Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 19:00 Utvalg for helse, oppvekst og kultur Tydal barne- og ungdomsskole Rektor vil informere om arbeid med tilstandsrapport for skolen. Det vil bli framlagt notat om SFO. Drøfting av oppstart 17. mai-komite. Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Per Horven utvalgets leder

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 4/14 REFERATER RS 13/14 MØTEPROTOKOLL HOK /171 RS 14/14 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - TYDAL HELSEHUS RS 15/14 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON RS 16/14 RS 17/14 RS 18/14 PS 5/14 KOMMUNAL MEDFINANSIERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - INFORMASJON OM BESTE KOSTNADSESTIMAT FOR 2013 OG ÅRSAVREGNINGEN TILSKUDD TIL ETABLERING OG DRIFT AV ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD RAPPORTERING FRA DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE I SØR-TRØNDELAG FOR 2. HALVÅR 2013 Saker til behandling VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKT I VÆRNESREGIONEN- BO LENGRE HJEMME. 2013/ / / / / /109

3 Sakertilbehandling

4 PS4/14Referater

5 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-20:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Jo Vegard Hilmo Medlem A/SV Edel Kleiven Medlem A/SV John Olav Dyrhaug Nestleder V/SP Berit Aune Medlem V/SP Anders Marius Aune Medlem V/SP Anne Haarstad Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Per Horven LEDER A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Lilly Gunbjørg Kåsen Per Horven A/SV Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Ragnhild Wesche Kvål Stilling Helse- og sosialsjef Ragnhild Wesche Kvål Helse- og sosialsjef

6 Saksliste PS 1/14 Innhold Saker til behandling REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 1/14 MØTEPROTOKOLL HOK /47 RS 2/14 RS 3/14 RS 4/14 NYHETSBREV - REGJERINGEN UTSETTER BETJENINGSKRAVET I SOLARIER INFORMASJON VEDRØRENDE SKYSS/TRANSPORT FOR BRUKERE AV HJEMMETJENESTEN KOMMUNALT MEDFINANSIERING AV SPESIALHELSETJENESTEN - ÅRSAVREGNING 2013 RS 5/14 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM - ORIENTERING OM BUDSJETTVEDTAK RS 6/14 FRISTBRUDD UNDERSØKELSER ETTER LOV OM BARNEVERNTJENESTER RS 7/14 KVARTALSRAPPORTERING BARNEVERN 4/2013 (KOPI AV BREV SENDT TIL FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG) RS 8/14 ENDRING I BARNEVERNLOVEN - PROP. 106 L ( ) RS 9/14 KVARTALSRAPPORTERING BARNEVERN 3/2013 (KOPI AV BREV SENDT FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG) RS 10/14 RS 11/14 FYLKESMANNENS ÅRSRAPPORT FOR ARBEID MED BARNEVERNET I SØR-TRØNDELAG 2013 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER 2012/ / / / / / /3 2010/ / /41 RS 12/14 MØTEPROTOKOLL HOK /47 SAKER TIL BEHANDLING PS 2/14 FRIVILLIGHEITSMELDING FOR TYDAL - HØRINGSINNSPEL FRÅ HOK 2013/949 PS 3/14 SØKNAD OM STARTLÅN - ***** ***** X 2008/1717

7 PS 1/14 Referater Merknader i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Høring-reservasjonsordning for fastleger skal til politisk behandling i formannskap og kommunestyre. RS 1/14 Møteprotokoll HOK RS 2/14 Nyhetsbrev - Regjeringen utsetter betjeningskravet i solarier RS 3/14 Informasjon vedrørende skyss/transport for brukere av hjemmetjenesten RS 4/14 Kommunalt medfinansiering av spesialhelsetjenesten - årsavregning 2013 RS 5/14 Tilsyn med barn i fosterhjem -orientering om budsjettvedtak RS 6/14 Fristbrudd undersøkelser etter lov om barneverntjenester RS 7/14 Kvartalsrapportering barnevern 4/2013 (Kopi av brev sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) RS 8/14 Endring i barnevernloven - Prop. 106 l ( ) RS 9/14 Kvartalsrapportering barnevern 3/2013 (Kopi av brev sendt Fylkesmannen i Sør- Trøndelag) RS 10/14 Fylkesmannens årsrapport for arbeid med barnevernet i Sør-Trøndelag 2013 RS 11/14 Høring - Reservasjonsordning for fastleger RS 12/14 Møteprotokoll HOK PS 2/14 Frivilligheitsmelding for Tydal - høringsinnspel frå HOK Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Jo Vegard Hilmo ble enstemmig kjent inhabil og fratrådte som medlem. Det hadde ikke lyktes å skaffe vara i saken. Forslag fra HOK: HOK mener utkastet til frivillighetsmelding er svært god og informativ. Det foreslås at en liste over samtlige lag og organisasjoner i kommunen legges ved meldinga. Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur HOK mener utkastet til frivillighetsmelding er svært god og informativ. Det foreslås at en liste over samtlige lag og organisasjoner i kommunen legges ved meldinga. PS 3/14 Søknad om startlån - ***** *****

8 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av /39150 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke, tlf TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON v/rådmann 7590 TYDAL Tilsyn - TYDAL HELSEHUS Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Arbeidstøy og smittevern Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Tydal helsehus 7590 TYDAL Til stede fra virksomheten: Heidi Selboe Welve (tjenesteleder sykehjem/hjemmetjeneste), Ragnhild Wesche Kvål (helse- og sosialsjef), Frank Lysø (personalrådgiver), Hege Kløften (verneombud), Linda M. Sandøy (tillitsvalgt fagforbundet), Dortea Østbyhaug (tillitsvalgt NSF) og Heidi Bente Stokke (bedriftshelsetjeneste). Til stede fra Arbeidstilsynet: Elin Skancke (seniorinspektør) og Odd Erik Bakka (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

9 VÅR REFERANSE 2 av /39150 Tilsynet var meldt på forhånd og foregikk som et møte ved Tydal helsehus med ledelsen, vernetjenesten og tillitsvalgte. Bedriftshelsetjenesten var også tilstede. Vi hadde fått tilsendt relevant dokumentasjon på forhånd. Vi fikk opplyst at sykehjem og hjemmetjenesten ble slått sammen til en felles tjeneste med felles bemanning i Det er ca 35 ansatte hvorav ni heltidsstillinger. Det benyttes ikke innleie fra bemanningsselskap, men noen vikarer ved fravær. Sykehjemmet og hjemmetjenesten er organisert med tre avdelinger; sykehjemsavd., demensavd. og hjemmetjeneste. Det er felles turnus for alle ansatte og felles vernetjeneste og tillitsvalgte. Kjøkkenet er lokalisert ved helsetunet og hører helsetunet som verneområde, men kjøkkenet har egen driftsleder. Det er en fagansvarlig sykepleier ved hver avdeling som innehar det faglige ansvaret, mens personalansvaret ivaretas av tjenesteleder. De fleste ansatte rullerer mellom avdelingene, foruten noen som er fast ved demensavdelingen. Utfordringer i arbeidsmiljøet Vi fikk opplyst at svingninger knyttet til pasientbelegg ved sykehjemmet og at det blir flere tyngre pasienter kan oppleves som utfordrende i perioder. Tiltak som er iverksatt for å redusere belastningene knyttet til dette har vært organisering av arbeidsoppgavene, tettere dialog med forvaltningskontoret og endring av turnus i perioder. Det har vært gjennomført økning av stillingsandel ved å flytte ressurser fra helg. Ønsketurnus har ført til noen utfordringer for ansatte gjennom at man har mer variasjon i hvem man jobber sammen med når man er på jobb, spesielt på helg. Innføringen av ønsketurnus har derfor vært innført som en lengre prosess hvor det har blitt tatt hensyn til ulike behov underveis. Vi fikk opplyst at ønsketurnus fungerer godt i dag og at dette har økt trivselen for ansatte når man er på jobb fordi man i større grad har fått vakter som tar hensyn til familieliv. Hjemmetjenesten kan oppleve noen utfordringer knyttet til tilrettelegging i hjemmet til bruker. Det har vært fokus på at det skal gjøres en kartlegging av bolig før tjenestetilbudet tilbys, samt at det er viktig å avklare forventningene på forhånd. Hjemmetjenesten har en tett og god dialog med forvaltningskontoret for å få dette til på en god måte. Ledelsen og ansatte har blitt mer bevisst på å ta hensyn til ansattes arbeidsmiljø inne i brukers hjem og hvilke krav de bør stille til bruker for å tilrettelegge for minst mulig belastning for de ansatte. HMS-kompetanse og vernetjeneste Vi fikk opplyst at tjenesteleder og verneombud har gjennomført nødvendig HMS-opplæring. Medvirkning Under tilsynet opplyste tillitsvalgte og verneombud at de deltar i turnusutvalg hvor de har dialog med arbeidsgiver. Tillitsvalgte deltar også i drøftingsutvalg. Utover dette er det jevnlig dialog med arbeidsgiver ved behov. Ut i fra referatene fra turnusutvalget fremgår det at det stort sett er forhold knyttet til turnus og avvik som er sakslisten for turnusutvalgsmøtene.

10 VÅR REFERANSE 3 av /39150 Det vil være en forbedring om helsetunet har fast møtepunkt med vernetjenesten og tillitsvalgte hvor arbeidsmiljøsaker også er en del av sakslisten som tema for møtet. Dette kan for eksempel være gjennomgang av oppdaterte/nye retningslinjer, utfordringer som har oppstått i arbeidet, opplæringsbehov, planlegging og gjennomføring av verne- og arbeidsmiljøarbeid. Det gjennomføres avdelingsmøter hver måned. Vi fikk opplyst at avdelingsmøtene er en arena hvor alle har mulighet til å medvirke og si det de mener. Det gjennomføres årlig vernerunde og medarbeidersamtaler hvor ansatte har mulighet til å medvirke. HMS-arbeid Det gjennomføres vernerunder og arbeidsmiljøundersøkelse ved helsetunet. Videre gjennomfører kommunen en kartlegging hvor helsetunet også deltar. For at kartlegging og risikovurdering skal fange opp reelle arbeidsmiljøfaktorer som kan gi risiko i hverdagen, f.eks hvordan organiseringen av arbeidet fungerer, ubehagelig hendelser, ergonomiske forhold, endringer, kompetansebehov (se videre til arbeidsmiljømodellen som ble utdelt på tilsyn) kan det være en forbedring å se på om metoden som benyttes i dag er tilstrekkelig for å få frem dette. Bedriftshelsetjenesten kan være en bidragsyter i vurderingen av hvilke metode som egner seg best. Arbeidstid Helsetunet benytter ønsketurnus. Det gjennomføres turnusmøter for å få turnusen til å gå opp og det er et turnusutvalg hvor ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten deltar. Vi fikk opplyst at ansatte i dag opplever arbeidstidsordningen som positiv, mye på grunn av at man har stor grad av medvirkning og kan i større grad enn før tilrettelegge egen turnus til behovene for ønsket fritid. Turnusen legges inn i et elektronisk system som fanger opp eventuelle brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Avvikssystem Vi fikk opplyst at kommunen har et avvikssystem som er blitt gjennomgått med de ansatte. Det skrives avvik, men det er noe underrapportering på HMS-avvik som gjelder ansattes eget arbeidsmiljø. Verneombudet har tilgang på avvik, men bare gjennom informasjon fra leder. Videre fikk vi opplyst at verneombud ikke kan sende avvik under rollen som verneombud, bare som ansatt. Det vil være en forbedring om avvikssystemet gjorde det mulig for verneombudet å få tilgang til avvik i eget verneområde, samt at det var mulig å sende avvik i rollen som verneombud. Endring/omstilling

