Høring - styrking av Tolletatens kontroll med vareførsel over grensen

Transkript

1 Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Linn Murem Humerfelt Telefon Deres referanse Vår referanse 2016/ FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 DEP 0030 OSLO Høring - styrking av Tolletatens kontroll med vareførsel over grensen Vi viser til høringsbrev 9. mai 2016 vedlagt høringsnotat om styrking av Tolletatens kontroll med vareførsel over grensen. Nedenfor følger Skattedirektoratets høringsinnspill. I høringen foreslås det endringer i tollovgivningens bestemmelser om kontroll og kontrollopplysninger, herunder om politiets bistandsplikt. Videre foreslås det endringer i regelverket knyttet til taushetsplikt, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, og forenklet forelegg. 1. Kontroll og kontrollopplysninger Departementet foreslår at dagens bestemmelse i tolloven 13-3a utvides til å omfatte alle opplysninger som kan ha betydning for kontrollen av vareførselen. Bestemmelsen vil da gjelde innhenting av kontrollopplysninger både fra de som er opplysningspliktige etter tolloven kapittel 3 og 4, og fra tollskyldnere, selv om de ikke er opplysningspliktige etter kapittel 3 og 4. Skattedirektoratet forstår det slik at kretsen av opplysningspliktige ikke blir uttrykkelig definert, idet det på side 10 i høringsnotatet uttales at det også er hjemmel til å kreve kontrollopplysninger fra "den som skal opplyse om forhold indirekte som ledd i nærmere angitte prosedyrer, selv om plikten ikke er uttrykkelig betegnet som en opplysningsplikt i loven." Dette kan til en viss grad svekke publikums forutberegnelighet. Når det gjelder den foreslåtte 13-3b om kontrollopplysninger fra tredjepart, mener vi denne i utgangspunktet gir hjemmel til opplysningsinnhenting ut over det som er nødvendig for tolletatens arbeid, og muligens ikke i tråd med det skarpe skillet som det er lagt til grunn at skal være mellom tolletatens og skatteetatens myndighetsområde. "Virksomheter som omsetter inn- eller utførte varer" kan i prinsippet omfatte et flertall av virksomhetene innenfor varehandel i Norge, med tanke på at produksjonen av varer her til lands er begrenset. Det ligger likevel en hensiktsmessig begrensning i bestemmelsens annet ledd, der det sies at hjemmelen kun skal benyttes når det foreligger særlig grunn. Begrepet "særlig grunn" gir anvisning på at tredjepartsopplysninger kun skal innhentes i helt spesielle tilfeller. Vi legger til grunn at bestemmelsen skal praktiseres strengt, og at tolletaten må kunne sannsynliggjøre en konkret forbindelse mellom vareførselen og tredjeparten, og et konkret behov for opplysningen. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se OSLO Org.nr: Telefaks E-post: skatteetaten.no/sendepost

2 2016/ Side 2 av 5 De foreslåtte endringene i 13-3a og den nye 13-3b ser ut til å gi en vid krets av opplysningspliktige, men vi ser at bestemmelsen kan medvirke til en styrket kontroll med vareførselen. Vi påpeker imidlertid viktigheten av et nært kontrollsamarbeid mellom de to etatene, slik at man unngår at to etater ber om de samme opplysningene, noe som ville innebære en økt byrde både for næringslivet og for etatene selv. I tolloven 13-4 foreslås det å gi tolletaten hjemmel til å foreta kontroll hos opplysningspliktige. I høringsnotatet side 22 ser det ut til at bestemmelsen er ment å gis et vidt virkeområde. Det sies blant annet at bestemmelsen gir tollmyndighetene adgang til "taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger". Vi ser ikke umiddelbart at slik kontrollvirksomhet er relevant for vareførselen. Det ligger imidlertid en begrensning av rekkevidden av bestemmelsen, jfr. det som sies i høringsnotatet om at undersøkelsesadgangen kun gjelder så langt det er av betydning for formålet med kontrollen. Vi har ingen innspill til den foreslåtte bestemmelsen i 13-4a om politiets bistandsplikt. 2. Taushetsplikt Vi har ingen innspill til den foreslåtte endringen av tolloven Skatteetatens behov for opplysninger om vareførselen som er av betydning for de skattearter som ligger under Skatteetatens myndighetsområde, vil være ivaretatt av skatteforvaltningsloven 7-9 og 10-5 annet ledd bokstav h fra Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Det er i høringen foreslått endringer i om tvangsmulkt og ny om overtredelsesgebyr. Det er foreslått saksbehandlingsregler for overtredelsesgebyr i og Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr vil kunne bedre tollmyndighetenes mulighet for å kontrollere vareførselen og avdekke tollunndragelser og ulovlig innførsel av forbudte og restriksjonsbelagte varer. En individuell utmåling av overtredelsesgebyret vil etter vår oppfatning være mest hensiktsmessig og rettferdig. I tilknytning til overtredelsesgebyret nevner vi at krav til utførselsfrist og utpasseringssted fremdeles ikke er regulert i regelverket, hvilket setter begrensninger for kvaliteten på utførselskontrollen. Dette er også påpekt av Riksrevisjonen tidligere. 3.1 Forbudet mot dobbel straff i EMK Bruken av sanksjoner må ses opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) sitt forbud mot dobbel straff. Uriktige opplysninger om vareverdien kan utløse både overtredelsesgebyr etter den foreslåtte bestemmelsen i tolloven, og tilleggsavgift etter skatteforvaltningsloven. EMK er til hinder for å ilegge begge deler.

3 2016/ Side 3 av 5 Bestemmelsen om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven 14-3 er en "skal"-regel, mens den foreslåtte bestemmelsen om overtredelsesgebyr er en "kan"-regel. Slik departementet legger til grunn, må derfor bestemmelsen om tilleggsskatt gå foran i disse tilfellene. Det er behov for et nært samarbeid mellom etatene for å unngå overtredelse av dobbeltstrafforbudet i EMK i disse tilfellene. Vi legger til grunn at Skatteetaten også i fremtiden vil kunne ilegge tilleggsavgift ved overtredelse av motorvognavgiftsregelverket, og at det er Tolletaten som må foreta en vurdering av hvorvidt ileggelse av overtredelsesgebyr vil anses som gjentatt straffeforfølging i medhold av EMK tileggsprotokoll 7 artikkel 4. Vi ser for øvrig ikke at begrunnelsen er helt klar for hvorfor det skilles mellom registrerte og uregistrerte for mva når det gjelder å ilegge både tilleggsavgift og overtredelsesgebyr. For de uregistrerte merverdiavgiftspliktige vil tolldeklarasjonen anses som skattemelding fra I disse tilfellene skal det kun ilegges én sanksjon, og tilleggsavgift har forrang dersom vilkårene for det er oppfylt, jfr. det som er sagt ovenfor. For de registrerte skal innførsels-mva innberettes på skattemelding etter bestemmelsene i skatteforvaltningsloven og -forskriften, og derfor kan det ilegges to sanksjoner i disse tilfellene. Det bør gjøres en vurdering av om dette forholdet strider mot forbudet mot gjentatt straffeforfølging i EMK. Det fremgår ikke av høringsnotatet hva som blir løsningen i de tilfellene der Skatteetaten, med hjemmel i skatteforvaltningsloven 14-3 annet ledd (unnskyldelige forhold) og 14-4 (unntak fra tilleggsskatt), unnlater å ilegge tilleggsskatt. I forslaget til ny tredje ledd i tolloven er tilfellene der det ikke skal ilegges overtredelsesgebyr begrenset til de tilfellene der "oppfyllelsen er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige". Skatteforvaltningsloven åpner i større grad for å ta hensyn til unnskyldelige forhold ved vurderingen av om det skal ilegges tilleggsavgift. Det vil derfor være tilfeller der det på grunn av unnskyldelige forhold ikke blir ilagt tilleggsskatt, men hvor vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr likevel er oppfylt. Etter Skattedirektoratets syn er det nødvendig med en klarere presisering av hva som gjelder i disse tilfellene. 3.2 Særlig om innkreving Forslag til hjemmel for sikring og tilbakehold Tolletaten har tilbakeholdsrett av ting til sikring av inndragningsbeløp og bøter, jf. tolloven Tilbakeholdsretten er begrenset til overtredelser som omfattes av lovens kapittel 16. Den omfatter ikke forenklet forelegg og vil ikke omfatte nye bestemmelser om overtredelsesgebyr. Skattedirektoratet viser i den forbindelse til vegmyndighetenes hjemmel for tilbakeholdsrett i motorvogn mv ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven i vegtrafikkloven 36 b. I tilfeller hvor Tolletaten ilegger utenlandsk statsborger overtredelsesgebyr eller forelegg vil det være økt sannsynlighet for at vedkommende unndrar seg innkreving av gebyret eller forelegget. Vi

