Høringsuttalelse land-for-land-rapportering for skatteformål

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Att: Stig Sollund Oslo, 25. januar 2016 Vår ref.: Deres ref.: LHW/EFY 15/1829 Høringsuttalelse land-for-land-rapportering for skatteformål 1 Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 2. desember 2015 og høringsnotatets forslag til endringer i lov nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4-13 med forskrift. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS ønsker med dette å avgi en høringsuttalelse vedrørende forslaget som fremkommer i høringsnotatet. 2 Oppsummering av våre kommentarer Høringsnotatet inneholder få overraskelser og følger modellovgivningen for implementering av landfor-land-rapportering i tiltak 13 i BEPS-prosjektet. Handlingsrommet for avvik fra modellovgivningen oppfattes å være begrenset, men implementeringen av regelverket må ivareta sentrale hensyn knyttet til bl.a. opplysningsplikt, forsvarlige tidsfrister og selskapsrettslige kompetanseregler. Det vises til nærmere redegjørelse nedenfor. Våre kommentarer kan oppsummeres som følgende; 1. Forholdet til foreslåtte endringer i forvaltningsreglene på skatteområdet er ikke nærmere vurdert og omtalt i høringsnotatet. Dette er lite overbevisende saksbehandling. 2. Det bør innføres et unntak for sekundær rapporteringsplikt for foretak som ikke er dokumentasjonspliktige etter ligningsloven Det vil si unntak for foretak som i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. 3. Det er uheldig at mange norske foretak trolig ikke får klarlagt om sekundær rapporteringsplikt foreligger før første rapportering skal finne sted. Sekundær rapporteringsplikt bør tidligst Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo T: ( ), advokatfirmaet.pwc@no.pwc.com, Org.no.: MVA, Medlemmer av Advokatforeningen

2 innføres fra regnskapsåret 2017, eventuelt at sekundær rapporteringsplikt for regnskapsåret 2016 foreløpig utsettes til 31. desember Tidsfrist for varsling av hvilket selskap som vil forestå rapporteringen bør være sammenfallende med tidspunktet for rapportering. Forslaget til lovtekst må endres for å reflektere dette. 5. Departementet bør snarlig klargjøre fremgangsmåte og format for varsling. 6. Det bør legges inn en sikkerhetsventil slik at sekundær rapporteringsplikt ikke inntrer dersom årsaken til at morselskapet ikke forestår rapportering er at konsernets omsetning ikke overstiger grenseverdien fastsatt i landet der morselskapet er hjemmehørende. 7. Vi antar at det i praksis vil medføre en byrde for mange konsern å forestå rapportering. Vi legger til grunn at departementet vil publisere klargjørende retningslinjer for praktisk gjennomføring av rapporteringen. 8. Vi deler departementets syn om taushetsplikt. Offentliggjøring er ikke nødvendig for å oppnå formålet med land-til-land-rapportering. Konfidensialitet er en vesentlig forutsetning for internasjonal konsensus for innføring av land-for-land-rapportering. 9. Etter vårt syn bør departementet vurdere lovligheten og hensiktsmessigheten av diskvalifisering av rapportering på norsk. 10. Vi mener departementet må gjøre en nærmere vurdering av rimeligheten av bruk av tilleggsskatteinstituttet knyttet til land-for-land-rapportering. Etter vårt syn bør det vurderes om ileggelse av tvangsmulkt kan være en tilstrekkelig sanksjon. 3 Ny lov om skatteforvaltning Det er i høringsnotatet foreslått endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) slik at morselskap får plikt til å levere land-for-land-rapportering med opplysninger blant annet om fordeling av inntekter og skatt i de landene der konsernet har foretak. Reglene foreslås inntatt i en ny bestemmelse 4-13 i ligningsloven og i en ny tilhørende forskrift. Forholdet til foreslåtte endringer i forvaltningsreglene på skatteområdet er ikke nærmere vurdert og omtalt i høringsnotatet. Dette er lite overbevisende saksbehandling. Forslaget til ny skatteforvaltningslov, som