KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - SENTRUMSPLANEN OVERSIKT / SAMMENDRAG HØRINGSUTTALELSER

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - SENTRUMSPLANEN OVERSIKT / SAMMENDRAG HØRINGSUTTALELSER Dato: UTTALELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG ORGANISASJONER 01 Fylkesmannen i Buskerud Tilfredsstillende at både hensyn til flomfare og kvikkleireskred er tatt inn i planen. Forutsetter at dette følges opp. Kommentarer og råd i forhold til planbestemmelsene, spørsmål og endringsforslag spes forholdet bestemelser / retningslinjer Anbefaler at helseaspektet blir omtalt spesielt i planen, viser til nytt KU regelverk. Innsigelse ut fra mangelfull konkretisering av støyforhold. Innsigelse til bestemmelsenes minstekrav til felles uteoppholdsareal. Anbefaling om mer omfattende krav til privat uteoppholdsareal og lekeområder for bybebyggelse og boligområder. Anbefalinger ang. trafikksikker skolevei, foreslår krav om utredning og evt. utbedring ved større boligprosjekter. Positivt at tilgjengelighet for alle / universell utforming er tatt opp. Positivt med fokus på estetikk, bestemmelser om utforming og omgivelseskvalitet, og forslag til verneområder. Del av bestemmelsene. Vil bli fulgt opp i plan- og byggesaksbehandling Mindre endringer er gjort i noen av de nevnte bestemmelser. Dette er formelle juridiske forhold som ikke vesentlig endrer bestemmelsenes virkeområde. Helseaspektet er tema i kommuneplanen som nå er under rullering, det omtales derfor ikke spesielt i sentrumsplanen. Bestemmelser bearbeidet. Støybestemmelser er konkretisert og krav presisert Fylkesmannens innsigelse er trukket ved brev datert Bestemmelser bearbeidet. Krav til felles utearealer er noe økt. Krav til lekeområder, atkomst og avstander er presisert. Fylkesmannens innsigelse er trukket ved brev datert Krav om utredning påvising av skolevei er tatt inn i rekkefølgebestemmelse. Kommuneplanens arealdel stiller allerede krav om trafikksikker skolevei. Generell bestemmelse som krever sikring eller fjerning av forurenset grunn 1

2 Forholdet til forurenset grunn / kjente lokaliteter av forurensing. Miljøvernavd ønsker rekkefølgebestemmelse for fjerning eller sikring. 02 Buskerud fylkeskommune Planen svarer godt på utfordringene og følger opp overordnede planer. Fylkeskommunen kommenterer noen overordnete utviklingstrekk. Rassikring på Bragernes kommenteres, anbefaler at dette synliggjøres på temakart i tillegg til krav / rekkefølgebestemmelser om sikring (som allerede er gitt i planforslaget Plankartet er klart og oversiktlig, men bestemmelsene bør forenkles / tydeliggjøres, gjerne suppleres med formingsrettleder eller illustrasjoner. Nevner 3-dimensjonal datamodell som en måte å illustrere på ved nye byggesaker. Positivt at kulturminner og kulturmiljøer innarbeides i sentrumsplanen. Ved neste rullering bør bevaringsområdene inn i kommuneplanens arealdel. Noen kommentarer til bestemmelsene om kulturminnevern. Anbefaling av senket byggehøyde fra 10m gesims til 7m gesims i noen områder inntil og i bevaringsområder. Påviser konkret disse kvartalene. Mener at den generelle bestemmelse om at byggehøyder skal tilpasses inntil verneområder ikke i alle situasjoner er tilstrekkelig. 03 Statens Vegvesen Viser også til uttalelse til Kommunedelplan Strømsø, datert før grave- og byggetiltak er tatt inn. Den er ikke knyttet til spesielle lokaliteter. Det kan også vise seg å være forurensing utenfor disse. Bestemmelsene sikrer utredningtiltak under bygging og varig stabilitet. Områdene er vist som temakart i planbeskrivelsen. Dette er et sammensatt planområde og bestemmelsene må bli forholdsvis omfattende. Det er ikke gått nærmere inn på formingsrettleder eller 3D illustrasjoner. Dette kan evt gjøres for mindre områder, ved oppfølgingen i reguleringsplaner eller for spesielle prosjekter. Det vurderes i kommuneplanrevisjonen hvordan sentrumsplanens område skal markeres / tas inn i kommuneplanens arealdel. Noen av bestemmelsene er presisert,uten at uten at intensjoner og omfang er endret. Forslagene er vurdert, byggehøyder er senket i noen av kvartalene. I bevaringsområder er høydene tatt ut av bestemmelsene, og skal fastsettes gjennom reguleringsplan Disse endringene vurderes ikke å berøre vesentlige grunneierinteresser, men ligger innenfor de tilpassinger bestemmelsene allerede gir rom for, og gjøres uten ny varsling. Vegvesenets uttalelse gir tilslutning til sentrumsplanen, men påpeker noen temaer som er viktige i oppfølgingen gjennom videre planlegging av 2

