlet sett gir disse opplysningene et overblikk over årets aktivitet på TP området. I tillegg sier blant annet status for sakene samt domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene. Oljeskattekontorets innsats inngår som i tidligere år i dette kapittelet. 8.1 Status for vedtak Status Antall Etterberegnet beløp Antall Etterberegnet beløp Antall Etterberegnet beløp Endelig* vedtak Påklaget / prosess Totalt * Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget. Tabell 3: Status for fattede vedtak 8.2 Varsel om endring av ligning Tabell 4 gir en oversikt over det enkelte driftsenheters beløpsmessige varslede og skal ses som et supplement til opplysninger om fattede vedtak. Tabellen inneholder kun som er varslet med beløp i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år. Skatteetatens TP-rapport for

8 Driftsenhet Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Totalt Tabell 4: Varsel om endring av ligning En måling av kontrollresultatene for driftsenhetene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP- er kompliserte og omfattende som kan strekke seg over flere år. 8.3 Behandlede klage Den nye klagenemndsordningen ble innført i Oljeskattekontorets klage behandles fremdeles av Klagenemnda for petroleumsskatt. Tabell 5, 6 og 7 gir en oversikt over behandlede klage. Behandlingen av klage er resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området. Som det fremgår av tabellene, blir en relativt stor del av vedtatte beløp fastholdt under klagebehandlingen. Antall Klagenemndsvedtak Opprinnelig Beløpsmessig 2018 vedtak endring Tabell 5: Behandlede klage i 2018 Antall Klagenemndsvedtak Opprinnelig Beløpsmessig 2017 vedtak endring Tabell 6: Behandlede klage i 2017 Antall Klagenemndsvedtak Opprinnelig Beløpsmessig 2016 vedtak endring Tabell 7: Behandlede klage i Seksjon 4 MAP/APA 9.1 Generelt om aktiviteten i 2018 Seksjon 4 MAP/APA har fortsatt sitt arbeid med MAP- på samme måte som tidligere år. Som følge av innføringen av nye rapporteringsregler mv. i OECD og pågående prosess med evaluering av om landene oppfyller minstestandarden fastsatt i BEPS aksjonspunkt 14 ("peer review"), har det vært stort fokus på saksbehandlingspraksis og -rutiner i Skatteetatens TP-rapport for

9 Fremadrettede prisingsavtaler (APA). Seksjonen har fått delegert fra Finansdepartementet oppgaven med å inngå bilaterale fremadrettede prisingsavtaler med myndigheter i andre land; vanligvis kjent som Advance Pricing Agreements (APA). APA er et ønsket satsningsområde for seksjonen og Norges bilaterale APA-program har vært omtalt i flere av seksjonens eksterne presentasjoner for selskap og rådgivere. Oppfølgingsarbeidet til OECD BEPS aksjonspunkt 14: Making Dispute Resolution Mechanisms More Effective. Seksjonen har sammen med Finansdepartementet og Skattedirektoratet deltatt i FTA MAP Forum i OECD. I møtene er det, i tillegg til arbeidet med å videreutvikle felles internasjonale standarder for offentlig rapportering til OECD om fremdrift, gjennomføring og løsning av MAP-, gjennomgått rapporter fra peer review av en rekke land om oppfyllelsen av minstestandardene under BEPS aksjonspunkt 14. Evaluering av Norge og levering av peer review rapporten - stage 1 ble fullført februar Dette var av særlig betydning for utarbeidelsen av en norsk veileder for MAP som er påkrevet under BEPS aksjonspunkt 14. Fornyet evaluering av Norge vil bli foretatt i 2019 og senere publisering av en peer review - stage 2 rapport. I denne forbindelse har det ved inngangen til 2019 pågått et samarbeid mellom Finansdepartementet, Skattedirektoratet og seksjon MAP/APA for å oppdatere veilederen. Oppdatert norsk veileder for MAP i både norsk og engelsk versjon ble publisert av Finansdepartementet i februar Arbeidet med MAP- og APA- i 2018 Arbeid med igangværende og nye MAP- er videreført i Rapportering av antall MAP- fra og med følger nå OECDs rapporteringsstandard for MAP-. I og med avstemming av antall