skal erstatte ligningsloven, ble sendt på høring 21. november Regjeringen la fram forslaget om skatteforvaltningslov for Stortinget 11. desember Fremleggelsen skjedde således knappe én uke etter at høringsnotatet for land-for-land-rapportering ble sendt ut den 2. desember 2015 og høringsnotatet for land-for-land-rapportering burde vært koordinert med lovforslaget. Det vides til nærmere kommentarer nedenfor under punkt Unntak fra sekundær rapporteringsplikt, 4-13 (2) I henhold til forslaget vil norske foretak pålegges sekundær rapporteringsplikt dersom det primære rapporteringspliktige utenlandske morselskapet av ulike grunner ikke rapporterer, eller rapportene ikke automatisk blir delt med norske skattemyndigheter. (2)

3 Sekundære rapporteringsplikt vil etter vårt syn i mange tilfeller fremstå som uproporsjonal. Et norsk selskap eller fast driftssted i Norge eller på norsk kontinentalsokkel plikter etter forslaget i mange situasjoner, uavhengig av størrelse eller omfanget av virksomheten i Norge, å utarbeide land-for-landrapport for hele konsernet. Norske skattemyndigheter vil ikke ha kapasitet til kontroll av eller legitime behov for land-for-landrapportering for foretak uten aktiv virksomhet eller for foretak med ubetydelig virksomhet i Norge. Det er ikke rimelig at norske foretak som ikke er underlagt oppgave- eller dokumentasjonsplikt for internprisingsformål etter ligningsloven 4-12 blir pålagt sekundær rapporteringsplikt, det vil si plikt til å utarbeide og innlevere land-for-land-rapportering på vegne av konsernet. Etter vår syn bør det innføres et unntak for sekundær rapporteringsplikt for foretak som ikke er dokumentasjonspliktige etter ligningsloven Det vises til forskrift om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer av 7. desember som oppstiller et unntak for foretak som i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. 5 Utsatt implementering av sekundær rapporteringsplikt, 4-13 (2) Vi legger til grunn at et stort antall norske selskaper vil kunne bli omfattet av sekundær rapporteringsplikt. Sekundær rapporteringsplikt vil bli særskilt aktuelt i en oppstartsperiode hvor innføring av land-for-land-rapportering i andre stater ikke er gjennomført og avtaler om automatisk utveksling av land-for-land-rapportering ikke er inngått. Det er uheldig at mange norske foretak trolig ikke får klarlagt om sekundær rapporteringsplikt foreligger før første rapportering skal finne sted. Etter vårt syn bør sekundær rapporteringsplikt tidligst innføres fra regnskapsåret 2017, eventuelt at sekundær rapporteringsplikt for regnskapsåret 2016 foreløpig utsettes til 31. desember Varslingsplikt, 4-13 (3) For å lette skattemyndighetenes kontroll med oppfyllelse av rapporteringsplikten er det foreslått en plikt for foretak til å opplyse myndighetene om at foretaket er rapporteringspliktig. Dersom det norske foretaket ikke selv skal forestå rapporteringen skal det varsle om hvilket foretak i konsernet som vil gjennomføre land-for-land-rapportering. Det er ved en inkurie foreslått ulike tidsfrister for varsling i høringsnotatet. I punkt er tidsfristen for varsling foreslått til «innen utgangen av det året rapporten skal leveres», mens det i forslaget til lovtekst 4-13 nr. 3 er foreslått «innen utgangen av regnskapsåret». Det vil være utfordrende å gjennomføre varsling innen utgangen av regnskapsåret. Etter vårt syn bør fristen angitt i høringsnotatet punkt gjelde. Departementet har foreløpig ikke kommet med forslag til fremgangsmåte eller format for varsling. (3)