3 Slutter seg til overordnede målsettinger om trafikksikkerhet. Viktig at dette tas vare på i løsninger og detaljutforminger. Viktig med sikre og godt plasserte kryssingspunkter for gående og syklende på sentrumsringen. Eksisterende gang- og sykkelveiunderganger bør beholdes og gjøres mer attraktive. Utbygging til 4 felt over elva / Strømsøbrua Holmenbrua, er ikke tatt inn i planen, og må ses i sammenheng med den øvrige utbygging av sentrumsringen. Gangbruene ved siden av disse bruene som er vist i planen kan vurderes. Mer direkte kryssing kan være å foretrekke. Selv om Marienlystområdet ikke er med i planen, er det viktig å ta hensyn til atkomsten til området, særlig for myke trafikanter. God tilgjengelighet for undergangen til Tamburgaten er viktig. Rundkjøring på Brakerøya ikke med i planen. Vegvesenet ønsker å stenge armen mot Tomtegata, atkomst til Brakerøya området blir da endret. Konnerudnedføring/Tilfartsvei Vest ikke med i planen. Selv om prosjektet er lagt på is bør det fremgå av planen at det er mulig å ta det opp til planlegging igjen. Ber om å bli kontaktet i god til ved kryssombygginger, åpning/stenging av gater, andre tiltak i henhold til planen. 04 Kystverket, sørøst Ingen spesielle merknader til forslaget. sentrumsringen på Strømsø, planlegging av trafikktiltak, og reguleringsplaner. Dette tas til orientering. Evt utbygging av denne strekningen til 4. felts vei vil bli en egen utredning og planprosess. Dette er et tema som følges opp gjennom videreføring av byaksen på Strøms og vurdering / panlegging av Marienlystområdet. Tas til etterretning. Evt. endringer dette medfører i vegsystemet på Brakerøya følges opp videre i samarbeid med Vegvesenet. Sentrumsplanen viser fortsatt Tomtegata åpen, gatestenginger er ikke tatt med i sentrumsplanen. Sentrumsplanen er tilpasset vedtatt kommunedelplan for Tilfartsvei Vest, og gir ingen hindringer for at prosjektet tas opp igjen. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Samarbeid med Drammen Havnevesen er allerede 3

4 Forutsetter at nye reguleringsplaner for havneområdet på Nedre Strømsø blir utarbeidet i samarbeid med Drammen havnevesen. 05 NVE Norges vassdrags og energidirektorat Viser til tidligere innspill i prosessen ang. flom og grunnforhold. Nye flomsonekart er ferdigstilt. Sikkerhet for 200 års flom innebærer cote 2.30 (ikke 2.20 som kommunen har lagt opp til). Potensielle fareområder bør synliggjøres tidlig i prosessen. anbefaler at det utarbeides temakart for flom og grunnforhold. Overføringsledninger for kraft med spenning over 22kV merkes på plankartet som "viktige ledd i kommunikasjonssystemet". Ber om å bli holdt orientert, bistår gjerne med informasjon og veiledning. 06 Jernbaneverket Planen kan bli et bra verktøy i arbeidet med utvikling av sentrale deler av byen. Regulert parkeringshus ved Drammen stasjon skal være for togkunder, ikke allment tilgjengelig som det står i temanotat "Trafikk og gatebruk". Evt. overkapasitet kan benyttes av andre enn togkunder. Vurdering av parkeringsløsning for togkunder ved Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya pågår. I kommuneplan for Drammen er et av temene å arbeide for framtidig pendlerstasjon i Skoger. Jernbaneverkeret arbeider for tiden ikke med en sslik løsning, men etablert for utvikling i disse områdene. Bestemmelsene om flomsikring er endret til cote Områdene på Bragernes med spesielle grunnforhold, og flomutsatte områder, er vist på temakart i planbeskrivelsen Overføringsledninger er ikke merket på plankartet. Slike følger i hovedtrekk annen infrastruktur innefor sentrum. Behov for å begrense informasjon. Ikke tatt med anlegg under bakken. Tas til orientering. Det foregår nå en samarbeidsprosess med kommunen om realisering av det omtalte parkeringshuset, hvor rammene blir avklart. Gulskogen, Brakerøya og Skoger er utenfor sentrumsplanen, men tas til orientering 4

5 på stedene nevnt over. 07 Buskerud Kraftnett Større endringer i effektuttaket kan medføre endringer og økt behov i forsyningsnettet. Viktig at dette ivaretas på et tidlig tidspunkt. I bevaringsområdene kan det med tiden bli behov for rehabilitering av forsyningsnettet. Dagens forskrifter og krav kan i noen tilfelle gi utfordringer estetisk. Energiselskapet Buskerud er interessert i samarbeid med alle eiere av fremføringsveier for å videreutvikle tjenester og løsninger. 08 Drammens Museum Planen vil være et fordelaktig virkemiddel i fremtiden. Museet vil allikevel peke på noen elementer som bør ses nærmere på. Plasseringen høyskolesenteret på Union og ny gangbru i tilknytning til denne gir nye premisser for utvikling av ny "byakse". Det blir stort behov for en forbindelseslinje fra Union, over Kreftingsgate og jernbanesporet, til Drammens Museums hovedinngang mot Konnerudgaten. Sentrums-planen må ta opp dette. Nødvendig å presisere begreper og nøkkleord i planen, for mange runde målsettinger. Kommentarer til planens avgrensing. Burde omfatte større område både på Bragernes og Strømsø, bl. a. burde Marienlyst og Nybyen vært med. På Bragernes burde Fjellheim skole og bebyggelse i Hans Hansens vei vært med, Uttalelsen tas til orientering. Det påpekes temaer som vil gi grunnlag for samarbeid framover. Dette er en faglig sett meget fyldig uttalelse, som gir både direkte råd og peker på områder og temaer for samarbeid i videre oppfølging etter at planen er vedtatt. Det er grunn til å benytte museets fagkompetanse videre innenfor de temaene uttalelsen tar opp. Forbindelsen er tegnet inn på plankartet som en ønskelinje (kryssingen av jernbanen var med på kartet til 1. gangs behandling, men falt ut i trykkingen til off. ettersyn). Behovet for forbindelsen er presisert i planbeskrivelsen under temaene Byrom og grøntstruktur og Opplevelser, kultur, idrett. Forbindelsen kan i noen grad berøre kvartal S16 (godsterminalen i Nybyen) og det er satt inn i bestemmelsen for området at dette skal vurderes ved utarbeidingen av reguleringsplan. Er sett på i lys av det uttalelsen peker på, ikke gjort særlige endringer, dette er en balansegang. Avgrensingen ble vurdert gjennom planprogrammet, og er ikke endret. Nybyen og Marienlystområdet blir sett i sammenheng med sentrumsutviklingen selv om de ikke omfattes av planområdet. Enig i at det haster med å ivareta de bevaringsverdier som her påpekes, og at det er spesielt viktig å verne funkisvillaer og Drammens moderne 5

