HR Rt ( ) - UTV

Transkript

1 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 1 of 18 HR Rt ( ) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: HR Rt ( ) - UTV STIKKORD: (Agipdommen) Skatterett. Ligning. Fradrag for forsikringspremie. SAMMENDRAG: Ligningsmyndighetene hadde i henhold til skatteloven av første ledd redusert et oljeselskaps påståtte fradrag for premier betalt for forsikring for fysisk skade på selskapets andel i installasjoner på Ekofisk. Saken gjaldt gyldigheten av Klagenemnda for oljeskatts kjennelse, som stadfestet ligningen. Fradragene for forsikringspremier hadde vært for høye, og selskapets inntekter ble «redusert». SAKSGANG: Klagenemnda for oljeskatt PSK C - Oslo byrett Nr A/57 - Borgarting lagmannsrett LB A/03 og LB A/03 - Høyesterett HR , sivil sak, anke. PARTER: Norsk Agip AS (advokat Christian Bruusgaard) mot Staten v/ Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten v/ ass. regjeringsadvokat Tolle Stabell). FORFATTER: Aarbakke, Stang Lund, Frisak, Rieber-Mohn, Smith. Dommer Aarbakke: Saken gjelder gyldigheten av Klagenemnda for oljeskatts kjennelse 20. mars 1995 vedrørende Norsk Agip AS. Kjennelsen stadfestet ligninger for inntektsårene , som i medhold av skatteloven av første ledd hadde redusert påståtte fradrag for premier betalt for forsikring for fysisk skade på selskapets andel i installasjoner på Ekofisk. Reduksjonene utgjorde for de to årene saken gjelder, henholdsvis NOK 27 millioner for 1986 og NOK 14 millioner for 1987, til sammen NOK 41 millioner, og økte dermed selskapets inntektsskatteforpliktelser for de to årene med til sammen ca NOK 32 millioner, idet skatteprosenten var ca 80. Norsk Agip AS (heretter Agip) tilhørte det italienske konsernet Ente Nazionale Idrocarburi (heretter ENI), som blant annet driver produksjon av olje og gass gjennom en rekke selskaper. Mange av selskapene - deriblant Agip - var samlet i et underkonsern hvor Agip S.p.A., med base i Italia, var morselskap. Gjennom Agip deltok ENI i de aktuelle årene i Side 1266 olje- og gassutvinning på Ekofisk på den norske del av kontinentalsokkelen. Operatør på Ekofisk var og er Phillips Petroleum Company Norway AS (heretter Phillips). Agips andel var 13,04 prosent. Bare Phillips med 36,96 prosent og Norske Fina AS med 30 prosent hadde større andeler. Deltakerne i Ekofisk forsikret sine interesser i feltet hver for seg. For de aktuelle år hadde Agip - som i tidligere år - tegnet sine forsikringer for fysisk skade på andelene i plattformer og andelene i rørledninger, for redningsforanstaltninger og vrakfjerning mv. på Ekofisk i American International Reinsurance Company (heretter AIRCO), som var et såkalt «frontingselskap» eller «direkteforsikringsselskap», med base på Bermuda. Hovedpolisen var utstedt i 1982 og betegnet IM 6000 frem til For 1987 var det visstnok utstedt ny hovedpolise. Hovedpolisen var utfylt med underpoliser («cover notes», tillegg mv.) som blant annet inneholdt modifikasjoner og tillegg som gjaldt for de enkelte år. Redningsforanstaltninger var forsikret med 25 prosent og vrakfjerning mv. med ytterligere 25 prosent av forsikringsverdien. Også skader ved terrorisme var inkludert. Forsikringene for 1986 og 1987 omfattet også bølgeskader på installasjonene, noe de andre deltakere i Ekofisk ikke hadde, eller som de hadde med betydelige begrensninger i dekningen. Begrensningene for de andre selskapene hadde bakgrunn i de spesielle innsynkningsproblemene som kom til syne på Ekofisk i 1984, og som varte frem til utbedring - hevning av installasjonene - var

2 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 2 of 18 gjennomført et stykke ut i For Agip ble det innført en særskilt begrensning for For årene 1986 og 1987 var Agips forsikringsdekning basert på nedskrevne verdier (Actual Cash Value, ACV), og den var for 1987 begrenset til tap inntil vel USD 266 millioner. I tidligere år hadde dekningen vært basert på gjenanskaffelsesverdi (Full Replacement Value, FRV, også kalt Replacement Cost Value, RCV). Nedskrivningsfradraget var imidlertid for 1987 begrenset til 30 prosent av gjenanskaffelsesverdi ved partielle skader. For 1986 hadde Agip en generell egenandel på USD For 1987 var den generelle egenandelen USD De øvrige selskapene hadde gjennomgående betydelig høyere egenandeler. Agips forsikringspremie var for begge år fastsatt til 85 prosent av premien for FRV-dekning. Agips forsikringer var av AIRCO for 100 prosent reforsikret i Finas Company Limited (heretter Finas), likeledes med base på Bermuda, men med administrasjon i Monaco. Finas var ENIkonsernets captive for virksomhet utenfor Italia. Et «captive» er et forsikringsselskap som «bare kan overta direkte forsikring for en nærmere angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring i tillegg», jf. forsikringsvirksomhetsloven første ledd. Finas var - etter det som er opplyst - enda mer «innesperret», nemlig et rent internt forsikringsselskap for selskaper i ENI-konsernet. Finas var innvilget frihet fra inntektsskatt på Bermuda for de aktuelle år. For deler av reforsikringen var Finas videre reforsikret i Oil Insurance Limited (heretter OIL), som var en forsikringspool med trekk av gjensidighet, også den med base på Bermuda. Forsikringsdekningen hos OIL var basert på nedskrevne verdier (ACV). Den var begrenset til USD Side millioner når skaden rammet én, og USD 225 millioner når skaden rammet flere. For risiki utover de begrensninger som gjaldt for OIL-dekningen, var Finas delvis reforsikret i forsikringsmarkedet ved såkalte «wrap around»-forsikringer (omslutningsforsikringer). Finas - captivet - utbetalte for 1986 og 1987 såkalt «profit commission». Kommisjonen var beregnet av blant annet Finas årsresultater på forsikringene for Agip og for andre selskaper i ENI. For inntektsåret 1986 utgjorde kommisjonen på Agips forsikringer ca NOK 16,8 millioner, for inntektsåret 1987 ca NOK 13,3 millioner. Utbetaling skjedde ikke til Agip, men til et annet selskap i ENI-konsernet, Agip International (N.A.) N.V., med base på De nederlandske Antillene. Agip International (N.A.) N.V. hadde ikke eierandeler i Agip. Oljeskattenemnda, med Oljeskattekontoret som saksforberedende instans, jf. petroleumsskatteloven 13. juni 1975 nr nr. 1 bokstavene a og g, utførte i 1989 inntektsligninger av Agip for inntektsårene I medhold av petroleumsskatteloven 2 og 8 første ledd jf. skatteloven 44 første ledd bokstav b, påsto Agip i ligningsoppgavene for disse årene fradrag for forsikringspremier med til sammen ca USD 80,6 millioner. For 1986 krevde Agip fradrag med ca USD 11,1 millioner, som representerte en premierate på 1,15 prosent av FRV og 1,64 prosent av en ACV anslått av Oljeskattekontoret. Premierate angir i prosent forholdet mellom forsikringspremie og forsikringsverdi. Fradrag ble gitt med ca USD 7,5 millioner, som representerte en premierate på 1,11 prosent av den anslåtte ACV. For 1987 var Agips krav fradrag med ca USD 9,5 millioner, som representerte en premierate på 0,94 prosent av FRV og 1,35 prosent av en ACV anslått av Oljeskattekontoret. Fradrag ble gitt med ca USD 7,4 millioner, som representerte en premierate på 1,05 prosent av den anslåtte ACV. Fradragsnektelsene representerte ca 32 prosent av påstandsbeløpet for 1986 og ca 22 prosent av påstandsbeløpet for 1987 og utgjorde for de to årene til sammen ca USD 5,7 millioner eller NOK 41 millioner. Fradragsnektelsene skjedde i medhold av petroleumsskatteloven 8 første ledd jf. skatteloven 54 første ledd jf. 44 første ledd bokstav b. I tråd med Oljeskattenemndas praksis var ligningene for 1986 og 1987 ikke begrunnet. Oljeskattenemndas vedtak ble påklaget til Klagenemnda for oljeskatt, jf. petroleumsskatteloven 6 nr. 1 bokstav c og d (PSK C). Klagen omfattet også inntektsårene Klagesaken ble etter tiltak av Klagenemnda, og med Oljeskattekontoret som saksforberedende instans, gjort til gjenstand for en omfattende utredning, både når det gjaldt saksforholdet og når det gjaldt rettsspørsmålene. Utredningen omfattet spørsmål som i ettertid ble lagt til side som uomtvistet. Før klagen ble tatt opp til avgjørelse, ble Agip forelagt et omfattende klagenotat utarbeidet av

