Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Transkript

1 Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

2 Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon i økonomisk virksomhet globalt og høy kapitalmobilitet, øker behovet for koordinering og samarbeid gjennom internasjonale avtaler Multinasjonale foretak opererer som økonomiske enheter på tvers av landegrensene, men de enkelte selskaper må etterleve de rettslige rammeverkene i landene hvor de hører hjemme, investerer eller driver virksomhet

3 Internasjonale skatteavtaler Skatteavtalene (oftest bilaterale) skal fjerne dobbeltbeskatning som ellers kunne hindre internasjonal handel, investeringer og virksomhet Også et viktig hensyn å unngå at skatteavtalene fører til dobbel ikke-skattlegging av inntekt som er skattepliktig etter intern rett Et selvstendig hovedformål med skatteavtalene å fremme administrativt samarbeid mellom skattemyndigheter for å hindre skatteunndragelser, bl.a. gjennom utveksling av informasjon En egen kategori avtaler er de rene informasjonsavtaler som inngås med «skatteparadis» for å bekjempe unnagjemming og skatteunndragelser Europarådet/OECD har også satt i kraft en multilateral konvensjon om gjensidig administrativt skattesamarbeid som er åpen for alle samarbeidsvillige land

4 Multinasjonale foretaks skattetilpasning Multinasjonale foretak (MNF) ser skatt som kostnad og organiserer sin virksomhet slik at skattekostnaden blir minimalisert Dette kan lovlig skje gjennom å utnytte incentiver, lavt skattenivå eller ordninger og «svakheter» i enkeltlands skatteregimer, eller ved å utnytte ulikheter i landenes skatteregler (for eksempel klassifisering av skattesubjekter eller inntekter, eller tidfesting av skattbar inntekt og fradrag) i kombinasjon med skatteavtalene Selv om slik tilpasning og skatteplanlegging er «lovlig», kan den være mer eller mindre lojal eller «aggressiv» og være mer eller mindre «offensiv» i strategiene for internprising

5 Det løpende, ordinære, internasjonale skattesamarbeidet Det store internasjonale nettverket av bilaterale skatteavtaler bygger på modeller med kommentarer og retningslinjer mv som er utarbeidet og oppdateres innen OECD og FN (skatteavtaler med utviklingsland) Særlig viktig er det løpende arbeidet med oppdatering og klargjøring av skatteavtalemodellene og retningslinjene for behandling av internprising For medlemslandene i OECD er også organisasjonens arbeid med analyser og policyutvikling viktig som innspill til arbeid på nasjonalt plan med å forbedre skattesystemene som besluttes gjennom skattepolitikken i hvert enkelt land

6 Det særlige internasjonale samarbeidet for å motvirke uthuling og forskyving av skattegrunnlag BEPS = Base Erosion and Profit Shifting En intensiv prosess for å gjennomgå, analysere, avdekke svakheter og foreslå tiltak i internasjonalt skatteregelverk, eventuelt også i nasjonale skatteregimer Initiert i OECD i 2012, støttet av G20 i november 2012 (Mexico)/april 2013 (Washington), organisert og påbegynt i OECD (Skattekomiteen januar 2013), og som neste trinn skal føre fram til en handlingsplan som skal vedtas i OECD/Skattekomiteen juni 2013 og fremmes for neste G20-minister møte i juli 2013

7 OECD s rapport om BEPS Utgangspunktet:

8 Bakgrunn Etter finanskrisen 2008 har mange land måttet gjennomføre innstramninger og skatteøkninger for å balansere offentlige budsjetter Samtidig har det skapt stor medieoppmerksomhet at flere multinasjonale foretak betaler svært lite skatt, totalt og i land der operativ virksomhet foregår. Politikere er satt under press fra opinionen om å sikre større rettferdighet i fordelingen av skattebyrden, og at MNF skal betale sin rimelige andel skatt

9 Lavt effektivt skattenivå for enkelte MNF ikke endelig bevis på BEPS Mange land har ordninger i sine skatteregimer som etter sin intensjon gir redusert skattebelastning eller mulighet for utsatt skattlegging Dette gjelder både land der inntekt opptjenes (kildeland) og morselskapets hjemland Kan være problematisk å avgjøre hvilken del av subnormalt skattenivå som kan tilskrives lovgiverincentiver og lempelige ordninger, og hvilken del som kan tilskrives aggressiv skatteplanlegging Måling av effektivt skattenivå har i seg selv metodiske og definisjonsmessige utfordringer