MAP- med andre stater og innlevering av MAP-satistikk til OECD ikke sluttføres før i april i året etter rapporteringsåret tas det forbehold om mulige senere endringer i MAP-statistikken. Informasjonen om MAP- under bygger på senest tilgjengelig statistikk per januar 2019.Det er innkommet 10 nye MAP-søknader i 2018 sammenliknet med 15 søknader i Antallet fristavbrytende søknader i påvente av klagebehandling i Norge eller klage- eller domstolsbehandling i utlandet er totalt 13. Det er fremforhandlet og løst 22 i 2018 hvorav 7 har sin opprinnelse i justering i utlandet og 15 har opprinnelse i norske justeringer. Resultatet i de 22 MAP-sakene er som følger: Andre utfall ("any other outcome") 2 Ingen enighet ("no agreement") 4 Delvis enighet ("partially resolved") 0 Full enighet ("fully resolved") 13 Løst ved nasjonalt rettsmiddel ("solved via domestic remedy") 1 Trukket av skattyter ("withdrawn by taxpayer") - 1 Nektet adgang til MAP ("denied access to MAP") - 1 Seksjonen har avholdt 7 forhandlinger med utenlandsk kompetent myndighet for å drøfte MAP i Det har vært avholdt forhandlinger med Tyskland, Nederland, Danmark, USA, Canada og Frankrike. I møtene blir vanligvis flere gjennomgått og drøftet. I tillegg har vi har hatt flere telefonmøter med Tyskland, Canada, Nederland, Sverige og USA. Det er avholdt flere møter med skattepliktige som er involvert i MAP-prosessene for å avklare nødvendig faktum. Skatteetatens TP-rapport for

10 9.3 Rapportering av MAP-statistikk til OECD OECD har innført et nytt rammeverk for rapportering av MAP-statistikk. Som et resultat av dette rammeverket skilles det nå mellom innkommet før og etter for rapporteringsformål. Beholdningen av mottatte var ved utgangen av 2018 på 20 MAP-. De fordeler seg på henholdsvis 12 med norske inntektsforhøyelser og 8 med utenlandske inntektsforhøyelser. Dette innebærer at ca. 60 % av sakene omfatter endringer foretatt av eller som resultat av tiltak hos norske skattemyndigheter. Av totalt 20 MAP- som er under behandling pr , vedrører 5 skatteavtalens artikkel 7 tilordning av fortjeneste til fast driftssted og 15 artikkel 9. IB 2018 Innkommet Løst UB 2018 Pre-2016 Antall igangsatte > Artikkel > Artikkel Post-2015 Antall > Artikkel > Artikkel Fristavbrytende anmodninger Totalt antall Tabell 8 MAP statistikk * IB 2018 for post-2015 cases aviker med to fra UB 2017, mens IB 2018 for pre-2016 cases aviker med en sak fra UB Dette skyldes feilaktig registrering av antall som følge av at matching-arbeidet med motpartslandene etter 'MAP Statistics reporting framework' ikke var fullført ved utarbeidelse av denne årsrapporten. Av de 12 norske inntektsforhøyelsene som er gjenstand for pågående MAP-sak i 2019 fordeler fire seg på Oljeskattekontoret, tre på SFS, tre på Skatt vest-sfu og en på Skatt øst. SUM Antall Oljeskattekontoret SFS Skatt Midt- Norge Skatt nord Skatt sør Skatt vest Skatt vest SFU Skatt øst Utlandet Tabell 9: MAP internprisings 2018 oversikt over kilde, pågående pr Arbeid med bilaterale APA i 2018 Det er inngått en ny APA-avtale som omfatter flere år. Ved utgangen av 2018 er det to igangværende APA-, hvorav én artikkel 9 sak og én artikkel 7 sak. I tillegg har det vært gjennomført flere "pre-filing" møter med selskap før eventuell anmodning om APA fremmes. Det forventes at antallet APA vil øke i Skatteetatens TP-rapport for

