Skatt. Dokumentasjonskrav for internprising i Norge

Transkript

1 Skatt Dokumentasjonskrav for internprising i Norge

2 1 Skattelovens 13-1 OECDs retningslinjer får formell status i norsk rett Oppgaveplikten... 2 Regler om oppgaveplikt... 2 Hvem omfattes av oppgaveplikt... 2 Hva innebærer oppgaveplikt... 3 Når skal oppgaven leveres Dokumentasjonsplikt... 5 Bakgrunnen for regler om dokumentasjonsplikt... 5 Hvem omfattes av dokumentasjonsplikten?... 5 Hva innebærer dokumentasjonsplikt? ) Beskrivelse av organisasjonen, foretaket og virksomheten ) Beskrivelse av art og omfang av kontrollert transaksjoner ) Funksjonsanalyse ) Sammenlignbarhetsanalyse ) Redegjørelse og begrunnelse for valg av metode for armlengdes vilkår... 8 Uvesentlige transaksjoner... 8 Når skal dokumentasjonen leveres Sanksjoner ved brudd på oppgave- eller dokumentplikten Avsluttende kommentar... 9

3 Med hjemmel i ligningsloven 4-12 er det innført oppgaveplikt og dokumentasjonskrav for konsernselskapers internprising. Internprisingsreglene omfatter både transaksjoner mellom norske selskaper og grenseoverskridende transaksjoner. Oppgaveplikten i forbindelse med innsending av selvangivelsen skal sikre at ligningsmyndighetene kan identifisere skattytere som skal undersøkes nærmere, mens den mer omfattende dokumentasjonsplikten fastsetter hvordan skattyter skal begrunne og fremstille selskapets internprising. Av partner / advokat Hans Martin Jørgensen og manager / siviløkonom Amrit Paul Singh, fra Deloitte Advokatfirma sin internprisingsgruppe Hans Martin Jørgensen Amrit Paul Singh

4 1 Skattelovens 13-1 OECDs retningslinjer får formell status i norsk rett I skatteloven 13-1 fjerde ledd er det inntatt en direkte henvisning til OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter. Etter skatteloven 13-1 første ledd kan myndighetene fastsette inntekten ved skjønn hvis kravet om interessefellesskap, inntektsreduksjon og årsakssammenheng er oppfylt. Avgjørende ved vurderingen er om det foreligger en reduksjon av skattyters samlede inntekt som avviker i negativ retning fra hva som ville blitt resultatet av en transaksjon mellom uavhengige parter (armlengdeprinsippet). Etter skatteloven 13-1 fjerde ledd skal det tas hensyn til OECDretningslinjene ved vurdering av om skattyters formue eller inntekt er redusert etter skatteloven 13-1 første ledd og ved den skjønnsmessige fastsettelsen av formuen eller inntekten etter tredje ledd. Dette har styrket retningslinjenes status ved at det etableres en rettslig overbygning til norsk rett. Videre er det viktig at skatteloven nå viser til et utfyllende sett av retningslinjer for praktiseringen av armlengdeprinsippet som blir direkte anvendelig i norsk rett. Det presiseres at reglene både vil gjelde for transaksjoner mellom norske selskaper og ved grenseoverskridende transaksjoner. Den senere tiden har flere land foreslått dokumentasjonskrav for transaksjoner der begge partene er hjemmehørende i samme land. Både Danmark og Storbritannia har lagt seg på en tilsvarende løsning. I Finland og Sverige omfattes derimot ikke slike interne transaksjoner. Finansdepartementet begrunner dette med at EØS-retten tilsier at Norge ikke kan innføre dokumentasjonskrav som er mer tyngende for utenlandske selskaper enn for norske selskaper. Skjønnsadgang etter skatteloven 13-1 forutsetter at ligningsmyndighetene kan påvise at det foreligger inntekts- eller formue reduksjon og at det skyldes interessefellesskap. I de tilfellene hvor transaksjonen er grenseoverskridende (med stater utenfor EØS område), og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, pålegger skatteloven 13-1 annet ledd skattyter å sannsynliggjøre det motsatte. Denne bestemmelsen skal kun gjelde ved transaksjoner med parter hjemmehørende i land utenfor EØS der Norge ikke kan kreve opplysninger om skattyters inntekts og formuesforhold. Dette vil typisk omfatte skatteparadiser. I de fleste skatteavtalene Norge er part i, er det inntatt bestemmelser om rett til å kreve opplysninger om utenlandske skattyteres inntekts- og formuesforhold. Det er omstridt hvilken betydning denne omvendte bevisbyrden har i praksis. 1

5 2 Oppgaveplikten Regler om oppgaveplikt I medhold av ligningsloven 4-12 nr. 1 og forskrift 07. Desember 2007 skal det leveres et ligningsskjema hvor det summarisk skal gis opplysninger om partene, og eierforholdet mellom disse, hva transaksjonen gjelder og mellomværendet. Skjemaet skal leveres sammen med selvangivelsen eller selskapsoppgaven. I selvangivelsen eller selskapsoppgaven skal selskaper krysse av om de i inntektsåret har hatt kontrollerte transaksjoner eller disposisjoner med selskap eller innretning samt fast driftssteder. Hensikten med oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner er å gi ligningsmyndighetene bedre grunnlag i forhold til å bestemme hvilke skattytere som skal undergis nærmere kontroll. Hvem omfattes av oppgaveplikt Selskaper og andre juridiske personer (inkludert fond, truster, stiftelser og pensjonskasser) får plikt til å opplyse om transaksjoner med nærstående parter allerede ved levering av selvangivelse. Oppgaveplikten gjelder for selskaper og innretninger som har plikt til å levere selvangivelse etter ligningsloven 4-2 eller selskapsoppgavene etter ligningsloven 4-9. Fysiske personer omfattes ikke av oppgaveplikten. Staten, fylkeskommuner og kommuner omfattes heller ikke av oppgaveplikten fordi de ikke ansees som innretninger. Selskaper og innretninger har likevel oppgaveplikt for transaksjoner og mellomværende med en fylkeskommune eller en kommune som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 %. Det er som nevnt viktig å merke seg at både grenseoverskridende og transaksjoner mellom norske selskaper er omfattet av de internprisingsreglene. Oppgaveplikten gjelder også transaksjoner mellom selskaper og dets faste driftssteder i utlandet, samt transaksjoner mellom selskap eller innretning som er hjemmehørende i utlandet og dets faste driftssteder i Norge. En betydelig del av den utenlandske virksomheten i Norge er organisert gjennom faste driftssteder. Fast driftssted er imidlertid ikke definert i norsk intern rett. Derfor vil definisjonen i den aktuelle skattavtale være avgjørende da skatteavtalen også vil være bestemmende for skatteplikten til det andre landet. I tilfeller hvor det ikke eksisterer noen skatteavtale mellom Norge og det annet land, er begrepet definert i OECDs mønsteravtale artikkel 5. i I forhold til hvor stor eierandelen må være før regler knyttet til internprising kommer til anvendelse, er det kun transaksjoner og mellomværende med nærstående selskap og innretning som omfattes av oppgaveplikten. Begrepet nærstående er definert i ligningsloven 4-12 fjerde ledd som følgende: 2

6 a) Selskap eller innretning som den oppgavepliktig, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, b) Person, selskap eller innretning som direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer den oppgavepliktig med minst 50 prosent c) Selskap eller innretning som nærstående etter b), direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og d) Nærstående person etter b) sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent Selv om fysiske personer inngår i definisjonen av nærstående, gjelder oppgaveplikten kun transaksjoner med nærstående selskaper og innretninger. I forhold til hvor stor eierandelen må være før regler knyttet til internprising kommer til anvendelse, synes kravet internasjonalt og variere noe. Kina, Russland og Tyskland synes å skille seg ut ved at direkte og indirekte kontroll ned til 25 % av aksjene regnes som interessefellesskap som omfattes av reglene om internprising. I de fleste land avgrenses reglene for internprising til de tilfeller hvor et selskap direkte eller indirekte kontrollere 50 % eller mer av aksjene i et annet selskap. Alle transaksjoner som er gjennomført mens kravene til eierandel eller kontroll er oppfylt, skal omfattes av oppgave- og dokumentasjonsplikten. Oppgaveplikten gjelder ikke for selskap eller innretning som er unntatt fra oppgaveplikt med medhold i forskrift av nr. 1188ii. I henhold til denne forskriften skal oppgaveplikten skal ikke gjelde selskap eller innretning som: i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper og innretninger Med transaksjons virkelig verdi menes det vederlaget som ville vært avtalt mellom uavhengige parter. Dersom skattyter har gjennomført transaksjoner uten vederlag, vil dette falle inn under oppgaveplikten. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis skattyter lar beslektede selskaper få tilgang til forsknings- og utviklingsresultater, varemerker eiet av skattyter mv. uten å ta betalt for det. Hvorvidt det vil være korrekt med en belastning i et slikt tilfelle avhenger av de faktiske omstendigheter. Hva innebærer oppgaveplikt Hensikten med å innføre en særskilt oppgaveplikt er å gi ligningsmyndighetene en oversikt over de kontrollerte transaksjonene og et grunnlag for utvelgelse av de skattyterne de ønsker å kontrollere grundigere i forbindelse med ligningen. I de land som har opplysningsplikt ved levering av selvangivelse varierer det hvilke opplysninger som må gis. I Norge skal selskapet for det første skal opplyse om det kontrollerer, eller er 3

7 kontrollert av, en annen juridisk person eller et fast driftssted. Det skal også opplyses om hvorvidt skattyter eies eller eier mer enn 90 % av et relatert selskap. Sistnevnte kan ha betydning som utvelgelseskriterium for skattemyndighetene ved handel mellom norske selskaper, da konsernbidrag ikke kan ytes hvis eierandelen er under 90 %. Dette skal gjøres ved avkryssing på skjemaet RF-1123 Opplysninger om kontrollerte transaksjoner og mellomværende. Det må gis opplysninger om den endelige konsernspissen i det konsernet eller gruppen av selskaper som skattyter inngår i, samt hvor konsernspissen er skattemessig hjemmehørende. Dersom et større konsern består av flere mindre konsern er det konsernspissen i hovedkonsernet som det skal opplyses om (navn og landkode). Videre må det oppgis hvor mange enheter skattyter har kontrollerte transaksjoner med. Etter departementets mening vil det i forhold til utvelgelse for nærmere kontroll også være av betydning å få oversikt over hvor de relaterte parter er hjemmehørende. Derfor skal det opplyses om skattyter kontrollerer eller kontrolleres av selskap mv. hjemmehørende i Norge, annet EØSland eller øvrige land utenfor EØS område. Dersom skattyter krysser av for øvrige land, skal skattyter også oppgi hvilket eller hvilke land. Når det gjelder øvrige land, skilles det mellom land som Norge kan kreve skatteopplysninger fra og land som Norge ikke kan kreve skatteopplysninger fra. For kontrollformål er ligningsmyndighetene interessert i å få opplysninger om transaksjonenes art og omfang. I oppgaven (RF-1123) skal det gis opplysninger om transaksjonene eksempelvis gjelder varer, anleggseiendeler, tjenester, immaterielle eiendeler, finansiering mv. Når det gjelder transaksjonenes omfang skal det opplyses om hvor de befinner seg innenfor visse beløpsmessige intervaller. På skjemaet er det tre intervaller, mindre enn 10 millioner, millioner og mer enn 50 millioner kroner. Det må også opplyses om andelen av de kontrollerte transaksjonene innenfor den enkelte kategorien overstiger 50 prosent av den samlede omsetningen innenfor denne kategorien. Ved avkryssing skal det gis informasjon om hvor foretakets transaksjonsmotpart er hjemmehørende. Når skal oppgaven leveres Opplysningsskjemaet må leveres samtidig med selvangivelsen fordi opplysningene blant annet har betydning for hva ligningsmyndighetene vil kontrollere nærmere ved ligningsbehandlingen. Foretak med avvikende regnskapsår leverer oppgaven for samme periode som innberettes i selvangivelsen eller selskapsoppgaven. 4

8 3 Dokumentasjonsplikt Bakgrunnen for regler om dokumentasjonsplikt Fra inntektsåret 2008 er det innført dokumentasjonskrav for kontrollerte transaksjoner og overføringer. Ligningslovens 4-12 nr.2 til nr. 6 inneholder regler om plikt til å utarbeide skriftlig dokumentasjon av prisfastsettelse ved kontrollerte transaksjoner og overføringer. Det er fastsatt utfyllende bestemmelser vedr. dokumentasjonsplikt i forskrift av 7. Desember Skattyters opplysningsplikt reguleres av ligningslovens kapitel 4. Etter ligningslovens 4-3 er opplysningsplikten begrenset til å gjelde forhold av betydning for gjennomføring av ligningen. Etter 4-10 kan ligningsmyndighetene kreve fremlagt diverse dokumenter av betydning for hans ligning og kontrollen av denne. Det har således aldri vært tvilsomt at skattemyndighetene kan kreve fremlagt dokumentasjon på internprising. Spørsmålet har mer vært hvor omfattende dokumentasjon som kan kreves fremlagt, og det nærmere innholdet i denne. Ligningsloven 4-12, nr 2 til 6 med forskrift svarer på dette spørsmålet og inneholder bestemmelser vedrørende omfanget og innholdet av internprisingsdokumentasjon. Hvem omfattes av dokumentasjonsplikten? I utgangspunkt gjelder dokumentasjonsplikten for selskaper som er oppgavepliktige etter ligningsloven 4-12 nr. 1. Små og mellomstore konsern ( mindre konsern ) er unntatt fra dokumentasjonsplikt, jf ligningsloven 4-12 nr. 3 første punkt. Dokumentasjonsplikten er begrenset slik at den ikke omfatter virksomheter som har: færre enn 250 ansatte; og enten har salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner, eller har en balanse som ikke overstiger 350 millioner kroner Følgende tabellen gir en oversikt over når et foretak er fritatt eller ikke fritatt fra dokumentasjonsplikten etter den ovennevnte bestemmelsen i ligningsloven 4-12: Dokumentasjonsplikt iht. ligningslov 4-12 Ansatte 250 Omsetning 400 millioner Balanse 350 millioner Fritatt Under Under Under Fritatt Under Under Over Fritatt Under Over Under Ikke fritatt Under Over Over Ikke fritatt Over Under Under Ikke fritatt Over Over Under Ikke fritatt Over Under Over Ikke fritatt Over Over Over 5

9 Det er viktig å merke seg at beregningen av antall ansatte, omsetning og balanse skal skje på konsolidert basis. Det vil dermed ikke være det enkelte selskaps størrelse som er avgjørende for om det foreligger dokumentasjonsplikt, men størrelsen på gruppen eller konsernet som selskapet inngår i. Dette innebærer bl.a. at svært mange relativt små utenlandskeide selskaper i Norge omfattes av dokumentasjonsplikten til tross for at norsk omsetning er langt under terskelverdiene som antydes i ligningsloven 4-12 nr. 3 første punkt. Unntaket for mindre konsern gjelder ikke dersom de har kontrollerte transaksjoner med selskaper som er hjemmehørende i et land som Norge ikke kan innhente opplysninger fra. Dette vil som hovedregel være lavskatteland eller skatteparadiser. Unntaket for mindre konsern gjelder heller ikke for selskap som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven. Det presiseres at man uansett må kunne dokumentere internprisingen dersom ligningsmyndighetene ber om det. Skattyter vil med andre ord ikke kunne vise til begrensningene i dokumentasjonsplikten som grunnlag for ikke å redegjøre for hvordan internprisingen er fastsatt. Hva innebærer dokumentasjonsplikt? Den norske oversettelsen av OECDs retningslinjer er på 217 sider. I tillegg gir EUs Code of Conduct iii på internprisingsområdet også veiledning om internprisingsdokumentasjon. Departementet synes derfor å ha god dekning når det legger til grunn at det er umulig å oppstille eksakte krav til hvilken dokumentasjon som bør utarbeides. Det er utarbeidet en detaljert veiledning om dokumentasjonskravets innhold av Skattedirektoratet. Det fremgår av internprisingsforskriften iv og Skattedirektoratets veiledning v om omfanget og innholdet av dokumentasjon som kan kreves fremlagt. Dokumentasjonskravene tilsvarer i all hovedsak den standard som har utviklet seg innenfor OECD-området. Det legges også til grunn at norske skattemyndigheter bør ta hensyn til internasjonal praksis. Det fremgår av forskriftens 16 nr. 3 at dokumentasjon som oppfyller EUs Code of Conduct vi vil tilfredsstille norske krav såfremt dokumentasjonen inneholder de opplysningene som fremgår forskriftens Ifølge forskriften bør internprisingsdokumentasjonen inneholde følgende elementer: 1) Beskrivelse av organisasjonen, foretaket og virksomheten Dokumentasjonen skal inneholde en helhetlig og overordnet oversikt over hver av partenes virksomhet, konsernet og deres posisjon i markedet. Poenget i denne delen er å redegjøre for kjerneaktivitetene og hvilke markeder skattyter opererer i. Dersom noen av partene har spesielle aktiva eller kompetanse av betydning for transaksjonen skal dette også beskrives. Dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av gruppens organisatoriske, juridiske og driftsmessige struktur i tillegg til en generell beskrivelse av bransjen og markedene som skattyteren eller det nærstående foretaket opererer i. Dokumentasjonen skal også inneholde en oversikt over foretakets omsetning og driftsresultat for de siste tre år. Dersom foretaket har gått med underskudd i løpet av siste tre år, skal det gis en forklaring på. Forskriftens 4 og 5 spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis. 6

10 2) Beskrivelse av art og omfang av kontrollert transaksjoner Mens det første punktet skal gi informasjon om partene i transaksjonen, er hensikten nå å redegjøre for de kontrollerte transaksjoner som skattyteren har hatt med nærstående foretak. Skattyterens dokumentasjon bør i følge departementet beskrive: Hva som er overdratt, beskrivelse av egenskapene ved produktet, tjenesten, aktiva, immaterielle eiendeler mv. Hvem som er parter i transaksjonen Hvor mye som er overdratt, dvs. mengde/omfang Avtalevilkår Hvordan betalingsbetingelsene er utformet, herunder valutaforhold Hvordan transaksjonene står i sammenheng med andre kontrollerte transaksjoner Kostnadsgrunnlag, fordelingsgrunnlag og eventuelt fortjenestepåslag ved kostnadsbasert fordeling eller prissetting av konserninterne tjenester Det er anledning til å gi felles (aggregert) beskrivelse av flere likeartede eller nært sammenknyttede transaksjoner. 3) Funksjonsanalyse Dokumentasjonen skal videre inneholde en funksjonsanalyse. Funksjonsanalysen skal beskrive hvilke funksjoner partene utfører, hvilke eiendeler de tilfører (materielle og immaterielle) og hvilke risikoer de bærer. Hovedformålet med en funksjonsanalyse er etter vår oppfatning todelt. For det første skal den gi grunnlag for å vurdere hvorvidt de interne transaksjonene er sammenlignbare med transaksjoner mellom uavhengige. Som departementet fremhever, er dette særlig viktig i de tilfeller hvor man utarbeider en sammenlignbarhetsanalyse som beskrevet nedenfor. Funksjonsanalysen vil dermed danne grunnlag for å identifisere sammenlignbare uavhengige transaksjoner. I tillegg vil funksjonsanalysen også være nyttig i vurdering av hvilken prissettingsmetode som er best egnet (se punkt 5 nedenfor). Et viktig formål ved funksjonsanalysen at den illustrerer sammenhengen mellom risiko og fortjeneste. Et selskap med få funksjoner, få eiendeler og liten risiko skal normalt verken ha høy fortjeneste eller risiko for store tap. Motsatt vil normalt gjelde for selskaper med den motsatte profil. 4) Sammenlignbarhetsanalyse Som også departementet fremhever, kjernen i armlengdeprinsippet er at transaksjoner mellom avhengige parter skal sammenlignes med transaksjoner mellom uavhengige parter. Grunnlaget for å hevde at prisingen i et konsern er armlengdes er at tilsvarende priser, vilkår og øvrige betingelser er observert mellom uavhengige parter. I den grad tilsvarende transaksjoner ikke er observert, må skattyter uansett begrunne hvorfor vilkårene tilsvarer det de uavhengige partene ville akseptert. Hvorvidt en avhengig og en uavhengig transaksjon er sammenlignbar vil bero på en vurdering av det faktum som fremkommer i punktene 1, 2 og 3 ovenfor. Det skal tas hensyn til sammenlignbarhetsfaktorene som er beskrevet i OECD retningslinjene (1995) kapitel I. 7

11 5) Redegjørelse og begrunnelse for valg av metode for armlengdes vilkår Dokumentasjonen bør inneholde en redegjørelse for hvilken metode som er benyttet i dokumentasjonen, og begrunne hvorfor den aktuelle metoden er valgt. Det bør også redegjøres for hvorfor prissettingen som bruken av den valgte metoden leder til, anses å være i samsvar med armlengdeprinsippet. Videre er det henvist til OECD retningslinjene. Retningslinjene inneholder en beskrivelse av ulike metoder som kan benyttes ved dokumentasjon av selskapets internprising (kost pluss, videresalgsmetoden, overskuddsdelingsmetoden osv.) Internasjonalt er det en viss debatt knyttet til hvorvidt skattyter også bør redegjøre for hvorfor andre prissettingsmetoder ikke er valgt, en løsning man bl.a. har valgt i USA, såkalt best method. I sine reviderte internprisingsretningslinjer av 22. juli 2010 skriver OECD (paragraf 2.7) at skattyter bør strebe etter å finne den mest hensiktsmetoden, men det er ikke forventet/påkrevd at alle metodene skal analyseres grundig før den mest hensiktmessige metoden er valgt. Departementet legger til grunn at det som hovedregel ikke skal være nødvendig med en slik systematisk gjenomgang av de ulike metodene. Uvesentlige transaksjoner Dokumentasjonskravene omfatter ikke kontrollerte transaksjoner som er uvesenlige. For uvesentlige transaksjoner skal det bare angis hvilke typer kontrollerte transaksjoner foretaket anser som uvesentlige. I internprisingsforskriften er uvesentlige transaksjoner definert som transaksjoner som har beskjedent økonomisk omfang og ikke er en del av foretakets kjernevirksomhet. Når skal dokumentasjonen leveres All internprisingsdokumentasjon skal være skriftlig på papir eller elektronisk. Dokumentasjonen skal utarbeides på norsk, dansk, svensk eller engelsk, jf. internprisingsforskriften 16 nr. 1. Dokumentasjonen skal utarbeides for hvert inntektsår. Departementet forutsetter at skattyter gjennomfører nødvendige og fortløpende analyser for å sikre at vilkårene i de interne transaksjoner er i samsvar med armlengdeprinsippet. Imidlertid legges det til grunn at skattyter ikke til enhver tid behøver å ha utarbeidet komplett og heldekkende dokumentasjon ei heller på tidspunktet for innlevering av selvangivelsen, slik enkelte land krever. De fleste land har frister på mellom 30 og 60 dager i forhold til å levere dokumentasjon. Eksempelvis har både Storbritannia og USA 30 dagers leveringsfrist. I Tyskland og Frankrike er fristen derimot henholdsvis 60 dager og to måneder. I Norge skal dokumentasjon legges fram innen 45 dager etter særskilt krav fra ligningsmyndighetene. Ligningsmyndighetene kan tidligst kreve å få utlevert dokumentasjon etter utløpet av selvangivelsesfristen. Dokumentasjon skal oppbevares i ti år etter utgangen av inntektsåret, og at dette skal gjelde i tillegg til de oppbevaringskravene som følger av bokføringsloven. 8

12 4 Sanksjoner ved brudd på oppgave- eller dokumentplikten Reaksjonene ved brudd på oppgave- eller dokumentasjonsplikten vil følge hovedreglene om skjønnsligning og tilleggsskatt. Det er en forutsetning for anvendelse av tilleggsskatt ved brudd på oppgave- eller dokumentasjonsplikten, at skattyteren har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til fastsettelse av for lav inntekt eller formue ved ligning. Departement legger også til grunn at dokumentasjon må være av en viss kvalitet for at dokumentasjonsplikten skal ansees oppfylt. Kvalitetsstandarden til internprisingsdokumentasjon fremgår av blant annet av forskrifter fastsatt i hjemmel i ligningsloven 4-12 nr. 6 og Retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsettelsen for kontrollerte transaksjoner og overføringer. Kvaliteten på den dokumentasjonen vil således få betydning både i forhold til om dokumentasjonsplikten er overholdt og i forhold til om dokumentasjonen viser at armlengdeprinsippet er overholdt. Ved brudd på oppgave- og dokumentasjonsplikten kommer de alminnelige reglene om skjønnsligning, tap på klageretten og tilleggsskatt til anvendelse. Skattyteren skal tape klageretten dersom den ikke har levert noen form av dokumentasjon. Klageretten vil derimot ikke bli tapt dersom ligningsmyndighetene korrigerer skattyters inntekt etter å ha vurdert den innleverte dokumentasjonen. 5 Avsluttende kommentar Skattemyndighetene har signalisert aggressiv holding fremover når det gjelder internprisingsdokumentasjon. Skattemyndighetene har også signalisert at det ikke vil gitt noen utsettelser av innleveringsfristen ved krav om fremleggelse av dokumentasjon. Det er også gitt uttrykk for at skattemyndighetene er heller ikke fornøyd med kvaliteten til de innsendte internprisingsdokumentasjonene. En dokumentasjon som ikke er henhold til regelverk, kan i verste fall føre til skjønnsligning, tap på klageretten og tilleggsskatt. Derfor er det grunn til å anta at skattemyndighetene i tiden framover vil ha et økt fokus på internprising. Skattyter som leverer dokumentasjon til rett tid og oppfyller de lovfestende kravene vil ha et bedre utgangspunkt enn skattytere som ikke oppfyller kravene, verken hva gjelder punktlighet eller innhold. 9

13 1 Ot. Prp. Nr. 62 ( ), Om lov om endringer i skattelovgivning (internprising) 1 Forskrift av nr om oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværender 1 Se artikkel i Revisjon & Regnskap nr Forskrift av nr om dokumentasjon av prisfastsettelse ved kontrollerte transaksjoner og overføringer 1 Retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer ( 1 Code of conduct on transfer pricing documentation for associated enterprises in the European Union (2006/C 176/01) of 28 July Informasjonen som finnes i denne artikkelen er utelukkende ment som generell informasjon, og er ikke ment å anvendes til individuell rådgivning. Man kan således ikke handle på bakgrunn av informasjon som er hentet fra denne artikkelen, men må innhente råd fra fagkyndige. Vi gjør oppmerksom på at informasjon er lagret i arkiv, og at vi følgelig ikke kan innestå for at all informasjon er oppdatert eller à jour i forhold til det til enhver tid eksisterende regelverk. Vi påpeker videre at all informasjon på denne siden gis "som den er", uten noen garanti for fullstendighet, nøyaktighet, betimelighet og uten garanti av noe slag, uttrykt eller implisitt, inklusive, men ikke begrenset til, garantier om ytelse, salgbarhet eller tilpasning til spesielle formål. Det tas således generelt forbehold for at informasjonen kan inneholde uriktigheter eller synspunkter/vurdering som ikke samsvarer med utøvende myndigheters eller domstolers standpunkt innenfor et område. Deloitte Advokatfirma AS fraskriver seg ethvert ansvar for eventuelle tap (direkte og indirekte) som måtte oppstå som en følge av at noen benytter seg av informasjon som fremkommer i denne artikkelen. Alle rettigheter til informasjon som ligger i artikkelen tilhører Deloitte Advokatfirma AS, og kan kun benyttes med de begrensninger som følger av dette, samt med tydelig angivelse av at informasjonen er hentet fra Deloitte Advokatfirma AS. Enhver bruk eller distribusjon av materiale, utover de unntak som direkte følger av åndsverkloven, og utover det som regnes som normal bruk av publiserte artikler, krever således skriftlig samtykke fra Deloitte Advokatfirma AS. Karenslyst allé 20 Pb 347 Skøyen 0213 Oslo Norge 2011 Deloitte Advokatfirma AS Deloitte refers to one or more Deloitte Touche Tohmatsu, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms. 10