11 VÅR REFERANSE 4 av /39150 Vi fikk opplyst at samlokaliseringen i 2009 medførte noe utrygghet i en periode. Dette gjorde at prosessen tok lengre tid og at det ble arbeidet med at ansatte skulle få en mykere overgang fra tidligere arbeidsmetode til dagens organisering. Videre ble det opplyst at samhandlingsreformen ikke har medført de store forskjellene for helsetunet. Ansatte har hatt høy kompetanse og vært vant til å ta i mot pasienter tidlig, men kan oppleve noe tyngre brukere og større belegg enn tidligere. Helsetunet opplever stor nytte av forvaltningskontorets arbeid. Samhandlingsreformen har også ført til en positiv faglig utvikling. Vi har fått tilsendt en overordnet omstillingsavtale for det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Denne avtalen gjelder kun endringer hvor det interkommunale samarbeidet blir benyttet. Denne avtalen inneholder ikke opplysninger om at det skal gjennomføres konsekvensvurdering under planlegging og gjennomføring av endringer som tillitsvalgte og vernetjenesten skal medvirke til. Avtalen ivaretar vernetjenestens og tillitsvalgtes medvirkning gjennom at det er avtalefestet at de skal være representert i alle formelle organer som opprettes i omstilllingsarbeid. Utover dette har ikke Tydal kommune utarbeidet noen rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene under planlegging og gjennomføring av endringer/omstilling. Det vil bli varslet pålegg vedrørende dette i rapporten etter tilsynet hos Rådmann. Kompetanse Samhandlingsreformen har i noe grad økt behovet for kompetanseheving for å sikre faglig utvikling. Likevel opplever helsetunet at de generelt har hatt god kompetanse også før samhandlingsreformen, da de også tidligere har hatt tradisjon for at brukerne har kommet tidlig tilbake til kommunen. Gjennom det interkommunale samarbeidet har ansatte mulighet for å hospitere ved DistriktsMedisinskSenter i Stjørdal. Det er også mulig å hospitere ved St.Olav ved behov. Det gjennomføres noe internundervisning både som e.læringskurs for tema innen tjenesten og personal og på video, samt jevnlig ergonomiopplæring. Helsetunet har forflytningsveiledere. Bedriftshelsetjeneste Tydal helsetun har utarbeidet en plan for bedriftshelsetjenesten (BHT) sin bistand til enheten. Dette gjennomføres ved at det er planmøter hvor leder, vernetjenesten og tillitsvalgte møter BHT for å lage en plan for kommende periode. Vi fikk opplyst at BHT har bistått med blant annet forflytningsteknikk, stressmestringskurs, helsekontroll for nattevakter, brannøvelse, dialogmøte, tilrettelegging, førstehjelpskurs, inneklimamålinger og tiltak, tema knyttet til omstilling/endring og lysmålinger. Helsetunet opplever at samarbeidet med BHT fungerer godt og at det er lett å ta kontakt med BHT dersom andre behov tilsier det. Sykefraværsoppfølging Vi fikk opplyst at ansatte har fått informasjon om sykefraværsrutine og at sykefravær blir fulgt opp i henhold til rutinen. Bedriftshelsetjenesten skal bistå i dialogmøte 1. Arbeidstøy og smittevern

12 VÅR REFERANSE 5 av /39150 Vi fikk opplyst at alle ansatte får utlevert arbeidstøy og har eget skap i garderober ved helsetunet. Arbeidstøyet blir vasket ved vaskeri. Videre fikk vi opplyst at det ikke foreligger noen skriftlig rutine for rengjøring og vedlikehold av arbeidstøy slik at smitte ikke blir spredt. Det vil bli varslet pålegg vedrørende dette. Varsel om pålegg Dette er et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Pålegg - Biologisk helsefare - rutine for vask og desinfeksjon av arbeidstøy og personlig verneutstyr Arbeidsgiver skal iverksette rutine for rengjøring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av arbeidstøy og/eller personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer. Rutinen skal utarbeides i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av rutinen, som må inneholde opplysninger om avtale med vaskeri for vask av arbeidstøy eller opplysninger om annen metode for desinfisering eller destruksjon av arbeidstøy Beskrivelse av hvordan rutinen er iverksatt Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og 4-5 tredje ledd, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 15-4, forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 6-9 og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 7 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse:

13 VÅR REFERANSE 6 av /39150 Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av biologisk materiale. Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr, som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i å utarbeide rutinen. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og 4-5 tredje ledd, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 15-4, forskrift om utførelse av arbeid 6-9 og internkontrollforskriften 5 andre ledd nr.7. Under tilsynet kom det frem at virksomheten ikke har rutine for rengjøring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av arbeidstøy og/eller personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer. Vi fikk opplyst at alle ansatte får utlevert arbeidstøy og har eget skap i garderober ved helsetunet. Arbeidstøyet blir vasket ved vaskeri. Videre fikk vi opplyst at det ikke foreligger noen skriftlig rutine for rengjøring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av arbeidstøy og/eller personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer. Det foreligger brudd på bestemmelsene om rutine for å hindre helseskader på grunn av biologiske faktorer. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/39150.

14 VÅR REFERANSE 7 av /39150 Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Elin Skancke seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tydal helsehus v/ verneombud Tydal helsehus v/ tillitsvalgte TYDAL HELSEHUS, 7590 TYDAL

15 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/70079_fix.html Side 1 av Fra: Post[Post@arbeidstilsynet.no] Dato: :27:49 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Tilsynsrapport med varsel om pålegg Oversender med dette brev til kommunen pr offisiell e-post som dere har oppgitt på nettet. Vennligst distribuer brevet til kommunens interne mottakere. Papirversjonen av brevet blir ettersendt pr post kun til hovedverneombud/verneombud. På vegne av Arbeidstilsynet Med vennlig hilsen Line Martinussen Førstekonsulent Arbeidstilsynet Tlf.: Internett: Besøksadresse: Prinsensgt Trondheim Postadresse: Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim

16 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/70081_fix.html Side 1 av Fra: Post[Post@arbeidstilsynet.no] Dato: :27:57 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Tilsynsrapport med varsel om pålegg Oversender med dette brev til kommunen pr offisiell e-post som dere har oppgitt på nettet. Vennligst distribuer brevet til kommunens interne mottakere. Papirversjonen av brevet blir ettersendt pr post kun til hovedverneombud/verneombud. På vegne av Arbeidstilsynet Med vennlig hilsen Evelyn Alm Aune Førstekonsulent Arbeidstilsynet Tlf.: Internett: Besøksadresse: Prinsensgt Trondheim Postadresse: Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim

17 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av /39148 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke, tlf TYDAL KOMMUNE v/rådmann ÅS 7590 TYDAL Tilsyn - TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom kommunen og sykehus/helseforetak Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette kan påvirke arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Rådhuset 7590 TYDAL Til stede fra virksomheten: Ragnhild Wesche Kvål (Helse og sosialsjef), Frank Lysø (personalrådgiver), Dortea Østbyhaug (hovedverneombud og hovedtillitsvalgt NSF), Edel Kleiven (hovedtillitsvalgt fagforbundet) og Heidi Bente Stokke (bedriftshelsetjeneste). Til stede fra Arbeidstilsynet: Elin Skancke (seniorinspektør) og Odd Erik Bakka (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

18 VÅR REFERANSE 2 av /39148 Tilsynet var meldt på forhånd og foregikk som et møte med ledelsen, vernetjenesten, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten tilstede. Før tilsynet hadde vi fått tilsendt relevant dokumentasjon. I tillegg ble det gjennomført tilsyn ved en enhet innen helse og omsorg, Tydal helsehus. Det er utarbeidet egen rapport for enheten og vi viser til denne rapporten for å supplere opplysningene som blir belyst i denne rapporten. Rapporten vil inneholde hovedmomentene fra tilsynet med funn og forbedringsområder og avsluttes med de påleggene Arbeidstilsynet vil varsle. Kommunen har totalt ca 140 ansatte. Helse, omsorg og sosialtjenesten er en enhet med tre tjenesteledere under seg hvorav leder for omsorg er leder for Tydal helsehus. Helsehuset har ca. 35 ansatte. Det benyttes faste heltids- og deltidsstillinger, samt vikarer ved fravær. Det brukes ikke innleie fra vikarbyrå. Av deltidsansatte er det noe uønsket deltid, men hovedvekten er ønsket deltid. Tydal kommune har inngått en interkommunal samarbeidsavtale med tre kommuner (Værnesregionen). Stjørdal kommune er vertskommune. Rådmennene er representert i arbeidsutvalget, mens etatssjefene deltar i fagråd sammen med kommunelegene. Samarbeidet har medført at flere tjenestetilbud er felles, slik som barnevern, IT-tjeneste og ulike fagprogram innen helse. Det er satt i gang flere prosjekt og samarbeidsområder underveis. Fra høsten 2013 er det innført felles forvaltningskontor som fatter vedtak om tjenestetilbud på dagtid, hvor Tydal kommune har en ansatt i 40% stilling. Samarbeidet med forvaltningskontoret er viktig for å kunne tilby en god tjeneste til brukerne. Rutiner og retningslinjer innen HMS er delvis felles for Værnesregionen og delvis eget for kommunen inne i et kvalitetssystem. Vi fikk opplyst at kvalitetssystemet på intranett er under oppbygging. Det betyr at alle retningslinjer og strukturer ikke er på plass enda, men det arbeides kontinuerlig med dette. Fordelen for Tydal kommune er at det oppleves som et faglig løft og gir et større fagmiljø for ansatte med denne samarbeidsavtalen som gjør at gode rutiner kan deles og benyttes av flere. Vi fikk opplyst at tillitsvalgte deltar i planleggingen av prosjekt i det interkommunale samarbeidet. Det vil være en forbedring om vernetjenesten også deltok i dette arbeidet, slik også den overordnede omstillingsavtalen legger opp til. Vi fikk opplyst at kommunen har et relativt lavt sykefravær og at Tydal kommune ikke har inngått IA-avtale. Vernetjeneste og HMS-kompetanse Under tilsynet fikk vi opplyst at virksomheten har hovedverneombud. Kommunen har delt tjenesteområdene inn i ulike verneområder og helsetunet har ett verneombud. Videre fikk vi opplyst at øverste leder, ledergruppa og mellomledere har nødvendig HMS-kompetanse, samt at hovedverneombud og verneombud har gjennomført HMS-opplæring.

19 VÅR REFERANSE 3 av /39148 Gjennom det interkommunale samarbeidet gjennomføres det to mellomledersamlinger i året, samt at det er igangsatt en pilot for lederutdanning i Værnesregionen hvor det er syv ledere som deltar fra Tydal. Medvirkning AMU: Tydal kommune har opprettet arbeidsmiljøutvalg som har faste møter med fast agenda, samt saker som har kommet opp. Det skrives referat fra møtene. Det kom frem under tilsynet at rapporter fra vernerunder skal sendes inn til AMU, men at dette ikke har fungert i tilstrekkelig grad. Det vil være en forbedring om AMU etterspør referat fra vernerunder, slik at dette kan inngå som en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Arena for medvirkning: Vi fikk opplyst at det er flere arenaer for medvirkning i kommunen. Det avholdes blant annet ukentlige møter i rådmannens ledergruppe, månedlige tjenesteledermøter hvor tillitvalgte deltar, faste sektormøter hvor lederne fra tjenestene møtes og månedlige avdelingsmøter i helse og omsorg. Videre er det satt av tid til at organisasjonene kan ha medlemsmøter hvor også personalleder kan delta i deler av møtet. Vernetjenesten har fellesmøter hvor alle verneombud deltar. Vernetjenesten: Videre fikk vi opplyst at vernetjenesten sitt arbeid har kommet mer i fokus de siste årene og det er satt som målsetting at lederne skal invitere vernetjenesten med på møter som kan omhandle arbeidsmiljøarbeid. Under tilsynet fikk vi opplyst at vernetjenesten ikke deltar på tjenesteledermøtene hvor tillitsvalgte er tilstede. Dersom tema i disse møtene kan omhandle saker som har med arbeidsmiljøet å gjøre vil det være en forbedring om verneombudene også får invitasjon til disse møtene for å sikre at verneombud deltar i planlegging og gjennomføring av arbeidsmiljøsaker. HMS-arbeid Gjennom det interkommunale samarbeidet er det utarbeidet en felles intranettside. Siden er under oppbygging, slik at alle strukturer, rutiner og retningslinjer ikke er helt ferdig. På intranett legges felles retningslinjer og rutiner, samt interne rutiner for Tydal kommune. Det interkommunale samarbeidet gjennomfører et felles fagprogram innen helse som er med på å gi gode rutiner og retningslinjer for fagområdet. Avvikssystem: Kommunen har et avvikssystem som er under utarbeidelse. Ansatte har fått informasjon om rutinen og vi fikk opplyst at det er ansatte innen omsorg som rapporterer flest avvik. Videre fikk vi opplyst at det kan være vanskelig å få ansatte til å skrive avvik på forhold som gjelder arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet veiledet her om at det kan være nødvendig å sette fokus på avvik gjennom å ta frem rutinen og eksemplifisere avvik innen eget tjenesteområde slik at terskelen for å melde avvik blir mindre. Meldte avvik, uønskede hendelser og forbedringsforslag bidrar til viktig informasjon om forhold og praksis ved arbeidsmiljøet i kommune som må videreutvikles eller kan forbedres. Dette er et kontinuerlig arbeid, som forutsetter at kartleggingsverktøyene benyttes av de ansatte. Det er derfor viktig at alle ansatte opplever terskelen for å sende inn en avviksmelding som lav.

20 VÅR REFERANSE 4 av /39148 Kartlegging og risikovurdering: Kommunen har gjennomført ulike kartlegginger. Vi fikk opplyst at det gjennomføres årlige vernerunder hvor leder, verneombud og bedriftshelsetjenesten deltar. Utover dette gjennomføres det kartlegging av hvordan forvaltningen fungerer gjennom CAF. Hver rapport fra CAF ender opp med tiltak etter en prioritering/risikovurdering. Videre er det gjennomført medarbeiderundersøkelser og vi fikk opplyst at det er planlagt ny undersøkelse i Under tilsynet ble det diskutert ulike metodiske tilnærminger for å fange opp arbeidsmiljøutfordringer. For at kartlegging og risikovurdering skal fange opp reelle arbeidsmiljøfaktorer som kan gi risiko i hverdagen, f.eks hvordan organiseringen av arbeidet fungerer, ubehagelig hendelser, ergonomiske forhold, belastende endringer, kompetansebehov (se videre til arbeidsmiljømodellen som ble utdelt på tilsyn) kan det være en forbedring å se på om metoden som benyttes i dag er tilstrekkelig for å få frem dette. Bedriftshelsetjenesten kan være en bidragsyter i vurderingen av hvilke metode som egner seg best. Omstilling/endring Vi fikk opplyst at helsetunet har gjennomført en større omstilling i Videre fikk vi opplyst at helsehuset den senere tid har opplevd større belegg enn tidligere, noe som har medført at ansatte opplever et større arbeidspress. Vi fikk opplyst at tillitsvalgte og vernetjenesten opplever at de får medvirke på enhetsnivå når det skjer endringer som har betydning for arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøproblemer som rapporteres ved endringer oppstår ofte på grunn av dårlig gjennomførte prosesser. Det er i endringer viktig å velge en tilnærmingsmåte som er tilpasset kommunens forutsetninger, egenart og behov. Noen viktige faktorer å ta hensyn til i sunne omstillingsprosesser er lokale normer, arbeidsstokkens mangfold og variasjon, leders tilgjengelighet, tidlig rolleavklaring og konstruktiv konflikthåndtering. Vi viser til veilederen "Omstilling? Har du husket det viktigste" med bestillingsnummer 590 for mer informasjon rundt dette tema. I Hovedavtalen som kommunen er tilsluttet reguleres nedbemmaningsprosesser og der sikres tillitsvalgtes medvirkning i slike prosesser. Utover det har vi fått tilsendt en overordnet omstillingsavtale for det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Denne avtalen gjelder kun endringer hvor det interkommunale samarbeidet blir berørt. Denne avtalen inneholder ikke opplysninger om at tillitsvalgte og vernetjenesten skal medvirke ved konsekvensvurdering under planlegging og gjennomføring av endringer. Avtalen ivaretar imidlertid vernetjenestens og tillitsvalgtes medvirkning gjennom at det er avtalefestet at de skal være representert i alle formelle organer som opprettes i omstilllingsarbeid. Det vil være en forbedring om avtalen inneholdt opplysning som sikrer tillitsvalgte og vernetjenestens medvirkning i konsekvensvurderingen under planlegging og gjennomføring av endringer. Tydal kommune har ikke utarbeidet en egen rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene under planlegging og gjennomføring av endringer/omstilling som ikke er berørt av det interkommunale samarbeidet. Rutinen skal også sikre vernetjenesten sin medvirkning. Det vil bli varslet pålegg vedrørende dette. Arbeidstid

21 VÅR REFERANSE 5 av /39148 Vi fikk opplyst at arbeidsgiver samarbeider med arbeidtakerne og deres tillitsvalgte om vurdering og fastsettelse av alle arbeidstidsordninger. Ved Tydal helsehus benyttes det ønsketurnus. Alle deltar på turnusmøte for å bli enig. Det er etablert et turnusutvalg som gjennomgår turnusen før den skrives og legges inn i et elektronisk system som fanger opp eventuelle brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Vernetjenesten og tillitsvalgte opplyste at ønsketurnus fungerer godt og at det gir en fleksibilitet for ansatte til å medvirke og selv velge de vaktene man ønsker. Bedriftshelsetjeneste Tydal kommune har inngått avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Kommunen har hatt avtale med samme BHT siden BHT har planleggingsmøter på hvert tjenesteområde for å utarbeide plan for BHT sin bistand. Det er utarbeidet årsrapport for BHT sin bistand til kommunen. Vi fikk opplyst at det noen ganger gjennomføres dialogmøte 1 uten bedriftshelsetjenesten tilstede. Det vil være en forbedring om Tydal kommune inviterer BHT med på dialogmøte 1. Innleie av arbeidskraft Vi fikk opplyst at kommunen ikke benytter innleid arbeidskraft. Tema ble derfor ikke gjennomgått. Varsel om pålegg Dette er et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Pålegg - Endring og omstilling - rutine Arbeidsgiver skal iverksette rutine som sikrer at det under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurderes om arbeidsmiljøet vil være fullt forsvarlig, og at det iverksettes de nødvendige tiltak. Rutinen skal utarbeides i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av rutinen Beskrivelse av hvordan rutinen er iverksatt Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket

22 VÅR REFERANSE 6 av /39148 Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd, andre ledd bokstav d og andre ledd bokstav e og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 7 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver skal utarbeide rutine som sikrer at det under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurderes om arbeidsmiljøet vil være fullt forsvarlig, og at det iverksettes de nødvendige tiltak. Rutinen skal utarbeides i samarbeid arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og andre ledd bokstav d og e og internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 7. Vi fikk opplyst at helsetunet har gjennomført en større omstilling i Videre fikk vi opplyst at helsehuset den senere tid har opplevd større belegg enn tidligere, noe som har medført at ansatte opplever et større arbeidspress. Tydal kommune har ikke utarbeidet rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene under planlegging og gjennomføring av endringer/omstilling. Rutinen skal også sikre vernetjenesten sin medvirkning. Det foreligger brudd på bestemmelsen om rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvenser ved endringer. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/39148.

23 VÅR REFERANSE 7 av /39148 Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Elin Skancke seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tydal kommune v/ Hovedtillitsvalgte innen Helse og sosial Tydal kommune v/ Hovedverneombud TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON, 7590 TYDAL

24 Helsedirektoratet Tydal kommune Ås 7590 Tydal Deres ref.: Vår ref.: 14/388-3 Saksbehandler: Jan Kjartan Dybvik Dato: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Informasjon om beste kostnadsestimat for 2013 og årsavregningen Helsedirektoratet informerer i dette brevet om kommunens kostnader knyttet til Kommunal medfinansiering (KMF) for 2013, gitt den informasjon Helsedirektoratet har tilgjengelig Et beste estimat er beregnet for at kommunene skal kunne avslutte sitt årsregnskap for 2013 i tide. Estimatet ble publisert på Helsedirektoratets nettsider Beste kostnadsestimat for KMF i 2013 for Tydal kommune : A Kommunens totalt innbetalte a konto-beløp i B Kostnadsestimat i per C Differanse (A B) Nærmere informasjon om kostnadsestimatet finnes på Helsedirektoratets nettsider. htt ://helsedirektoratet.no/finansierin /okonomiske-virkemidler-isamhandlin sreformen/kommunal-medfinansierin /o 'orsordnin /Sider/default.as x Todelt årsavregning for KMF i 2013 Årsavregning for 2013 blir todelt, i motsetning til 2012 hvor hele årsavregningen ble gjort samlet. Første del av årsavregningen for 2013 blir differansen mellom innbetalt a konto-beløp i 2013 og «beste estimat» (punkt C = (A-B) i tabell over). Det regionale helseforetak (RHF) vil snart sende kommunen faktura/kreditnota med utgangspunkt i denne. Andre del av årsavregningen finner sted i november 2014, etter at endelige data for hele 2013 er tilgjengelig og alt kontrollarbeid er avsluttet. Formålet er å sikre et riktigst mulig oppgjør i KMF for den enkelte kommune. RHF-et sender da ny faktura/kreditnota for det endelige årsoppgjøret. Helsedirektoratet - Divisjw heseøkonomi og finansiering Avdelina finansiering og DRG Jan Kjartan Dybyik. tlf Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besoksadresse: Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: , postmottak,@helsedir.no

25 Kort veiledning til årsavslutning til kommuneregnskapet for 2013 Vi viser til tidligere veiledning gitt til kommunene i forbindelse med avslutningen av årsregnskap for 2012 med hensyn til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. htt :// /okonomiskevirkemidler-i-samhandlin sreformen/kommunalmedfinansierin /o 'orsordnin /Sider/Kommunal-medfinansierin -avs esialisthelsetenesten-o -%c3%a5rsre nska Veilednin.as x Prinsippene for 2013 er de samme. Avvik mellom utgiftsførte a konto-beløp og faktisk kostnad basert på beste estimat skal føres i regnskapet for Avviket føres enten som en kortsiktig gjeld eller fordring i balansen og motposten er den konto i driftsregnskapet som a-kontoinnbetalingene er bokført på. Når endelig avregning for 2013 kommer senere i 2014, skal avvik mellom kostnadsestimatet per og endelig årsavregning for 2013 i bokføres i regnskapet Utfallet av årsavregning for 2013 vil ikke påvirke a konto-beløpene for 2014 for kommunen. Hjemmelsgrunnlag Finansieringsordningen er hjemlet i lov 24. juni 2012 nr. 30 om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m Ordningen reguleres nærmere i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Mer informasjon Spørsmål kan rettes til komfin helsedir.no om ordningen. Vennligst opplys om navn, telefonnummer og kommunetilhørighet. Vennlig hilsen Leena Kiviluoto e.f. avdelingsdirektør Jan Kjartan Dybvik seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi til: Fylkesmannen Helse Midt-Nor i Sør-Trøndelag e RHF - 2

26 v Til kommuner som har mottatt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2012 og/eller 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: Videreføring av tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2014 Vi viser til Prop 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 762, post 62 og Helsedirektoratets regelverk for tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Helsedirektoratet har i uke 6 utbetalt tilskudd for 2014 til de kommuner som har mottatt tilskudd fra 2012 eller I henhold til kriteriene for ordningen videreføres tilskuddet automatisk for årene fram til og med Det legges opp til at øyeblikkelig hjelp døgnplasser blir en lovpålagt plikt for kommunene fra 2016 (jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) og at alle midlene da legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene mottar samme tilskuddsbeløp som for 2013, prisjustert med 3,3 prosent. Unntaket er de kommuner som startet opp i andre halvår 2013 og fikk 2/3 av fullt tilskuddsbeløp utbetalt i Disse kommunene får i 2014 beregnet helårsvirkning av tilskuddsbeløpet. Vedlagt dette brevet følger en tabell med oversikt over utbetalt tilskudd til den enkelte kommune. Utbetalingen som nå er gjennomført omfatter ikke de kommunene som har søkt om, men ikke mottatt tilskudd i Disse saksbehandles i løpet av februar og vil få separate utbetalingsbrev etter hvert som søknadene er ferdig behandlet. Utbetalingen omfatter heller ikke nye søkere i Her er søknadsfrist 1. mars og søknadene blir behandlet i løpet av mars/april. Helseforetakenes ansvar for finansiering Tilskuddet fra Helsedirektoratet utgjør halvparten av de midlene som skal overføres til kommunene i forbindelse med etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Den andre halvparten av midlene utbetales direkte fra det regionale helseforetaket/helseforetaket i henhold til samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

27 I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2014 kapittel 2 står det: «Tidspunkt for utbetaling av bidrag avtales lokalt eller utbetales når tilbudet starter opp. Nye øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et viktig virkemiddel for kommunene til å kunne påvirke sykehusforbruket. Nye øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene inngår ikke i kommunal medfinansiering». Helsedirektoratet anbefaler at rutiner for innfasing av helseforetakets andel drøftes som en del av det felles planleggingsarbeidet og formaliseres i samarbeidsavtalen. Det vil legge til rette for økonomisk forutsigbarhet når tilbudet settes i drift. Bidraget fra de regionale helseforetakene/helseforetakene utløses uansett ikke før kommunen har søkt om og fått tilsagn om tilskudd fra Helsedirektoratet. Mål og føringer Målet med tilskuddet er at tilskuddsordningen skal finansiere kommunens utgifter til etablering og drift av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Ordningen er en finansieringsordning mer enn en ordinær tilskuddsordning. Det er derfor ingen krav til hvordan midlene benyttes av kommunen. Når kommunen mottar tilskuddet er det et krav om at ø-hjelptilbudet faktisk etableres og videreføres i tilskuddsperioden. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Rapportering Det er ikke krav til rapportering eller regnskap på selve tilskuddet, men alle kommuner som mottar tilskudd skal rapportere noen styringsdata for ordningen. Kommunene vil få eget brev med informasjon om dette for Gi beskjed om endringer Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten fast ansatte må gi beskjed til direktoratet ved skifte av leder og/eller kasserer. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratets tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Helsedirektoratet gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunktet tilskuddsbrevet ble mottatt

28 Eventuelle spørsmål kan rettes til: Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. fungerende avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 3 -

29 VEDLEGG: Oversikt over utbetaling av tilskudd for 2014 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012 og/eller Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 Knr Kommunenavn HF samarbeid Helseregion Fylke Tilskudd Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Aremark Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Sarpsborg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Rakkestad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Fredrikstad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Hvaler Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Marker Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Trøgstad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Spydeberg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Askim Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Eidsberg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Skiptvedt Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Hobøl Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Nes Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Akershus Kongsvinger Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Nord-Odal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Sør-Odal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Eidskog Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Grue Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Lillehammer Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Ringebu Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Øyer Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Gausdal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Dovre Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lesja Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Skjåk Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lom Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Vågå Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Sel Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Vestre Toten Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lunner Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Gran Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Drammen Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Flå Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Nes Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Gol Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hemsedal Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Ål Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hol Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Øvre Eiker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Horten Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Sandefjord Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Andebu Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Stokke Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Larvik Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Nøtterøy Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Tjøme Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Tinn Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Iveland Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Vennesla Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Stavanger Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Hå Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Fusa Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Os Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland

30 1245 Sund Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Fjell Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Øygarden Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Sogndal Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Luster Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Vanylven Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Herøy Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Ulstein Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Hareid Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Volda Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Ørsta Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Fræna Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Sunndal Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Surnadal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Rindal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Halsa St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Hemne St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Snillfjord St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Hitra St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Frøya St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Agdenes St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Rennebu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Meldal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Orkdal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Skaun St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Ørland St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Bjugn St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Åfjord St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Roan St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Røros St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Holtålen St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Selbu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Tydal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Meråker St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Stjørdal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Narvik Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Nordland Meløy Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Saltdal Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Røst Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Flakstad Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vestvågøy Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Moskenes Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vågan Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Bø Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Lavangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Bardu Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Salangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Målselv Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Sørreisa Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Dyrøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Tranøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Torsken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Berg Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Lenvik Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kåfjord Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Skjervøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Nordreisa Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kvænangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kommuner som søkte i 2012, men fikk tilskudd fra 2013 Knr Kommunenavn HF samarbeid Helseregion Fylke Tilskudd Moss Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Råde Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Rygge Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold

31 0137 Våler Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Røyken Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hurum Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Skien Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Risør Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Grimstad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Arendal Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Gjerstad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Vegårshei Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Tvedestrand Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Froland Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Åmli Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Farsund Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Kristiansund Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Averøy Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Gjemnes Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Trondheim St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Midtre Gauldal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Melhus St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Klæbu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Malvik St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Steinkjer Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Verran Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Snåsa Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Overhalla Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Inderøy Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2013 Knr Kommunenavn HF samarbeid Helseregion Fylke Tilskudd Oslo 1 Oslo universitetssykehus HF Helse Sør-øst Oslo Ringsaker Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Jevnaker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Oppland Ringerike Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hole Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Sigdal Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Krødsherad Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Modum Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Nedre Eiker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Lier Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Tønsberg Sykehuset Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Sande Vestre Viken HF Helse Sør-øst Vestfold Svelvik Vestre Viken HF Helse Sør-øst Vestfold Notodden Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Siljan Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Bamble Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Nome Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Bø Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Sauherad Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Hjartdal Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Songdalen Sørlandet Sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Søgne Sørlandet Sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Eigersund Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Sandnes Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Haugesund Helse Fonna HF Helse Vest Rogaland Klepp Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Time Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Gjesdal Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Suldal Helse Fonna HF Helse Vest Rogaland Kvinnherad Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Jondal Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Odda Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Ullensvang herad Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Eidfjord 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Ulvik 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland

32 1234 Granvin 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Voss 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Kvam herad 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Askøy Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Modalen Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Osterøy Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Meland Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Radøy Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Lindås Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Austrheim Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Fedje Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Masfjorden Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Gulen Helse Førde HF/Helse Bergen HF Helse Vest Sogn og Fjordane Vågsøy Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Selje Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Eid Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Hornindal Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Stryn Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vefsn Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Nesna Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Hemnes Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Rana Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Lurøy Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Rødøy Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Fauske Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Evenes Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Nord Nordland Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Nord Troms Opptrapping av tilskudd til Oslo iht egen avtale med kommunen 2 Pga forsinket oppstart ubetales bare helårsvirkning av mottatt tilskudd for 2013

33 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69599_fix.html Side 1 av Fra: OyeblikkeligHjelpTilskudd[OyeblikkeligHjelpTilskudd@helsedir.no] Dato: :33:39 Til: postmottak@halden.kommune.no; post@aremark.kommune.no; postmottak@fredrikstad.kommune.no; postmottak@hvaler.kommune.no; postmottak@sarpsborg.com; postmottak@rakkestad.kommune.no; post@moss.kommune.no; postmottak@rygge.kommune.no; post@rade.kommune.no; postmottak@valerof.kommune.no; postmottak@askim.kommune.no; post@spydeberg.kommune.no; postmottak@eidsberg.kommune.no; post@hobol.kommune.no; post@marker.kommune.no; postmottak@skiptvet.kommune.no; postmottak@trogstad.kommune.no; postmottak@kongsvinger.kommune.no; postmottak@nord-odal.kommune.no; postmottak@sorodal.kommune.no; postmottak@eidskog.kommune.no; post@grue.kommune.no; postmottak@nesak.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; post@ringebu.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; post@lom.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@dovre.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no; postmottak@ringsaker.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@gran.kommune.no; post@lunner.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@horten.kommune.no; sentraladm@sandefjord.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@larvik.kommune.no; Postmottak@notteroy.kommune.no; post@tjome.kommune.no; servicesenteret@skien.kommune.no; postmottak@tinn.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; postmottak@grimstad.kommune.no; post@risor.kommune.no; post@tvedestrand.kommune.no; post@froland.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; postmottak@amli.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; epost@vennesla.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; post@aseral.kommune.no; post@farsund.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; post@ha.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; knut.stormo@averoy.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@agdenes.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@rindal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; post@halsa.kommune.no; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@midtre-gauldal.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; post@roan.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Postmottak Selbu kommune; Postmottak Meråker kommune; postmottak@overhalla.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; POST@SORFOLD.KOMMUNE.NO; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@lavangen.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; post@kafjord.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; post@kvanangen.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no Kopi: Thorstein Ouren Tittel: Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold Se vedlagt tilskuddsbrev Med vennlig hilsen Lisa Holm

34 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69599_fix.html Side 2 av rådgiver Avdeling omsorgstjenester tlf Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2

35

36

37

38

39

40 VS: Scanning fra Kopimaskin file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/70117_fix.html Side 1 av Fra: Moe, Turid Synnøve[fmsttsm@fylkesmannen.no] Dato: :20:06 Til: *FMST Kommuner i ST; Adresseavisen; Arbeidets rett AS; Byavisa; Dagbladet 1; Dagbladet 2; Dagens Næringsliv AS; Fjell-Ljom; Fosna Folket; Heimdalsavisa-Heimdalsnytt; Hitra-Frøya; MalvikBladet; NTB Norsk Telegrambyrå AS; Opdalingen; Selbyggen; Sør-Trøndelag; Søvesten; Trønder Avisa AS; Trønderbladet; Verdens Gang AS Tittel: VS: Scanning fra Kopimaskin Oversender dette brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opprinnelig melding----- Fra: fmsttsm@fylkesmannen.no [mailto:fmsttsm@fylkesmannen.no] Sendt: 3. mars :35 Til: Moe, Turid Synnøve Emne: Scanning fra Kopimaskin Bizhub C652, Ekspedisjon

41 Sakertilbehandling

42 Sakertilbehandling

43 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2014/109-3 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 5/ Velferdsteknologiprosjekt i Værnesregionen- Bo lengre hjemme. Vedlegg: Prosjektrapport forprosjekt Bo lengre hjemme. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt -Bo lengre hjemme. Særutskrift - Bo lengre hjemmevelferdsteknologiprosjekt i Værnesregionen Saksopplysninger Gjennom Værnesregionen har Tydal kommune deltatt i et forprosjekt med finansiell støtte fra fylkesmannen i Sør- og Nord Trøndelag. Forprosjektet var et samarbeidsprosjekt med Visma Profil og Telenor Objects, der Værnesregionen bidro med utviklingsarbeid. Det ble deretter søkt om samhandlingsmidler og om tilskudd for deltakelse i nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene fra Helsedirektoratet. Dette for å videreutvikle prosjektet og implementere trygghetspakker med ulike innhold som en tjeneste i kommunene. Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse som skal understøtte og forsterke brukerens trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å gi mulighet til økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke innbyggernes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene. Velferdsteknologi kan bidra til at den enkelte kan bo trygt i egen bolig så lenge som mulig. Velferdsteknologi kan bidra til bedre arbeidssituasjoner for ansatte, og frigjøre tid til kjerneoppgaver og mer kontakt med brukere. Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke alene være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være

44 med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring. Utvikling og bruk av velferdsteknologi er vektlagt i en rekke stortingsmeldinger og utredninger gjennom flere år: - St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid -St.meld.nr. 29( ) Morgendagens omsorg - NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. - Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fagrapporten «Velferdsteknologi» (06/2012) beskriver at kunnskapen om implementering av velferdsteknologi er mangelfull pr i dag og ny kunnskap må komme gjennom praktisk bruk og utprøving av utstyr. For at man skal klare å skaffe seg god erfaring på dette området må organisasjonen bygge kompetanse rundt bruk av denne type teknologi. Også stortingsmelding nr. 29 ( ) påpeker viktigheten med å kunne ta i bruk ny velferdsteknologi som både kan gi større trygghet, bedre mestringsevne og tilgang på informasjon og veiledning for å kunne møte morgendagens omsorgsutfordringer. Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi, og få eksisterende teknologisignaler inn i pasientjournal. På den måten har man dokumentert i pasientjournal når en sensor utløses. Ansatte behandler alarmen og dokumenterer handlingen direkte i brukers pasientjournal via nettbrett. Teknologien som er tatt i bruk skal bidra til at brukeren får økt trygghet og sikkerhet i sitt eget hjem. Dette kan bidra til at brukeren kan bo lengre hjemme. Teknologien gis i tillegg til nødvendige tjenester brukeren har behov for, og skal være et supplement for å skape økt trygghet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge/ redusere behov for tjenester eller innleggelse på institusjon. Ved oppstart av for-prosjektet var det stor fokus på samtykke og dokumentasjon. Det var viktig å sikre faglige, etiske og juridiske vurderinger før det ble satt i verk tiltak med bruk av sensorteknologi. I denne prosessen hadde prosjektet tett dialog med fylkesmannen i Sør og Nord-Trøndelag og andre kommuner som har tatt i bruk sensorteknologi. Med dette som grunnlag ble det utarbeidet prosedyrer som sikrer forsvarlighet, personvern og ivaretakelse av brukeren. Prosjektrapporten beskriver prosjektet nærmere. Erfaringer fra for-prosjektet viser at vi som kommuner må kunne stille krav til leverandører om kvalitet og funksjonalitet på sensorer. Her har Værnesregionen gått offensivt ut og stilt leverandørene krav, og presentert problemstillinger kommunene har i forhold til bruk av teknologi i omsorgssektoren. Dette har resultert i tildelte midler til hovedprosjektet. Dette omfatter blant annet deltakelse i nasjonalt nettverk, og at vi skal bidra med innspill i standardiseringsarbeidet mv. og være ressurskommuner overfor andre kommuner i regionen/landsdelen, når velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk i omsorgstjenestene. Søknaden om midler til hovedprosjektet, samt erfaringer fra for-prosjektet er forankret både i administrasjonsutvalget og i fagrådet helse i Værnesregionen. Pr i dag har kommunene trygghetsalarm som en tjeneste. Nasjonale retningslinjer viser at kommunene har behov for en ny type tjeneste: trygghetspakke. Tjenestens innhold består av trygghetsalarm og andre teknologiske løsninger som kan bidra til at brukerne kan oppleve trygghet, egenmestring og økt selvstendighet. I dette hovedprosjektet skal Værnesregionen til sammen teste 40 trygghetspakker. I dette ligger også utvikling av et system for mottak av

45 alarmer og respons når alarmer utløses. Målet er å ha dette på plass innen utgangen av For å kunne nå dette er det viktig at alle kommunene i Værnesregionen starter arbeidet med implementering av teknologiske løsninger i liten skala, for å kunne skaffe erfaringer og bli kjent med en ny type tjeneste. Prosjektplanen for hovedprosjektet inneholder tidsplan og økonomi for prosjektet. Vurdering Ved å gjennomføre dette prosjektet og implementere velferdsteknologi i omsorgstjenesten får brukerne økt kvalitet på tjenesten de mottar. Velferdsteknologi kan skape trygghet, sikkerhet, selvstendighet, sosial kontakt og kommunikasjon. Brukerne får tilpasset bistand i sitt eget hjem, noe som kan redusere behovet for institusjonsplass. Det er ønskelig at teknologien bidrar til at helsepersonell jobber mer effektivt. Dette frigjør tid på pasientkontakt og helsefaglige oppgaver. Den erfaringen kommunene skaffer seg ved å delta i dette prosjektet gjør til at ansatte får økt sin Kompetanse, og får en kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer for satsningsområder i pleie og omsorgssektoren. Ved at man deltar på utvikling av denne type tjeneste er man også med på utvikling på nasjonalt nivå. Det gir påvirkningskraft i henhold til standardisering og mulighet til å fronte egne erfaringer. Kostnadene i selve prosjektet er fullfinansiert ved tilskuddsmidler, men kommunen vil få utgifter til innkjøp av velferdsteknologiske løsninger når trygghetspakken tas i bruk som en tjeneste for innbyggerne. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne har hatt saken til uttalelse og slutter seg til at kommunen tiltrer dette prosjektet. Rådmannens innstilling 1.Tydal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen om bruk av velferdsteknologi. Kostnader knyttet til prosjektet finansieres innenfor ordinært budsjett. Eventuelle ekstra investeringskostnader inntas i budsjett og økonomiplan for det året kostnadene påløper. 2. Tydal kommune ønsker å legge til rette for å finne framtidsrettede løsninger, og til bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten. Det satses på å utvikle en trygghetspakke som et tilbud til kommunens innbyggere.

46 BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER 2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder 1

47 Forord Prosjektet «Bo lengre hjemme» er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Objekts, Visma og Værnesregion. Regionsamarbeidet innen IT består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. Regionsamarbeid innen helse består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. Det er Selbu og Stjørdal kommune som har startet med uttesting i forprosjektet. For Stjørdal kommune er dette prosjektet i regi av utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Nord- Trøndelag. Værnesregion har fått tilskuddsmidler fra fylkesmann i Sør- og Nord Trøndelag. Overordnet mål for prosjektet er: o Bidra til økt trygghet og mestring, slik at bruker skal være mest mulig selvstendig. o Opparbeiding av kompetanse i Værnesregion og ved Utviklingssentret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag om implementering av omsorgsteknologi som et supplement til tradisjonell tjenesteyting i hjemmetjenesten o Forankre prosjektet og skaffe erfaringer med bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester i årene fremover. Værnesregion ønsker å delta i utvikling av teknologiske løsninger som kommer inn i elektronisk pasientjournal, samt skaffe seg faglige og etiske erfaringer ved bruk av teknologiske løsninger. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen «Bo lengre hjemme», og består av organisering, erfaringer og utfordringer knyttet til bruken av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren i prosjektperioden. Prosjektet var rammet til 3 måneder. På grunn av at dette er utviklingsarbeid har det tatt tid å utvikle programvare, derfor har prosjektet blitt forlenget til 6 måneder. 2

48 Innhold Forord Velferdsteknologi Prosjektet «Bo lengre hjemme» Organisering Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektgruppe Forberedelser Milepæler/ hendelser i prosjektperioden Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Erfaringer: Erfaringer fra et ektepar i enebolig Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Fallsensor Bevegelsessensor Dørsensor Temperatursensor SMS-varsel Ekstern vurdering Veien videre Trygghetspakke- som en tjeneste? Organisering? Ubesvarte utfordringer

49 1. Velferdsteknologi Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring (Helse og omsorgsdepartementet 2011). NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Helsedirektoratets visjon for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er «Utvikling gjennom kunnskap». De har satt som hovedmål at man skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Utviklingssenteret har fokus på at brukermedvirkning skal legges til grunn ved utvikling av tjenester. Innovative og individuelt tilpassede tjenester krever økt utprøving og evaluering av ulike former for velferdsteknologi. Værnesregion og Utviklingssentret for hjemmebaserte tjenester i Nord-Trøndelag ønsker å være en pådriver for økt kunnskap og forbedre kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. 4

50 2. Prosjektet «Bo lengre hjemme» Dette er et beta-prosjekt, det vil si et forprosjekt der vi deltar på utvikling av løsningen. Vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet med den elektroniske pasientjournalen. Det betyr i praksis at alle varsler fra ulike sensorer samles ett sted. PÅ den måten får man en helhetlig pasientjournal. Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om utløste sensorsignaler i et gitt tidsrom som utløses av bruker og kommer inn i brukers elektroniske pasientjournal. Informasjon fra sensorene blir samlet inn av en sensorenhet (Gateway) som monteres på vegg i brukers bolig. Sentralenheten sender informasjon videre via Norsk Helsenett, til pleie- og omsorgssystemet. Pleiepersonell har tilgang til pleie og omsorgssystemet på nettbrettmobil omsorg. Når en sensor er utløst og den kommer inn som en alarm i mobil omsorg får ansatte beskjed på SMS om en alarm er utløst. Ansatte logger seg på mobil omsorg, og tar ansvar for en alarm. Deretter må de undersøke bakgrunn for alarmen, og yte nødvendig helsehjelp. Deretter å dokumentere reaksjon på utløst sensor når alarmen i mobil profil ferdigbehandles.. Det er til sammen 11 sensorpakker som ble installert i Værnesregion. Dette er en tilleggstjeneste som gis i tillegg til den ordinære tjenesten brukeren har pr i dag. Alarmene tidsinnstilles ut fra en faglig og etisk vurdering. I pasientjournalen angis når hver enkelt sensor skal være aktiv og utløse alarm. I testperioden tester vi ut sensorpakker som inneholder: Dørsensor: Blir installert i dørkarm både på ytterdør og verandadør. Den registrerer når døren åpnes. Bevegelsessensor: Registrerer bevegelse innenfor en gitt tidsperiode. Faglige vurderinger ligger til grunn for plassering av sensoren Fallsensor: En fallalarm som festes rund håndleddet som en klokke. Den har også en alarmknapp Temperatursensor: Sensoren monteres på vegg, og utløser om temperaturen kommer under en definert temperatur. 5

51 3. Organisering Prosjektet er i Værnesregion. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, har vi valgt å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi ønsker å starte i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerer, er. Det er Stjørdal og Selbu kommune som tester ut dette i 1. fase. I Stjørdal kommune er det Stjørdal bosenter og Hegra sone som tester ut løsningen. I Selbu er det hjemmetjenesten som har tatt i bruk sensorteknologi. Det ble installert sensorer hos 8 brukere i Stjørdal og 3 bruker i Selbu kommune ved oppstart. Underveis i prosjektet har 6 sensorpakker skiftet eiere av ulike grunner. 3.1 Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektleder koordinerer aktivitet og har jevnlig dialog med alle aktører. Har tatt tak i problemstillinger underveis i utviklingen. Har deltatt på markedsføring av prosjektet og Værnesregion, i samarbeid med leder for IT-avdelingen i Værnesregion. Har utarbeidet skriftlig materiale ved oppstart og ved videre drift. Har også jobbet med forankring både politisk og organisatorisk. IT avdelingen i Værnesregion har hatt en sentral rolle for blant annet å få I-Paddene opp mot mobil omsorg, og for å sikre at sensorsignalene kommer inn riktig i pasientjournalen. De har stått for oppgradering og kjøring av ulike skript. Ambulerende vaktmestre i Stjørdal kommune, Ambulerende vaktmester og fagkoordinator i Selbu kommune fikk opplæring og bistand ved oppstart fra Ascom for opp montering av teknisk utstyr. Under prosjektperioden har alarmpakker blitt demontert i noen leiligheter og satt opp i andre leiligheter, de kontrollerer sensorene og sentralenheten hvis det fattes mistanke om at det foreligger en feil på teknisk utstyr. Systemansvarlig for journalsystemet har ansvar for tilgangsstyring, opplæring av ny funksjonalitet, og ved oppdatering av programvare på mobil omsorg. Fagkoordinatorene har en sentral rolle i prosjektet. De har god kontakt med både ansatte, brukere og pårørende. De tar de faglige og etiske vurderingene om hvilke av brukere som skal få tilbud om deltakelse i prosjektet, når skal sensorene skal være aktiv, samt plassering 6

52 av sensorer. De har fokus på dokumentasjon og reaksjon på utløst alarm. De formidler informasjon om nyfunksjonalitet og aktuelle problemstillinger mellom prosjektleder/systemansvarlige og ansatte/ brukere og pårørende. Lederne har det overordnede faglige ansvaret for tjenesten som ytes, og skal tas med ved informasjonsutveksling og erfaringsutveksling, for å sikre forsvarlig drift og ivaretakelsen av brukere og ansatte. Underveis i prosjektet har tillitsvalgte, politikere og kommuneorganisasjonen blitt informert om utvikling og fremdrift i prosjektet. Informasjon om prosjektets fremdrift har også blitt fremvist til deltakere for Utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester og for det Midt Norske teknologiprosjektet, som er et nettverksforum for personer som jobber med velferdsteknologiprosjekt i Midt Norge. 3.2 Prosjektgruppe Det er etablert ei prosjektgruppe bestående av prosjektleder, IT- konsulenter, fagkoordinatorer ved fagenhetene, systemansvarlige for elektronisk pasientjournalsystemet, personer fra Telenor Objekts, Ascom, Visma. Disse personene utvikler programmet sammen, slik at det blir en godt brukergrensesnitt både for brukere og ansatte. Disse personene har fått økt kunnskap og ansvar, og pådrivere ut i sine enheter på dette området. Prosjektgruppa har i løpet av prosjektet hatt 3 felles samlinger, der problemstillinger, utfordringer og refleksjoner har blitt diskutert. Det har også kommet innspill til forenklede arbeidsmåter, tilpasset brukergrensesnitt i profil og funksjoner Visma har tatt med i videre i sitt utviklingsarbeid. Prosjektleder i Værnesregion, Visma og Telenor Objekts har hatt 10 telefonmøter, der utfordringer med nyfunksjonalitet i programvare har blitt diskutert og evaluert, samt videre fremdrift i utvikling. Visma har en plattform for supportsaker til sine kunder. Der har vi fått tilrettelagt en supportkode, slik at dette prosjektet har egen prosedyre for innlegging av supportsaker mellom Værnesregion og Visma. På den måten får man dokumentert historikk 7

53 på utfordringer underveis i utviklingen. Det er registrert 35 saker i denne for-prosjekt perioden. 4. Forberedelser Forvaltningskontoret, sammen med fagkoordinator vurderte ut fra funksjonsnivå om hvilke brukere som kunne ha behov for en sensorpakke for å kunne ivareta brukerne lengre hjemme, og der man trodde brukerne kunne få økt trygghet ved å ta i bruk sensorteknologi. Det var i denne perioden stor fokus på at dette var en tilleggstjeneste til dagens pleie- og omsorgstjeneste brukerne hadde. I utvelgelsen i for-prosjektet var det også tatt hensyn til hvor brukerne bodde. De skulle ikke bo langt unna personalbase. Det for å redusere belastning for hjemmetjenesten ved utrykning hvis det oppstod mange feilalarmer i testperioden. Alle de 11 som ble forespurt om deltakelse i prosjektet svarte ja. Pårørende ble orientert om prosjektet og også om hva brukerne uttrykte om å delta i prosjektet. Det ble utarbeidet prosedyre på innhenting av samtykke. Fagkoordinatorene innhentet samtykke fra brukere på sine enheter. Alle d innsetting av tiltak i plan/rapport, motta og behandle alarm i mobil omsorg, bruk av mobil omsorg. Det ble utarbeidet informasjonsskriv til brukere og pårørende. Prosjektet ble forankret både i kommunal ledelse og i politiske forum. IT-avdelingen jobbet tett sammen med leverandør og Norsk helsenett for at fagprogrammet skulle være riktig oppsatt opp mot mobil omsorg i forhold til sikkerhet til nettverk. Oppsett for at sensorsignalene skulle komme inn i journalsystemet og sikker sone var en utviklingsarbeid som ble jobbet med på forkant av oppstart. 5. Milepæler/ hendelser i prosjektperioden På grunn av at vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet mot pasientjournalsystemet har det resultert i medieoppmerksomhet og henvendelser fra andre kommuner og studenter som har skrevet oppgave om dette temaet. Har under nevnt noen av forumene vi har delt erfaringer i, og milepæler under utvikling med programvare. Under kommer litt om de studentprosjektene vi har vært deltagende i. 8

54 5.-6. Februar fikk ansatte, ledere og tillitsvalgte opplæring fra Visma om bruken av teknologien, hvordan behandle alarmer i mobil omsorg. Diskusjoner og refleksjoner omkring organisatoriske, faglige og etiske utfordringer ble gjort. 4. Mars ble det sendt reportasje om prosjektet på NRK Trøndelag. 5. Mars arrangerte Visma, Telenor Objekts og Værnesregion en offisiell åpning av prosjektet i Stjørdal kino. Ordførere i både Selbu og Stjørdal åpnet prosjektet «Bo lengre hjemme». Dette ga stor medieoppmerksomhet og god markedsføring for leverandørene og Værnesregion. 18. Mars ble konseptet presentert fra leverandør, der Værnesregion snakket om sine forberedelser til oppstart av prosjektet. Målgruppen her var andre kommuner i Midt Norge. Ble arrangert i Trondheim. Fra uke 6 fikk prosjektet medieomtale både lokalt, regionalt og nasjonalt. 3. Mars hadde vi oppgradering av programvare, der filtrering av sensoralarmer kom på plass. 24. April ble vi intervjuet av Teknisk ukeblad. I slutten av april kom Computerworld ut med et bilag (Del 49 i Computerworlds kompendium serie) på 13 sider som omhandlet prosjektet «Bo lengre hjemme». 8. Mai hadde Værnesregion besøk av Sørum kommune, som var svært interessert i erfaringer og tanker Værnesregion har ved bruk av velferdsteknologi og hvordan bygge teknisk kompetanse. 4. Juni hadde prosjektleder et innlegg for andre Visma- Profil kommuner i Trøndelag om funksjoner og erfaringer ved bruk av denne løsningen Juni ble bruker, fagkoordinator, hjemmesykepleier, prosjektleder, IT-leder og politiker intervjuet. Vi, sammen med Visma laget en reklamefilm som omhandler dette konseptet. 17. Juni hadde Telenor Objects og Værnesregion en sekvens på konseptet og erfaringer på Radisson Blue Gardermoen. 9

55 21. Juni fikk Selbu besøk av Næring og handelsminister Trond Giske, helseminister Jonas Gahr Støre og konserndirektør i Telenor Berit Svendsen. De besøkte en bruker og pårørende som har installert teknologien. De fikk praktisk se at en alarm ble utløst og hvordan den kom inn i brukers journal. Etter besøket hos bruker, hadde vi ca 30 minutters dialog om bruk av velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren, der de var interessert i å høre om erfaringer ved bruk av denne type løsning. 26. Juni- oppgradering av programvare. SMS funksjon ved utløst alarm ble tatt i bruk. 5.1 Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Teknisk fagskole har hatt tre personer under utdanning som har skrevet avsluttende oppgave om hvordan implementere omsorgsteknologi i omsorgsbolig. De har vurdert positive og negative sider ved å bruke den teknologien vi har gjort. De har også innhentet erfaringer fra andre kommuner, som vi har fått tilgang til. En gruppe ergoterapeutstudenter har skrevet bacheloroppgave om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi for hjemmeboende mennesker med demens. De har tatt utgangspunkt i hva må til både av velferdsteknologiske løsninger og hverdagsrehabilitering for at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet og livskvalitet. To personer har skrevet en masteroppgave om videreutvikling av konseptet «Bo lengre hjemme». De har forslag om to nye tjenester som knytter familien tettere sammen, slik at eldre kan bo lenger i eget hjem. Det er Familieboka og Mobil Trygghet. Konseptet går ut på at pårørenderollen har en viktig rolle og bør i det videre arbeidet kunne ha en plattform der de kan ha kommunikasjon med sine. Samt om mulighet for å integrere dette inn mot mobil omsorg. 6. Erfaringer: Det at de som ble forespurt i oppstartsperioden svarte ja om deltakelse, ga oss et inntrykk om at brukerne er positive til å delta på utvikling av dagens pleie og omsorgstjenester. 10

56 Samtidig ga det oss et signal om at det kan være mange av dagens tjenestemottakere som er interessert i å bruke teknologiske løsninger som et supplement til dagen tilbud. Under samtykkeprosessen ble det opprettet dialog med pårørende omkring utprøving av teknologiske løsninger. Noen pårørende var skeptisk om at dette kunne bidra til en tryggere hverdag for dere nærmeste, men syntes det var spennende å delta i prosjektet. De følte ikke noe utrygghet i dette, da dette var en tilleggstjeneste til dagens tjenestetilbud. Noen pårørende var utvilsomt positiv, og så på dette som en økt kvalitet på tjenestetilbudet. Det har vært faglige og etiske vurderinger underveis som har vært nyttige både for organisasjonen og for veien videre. Dette har også belyst noen problemstillinger kommunen står ovenfor ved utbredding av teknologien til flere brukere. I prosjektperioden er det prosjektleder som har sittet med oversikt over antall sensorer og hatt tett dialog med fagkoordinatorer. Ambulerende vaktmestre har montert, demontert og skiftet batteri etc. Dette er noe de har utført i tillegg til arbeidsoppgavene de har fra før. Prosjektleder har kjørt internkontroll på utløste sensorer kontra hvilke sensorer som er aktiv. Deretter tatt kontakt med fagkoordinator hvis en sensor ikke har blitt utløst på en periode for at de skal kjøre en test på aktuell sensor. Prosjektleder har avsatt tid til å jobbe med prosjektet. Ut over dette, har alle berørte enheter bidratt med deltakelse i prosjektet fra sin egen organisasjon. Vi mener at fagkoordinatorene, ambulerende vaktmester og systemansvarlig til sammen har brukt ressurser tilsvarende % stilling i prosjektperioden. I starten hadde de stort ressursinnsats. Ressursinnsatsen går på innhenting av samtykke, samtale med pårørende, faglige begrunnelser, montere/ demontere, oppfølging, internkontroll osv. 6.1 Erfaringer fra et ektepar i enebolig En sensorpakke ble montert hos et eldre ektepar, der kona var begynnende dement. En av grunnene til at vi spurte de om deltakelse er at de kan uttrykke selv om hvordan de opplever det å ha sensorteknologi montert i sitt hus, og om de opplevde mer trygghet i hverdagen. De 11

57 samtykket i at det ble montert dørsensor på ytterdør og verandadør, bevegelsessensor i yttergang og temperatursensor på stua. Mannen er en ressurs for ivaretakelsen av den demente kona. Hjemmetjenesten administrerer medisiner og har periodevis tilsyn. Mannen synes det skulle bli betryggende med et varsel ble utløst hvis kona gikk ut nå natt. Dette ekteparet var redde for å være en belastning for hjemmetjenesten og på grunn av dette ble ekteparet veldig forsiktig med å bevege seg i huset på natt. De var med på å definere når sensorene i huset skulle være aktiv på natt. Og de uttalte at mellom kl kunne de ikke stå opp og se ut ytterdøra- for de ønsket ikke å belaste hjemmetjenesten ekstra. Vurderinger i dette hjemmet ble gjort at sensorene hemmet deres hverdag, og de ble så opptatte av å ikke utløse sensorene på grunn av økt belastning på hjemmetjenesten. Derfor ble sensorene mer en byrde enn økt trygghet for dem. Etter noen ukers testing ble sensorene, i samråd med brukerne og pårørende deaktivert, for deretter demontert. Målet med innstallering av sensorteknologi for dette ekteparet var at de skulle kunne uttrykke selv hvordan det var å ta teknologi installert i hjemmet. Den teknologien som ble installert dekket ikke deres behov. Mannen ønsket et varsel hvis kona stod opp om natt. Vil tro denne effekten har blitt oppnådd hvis sensorsignalet hadde gått til en alarmenhet som mannen har administrert. Her bør man videreutvikle konseptet slik at pårørende som bor i samme hus/ bor i nærheten kan ha en sentral rolle. Annen utfordring hos dette ekteparet var når det ble utløst alarm var det ingen indikatorer på om det var mannen eller kona som utløste alarmen. 6.2 Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Det er en prosess i personalgruppen for å forankre den faglige og etiske refleksjonen som kreves for å ha et bevist forhold til bruken av teknologiske løsninger som en tilleggstjeneste til dagens omsorgstjeneste. I oppstarten hadde de stor fokus på å gå gjennom rapporter på 12

58 utløste og behandlede alarmer, for deretter å følge opp mot personalet, brukere og pårørende. Det har blitt endret brukere underveis i prosjektet. Det har vært en tidkrevende prosess med å ta faglige og etiske vurderinger om hvem som kan bli neste bruker av sensorpakker. I noen tilfeller har det vært flere som har hatt behov, mens i andre tilfeller har ingen hatt det utpekte behovet. Underveis i prosessen har funksjonsbehovet endret seg, som igjen har endret måten å bruke teknologien på. Hos flere brukere ser de stor nytteeffekt, der både brukere og personell føler at de kan yte bedre tjenester ved bruk av sensorteknologi, samtidig får personell erfaring på hvem av brukerne som har best nytte av de ulike sensorene. Helsepersonell har i noen tilfeller trukket seg ut fra 1 tilsynsbesøk på natt (i samråd med brukeren), da de ser at bruker føler seg tryggere når hun har en sensor som fanger opp hendelsen. I denne prosjektperioden har vi hatt fokus på at vi deltar på utvikling. Dette har vært en utfordrende prosess. I starten så ansatte forslag til endringer som måtte til for at de skulle kunne bruke verktøyet best mulig. Dette ble meldt inn til produsent, som startet på en utviklingsprosess. Dialog med ansatte om prosessarbeid har vært viktig, slik at man ikke mister motivasjonen til å bruke verktøyet selv om det ligger forbedringspotensialer som tar tid å få rettet på. Ansatte så tidlig behovet for «smartere» og andre sensorer, som kan gi riktig signal om en hendelse. Dette har ikke blitt gjennomført i forprosjektet, da produsent har jobbet med å få sensorsignalene inni journal, så arbeidet med å få testet ulike sensorer er ønskelig. 6.3 Fallsensor Det er 8 fallalarmer som er testet ut i Værnesregion. Det har vært 3 brukere som har utløst fallsensoren i testperioden. Ca. 10 av fallalarmene har vært reelle. De andre utløste alarmene har vært testalarmer og brukerfeil. Alarm har blitt utløst når brukeren har vært oppe på natt og ramlet i gulvet. For at fallalarmen skal utløses må det være et støt/ hardt slag for at sensoren skal utløses, for deretter må sensoren ligge i ro i 20 sekunder. Det har vært at brukere har blitt liggende på golvet selv om de har fellsensoren. Da har brukeren 13

59 siget ned på golvet- da har ikke sensoren blitt utløst. Andre ganger har brukeren ramlet, men kavet med hendene etter fallet- og da utløses ikke alarm. Her ønsker Værnesregion å teste ut smartere sensorer som fanger opp når brukere ligger på gulvet. 6.4 Bevegelsessensor Det er 11 bevegelsessensorer i test. I starten ble vi oppfordret fra leverandør om å sette de i yttergang, da det ble utløst alarm når bruker var på vei ut av døra. Leverandør skulle jobbe videre med å sette dør og bevegelsessensor i sammenheng, slik at alarm ble utøst når døra ble åpnet og bevegelsessensoren ikke fanget opp bevegelse i yttergang. Inntil dette kom på ønsket vi å skaffe oss erfaringer på bruk av bevegelsessensoren. Her var det stor fokus på hvilke bevegelser er faglig og etisk forsvarlig å ta i mot. Værnesregion ønsker kun å ta i mot signaler man har bruk for. Hos en bruker ble sensoren plassert under ei seng, for å kunne yte bistand til bruker når hun stod opp fra senga. Dette resulterte i mange utløste alarmer i en periode, da bruker lå i seng, men hånd eller fot var utom senga. Dette er signaler vi ikke har behov for. Det hendte også at bruker var ute av senga og ute på vandring i sin egen leilighet. Her skaffet vi oss erfaring på hva skal vi med den observasjonen. Brukere bor i egne leiligheter, og må kunne ha den muligheten å bevege seg i sin egen leilighet når de ikke har behov for oppfølging. Viktig å tenkte at man skal unngå overvåking og unngå å motta alarmsignaler pleie og omsorgstjenesten ikke har behov for. Erfaringer gjort er at hos de fleste brukerne har man ikke stor utbytte av en bevegelsessensor før den står i sammenheng med dørsensor. 6.5 Dørsensor Værnesregion har 11 boliger der dørsensorer er installert. Det har blitt etterbestilt dørsensorer, da noen har verandadør som bør ha sensorer hvis man skal se effekt av sensorteknologien. Dørsensoren har vært den sensortypen som vi har sett best effekt på. Her har det også vært stort fokus på tidsintervaller. Når er det faglig og etisk forsvarlig at sensoren er aktiv. Tidsintervallene ble endret hos mange når man endret årstid. De hadde sensorene aktiv i lengre perioder på vinteren enn på sommeren. Bruker har utløst dørsensoren på natt, og bruker har blitt funnet ute rett etter utløst alarm. Det har blitt utløst 14

60 mange feilalarmer, der pleiepersonell har vært hos bruker på tilsyn på natt. For å redusere feilalarmer har vi noen plasser montert dør-sensoren på utsiden av ytterdør, slik at de manuelt deaktiverer sensoren når de går i boenheten på tilsyn. Det er da viktig å få inn rutiner på at sensoren skal settes aktiv når man forlater boenheten. Det har ofte vært at bruker har åpnet døra- sett ut for deretter å gått inn igjen. Da blir dørsensoren utløst, og pleiepersonell drar på hjemmebesøk. Her får vi inn mange alarmer vi ikke har behov for. Disse alarmene blir ikke utløst hvis dørsensoren og bevegelsessensoren står i sammenheng med hverandre. 6.6 Temperatursensor Alle 11 som deltar i prosjektet har testet ut temperatursensoren. Her har det kun blitt utløst 6 feilalarmer. Feilalarmen har blitt utløst på grunn av feil innstillinger på enheten. Ut fra et helseperspektiv kan man undres på om dette er en sensor som skal utløse alarm inn i pasientjournalen. Kan det være andre etater/ instanser som bør være mottakere av signaler om feil temperatur i boligen? 6.7 SMS-varsel I juni ble fagprogrammet oppdatert. I tillegg til at en alarm kom i den elektroniske journalen, mobil omsorg, kom det nå i tillegg et SMS-varsel på en angitt telefon om at en type alarm er utløst. Dette resulterte i betydelig reduksjon på responstid på utløst alarm. Dette bidro også til at kvalitet på tjenesten ble økt tydelig, da pleie og omsorgstjenesten kunne handle umiddelbart etter alarm ble utløst. Tidligere hadde ansatte rutine om å logge seg på mobil omsorg for å sjekke utløste alarmer hver time. 6.8 Ekstern vurdering Prosjektgruppe ved teknisk fagskole har intervjuet flere personer som jobber med teknologiprosjekt. De har også gitt oss tilganger til deres rapport, der de uttaler seg om prosjektet «Bo lengre hjemme»: 15

61 7. Veien videre Velferdsteknologier ikkekun produkter.sombeskreveti IS-1990,«Fagrapportom implementeringav velferdsteknologii de kommunalehelse- og omsorgstjenestene »er det anslåtttil 20 prosentprodukt,og de resterende80 prosenter kunnskapsbasert praksis,organiseringog ulike typer teknologier.velferdsteknologi er blant annetomtalt som et objekt somer medpå å skapeen bro mellomomgivelseneog aktøren. Underveisi dette prosjektethar ordet «bestillerkompetanse»gitt ossmening.etter noen månederhar vi gjort ossnoenerfaringer- bådefaglige,etiskeog tekniske.defagligeog etiskeerfaringenebør manbyggeviderepå- og deleerfaringerog kompetansetil hele regionen,og deletil andrekommuneri Nord-Trøndelag.Detekniskeerfaringenevi har gjort osshandlerom type sensorer,hvaønskervi av forbedringog uttestingavandretyper sensorer.vi har nå et bedregrunnlagfor å stille kravtil leverandørerfor hvasomer vårt behov. 16

62 Hvis man ser på erfaringer hos det eldre ekteparet, ser man at det bør være et system som fanger opp kun den personen som har behov for å bli fanget opp. Her er nok teknologien i dette konseptet litt umodent, og her trengs det utvikling for å kunne ivareta den som har det behovet når det bor flere i samme bolig. Samme problematikk ser man ved utløst døralarm ved tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten på natt. Sensorene bør ha en gjenkjenning av brukere som har behov for å bli ivaretatt med teknologien. I dette prosjektet har alle alarmene gått til hjemmetjenesten. I noen tilfeller kan pårørende vært en ressurs og målet om bruk av teknologiske løsninger for å oppnå trygghet i eget hjem kan være oppnåelig hvis sensorsignalet har gått til pårørende før hjemmetjenesten har fått alarmsignalet. Ettersom det ikke har blitt utløst noen reelle temperaturalarmer i denne perioden kan man vurdere om dette er en sensor brukerne har behov for å ha installert i sitt hjem. 7.1 Trygghetspakke- som en tjeneste? Trygghetsalarmen er et kjent og trygt system. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer trygghetspakke først. Her har vi startet med uttesting av ulike sensorer som kan innbefatte i en trygghetspakke. Alle kommunene har trygghetsalarm. Utfordringen her er at kommunene har ulik praksis på drift at trygghetsalarmtjenesten- noen driver dette selv- mens andre kjøper denne tjenesten fra private aktører. Videre kan man se for seg at man skaffer seg erfaring på flere ulike sensortyper fra ulike leverandører, for deretter å ta en vurdering på hvilke sensorer som kan inngå i en trygghetspakke. Innbyggerne i kommunen kan søke på trygghetspakke som en tjeneste i pleie og omsorgssektoren. Trygghetsalarmen bør inngå i en trygghetspakke der man har egenbetaling slik som det er pr i dag. 7.2 Organisering? Slik det har vært i for-prosjektet har ambulerende vaktmester montert/demontert teknisk utstyr. Prosjektleder har tatt kontakt med produsent som har omprogrammert adressaten hvor sensorene er installert. Deretter må IT-avdelingen i Værnesregionen kjøre script i databasen for at sensortilknytning skal komme til riktig bruker i pasientjournalsystemet. 17

63 Dette er en tidkrevende prosess, som krever mange aktører. For at kommunene skal utbredde dette må man stille krav til leverandør om å forenkle denne prosessen. 7.3 Ubesvarte utfordringer - Hvilken rolle får Hjelpemiddelsentralen i fremtiden? Hva kan søkes og anskaffes der? I dette prosjektet har man fått innvilget prosjektmidler til å kunne delta i prosjektet. Hva videre- skal dette være en kommunal tjeneste, der kommunen kjøper inn sensorteknologi, skal bruker anskaffe løsninger selv, hva kan dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral? - Flere teknologiske løsninger krever lagerplass, support og service-teknikere Hvordan løse det i hver kommune eller regionalt. Ambulerende vaktmester har utført dette i tillegg til andre oppdrag- hva videre? - Ulike løsninger på trygghetsalarmsystemet Hvordan løse dette for videre arbeid med trygghetspakker når hver kommune har ulik praksis på mottak og trygghetsalarmsystem. - 18

64 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen Oppdatert desember 2013 Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad

65 Innhold 1. Om prosjektet Bakgrunn Organisering Organisering i prosjektet Hovedprosjekt: Mål for prosjektet: Tidsplan: Gevinster... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Økonomi:... 7 Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 2

66 1. Om prosjektet Prosjektet «Bo lengre hjemme» handler om å ta i bruk sensorteknologi til personer som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten, der utløste alarmsignaler kommer direkte inn i pasientjournalen. Sensorteknologi er et supplement til dagens tjenester. Målet er at brukerne skal bli mer selvhjulpen og få økt trygghet i hjemmet. Prosjektet går ut på å utnytte teknologien riktig ved å teste ut ulike type sensorer, og utbredde bruk av sensorteknologi til flere brukere. Vi har deltatt i et for-prosjekt sammen med Telenor Objekts og Visma der vi har deltatt på utvikling av den tekniske løsningen, der vi testet ut 11 sensorpakker som ble montert i brukers hjem. Forprosjektet og uttesting av løsningen har pågått i 6 måneder. Vi har opparbeidet oss erfaring og bestiller kompetanse som videreføres i hovedprosjektet. 2. Bakgrunn Helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store oppgaver fremover. Innbyggerne blir eldre og kompleksiteten i oppgaveløsning vil øke. Stortingsmelding nr. 29 «Morgendagens omsorg» beskriver at kommunene må utvikle tjenestene som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Man bør legge til rette for at innbyggerne kan bli en ressurs i sitt eget liv, og at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som vil få bedre muligheter til å mestre hverdagen. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Mange av kommunens innbyggere vil oppleve fall, ensomhet og/ eller kognitiv svikt. Resultatet kan være redusert allmenntilstand og nedsatt funksjonsevne. Forebyggende tiltak og fornuftig bruk av Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 3

67 teknologi kan bidra til å fjerne eller redusere konsekvensene av disse elementene som da vil være en god investering for framtida. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer utvikling av trygghetspakke som et første tiltak for bruk av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren. Det er gjennomført et for-prosjekt, der Værnesregion, sammen med Telenor Objekts, Visma utviklet programvare. Prosjektet handlet om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi. Teknologien er blitt utprøvd i mindre skala i norske kommuner, og Værnesregionen utviklet og testet ut teknologi der varsling, oppfølging og dokumentasjon skjer i en integrert løsning (fra sensor via kommunikasjon og datainnsamling direkte til pasientjournal). Det ble testet ulike sensorer i for-prosjektet: fall-, bevegelse-, temperatur- og dørsensor. For-prosjektet varte i 6 måneder, og rettet seg mot brukere som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten i kommunene. 3. Organisering Prosjektet handler om videreutvikling av eksisterende pasientjournalsystem. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt i Værnesregion, som har samarbeid om IT-løsninger. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, valgte vi å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi startet i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerte. I hovedprosjektet ønsker vi og utbredde sensorteknologi til alle kommuner i Værnesregion. Stjørdal kommune har prosjektet lagt under velferdsteknologi-prosjekt i utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester. Derfor skal Stjørdal kommune stå ansvarlig for kunnskaps- og erfaringsspredning til kommuner i Nord-Trøndelag. 3.1 Organisering i prosjektet Prosjektet organiseres med en prosjektgruppe bestående av fagkoordinatorer, leder og helsepersonell i enhetene og fysio/ ergo-tjenestene. Det er deltakere fra hver deltakerkommune, og ledes av en prosjektleder. Det er rådmennene i Værnesregionen som utgjør styringsgruppen i prosjektet. Rådmennenes engasjement sikrer at den enkelte kommune har et solid og vedvarende fokus på prosjektet. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 4

68 4. Hovedprosjekt: I dette prosjektet ønsker Værnesregion å videreføre sin satsning på velferdsteknologi ved å implementere flere ulike teknologiske løsninger for å øke kvalitet og effektivitet i pleie og omsorgstjenesten som integreres i til en enhetlig løsning mot pasientjournalsystemet. Rapporten fra for-prosjektet belyser utfordringer knyttet til hvordan man kan implementere velferdsteknologiske løsninger i dagens pleie og omsorgstjenester ut fra dagens organisering. I dette prosjektet ønsker man å se på hvordan kan løse dette på en bedre måte når man skal bredde ut bruken til å gjelde flere kommuner. I dette ligger også faglige og etiske vurderinger som må gjøres i forbindelse med bruk av teknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren. Ut fra erfaringer fra for-prosjektet, vil man i denne prosjektperioden teste ut ulike typer sensorteknologi, som resulterer i en trygghetspakke som innbyggerne i kommunen kan søke på som en tjeneste. Trygghetspakken bør ta utgangspunkt i trygghetsalarm, bygge på med andre trygghetsskapende sensorer som bidrar til at innbyggerne kan bo lengre hjemme. Værensregionen har opparbeidet seg noe erfaringskompetanse på hvilke sensorer man ser nytteeffekt av. Her bør man imidlertid skaffe seg mer kompetanse gjennom opparbeiding av erfaringer. For-prosjektet har resultert i oppmerksomhet og besøk fra personer som vil se teknologien i praksis. Derfor vil vi i dette prosjektet opprette et teknologirom/ demoleilighet. Der blir en sensorpakke installert, og det er planlagt flere typer teknologisk utstyr også skal testes i denne leiligheten. 4.1 Mål for prosjektet: Tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og aktiverer rett hjelp til rett tid. Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. Involvere leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. Utarbeide planer for kompetanse og rutiner, samt sørge for nok kunnskap til sikker bruk og drift. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 5

69 4.2 Tidsplan: Aktivitet Tidsperiode Opparbeide demonstrasjonsleilighet Desember 2013 Teste ut sensorpakker i hver kommune i Mars 2014 Værnesregionen. Starte uttesting av ulike teknologiske løsninger. Teste ut og anbefale ulik type sensorteknologi Mai 2014 Politisk saksfremlegg om trygghetspakke Innen august 2014 Iverksetting av trygghetspakke Desember 2014 Spredning av opparbeidet kunnskap og Oktober/november 2014 erfaringer til andre kommuner 5. Krav ved tildelte midler: Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til utprøving av velferdsteknologiske løsninger, gjennomføre nødvendig tjenesteinnovasjon og følge-med-forskning. Prosjektet har et måltall om utprøving av 40 trygghetspakker og i denne ligger også utvikling av et system for mottak av alarmer og respons når alarmer utløses. Utprøving av velferdsteknologiske løsninger skal starte senest i 2014 og måltallet ovenfor skal være nådd innen utgangen av Prosessene i dette innovasjonsprosjektet er viktige og tjenesteinnovasjon er en del av det som skal oppnås, slik at kommunen bes om å tilstrebe seg til å nå måltallet samtidig som oppmerksomheten er rettet mot prosessene. Tilskuddsmottaker skal knytte til seg et kompetent forskningsmiljø, med krav om følge-medforskning. Direktoratet bruker senter for omsorgsforskning som forskningspart for å sammenfatte hovedforskningsrapporten, derfor ser vi det naturlig at senter for omsorgsforskning Midt-Norge brukes i dette prosjektet. Tilskuddsmottaker og de kommuner som omfattes av tildelingen forplikter seg til å delta i aktiviteter i regi av nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Dette omfatter blant annet deltakelse i nasjonalt nettverk, bidra med innspill i standardiseringsarbeidet mv. og fremover å være ressurskommuner overfor andre kommuner i regionen/landsdelen, når velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk i omsorgstjenestene. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 6

70 6. Økonomi: Forutsetning for at hovedprosjektet skal bli gjennomført avhenger at man får ekstern bistand til finansiering til deler av prosjektet. Det er søkt samhandlingsmidler og program for velferdsteknologi fra Helsedirektoratet. Her har prosjektet fått innvilget tilskudd: Fra instans Deltakelse i program for velferdsteknologi fra helsedirektoratet Samhandlingsmidler Ekstra samhandlingsmidler Til sammen Sum Interne kostnader må dekkes innen nåværende økonomiske rammer. Her tenkes personer som jobber på enhetene som får et oppfølgingsansvar ovenfor oppfølging, drift intern opplæring på sine enheter. Aktivitet Totale kostnader i prosjektet Lønnsutgifter Reiseutgifter/ driftsutgifter Organisasjonsutvikling/ opplæring Konsulenttjenester/ programvaretilpasning/ utprøving nye sensorer/innkjøp teknisk utstyr Forskning Tilsammen Helsedirektoratet skal innen 1. april neste år ha mottatt revisjonsbekreftet regnskap for tilskuddsbeløpet med bekreftelse på at eventuelle ubrukte midler per er avsatt til bundet driftsfond. Elin? Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 7

71 Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 8