11 Sum Art. 9 Art. 7 IB Antall mottatt og ikke avsluttet per Nye anmodninger Inngåtte avtaler UB Under behandling per Tabell 10: APA oversikt over antall 10 Verdsettelsesgruppen Verdsettelsesgruppen har ytterligere forsterket sin rolle som intern rådgivende enhet og har bistått i et betydelig antall på tvers i etaten. Gruppen har bistått samtlige miljøer i Skatteetaten i totalt 27 og drøyt halvparten av sakene har vært internprisings. Selskapsverdsettelser representerer en tredjedel av sakene mens et betydelig antall også har vært knyttet til immaterielle eiendeler særlig i internprisings. Bistanden som sakkyndig i 4 i TP-relaterte rettsprosesser har utgjort en betydelig del av verdsettelsesgruppens arbeid i Total antall Herav internprisings Type eiendel Antall i % Antall i % i % av total antall Selskapsverdsettelse Immaterielle eiendeler Anleggsmidler Øvrige/Fin. eiendeler Sum Tabell 11 - Oversikt over med bistand fra verdsettelsesgruppen Den strategiske betydningen av etatens satsing på verdsettelse og hensiktsmessigheten av modellen valgt i 2016, hvor gruppen fungerer som intern rådgivningsenhet på tvers i etaten, bekreftes av antall og bredden i gruppens arbeid. Modellen vil forsterkes ytterligere i etatens nye organisering, bl.a. etter samling av alle TP ressurser under én enhet. 11 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i Kontorene har også brukt ressurser i forbindelse med andre i 2018 som ikke fremgår av tabellen, for eksempel i som først er berammet til 2019/20. Skatteetatens TP-rapport for

12 Nr. Rettsinstans* 1 LR Black & Decker 2 TR Saipem Drilling Norway AS 3 TR Orange Buisness Norway Saker Utvalget / avsagt Kontor Resultat for staten Endelig Dom Emne LB SKØ medhold TNMM Utv SKV medhold Prisfastsettelse ved kjøp av rigg Utv SKØ ikke medhold TNNM / PSM 4 TR Norske Shell Utv OSK medhold F&U kostnader 5 TR Total E&P Norge AS (I) 6 TR Time Critical Petroleum Resources AS 7 TR Total E&P Norge AS (II) 8 LR Allnex LR i februar 2019 (se også tidligere Utv s Cytec) 9 LR ExxonMobil Production Norway Inc Utv OSK Sendt tilbake til klagenemnda til ny behandling Inntekt/Egen leie for landanlegg Utv SKV medhold Prising av opsjonsavtale om aksjekjøp Utv OSK medhold Fradragsrettfor konsernintern erstatningutbetaling knyttet til LNG Utv (Oslo TR dom av ) *TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett Tabell 12: Dommer i 2018 SKØ Avventer dom Har selskapet fått overført immaterielle verdier utover kundebasen? OSK x Rentefastsettelse (1) LB Black & Decker Hovedforhandlingen ved Borgarting lagmannsrett startet 16. oktober Dom ble avsagt 11. desember Hovedproblemstillingen i saken var om det forelå en inntektsreduksjon ved internprisingen av elektroverktøy mellom Stanley Black & Deckers europeiske handelsselskap (B&D S.A.R.L.) og det norske salgsselskapet (Stanley Black & Decker Norway AS). Salgsselskapets marginer i Norge var lavere enn resten av Europa. Dette selv om produktprisene i det norske markedet var høyere enn det pan-europeiske markedet. I lagmannsretten fikk staten medhold, med dissens fra sakkyndig meddommer H. R. Schwencke. Skattyter hadde gjort gjeldende det var en avgjørende feil ved skattekontorets sammenlignbarhetsanalyse at selskapene i sammenligningsgrunnlaget ikke var rene grossister, men også opptrådte som detaljister. Lagmannsretten viste imidlertid til at søk i ORBISdatabasen (foretatt av Skatt Øst under forvaltningsbehandlingen) viste at grossister har en høyere nettomargin enn detaljister. Lagmannsretten var derfor enig med staten i at en eventuell forskjell med hensyn nettomarginer mellom grossister og detaljister gikk i skattyters favør. Skatt Øst hadde videre anført at sammenligning med nettomargin for sør-europeiske selskaper (Italia, Spania, Frankrike) ikke var sammenlignbart med det norske markedet. Lagmannsretten la til grunn at det er markedsmessige forskjeller mellom det norske og europeiske markedet. Dette kunne etter rettens syn heller ikke utlignes av at det norske salgsselskapet forutsetningsvis hadde en svakere forhandlingsposisjon enn handelsselskapet i Luxembourg. Skatteetatens TP-rapport for

13 Både selskapet og skattemyndighetene foretok sammenligningsanalyser etter nettomarginmetoden. Retten fant at skattyters sammenlignbarhetsanalyse hadde slike svakheter at den ikke kunne legges til grunn som en indikator for å finne armlengdeprisen. Når det gjaldt skattemyndighetenes sammenligningsgrunnlag, uttalte retten at også dette hadde visse svakheter, særlig knyttet til produktulikhet. Svakhetene var imidlertid etter rettens syn ikke av en slik kvalifisert karakter at det var tale om "å anvende de standarder som er utviklet for prøving av forvaltningens frie skjønn." I tillegg til at det ble anket over den materielle delen av saken, ble det også anket over saksbehandlingsfeil, nærmere bestemt "uforsvarlig kort tidsbruk" av nemndsmedlemmer. Lagmannsretten viste til at et nemndsmedlem som daterte protokoll samme dag kan ha brukt 8-9 timer på å vurdere sakene og at dette forutsetningsvis kan være tilstrekkelig. Anførselen om saksbehandlingsfeil ble etter dette tilbakevist av lagmannsretten. Dommen er påanket. (2) Utv Saipem Drilling Norway AS Saken gjelder spørsmål om et kjøp av borerigg fra utenlandsk søsterselskap ble gjort på armlengdes vilkår, eller om prisen var satt for høyt som følge av interessefellesskap mellom de to selskapene. Det var ikke uenighet om at det forelå interessefellesskap eller at vilkåret om årsakssammenheng ville være oppfylt dersom retten fant at det forelå en inntektsreduksjon. Retten fant at det forelå en tilstrekkelig prisforskjell mellom kontraktssummen og riktig armlengdepris til at skattekontoret kunne fastsette armlengdeprisen ved skjønn, jf. skatteloven 13-1 første ledd, og at hverken skatteloven, OECDs retningslinjer eller andre relevante rettskilder oppstilte krav om at prisforskjellen var vesentlig. Uansett fant retten at den konkrete prisforskjellen var vesentlig. Retten viste også til at skattekontorets skjønn ikke led av vesentlige feil eller på andre måter fremstod som kvalifisert urimelig. Dommen er påanket. (3) Utv Orange Business Norway Orange Business Norway tilbyr mobil- og bredbåndsløsninger i bedriftsmarkedet og er en del av Orange-konsernet som igjen eies av France Telecom. Kundene er typisk multinasjonale konsern som har ansatte over hele verden. Orange tilbyr servicefunksjoner og stabilt nett uavhengig av hvor i verden kundene oppholder seg. Ansatte i Orange-konsernet flere steder i verden bidrar derfor til å oppfylle de kontraktene Orange Business Norway inngår, mens det norske selskapet tilsvarende bidrar til å oppfylle kontrakter som er inngått av søsterselskaper andre steder i verden. Spørsmålet i saken var hvordan transaksjoner mellom selskaper i Orange-konsernet skal prises, herunder valg av best egnet prisingsmetode. Selskapet anførte at riktig metode er Profit Split Method (PSM). Ved anvendelse av PSM blir driftsresultatet for 90 selskaper i konsernet fordelt etter en avtale fra Staten mente at selskapet i realiteten hadde anvendt globalfordelingsmetoden, og at PSM uansett ikke var riktig metode. Etter statens syn skulle transaksjonene prises ved hjelp av Transactional Net Margin Method (TNMM). Tingretten ga Orange medhold i at de kunne bruke Profit Split Method (PSM) og at de hadde anvendt den på riktig måte. Dommene er påanket og berammet i lagmannsretten i november (4) Utv Norske Shell Saken gjaldt gyldigheten av kjennelse avsagt av Klagenemnda for petroleumsskatt om deler av Norske Shells ligning for årene Hovedproblemstillingen var om Norske Shell hadde adgang til å gjøre fradrag for alle kostnader til forskning og utvikling i Norge knyttet til Skatteetatens TP-rapport for

14 det heleide datterselskapet Shell Technologies Norway AS' (STN) forskning, eller om bare deler av kostnadene var fradragsberettiget på grunn av interessefellesskap med resten av Shell-konsernet. Hoveddelen av konsernets forskning på oppstrømsaktiviteter skjedde i det nederlandske selskapet SIEP. Den såkalte SIEP-avtalen bestemte at kostnader til anvendt forskning skulle fordeles på ulike oppstrømsselskaper i konsernet etter en fordelingsnøkkel som skulle reflektere de enkelte selskapers antatte nytte av forskningen. Klagenemnda for petroleumsskatt la til grunn at vilkårene for skjønnsfastsettelse etter sktl forelå, og at det var riktig å ta utgangspunkt i at alle STNs forskningsutgifter skulle inngå i kostnadsbasen. De fant videre under dissens at det skulle gjøres et fradrag i kostnadsbasen med 10 %. Tingretten opprettholdt klagenemndas kjennelse og fant at det var grunnlag for skjønn etter sktl. 13-1, samt at skjønnet hverken var vilkårlig eller grovt urimelig. Dommen er anket til lagmannsretten. (5) Utv Total E&P Norge AS (I) Spørsmålet var om det skulle beregnes stedbunden inntekt/egenleie for en likeretterstasjon (landanlegg) fra det året den sto ferdig, ut fra en armlengdes vurdering av hvilket starttidspunkt uavhengige parter ville ha avtalt i en leieavtale, eller om det først skulle beregnes stedbunden leie fra året da den ble koblet opp mot oljefelt og tatt i bruk i utvinningsvirksomheten. Subsidiært var det spørsmål om avskrivninger av landanlegg kunne fradragsføres i særskattepliktig inntekt i samme år. Retten fant at klagenemndas flertall har lagt feil vurderingsnorm til grunn for sin vurdering. Retten mente etter en samlet vurdering at praksisen med å beregne egenleie måtte forstås slik at også spørsmålet om når leieberegningen starter måtte bero på en vurdering av hva uavhengige parter ville ha avtalt. Vedtaket ble opphevet. Retten tok ikke stilling til fra hvilket tidspunkt egenleien skulle beregnes fra og saken ble sendt tilbake til klagenemnda for ny behandling. Retten tok heller ikke stilling til skattepliktiges subsidiære anførsel. Dommen er endelig. I endringsvedtak som følge av dommen ble opprinnelig fravikelse reversert i sin helhet. (6) Utv Time Critical Petroleum Resources AS Selskapets inntekt var skjønnsfastsatt etter tidligere skatteloven 54 (någjeldende 13-1) fordi en kjøpsopsjon på aksjer var priset lavere enn hva som ville vært avtalt mellom uavhengige parter. Tingretten måtte ta stilling til om det forelå en inntektsreduksjon og om det var interessefellesskapet som var årsak til denne reduksjonen. I tillegg var det spørsmål om skjønnet var forsvarlig og om endringsadgangen var i behold. Det ble blant annet anført at skattemyndighetene hadde mistet endringsadgangen på grunn av passivitet og uforsvarlig saksbehandling. Tingretten konkluderte med at det forelå en inntektsreduksjon og at det var interessefellesskapet som var årsaken til inntektsreduksjonen. I den forbindelse viste retten til at det er ikke er nødvendig at det foreligger majoritetseie for at vilkåret om interessefellesskap skal anses oppfylt. Det sentrale er om den ene parten har faktisk innflytelse over den nærståendes disposisjoner, hvilket ble funnet å være tilfelle i saken. Saksøker hadde ikke sannsynliggjort noen annen forklaring på underprisen enn interessefellesskap mellom avtalepartene. Retten fant at skjønnsresultatet ikke var klart uforsvarlig eller vilkårlig, og at Skatteetatens TP-rapport for

15 det ikke forelå andre grunner som tilsa at skjønnet måtte settes til side. Det var heller ikke grunnlag for å oppheve skjønnet basert på at endringsadgangen var oversittet eller bortfalt som følge av passivitet eller uforsvarlig saksbehandling. Dette selv om saksbehandlingen hadde strukket seg over en periode på nærmere 20 år. Skatteklagenemnda sitt vedtak ble opprettholdt. Tilleggsskatten, som opprinnelig var ilagt med 60 % men senere redusert til 30 %, var i sin helhet frafalt av staten under behandlingen av saken. Dommen er påanket. (7) Utv Total E&P Norge AS (II) Saken gjaldt opprinnelig to spørsmål; fradragsrett for betaling av erstatning til konserninternt selskap og vurdering av selskapets prising av internsalg av flytende naturgass (LNG). Sistnevnte spørsmål ble imidlertid stanset inntil det er avklart om spørsmålet blir løst gjennom MAP-forhandlinger mellom Norge og Storbritannia, slik at kun erstatningsspørsmålet ble avgjort i denne saken. Skattepliktige (TEPN) hadde krevd fradrag for erstatning til et annet konsernselskap (TGPL) knyttet til manglende levering av LNG-laster til dette selskapet. I vedtak fra Oljeskattenemnda ble TEPN nektet fradrag med unntak av erstatning for fem laster, da nemnda mente at erstatningsutbetalingene var basert på en uriktig tolkning av leveringsforpliktelsen i gassalgsavtalen (SPA) og ikke ville bli foretatt mellom uavhengige parter. Klagenemnda opprettholdt Oljeskattenemndas vedtak. Tingretten var enig med staten i at det kun forelå erstatningsplikt for fem laster, slik at de overskytende erstatningsutbetalingene utgjorde en inntektsreduksjon. Retten la videre til grunn at inntektsreduksjonen hadde skjedd på grunn av interessefellesskapet, og at vilkårene for skjønn etter sktl var oppfylt. Skattepliktige fikk heller ikke medhold i de subsidiære anførsler knyttet til selve skjønnet, da det ikke var anledning til å påberope seg nye faktiske grunnlag for retten. Dommen er påanket til lagmannsretten. (8) Borgarting lagmannsrett Allnex (se også tidligere Utv s Cytec) I Allnex ble det påbegynt hovedforhandling i Borgarting lagmannsrett 6. november 2018, men saken ble avbrutt grunnet inhabilitetsinnsigelse mot en av dommerne. Saken er nå berammet på nytt den 13. februar I tingretten fikk staten medhold (Utv ). Saksforholdet er følgende: Det ble i 2010 foretatt en omorganisering i Cytec-konsernet, hvor Cytec Norge KS gikk over fra å være leieprodusent for det nederlandske søsterselskapet CIE til å bli egenprodusent. Spørsmålet i saken var om Cytec Norge ved omorganiseringen, i tillegg til kundebasen, fikk overført immaterielle eiendeler til en verdi av kr 165 millioner kroner. Cytec Norge tok opp konserninternt lån for å finansiere kjøpet av eiendelene, noe som førte til rentefradrag. Samtidig oppnådde selskapet fradrag for avskrivninger på de påstått ervervede immaterielle eiendelene. Verdien av goodwill var av selskapet fastsatt på grunnlag av en "Transfer Pricing Documentation Report" av oktober 2010 og utarbeidet av KPMG. KPMG brukt DCFmetoden (Discounted Cash Flow) som prinsipal metode. Retten fant at de forutsetningene som ble lagt til grunn ved anvendelsen av DCF ikke holdt mål og at den skjønnsmessig fastsatte verdien av de overførte immaterielle eiendelene avvek så mye fra det en uavhengig part ville ha betalt at det forelå skjønnsadgang. Skatteetatens TP-rapport for

16 Skattemyndighetene fikk medhold i at det ikke var overført immaterielle eiendeler dels basert på en analyse av de funksjonene som skulle ha blitt overført fra CIE til Cytec Norge AS. Dette ble underbygget av en CUP basert på transaksjonen i 2013 hvor Cytec-konsernet solgte sin globale aminoharpiksvirksomhet til Advent International, og hvor Cytec Norge inklusive alle eiendeler ble verdsatt til MNOK 199. Verdsettelsen innebar at det i praksis ikke var rom for immaterielle eiendeler utenom kundebasen. Selskapet anførte at skattemyndighetene ikke hadde anledning til å sammenligne transaksjonen mellom CIE og Cytec Norge med Advent International sitt kjøp av Cytec Norge i 2013, da det var tale om et etterfølgende forhold og etterpåklokskap. Dette ble avvist av retten. (9) Utv ExxonMobil Production Norway Inc (Oslo TR dom av ) Tingrettsdommen er omtalt i Årsrapport TP for året 2015 og gjelder fastsettelse av rentesats vedrørende et konserninternt utlån. Lagmannsretten stadfester tingrettes dom. Etter rettens mening lå den avtale rentemarginen klart under hva som var markedsmessig. Ved fastsettelsen av rentemarginen hadde Klagenemnda for petroleumsskatt lagt seg på et gjennomsnittlig estimat, noe retten fant var en rimelig og forsvarlig skjønnsfastsettelse. Klagenemndas skjønn kunne således ikke anses vilkårlig eller åpenbart urimelig. I tillegg konkluderte retten med at rentebetingelsene i utlånet skulle betraktes isolert fra rentebetingelsene i en forutgående innlånsavtale. Videre vurderte retten selskapets anførsel om at det i realiteten var tale om et innskudd, og ikke et utlån. Lagmannsretten mente imidlertid at det ikke var grunnlag for å se bort fra ordlyden i avtalen. Staten ble etter dette gitt medhold. Dommen er endelig. Skatteetatens TP-rapport for