Høring Bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste

Transkript

1 REGNSKAP NORGE Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo regnskapnorge.no Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår ref: Fs1805/hko Deres ref: 17/736 PF Oslo, Høring Bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Vi viser til departementets høringsbrev av 4. desember 2017 om forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste. Saken er behandlet i Regnskap Norges fagutvalg. I høringen foreslås det å fjerne adgangen til å kunne benytte arbeidsplanen som alternativ til personalliste, gjennom å oppheve sjette ledd i bokføringsforskriften I vårt høringssvar peker vi på ensidigheten i løsningsforslaget, i tillegg til at vi reiser spørsmål ved verdien av personallistereglene som sådan. Før det ses på eventuelle endringer, er det etter vårt skjønn grunn til å starte med utgangspunktet og vurdere om personallistereglene i det hele tatt har livets rett fremover. Fjerne alternativet eller tillempe? Til grunn for det foreliggende forslaget vises det til erfaringer fra Arbeidstilsynets og Skatteetatens kontroller om at bedriftene har utfordringer med å forene regelverkene i praksis, på en måte som tilfredsstiller begge kravene hver for seg. I den forbindelse trekkes det også frem at adgangen ikke har oppfylt det ønskede forenklingsformålet. Vi siterer fra høringsnotatet: «I stedet for å være en lettelse har derfor mange arbeidsgivere blitt ilagt overtredelsesgebyr fordi de har ført en arbeidsplan som ikke tilfredsstiller kravene til personalliste. Et eksempel på det er at mange virksomheter benytter manuelle løsninger, hvor arbeidsplaner oppbevares i form av løse ark. Dette er en alvorlig mangel i forhold til personallisteordningen som sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven 14-7.» Regnskap Norge støtter tiltak når et regelverk ikke fungerer som ønsket. Vi er derimot ikke enig i at den eneste løsningen i saken her er å avvikle en regel som opprinnelig var ment forenklende. Dersom personallistereglene er bestående (ref. dog nedenfor), bør det først ses på om det kan Regnskap Norge NO MVA 1

2 gjøres justeringer som klargjør, og/eller gjør fallgruvene for regelbrudd mindre. Dette er fraværende i høringsnotatet. For eksempel har kravene til personallister enkelte formalistiske trekk, som absolutt burde vært revurdert om er nødvendige. Blant annet kravet om innbinding i bok. En annen tillemping kan også være å legge til rette for avviksføring der arbeidsplanen legges i bunn. Vi merker oss at høringsforslaget kun bygger på erfaringer fra Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Vi savner at noen fra de berørte bransjene også hadde vært involvert. Det ville gitt et bedre grunnlag å lage et forslag på, og for oss å ta stilling i høringen. Regnskap Norge oppfordrer uansett til at departementet ser på tillempende løsninger, som ivaretar den forenklingen som var ment, før adgangen til å anvende arbeidsplan som alternativ til personallister oppheves. Virker personalliste-kravet etter intensjonen? Et større, men betimelig spørsmål å stille i anledning høringen, er om kravet til personallister faktisk tjener det formålet det er ment å dekke nemlig å motvirke svart arbeid. En analyse som Skatteetaten selv har utført, omtalt i Analysenytt 2/2017 side 18-23, viser at det er lite tegn til det. I oppsummeringen står det blant annet (side 22): «Resultater fra analysene tyder ikke på at personallisteordningen eller kontrollene motvirker svart arbeid. Den beskrivende analysen viser en økning i gjennomsnittlig antall arbeidstakere og omsetning blant små virksomheter innen servering, men viser ikke tilsvarende utvikling for andre grupper. Når vi sammenligner kontrollerte virksomheter med referansegruppe ser vi ingen tegn til tydelig ulik utvikling. Verken arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk, omsetning eller andelen som leverer meldingsoppgaver, ser ut til å øke i terminene etter kontroll. Personallistekontrollene ser likevel ut til å ha god effekt på korrekt føring av personallister. De fleste virksomheter som får avdekket feil ved førstegangskontroll har rettet opp disse ved oppfølgingskontroll.» På bakgrunn av dette mener Regnskap Norge det er grunn til å vurdere, i et kost / nytte perspektiv, om personallisteordningen i det hele tatt er berettiget å bestå i det videre. Vi er helt enige i at det er viktig å finne tiltak som effektivt motvirker svart arbeid, men vi kan ikke støtte administrativt krevende regelverk som har begrenset eller ingen effekt. Lovgiver har et ansvar for at de krav som pålegges næringslivet er relevante og formålstjenlige. Det innebærer ikke minst å revurdere og fjerne virkemidler som ikke har tiltenkt effekt. Ut fra Skatteetatens egen analyse, kvalifiserer personallistereglene innenfor denne kategorien. Vår primære oppfordring er derfor at departementet følger opp og foretar en revurdering av personallistereglenes eksistens som sådan. Regnskap Norge NO MVA 2

3 Med vennlig hilsen, Regnskap Norge Christine Lundberg Larsen Adm.dir. Hanne Opsahl Leder Kommunikasjon og næringspolitikk Vedlegg: Analysenytt 2/2017: Personallisteordningen motvirker den svart arbeid? Regnskap Norge NO MVA 3

4 Regnskap Norge NO MVA 4

5 Regnskap Norge NO MVA 5

6 Regnskap Norge NO MVA 6