Vedrørende forståelsen av skatteforvaltningslovens 3-3 bokstav a) og 3-7 bokstav a)

Transkript

1 Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Marie Innvær Hovland Telefon Deres referanse Vår referanse / / ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN Postboks 5 St Olavs Plass 0130 OSLO Att: Thorsteinsson, Ragnar Vedrørende forståelsen av skatteforvaltningslovens 3-3 bokstav a) og 3-7 bokstav a) Sakens bakgrunn Vi viser til deres brev med vedlagt notat vedrørende forståelsen av skatteforvaltningsloven 3-3 bokstav a og 3-7 bokstav a datert I brevet og notatet redegjør dere for et prosjekt som tar sikte på å legge til rette for at søker på en enklest mulig måte kan søke om og få vurdert sitt behov for økonomisk sosialhjelp. Den kommunale delen av NAV trenger tilgang til opplysninger om søkers økonomi, herunder inntektsopplysninger. Dere er av den oppfatning at kommunen i NAV kan få alle nødvendige opplysninger om søkers inntekts- og formuesforhold fra Skatteetaten, ikke kun begrenset til skatteopplysninger (tidligere likningsopplysninger). Vår avgjørelse og drøftelse følger nedenfor. Avgjørelse De sosiale tjenestene i kommunen v/nav Arbeids- og velferdsdirektoratet gis tilgang til inntektsopplysninger innhentet fra a-ordningen til bruk ved søknader om økonomisk stønad (økonomisk sosialhjelp). Vurdering Den kommunale delen av NAV får i dag skatteopplysninger (tidligere likningsopplysninger) fra Skatteetaten. Utleveringen skjer gjennom Skatteetatens distributør EVRY, og den kommunale delen av NAV får tilgang til en predefinert rettighetspakke med opplysninger tilpasset formålet, vurdering av rett til å motta sosial stønad. Spørsmålet her er imidlertid om den kommunale delen av NAV kan motta inntektsopplysninger fra Skatteetaten. Det er på det rene at opplysninger innhentet fra a-ordningen kun kan utleveres av det forvaltningsorgan som etter Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) 8 har tilgang til opplysningene, og som er myndighet på det området opplysningene er innhentet, jf a-opplysningsloven 7. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se Oslo Org.nr: Telefaks E-post: skatteetaten.no/sendepost

2 2017/ Side 2 av 5 Opplysningene må derfor utleveres i tråd med bestemmelsene i Lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). 1) Samtykke Dere viser i notatet av 1. desember til at et alternativ for utlevering av opplysninger kan være samtykke fra søker, med henvisning til sosialtjenesteloven 43 første avsnitt og skatteforvaltningsloven 3-7 bokstav a. Det følger av skatteforvaltningsloven 3-7 bokstav a taushetsplikten ikke er til hinder for "at opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker". Det fremgår av forarbeidene til skatteforvaltningsloven at ved vurderingen av når det foreligger et samtykke i lovens forstand er det naturlig å ta utgangspunkt i personopplysningslovens definisjon av samtykke. Dette innebærer at et samtykke må være "frivillig, uttrykkelig og informert" for å være gyldig, jf personopplysningsloven 2 nr. 7. Det kan stilles spørsmålstegn ved om et samtykke er frivillig dersom en kan gå glipp av en ytelse ved å ikke samtykke. Det følger av sosialtjenesteloven 43, første ledd at "Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen." I kommentarene til sosialtjenestelova 43, jf. Ot.prp. nr. 103 ( ) pkt. 9, vises det til at bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven 8. I forarbeidene til den sistnevnte bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 29 ( ) pkt , anføres det at: "I saker om sosiale tjenester skal opplysninger til bruk i saken såvidt mulig innhentes gjennom klienten eller med hans/hennes samtykke eller kunnskap, jf forslag til 9-5 første ledd". Det redegjøres ikke nærmere for hva som ligger i beskrivelsen "såvidt mulig". I forarbeidene går en heller ikke nærmere inn på hva en mener med at klienten ikke samtykker, og eventuelle konsekvenser av dette. Spørsmålet er hvilken betydning det skal ha at tjenestemottaker i slike tilfeller vil kunne gå glipp av alle ytelser vedkommende i utgangspunktet har rett til å motta. Datatilsynet anførte i sin høringsuttalelse vedrørende den nye bustøttelova, datert 18. august 2011, at: "Innhenting og behandling av opplysninger uten samtykke bør for det første kun skje dersom det er grunn til å tro at det er i samsvar med den registrertes ønske. Datatilsynet er skeptisk til at forslaget kan medføre at opplysninger vil bli behandlet på tross av et aktivt ønske og valg om å ikke samtykke. Slike valg må respekteres, og tilsynet vurderer derfor at det er nødvendig at utformingen av loven tar høyde for dette hensynet. Tilsynet legger i vurderingen stor vekt på det grunnleggende personvernprinsippet om at behandling av personopplysninger som hovedregel er frivillig, også i de tilfellene formålet med behandlingen er til gode for den registrerte."