4 2016/ Side 4 av 5 viser i denne sammenheng til Prop. 45 L ( ) Endringer i vegtrafikkloven. Her fremgår på side 14 at andelen uoppgjorte forelegg for perioden var på 43 % for førere bosatt utenfor Norden, mens tilsvarende andel var 10 % for førere bosatt i Norge. Skattedirektoratet antar at tilsvarende forholdstall også vil gjelde for forelegg ilagt i medhold av tolloven, og at de samme hensyn hva angår innkrevingen således vil gjelde for forelegg og overtredelsesgebyr som ilegges i medhold av denne loven. For å kunne gjennomføre en reell sanksjonering på stedet, bør det etter Skattedirektoratets syn sikres at ilagt sanksjon også blir gjort opp. En mulighet for å stille krav om betaling vil sikre likebehandling, medføre en høyere innkrevingsgrad og lavere utgifter for alle involverte sammenlignet med tvangsinnfordring. Man må også anta at sanksjoneringen da i større grad vil ha en preventiv effekt. Tolletaten er allerede utstyrt for å motta betaling på stedet, også utenfor fast kontorsted. Skattedirektoratet vil med bakgrunn i ovenstående tilråde at Tolletaten gis en hjemmel for å holde tilbake kjøretøy o.l., herunder rett til bruk av mekanisk eller elektronisk innretning e.l., for å sikre tilbakeholdsretten, inntil kravet er betalt. Videre at det gis rett til å selge tilbakeholdte varer til dekning av forelegg eller gebyr. Tvangssalg av tilbakeholdte, beslaglagte og inndratte varer etter andre bestemmelser i tolloven skjer i dag i medhold av skattebetalingsloven Departementet foreslår at innføringen av en ubetinget rett til utsatt iverksetting av vedtak ikke skal gjelde for vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler, jf. tolloven Skattedirektoratet er av den oppfatning at tilsvarende unntak bør gjøres for de tilfeller hvor det ilegges overtredelsesgebyr og det er fare for at overtreder vil unndra seg innkreving av kravet ved å forlate riket. Her bør Tolletaten ha adgang til å iverksette vedtaket. Det foreslås å innta et unntak i tredje ledd i med ordlyden "vedtak som nevnt i første ledd kan likevel iverksettes dersom det er fare for at den som er ilagt overtredelsesgebyr vil unndra seg innkrevingen" Forslag til endringer i skattebetalingsloven I forbindelse med vedtagelse av ny skatteforvaltningslov ble det vedtatt endringer i skattebetalingsloven 10-1 og som regulerer henholdsvis skatte- og avgiftspliktiges ubetingede betalingsplikt og forfall for tilleggsskatt herunder tilleggsavgift. Den foreslåtte bestemmelsen om utsatt iverksettelse i tolloven er utformet etter mønster av skatteforvaltningsloven Mens skattebetalingslovens bestemmelser om betaling gir særregler for betaling av administrative reaksjoner ilagt i medhold av skatteforvaltningsloven, er tilsvarende regulering ikke inntatt for tilleggstoll og overtredelsesgebyr som ilegges i medhold av tolloven. Skattedirektoratet mener de samme hensyn gjør seg gjeldene for tilleggstoll og overtredelsesgebyr og at samme regulering bør gis for krav etter tolloven.

5 2016/ Side 5 av 5 Skattedirektoratet tilrår at det inntas et forbehold i skattebetalingsloven 10-1 første ledd annet punktum når det kan gis utsatt iverksetting av vedtak etter tolloven Vi viser til Prop. 38 L ( ) s Videre bør forfall for administrative reaksjoner ilagt i medhold av tolloven reguleres på samme måte som for administrative reaksjoner ilagt i medhold av skatteforvaltningsloven. Forfall for tilleggsskatt og overtredelsesgebyr er regulert i skattebetalingsloven andre og tredje ledd. Forfall knyttes her opp mot klage-/søksmålsfrist, eller ved klage/søksmål tidspunktet for avgjørelse i klageinstans/endelig rettsavgjørelse. Vi viser til Prop. 38 L s De her foreslåtte endringer i skattebetalingsloven er i samsvar med de endringer som er vedtatt i forbindelse med vedtakelse av skatteforvaltningsloven og vil etter vår vurdering ikke forutsette ytterligere utredning. 4. Forenklet forelegg Skattedirektoratet er enig i at grensene for forenklet forelegg bør heves. Ut over dette har vi ingen kommentarer til forslaget om heving av grensene for forenklet forelegg. Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelser i saken. Med hilsen Linn Murem Humerfelt fung. underdirektør Rettsavdelingen, særavgift Skattedirektoratet Tore Kvalvaag Flæte seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer