Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor jeg er skattemessig bosatt?

Transkript

1 Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner Fra 1. januar 2016 plikter norske finansinstitusjoner å registrere opplysninger om hvor kundene er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. De må også be om disse kundenes utenlandske identifikasjonsnummer. Kontoopplysningene skal rapporteres til Skatteetaten, som sender opplysningene til kundenes hjemland. Hensikten med reglene er å sikre at finansielle inntekter og formue i Norge blir riktig skattlagt i kundenes hjemland. Du kan derfor bli bedt om å oppgi blant annet hvor du er skattemessig bosatt. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor jeg er skattemessig bosatt? Norske finansinstitusjoner er pålagt å registrere opplysninger om hvor personkunder er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. Finansinstitusjonene rapporterer disse opplysningene sammen med opplysningene om kontoforholdet til Skatteetaten årlig, på samme måte som opplysninger som skal forhåndsutfylles på den norske selvangivelsen. Hensikten med reglene er å sikre at finansielle forhold og forsikringer utenlandske kunder har hos norske finansinstitusjoner blir riktig beskattet i kundenes hjemland. For å oppnå dette sender Skatteetaten de innrapporterte kontoopplysningene til skattemyndighetene i kundenes hjemland. Reglene er vedtatt på bakgrunn av internasjonale avtaler Norge har inngått med andre land. Hva må finansinstitusjonen gjøre? Norske finansinstitusjoner plikter å registrere opplysninger om kunder som er skattemessig bosatt i utlandet ved opprettelse av nye kontoforhold. Dette skal de gjøre ved å innhente lovbestemte opplysninger fra deg som kunde. Finansinstitusjonene må også gjennomgå opplysninger om eksisterende kunder for å finne frem til opplysninger som kan tyde på at kunden er skattepliktig til et annet land. Dersom en finansinstitusjon finner slik informasjon, må den i utgangspunktet behandle dine konti som tilhørende en utenlandsk kunde ved årlig rapportering til Skatteetaten. Finansinstitusjonen må ta kontakt med deg for å be om at du oppgir utenlandsk identifikasjonsnummer, hvis du har tilknytning til et land som utsteder relevante identifikasjonsnumre. Finansinstitusjonen skal ikke behandle dine konti på denne måten om du gir informasjon/dokumentasjon som viser at du ikke er skattemessig bosatt i det aktuelle landet. Om du er skattemessig bosatt i et land avgjøres av dette landets regler. Det faktum at opplysninger sendes til utlandet påvirker ikke dette, men opplysningene gjør at utenlandske skattemyndigheter får kjennskap til dine kontoforhold i Norge. Skatteetaten har publisert en rettledning som beskriver finansinstitusjonenes plikter. Rettledningen finner du her.

2 Hva er lovgrunnlaget for at finansinstitusjonene kan innhente og rapportere opplysningene? Finansinstitusjonenes plikter til å registrere og rapportere kontoopplysninger om utenlandske kunder er hjemlet i lov 13. juni 1980 nr. 24 (ligningsloven) kapittel 5, 6, 10 og 12. Det er gitt forskriftsbestemmelser i samleforskrift 17. september 2013 nr om tredjeparters opplysningsplikt. Hvilke finansinstitusjoner som omfattes av pliktene og hvilke kundeopplysninger de skal registrere og rapportere er utdypet i ligningsloven 5-3 og samleforskriften 5-3. Hvor er jeg skattemessig bosatt? Du regnes som skattemessig bosatt i et land om du har fast og sterk tilknytning til landet og er skattepliktig dit. Du vil vanligvis ha selvangivelsesplikt og være skattepliktig for alle dine inntekter der. Er du skattemessig bosatt i flere land, må du oppgi alle disse landene til finansinstitusjonen. Har du alltid bodd i Norge og bare vært på kortere ferieturer i utlandet er du selvfølgelig bare skattemessig bosatt i Norge. Har du en fritidseiendom i utlandet hvor du oppholder deg i kortere perioder, vil du typisk ikke ha sterk nok tilknytning til landet for å etablere skattemessig bosted der. Har du lengre opphold i et annet land, kan du regnes som skattemessig bosatt der. Bor du i utlandet, vil du vanligvis være skattemessig bosatt i det landet du bor i. Har du flyttet fra et land til et annet, eller du oppholder deg mye i flere land, vil du kunne være skattemessig bosatt både i landet du flytter fra og i landet du flytter til. I Norge vil du anses skattemessig bosatt hvis du har oppholdt deg i landet i mer enn 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode, eller i mer enn 270 dager i Norge i løpet av en 36-månedersperiode. Er du i tvil om du er skattemessig bosatt i et land, må du ta kontakt med skattemyndighetene i det aktuelle landet for å få avklart dette. For mer informasjon om skattemessig bosted i Norge kan du se her. OECD har samlet noe informasjon om reglene for skattemessig bosted i enkelte land som du kan finne her. Hvorfor må jeg oppgi mitt utenlandske identifikasjonsnummer til finansinstitusjonen? Myndighetene i de fleste land benytter i dag ulike identifikasjonsnumre for å identifisere den enkelte person. I Norge benyttes fødselsnummer for å identifisere personer. Utlendinger som ikke bor i Norge tildeles i stedet et eget D-nummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land identifikasjonsnumre for å identifisere personer. Du må oppgi ditt utenlandske identifikasjonsnummer, slik at skattemyndighetene der du er skattemessig bosatt kan knytte kontoopplysningene til deg.

3 Identifikasjonsnumre kan enten bare benyttes av skattemyndighetene, eller også av andre etater og institusjoner i det aktuelle landet, slik det er i Norge. Du vil typisk kunne finne identifikasjonsnummeret ditt på dokumenter du har fått tilsendt av skattemyndighetene i ditt bostedsland, men nummeret kan også stå i pass, nasjonale identitetskort, førerkort og på andre offisielle dokumenter. For eksempel benytter skattemyndighetene i Sverige personnummer, Danmark CPR-nummer og Polen PESEL-nummer som identifikasjonsnummer. Slike identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN ("Taxpayer Identification Number"). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre. Mer informasjon om hvilke identifikasjonsnumre som benyttes i forskjellige land finner du her. Hvorfor må jeg svare på om jeg er amerikansk statsborger? Skattemessig bosted i Norge og de fleste andre land avgjøres etter regler som har kriterier knyttet til opphold og/eller bosted. I USA er skattesystemet basert på både skattemessig bosted og statsborgerskap. Amerikanske statsborgere er altså skattepliktige til USA på grunnlag av statsborgerskapet, og det er bakgrunnen for at norske finansinstitusjoner må registrere opplysninger om kundene er amerikanske statsborgere. Har en finansinstitusjon hvor du er kunde informasjon om at du er eller kan være amerikansk statsborger, kan du bli bedt om å bekrefte eller avkrefte dette. Hva skjer om jeg ikke gir finansinstitusjonen de opplysningene den ber om, eller gir uriktige opplysninger? Finansinstitusjonene må innhente opplysninger om ditt skattemessige bosted og om du er amerikansk statsborger før den oppretter nye kontoforhold for deg. Det innebærer at om du ikke fyller ut de skjemaene finansinstitusjonen ber om, vil du ikke kunne opprette nye konti. Har du gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, må finansinstitusjonen avslutte kontoforholdet om du ikke gir korrekte opplysninger når den ber om det. Har du allerede et kontoforhold eller en forsikring hos finansinstitusjonen, må den søke etter opplysninger som tyder på at du har en tilknytning til utlandet. Dersom finansinsitusjonen finner slike opplysninger, må den enten rapportere dine konti som tilhørende en utenlandsk kunde, eller ta kontakt med deg og be om informasjon/dokumentasjon som viser hvor du er skattemessig bosatt. Gir du ikke opplysninger til finansinsitusjonen når den ber om det vil kontoforholdet bli behandlet som tilhørende en utenlandsk kunde ved rapportering til Skatteetaten. Kontoopplysningene kan da bli utvekslet til skattemyndighetene i det aktuelle landet.

4 Må jeg oppgi finansielle forhold og forsikringer i Norge til skattemyndighetene i mitt hjemland? Det er skattereglene der du er skattemessig bosatt som avgjør hvilke opplysninger du må oppgi til skattemyndighetene, og hvordan du skal gi opplysningene. Vanligvis kreves det at du oppgir opplysninger om dine finansielle forhold og forsikringer i en årlig selvangivelse. Er du amerikansk statsborger plikter du etter amerikanske skatteregler å levere selvangivelse til amerikanske skattemyndigheter (IRS) hvert år. Du unngår ikke dine opplysningsplikter i utlandet selv om opplysninger om dine finansielle forhold og forsikringer i Norge sendes til skattemyndighetene i ditt bostedsland (og USA om du er amerikansk statsborger). Er du i tvil om hvordan du skal oppgi opplysningene til skattemyndighetene i et land, må du ta kontakt med skattemyndighetene i det aktuelle landet. Er inntekt og formue skattepliktig i flere land, kan beskatningen være regulert i en skatteavtale. Skatteavtalene Norge har inngått med andre land finner du her. Har jeg krav på informasjon om hvilke kontoopplysninger som sendes om meg? Finansinstitusjonene plikter etter ligningsloven å gi deg som kunde kopi av de opplysningene de årlig rapporterer til norske skattemyndigheter. Opplysningene får du tilsendt i en årsoppgave i januar/februar og gjelder for forrige kalenderår. I årsoppgaven står det hvilke opplysninger som er sendt til norske skattemyndigheter. Har finansinstitusjonen registrert at du er skattemessig bosatt i andre land eller er amerikansk statsborger, skal du få informasjon i årsoppgaven om hvilke land det er, de utenlandske identifikasjonsnumre som er rapportert, og at norske skattemyndigheter kan sende opplysningene til utenlandske skattemyndigheter. Er det feil i opplysningene som en finansinstitusjon har rapportert om deg til norske skattemyndigheter, må du ta kontakt med finansinstitusjonen og opplyse om hva som er feil. Hvilke avtaler har Norge inngått om informasjonsutveksling? Skatteetaten sender kontoopplysninger til utenlandske skattemyndigheter på bakgrunn av internasjonale avtaler Norge har inngått med andre land. Norge og en rekke andre land har tiltrådt en multilateral avtale av 29. oktober 2014 om automatisk informasjonsutveksling. Denne avtalen er et rammeverk for den internasjonale standarden for automatisk utveksling av finansielle opplysninger, også kjent som «common reporting standard» eller «CRS». Du kan finne mer informasjon om denne avtalen på OECDs portal om automatisk informasjonsutveksling

5 Norge og USA signerte 15. april 2013 en avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Avtalen bygger på den amerikanske FATCAlovgivningen (Foreign Account Tax Compliance Act). Avtalen er fremlagt for Stortinget i Prop. 138 S ( ). Opplysningene som blir sendt til andre lands skattemyndigheter er underlagt taushetsplikt. Det blir vurdert om landene har tilstrekkelig lovgivning, systemer og rutiner for å sikre at opplysningene ikke kommer på avveie. Informasjon til selskaper og innretninger som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner Fra 1. januar 2016 plikter norske finansinstitusjoner å registrere opplysninger blant annet om hvor kundene er skattemessig hjemmehørende. Når kunden er et selskap eller innretning som hovedsakelig har passive inntekter, må de også be kunden oppgi hvor selskapets eller innretningens reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. De må også be kunden om å oppgi sitt utenlandske identifikasjonsnummer. Kontoopplysningene skal rapporteres til Skatteetaten, som sender opplysningene til kundenes hjemland. Hensikten med reglene er å sikre at finansielle inntekter og formue i Norge blir riktig skattlagt i kundenes hjemland. Personer som opptrer på vegne av selskaper og innretninger kan derfor bli bedt om å oppgi blant annet hvor selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor en juridisk person er skattemessig hjemmehørende? Norske finansinstitusjoner er pålagt å registrere opplysninger om hvor selskaper og innretninger som er kunder er skattemessig hjemmehørende. Når kunden er et selskap eller innretning som hovedsakelig har passive inntekter, må de også be kunden oppgi hvor selskapets eller innretningens reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. Finansinstitusjonene rapporterer disse opplysningene sammen med opplysningene om kontoforholdet til Skatteetaten årlig, på samme måte som opplysninger som skal forhåndsutfylles på den norske selvangivelsen. Hensikten med reglene er å sikre at finansielle forhold og forsikringer utenlandske kunder har hos norske finansinstitusjoner blir riktig beskattet i kundenes hjemland. For å oppnå dette sender Skatteetaten de innrapporterte kontoopplysningene til skattemyndighetene i kundenes hjemland. Reglene er vedtatt på bakgrunn av internasjonale avtaler Norge har inngått med andre land. Hva må finansinstitusjonen gjøre?

6 Norske finansinstitusjoner plikter å registrere opplysninger om kunder som er skattemessig hjemmehørende i utlandet ved opprettelse av nye kontoforhold. Dette skal de gjøre ved å innhente lovbestemte opplysninger fra deg som opptrer på vegne av selskapet eller innretningen. Finansinstitusjonene må også gå gjennom opplysninger om eksisterende kunder for å finne frem til kunder som har en tilknytning til utlandet. Dersom en finansinstitusjon finner informasjon som tyder på at et selskap eller innretning kan være skattemessig hjemmehørende i et annet land, må den i utgangspunktet behandle kundens konti som tilhørende en utenlandsk kunde ved årlig rapportering til Skatteetaten. Finansinstitusjonen må ta kontakt med deg som kontaktpersonen i selskapet eller innretningen for å be om at du oppgir selskapets eller innretningens utenlandske identifikasjonsnummer, hvis tilknytningen er til et land som utsteder relevante identifikasjonsnumre. Finansinstitusjonen skal ikke behandle selskapets eller innretningens konti på denne måten om du gir informasjon/dokumentasjon som viser at det ikke er skattemessig hjemmehørende i det aktuelle landet. Skatteetaten har publisert en rettledning som beskriver finansinstitusjonenes plikter. Rettledningen finner du her. Hva er lovgrunnlaget for at finansinstitusjonene kan innhente og rapportere opplysningene? Finansinstitusjonenes plikter til å registrere og rapportere kontoopplysninger om utenlandske kunder er hjemlet i lov 13. juni 1980 nr. 24 (ligningsloven) kapittel 5, 6, 10 og 12. Det er gitt forskriftsbestemmelser i samleforskrift 17. september 2013 nr om tredjeparters opplysningsplikt. Hvilke finansinstitusjoner som omfattes av pliktene og hvilke kundeopplysninger de skal innhente, registrere og rapportere til Skatteetaten er utdypet i ligningsloven 5-3 og samleforskriften 5-3. Hvor er et selskap eller en innretning skattemessig hjemmehørende? Juridiske personer regnes som skattemessig hjemmehørende i de land der de er skattemessig hjemmehørende etter det relevante landets interne rett på grunnlag av sted for ledelse, stiftelse, registrering mv. Selskaper og innretninger som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal regnes som hjemmehørende på stedet der hovedkontorets adresse ligger. Stater, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter regnes som hjemmehørende i det aktuelle landet. Er du i tvil om selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende i et land, må du ta kontakt med skattemyndighetene i det aktuelle landet for å få avklart dette. OECD har samlet noe informasjon om reglene for skattemessig bosted i enkelte land som du kan finne her.

7 Hvorfor må jeg oppgi selskapets eller innretningens utenlandske identifikasjonsnummer til finansinstitusjonen? Myndighetene benytter ulike identifikasjonsnumre for å identifisere selskaper og innretninger. I Norge benyttes organisasjonsnummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land tilsvarende identifikasjonsnumre for å identifisere selskaper og innretninger. Du må oppgi selskapets eller innretningens utenlandske identifikasjonsnummer, slik at skattemyndighetene der den er hjemmehørende kan knytte kontoopplysningene til den. For eksempel benytter skattemyndighetene i Danmark CVR-nummer, i Canada Business Number (BN) og i Frankrike numéro SIREN som identifikasjonsnummer. Slike identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN ("Taxpayer Identification Number"). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre. Mer informasjon om hvilke identifikasjonsnumre som benyttes i forskjellige land finner du her. Skal finansinstitusjonene registrere og rapportere opplysninger om hvor alle selskaper og innretninger er hjemmehørende? I utgangspunktet skal finansinstitusjonene registrere opplysninger om hvor alle selskaper og innretninger som er kunder er hjemmehørende. Det er imidlertid enkelte unntak for børsnoterte selskaper, finansinstitusjoner, internasjonale organisasjoner mv. Hvorfor må jeg oppgi om selskapet eller innretningen hovedsakelig har passive inntekter? Om selskapet eller innretningen anses som aktiv eller passiv har betydning for om finansinstitusjonen må registrere opplysninger om hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller er amerikanske statsborgere. Regnes selskapet eller innretningen som passiv, skal disse opplysningene registreres. Finansinstitusjonene rapporterer disse opplysningene sammen med opplysningene om kontoforholdet til Skatteetaten årlig, på samme måte som opplysninger som skal forhåndsutfylles på den norske selvangivelsen. Hvordan kan jeg finne ut om selskapet eller innretningen anses som aktiv eller passiv? Selskapet eller innretningen anses som aktiv om ett av følgende vilkår er oppfylt: mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt i foregående inntektsår var passiv inntekt og mindre enn 50 pst. av virksomhetens aktiva i foregående inntektsår var passive aktiva selskapets aksjer omsettes jevnlig i et etablert verdipapirmarked eller selskapet er nærstående enhet til slikt selskap

8 den er et offentlig organ virksomheten består i å yte finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke driver virksomhet som finansiell institusjon, unntatt når formålet er å erverve eller finansiere selskaper og deretter beholde eierinteressene for investeringsformål virksomheten er under oppstart og investerer kapital i aktiva de første 24 måneder for å drive annen virksomhet enn som finansiell institusjon virksomheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva når den ikke har drevet forretningsvirksomhet som finansiell institusjon de siste fem år og ikke skal drive slik virksomhet virksomheten driver hovedsakelig med finansierings- og sikringstransaksjoner med eller for nærstående enheter som ikke er finansielle institusjoner, og yter ikke finansierings- eller sikringstjenester overfor noen enhet som ikke er en nærstående enhet, forutsatt at gruppen bestående av alle slike nærstående enheter hovedsakelig driver en annen forretningsvirksomhet enn virksomhet som finansiell institusjon den juridiske personen er organisert som en stiftelse (eller lignende person) som drives for rent religiøse, veldedige, vitenskapelige, artistiske, kulturelle eller utdanningsmessige formål og o stiftelsen er regulert og fritatt fra inntektsskatt etter lovgivningen i det land den er hjemmehørende, o lovgivningen eller stiftelsesdokumentene er til hinder for uttak fra virksomheten til annet enn formålet, og o ved eventuell avvikling skal alle eiendeler tilfalle en annen allmennyttig organisasjon eller offentlige myndigheter. Som passive inntekter/aktiva regnes: dividender/utbytte og lignende utbetalinger renteinntekter leieinntekter og royalties, unntatt leieinntekter og royalties fra aktiv virksomhet helt eller delvis utøvet av virksomhetens ansatte livrenter nettogevinster ved salg eller bytte av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter som gir opphav til passive inntekter tilsvarende inntektene nevnt over nettogevinster fra transaksjoner i finansielle instrumenter og andre finansielle produkter (herunder futures, forwards, opsjoner og lignende transaksjoner) netto valutagevinster nettoinntekter fra finansielle instrumenter som gir betaling av beløp fra en part til en annen ved gitte intervaller beregnet på grunnlag av en nærmere angitt indeks på en pålydende verdi i bytte for spesifisert vederlag eller et løfte om å betale tilsvarende beløp (swap) beløp mottatt fra forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi Eiendelenes verdi skal vurderes til markedsverdi eller bokført verdi i henhold til virksomhetens balanse. Her følger to eksempler:

9 Anne er profesjonell fotograf og hennes foretak er registrert som Annes Foto AS i Brønnøysundregisteret. Hun eier alle aksjene selv. I fjor bestod 70% av inntektene til Annes Foto AS av inntekter fra fotografering og 30% var renter og avkastning fra bankinnskudd og aksjer som til sammen utgjorde 25% av Annes Foto AS sine eiendeler. Annes Foto AS anses som et aktivt selskap. Lars er øyelege og hans foretak er registrert som Øyelege AS i Brønnøysundregisteret. Han eier alle aksjene selv. Lars forbereder seg på å bli pensjonist og har trappet ned på antall timer han arbeider. Over 60% av Øyelege AS sine inntekter i fjor var renter og andre finansinntekter, mens 40% av inntektene kom fra konsultasjoner. Øyelege AS anses som et passivt selskap, noe som innebærer at finansinstitusjoner må registrere hvor Lars er skattemessig bosatt og rapportere opplysningene sammen med opplysningene om kontoforhold tilhørende Øyelege AS til Skatteetaten årlig. Hvorfor er det relevant om en reell rettighetshaver er amerikansk statsborger? Skattemessig bosted i Norge og de fleste andre land avgjøres etter regler knyttet til opphold og/eller bosted. I USA er skattesystemet basert på både skattemessig bosted og statsborgerskap. Amerikanske statsborgere er altså skattepliktige til USA på grunnlag av statsborgerskapet, og det er bakgrunnen for at norske finansinstitusjoner må registrere opplysninger om kundene er amerikanske statsborgere. Hva skjer om jeg ikke gir finansinstitusjonen de opplysningene den ber om, eller gir uriktige opplysninger? Finansinstitusjonene må innhente opplysninger om hvor selskapet eller innretningener hjemmehørende før kontoforholdet kan opprettes. Det innebærer at om du ikke fyller ut de skjemaene finansinstitusjonen ber om, har den ikke adgang til å opprette kontoforholdet. Har du gitt uriktige opplysninger, må finansinstitusjonen avslutte kontoforholdet om du ikke gir korrekte opplysninger når den ber om det. Har selskapet eller innretningen allerede et kontoforhold eller en forsikring hos finansinstitusjonen, må den søke etter informasjon som tyder på en tilknytning til utlandet. Dersom finansinsitusjonen finner slik informasjon, må den enten rapportere kontoen som tilhørende en utenlandsk kunde, eller ta kontakt med deg og be om informasjon/dokumentasjon som viser hvor selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende. Gir du ikke opplysninger til finansinsitusjonen når den ber om det vil kontoforholdet bli behandlet som tilhørende en utenlandsk kunde ved rapportering til Skatteetaten. Kontoopplysningene kan da bli utvekslet til skattemyndighetene i det aktuelle landet. Må selskapet eller innretningen oppgi finansielle forhold og forsikringer i Norge til skattemyndighetene der den er hjemmehørende?

10 Det er skattereglene der selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende som avgjør hvilke opplysninger som må oppgis til skattemyndighetene, og hvordan opplysningene skal gis. Selskapet eller innretningen unngår ikke sine opplysningsplikter i utlandet selv om opplysninger om finansielle forhold og forsikringer i Norge sendes til skattemyndighetene der det er hjemmehørende. I mange land vil det være slik at selskaper og innretninger må oppgi finansielle forhold og forsikringer de har i Norge i en årlig selvangivelse. Er det tvil om hvordan et selskape eller innretning skal oppgi opplysninger til skattemyndighetene i et land, må det tas kontakt med skattemyndighetene i det aktuelle landet. Er inntekt og formue skattepliktig i flere land, kan beskatningen være regulert i en skatteavtale. Skatteavtalene Norge har inngått med andre land finner du her. Har jeg krav på informasjon om hvilke kontoopplysninger som sendes om selskapet eller innretningen? Finansinstitusjonene plikter etter ligningsloven å gi kunden kopi av de opplysningene de rapporterer til norske skattemyndigheter. Opplysningene får du tilsendt i en årsoppgave i januar/februar, som gjelder for forrige kalenderår. I årsoppgaven står det både hvilke opplysninger som er sendt og at opplysningene er sendt til norske skattemyndigheter. Har finansinstitusjonen registrert at selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende i andre land, skal du få informasjon i årsoppgaven om hvilke land det er, de utenlandske identifikasjonsnumre som er rapportert, og at norske skattemyndigheter kan sende opplysningene til utenlandske skattemyndigheter. Er det feil i opplysningene som en finansinstitusjon har rapportert til norske skattemyndigheter, må du ta kontakt med finansinstitusjonen og opplyse om hva som er feil. Hvilke avtaler har Norge inngått om informasjonsutveksling? Skatteetaten sender kontoopplysninger til utenlandske skattemyndigheter på bakgrunn av internasjonale avtaler Norge har inngått med andre land. Norge og en rekke andre land har tiltrådt en multilateral avtale av 29. oktober 2014 om automatisk informasjonsutveksling. Denne avtalen er et rammeverk for den internasjonale standarden for automatisk utveksling av finansielle opplysninger, også kjent som «common reporting standard» eller «CRS». Du kan finne mer informasjon om denne avtalen på OECDs portal om automatisk informasjonsutveksling Norge og USA signerte 15. april 2014 en avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Avtalen bygger på den amerikanske FATCAlovgivningen (Foreign Account Tax Compliance Act). Avtalen er fremlagt for Stortinget i Prop. 138 S ( ).

11 Opplysningene som blir sendt til andre lands skattemyndigheter er underlagt taushetsplikt. Det blir vurdert om landene har tilstrekkelig lovgivning, systemer og rutiner for å sikre at opplysningene ikke kommer på avveie.