Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet - Finansdepartementets høringsuttalelse

Transkript

1 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/ /2280 SL JGA/mgs Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet - Finansdepartementets høringsuttalelse Innledning Finansdepartementet viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev 13. mai 2015 om høring av NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet». Høringsfristen er 1. januar Finansdepartementet ser at det kan være behov for en helhetlig regulering av advokatvirksomhet i en ny lov og er positive til at advokaters virksomhet foreslås regulert i en egen advokatlov. At advokaten har taushetsplikt er et sentralt prinsipp som skal sikre fortrolighet mellom advokat og klient. Andre viktige samfunnsmessige hensyn kan imidlertid tilsi at taushetsplikten ikke skal være absolutt. Et slikt hensyn er Skatteetatens behov for å kontrollere at skattyterne oppfyller sine plikter. Finansdepartementet slutter seg til hovedlinjene i forslaget til ny advokatlov, men mener at advokatlovutvalgets forslag til regler om advokaters taushetsplikt ikke ivaretar skattemyndighetenes behov for opplysninger knyttet til fastsetting av skatt og avgift. Det at alle skatteog avgiftspliktige skal levere oppgaver over egne forhold er et grunnleggende fundament for et velfungerende skatteog avgiftssystem. Det er av avgjørende betydning for riktig skatteog avgiftsfastsetting at myndighetene i rett tid får fullstendige og korrekte opplysninger. Bakgrunnen for dette er at skatteog avgiftsmyndighetenes behandling av skatteog avgiftskrav er helt avhengig av den skatteog avgiftspliktiges egne opplysninger. Det er også den skatteog avgiftspliktige som er best i stand til å skaffe mange av de opplysningene som er nødvendige for å fastsette skatt og avgift. Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

2 Velferdssamfunnet er bygget opp rundt prinsippet om at alle borgere må bidra til fellesskapet, og for å sikre at regelverket etterleves, er det behov for opplysningspliktregler. I tillegg til opplysninger fra den skatte- eller avgiftspliktige selv, er dagens skattesystem avhengig av at en rekke tredjeparter leverer en stor mengde opplysninger til skatteog avgiftsmyndighetene. I sin høringsuttalelse har Finansdepartementet derfor behandlet sider ved forslaget som vil ha betydning for skatteog avgiftsmyndighetenes utførelse av sine oppgaver. Det vises også til Skattedirektoratets høringsuttalelse som departementet slutter seg til. Bekjempelse av skatteunndragelser Betydelige beløp kan unndras fra beskatning eller avgiftsberegning ved at skatteog avgiftspliktige eller tredjeparter ikke gir riktige og fullstendige opplysninger til skatteog avgiftsmyndighetene. For å hindre skatteunndragelser er det nødvendig at kontrollmyndighetene kan avdekke slike brudd på opplysningsplikten. Skatte- og avgiftsmyndighetene har derfor adgang til å innhente kontrollopplysninger fra de skatteog avgiftspliktige og fra tredjeparter. Skatteunndragelser fører til store inntektstap for staten, midler som dermed ikke kommer fellesskapet til gode. I tillegg fører skatteunndragelser til konkurransevridning og omfordeling av kostnader i samfunnet, siden de som ikke betaler skatter og avgifter ikke har samme utgifter og dermed kan tilby lavere priser på tjenester og varer. Manglende tiltak overfor denne typen lovbrudd kan føre til negative ringvirkninger. Hvis lovlydige aktører opplever at konkurrenter kan øke sin fortjeneste gjennom å unndra skatter og avgifter uten at det får konsekvenser, svekker dette motivasjonen for å opptre lovlydig. Skatteunndragelser bidrar til en urettferdig fordeling av skattebyrdene. De som unnlater å betale skatter og avgifter velter skattebyrden over på de lojale skattyterne, som dermed i tillegg til å betale sin egen andel til fellesskapet også må finansiere den delen av velferdsgodene som skulle ha vært betalt av dem som unndrar. Å sørge for at skatteog avgiftsmyndighetene har tilstrekkelige muligheter til å avdekke skatteunndragelser gjennom sine kontroller er et viktig tiltak for å styrke innsatsen mot denne typen unndragelser, og for å opprettholde legitimiteten i skattesystemet. Opplysningsplikt til skatteog avgiftsmyndighetene Advokatlovutvalget foreslår å lovfeste advokaters taushetsplikt. Finansdepartementet er positive til lovfesting, men har synspunkter på forholdet mellom advokaters taushetsplikt og forholdet til deres opplysningsplikt til skatteog avgiftsmyndighetene. Utvalget foreslår unntak fra taushetsplikten i nærmere bestemte tilfeller, blant annet når det gjelder advokaters opplysningsplikt til skatteog avgiftsmyndighetene. Side 2

3 Det er et grunnleggende prinsipp å sikre fortrolighetsforholdet mellom advokat og klient. Dette kommer også klart til uttrykk i utvalgets utkast til advokatlov. Taushetsplikten er begrunnet i behovet for å kunne konferere med sin juridiske rådgiver, uten frykt for at opplysningene blir brakt videre. Likevel kan de hensyn som begrunner advokaters taushetsplikt i visse tilfeller stride mot andre hensyn av stor samfunnsmessig betydning. Et slikt hensyn er samfunnets legitime behov for å sikre skattefundamentet og å bekjempe skatteunndragelser. Etter gjeldende rett kan skatteog avgiftsmyndighetene innhente opplysninger fra advokater i medhold av ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Når formålet er å fastsette advokatens ligning og avgiftsgrunnlag, følger det av ligningsloven 6-1 nr. 3 og merverdiavgiftsloven 16-1 tredje ledd at advokatens plikt til å fremlegge opplysninger om egen ligning eller avgiftsfastsettelse, går foran taushetsplikten. Plikten gjelder ifølge ligningsloven 6-1 nr. 1 og merverdiavgiftsloven 16-1 første ledd enhver opplysning «som kan ha betydning» for ligningen eller avgiftsfastsettelsen og kontrollen av disse. Advokaten kan pålegges å dokumentere opplysninger ved for eksempel å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. Dessuten kan skatteog avgiftsmyndighetene foreta kontrollundersøkelse hos advokaten, jf. ligningsloven 6-5 og merverdiavgiftsloven 16-6, og herunder foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgåelse. Ved fastsettingen av klientenes ligning og avgiftsgrunnlag er innsynsretten i materiale omfattet av advokatens taushetsplikt, begrenset til å gjelde visse opplysninger om innestående og overføringer til og fra klientkonti. Etter ligningsloven 6-2 nr. 2 og merverdiavgiftsloven 16-2 andre ledd plikter blant annet advokater, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Opplysningene skal gis etter krav fra skatteog avgiftsmyndighetene. Dette er transaksjonsopplysninger som enhver tredjepart som håndterer konti må tåle innsyn fra skattemyndighetene i og det er ikke grunn til at en advokat som gjennomfører slike transaksjoner skal behandles annerledes enn andre som håndterer pengeoverføringer. Det er derfor av avgjørende betydning at gjeldende bestemmelser om advokaters opplysningsplikt i ligningsloven og merverdiavgiftsloven, som foreslås videreført i ny skatteforvaltningslov, ikke svekkes. Advokatlovutvalget foreslår at klientmidler i form av penger skal plasseres på egen klientkonto i både klientens og advokatens navn. Finansdepartementet støtter dette forslaget, men forutsetter at det ikke vil være beløpsmessige begrensninger og at det skal gjelde alle klienter. Utvalget legger til grunn at forslaget om at advokaten alltid må opprette en egen klientkonto, som står i både advokaten og klientens navn, vil gi skatteog avgiftsmyndighetene fullt innsyn uten at det er behov for unntaket fra advokatenes Side 3

4 taushetsplikt. Når kontoen står i klientens navn, legger utvalget til grunn at skatteog avgiftsmyndighetene har innsyn på samme måte som for en vanlig bankkonto. Etter Finansdepartementets syn fjerner ikke dette forslaget behovet for å kunne innhente klientopplysninger direkte hos advokaten. For eksempel viser departementet til at den praktiske muligheten til å få tilgang til opplysningene kan bli begrenset dersom det åpnes for klientkonto i utenlandsk bank, fordi informasjonstilgangen fra utenlandske banker vil være annerledes enn fra norske. Man kan også se for seg tilfeller hvor advokaten uansett unnlater å opprette egne konti for hver enkelt klient. Finansdepartementet er derfor sterkt i mot utvalgets forslag om å oppheve bestemmelsene i ligningsloven 6-2 nr. 2 og merverdiavgiftsloven 16-2 annet ledd. Skattemyndighetenes kontrollundersøkelser Advokatlovutvalget mener det ikke bør kunne foretas kontrollundersøkelse hos advokat uten kjennelse fra tingretten. Utvalget viser til at et inngrep i advokaters taushetsplikt kan bli ansett som uforholdsmessig etter EMK artikkel 8, og dermed i strid med denne bestemmelsen dersom det ikke foreligger slike garantier. Det foreslås derfor at bestemmelsene om kontrollundersøkelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven (som foreslås videreført i forslaget om ny skatteforvaltningslov) i det vesentlige bør inneholde de samme rettssikkerhetsgarantiene som ved bevissikring etter konkurranseloven 25. Finansdepartementet kan ikke se at det behov for en slik vidløftiggjøring av kontroller som skal gjennomføres hos advokater. Det skal ikke innhentes andre typer opplysninger fra advokater enn det skatteog avgiftsmyndighetene ellers kan innhente. Etter departementets oppfatning er det derfor heller ikke grunn til å sammenligne dette med bevissikring, som er vesentlig mer inngripende enn en kontrollundersøkelse som skatteog avgiftsmyndighetene kan gjennomføre. Krav om rettens samtykke ved kontrollundersøkelser vil gjøre behandlingen av disse sakene mer komplisert og tidkrevende. Departementet viser til at pålegg om utlevering av opplysninger og dokumenter allerede kan påklages etter ligningsloven 3-6 og forvaltningsloven 14 og kan bringes inn for domstolene. Dette må være relevant i vurderingen av hvilke rettssikkerhetsgarantier som er nødvendige. Departementet går i mot forslaget om at det ikke bør kunne foretas kontrollundersøkelse hos advokat uten kjennelse fra tingretten. Videreformidling til andre offentlige organer Advokatlovutvalget foreslår at en etat som mottar opplysninger som er underlagt advokaters taushetsplikt, underlegges samme taushetsplikt som advokaten. Opplysninger som en etat mottar skal bare kunne brukes til formålet som skal ivaretas ved det aktuelle unntaket fra advokaters taushetsplikt. Side 4

5 Etter departementets mening legger dette alt for strenge begrensninger på bruken av opplysningene som innhentes. Utviklingen går i retning av stadig mer samlet innsats mot økonomisk kriminalitet. En effektiv innsats på dette området krever samarbeid mellom flere etater. For eksempel har Skatteetatens felles kontroller med blant annet Arbeidstilsynet og NAV vist seg å gi gode resultater. Styrket samarbeid mellom flere etater er helt nødvendig for å kunne bekjempe og avdekke blant annet økonomisk kriminalitet. Dette kommer også til uttrykk i beslutningen om å opprette en tverretatlig analyseenhet for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet vil også vise til at Skatteetaten er underlagt strenge taushetspliktregler i blant annet ligningsloven 3-13 og merverdiavgiftsloven Taushetsbelagte opplysninger kan bare videreformidles til andre der det er uttrykkelig bestemt i de nevnte bestemmelsene. Dersom mottakende etat ikke har taushetsplikt etter annen lov, gjelder ligningsloven 3-13 og merverdiavgiftsloven 13-2 tilsvarende for den som mottar opplysningene. Etter departementets oppfatning gir dette et tilstrekkelig vern også for opplysninger som i utgangspunktet er underlagt advokaters taushetsplikt. Etter Finansdepartementets oppfatning vil advokatlovutvalgets forslag svekke mulighetene for tverretatlig samarbeid på en uheldig måte. Departementet går derfor i mot forslaget om at en etat som mottar opplysninger som er underlagt advokaters taushetsplikt, underlegges samme taushetsplikt som advokaten. Med hilsen Helle Harbou-Hals e.f. avdelingsdirektør Rino S. Lystad fagdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 5