3 2017/ Side 3 av 5 Vi viser videre til fortalen pkt. 43 i EU s personvernforordning som etter planen skal trå i kraft 25. mai 2018 angående hvor mye vekt en kan tillegge et samtykke: "In order to ensure that consent is freely given, consent should not provide a valid legal ground for the processing of personal data in a specific case where there is a clear imbalance between the data subject and the controller, in particular where the controller is a public authority and it is therefore unlikely that consent was freely given in all the circumstances of that specific situation". Dette er sammenfallende med hva Datatilsynet anfører i sitt høringssvar som er inntatt i Prop. 118 L ( ) pkt. 5.3: "Datatilsynet er einig i at samtykke er ueigna som rettsleg grunnlag når Husbanken og kommunane handsamar opplysningar om ein person som søkjer om tilskot eller lån. Slik Datatilsynet ser det, er det vanskeleg å oppfylle vilkåret om eigen vilje på grunn av den økonomiske situasjonen søkjaren gjerne vil vere i". Skattedirektoratets vurdering er derfor at inntektsopplysninger fra a-ordningen ikke kan utleveres til NAV i kommunen basert på samtykke fra søker, jf skatteforvaltningsloven 3-7 bokstav a. 2) Skatteforvaltningsloven 3-3 bokstav a Dere viser videre til sosialtjenesteloven 43 andre ledd. Det følger av bestemmelsen at "I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har tjenestemottaker ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet." Avgiveroverganets taushetsbestemmelser skal altså være bestemmende for om det skal skje en utlevering. Dere peker videre på at skatteforvaltningsloven 3-3 bokstav a kan være et mulig grunnlag for utlevering av opplysningene. Det følger av bestemmelsen at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gis "til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med (...) tilskudd eller bidrag av offentlige midler". Det er på det rene at NAV i kommunen som tidligere nevnt kan innhente skatteopplysninger fra Skatteetaten. Spørsmålet i det videre blir derfor om bestemmelsen i tillegg åpner for utlevering av inntektsopplysninger innhentet gjennom a-ordningen. I henhold til bestemmelsens ordlyd kan derfor inntektsopplysningene utleveres til NAV i kommunen. Spørsmålet er hvor klare føringer som bør foreligge for at opplysningene ikke skal tilgjengeliggjøres. Utlevering av inntektsopplysninger innebærer en utvidelse av dagens ordning med utlevering av skatteopplysninger. Inntektsopplysningene er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt. Taushetsplikt er en viktig garanti for borgernes personvern og rettssikkerhet. Den skattepliktige er

4 2017/ Side 4 av 5 pålagt en omfattende opplysningsplikt overfor Skatteetaten, og taushetsplikten er derfor viktig for å ivareta den skattepliktiges tillit til skattemyndighetene. Den skattepliktige må ha tillit til at Skatteetaten ikke videreformidler opplysninger i større grad enn det loven forutsetter. Det følger av forarbeidene at "[t]aushetsplikten har til formål å verne skattytere og andre mot at opplysninger til ligningsmyndighetene om deres individuelle forhold blir kjent av uvedkommende" jf Ot. prp. nr. 29 ( ) s 74. Skatteforvaltningsloven er i stor grad en videreføring av ligningsloven, og uttalelser i forarbeidene er derfor fremdeles relevante for tolkningen av skatteforvaltningsloven. I forarbeidene til sosialtjenesteloven, jf. Ot.prp. nr. 103 ( ) pkt. 9, vises det til de gamle forarbeidene Ot.prp. nr. 29 ( ). I pkt siste setning i den del av punktet som omhandler andre organers opplysningsplikt, avslutter departementet med å slå fast - uten å problematisere det nærmere - at: "Vil klienten ikke samtykke i at opplysninger gis, mener utvalget at sosialtjenesten uten hinder av taushetsplikt bør ha adgang til opplysninger om økonomi og arbeidsforhold. (...). Ligningsloven 3-13 nr. 2 gir allerede nå tilstrekkelig hjemmel for dette". Ligningsloven 3-13 nr. 2 er i all hovedsak videreført i skatteforvaltningsloven 3-3. A-ordningen var ikke iverksatt da hverken sosialtjenesteloven eller ligningsloven ble laget. Avgjørelsen må derfor tas på bakgrunn av andre tilgjengelige rettskilder. Uttalelsen peker imidlertid i retning av at opplysningene bør utleveres. Videre følger det av forarbeidene til ligningsloven Ot. prp. nr. 29 ( ) s 74 at "Ligningsmyndighetene sitter ofte inne med opplysninger som kunne bidra til riktigere forvaltning av mange ordninger med offentlige tilskudd og 'bidrag. Den nære sammenheng det ofte er mellom skattesystemet og trygdeordninger eller offentlige tilskudd eller bidrag til skattyterne, tilsier at taushetsplikten ikke bør hindre at opplysninger som legges til grunn for skatteligningen også brukes for å vurdere skattyternes rett til utbetaling av offentlige midler." Uttalelsen peker ytterligere i retning av at opplysningene bør utleveres. Videre viser vi til NAVs rundskriv R35-00-B "Innhenting av opplysninger og uttalelser" hvor det bl.a. er anført i punktet om "nødvendige opplysninger" at "Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven 17. I ordinære stønadssaker dreier det seg om å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon for at medlemmet fyller vilkårene for ytelsen, eller eventuelt ikke gjør det. (...) Kommer en til at opplysningene en vurderer å innhente vil kaste lys over stønadsforholdet, må de anses som nødvendige for å få opplyst saken. Kravet til dokumentasjon øker jo flere indikasjoner det er for at de faktiske forhold ikke stemmer med de opplysninger stønadsmottakeren selv har gitt. Hva som er tilstrekkelig dokumentasjon i saken, må vurderes konkret og stegvis ut fra sakstype og forholdene knyttet til saken." Ut fra behovet må begrepene økonomi og arbeidsforhold kunne sies å omfatte forholdsvis detaljert informasjon slik at en skal kunne få tilstrekkelig godt grunnlag ved vurderingen. Dere opplyser i deres notat at "Dette gjenspeiler at økonomisk stønad er en subsidiær ytelse. At det er en subsidiær

5 2017/ Side 5 av 5 ytelse betyr at alle andre inntektsmuligheter skal være forsøkt før det er aktuelt å gi økonomisk stønad". Hensynet til effektivitet i forvaltningen tilsier at opplysningene bør utleveres. Elektronisk tilgang til inntektsopplysninger kan forenkle arbeidet med den kommunale delen av NAVs oppgaver, noe som kan være et gode for både forvaltningen og søkerne. I en avgjørelse datert 19. januar 2017 om klage over Skattedirektoratets avslag i sak om utlevering av skatteopplysninger til bruk ved søknader om redusert foreldrebetaling i barnehager i medhold av skatteforvaltningsloven 3-3 bokstav a, la Finansdepartementet avgjørende vekt på hensyn til effektivitet og en smidig forvaltning da de gav klager medhold. Vi er derfor kommet frem til at NAV i kommunen kan gis tilgang til inntektsopplysninger til bruk ved behandling av søknader om sosial stønad. Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelser i saken. Med hilsen Mireille Werring seniorskattejurist Rettsavdelingen, skatteforvaltning Skattedirektoratet Marie Innvær Hovland Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer