Høringsnotat. Forslag om visse endringer i dokumentasjonskravene for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Transkript

1 Høringsnotat Forslag om visse endringer i dokumentasjonskravene for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

2 Innhold 1. Bakgrunn Behovet for endring av dokumentasjonsreglene Forslag til en regel om unntak for småsparere fra plikten til å legge frem bostedsbekreftelse hvert tredje år Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Utkast til forskriftsendring... 10

3 1. Bakgrunn I forbindelse med innføringen av skatteforvaltningsloven i 2017 foreslo Finansdepartementet nye dokumentasjonskrav for utenlandske aksjonærer i norske selskap for å kunne få lavere kildeskattetrekk enn det som følger av Stortingets skattevedtak, jf. Prop 38 L ( ) punkt Denye reglene har som overordnet mål å sikre skattefundamentet. Stortinget sluttet seg til innholdet i proposisjonen, jf. Innst. 231 L ( ). De nye dokumentasjonskravene følger av skattebetalingsforskriften 5-10a-1 til 5-10a-3. Bestemmelsene er fastsatt, men ikrafttredelse er utsatt til Et grunnleggende krav etter de nye reglene er at en utenlandsk aksjonær som ønsker å kreve lavere kildeskattetrekk enn 25 % i Norge, må dokumentere skattemessig bosted ved å legge frem såkalt bostedsbekreftelse (på engelsk: Certificate of Residence) utstedt av skattemyndighetene i bostedslandet, som bekrefter at mottakeren av utbyttet er bosatt/hjemmehørende der etter skatteavtalen med Norge. Bostedsbekreftelsen må ikke være eldre enn tre år på utbyttetidspunktet, noe som i praksis medfører at bostedsbekreftelsen må fornyes jevnlig. I tillegg må mottakeren av utbyttet bekrefte at vedkommende er den virkelige rettighetshaveren til utbyttet. For juridiske personer og andre enheter kreves det i tillegg forhåndsgodkjennelse fra norske skattemyndigheter på at de faktisk kvalifiserer for lavere kildeskattetrekk. Selskapsaksjonærer som krever fritak fra kildeskatt etter fritaksmetoden, må også fremlegge egenerklæring som stadfester at grunnlaget for skattefritaket ikke har endret seg. Egenerklæringen må ikke være eldre enn tre år på det tidspunktet utbyttet utdeles. For aksjer i selskaper som er registrert i VPS, er det enten forvalter eller kontofører investor som skal innhente og oppbevare dokumentasjonen. For aksjer i selskaper som ikke er registrert i VPS, skal det utbetalende selskap innhente og oppbevare dokumentasjonen. Finansdepartementet har i Prop. 86 LS ( ) kapittel 3 uttalt at de nye dokumentasjonskravene er krevende å overholde og forvalte både for enkelte grupper av aksjonærer og for skattemyndighetene. Departementet konkluderte med at det er behov for noen endringer i reglene. Departementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til endringer i dokumentasjonsreglene og å sende dette på høring. I det videre vil det bli redegjort for Skattedirektoratets vurderinger av behovet for endringer, og de endringene som foreslås i dokumentasjonsreglene. 2. Behovet for endring av dokumentasjonsreglene Et sentralt krav i de nye reglene om dokumentasjon for lavere kildeskattetrekk (heretter "dokumentasjonsreglene") er kravet om at alle aksjonærer må fremlegge en bostedsbekreftelse. Finansdepartementet var i Prop. 38 L ( ) i utgangspunktet klar på at dette er et avgjørende krav til dokumentasjon for lavere trekk av kildeskatt.