10 Men klare indikasjoner på BEPS Påfallende stor andel av grensekryssende direkte investeringer skjer gjennom selskaper i skatteparadis, lavskatteland eller jurisdiksjoner med skattefavoriserte regimer Eksempler er land som de Britiske Jomfruøyene (BVI), men også EU/OECD-land som Nederland og Luxembourg samt staten Delaware, USA Flere studier og data indikerer at det er et økende skille mellom stedene hvor virkelig økonomisk aktivitet og investeringer skjer og stedene hvor overskudd rapporteres for skatteformål

11 Endringer i globale forretningsmodeller og verdikjeder Eksisterende skatteregler og avtalemodeller er i stor grad utformet i en tid da MNF var organisert med fullt utstyrte selskapsenheter i de land der virksomhet ble utøvet, og handel med varer og tjenester lot seg nokså klart avgrense og knytte til de enkelte land MNF opererer som mer integrerte enheter, og nyere globale forretningsmodeller og forsyningskjeder er sammensatt av mer fragmenterte innsatsfaktorer i lagdelte produksjonsprosesser fra anskaffelse av råvarer til ferdig produksjon og salg i markedene Økt betydning i verdensøkonomien av tjenester, immaterielle verdier, digital teknologi og elektronisk kommunikasjon som er mindre stedsavhengig Tradisjonelle skatteregler og avtalemodeller blir derfor vanskelig å anvende når det gjelder identifisering og stedstilknytting av virksomhet, og dette reises spørsmål om reglene gir en rimelig fordeling av beskatningsretten til inntekt

12 Strategier som benyttes for å unngå skatteplikt eller uthule skattegrunnlag Etablere «bostedsbeskatning» ved selskap i lavskatteland Utnytte ulikheter i landenes kriterier for at et selskap anses skatterettslig hjemmehørende Utnytte ulikheter i landenes klassifisering av skattesubjekter eller finansielle objekter Etablere selskapsstrukturer med passive enheter i skatteavtaleland for gjennomstrømming av inntekter Organisere virksomhet slik at skatteplikt etter skatteavtaler unngås i kildestat (unngå fast driftssted) Underkapitalisere selskap i land hvor operativ virksomhet foregår Prising av interntransaksjoner i tvilsom overensstemmelse med armlengdeprinsippet Overføre rettigheter til immaterielle verdidrivere til selskapsenheter i lavskatteland for kanalisering av royalty

13 Fokusområder i BEPS-sammenheng Regler i nasjonal skattelov som bestemmer subjektiv skatteplikt (skattejurisdiksjon) Regler som sikrer hjemstatens beskatningsrett i land som følger globalbeskatningsprinsippet Regler som verner skattegrunnlag mot høy lånefinansiering Regler som verner skattegrunnlag mot arbitrasje, misbruk og omgåelser Regler som bestemmer skatterettslig bosted/hjemmehørighet for selskaper Regler i skatteavtalene som setter terskel for eller reduserer kildestatens beskatningsrett, f.eks mulighet for å unngå «fast driftssted» Mer effektive tiltak mot utilsiktet benyttelse av skatteavtaler («treaty shopping») Regler som gjelder fastsettelsen av størrelsen på skattepliktig inntekt og fordeling av beskatningsgrunnlag (internprising - særlig når immateriell eiendom er verdidrivere) Åpenhet og tilgang til relevant informasjon

14 Noen hovedmål for BEPS-arbeidet Bedre samsvar mellom reell økonomisk aktivitet og skattlegging av inntekt Hindre dobbelt ikke-beskatning av inntekt («less than single taxation») Bedre tilgang til skatterelevant informasjon

15 Videre prosess OECD utarbeider forslag til omfattende handlingsplan som behandles og godkjennes av Skattekomiteen siste uken i juni 2013 Handlingsplanen meddeles G20 for neste ministermøte i juli 2013 Handlingsplanen angir retning for videre arbeid på de ulike handlingspunkter med tidsplan (tentativt måneder)