4 Etter vårt syn bør departementet snarlig klargjøre tidspunkt, fremgangsmåte og format for varsling. Videre bør adressat for varselet klarlegges. 7 Avgrensning av rapporteringsplikt etter inntekt, 4-13 (4) Departementet erkjenner at rapporteringsplikten vil være byrdefull. I OECD-modellen heter det at rapporterings- og varslingsplikten ikke skal gjelde for konsern med en samlet inntekt under 750 millioner euro. I tråd med modellen er det i høringsnotatet foreslått en norsk grense på 6,5 milliarder kroner, basert på omregningskurs pr. januar Departementet anslår antallet primærrapporteringspliktige til rundt 70. Det er uklart hvor mange rapporteringspliktige det vil være i Norge totalt, særlig grunnet usikkerhet knyttet til antall foretak som vil være rapporteringspliktige etter regelen om sekundær rapporteringsplikt. Den foreslåtte grenseverdien på 6,5 milliarder norske kroner vil i praksis avvike fra modellovgivningens grense på 750 millioner euro, og eventuelle andre staters grenseverdier i lokal valuta. Det vil kunne oppstå tilfelle der et konsern ikke har inntekt over 750 millioner euro, eller grenseverdien fastsatt i lokal valuta, men har inntekt over 6,5 milliarder norske kroner. I slike tilfeller vil foretak kunne få sekundær rapporteringsplikt i Norge selv om morselskapet eller andre foretak i konsernet ikke er rapporteringspliktige i henhold til grenseverdiene i sine hjemstater. Etter vårt syn bør det legges inn en sikkerhetsventil slik at sekundær rapporteringsplikt ikke inntrer dersom årsaken til at morselskapet ikke forestår rapportering er at konsernets omsetning ikke overstiger grenseverdien fastsatt i landet der morselskapet er hjemmehørende. 8 Automatisk utveksling, 4-13 (5) I OECD-modellen og i høringsnotatet er det forutsatt at opplysninger gitt i land-for-land-rapportering automatisk utveksles med andre lands myndigheter. Når informasjon er oversendt fremmede lands myndigheter vil norske myndigheter ikke kunne kontrollere i hvilke hender opplysningene til slutt havner. Andre lands myndigheter vil etter utveksling forholde seg til opplysningene i henhold til lokale lover og regler, med de sikkerhetsforanstaltninger som er inntatt i BEPS-rammeverket. Vi er enige med de skattytere som har uttrykt bekymring for risikoen knyttet til at informasjon vil kunne komme på avveie. Etter vårt syn bør departementet være lydhøre for innspill fra skattytere om andre lands skattemyndigheters brudd på taushetsplikten og iverksette umiddelbare tiltak ved mistanke eller identifiserte brudd på konfidensialitetskravet. 9 Taushetsplikt Vi er uenig med forslaget fra Tax Justice Network Norge, Transparency International Norge og Changemaker om at land-for-land-rapportene bør offentliggjøres. (4)

5 Det er en viktig forutsetning for deltakerlandene i BEPS-prosjektet at rapporten levert til myndighetene skal være undergitt taushetsplikt. Konfidensialitet var et vesentlig premiss for å oppnå internasjonal konsensus for innføring av land-for-land-rapportering, se blant annet Model legislation related to Country-by-Country Reporting 6 (2) og Multilateral Competent Authority Agreement on the Exchange of Country-by-Country Reports. Offentliggjøring er ikke nødvendig for å oppnå formålet med land-til-land-rapportering. Formålet med rapportering er å gi skattemyndighetene et bedre grunnlag for å utarbeide risikoanalyser til bruk for sin kontrollvirksomhet. Skatte- og avgiftsmyndighetene er pålagt taushetsplikt. Det er ingen forhold ved land-for-landrapportering eller den kretsen av skattytere som omfattes av forslaget som tilsier at denne rapporteringen skal stå i en særstilling i forhold til andre skatterapporteringer. 10 Administrativ byrde, 4-13 (6) Norske konsern er i dagens regelverk pålagt omfattende rapporteringsforpliktelser i forhold til kontrollerte transaksjoner. Foreslått land-for-land-rapportering vil komme i tillegg til eksisterende regler om oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner etter ligningsloven 4-12/skatteforvaltningsloven 8-11 og gjeldende regler for land-for-land-rapportering (LLR) for foretak innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Departementet legger til grunn at land-for-land-rapporten vil utarbeides på grunnlag av informasjon som allerede er tilgjengelig for foretakene for andre formål slik at det ikke er nødvendig å frembringe helt nye opplysninger. Vi antar at det i praksis vil medføre en byrde for mange konsern å forestå rapportering. For mange konsern vil det oppstå praktiske problemstillinger knyttet til gjennomføringen av konsolideringen grunnet bruk av ulike regnskapssystemer, valutaomregninger, samt ulike regnskapsprinsipper. Vi legger til grunn at departementet vil publisere klargjørende retningslinjer for praktisk gjennomføring av rapporteringen. 11 Forskrift til ligningsloven 4-13: Språk Land-for-land-rapportering er foreslått gjennomført ved utfylling av et standardisert skjema. Det norske skjemaet skal bygge på malen inntatt i sluttrapporten til BEPS tiltak 13 bilag III. Skjemaet vil inneholde tre tabeller. Vi har forståelse for at det er både praktisk og ressursbesparende for ligningsmyndighetene at skjema skal utfylles på engelsk. Det er så langt vi er kjent med første gang norske myndigheter fastsetter regler som diskvalifiserer rapportering på norsk. Etter vårt syn er forslaget betenkelig i forhold til det aktive arbeidet som pågår i forhold til norsk språkpolitikk. Et alternativ til å diskvalifisere rapportering på norsk vil være at skattemyndighetene forestår oversettelse fra norsk til engelsk i de fåtall tilfeller der dette vil være aktuelt. (5)

6 Etter vårt syn bør departementet vurdere lovligheten og den språkpolitiske hensiktsmessigheten av diskvalifisering av rapportering på norsk språk. 12 Sanksjoner og utvidet endringsadgang Det er lite heldig at norsk ledelse og styre i et underordnet konsernselskap vil kunne få et selvstendig ansvar for riktigheten og fullstendigheten av opplysningene som rapporteres til andre stater gjennom sekundær rapportering. Forslaget er utfordrende i forhold til selskapsrettslige kompetanseregler ved at et underordnet foretak i konsernet pålegges en overordnet koordinerings- og rapporteringsrolle på vegne av konsernet. Underordnede foretak vil ofte verken ha selskapsrettslig kompetanse eller administrative ressurser til å forstå slik overordnet rapportering. Hva gjelder fristregler vil vedtakelse av forslag til ny skatteforvaltningslov medføre at skattemyndighetene vil kunne ta opp en skattefastsetting til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Dette gjelder både til gunst og ugunst for skattyter og uavhengig av om skattyteren har gitt mangelfulle opplysninger eller ikke. Av den grunn vil problemstillinger knyttet til ufullstendige og uriktige opplysninger i land-for-land-rapporteringen kunne få begrenset betydning for endringsadgangen. I høringsnotatet legger departementet opp til det skal kunne ilegges tilleggsskatt dersom det gis uriktige og ufullstendige opplysninger i land-for-land-rapporteringen. Vi forstår forslaget slik at det skal kunne ilegges tilleggsskatt uavhengig av om opplysningene er innrapportert av det norske foretaket eller mottatt fra andre lands myndigheter gjennom utenlandske konsernselskapers rapportering. Departementet fremhever riktignok i forslaget at det bare skal kunne ilegges tilleggsskatt dersom de ufullstendige eller uriktige opplysningene har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Etter vårt syn er det urimelig at innrapportering inngitt av andre skattytere skal inngå i vurderingen av om det norske foretaket har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til norske myndigheter. Særlig gjør dette seg gjeldende der det norske foretaket verken har tilgang til eller har verifisert opplysninger som er gitt norske myndigheter gjennom automatisk utveksling av opplysninger. Vi mener departementet må gjøre en nærmere vurdering av rimeligheten av bruk av tilleggsskatteinstituttet knyttet til land-for-land-rapportering. Etter vårt syn bør det vurderes om ileggelse av tvangsmulkt kan være en tilstrekkelig sanksjon. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS ooooooooo Lars Hallvard Walby Advokat/Partner lars.walby@pwc.com Eivind Faafeng Falck-Ytter Advokat eivind.falck-ytter@pwc.com (6)