4 I omtalen i Prop. 38 L ( ) av høringssvar til de nye reglene fremgår at blant annet Finans Norge fremhevet i sitt høringssvar at et slikt krav vil være både urimelig byrdefullt for aksjonærene og administrativt vanskelig for kontofører investor/forvalter. Departementet fastholdt imidlertid kravet, og uttalte følgende ved drøftelse av innspillene fra Finans Norge: "Etter d e p a r t e m e n t e t s vurdering tilsier likevel hensynet til skattekontroll at bekreftelsen må fremlegges forskuddsvis. Det skattemessige bostedet er av avgjørende betydning for spørsmålet om den endelige utbyttemottakeren har krav på lavere skattesats enn det som følger av Stortingets skattevedtak, og det er kontofører eller forvalter som har opplysninger om dette ved registrering av aksjene på særskilt VPS-konto. Bostedsbekreftelse fra vedkommende lands skattemyndigheter er den dokumentasjonen som kan gi kontofører og forvalter informasjon om hvor aksjonæren de representerer eller opptrer på vegne av, er bosatt eller hjemmehørende for skatteformål. Uten å ha innhentet en slik bekreftelse kan forvaltere eller kontoførere ikke være sikre på om aksjonærer de registrerer lavere trekk eller fritak fra trekk på vegne av, har krav på en annen sats enn det som følger av skattevedtaket." Skattedirektoratet stiller seg bak denne vurderingen. Direktoratet mener begrunnelsen fortsatt gjør seg gjeldende, noe som tilsier at det fortsatt skal være et krav om bostedsbekreftelse i dokumentasjonsreglene. En endring av disse reglene kan derfor ikke gå så langt som at man opphever kravet om bostedsbekreftelse generelt. Samtidig er Skattedirektoratet klar over at kravet om at bostedsbekreftelsen skal fornyes hvert tredje år, sett i sammenheng med at noen jurisdiksjoner har relativt høye gebyrer for å utstede slike bekreftelser, kan representere en ekstra byrde og kostnad som ikke nødvendigvis står i forhold til den avkastningen som kan forventes på investeringen. Det bør derfor etter Skattedirektoratets syn åpnes for unntak fra kravet om å legge frem bostedsbekreftelser i særlige tilfeller. Ved utformingen av en slik regel må det tas høyde for at man ønsker å videreføre det grunnleggende kontrollhensynet som bostedsbekreftelsene representerer. Et unntak fra kravet til bostedsbekreftelse bør derfor bare gjelde for de aksjonærene som treffes hardest av de nye reglene. For juridiske personer er det etter Skattedirektoratets oppfatning ikke grunn til å lempe på kravet til bostedsbekreftelse for å få rett til en lavere trekkprosent etter en skatteavtale. De skjerpede kravene til dokumentasjon for å kunne trekkes lavere kildeskatt enn 25 prosent, er til stor del begrunnet i et behov for å kontrollere at juridiske personer ikke oppnår lettelser i utbyttebeskatningen som de ikke har krav på. Tilsvarende gjelder kravet om at selskaper hjemmehørende i EØS-området som krever fritak etter skatteloven 2-38, må legge frem bekreftelse på at selskapet er hjemmehørende i et EØS-land. Skattedirektoratet har heller ikke funnet grunn til å foreslå endringer i kravet om forhåndsgodkjennelse fra skattemyndighetene som vil gjelde for disse aksjonærene. For personlige aksjonærer er det Skattedirektoratets oppfatning at kontrollhensynet ikke gjør seg like sterkt gjeldende for den gruppen som kan beskrives som "småsparere", dvs. personer som investerer deler av sparepengene sine i aksjer.

5 Skattedirektoratet legger til grunn at det for de aller fleste personer som er bosatt i utlandet og som har mindre aksjebeholdninger i norske selskaper, ikke er behov for like strenge regler for dokumentasjon av hvor de er skattemessig bosatt. Dette har sammenheng med at det for de fleste personene i denne gruppen ikke vil være aktuelt å flytte til et annet land. Hertil kommer at hvis disse aksjonærene må betale et relativt høyt gebyr for å fornye bostedsbekreftelsen hvert tredje år, vil kostnadene ved å være aksjonær i et norsk selskap bli uforholdsmessig byrdefulle i forhold til den årlige avkastningen på investeringen. Dette kan igjen bidra til å vri potensielle investeringer bort fra Norge. Disse hensynene taler derfor etter Skattedirektoratets oppfatning for å lempe på dokumentasjonskravene for disse aksjonærene. Skattedirektoratet har på grunnlag av det som står over, kommet til at det er grunnlag for å gi visse lettelser i kravet om bostedsbekreftelse overfor den gruppen aksjonærer som kan omtales som småsparere. En nærmere redegjørelse for hvordan en slik unntaksregel forslås utformet følger i neste punkt. 3. Forslag til en regel om unntak for småsparere fra plikten til å legge frem bostedsbekreftelse hvert tredje år Skattedirektoratet foreslår at det bør gis en unntaksregel som gjelder personlige aksjonærer i selskaper som er registrert i VPS og selskaper som ikke er registrert i VPS. Som nevnt innledningsvis legger dokumentasjonsreglene plikter på henholdsvis forvalter/kontofører investor i VPS-tilfellene og utbetalende selskap i tilfellene utenfor VPS. Utformingen av regelen må derfor være slik at den er praktikabel for disse aktørene som pålegges å sørge for oppfyllelse av dokumentasjonsreglene. Skattedirektoratet mener på denne bakgrunn at det er mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den enkelte aksjonærs investering. En annen tilnærming vil være å sette en beløpsgrense i norske kroner som utgjør maksimal verdi av den totale investeringen i norske selskap for å kunne falle inn under unntaket. Fordelen med denne tilnærmingen er at samme beløp vil gjelde for alle aksjonærer uansett antall aksjer, eiersits, osv. Samtidig vil det også her kunne være store variasjoner i verdien gjennom eierperioden, og det er heller ikke gitt at forvalter, kontofører investor eller utbetalende selskap vil kunne følge verdisvingningene og være i stand til å vurdere presist når en aksjonær faller utenfor eller innenfor unntaksregelen. Skattedirektoratet har derfor kommet til at den mest hensiktsmessige avgrensningen er å knytte anvendelsen av unntaket til størrelsen på utbyttet i norske kroner som aksjonæren mottar gjennom et kalenderår. Størrelsen på utbytte er en variabel som både forvalter/ kontofører investor og utbetalende selskap har forutsetninger for å kunne følge med på, og som derfor etter Skattedirektoratets syn, vil være det mest praktiske å forholde seg til som avgrensningskriterium for forvaltere/kontofører investor eller utbetalende selskap. En avgrensning basert på faktisk mottatt utbytte reiser spørsmål om hvordan og når man skal måle dette. I praksis vil det gå ett år fra en utenlandsk investor investerer i norske

6 aksjer, til man kan bringe på det rene størrelsen på utbyttet som faktisk er mottatt i det første året. Dette innebærer etter Skattedirektoratets syn at alle utenlandske aksjonærer ved første gangs inntreden på norsk aksjemarked må innhente bostedsbekreftelse for å kunne få redusert kildeskattesats, i tråd med hovedregelen i de nye dokumentasjonsreglene. I motsatt fall vil man måtte gi alle personlige aksjonærer et "friår" frem til man får et bilde av utbyttesituasjonen og om aksjonæren kvalifiserer for unntak fra bostedsbekreftelse eller ikke. En slik lempelig regel vil etter Skattedirektoratets syn ikke harmonere med hensynene bak dokumentasjonsreglene som drøftet i forrige punkt. Regelen foreslås derfor strukturert slik at det er plikten til å fornye bostedsbekreftelsen det gis unntak fra i den grad utbyttet i det nærmere angitte måleåret ikke overstiger en nærmere bestemt beløpsgrense. Skattedirektoratet foreslår likevel at utenlandske personlige aksjonærer som allerede har investert i Norge ved ikrafttredelse av dokumentasjonsreglene, kan omfattes av unntaket allerede fra ikrafttredelsesåret 2019, forutsatt at aksjonæren ikke oversteg beløpsgrensen for utbytte i Dette fordi man da vil ha et grunnlag for å vurdere totalt utbytte foregående år. Den foreslåtte regelens begrunnelse og oppbygning tilsier derfor at disse kan omfattes allerede ved ikrafttredelse, selv om dette medfører et element av forskjell fra hva som vil være situasjonen for utenlandske aksjonærer som kommer inn på det norske aksjemarkedet i ettertid. Siden regelen tar sikte på å frita aksjonær fra plikten til å innhente bostedsbekreftelse hvert tredje år, vil det være naturlig å legge opp vurderingsperioden for fritak etter samme mønster. Dette innebærer at det ikke legges opp til en kontinuerlig vurdering av beløpsgrensen, men at dette må gjøres hvert tredje år. Av praktiske årsaker foreslås det at vurderingen bygges på totalt utbytte mottatt i siste kalenderår før fornyelse av bostedsbekreftelse eller siste kalenderår i forrige tre-års fritaksperiode. Den foreslåtte regelen vil fungere slik at forvalter/kontofører investor eller utbetalende selskap, før første utbytteutdeling i første kalenderår etter utløpet av gyldighetstid for bostedsbekreftelse eller forrige fritaksperiode, må foreta en vurdering av om aksjonæren oppfyller vilkårene for fritak fra dokumentasjonskravet. Hvis aksjonæren oppfyller vilkårene, vil en ny fritaksperiode begynne å løpe fra og med utløpet av forrige periode. Hvis aksjonæren ikke oppfyller vilkårene for unntak, må det innhentes bostedsbekreftelse i tråd med hovedregelen. Kommer bostedsbekreftelsen på plass, vil da denne etter hovedregelen være gyldig i tre år. Etter utløpet av gyldighetsperioden for bostedsbekreftelsen vil det igjen kunne være aktuelt å vurdere om det er grunnlag for fritak. Hvis det ikke innhentes bostedsbekreftelse, må det trekkes kildeskatt etter den ordinære satsen som for tiden er 25 %, frem til en eventuell bostedsbekreftelse innhentes. En eventuell ny fritaksperiode vil da, som for tilfellet over, først være relevant å vurdere når bostedsbekreftelsen etter hovedregelen må fornyes.

7 Det ovenfor beskrevne kan illustreres på følgende måte: For aksjonærer i selskaper som er registret i VPS skal beløpsgrensen gjelde totalt mottatt utbytte på alle aksjer i norske selskaper som den utenlandske aksjonæren eier gjennom samme forvalter eller kontofører investor. Denne løsningen er valgt fordi at det på grunn av taushetsplikt og konkurransehensyn mellom forvaltere/kontofører investor ikke er mulig å legge opp til samordning av totalt mottatt utbytte fra norske selskaper i de tilfeller den utenlandske aksjonæren har investeringer via for eksempel flere forskjellige forvaltere. En konsekvens av dette er at en utenlandsk aksjonær som har spredt sine investeringer i norske aksjer på f.eks. flere forvaltere, vil kunne utnytte beløpsgrensen flere ganger. For aksjonærer i selskaper som ikke er registrert i VPS, vil det være utbetalende selskap som skal innhente dokumentasjon. Utbetalende selskap vil ikke ha mulighet til å ta i betraktning sine

8 aksjonærers eventuelle øvrige investeringer i andre norske selskaper. For slike aksjonærer må derfor beløpsbegrensningen gjelde per samlet investering i hvert enkelt norske selskap. Dette er i utgangspunktet ikke ønskelig, men synes vanskelig å unngå all den tid dokumentasjonsreglene legger plikter på forvalter/kontofører investor og utbetalende selskap. Skattemyndighetene vil derfor følge med på om dette fører til uønskede tilpasninger. Denne konsekvensen bør også tas hensyn til i vurderingen av hvilken beløpsgrense som skal settes. Skattedirektoratet ber særlig om høringsinstansenes syn på den foreslåtte måten å utforme unntaket fra dokumentasjonsreglene på. Beløpsgrensen for utbytte foreslås satt til kr for investeringer i selskaper registrert i VPS. Legges det til grunn en gjennomsnittlig årlig avkastning på mellom 3 % og 5 %, vil den underliggende investeringen med en slik grense være i størrelsesorden kr til kr , som vi mener er en fornuftig øvre grense for hva som kan kalles småsparere. I tilfeller av en vesentlig høyere eller lavere avkastning synes også beløpsgrensen å treffe relativt riktig. Den foreslåtte beløpsgrensen tar også høyde for konsekvensen av at dette bare kan måles per investeringer gjort gjennom hver enkelt forvalter/kontofører investor, se forrige avsnitt. Skattedirektoratet foreslår videre at beløpsgrensen for utbytte til personlig aksjonærer i aksjer utenfor VPS skal være kr Dette begrunnes i at det i disse tilfellene er enda større muligheter for å utnytte beløpsgrensen flere ganger, og at beløpsgrensen derfor bør settes en del lavere enn for selskaper registeret i VPS. Skattedirektoratet ber om høringsinstansenes syn på de foreslåtte beløpsgrensene. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser For de utenlandske aksjonærene som omfattes av den foreslåtte unntaksregelen vil forslaget innebære en lettelse i den administrative og økonomiske byrden fordi de slipper å fornye bostedsbekreftelse hvert tredje år. Det må antas at den foreslåtte unntaksregelen vil medføre at aktørene i markedet (forvalter/kontofører investor) må tilpasse systemene sine noe for å kunne holde oversikt over beløpsgrensene for utbytte per investor. Samtidig medfører anvendelse av unntaksreglene at man slipper å innhente og oppbevare bostedsbekreftelse for de aksjonærene denne vil omfatte, slik at man fritas fra en annen administrativ byrde. Skattedirektoratet legger dermed til grunn at dokumentasjonsreglene med det foreslåtte unntaket, i sum ikke vil øke de administrative byrdene for aktørene i bransjen nevneverdig. Skattedirektoratet antar at det samme vil gjelde for selskaper utenfor VPS med tanke på pliktene som påhviler disse etter de nye dokumentasjonsreglene.

9 For Skatteetaten vil forslaget om endring av dokumentasjonsreglene ikke innebære noen økte administrative eller økonomiske konsekvenser. 5. Ikrafttredelse Skattedirektoratet foreslår at unntaksregelen trer i kraft samtidig med de øvrige nye dokumentasjonsreglene. Ikrafttredelsesdato foreslås derfor satt til 1. januar 2019.

10 6. Utkast til forskriftsendring I forskrift 13. desember 2017 nr om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer: 5-10a-1 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Personlige utbyttemottakere som nevnt i annet ledd bokstav a er fritatt fra å innhente ny bostedsbekreftelse hvis utbyttemottakerens samlede mottatte utbytte på aksjer investert gjennom en forvalter eller kontofører investor ikke oversteg kroner i: a) siste kalenderår før gyldig bostedsbekreftelse etter annet ledd bokstav a gikk ut, eller b) siste kalenderår i forrige fritaksperiode etter denne bestemmelsen. Fritaksperioden etter denne bestemmelsen er tre kalenderår regnet fra utløpet av vurderingsperioden for fritak etter første punktum bokstav a eller b. Personlig utbyttemottakere som før 1. januar 2019 eide aksjer i norske selskaper er unntatt fra å innhente bostedsbekreftelse etter annet ledd bokstav a hvis samlet mottatt utbytte på aksjer investert gjennom en forvalter eller kontofører investor ikke oversteg kroner i kalenderåret a-3 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Personlige utbyttemottakere omfattet av andre ledd er fritatt fra å innhente ny bostedsbekreftelse hvis utbyttemottakerens samlede mottatte utbytte på aksjer i utbetalende selskap ikke oversteg kroner i: a) siste kalenderår før gyldig bostedsbekreftelse etter annet ledd bokstav a gikk ut, eller b) siste kalenderår i forrige fritaksperiode etter denne bestemmelsen. Fritaksperioden etter denne bestemmelsen er tre kalenderår regnet fra utløpet av vurderingsperioden for fritak etter første punktum bokstav a eller b. Personlige utbyttemottakere som før 1. januar 2019 eide aksjer i utbetalende selskap er unntatt fra å innhente bostedsbekreftelse etter annet ledd bokstav a hvis samlet mottatt utbytte på aksjer i utbetalende selskap ikke oversteg kroner i kalenderåret 2018.