3 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 3 of 18 Oljeskattekontoret. Klagenotatet omfatter også en del spørsmål som ikke ble forfulgt ved Klagenemndas behandling. Klagen for inntektsårene 1986 og 1987 førte ikke frem. Klagenemnda aksepterte og la til grunn at Finas var et reelt forsikringsselskap, og at avtaleforholdet mellom Agip og Finas var et reelt forsikringsforhold, jf. Høyesteretts dom i Rt Derimot fant Klagenemnda - som Oljeskattenemnda - at Agips nettoinntekter for inntektsårene 1986 og 1987 var «redusert», idet de forsikringspremiene som Side 1268 Agip hadde påstått fradrag for, ikke var forretningsmessig rimelige eller naturlige. Klagenemnda la til grunn at det hadde vært «... en avtalt forutsetning at Airco overfor Agip skulle yte fronting-service, men avgi selve forsikringen 100% til Finas.... Ved den interessefellesskapsvurdering som skal foretas etter sktl 54 første ledd, finner Klagenemnda på denne bakgrunn å kunne bygge på at polise IM 6000 for de angjeldende inntektsår er tegnet av Agip direkte i Finas....» Om de rettslige utgangspunkter for behandlingen av spørsmålet om forsikringspremiene for 1986 og 1987 ikke var fastsatt på «armlengdes avstand» - om premiene var høyere «enn det som er forretningsmessig rimelig eller naturlig» - viste Klagenemnda til uttalelser i Rt og presiserte problemstillingen slik: «Når det skal tas stilling til om selskapenes forsikringsutgifter er forretningsmessig begrunnet, vil sammenligningsgrunnlaget måtte være hva markedsvilkår på området tilsier. Det betyr at det så langt som mulig må søkes brakt på det rene hva en tilsvarende forsikringsdekning ville koste i et regulært, uavhengig forsikringsselskap.» Vedrørende fastsettelsen av Agips forsikringer så vel som sammenligningsgrunnlaget, bygget Klagenemnda på at de spesielle forholdene i forbindelse med forsikring av anlegg på kontinentalsokkelen og det nære forholdet mellom Agip og Finas «... tilsier..., at det ikke bør stilles strenge krav til det sannsynlighetsbevis ligningsmyndighetene etter sktl 54 første ledd må føre for at premiene ligger høyere enn det som er forretningsmessig begrunnet - dvs. at selskapets inntekt er redusert. Dette må gjelde både i relasjon til prisingen av den enkelte forsikringsrisiko som captivet har påtatt seg, og spørsmålet om en konkret forsikringsdekning kan anses forretningsmessig begrunnet.» Klagenemnda foretok deretter en «sammenligning med hva andre selskaper betalte for fysisk skadeforsikring på Ekofisk», og la avgjørende vekt på resultatet av denne sammenligningen sammen med en særskilt vurdering av de urimelig lave egenandeler Agip etter Klagenemndas mening hadde. Klagenemnda fant på dette grunnlag at Agips premierate var vesentlig høyere enn premieratene for de selskaper det ble sammenlignet med. Som Oljeskattenemnda la Klagenemnda til grunn at Agips ACV kunne anslås til 70 prosent av FRV. Videre ble det lagt til grunn at overgang fra FRV-dekning til ACV-dekning i 1986 måtte innebære en tilsvarende reduksjon i premien for FRV-dekning på 30 prosent. Dette innebar - som nevnt foran - at Agips premierater kunne beregnes til 1,64 prosent for 1986 og 1,35 prosent for 1987, regnet av de anslåtte ACVer. Klagenemnda la til grunn at premieratene for de to årene burde være henholdsvis 1,11 prosent og 1,05. Agips inntekter måtte derfor anses «redusert» ved selskapets fradragspåstander i ligningsoppgavene. Fradragspostene ble deretter fastsatt ved et skjønn som av Klagenemnda ble angitt å ta sikte på å komme frem til et beløp som tilsvarte en antatt normal markedspremie. Ved skjønnet bygget Klagenemnda på Side 1269 et bredere grunnlag enn ved vurderingen av om ligningsoppgavene kunne fravikes. I tillegg til de

4 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 4 of 18 forholdene som er nevnt i den sistnevnte sammenhengen, la Klagenemnda vekt på en uttalelse fra en representant for Storebrand International Insurance AS om en beregnet basis premierate - en utgangsrate - for 1982 på 1,25 prosent for fullverdiforsikring av fysisk skade på en produksjonsplattform i drift med egenandel på NOK 5 millioner. Tilsvarende rate var for ,175 prosent, for ,15 prosent og for ,10 prosent. Videre la Klagenemnda vekt på en vurdering som munnet ut i at gjennomsnittsraten for de andre deltakerne i Ekofisk lå lavere enn basisraten. Klagenemnda mente videre at Agips egenandel måtte settes til NOK 5 millioner - USD og at Agip ved å forsikre i Finas oppnådde en samordningsrabatt fordi selskapet sammen med andre selskaper i konsernet plasserte alle forsikringer i Finas. Endelig la Klagenemnda vekt på at Finas for de to årene utbetalte en betydelig «profit commission», som riktignok ble utbetalt til et annet selskap i Agip-konsernet, men som hadde grunnlag også i Agips forsikringer. I medhold av petroleumsskatteloven 6 nr. 3 tok Agip 20. september 1995 ut stevning mot staten v/ Finansdepartementet til Oslo byrett med påstand om at Klagenemnda for oljeskatts kjennelse var ugyldig. Søksmålet ble - av grunner som fremgår av byrettens dom - begrenset til Klagenemndas kjennelse for inntektsårene 1986 og Byretten avsa 22. september 1997 dom med slik domsslutning: «1. Inntektsligningen for Norsk Agip AS for inntektsårene 1986 og 1987 oppheves og hjemvises til ny behandling. Ved ny ligning for inntektsåret 1987 godkjennes betalte forsikringsutgifter under polise IM 6000 til fradrag fullt ut. Ved ny ligning for inntektsåret 1986 fastsettes utgifter til fradrag for forsikringsutgifter under polise IM 6000 på nytt. 2. Staten v/ Finansdepartementet tilpliktes å erstatte Norsk Agip AS saksomkostninger med kr kronerfirehundretusen 0/100 som forfaller innen to uker fra dommens forkynnelse.» Byretten opphevet kjennelsen for 1986 på det grunnlag at Klagenemnda ved fastsettelsen av premiefradraget etter byrettens mening hadde bygget på feil saksforhold vedrørende forsikringen på ACV-vilkår, på en feilaktig vurdering av egenandelens størrelse og betydning for premiefastsettelsen og på en feilaktig vurdering av dekningen av bølgeskader. Kjennelsen for 1987 ble opphevet fordi vilkårene for å fravike ligningsoppgaven ikke var oppfylt. Den beregnede premieraten for dette året fravek ikke andre selskapers premierate mer enn det som kunne forklares ved svingninger i markedet. Staten v/ Finansdepartementet påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Norsk Agip AS motanket for inntektsåret Lagmannsretten avsa 20. desember 1999 dom med slik domsslutning: «1. Staten v/ Finansdepartementet frifinnes. 2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Norsk Agip AS til staten v/ Finansdepartementet firehundreogtrettientusenfirehundreogtjuefem - kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.» Side 1270 Lagmannsretten la til grunn at Klagenemnda for oljeskatts kjennelse måtte prøves ut fra de opplysninger Agip hadde gitt under klagebehandlingen. Klagenemndas bevisbedømmelse måtte da bli stående, slik at Agips overgang fra FRV-dekning til ACV-dekning i 1986 og 1987 ga grunnlag for 30 prosent reduksjon i forsikringspremien. Lagmannsretten fant ikke feil i Klagenemndas rettsanvendelse når det gjaldt vilkårene for å begrense fradragsretten på denne måten. Heller ikke var det grunnlag for å kjenne de skjønnsmessige fastsettelsene av fradragspostene ugyldige som vilkårlige eller åpenbart urimelige. Nærmere enn dette kunne de skjønnsmessige fastsettelsene etter lagmannsrettens syn ikke prøves av domstolene. Norsk Agip AS har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ankegrunner er feil i bevisbedømmelsen og feil i rettsanvendelsen. For Høyesterett er fremlagt erklæringer fra åtte vitner. Noen av erklæringene er utdypet i

5 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 5 of 18 bevisopptak. Ett vitne har gitt forklaring ved bevisopptak. Ett vitne er nytt for Høyesterett. Saken står i samme stilling som for lagmannsretten. Den ankende part, Norsk Agip AS, har i hovedsak anført: Angrepet på Klagenemndas kjennelse retter seg prinsipalt mot at den ankende parts nettoinntekter for 1986 og 1987 ble ansett «redusert» ved påstander om fradrag av altfor høye forsikringspremier. Subsidiært retter angrepet seg mot Klagenemndas skjønnsmessige fastsettelse av beløpene for de fradragsberettigede forsikringspremier. Det bestrides ikke at det foreligger interessefellesskap mellom Agip og Finas, og heller ikke at det vil være årsakssammenheng mellom dette interessefellesskapet og en eventuell inntektsreduksjon. Ved tolkningen og anvendelsen av skatteloven 54 første ledd må OECDs «Report Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations» fra 1995 med senere endringer, tillegges betydning som tungtveiende reelle hensyn. I tråd med retningslinjene må det legges til grunn at det enkelte selskap i et konsern skal behandles som en selvstendig enhet. Videre må det legges til grunn at de betalte premier skal vurderes opp mot premier i sammenlignbare, ukontrollerte forsikringsavtaler. Denne metode er i OECDs retningslinjer angitt som den prinsipale metode for praktisering av prinsippet om at skatteplikt og fradragsrett skal bestemmes etter innholdet i transaksjoner som tenkes gjort mellom parter som ikke er i interessefellesskap, og som forutsettes gjort på «armlengdes avstand». Denne prinsipale metode ville ha egnet seg i dette tilfellet. For forsikring av oljeinstallasjoner og oljeselskaper er det et stort marked, hvor Klagenemnda kunne ha funnet informasjon om nivået på premier for forsikringer tilsvarende Agips. Det gjøres likevel ikke gjeldende at det foreligger feilaktig rettsanvendelse når Klagenemnda har valgt å bygge på en konkret sammenligning med forsikringsavtalene til de viktigste av de øvrige deltakere i Ekofisk. Kost pluss-metoden som OECDs retningslinjer foreskriver som et alternativ, er derimot lite egnet i dette tilfellet. Metoden er ikke benyttet av Klagenemnda og kan derfor ikke legges til grunn i søksmålet. Metoden kan ikke bringes inn i søksmålet ved å se bort fra Finas, slik ankemotparten kan synes å legge opp til. Klagenemnda har lagt til grunn Side 1271 at Finas er et forsikringsselskap, og at forsikringsavtalene mellom Agip og Finas var reelle. For å kunne fravike ligningsoppgavene må uansett hvilken metode som følges, den forskjellen som fremkommer mellom premien i den kontrollerte transaksjon og premien i den ukontrollerte transaksjon, være klar. Klagenemnda har ikke stilt dette kravet og har for så vidt bygget på feil rettsanvendelse. De premier Agip hadde betalt og lagt til grunn for sine ligningsoppgaver, utgjorde 85 prosent av de premiene Agip måtte ha betalt etter FRVer. Premiene fremstår som armlengdes-premier ut fra de opplysninger som forelå for Klagenemnda, og også ut fra de ytterligere beviser som er ført i søksmålet. Tilstrekkelig bevis for at de forsikringspremier Agip hadde betalt, ikke var armlengdespremier, er ikke ført. Klagenemnda og særlig lagmannsretten har anvendt bevisbyrdereglene i skatteloven 54 første ledd uriktig. De bevisbyrderegler som kan utledes av bestemmelsene der, må tolkes slik at det mest sannsynlige saksforhold skal legges til grunn også når den ukontrollerte sammenlignbare transaksjon skal fastlegges. Klagenemnda har foretatt feilaktige fastsettelser både av de kontrollerte transaksjoner - Agips forsikringsavtaler - og av de ukontrollerte transaksjoner som det skulle sammenlignes med. Når det gjelder de kontrollerte transaksjoner, har Klagenemnda feilaktig bygget på at det hos Agip forelå fastsatte ACVer som ikke var blitt opplyst. ACVer fremgikk imidlertid ikke av polisene og ble aldri fastsatt i forbindelse med premieberegning. ACVer ble fastsatt av en takstmann etter at krav om erstatning var fremsatt. Det som forelå, var FRVer, som av uavhengige eksperter er fastsatt som gjenanskaffelsesverdier for hele Ekofiskanlegget og med virkning for samtlige deltakere. Men for 1986 og 1987 var FRVene ikke relevante for Agip. De ACVer som selskapet kunne anslå, for eksempel for budsjettformål, var subjektive og usikre og kunne ikke fremlegges som opplysninger i ligningssaken. Forsikringsmeglerens eventuelle anslag kunne Agip ikke opplyse noe om. De ACVer

6 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 6 of 18 som hadde betydning ved Finas reforsikring i OIL og for Finas «wrap around»-forsikringer, kan ikke legges til grunn som premiegrunnlag etter Agips forsikring. Klagenemnda har feilaktig lagt til grunn at Agips ACV utgjorde 70 prosent av FRV. Hvor dette tallet ble hentet fra, er uklart. Hvis tallet er hentet fra opplysninger fra en annen deltaker i Ekofisk, må det sees i sammenheng med andre forsikringsvilkår som denne deltakeren hadde, og særlig med at denne deltakeren hadde en særlig lav dekning som senere ble endret. De forskjellige deltakere i Ekofisk opererte ellers med ulike ACVer. De ACVer som ble benyttet ved reforsikringen i OIL, var skjematisk fastsatt til bokførte verdier, som fremkom etter en månedlig avskrivning på 0,5 prosent frem til 1982 og senere etter skjønn. Videre har Klagenemnda feilaktig bygget på at endringene i 1986 og 1987 fra forsikring av FRV til forsikring av ACV, medførte en proporsjonal endring i forsikringspremiene. Det er ingen slik direkte proporsjonal sammenheng. De beregninger av FRVer og premier for FRVer som det ble tatt utgangspunkt i, er aldri blitt bestridt av ligningsmyndighetene og må anses som markedsmessige. Likevel har Klagenemnda ved sin proporsjonalitetstenkning feilaktig lagt til grunn at Agips premier Side 1272 tilsvarte FRV-premier med premierater på 1,64 prosent i 1986 og 1,35 prosent i Klagenemnda har også feilaktig lagt til grunn at Agips generelle egenandel for 1987 på USD ikke var markedsmessig. Det erkjennes at denne egenandelen lå i det nedre sjikt av det som kunne anses som markedsmessig, men den lå innenfor denne ramme. Også for 1986 må en egenandel på 13,04 prosent av USD legges til grunn. Å bygge på en egenandel på NOK 5 millioner, slik Klagenemnda gjorde ved skjønnet, var det ikke noe grunnlag for. I forlengelse av denne feilen har Klagenemnda tillagt egenandelen en feilaktig betydning for forsikringspremiene. Den lave egenandelen som Agip hadde, førte nødvendigvis til et påslag på forsikringspremiene, som Klagenemnda har skåret bort. Endelig har Klagenemnda feilaktig lagt til grunn at Agip reelt sett ikke hadde dekning for bølgeskader på andelen i Ekofisk-senteret og bare en begrenset dekning for bølgeskader på andel i andre installasjoner på Ekofisk i den tiden innsynkningsproblemene var aktuelle i 1986 og Selskapets forsikringsavtaler hjemlet imidlertid klart en slik dekning - for 1987 riktignok med en særskilt begrensning. At Agip hadde dekning for de nevnte bølgeskader, hadde sammenheng med Finas reforsikringsvilkår i OIL. Dekningen for bølgeskader ga seg naturlig et utslag i forsikringspremien. Den «profit commission» som Finas hadde betalt til et annet selskap i Agip-konsernet, var ikke en rabatt, og den sier ikke noe om hva som var forsikringspremier for Agip. Klagenemnda har feilaktig sett denne posten som en samordningsrabatt for konsernet, som Agip skulle ha en andel i. Ved å legge vekt på Finas overskudd gis Agip en andel i den forsikringsvirksomheten som Finas drev, og som ikke var undergitt skatteplikt i Norge. Posten er for øvrig bare tillagt betydning ved skjønnet, ikke ved vurderingen av om vilkårene for å fravike ligningsoppgavene forelå. Klagenemnda satt med fullt kjennskap til Finas økonomi, herunder lønnsomheten, og til den «profit commission» Finas utbetalte. De fradragsberettigede premier for 1986 og 1987 må etter dette fastsettes i samsvar med forsikringsavtalene og ligningsoppgavene, med den reservasjon at egenandelen for 1986 settes lik egenandelen for De forsikringer Klagenemnda har sammenlignet med, er med ett unntak forsikringer i andre captiver. Forsikringene gir ikke uttrykk for markedsmessige premier, og er lite egnet for sammenligning med Agips avtaler. Klagenemnda har lagt særlig vekt på ett av de andre selskapenes forsikringspremier. Disse premiene var klart ikke markedsmessige, men altfor lave av spesielle grunner. Forsikringspremiene for de øvrige selskapene som Klagenemnda har vist til, er heller ikke i tilstrekkelig grad vurdert ut fra vilkårene i og omstendighetene ved de enkelte forsikringer. Forsikringene er derfor ikke sammenlignbare med Agips. Ved sammenligningen med de andre selskapene er det størst grunn til å legge vekt på to av de øvrige selskapene som begge er forsikret i captiver. Likhetshensyn tilsier at Agip behandles på

7 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 7 of 18 samme måte som de to er blitt behandlet, med tilbørlig vekt på de forskjeller som foreligger. Side 1273 Når de kontrollerte transaksjoner og de transaksjoner det sammenlignes med fastlegges korrekt, kan det ikke for Agip konstateres noe klart avvik fra det premienivået som de andre deltakerne i Ekofisk hadde. Lagmannsretten har feilaktig sett bort fra beviser som Agip har ført i søksmålet. Dette gjelder beviser for at en premiereduksjon på 15 prosent ved overgang fra FRV-dekning til ACV-dekning var markedsmessig. Videre gjelder det beviser for at det ikke var proporsjonalitet mellom de endringer i erstatningsnivå som det er tale om og endringene i premienivå. Endelig gjelder det beviser for at Agip hadde en bedre dekning av bølgeskader enn markedet ellers kunne tilby. Det er ikke grunnlag for å se bort fra selskapets beviser når de dreier seg om forhold som oljeligningsmyndighetene har referert til og som Agip ikke kjente til. Oljeskattekontorets uttalelser om bølgeskadedekningen kunne ikke oppfattes som en oppfordring til å fremlegge ytterligere beviser. Tvert imot ga situasjonen, med protest fra Agips side mot Oljeskattekontorets syn vedrørende ACVer, en oppfordring for Oljeskattekontoret til å undersøke nærmere. Lagmannsrettens syn på retten til å fremlegge nye opplysninger og beviser i søksmålet, har hindret kontradiksjon om det grunnlaget som ligningsmyndighetene har benyttet, og Agip er blitt avskåret fra å få anledning til å rette opp åpenbare og vesentlige feil. Ved å se bort fra opplysningr og beviser slik lagmannsretten har gjort, har retten hulet ut den bevisbyrderegel som fremgår av skatteloven 54 første ledd. At Agip må ha rett til å føre nye bevis i søksmålet, følger av den spesielle situasjonen som foreligger i saken: En rekke inntektsår ble behandlet under ett. Saksbehandlingen gikk over 12 år. Fra Oljeskattekontorets side ble det stilt en lang rekke spørsmål som av Agip ble søkt besvart etter beste evne. Mange av disse spørsmålene rettet seg mot problemstillinger som senere er lagt til side. Dessuten forelå det opplysninger vedrørende inntektsårene 1982 og 1983 som ga Agip god grunn til å anta at det ikke var nødvendig å inngi ytterligere opplysninger for inntektsårene 1986 og Klagenemnda benyttet for øvrig opplysninger vedrørende andre deltakere i Ekofisk som under henvising til taushetsplikten etter ligningsloven 3-13 ikke ble meddelt Agip. Noe fullstendig og begrunnet vedtak som Agip kunne forholde seg til, forelå ikke før Klagenemndas kjennelse. Og opplysningene vedrørende andre deltakere er frigitt først etter at kjennelsen forelå. Når det viser seg at Klagenemndas kjennelse er beheftet med feil og misforståelser, må kjennelsen kunne angripes i søksmål etter at opplysningene vedrørende andre selskaper er blitt frigitt. Det bestrides på den annen side at ankemotparten kan underbygge kjennelsen med opplysninger som er fremlagt først i søksmålet. Domstolene kan bare prøve gyldigheten av Klagenemndas kjennelse slik den foreligger. De kan ikke foreta en ny eller en endret ligning. Ankemotpartens nye opplysninger gjelder ikke bare rettsanvendelsen, men i like høy grad saksforholdet. Dette gjelder i første rekke anførsler i tilknytning til den «profit commission» som Finas hadde delt ut som overskudd til et annet selskap i Agip-konsernet. Selv om Klagenemnda har nevnt denne posten, har den ikke tatt nærmere stilling til den. Side 1274 Subsidiært gjøres det gjeldende at de fastsettelser av beløp for fradragsberettigede forsikringspremier for 1986 og 1987 som Klagenemnda har foretatt, ikke er i samsvar med skatteloven 54 første ledd tredje punktum. Skjønnsadgangen er begrenset til å rette opp de feil som har gitt grunnlag for å fravike ligningsoppgavene. Når grunnlaget for å fravike ligningsoppgavene svikter, svikter også grunnlaget for skjønnet. De feil som er anført i forhold til skatteloven 54 første ledd første og annet punktum, påberopes som feil også i denne forbindelse. Dette gjelder feil vedrørende premieraten, feil vedrørende den generelle egenandelen og feil vedrørende dekningen av bølgeskader. Utslagene i skjønnsresultatet av de feil som er begått, er betydelige. Lagmannsretten har forutsatt en altfor sterkt begrenset kompetanse til å prøve Klagenemndas skjønnsmessige fastsettelser. Domstolene kan under enhver omstendighet prøve om Klagenemnda har bygget på et korrekt oppfattet saksforhold. Domstolene kan også prøve om skjønnet ligger innen de grenser skatteloven 54 første ledd tredje punktum setter. Den ankende part har nedlagt slik påstand:

8 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 8 of 18 «1. Byrettens dom pkt 1, første punktum stadfestes. 2. Ved ny ligning for inntektsårene 1986 og 1987 godkjennes betalte forsikringsutgifter til captivet Finas til fradrag fullt ut. 3. Staten ved Finansdepartementet tilpliktes å erstatte Norsk Agip AS sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.» Ankemotparten, staten v/ Finansdepartementet, henholder seg til lagmannsrettens dom, og har i hovedsak gjort gjeldende: Den kjennelse Klagenemnda for oljeskatt har avsagt, var riktig i sitt resultat og i sin begrunnelse. Behovet for å anvende skatteloven 54 første ledd har økt sterkt over de senere år. En vesentlig del av internasjonale transaksjoner er basert på internprising innen konserner. Bruken av captiver har økt innen oljebransjen. OECDs retningslinjer har betydning ved tolkningen av bestemmelsen. Klagenemndas avgjørelse ligger innenfor og er ikke i strid med retningslinjene. Et vesentlig punkt i retningslinjene er at alle omstendigheter ved den transaksjon som bedømmes må tas i betraktning. Skatteloven 54 første ledd stiller ikke noe krav om at et avvik må være klart for at inntekten kan anses «redusert». Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at kjennelsen skal prøves på det bevismessige grunnlag som forelå for Klagenemnda. Dette er utslag av et prinsipp som er knesatt i rettspraksis. De ytterligere opplysninger og beviser som er fremlagt i søksmålet, hadde den ankende part all oppfordring til å fremlegge under klagebehandlingen. Selskapet hadde fått seg forelagt et omfattende klagenotat, utarbeidet av Oljeskattekontoret, der det klart fremgikk hvilke rettslige problemstillinger som var aktuelle og hvorledes Oljeskattekontoret så på de forskjellige sider av saksforholdet etter de opplysninger og beviser som da forelå. Dessuten hadde Oljeskattenemnda allerede i 1989 truffet begrunnede vedtak om endringsligninger for 1982 og 1983, hvor de samme problemstillingene var behandlet. Agips forsikringsforhold ble styrt sentralt fra Italia, og også de opplysningene man satt med der, må anses for å være omfattet av Agips kunnskap, som selskapet hadde oppfordring til å Side 1275 fremlegge. Agip har risikoen for at opplysninger og beviser fra konsernet ikke ble fremlagt i tide. Også opplysninger som forsikringsmegleren satt med, har Agip risikoen for at ikke ble fremlagt i tide. Forsikringsmegleren var Agips rådgiver vedrørende forsikringen. Klagenemndas bedømmelse av de kontrollerte transaksjoner - Agips forsikringsavtaler - er ikke beheftet med avgjørende feil. Hele forsikringsopplegget for Agip-konsernet var et sentralstyrt og nøye koordinert opplegg, med en rekke interne avhengighetsforhold. Rådgiveren - forsikringsmegleren - uttalte seg om dette opplegget, ikke om markedsforhold. Klagenemnda har ikke bygget på at Agips ACVer var avtalefestet, men på at den ankende part måtte sitte med opplysninger om anslag av ACVer for å kunne vurdere forsikringspremiene. Opplysninger om ACVer forelå iallfall i forbindelse med Finas reforsikring i OIL og i forbindelse med omslutningsforsikringene, som skulle dekke blant annet tap utover ACV. At det forelå anslag, fremgår av opplysninger som er fremkommet etter at Klagenemnda avsa kjennelsen. Når den ankende part ikke fremla de tall selskapet satt med, måtte Klagenemnda fastsette ACV ved skjønn, så langt det hadde betydning for fastsettelse av premieratene. Anslaget på 70 prosent av FRV var forsvarlig. Klagenemndas avgjørelse vedrørende 1986 og 1987 må sees i sammenheng med avgjørelsen vedrørende , som ikke er angrepet i søksmål. Også for ble Agip nektet fradrag for betydelige beløp, som ble tilbakeført. Men for disse årene, da Agip var forsikret etter FRVer, så selskapet seg tjent med å argumentere for at det var vesentlig høyere premier for forsikring etter FRVer enn for forsikring etter ACVer. Agip kan blant annet ikke fragå en anførsel under klagebehandlingen vedrørende årene som gikk ut på at ACV-fradraget kunne være over 40 prosent. Prinsippet om proporsjonalitet mellom forsikringsverdier og forsikringspremier som

9 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 36:1... Page 9 of 18 Klagenemnda har bygget på, er fullt ut gyldig og var lagt til grunn også av den ankende part i argumentasjon vedrørende forsikringene for tidligere år. Når det spesielt gjelder dekningen for bølgeskader, er forklaringen på denne - henvisningen til de reforsikringsvilkår Finas hadde i OIL - fremkommet først i søksmålet. Dette er for sent. Etter de opplysninger som forelå, fremsto en slik dekning som ikke markedsmessig. Det var umulig å oppnå en slik dekning i markedet. Under enhver omstendighet var bølgeskadedekningen neppe reell. Ingen del av forsikringspremien kan derfor anses som betaling for bølgeskadedekning i 1986 og Agips egenandel på USD i 1986 er erkjent ikke reell. Men heller ikke egenandelen på USD i 1987 kan godtas som reell. En egenandel av den nevnte størrelse ville koste betydelig mer enn anført av den ankende part, og ville være i strid med alminnelig økonomisk tenkning. Klagenemnda har korrekt lagt til grunn at markedet ville kreve en egenandel for Agip på minst USD Klagenemnda har ikke fastsatt de ukontrollerte transaksjoner etter en tillempning av den prissammenligningsmetoden som OECDs retningslinjer foreskriver. Metoden forutsetter opplysninger om transaksjoner i uavhengige forhold, som ikke har foreligget her, bortsett fra opplysninger om en av deltakerne i Ekofisk, som hadde vesentlig lavere forsikringspremier Side 1276 enn Agip. De sammenligninger Klagenemnda ellers har gjort med andre deltakere i Ekofisk, som alle hadde forsikringer i captiver, må anses berettiget i den situasjonen som forelå. Markedspriser var ikke påvist, utover opplysninger vedrørende den ene deltakeren i Ekofisk. Markedspriser lar seg neppe heller påvise, idet omstendighetene ved de enkelte forsikringsobjekter varierer sterkt, slik at forsikringspremier må fastsettes konkret. De uttalelser fra rådgivere og fra bransjehold som foreligger, er ikke avgitt av personer som er nøytrale og uten forretningsmessig interesse i Agips forsikringsavtaler. De sammenligninger av de viktigste deltakerne i Ekofisk som partene har utarbeidet med sikte på søksmålet, viser at Klagenemndas vurdering er riktig. Dette gjelder selv om den ankende parts beregninger legges til grunn. Ankemotparten er imidlertid uenig i den ankende parts syn på flere av sammenligningsmomentene, og med ankemotpartens syn blir overprisingen av Agips forsikringer helt klar. Skadehistorien på Ekofisk viste lav skadefrekvens, noe som betinget noe lavere pris for egenandeler. Særlig betydning har sammenligningen med Elf Aquitaine Norge AS, som ikke benyttet captive, men var forsikret i markedet, riktignok med et felles opplegg for et stort antall installasjoner verden rundt. Dette selskapet hadde en vesentlig lavere premierate enn de selskapene som var forsikret i captive. De økonomiske resultater som Finas årsregnskaper viser, er også indikasjoner på overprising av Agips forsikring. Agips forsikringer utgjorde en vesentlig del av Finas forretninger. Klagenemndas kjennelse må opprettholdes også fordi de ukontrollerte transaksjoner kan fastsettes ut fra opplysninger om Finas reforsikringsforhold, som viser lave reforsikringsomkostninger. Tillagt en rimelig fortjeneste for det Finas selv har ytet, viser disse opplysningene at Agips forsikring var betydelig overpriset. Fordelen ved å delta i OIL med Agips forsikringer må tilordnes Agip. Det dreide seg dessuten for Finas om en pakkepolise, som i seg selv ga lavere reforsikringspremie. Uansett hvorledes man ser på den begrunnelse Klagenemnda har gitt, gjør ankemotparten subsidiært gjeldende at skjønnsresultatet må opprettholdes på grunnlag av den «profit commission» som er utbetalt fra Finas til et annet selskap i Agip-konsernet, idet denne er oppebåret og beregnet på grunnlag av Agips resultater. Denne kommisjonen er reelt sett en rabatt på Agips forsikringspremier, som rettelig skulle ha vært tilordnet Agip. Dette forhold gir i seg selv grunnlag for å anvende skatteloven 54 første ledd. Kommisjonen alene viser at Agips forsikringer var betydelig overpriset. Klagenemnda har omtalt kommisjonen i forbindelse med skjønnet, og har således tatt standpunkt til de faktiske sider ved den, selv om tallopplysninger ikke forelå for Klagenemnda. De skjønnsmessige fastsettelser av de fradragsberettigede forsikringspremier som Klagenemnda har foretatt, er ikke vilkårlige eller sterkt urimelige. Skjønnet bygger på korrekt rettsanvendelse og

10 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 10 of 18 på en korrekt fastsettelse av saksforholdet. Utover dette kan skjønnet ikke prøves av domstolene. Ankemotparten har nedlagt slik påstand: «1. Lagmannsrettens dom stadfestes. Side Staten v/ Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, men på et noe annet grunnlag. Mitt syn på saken kan samles i følgende punkter: 1. Klagenemnda for oljeskatt har fraveket Norsk Agip AS ligningsoppgaver for 1986 og 1987 og fastsatt fradrag for premier til forsikring til vesentlig lavere beløp enn påstått. Forsikringsavtalene var med Finas, som hørte hjemme på Bermuda og var innrømmet skattefrihet der. Finas var et captive forsikringsselskap for selskaper i ENI-konsernet, som Agip tilhørte. Det foreligger ingen skatteavtale mellom Bermuda og Norge. Fastsettelsen av fradragene bygger derfor utelukkende på skatteloven av første ledd bokstav b sammenholdt med 54 første ledd. Det er ikke tvist om fradragsretten som sådan, men om fradragsbeløpene for de to årene, som er fastsatt i medhold av 54 første ledd. Bestemmelsen lyder slik: «For skattyter som får formue eller inntekt redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med en annen person, selskap eller innretning, kan formuen eller inntekten fastsettes ved skjønn. Er den annen person, selskap eller innretning bosatt eller hjemmehørende i utlandet og det foreligger grunn til å anta at inntekten eller formuen er redusert, skal dette anses å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør noe annet. Ved skjønnet skal formue eller inntekt settes til det den antas å ville ha vært om interessefellesskapet ikke hadde foreligget.» Bestemmelsen er videreført i skatteloven av , riktignok med en noe annen ordlyd og med en annen redigering. Det er ikke tvist om at vilkårene etter første punktum, om interessefellesskap og årsakssammenheng, er oppfylt. Den ankende part gjør derimot gjeldende, prinsipalt at vilkåret etter første punktum at inntekten er «redusert», og etter annet punktum at «det foreligger grunn til å anta at inntekten... er redusert», ikke er oppfylt rettslig og bevismessig, subsidiært at den skjønnsmessige fastsettelse av fradragspostenes beløp etter tredje punktum er feilaktig rettslig så vel som bevismessig. 2. Ved tolkingen og anvendelsen av skatteloven 54 første ledd er det etter min mening, og som anført av partene, grunn til å legge vekt på OECDs «Report Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations», som i saken foreligger i en utgave fra Rapporten omtales i det følgende som OECDs retningslinjer. OECDs retningslinjer går ut på at hvert enkelt selskap i et multinasjonalt konsern skal behandles som en egen enhet ved inntektsbeskatningen, slik at transaksjoner mellom konsernselskaper innbyrdes i utgangspunktet skal legges til grunn ved ligningen. Det skal altså ikke for konsernet som sådant beregnes et samlet resultat til etterfølgende fordeling på konsernselskapene. At også skatteloven 54 første ledd forutsetter at hvert enkelt selskap i et konsern skal behandles som en egen enhet, er uomtvistet i saken. Retningslinjene går videre ut på at en pris som inngår i en innbyrdes transaksjon mellom konsernselskaper - en kontrollert transaksjon - som Side 1278 det i saken uomtvistet er tale om, kan endres ved ligningen. Forutsetningen er at det kan påvises ukontrollerte transaksjoner som er sammenlignbare på de punkter som har betydning for prisen, og

11 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 11 of 18 som dessuten viser andre priser enn prisen i den kontrollerte transaksjon. Hvorvidt forutsetningen om avvik er oppfylt, skal avgjøres ved en nærmere sammenligning, hvor omstendighetene ved den kontrollerte transaksjon så vel som omstendigheter ved de ukontrollerte transaksjoner som har betydning for prisen, tas i betraktning. Det er etter retningslinjene ikke et vilkår for justering at prisforskjellen er vesentlig eller klar. Men en prisforskjell må det være. Spørsmålet om den nevnte forutsetningen om prisforskjell er oppfylt for Agips vedkommende, er hovedspørsmålet i saken. Retningslinjen for den prisjusteringen som kan foretas, går ut på at en inntekt en av partene ville ha hatt, men som parten på grunn av interessefellesskapet ikke har hatt, likevel skal anses som partens inntekt og beskattes på hans hånd. Jeg antar at skatteloven 54 første ledd sammenholdt med de kortfattede uttalelser om «det såkalte arms length-prinsipp» i lovforarbeidene, jf. Ot.prp.nr.26 ( ) side 56, og med rettspraksis, i prinsippet er uttrykk for det samme som fremgår av OECDs retningslinjer. Det er derfor ikke tale om noen innskrenkende eller utvidende tolkning av lovbestemmelsen når OECDs retningslinjer tillegges betydning. Men retningslinjene gir et mer presist uttrykk for innholdet i skatteloven 54 første ledd. OECDs retningslinjer foreskriver flere forskjellige metoder som kan benyttes når armlengdeprinsippet i praksis skal anvendes ved bedømmelse av kontrollerte transaksjoner. Den ankende part har anført at Klagenemnda ikke har fulgt den metoden som etter retningslinjene er den prinsipale, nemlig å sammenligne prisene i Agips kontrollerte transaksjoner med priser i ukontrollerte transaksjoner basert på markedsvilkår. I stedet har Klagenemnda foretatt en konkret sammenligning med forsikringsavtalene til de øvrige deltakere i Ekofisk, hvorav tre var forsikret i captiver. Til dette bemerker jeg at Klagenemnda tok det utgangspunkt som jeg har gjengitt foran, at «sammenligningsgrunnlaget måtte være hva markedsvilkår på området tilsier». Men Klagenemnda konstaterte at generelle markedsvilkår ikke var tilgjengelige i noen større utstrekning. I denne situasjonen fant Klagenemnda å kunne legge vesentlig vekt på en sammenligning med forsikringer tegnet av andre deltakere i Ekofisk med større andeler. Jeg kan ikke se at dette er uttrykk for en uriktig rettsoppfatning. OECDs retningslinjer gir anvisning på flere metoder, men ingen av dem dekker slike situasjoner som saken gjelder. Retningslinjene må derfor tillempes, noe de for øvrig uttrykkelig åpner for selv. Under enhver omstendighet må saken avgjøres etter skatteloven 54 første ledd, som klart tillater bruk av forskjellige metoder. Forsikringsvilkår for selskaper som produserer olje eller gass på kontinentalsokkelen, varierer fra felt til felt, idet feltene viser klare forskjeller i risikobildet. Forsikringer tegnet av andre deltakere i Ekofisk ga derfor de best tilgjengelige indikasjoner på markedsvilkår for dette feltet. Det er ikke grunn til å anta at de forsikringspremier disse selskapene betalte, lå under det som kunne anses som markedspremier. Ett av Side 1279 selskapene var forsikret i markedet, og dette selskapet hadde den laveste premieraten. Jeg forstår Klagenemndas kjennelse slik at Klagenemnda i tilstrekkelig grad har tatt i betraktning omstendigheter ved så vel de kontrollerte transaksjoner som sammenligningstransaksjonene, slik at metodebruken er i samsvar med OECDs retningslinjer for så vidt. 3. Jeg finner det hensiktsmessig så å behandle mer generelt ankemotpartens anførsel om at opplysninger og beviser fra den ankende parts side som ikke var fremlagt under klagebehandlingen, men som er fremlagt i søksmålet, må settes ut av betraktning. Lagmannsretten har gitt denne anførselen tilslutning, og dette har på flere punkter fått betydning for lagmannsrettens dom. Saken gjelder to fradragsposter. Det vil selvsagt alltid være opp til den skattepliktige å avgjøre om en påstand om fradrag skal fremsettes. Det er så opp til ligningsmyndigheten å avgjøre om påstanden kan føre frem, jf. ligningsloven 8-1 nr. 1 når det gjelder den bevismessige siden av dette. Det vil alltid være en større eller mindre risiko for at fradrag nektes ved ligningen. Dette gir den skattepliktige en sterkere eller svakere oppfordring til å underbygge sin fradragspåstand med nærmere opplysninger og beviser. Når en ligning påklages, har den skattepliktige en tilsvarende oppfordring - som kan være forsterket i klageomgangen - til å underbygge klagen med nærmere

12 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 12 of 18 opplysninger og beviser. Oppfordringen vil kunne være direkte uttalt, jf. nedenfor, eller den vil følge av omstendighetene. Følges ikke oppfordringen, kan den skattepliktige som utgangspunkt ikke i et etterfølgende søksmål vinne frem med en påstand om at den avgjørelse som er truffet er ugyldig, når ugyldighetspåstanden bygger på opplysninger og beviser som fremlegges først i søksmålet. Om dette utgangspunkt om begrensning i domstolsprøvelsen viser jeg særlig til førstvoterendes uttalelser i Rt sammenholdt med Rt og Rt (som gjelder merverdiavgift). Den nevnte oppfordring og risiko har den skattepliktige selv om aktuelle opplysninger og beviser ikke befinner seg hos ham selv, men hos et annet selskap i samme konsern. Men i de dommene jeg har vist til, er det presisert at den nevnte begrensning i domstolsprøvelsen i første rekke gjelder tilfelle hvor den skattepliktige «ikke gir opplysninger han er pliktig til å gi eller har oppfordring til å komme med, eller gir uriktige opplysninger», jf. Rt (på side 1772). I saken er det uttalelsen om «oppfordring» som er aktuell. En relevant oppfordring kan være av forskjellige slag. Det kan dreie seg om en formell oppfordring fra ligningsmyndigheten, fremsatt i medhold av ligningsloven 4-8, til å gi «opplysninger om nærmere -angitte økonomiske og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av hans... inntektsligning». Videre kan det dreie seg om et varsel om mulig fravikelse av ligningsoppgavene, gitt i medhold av ligningsloven 8-3 nr. 1 eller 9-7, jf. Rt Det kan også dreie seg om en administrativ innstilling til ligning som forelegges den skattepliktige til uttalelse. Endelig kan det dreie seg om selve ligningen når den foreligger, og den skattepliktige overveier å klage over den. Men ikke enhver oppfordring av de nevnte slag kan tillegges betydning for domstolsprøvelsen. Betydningen må også bero på hva oppfordringen går på. Det er i første rekke oppfordringer til å fremlegge Side 1280 opplysninger vedrørende den skattepliktiges konkrete poster og til å fremlegge konkrete beviser vedrørende disse, som kan begrense domstolsprøvelsen. I ligningsloven 4-8 er grensen for opplysningsplikt etter uttrykkelig oppfordring fra ligningsmyndigheten trukket ved «opplysninger... som han uten urimelige kostnader kan innhente fra tredjemann». Lengre kan heller ikke avskjæringen av domstolsprøvelsen gå. Jeg tilføyer at identifikasjon med tredjemann må bero på en nærmere vurdering, jf. uttalelser i Rt Prinsippet om avskjæring av domstolsprøvelse omfatter etter min mening ikke generelle erfaringssetninger som er blitt anvendt - eller ikke anvendt - ved bevisbedømmelsen under ligningen eller klagebehandlingen. Heller ikke kan prinsippet gjelde - iallfall ikke generelt - for omstendigheter som kan ha betydning for den rettslige bedømmelse av en gitt inntekts- eller fradragspost, jf. blant annet uttalelser i Rt (på side 486). Hvilke omstendigheter dette er, vil bero på den rettsregel som skal legges til grunn, herunder prinsippene for gjennomskjæring. Rettsanvendelsen er primært ligningsmyndighetens ansvar. Hvis den skattepliktige i medhold av ligningsloven 4-8 er bedt om å gi bestemte opplysninger om slike kvalifiserende omstendigheter, kan det likevel ha foreligget en oppfordring som må tillegges betydning for domstolsprøvelsen. Den ankende part har i søksmålet fremlagt en del opplysninger og beviser som ikke var fremlagt under klagebehandlingen. De nye bevisene knytter seg særlig til tre spørsmål: Det første er beviser for at forsikringsverdiene etter Agips forsikringer for 1986 og 1987 ikke utgjorde 70 prosent av de FRVer - gjenanskaffelsesverdier - som var fastsatt for disse årene. Det andre er beviser for at det ikke var proporsjonalitet mellom premieraten ved ACV-dekning og premieraten ved FRV-dekning. Det tredje er beviser for at Agip i de aktuelle årene, med innsynkningsproblemer på Ekofisk, hadde en bedre forsikringsdekning for bølgeskader enn de øvrige deltakere i Ekofisk hadde. I saken er det et spørsmål om det senest under klagebehandlingen forelå en oppfordring for Agip til å fremlegge de nye bevisene om de nevnte forholdene da. Slik jeg ser saken, er det ikke gitt at adgangen for domstolene til å ta i betraktning nye beviser stiller seg likt for de tre forholdene som er nevnt. Jeg finner det derfor mest hensiktsmessig å behandle adgangen til fremleggelse i søksmålet særskilt ved hvert av forholdene. Generelt har det imidlertid betydning at også staten har fremlagt nye opplysninger og beviser til

13 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 13 of 18 underbygning av Klagenemndas kjennelse. Denne fremleggelsen må i seg selv åpne adgang for den ankende part til å ta til motmæle. Dette følger av prinsippet om kontradiksjon under rettergang. Staten har ikke gått inn på hvorledes man skal trekke grenser her. Ankemotpartens opplegg av ankesaken har således bidratt til at de begrensninger i domstolsprøvelsen som ellers ville gjelde, ikke kan få full tyngde. 4. Som nevnt foran har ankemotparten fremlagt nye opplysninger og beviser i søksmålet. Som også nevnt dreier det seg til dels om opplysninger og beviser som skal underbygge Klagenemndas kjennelse. Men til dels dreier det seg om opplysninger og beviser vedrørende forhold som Klagenemnda ikke har behandlet eller bare berørt i kjennelsen. Side 1281 Disse gjelder i hovedsak Finas rolle i Agips forsikringsopplegg, tilordning av utbetalinger som Finas har foretatt i form av «profit commission» og Finas reforsikringer. Jeg anser de sistnevnte opplysninger og beviser for langt på vei å ligge utenfor søksmålet, og går derfor ikke inn på dem. Den betydning Klagenemnda tilla den nevnte «profit commission», kommer jeg tilbake til. 5. Jeg behandler så den ankende parts prinsipale anførsel om at Agips inntekter for de to årene ikke var «redusert» ved fradrag av for høye forsikringspremier. For å kunne ta standpunkt til om vilkåret «redusert» var oppfylt, måtte Klagenemnda først ta standpunkt til hvilket reelt innhold Agips forsikringsavtaler - de kontrollerte transaksjoner - for 1986 og 1987 hadde. Dette behandler jeg i det følgende. Dernest måtte Klagenemnda ta standpunkt til innholdet i tilsvarende, ukontrollerte transaksjoner, herunder prismomentet i disse. Dette kommer jeg tilbake til. Til slutt måtte Klagenemnda foreta en sammenligning av forsikringspremiene - prisene - i Agips forsikringsavtaler og i de sammenlignbare ukontrollerte transaksjoner. Også dette kommer jeg tilbake til. Ved fastsettelsen av innholdet i Agips forsikringsavtaler foretok Klagenemnda slik bevisbedømmelse og slik tolking av forsikringsavtalene som ligningsloven 8-1 nr. 1 foreskriver. Klagenemnda foretok også visse justeringer ut fra gjennomskjæringsbetraktninger. Justeringene er av Klagenemnda angitt å være forankret i skatteloven 54 første ledd sammenholdt med en uttalelse i høyesterettsdommen i Rt Jeg lar det stå hen om det ville hatt mer for seg å forankre justeringene i de alminnelige gjennomskjæringsprinsipper som særlig i tiden etter 1960 er blitt utviklet i en nokså omfattende rettspraksis. Justeringene må etter min mening bli de samme om de nevnte gjennomskjæringsprinsipper legges til grunn. Om Klagenemndas behandling av de enkelte ledd i Agips forsikringsavtaler bemerker jeg: Ut fra sitt rettslige syn, som jeg altså finner korrekt, jf. foran, hadde Klagenemnda et behov for å fastsette Agips premierater. En premierate angir - som nevnt foran - forholdet mellom forsikringspremie og forsikringsverdi i prosent. Uten premierater ville det være vanskelig å foreta sammenligninger av forsikringspremiene. Agips forsikringsverdier for 1986 og ACVer - fremgikk imidlertid ikke av forsikringspolisene og måtte derfor fastsettes ut fra en tolkning og vurdering av forsikringsavtalene. Klagenemnda fastsatte Agips forsikringsverdier til 70 prosent av FRV, som var fastsatt for 1986 og 1987, og beregnet akseptable premierater til 1,11 prosent for 1986 og 1,05 prosent for Premieratene etter Agips egne påstander ble av Klagenemnda beregnet til 1,64 prosent for 1986 og 1,35 prosent for Den ankende part har gjort gjeldende at Klagenemndas fastsettelse av forsikringsverdier for Agip bygget på sviktende grunnlag. ACV var ingen avtalt forsikringsverdi, men fremkommer ved en takst først etter at et skadetilfelle har inntrådt. Det var derfor en feil når Klagenemnda la til grunn at Agips ACVer, for det formål å beregne premierater, kunne fastsettes til 70 prosent av Agips FRVer. Slik jeg forstår kjennelsen, var Klagenemnda fullt på det rene med at Agips forsikringsavtaler ikke anga ACVer. Det som var etterlyst under Side 1282 klagebehandlingen, var Agips antakelser av hvilke forsikringsverdier som kunne være aktuelle. Når Agip ikke fremla opplysninger om dette, hadde Klagenemnda, for sitt formål, kompetanse til å

14 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 14 of 18 fastsette Agips forsikringsverdier, jf. ligningsloven 8-1 nr. 1. Klagenemnda ville for øvrig hatt kompetanse til å fastsette Agips forsikringsverdier selv om anslag hadde foreligget, jf. ligningsloven 8-1 nr. 1 tredje punktum jf. 4-3 nr. 1 annet punktum. Klagenemnda gjorde derfor ingen rettslig feil da den fastsatte forsikringsverdier på det grunnlaget som forelå. Sentrale momenter for Klagenemnda måtte være - og var - uttalelser fra Agips advokat og rådgivere i forbindelse med ligningene for årene , da Agip hadde forsikringer av FRV, mens andre selskaper hadde forsikringer av ACV. Agip argumenterte da for at ACV lå vesentlig lavere enn FRV. Uttalelser fra forsikringsbransjehold trakk i samme retning. Jeg må konstatere at den ankende part heller ikke i søksmålet har kunnet bidra til en nærmere beregning eller et bedre anslag av selskapets forsikringsverdier. Den bevisbedømmelse som inngikk i Klagenemndas skjønn over forsikringsverdiene, er derfor etter min mening ikke på avgjørende måte rokket ved den ankende parts bevisførsel i søksmålet. Jeg går derfor ikke inn på spørsmålet om opplysninger om Agips ACVer som ikke ble fremlagt under klagebehandlingen, men som er fremlagt i søksmålet, kan tas i betraktning, jf. punkt 3 foran. Klagenemnda la videre - i forbindelse med den skjønnsmessige fastsettelsen av de fradragsberettigede beløp - til grunn at Agip hadde forsikringsdekning for partielle bølgeskader etter at innsynkningsproblemet på Ekofisk var oppstått. De øvrige deltakere i Ekofisk fikk ikke dekket denne risikoen for årene 1986 og 1987, eller de hadde dekning med sterke begrensninger. I søksmålet har Agip ført bevis for at selskapet i forhold til Finas hadde dekning for partielle bølgeskader på Ekofisk-senteret fordi Finas hadde dekning for slike skader i reforsikringen i OIL. Bevisene er dokumenter vedrørende reforsikringen som viser at denne omfattet partielle bølgeskader. Ankemotparten har gjort gjeldende at disse bevisene ikke kan tillegges betydning. Jeg finner at Agip ikke under klagebehandlingen hadde tilstrekkelig oppfordring til å fremskaffe disse opplysningene og bevisene. I sin innstilling til Klagenemnda - klagenotatet 24. januar behandlet Oljeskattekontoret bølgeskadedekningen i forbindelse med en mer generell gjennomgang av Agips dekning. Oljeskattekontoret konkluderte slik: «Oljeskattekontoret er ikke sikker på hva Agip mener med sin beskrivelse av det som skjedde med selskapets polise og det øvrige markedet i At Agip i november 1985 får beholde en dekning som er vesentlig mer omfattende enn vanlige markedsvilkår, kan etter Oljeskattekontorets mening like gjerne indikere at selskapet for tidligere år har betalt for mye for sin forsikring.» Jeg oppfatter ikke det siterte slik at Oljeskattekontoret innstilte på at forsikringsavtalenes bestemmelser om bølgeskadedekning i 1986 og 1987 ikke skulle godtas. Bemerkningene retter seg mot årene , og har dessuten mer karakter av gjennomskjæringsbetraktninger enn av Side 1283 oppfordringer til å føre beviser. Det siste gjelder også en senere henvisning - som direkte gjelder årene 1986 og til «at det mellom uavhengige selskap ikke ville blitt avtalt et slikt vilkår». Klagenemnda behandlet bølgeskadedekningen sammen med Agips egenandel, og uttalte: «Agip fortsatte med samme egenandel, og forsikringen dekket også skader på installasjonene på Ekofisk-senteret. Nemnda mener at selskapet må sies å ha hatt en dekning som går ut over det som ville vært en forretningsmessig naturlig avtale mellom to uavhengige parter.» Denne uttalelsen kan leses slik at Klagenemnda godtok forsikringsavtalenes bestemmelser om bølgeskadedekning i 1986 og Men den kan også leses slik at Klagenemnda satte bestemmelsene til side ut fra en gjennomskjæringsbetraktning. Jeg legger den sistnevnte forståelse til grunn. Jeg viser i denne sammenhengen til Klagenemndas uttalelse:

15 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 15 of 18 «Også gjennom forsikringsdekningen - ved å tegne forsikring for eller la forsikringen omfatte risiki som det er vanlig og forretningsmessig forsvarlig at selskapene bærer selv - kan skattebesparelser oppnås.» Gjennomskjæring er etter min mening basert på rettslige vurderinger som den ankende part fritt må kunne angripe i søksmål. Jeg går derfor heller ikke her inn på spørsmålet om Agips forsikringer som ikke ble fremlagt under klagebehandlingen, men som er fremlagt i søksmålet, kan tas i betraktning, jf. punkt 3 foran. Den ankende part bestrider den gjennomskjæring som Klagenemnda foretok vedrørende bølgeskadedekningen. Jeg finner at denne anførselen må føre frem. Klagenemnda har for øvrig lagt til grunn at forsikringene av installasjonene på Ekofisk var «skreddersydde» for feltet og for de enkelte selskaper. Markedsvilkår kunne etter Klagenemndas egne forutsetninger ikke uten tilpasning benyttes i disse forsikringene. At Agip alene hadde avtaler om partiell bølgeskadedekning som selskapet betalte for, kan i seg selv ikke være tilstrekkelig grunnlag for å se bort fra dette punkt i forsikringsavtalene ved inntektsbeskatningen. At det er «vanlig og forretningsmessig forsvarlig» å bære en viss risiko selv, gir i seg selv heller ikke tilstrekkelig grunnlag for gjennomskjæring. Videre justerte Klagenemnda - i første rekke i forbindelse med den skjønnsmessige fastsettelse av fradragsberettigede beløp - de kontrollerte transaksjoner på et tredje punkt, ved at den la til grunn at Agips generelle egenandeler, på USD for 1986 og USD for 1987, ikke var reelle. Også her bygget Klagenemnda på en gjennomskjæringsbetraktning. Standpunktet er delvis akseptert av Agip, slik at egenandelene er anført å skulle være USD både for 1986 og Hvilke egenandeler Klagenemnda la til grunn som reelle, er noe usikkert. I drøftelsen av vilkårene for å fravike ligningsoppgavene uttalte Klagenemnda at en egenandel på USD «var... vesentlig lavere enn det Storebrand og andre oppgir som vanlig i markedet». Ved fastsettelsen Side 1284 av de fradragsberettigede beløp uttalte Klagenemnda: «Nemnda mener at en egenandel på NOK bør kunne legges til grunn ved skjønnet for disse årene.» Det angitte kronebeløp er opplyst å tilsvare USD Den ankende part har gjort gjeldende at en egenandel på USD lå innenfor det markedsmessige, om enn i den nedre del av dette. Jeg finner at denne anførselen ikke kan føre frem. Den er ikke tilstrekkelig underbygget. Jeg legger særlig vekt på at det ikke er opplyst noe om skadeoppgjør hvor en så lav egenandel som USD er lagt til grunn. Endelig la Klagenemnda til grunn at de avtalte forsikringer skulle behandles som om de var tegnet direkte i Finas - ikke i AIRCO, som etter forsikringsavtalene var frontingselskap med reforsikring i Finas. Dette er ikke angrepet i søksmålet. Etter dette er jeg kommet til at Klagenemndas fastsettelse av innholdet i Agips forsikringsavtaler er beheftet med én feil, nemlig når det gjelder bølgeskadedekningen. Betydningen av denne feilen kommer jeg tilbake til i forbindelse med sammenligningen med de ukontrollerte transaksjoner, men jeg finner her at denne feilen ikke i seg selv kan gi grunnlag for å kjenne Klagenemndas kjennelse ugyldig. 6. Etter å ha fastsatt innholdet i Agips forsikringsavtaler for 1986 og for 1987, fastsatte Klagenemnda innholdet i transaksjoner som de kunne sammenlignes med. Jeg har tidligere kommet til at Klagenemnda ikke gjorde noen rettslig feil ved her å benytte sitt kjennskap til forsikringsavtaler inngått av andre sentrale deltakere i Ekofisk. Klagenemnda sammenlignet med fire andre Ekofisk-selskaper - Phillips, Norske Fina AS og Norsk Hydro Produksjon AS, som alle hadde forsikringsavtaler med captiver, og Elf Aquitaine Norge AS, som hadde forsikringsavtaler med uavhengige forsikringsselskaper. Ved fastsettelsen av sammenligningsforsikringene tok Klagenemnda følgende utgangspunkt: «Ved prissammenligningen vil det således være nødvendig å gå nøye igjennom det enkelte

16 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 16 of 18 selskaps forsikringsbetingelser og sammenligne med Agips forsikringsbetingelser for å vurdere hvor stor vekt man kan legge på det enkelte selskaps rate.» Dette var i samsvar med OECDs retningslinjer, jf. foran om at omstendighetene ved de enkelte avtaler skal tas i betraktning. Den ankende part har reist innvendinger mot Klagenemndas bruk av de andre selskapers forsikringer. For det første er det anført at de egenandelene som de andre selskapene hadde, gjorde større utslag i forsikringspremiene enn Klagenemnda har lagt til grunn. For det andre er det anført at den «swing-dekning» som Norsk Hydro Produksjon AS hadde i sin forsikring, gjorde et større utslag i forsikringspremien enn Klagenemnda har bygget på. For det tredje er det anført at også den «pakking» av forsikringer som Norsk Hydro Produksjon AS og Elf Aquitaine Norge AS hadde foretatt, gjorde et større utslag i forsikringspremiene enn Klagenemnda har lagt til grunn. Alle de forholdene som er nevnt, dreier seg om skjønnsmessige Side 1285 anslag, som Klagenemnda hadde kompetanse til å gjøre, jf. ligningsloven 8-1 nr. 1. Jeg kan ikke se at det foreligger grunnlag for å fastslå at anslagene er feilaktige. Jeg kommer for øvrig tilbake til disse anslagene i forbindelse med drøftelsen av selve den sammenligningen som Klagenemnda foretok. 7. Etter å ha fastsatt premieratene etter Agips forsikringsavtaler og premieratene etter sammenligningstransaksjonene, foretok Klagenemnda slik sammenligning som OECDs retningslinjer foreskriver. For årene konkluderte Klagenemnda med at Agips forsikringspremier var så høye at deler av premiene måtte tilbakeføres i medhold av skatteloven 54 første ledd. Som nevnt foran er denne del av kjennelsen ikke angrepet i søksmålet. Vedrørende årene 1986 og 1987 uttalte Klagenemnda: «I vurderingen av om selskapets rater kan sies å være markedsmessige for 1986 og 1987, må det tas utgangspunkt i sammenligning med hva andre selskaper betalte for fysisk skadeforsikring på Ekofisk.» Klagenemnda la til grunn at forholdet mellom de skjønnsmessig fastsatte ACVer for Agip og de forsikringspremiene Agip hadde betalt, hadde samme karakter som forholdet mellom FRVer og de forsikringspremiene som de andre selskapene hadde betalt, slik at de beregnede premieratene kunne sammenlignes. Den ankende part har anført at det ikke kan bygges på at det er en slik proporsjonalitet, og at Klagenemndas fastsettelse av ACVer til 70 prosent av fastsatte FRVer bygger på uriktige faktiske forutsetninger. Heller ikke denne anførselen kan føre frem, slik jeg ser det. Når det må legges til grunn at det ikke var en feil å bygge på anslåtte forsikringsverdier for Agip, jf. det jeg har sagt foran, er det ikke grunnlag for å bygge på at forholdet mellom disse forsikringsverdiene og forsikringspremiene har en annen karakter enn forholdet mellom forsikringsverdiene og forsikringspremiene for de andre selskapene. Innvendingene mot å bygge på proporsjonalitet er langt på vei de samme som innvendingene mot anslagene av ACVer, som det ikke er grunnlag for å underkjenne. Klagenemnda har for øvrig ikke bygget på at de beregnede premierater er fullt ut sammenlignbare, men lagt inn en viss margin i favør av Agip. Klagenemnda konkluderte slik: «Nemnda finner at det klart kan konstateres at den samme store forskjell som er påvist for inntektsårene , fortsatte i 1986 og til dels i Sammenligningen med andre selskaper på Ekofisk gir grunn til å anta at premiene for 1986 og 1987 ikke kan anses å være markedsmessige.»

17 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 17 of 18 I søksmålet har begge parter, som nevnt foran, fremlagt beregninger av premierater i 1986 og 1987, for Agip og for fire andre deltakere i Ekofisk - Phillips, Norske Fina AS, Norsk Hydro Produksjon AS og Elf Aquitaine Norge AS. Jeg oppfatter det slik at ankemotpartens beregninger i hovedsak er på linje med det syn Klagenemnda hadde. For å få frem sammenlignbare premierater har begge parter, som nevnt foran, Side 1286 justert for premieeffekten av en del forskjeller mellom forsikringene. For Phillips er premieratene av de to parter beregnet til henholdsvis 1,00 og 0,94 prosent for 1986 og 1,00 og 0,94 prosent for 1987, for Norske Fina AS til henholdsvis 0,99 og 0,97 prosent i 1986 og 1,00 og 0,98 prosent i 1987, for Norsk Hydro Produksjon AS til henholdsvis 0,96 og 0,71 prosent i 1986 og 0,84 og 0,61 prosent i 1987 og for Elf Aquitaine Norge AS til henholdsvis 0,68 og 0,61 prosent i 1986 og 0,75 og 0,67 prosent i Når Agips premierater beregnes av ACV, og ACV settes til 85 prosent av FRV, viser begge beregningene premierater for Agip med 1,34 prosent for 1986 og 1,11 prosent for Når ACV settes til 70 prosent, viser begge beregningene premierater for Agip med 1,64 prosent for 1986 og 1,35 prosent for Etter min mening underbygger disse beregningene den konklusjon Klagenemnda har trukket, at Agips inntekter i 1986 og 1987 var redusert ved fradrag av for høye forsikringspremier, slik at Agips ligningsoppgaver kunne fravikes. Forskjellene mellom Agips premierater og de andre selskapenes premierater er så store - også etter den ankende parts beregninger - at den feilen i Klagenemndas vurdering som jeg har påpekt foran vedrørende bølgeskadedekningen, ikke kan rokke konklusjonen. For så vidt angår de bevismessige sider ved dette, er den bevisbyrde som ankemotparten har etter skatteloven 54 første ledd første og annet punktum, etter min mening oppfylt. 8. Jeg behandler så den ankende parts subsidiære anførsel, at de skjønnsmessige fastsettelser av fradragsberettigede forsikringspremier er uriktige i sine resultater. Klagenemnda har tatt et riktig rettslig utgangspunkt, jf. skatteloven 54 første ledd tredje punktum, når den har uttalt: «Det man skal frem til må således være hva premiene for de angjeldende år ville ha vært for en tilsvarende forsikring hvis det ikke hadde vært interessefellesskap mellom Agip og Finas.» Videre har Klagenemnda tatt et riktig rettslig utgangspunkt når den har bygget på at det er forskjellen mellom premiene etter Agips justerte forsikringsavtaler, som jeg har gjort rede for foran, og premiene etter en ukontrollert transaksjon, som kan tilbakeføres. Noen entydig ukontrollerte transaksjoner har Klagenemnda ikke kunnet fastsette i denne sammenhengen heller. Å fastsette slike transaksjoner var neppe praktisk mulig, jf. det jeg har sagt om de andre selskapenes forsikringsforhold. Klagenemnda har derfor i denne sammenhengen sett mer hen til markedsvilkår ved å nevne «den antatte «normale» markedspremie» og «en rimelig og forsvarlig markedspris» som prinsipielt grunnlag. Tilbakeføringsbeløpene måtte uansett fastsettes ved et skjønn. Ved fastsettelsen av premieratene for ukontrollerte transaksjoner har Klagenemnda i denne sammenhengen ikke bygget på de andre selskapenes forsikringer, men på en beregnet gjennomsnitts premierate for forskjellige typer av installasjoner på Ekofisk. Jeg viser til det jeg har referert innledningsvis. Gjennomsnittsraten ble beregnet til ca 1,1 prosent av FRV. Videre har Klagenemnda tatt hensyn til at Agip hadde krav på en andel i Side 1287 en samordningsrabatt som ENI-konsernet oppnådde ved at samtlige forsikringer for selskaper utenfor Italia ble plassert hos Finas. Klagenemnda har også vist til at Agip kunne ha oppnådd spesielle rabatter. Endelig har Klagenemnda vist til Finas gode resultater, med de muligheter for å utbetale «profit commission» som forelå. Jeg kan ikke se at fremgangsmåten er beheftet med feil som kan lede til opphevelse. Klagenemndas skjønn har munnet ut i de premierater for Agip som jeg

18 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3... Page 18 of 18 har nevnt foran - 1,11 prosent for 1986 og 1,05 prosent for Disse premierater ligger klart høyere enn de premierater som er beregnet for de øvrige selskapene som deltok i Ekofisk. Allerede dette taler for at skjønnet må bli stående. Jeg nevner også at Klagenemnda har stadfestet Oljeskattenemndas ligningsvedtak, til tross for at Klagenemnda på noen punkter hadde et annet, og for Agip mindre fordelaktig, syn på skjønnsmomentene. Klagenemndas skjønnsresultat må etter dette bli stående. 9. Anken har ikke ført frem, og den ankende part må erstatte motpartens saksomkostninger, jf. tvistemålsloven 180 første ledd. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse bør bli stående. Saksomkostningene for Høyesterett er oppgitt til kroner. Av dette er utlegg. Ankemotparten har etter min mening prosedert ankesaken i noe større utstrekning enn det som var nødvendig for å utføre ankesaken på en betryggende måte, jf. tvistemålsloven 176 første ledd. Men den ankende part har ikke reist innsigelse mot kravet, som i seg selv ikke finnes urimelig. Omkostningsoppgaven legges derfor til grunn. Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Norsk Agip AS til staten v/ Finansdepartementet firehundreogtrettifiretusennihundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra forfall til betaling skjer. Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Frisak: Likeså. Dommer Rieber-Mohn: Likeså. Justitiarius Smith: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Norsk Agip AS til staten v/ Finansdepartementet firehundreogtrettifiretusennihundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra forfall til betaling skjer.