6 spesielt viktig å ivareta funkis villaene her. Faglige innspill til kulturminnedelen av planen. Presiser bedre hva slags faglig vurdering vernet bygger på, om utvalget av bygninger m.m. Viktig i planen er verneområdene, men de er mange og små. Faglige innspill om parker. Parker er viktige, defineres dårlig og avklares ikke tilstrekkelig i forhold til andre begreper som "grønne byrom", "grøntstruktur", "grøntdrag". Parker er også kulturminner. på lik linje med bygninger. Kommentarer til Drammen park, som får økt betydning ved gangbro til Union, og bør opparbeides til en vakker og funksjonell bypark. 09 Rom eiendomsutvikling as Strømsø Torg, kollektivknutepunkt. Jernbanens betydning for kollektivtransporten og ryggraden i et kollektivsystem kommer noe svakt fram. Parkering i knutepunktet Strømsø Torg. Kommentarer til de ulike parkeringsplassenes / parkeringshusenes funksjon og rolle i forhold til jernbanereisende. Godsterminalen i Nybyen. Ber om økte byggehøyder / etasjeantall, og mer nyansering av byggehøyder. Viser til tilstøtende områder i nord og øst. Foreslår bykvartaler med funksjonsblanding mot Kreftingsgate, ikke bare ren bolig. Ønsker mulighet for et signalbygg med større høyde. Kommenterer godsbygningens verneverdi, anser kun østligste del som verd å ta arkitektur. Dette må følges opp snarest i annen sammenheng enn sentrumsplanen. Det er viktig avt kulturminneregistreringen ikke blir noe statisk, en engangsforeteelse, men oppdateres og utvikles som praktisk og pedagogisk redskap. Uttalelsen gir innspill til dette, og til hvordan kulturminneregistrering i andre deler av kommunen kan forbedres. Noen presiseringer / forklaringer er gjort i planbeskrivelsen under tema Bygningsmiljø og kulturminner. Faglige råd som bør tas med og vurderes i opparbeidingen og forbedringen av parkene. Noen presiseringer av jernbanens betydning er tatt fra bakgrunnsnotat Trafikk og gatebruk og inn i planbeskrivelsen Det pågår nå en prosess rundt parkeringen i forb. med parkeringsløsningene for og i nærheten av jernbanen. Det vises også til kommentar i uttalelse (06) fra Jernbaneverket. Uttalelsen tar opp forhold som bør vurderes og fastsettes gjennom reguleringsplanen for området. Bestemmelsen for området (S16) stiller krav til reg.plan som grunnlag for ny byutvikling. Satt inn nytt pkt i retningslinje som åpner for noe nyansering av byggehøyder gjennom reguleringsplanprosessen. Satt inn nytt pkt. i retningslinje som åpner for vurdering av noe blandet utnyttelse mot Kreftingsgate. Retningslinjen om den verneverdig godsbygningen slik den er utformet anses 6

7 vare på, viser til at sentrumsplan-forslaget åpner for nærmere vurdering av verneverdien, ønsker at dette tas inn i kulturminneregistreringen. tilstrekkelig. Kulturminneregistreringen er ikke endret. UTTALELSER FRA INTERESSEORGANISASJONER 10 Naturvernforbundet i Drammen Planen kan bli et viktig dokument, med intensjoner om positiv utvikling med bevaring av eksisterende og etablering av nye grøntområder. Bevaring av eksisterende friområder er svært viktig. Viser til etablering av barnehage på Bikkjestykket som dårlig eksempel, ikke samsvar mellom liv og lære. Planens intensjoner om tilrettelegging for kollektivtrafikk og tilrettelegging for gående og syklende er også viktige bidrag for å bedre miljøet. 11 Byen Vår Drammen / Drammen Næringslivsforening Stor anerkjennelse til prosessen som har resultert i en helhetlig sentrumsplan. Noen merknader til styrking av enkelte kapitler, ellers tilslutning til planen. Byrom og grøntstruktur: Styrke aksen Bragernes Torg Drammen Park. Hamborgstrømskogen knyttes til Drammen Park. Holmennokken er nøkkel til å kople grøntområdene på begge sider av elva. Ny bro mellom Holmen og Mads Wiels plass, fjerne nåværende Strømsøbru, rehabilitere Gyldenløves plass som park. Uttalelsen tatt til etterretning. Påpeker ikke behov for endringer i planmaterialet. Et av de viktige temaene i sentrumsplanen er juridisk sikring av dagens parker og friområder. De skal ikke anses som mulige byggetomter i framtidig fortetting. Byen Vår Drammen og Drammen Næringslivsforening har gitt en uttalelse som støtter opp om planen og påpeker muligheter for framtidig samarbeid mellom kommune og næringsliv i den videre sentrumsutviklingen. Kommentarer tatt til etterretning, momenter som allerede ligger i planen. 7

8 Bygningsmiljø og kulturvern: Behov for nyansering og moderering av at bygninger i verneklasse A er "udiskutable", noen er i sterkt forfall. Bolig og oppvekstmiljø: Slutter seg til flere boliger i sentrum / sentrumsnære strøk, og at boliger i Bragernes og Strømsø sentrum må bygges på bylivets premisser. Opplevelser, kultur og idrett: Drammen sentrum tåler store arrangementer. Nytt Strømsø torg og satsingen på Strømsø vil gi nye aktivitetsarenaer for kultur og idrett. Næringsliv: Detaljhandel og service er grunnleggende funksjoner for et vitalt og sterkt bysenter. Kommentarer til samspill næringsliv kommune, løpende kartlegging av næringsutvikling og næringsstruktur, nettverksbygging, næringsklynger og profilering. Kartvedlegg som i planforslaget bør videreutvikles for flere næringer, som grunnlag for planlegging og tilrettelegging for bedret lokalisering. Trafikk og gatebruk: Fjerning av gjennomgangstrafikk, prioritering av myke trafikanter, videreutvikling av bilgater med rom for miljøskapende aktiviteter, sammen med kollektivtrafikktilbudet, er nøkler til fremtidsrettet sentrum. Ny bro fra Holmen parallelt med motorveibroen over Mads Wiels plass til Bjørnstjerne Bjørnsons gate er en fremtidsrettet trase som bør reguleres nå. Helhetlig plan for parkering og parkeringshus er Begrepet udiskutable er fjernet fra planmaterialet, det brukes nå konsekvent bare verneklasse A - svært høy bevaringsverdi, som er et mindre verdiladet begrep og mer i tråd med planens intensjon. Tatt til etterretning. Omtalen av byboliger og bestemmelsene i planen tar utgangspunkt i dette. Kommentarer tatt til etterretning, momenter som allerede ligger i planene for sentrumsutviklingen.. Kommentarene tas til orientering. Det er ikke laget flere kartvedlegg i sentrumsplanen i denne omgangen. I kommuneplanprosessen som nå er startet vil handelsutviklingen i sentrum bli et tema. Kommentarene er tatt til orientering, og blir vurderinger i den videre sentrumsutviklingen og oppfølgingen av sentrumsplanen. 8

9 nødvendig. Kommunen bør ha en aktiv rolle. Utvidelse av Grev Wedels parkeringshus er forutsetning for Tinghustomta som park. Pålegg om egne separate parkeringshus i sentrumsområdets randsone knyttet til boligfortetting bør vurderes. 12 Agape, jenter for estetikk og miljø Kommentarer til kapittel 8.2 "Bygningsmiljø og kulturvern" Temaet er behandlet på en svært god måte, ser fram til at planen vedtas og etterleves. Allikevel noen kommentarer og presiseringer. Verdien av kulturarven må gå foran eller likestilles med verdien av nybyggingen, ellers vil identiteten svekkes og bli borte. Støtter prinsippene i vernebestemmelsene. Forutsetter at verneplanen gjelder så snart Sentrumsplanen er vedtatt, og at eiere / utbyggere ikke kan rive selv om reguleringsplaner ikke er utarbeidet. Slutter seg til punktene nevnt under oppfølging av sentrumsplanen. Begrepet "høy kvalitet på arkitektur" er uforutsigbart og vidtspennende, og kan gi mye synsing om utforming. Der det er mulig bør områder reguleres til arkitektonisk ensartet stil. 13 Byløkkenes Interessegruppe Sentrumsplanen er på et generelt grunnlag god og gjennomtenkt, noen punkter bør belyses ytterligere. Det er en del av planens intensjon at kulturarven skal betraktes på den måten. Bestemmelsene om vern gjelder når sentrumsplanen er vedtatt. Oppfølging med reguleringsplaner er en ytterligere sikring. Eventuelle søknader om riving kan fortsatt komme, men har gjennom sentrumsplanen fått et vurderingsgrunnlag og en fastsatt prosess. Rive og byggeforbud etter plan og bygningslovens 33 er et mulig virkemiddel der reguleringsplan ikke er vedtatt. Det er vanskelig å finne klare formuleringer i bestemmelser om arkitekturkvalitet, det må bli et kvalifisert skjønn. Regulering av områder til ensartet stil kan (utenom helt spesielle tilfelle) bli stivbeint og konserverende. 9

10 Sentrumsplanen fastslår at eksisterende reguleringsplan for sykehuset beholdes, inntil evt. ny plassering er avklart, dette støttes. Allikevel må bevaringsområdet Seebergløkken også omfatte Amtmand Bloms gate 5, 7 og 9 (som er innenfor sykehusreguleringen). De er en del av Seebergløkken og må bevares. Sykehuset har forpliktet seg til rehabilitering og at bygningene settes i bruk igjen. Bemerker at planforslaget kom sent til uttalelse. 14 Fortidsminneforeningen Buskerud Avdeling Positive til at det legge fram en samlet plan for sentrum, og til at kulturminneregistrering og kulturminnevern inngår. Poengterer at kommunen har begynt på et viktig arbeid for å sikre byens historie for ettertiden. Bevaringsområdene må legges inn som båndlagte områder og bli rettslig bindende etter plan og bygn.loven / sikre varig vern. Kommunen må følge opp vern også utenfor bevaringsområdene. Etterlyser nærmere forpliktende føringer. Etterlyser en konsekvensvurdering m.h.p. vern av at uaktuelle reguleringsplaner oppheves. Kommentarer til store byggehøyder i konkrete kvartaler på Bragernes, av hensyn til vern og tilpassing: Nord for Hauges gate Engene, bør vær maksgesimshøyde 10m. En nyansering av Avgrensingen av verneområdet Seebergløkken er ikke endret nå. Dette ville gripe inn i den vedtatte reguleringen for sykehusområdet. Enig i at bygningsrekken er en naturlig del av det bevaringsverdige miljøet. Bør beholdes om planene for sykehuset blir endret. Kommunen har også påpekt at bygningene bør vedlikeholdes. Dette følges opp o prosess med sykehuset. Generelt: Fortidsminneforeningens uttalelse gir mange faglige synspunkter og råd. Disse vil også være verdifulle i den videre oppfølging med reguleringsplaner i bevaringsområdene. Kommunen har vært i kontakt med foreningen og sett på mulige former for samarbeid i disse reguleringsprosessene. Kommunen har gjort en vurdering av dette, og viser ikke områdene som båndlagt, men den juridiske virkningen av vernet slik planen er formulert vurderes å være det tilsvarende. Oppfølging av vernet utenfor sentrumsplanen er tema i kommuneplanprosessen. Forholdet mellom vernehensyn og reguleringsplaner som oppheves er vurdert. Mange av de reguleringsplaner som oppheves er i strid med vernehensyn, ingen av dem gir bedre betingelser for vern enn det sentrumsplanen nå vil gjøre. Byggehøydene vist i planforslaget er en avveiing mellom hensynet til vern, bybildet, utvikling av nye bygninger m.m. Forholdene som påpekes er vurdert, men høydene er i hovedsak opprettholdet. Høyder er satt en etasje lavere i noen av kvartalene inntil verneområder. (Se 10

11 høyder i sentrumskvartaler syd for Hauges gate Engene. Fraråder generelt gesimshøyde på over 13m / 5 etasjer i sentrum. Etterlyser samsvar mellom forslag til verneområder og anbefalte maksimale byggehøyder i de samme områdene. Fraråder at det tillates byggehøyder på over 6 etasjer i kvartalene rundt sykehuset. Kommentarer til tilpassing mellom eksisterende og ny bebyggelse, krav om tilpasningsarkitektur, krav til høy arkitektonisk kvalitet, byggeskikk og mangfold i nybygg. Planen gir for få føringer i forhold til dette. I noen tilfeller er viktige bygninger utelatt fra bevaringsområdene. Eks. bygningene på Amtmand Bloms gates vestside. også uttalelse 02 fra Buskerud Fylkeskommune) Bestemmelse om høyder er nå tatt ut av de fleste verneområdene, og skal vurdres gjennom utarbeidingen av reguleringsplan. Reguleringen av sykehuset er tidligere vedtatt, og ikke endret gjennom Sentrumsplanen Det er generelt vanskelig å gi absolutte krav til utforming av bygninger, byggeskikk og krav til arkitekturkvalitet (utenom bevaringsområder). Bestemmelser og retningslinjer er stort sett beholdt som i planforslaget. Foreningens synspunkter og råd vil bli tatt opp igjen i utforming av bestemmelser for verneområdene. Disse bygningene ligger innenfor vedtatt regulering til sykehus, og denne planen er ikke tatt opp til ny vurdering gjennom sentrumsplanen. Enig i at bygningsrekken er en naturlig del av det bevaringsverdige miljøet. Bør beholdes om planene for sykehuset blir endret (se også uttalelse 13, fra Byløkkenes Interesssegruppe, som tar opp samme forhold) UTTALELSER FRA PRIVATE GRUNNEIERE / ANDRE 15 Ticon Eiendom AS Ber om at sentrumsplanen tar inn muligheten for etablering av gågate i Albums gate mellom Rådhusgata og Haugesgate, evt utvidelse av fortau. Vil kunne stimulere til miljøskapende aktiviteter. Betydelig fotgjengertrafikk her. 16 Vigdis og Henning Jacobsen Ang. eiendommen Gjetergata 10, protesterer mot at huset er kategorisert som verneverdig. Det vurderes ikke som riktig å stenge denne gaten for kjøring / utvide gågatenettet. Sentrumsplanen tar ikke stilling til hvordan gaten utformes, fortausutvidelse kan evt. vurderes som egen sak., men det virker ikke aktuelt med det kjøremønster gaten nå har. Kvartalet er under reguelring. Bevaring av bygninger og byggehøyder vurderes i reguleringsplanen. 11

12 Naturlig at eiendommen får gesimshøyde inntil 13m / mønehøyde 16m. 17 Lise Wollberg Vestli Nybyen burde vært med innenfor sentrumsplanen. Viktig å ta vare på Nybyens særpreg. Ber om ny vurdering av planavgrensingen, og vurdering av områder som naturlig bør gå inn under sentrumsplanen. 18 Sparebanken Øst Eiendom AS Kommentarer til kvartal B51 (Engene-Erik Børresens alle-nedre Torggate Schwenckegata). Enig i forslaget om bevaring av bygninger i vestlige del. Uenig i bevaring av hjørnebebyggelsen mot Engene / Erik Børresens alle, som vanskeliggjør utvikling av kvartalet. Byggehøyde for kvartalet bør generelt økes fra gesimshøyde 10m til 13m. Alternativt tas bestemmelser for kvartalet ut av sentrumsplanen og forutsettes behandlet gjennom reguleringsplan for kvartalet. Enig i at det foreslås grønn lunge / park på nedre del av tinghustomta Kan bli vanskelig å håndtere bestemmelsene om felles uteareal og nærlekeplass ved delvis utbygging av et kvartal, både vedrørende fordeling og tidspunkt for når kravene inntrer. Kravene til privat uteoppholdsareal bør nyanseres i forhold til f. eks mindre hybelleiligheter. Vurderingen av planavgrensingen ble vurdert både ved behandling av planprogrammet og ved 1. gangs behandling av planforslaget. Ikke aktuelt å endre. Sparebanken Øst vil ta dette kvartalet opp til regulering. Kulturminneregistreringen viser hjørnebygningen gamle Trikkestallen i verneklasse B høy bevaringsverdi, kommunens vurdering er at bygningen bør beholdes. Den viste maksimale byggehøyde bør være retningsgivende, men kvartalet er sammensatt, og byggehøyder kan best vurderes gjennom reguleringsplan. Høydebestemmelsen er tatt ut. Enig i at dette kan være vanskelig, men det må bli en konkret vurdering i hvert enkelt prosjekt. Bruk av utbyggingsavtaler vil være et aktuelt virkemiddel. Krav til privat uteoppholdsareal er allerede satt svært lavt, og det vurderes ikke riktig å senke det for mindre leiligheter. Det vil gå sterkt ut over brukbarheten. 19 Marienlyst Eiendom AS Sentrumsplanen burde vært fremmet etter de nye Sentrumsplanen er fremmet etter gjeldende lovverk.. Fylkesmannen og 12

13 reglene i plan og bygn.loven (gjeldende fra april 2005) som pålegger å utrede virkningene på nærområdet. Sentrumsplanen burde nevnt Konnerudnedføringen, som er utsatt på ubestemt tid. Den er viktig premiss for trafikksitasjon og nærmiljø. Definisjonen av sentrum sammenfaller hverken med parkeringsvedtektenes sone eller gatebruksplan for Strømsø. Snever sentrums(plan-?)avgrensing. Kommenterer spesielt Nybyen. Muligheten til å diskutere effekten av varianter av ny Konnerudnedføring er fratatt høringspartene på grunn av den snevre sentrumsdefinisjonen. Vurderer å innklage disse forholdene til fylkesmannen. 20 Halvorsen & Reine AS, på vegne av Engene Trafikksenter AS Ang. Eiendommen Engene 100: Viser til at del av eiendommen i sentrumsplanen er vist som framtidig park / grøntareal. Det protesteres på dette. Det vises til forhåndskonferanse med kommunen i august 2002, om planer for å bruksendre hele eiendommen til bolig. Kommunen stilte da ikke spørsmål til dette eller hadde innvendinger til boligformål. Kan ikke se nytten av grøntareal her på bakgrunn av eiers egne planer eller grøntområdene i Elveparken noen få hundre meter unna. Det vises til innsendte skisser for fylkeskommunen har ikke hat bemerkninger til dette. Tilfartsvei Vest / Konnerudnedføring er diskutert i mange andre sammenhenger, og inngår ikke i sentrumsplanområdet. Det er heller ikke hittil påvist behov for alternative traseer innenfor planområdet. Enig i at det kunne vært heldig med mer sammenfallende sentrumsavgrensing i de ulike planer og vedtekter. Vurderes ikke som aktuelt å ta dette opp i denne avslutningsfasen av planen. Vurderingen av planavgrensingen ble vurdert både ved behandling av planprogrammet og ved 1. gangs behandling av planforslaget. Ikke aktuelt å endre. Eventuell vurdering av alternativer til ny tilfartsvei Vest / Konnerudnedføring vil bli en egen planprossess hvor berørte får medvirke. Problemstillingen er diskutert med grunneier, og det er enighet om følgende løsning: Plankartet: Grøntareal tegnes ikke inn med nøyaktig plassering og størrelse, men ved et symbol. Holmens gate vises ikke som offentlig gate mellom Bragerhagen og Engene Bestemmelsene: I kvartal 90/92 skal det innpasses et offentlig grøntareal med størrelse m2. Beliggenhet og størrelse fastlegges gjennom reguleringsplan Boligbebyggelse i kvartal B90-92 skal kunne få dekket noe av kravet til felles uteoppholdsareal i det offentlige grøntarealet. Dette fastlegges nærmere gjennom reguleringsplan. 13

14 utnyttelse av eiendommen i sammenheng med hele kvartalet. 21 Randi Heen Stensmyren Ang. eiendommen Nedre Storgate 52: Ber om at eiendommen tas ut av bevaringsområdet Omstedgata. Stiller seg uforstående til at bygningen er gitt vernestatus B, viser til at den er sterkt endret og ikke lenger framstår som noe typisk Drammenshus. Ønsker å utvikle eiendommen på et fritt grunnlag uten å være bundet til å bevare bygningene. 22 Halvor Storemoen, advokat Ang. eiendommen Nedre Storgate 52: Viser til befaring på eiendommen med repr. fra byplan. Konstaterer at gjeldende regulering i strøket til kombinert formål bolig og næring ikke er til hinder for at eksisterende boliger på eiendommen kan omdannes til industri lager eller kontorformål, men at det er vitalt for kommunen å bevare så vel fasaden mot Nedre Storgt. som fasaden i 2. etasje i gårdsrommet. Antar at evt. ny eier vil ha frihet til modernisering så lenge fasadene blir beholdt. 23 Jorunn Wolstad Ang. støyskjerming av Strømsø kirkegård. Viser til bystyrets vedtak fra om skjerming av kirkegården og omliggende boliger. Viser til at i sentrumsplanens omtale av Bjørnstjerne Bjørnsons gates framtidige Siktlinjen i Holmens gate skal opprettholdes, ved avstand mellom bygninger, men arealet inngår i kvartalenes byggeareal. Byggehøyder er veiledende, noe differensiering av høyder og etasjeantall kan vurderes gjennom reguleringsplan. Det vurderes at eiendommen har en verdi som enkeltbygning ig i kvartalet / området. Det bør være mulig å få til en brukbar eiendomsutvikling selv om den beholdes. Det vises også til uttalelsen fra Advikat Storemoen, dat om samme eiendom. Dette er i samsvar med vernehensynet og de rammer sentrumsplanen trekker opp for eiendommen. Støyskjerming av Strømsø kirkegård er igangsatt som eget prosjekt. 14

15 utforming er dette ikke tatt med. Viktig for pårørende, og bydelen, å kunne gå til en kirkegård med større ro og verdighet enn i dag. Håper at bystyrets vedtak nedfelles i sentrumsplanen. 24 Kirsten Sørensen, Spørsmål Spørsmål ang gesimshøyder m.m. i kvartaler rundt høytorget. Påviser feil i planens høydeangivelser i kvartal 42 og Kirsten Sørensen. Uttalelse / kommentarer Planbeskrivelsen inneholder mange gode intensjoner, men bestemmelsene varierer fra konkrete, detaljerte, til vage, uspesifiserte og sannsynligvis med liten juridisk virkning Uttrykker bekymring over endringen i Drammens byutvikling til prosjektbasert byutvikling i regi av private utbyggere. Sentrumsplanens bestemmelser bør bedre sikre at nybygging ikke forsyner seg så mye på bekostning av kvaliteter i eksisterende miljøer. Bestemmelsene gir store fullmakter til administrativ behandling uten utarbeiding av reguleringsplan, og uten demokratiske prosesser på lokalnivå. Interessekonflikter behandles for sent i prosessen, ved klagebehandling. Sentrumsplanen er omfattende og komplisert, vanskelig for byens borgere å få oversikt over. Sannsynligvis bare utbyggere og investorer som har mulighet til det, og derved til å påvirke. Vedleggstabellen til bestemmelsenes pkt 32 Spørsmålene er besvart ved brev fra byplan De påviste feil / uklarheter er rettet til sluttbehandlingen Synspunktene tas til orientering. Tabell over byggehøyder er gjennomgått, feil og uklarheetr er rettet opp, men tabellen er ikke illustrert på kart i denne omgang. Kan evt. følges opp ved bearbeiding av materialet etter sluttbehandling. 15

16 Byggehøyder, er som eks. bekymringsfull, feil, mangler, burde vært illustrert på kart. Bestemmelsenes pkt. 2.2 Krav til utforming og omgivelseskvalitet bør presiseres / bearbeides. Etterlyser eksempler på god utforming og omgivelseskvalitet. 26 Eleonore R. Strøm Om bybildet, byens historie, identitet og målestokk. Om å se helheten i områder. Positivt at det nå foreligger forslag til en verneplan som til en viss grad vil ivareta dette. Håndtering av fortetting er mangelfull, bredere tilnærming nødvendig, ikke forringe kvaliteten i områder som fra før er sårbare. Evt. bør fortetting utstå til trafikksituasjonen er tilfredsstillende. Hele Strømsø er i planen vist til blandet formål, og kun mønehøyder er angitt. Planen sier ingen ting om grad av utnytting, dette er en stor svakhet. 27 Eleonore R. Strøm Om eiendommen Tordenskiolds gate 46, tilfreds med endring av reguleringsstatus og at den inngår i bevaringsområde. Ulemper fra busstrafikken i Tordenskioldsgate, burde bli atkomstgate i stedet for samlegate. Skillet mellom sone sentrum og bybebyggelese burde gå i Blix gate, ikke i Langes gate. Se Strømsøs gamle bebyggelse i sammenheng talls husene i Tordenskiolds gate / Det er generelt vanskelig å gi absolutte krav til utforming av bygninger, byggeskikk og krav til arkitekturkvalitet, ærlig for et så stort og sammensatt område. Det er valgt å ha forholdsvis overordnete bestemmelser, som må konkretiseres gjennom plan og byggesaksbehandling. Men i sentrumsplanen ligger det et tydelig signal om kavalitet i arkitektur og omgivelser. Synspunktene i uttalelsen er generelt tatt til orientering. Det er valgt å ikke bruke grad av utnytting som styringsverktøy. Dette ville kreve en detaljvurdering av kvartaler som ikke er hensiktsmessig på kommunedelplannivå, for et så stort og sammensatt område. Trafikkmønsteret er vurdert i den vedtatte gatebruksplanen for Strømsø En del av synspunktene og forslagene i uttalelsen kan tas opp i 16

17 Mallinggaten burde også få verneklasse A, ikke B som nå. De små to-roms stuene er like viktige som de store kjøpmannsgårdene i Tollbugaten. Se på forholdet mellom bolighuset (Tordenskiolds gate 46) og brannstasjonen ved utarbeidingen av reguleringsplanen. Ønsker liten grønn lunge, med benker og fontene, ved Langes gate 19, ved postkontoret midt i handlegaten. 28 Eleonore R. Strøm Byggehøydene i verneområdene, og i tilgrensende områder, er generelt for høye. Flere gågater / sildregater på Strømsø, fremhev kvalitetene ved å redusere trafikken. Fjern tungtrafikken og kollektivtrafikken i langgatene på Strømsø. Utvid Bjørnstjerne Bjørnsons gate, og bygg støyskjerm langs den. Blandet formål bør tilpasses bebyggelsen, og må ikke forringe boligmiljøet. Næringsformål må vurderes nøye. 29 Peter Svarstad AS Om eiendommene Tomtegaten 22,28,30 og Omstedgaten 1,2,3. Viser til samtale og avtale om at uttalelse kan mottas etter høringsfristens utløp. Forutsetter at regulering til bensinstasjonsformål (Tomtegaten 22) og kontor industri (Omstedgate 1-3) fortsatt gjelder. Viser til uoverensstemmelse i planforslagets temakart og plankart/bestemmelser ang. byggehøyder i kvartal B83 og B86. Viser til eksisterende bebyggelse, og ny bebyggelse / reguleringsprosessen for kvartalet / bevaringsområdet. Synspunktene i uttalelsen er generelt tatt til orientering. Trafikkmønsteret er vurdert gjennom den vedtatte gatebruksplan for Strømsø. Det som nevnes er noen av de tiltak som kan gjøres. Avtale om dette bekreftes. Tas inn i bestemmelse for kvartalene at dette fortsatt skal gjelde. Bestemmelse for de nevnte kvartalene endres slik at tidligere godkjente høyder / gjeldende regulering fortsatt skal gjelde. 17

18 regulering på Bragernes Strand. Argumenterer for de største høyder som er vist 16 og 13 m, evt at gjeldende regulering opprettholdes. KOMMUNALE VIRKSOMHETER / INSTANSER 30 Vann og avløp Ber om at det vurderes om åpne vannspeil / bekker kan benyttes som berikelse av nye og utbedrete park-/grøntområder. Vil også ha effekt som fordrøying ved nedbør og kunne minske forurensing av elv og fjord. Viser til Vannmiljøstrategi for Drammen. Forutsetter at strategien med fellesprosjekter (gjøre gater/områder hvor ledningsnett må fornyes ferdige fra bunn til topp ) videreføres. Er kostnadseffektivt, og levetid for gatene blir lenger. 31 Trafikk parkering og torg Ser positivt på samlet sentrumsplan hvor trafikk og parkering er tillagt stor betydning. Øking av boligtallet i sentrum gir behov for parkering. Behov for andre typer parkering enn overflateparkering (ofte på rivingstomter) vil melde seg. Utvikling av parkeringshus nødvendig, positiv til de hus / utvidelser som foreslås. Fortetting og utvikling i sentrum vil nødvendiggjøre boligsoneparkering. Slutter seg her til det som er skrevet. Kommentarer til parkeringsstrategi, takster og Dette er et forhold som er aktuelt for kommende prosjekter. Berøres alltid i forhåndskonferanser der denne muligheten er aktuell. Omtalt noe i planbeskrivelsen Intern praksis, erfaringer tilsier at slik arbeidsmåte bør fortsette., men nedfelles ikke i sentrumsplanen. Uttalelsen tatt til orientering Sentrumsplanen legger et fysisk grunnlag. Utvikling av kommunens parkeringsstrategi vil gå på flere arenaer. 18

19 tider for avgiftsparkering. Kommunens avgiftstid bør i større grad samsvare med handelens åpningstider. Planlagt småbåthavn bør styres og driftes kommunalt. 32 Helsetjenesten Har ingen kommentarer til planforslaget (mail ) 33 Eldrerådet møteprotokoll Planen ble gjennomgått. Rådet ser med tilfredsstillelse på at det spesielt legges til grunn universell utforming og tilgjengelighet. Rådet har forøvrig ingen merknader til planen. 34 Rådet for funksjonshemmede møteprotokoll Planen ble kort gjennomgått. Rådet mener at det spesielt bør legges til grunn universell utforming. Rådet har forøvrig ingen merknader til planen. 35 Drammensregionens brannvesen IKS Viser til tidligere uttalelser (planprogrammet) og (Strømsø gatebruk). Er opptatt av at det i planleggingen blir tatt hensyn til at nødvendig tilgjengelighet blir opprettholdt, evt. forbedret, og at utrykningsveiene blir mest mulig hensiktsmessige. Plan for framtidig gatebruk ser ut til å opprettholde atkomsten for DRBVs brannbiler. Viser til at det er nevnt at bybrua etter hvert kan prioriteres for kollektivtrafikk og utrykning. Kan Uttalelsen tatt til orientering Uttalelsen tatt til etterretning Uttalelsen tatt til etterretning. Planen har bestemmelser som krever dette. Uttalelsen tatt til etterretning 19

20 ut fra dette støtte planen. Kommunens barnetalsperson Ikke gitt uttalelse, på grunn av skifte av barnetalsperson. Ny barnetalsperson, Randi Haldorsen, er kontaktet, og vil være med i prosessen fram mot sluttbehandling Kontakt / møte med Aass Bryggeri sept.2005 Spørsmål fra bryggeriet om de verneverdige bygningene innenfor eiendoomen. Synspunkter på at bevaring kan komme i konflikt med behovet for produksjonsareal, og produksjonslinjer. Ønske om at det på eiendommen vises næringsareal også mot Losjeplassen, og på den bygningen som nå er oppført i østlige del av eiendommen. Det er samarbeidet med barnetalspersonen fram mot sluttbehandling. Bryggerieiendommen inneholder 4 bygninger i bevaringsklasse B- høy verneverdi. Kulturminneregistreringen er ikke endret, verneklassen er beholdt. Håndteringen av disse bygningene må bli en konkret vurdering i forhold til verneverdi og bryggeriets spesielle behov. Etterkommet ved endring på plankartet. Planforslaget viste blandet bebyggelse, det er nå endret til næringsareal. 20