Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk
|
|
- Bodil Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forfatter(e): Hanne Møller og Aina Elstad Stensgård Rapportnr.: OR ISBN: Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk
2
3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISSN nr.: Oppdragsrapport Rapporttittel: Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk Forfattere: Hanne Møller og Aina Elstad Stensgård Prosjektnummer: 1740 Prosjekttittel: Matavfall i Horeca-sektoren Oppdragsgivere: Matvett Oppdragsgivers referanse: Anne-Grete Haugen Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Horeca Matsvinn Hoteller Kantiner Frukt og grønt Åpen 20 Godkjent: Dato: Prosjektleder (Sign) Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning
4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Metodeutvikling Kartlegging Deltakende piloter Prosessbeskrivelse Registreringer Resultater og analyse Personalrestauranter Hoteller Sammenlignende oppsummering Anbefalinger videre arbeid Diskusjon Referanser Østfoldforskning
5 Sammendrag BAMA har tatt initiativ til å etablere nettverket «Matsvinn Horeca» og invitert Nordic Choice Hotels, Sodexo og Matvett som deltagere. Hensikt med nettverket var å kartlegge og finne tiltak for å redusere matsvinnet hos deltagerne, utvikle og implementere nye konsepter som gir bedre utnyttelse av råvarene. Bama ønsker å finne konsepter for å bidra til en merverdi for våre kunder, og en overproposjonal utnyttelse av frukt og grønt (mindre matsvinn ved gode løsninger). Dette kan både gi bedre lønnsomhet og redusere miljøbelastningen i Horeca-sektoren. Det finnes ingen statistikk over hvor mye mat som kastes i denne sektoren i Norge. Kartleggingen viser at det er stor variasjon i mengde matavfall, både mellom hotellene, mellom personalrestaurantene og gjennom registreringsperioden. Det ses bl.a. at personalkantiner med prisliste har lavere mengde matavfall. Det ses også at grønnsaker utgjør 30-35% av total mengde. Svinn av bearbeidede frukt og grønt produkter varierer mye, men det gjør også bruken av disse produktene. I utgangspunktet er det i prosjektet fokus på matsvinn, men siden det har vært vanskelig å få gode entydige registeringer på matsvinn er det valgt å måle på mengde matavfall. Det er anslått at 72% av totalt matavfall er matsvinn. Den største delen av uunngåelig matavfall oppstår i produksjon i form av kutt og fraskjær især fra frukt og grønt. For å redusere mengde matavfall i produksjon kan det jobbes videre med innovasjon av bruksområder for grønnsaker, som f. eks. utnyttelse av blader og stilk på blomkål, unngå skrelling av poteter og gulrøtter. Ved å benytte mer bearbeidede produkter vil man oppnå et lavere produksjonssvinn. I tillegg kan også de bearbeidede produktene optimaliseres med hensyn til enhetsstørrelser, holdbarhet og informasjon om oppbevaring. For å redusere mengde matsvinn er det i hovedsak svinn fra buffet og tallerken som er i fokus. Det en mange mulige tiltak for å redusere matsvinn, f. eks. ved å finne alternative utnyttelsesområder av rester fra middag og buffet, bruk av mindre fat og tallerkener på buffet, tilpasset produksjon, redusere fraskjær og involvere gjesten ved å tilpasse mengde og gi mulighet for påfyll. I det videre arbeidet med å redusere svinn er det viktig å sette konkrete og realistiske mål for reduksjon av matavfall. Det må derfor etablere et system for registering av matavfall, for å kunne følge utviklingen og se om målet for reduksjon nås. Det er også viktig med opplæring av ansatte både med hensyn til engasjement og bedre utnyttelse av råvarer og rester ved innovativ bruk. På dette område kan BAMA også bidra med utvikling av nye bruksområder for frukt og grønnsaker, som f. eks. utnyttelse av deler som ikke tradisjonelt blir brukt i maten. I tillegg kan også de bearbeidede produktene optimaliseres med hensyn til tilpassede enhetsstørrelser, økt holdbarhet og ytterligere informasjon til brukerne om korrekt oppbevaring. Østfoldforskning 1
6 1 Innledning Det overordnede målet bak nettverket «Matsvinn Horeca» er å bidra til bedre lønnsomhet og økt miljø- og ressurseffektivitet i Horeca-sektoren gjennom å redusere matsvinnet (den spiselige andelen av matavfallet) i samtlige faser av verdikjeden fra innkjøp, lager, produksjon og servering. Per dags dato finnes det ingen effektive metoder for å samle inn data for matavfall i Horecasektoren, og det finnes ingen statistikk over hvor mye mat som kastes i denne sektoren i Norge. Det er følgelig heller ingen god oversikt for hva som potensielt kan spares gjennom forebyggende tiltak eller hva som er rotårsakene til at matavfallet oppstår. BAMA har forebygging og reduksjon av matsvinn som det viktigste målet i sin nye miljøstrategi og tok initiativ til å etablere nettverket «Matsvinn Horeca» i 2015 og inviterte Nordic Choice Hotels og Sodexo i tillegg til Matvett som deltagere. BAMA s personalkantine ble også invitert med i nettverket som pilotkantine. Hensikt med nettverket er å bidra til forebygging og reduksjon av matsvinn hos deltagende kunder og til å utvikle og implementere nye konsepter som gjør at kundene får bedre utnyttelse av råvarene de har kjøpt og samtidig reduserer sitt svinn. Siden det ikke foreligger et fullstendig statistikkgrunnlag for matsvinn i Horeca-sektoren, var det naturlig å gjennomføre måling av matsvinn hos deltagende piloter. Østfoldforskning ble invitert til å lede dette arbeidet. Denne rapporten viser resultatene fra målingen som har funnet sted hos til sammen 8 piloter (kantiner og restauranter). Matvetts rolle har vært å koordinere arbeidet i nettverket og bidra til kunnskap- og erfaringsutveksling om matsvinn og ressursutnyttelse fra nettverket til øvrig bransjen. Resultatene fra måling av matsvinnet hos pilotene vil også inkluderes i arbeidet med å utvikle bransjestatistikk. Østfoldforskning 2
7 2 Metodeutvikling Den første forskningsmessige utfordringen er mangelen på effektive metoder til å måle matavfallet i Horeca-sektoren. Gjennom forskningsprosjektet FUSIONS ble det utført en omfattende litteraturstudie om matavfall i ulike ledd av matkjeden (Møller et al. 2014a). Som en del av dette gjennomgikk Østfoldforskning 26 ulike studier av matavfall i Horeca-sektoren globalt. Et hovedfunn var at det er behov for bedre og mer harmonisert metodikk for analyse av matavfall i Horecasektoren. Det ble utarbeidet metodiske anbefalinger om hvordan analyser av matavfall i de ulike leddene av matkjeden kan gjennomføres (Møller et al b). Østfoldforskning deltok i arbeidet med Horeca-sektoren, som blant annet inkluderte anbefalinger om valg av indikatorer, datainnsamling og utvikling av metoder for måling og registrering av matavfall. Den andre forskningsmessige utfordringen er å definere årsaker til matavfall og mulige tiltak til å begrense svinnet. Det finnes kun et begrenset antall studier av omfang og forebygging av matavfall i Horeca-sektoren internasjonalt. En studie i EU fra 2010 estimerte at om lag 12 millioner tonn mat ble kastet årlig i Horeca-sektoren i Europa (Monier 2010), mens en annen studie (Kranert et al. 2012) anslo at omtrent halvparten av matavfallet er mulig å unngå. En svensk studie fra skolekantiner viste at ca. 25 % av maten som ble produsert ble kastet, enten som tallerken- eller som gryterester (Engström & Carlsson-Kanyama 2004). En finsk studie har vist at rundt 20 % av maten som kjøpes inn og tilberedes, blir kastet, i hovedsak fra buffetservering (Silvennoinen et. al. 2012). Dette matavfallet representerer store økonomiske verdier, i overkant av 10 % av bedriftenes omsetning, (Betz et al. 2015; Beretta et al. 2013) og utgjør også en betydelig miljøbelastning. I tillegg til reduserte kostnader kan svinnreduserende tiltak bidra til bedre utnyttelse av råvarer og utvikling av nye produkter. Siden det er gjort relativt lite forskning rundt løsninger for å redusere matavfallet innenfor Horeca-sektoren, er det også en utfordring å teste og analysere effektene av relevante tiltak i case-virksomhetene. Relevante tiltak kan være endring av rutiner for lagring av mat (evt. gjennom nudging), bruk av ny teknologi for lagring av mat, servering av overskuddsmat fra buffetservering samt endring av resepter. Østfoldforskning 3
8 3 Kartlegging 3.1 Deltakende piloter Det ble gjennomført registeringer av matavfall for både personalrestauranter og hoteller. Totalt fem personalrestauranter deltok i kartleggingen over to uker i oktober 2015 og 3 Nordic Choise hoteller i april 2016, se tabell 3.1 og 3.2. Tabell 3.1 Personalrestauranter, antall ansatte og type og antall serveringer pr dag Kantine 1 Kantine 2 Kantine 3 Kantine 4 Kantine 5 Ansatte Servering/dag Type Buffet Prisliste Buffet Prisliste Buffet Tabell 3.2 Hoteller, type og gjennomsnittlig antall serveringer Frokosthotell Full servicehotell Resort- og konferansehotell Gjennomsnittlig antall serveringer pr måltid Type Kun frokost Alle måltider Alle måltider 3.2 Prosessbeskrivelse Matsvinn «inkluderer all mat som kunne eller burde vært spist av mennesker, men som av en eller annen grunn ikke har blitt omsatt til menneskemat». Det betyr at forskjellen mellom matavfall og matsvinn på et kjøkken er ikke spiselige deler som f. eks. fraskjær, kjerner, skrell og bein. I denne kartleggingen skilles ikke på matsvinn og matavfall, da dette skille ofte blir subjektivt vurdert. F. eks. er det ulik praksis på hvor mye som skjæres bort av stilken på en isbergsalat eller om poteter serveres med eller uten skrell. Det ville derfor gi en stor usikkerhet i datagrunnlaget hvis det skulle måles på matsvinn. I rapporten har begrepene matavfall og matsvinn derfor samme betydning. Figur 3.1 viser prosessbeskrivelse (oversatt fra FUSIONS) for et serveringssted og hvor matavfall oppstår. Østfoldforskning 4
9 Figur 3.1 Oversikt over inndeling i ulike prosessledd Beskrivelse av hvor svinn kan oppstå: Lagersvinn er mat som kastes fra lager, eks. grønnsaker som er råtne/brune flekker. Produksjons-svinn er fraskjær, skrell og lignende og evt. feilproduksjon som oppstår ved tilberedning Buffetsvinn er mat som har vært på buffet men som ikke kan brukes igjen og derfor må kastes. Inkluderer også mat som har vært på buffet, og etterpå satt i kjølerom og som kastes senere er buffetsvinn Tallerkensvinn er rester igjen på tallerken som ikke ble spist. Dette måles kun som total mengde 3.3 Registreringer Selve registeringen ble gjennomført ved å lages en «stasjon» for veiing og registrering og henge opp utskrift av skjema. Opplegget ble gjennomgått med de ansatte. For hver personalrestaurant ble det daglig registrert kg matavfall fordelt på fire hovedgrupper og 40 ulike undergrupper, se tabell 3.3. Matavfall per undergruppe ble registrert på tre ulike prosessledd: lager, produksjon og buffet. For matavfall fra tallerken ble det kun målt total mengde. Antall serveringer ble registrert for å beregne nøkkeltall pr servering. I tillegg var det mulig for kjøkkenpersonalet å legge inn kommentarer for hver hovedgruppe ved behov. Østfoldforskning 5
10 Tabell 3.3 Oversikt over inndeling i hovedgrupper og undergrupper for registrering av matavfall 1 FRUKT APPELSIN SOFT SITRUS ØVRIG SITRUS BANAN DRUER EPLER PÆRER MELONER EKSOTISK FRUKT ØVRIG FRUKT BÆR 2 GRØNNSAKER TOMAT AGURK BLOMKÅL KINAKÅL HODEKÅL KÅLROT GULRØTTER LØK SALAT PAPRIKA AVOCADO SOPP EKSOTISK GRØNNSAKER ØVRIG GRØNNSAKER POTET FRISKE URTER 3 BEARBEIDEDE PRODUKTER BEARBEIDEDE GRØNNSAKER BEARBEIDET FRUKT TØRKET FRUKT / NØTTER FERSKKUTTET DAGLIGVARE / SALAT SALATTILBEHØR GARTNER D-VARE FERSKKUTTET STORFORPAKN./SALAT GOURMET PARTNER BEARBEIDET POTET DV 4. ANNET KJØTT FISK BRØD DIVERSE (som ikke passer inn på de andre varegruppene) Hotellene registrerte ikke på undergrupper men på følgende hovedgrupper: Østfoldforskning 6
11 FRUKT GRØNNSAKER BEARBEIDET FRUKT OG GRØNT PRODUKTER KJØTT FISK BAKERIVARER MEIERIPRODUKTER SAUSER/VÆSKE DIVERSE (som ikke passer inn på de andre varegruppene) Østfoldforskning 7
12 4 Resultater og analyse 4.1 Personalrestauranter Figur 4.1 viser total mengde matavfall registrert i 2 ukers-perioden for de deltakende personalrestaurantene Figur 4.1 Matavfall (kg) for 5 personalrestaurantene fordelt på prosessledd og hovedgrupper Det ses at produksjon er det prosessledd som gir størst mengde matavfall og det består mest av grønnsaker, dernest frukt, mens de øvrige hovedgruppene har liten mengde fra produksjon. Matavfall fra buffet og tallerken utgjør omtrent samme mengde. Matavfall fra buffeten er i hovedsak diverse, dernest grønnsaker, bearbeidede frukt og grønnsaker og brød. Matavfall fra tallerken er ikke fordelt på hovedgrupper. Matavfall fra lager utgjorde en liten andel av total mengde. Østfoldforskning 8
13 Gram matavfall per gjest og servering Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk Lager Produksjon Buffet Tallerken Totalt Kantine 1 Kantine 2 Kantine 3 Kantine 4 Kantine 5 Figur 4.2 Variasjon mellom personalrestaurantene Det ses av figuren at det er kantine 5 som har størst mengde matavfall per gjest og servering, tett etterfulgt av kantine 3. I forhold til de andre personalrestaurantene har kantine 5 størst mengde på lager. Østfoldforskning 9
14 Gram matavfall per servering Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk Kantine 1 Kantine 2 Kantine 3 Kantine 4 Kantine 5 Figur 4.3 Matavfall per servering fordelt over registreringsperioden (totalt) Figur 4.3 viser mengde matavfall pr dag og servering. Det ses at det er en tydelig topp mandag. Det blir det ryddet i kjølerom og det kastes mat som er fra forrige uke. Østfoldforskning 10
15 Gram matavfall per servering Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 4.4 Gram matavfall per servering for frukt fordelt på undergruppe For hovedgruppen frukt er det øvrig sitrus, eksotisk og meloner som utgjør størst mengde. I datagrunnlaget ses det at sitrus er stor for kantine 3 og det skyldes at de har ferskpresset juice som gir en del skrell. Østfoldforskning 11
16 Gram matavfall per servering Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 4.5 Gram matavfall per servering for grønnsaker fordelt på undergruppe For hovedgruppen grønnsaker er det paprika, salat, agurk, løk og hodekål som har størst mengde matavfall. Østfoldforskning 12
17 Gram matavfall per servering Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 4.6 Gram matavfall per servering for bearbeidet frukt og grønt-svinn fordelt på undergruppe For bearbeidet frukt og grønt er det grønnsaker som utgjør desidert størst mengde. Oppsummering personalkantiner Mye å spare ved å redusere svinn Stor variasjon i mengde, men personalrestauranter med prisliste har lavere mengde matavfall Grønnsaker utgjør 30-40%, brød utgjør 4-9%, Mengde matavfall fordeler seg på produksjon (36%), buffet (28%), tallerken (28%), lager (7%) Mandag er den ukedagen som har størst svinn Svinn av bearbeidede produkter varierer mye, men det gjør også bruken av disse produktene. Østfoldforskning 13
18 Matavfall per gjest og måltid (grams) Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk 4.2 Hoteller Figur 4.7 Matavfall totalt for 3 Nordic Choice Hotels for 2 uker pr prosess trinn (kg og %) Figur 4.7 viser total mengde matavfall registrert for 2 ukers perioden. Det ses at det er produksjon for utgjør størst mengde, dernest tallerkensvinn og buffetsvinn som er på samme nivå Frokosthotell Full service hotell Resort- og konferansehotell Lager Produksjon Buffet Tallerken Sum Figur 4.8 Mengde matavfall pr gjest fordelt på prosessledd og hotell Østfoldforskning 14
19 Total matavfall (kg) Kartlegging av matavfall i Horeca-nettverk Figur 4.8 viser mengde matavfall pr gjest fordelt på de ulike prosessleddene og hotellene. Det er en del variasjon mellom hotellene med hensyn til hvor størst mengde matavfall oppstår. Full service hotellet og resort hotellet har størst mengde i produksjon, mens frokosthotellet har størst mengde fra tallerken (kun frokostservering) Lager Produksjon Buffet Figur 4.9 Total mengde matavfall pr hovedgruppe (eksklusiv tallerkensvinn) Figur 4.9 viser total mengde matavfall pr hovedgruppe. Det ses av figuren at den største mengden matavfall er grønnsaker, fra produksjon og buffet, kjøtt fra produksjon og diverse fra buffet og produksjon. Tabell 4.1 viser fordeling av matavfall på måltider. Det ses at frokost har lavest mengde matavfall. For lunsj er det for full service hotell 1 kun 3 registreringer og derfor er dette gjennomsnittet ikke representativt. Hvis det sees bort fra mengden matavfall på samme nivå for lunsj og middag. Tabell 4.1 Fordeling av matavfall på måltider og hotell (gram/gjest) Frokosthotell Full service hotell Resort og konferansehotell Frokost Lunsj - 319* 158 Middag *) Dette tallet er basert på registreringer i kun 3 dager og er derfor ikke representativt Østfoldforskning 15
20 Oppsummering hoteller: Mest matavfall oppstår i produksjon (44%), dernest tallerken (28%), buffet (24%) og lager (4%) Det er mest grønnsaker (397 kg), dernest diverse (295 kg), frukt (143 kg) og kjøtt (139 kg) totalt for hele perioden og alle hoteller Det er stor variasjon mellom hotellene, lavest mengde matavfall på frokosthotell (128 g/gjest), dernest full service og resort hotellene ( g/gjest) Det er også stor variasjon gjennom registreringsperioden Det er lavest mengde matavfall ved frokost (134 g/gjest). Lunsj (158 g/gjest) og middag ( g/gjest) er på samme nivå 4.3 Sammenlignende oppsummering Tabell 4.2 Sammenstilling av resultater for personalrestauranter og hoteller Fordeling prosessledd: - Produksjon - Buffet - Tallerken - Lager Fordeling hovedgrupper: Brød/Bakerivarer Bearb. frukt og grønt Diverse Fisk Frukt Grønnsaker Kjøtt Meieriprodukter Sauser/Væske Gram/servering: - Frokost - Lunsj - Middag - WRAP (Crieff Hydro) Personalrestauranter 36% 28% 28% 7% 7% 14% 16% 12% 9% 35% 7% - - Hoteller 44% 24% 28% 4% 6% 8% 22% 5% 11% 30% 10% 4% 4% * *) Matavfall fra buffet ble redusert fra 169g/servering til 115 g/ servering etter innføring av tiltak Tabell 4.2 viser en oppsummering av resultatene fra kartleggingen. Det ses at fordelingen på prosessledd er lik for personalrestauranter og hoteller hvor svinn fra produksjon er størst, deretter svinn fra tallerken og buffet som utgjør omtrent samme andel og lager som kun utgjør en mindre del av totalen. En viktig årsak til at produksjonssvinnet er størst er at det er en stor del fraskjær og skrell i produksjonene som er med i denne kartlegging. Fordelingen ville trolig vært annerledes hvis det kun hadde vært registrert matsvinn. Som beskrevet tidligere i rapporten er det imidlertid vanskelig Østfoldforskning 16
21 å få en entydig måling av matsvinn, da dette kan avhenge av en individuell vurdering. Grønnsaker er den største hovedgruppen for både personalkantiner og hoteller, og som nevnt oppstår størsteparten i produksjon. Den neststørste delen er diverse, som er vanskelig å vurdere hva består av og deretter kommer frukt og bearbeidet frukt og grønt. Fisk (12% og 5%) og kjøtt (7% og 10%) utgjør en mindre andel av totalen. Det er nederst i tabellen satt inn et eksempel fra Crieff Hydro i Storbritannia som har redusert matavfallet fra buffetservering fra 169 g/servering til 115 g/servering. Det ses at mengdene før implementering av tiltak i store trekk tilsvarer målingene ved 3 tre deltakende hotellene i denne studien. Østfoldforskning 17
22 5 Anbefalinger videre arbeid I det videre arbeidet med å redusere svinn er det å sette konkrete og realistiske mål for reduksjon av matavfall. Det må derfor etablere et system for registering av matavfall, for å kunne følge utviklingen og se om målet for reduksjon nås. Hyppigheten av dette må tilpasses til hver enkelt virksomhet. Det er også viktig med opplæring av ansatte både med hensyn til større engasjement for reduksjon av matavfall og bedre utnyttelse av råvarer. Dette gjelder både innovativ bruk av råvarer og bruk av rester. På dette område kan BAMA også bidra med utvikling av nye bruksområder for frukt og grønnsaker, som f. eks. utnyttelse av deler som ikke tradisjonelt blir brukt i maten. En økt grad av bearbeidede produkter vil gi et lavere produksjonssvinn. I tillegg kan også de bearbeidede produktene optimaliseres med hensyn til tilpassede enhetsstørrelser, økt holdbarhet og ytterligere informasjon til brukerne om korrekt oppbevaring. Under er gitt en topp 10 liste over konkrete og praktiske forslag til tiltak for reduksjon av matsvinn (fritt oversatt fra WRAP 2016): 1. Reduserte buffet-containerstørrelser 2. Smart produksjonsplanlegging og økt bruk av tilberedning i små batcher 3. Bruk spesifikasjoner av mengde ved tilberedning 4. Forberede og lage mindre mengde for å tilpasse til etterspørselen 5. Forsiktig trimming av kjøtt, frukt og grønnsaker (f.eks. redusere kutt av toppen på gulrøtter). 6. Porsjonering av måltidselementer der det er mulig 7. Maksimer bruk av forberedt og ikke servert mat i «dagens rett" (for eksempel supper og gryteretter). 8. Tilby «små-bit» versjoner av hovedretter 9. Spør kundene om det er elementer som de ikke ønsker som inngår i et måltid 10. Reduser sideretter og tallerken/bolle størrelser, men gi mulighet for påfyll Østfoldforskning 18
23 6 Diskusjon Kartleggingen viser at det er stor variasjon i mengde matavfall, både mellom hotellene, mellom personalrestaurantene og gjennom registreringsperioden. Det ses bl.a. at personalkantiner med prisliste har lavere mengde matavfall. Det ses også av registreringen at grønnsaker utgjør 30-35% av total mengde. Svinn av bearbeidede frukt og grønt -produkter varierer mye, men det gjør også bruken av disse produktene. I utgangspunktet er det i prosjektet fokus på matsvinn, men siden det har vært vanskelig å få gode entydige registeringer på matsvinn er det valgt å måle på mengde matavfall. Fra WRAP er det angitt at av total mengde innkjøpte råvarer i Horeca-sektoren blir 82% spist og 18% er matavfall. Av disse 18% matavfall er 5% uunngåelig matavfall, mens 13% er matsvinn, som kunne vært spist. Hvis disse tallene overføres til tallene i dette prosjektet får man at 72% (13/18) av matavfallet er matsvinn. Den største delen av uunngåelig matavfall oppstår i produksjon i form av kutt og fraskjær især fra frukt og grønt. For å redusere mengde matsvinn er det i hovedsak svinn fra buffet og tallerken som er i fokus. Det kan reduseres ved å finne alternative utnyttelsesområder av rester fra middag og buffet, bruk av mindre fat og tallerkener på buffet. Det finnes mange lignende praktiske tiltak, se bl.a. kapitel 5. For å redusere mengde matavfall i produksjon kan det jobbes videre med innovasjon av bruksområder for grønnsaker, som f. eks. utnyttelse av blader og stilk på blomkål, unngå skrelling av poteter og gulrøtter. En økt grad av bearbeidede produkter vil gi et lavere produksjonssvinnn. I tillegg kan også de bearbeidede produktene optimaliseres med hensyn til enhetsstørrelser, holdbarhet og informasjon om oppbevaring. Østfoldforskning 19
24 7 Referanser Engström, R., Carlsson-Kanyama, A., Food losses in food service institutions Examples from Sweden. Food Policy 29, doi: /j.foodpol Betz, A., Buchli, J., Göbel, C., Müller C. (2015) Food waste in the Swiss food service industry Magnitude and potential for reduction ( Møller, H., Hanssen, O.J., Gustavsson, J., Östergren, Stenmarck, Å.,; Dekhtyar, P. (2014a). Report on review of (food) waste reporting methodology and practice. FUSIONS Deliverable Number: D1.3. ISBN , Møller, H., Hanssen, O.J., Svanes, E., Hartikainen, H., Silvennoinen K., Gustavsson, J., Östergren, Stenmarck, Å., Schneider, F., Soethoudt, H., Canali, M., Politano, A., Gaiani, S., Redlingshöfer, B., Moates, G., Waldron K. (2014b). Standard approach on quantitative techniques to be used to estimate food waste levels. FUSIONS Deliverable Number: D1.4. Monier V., Escalon V., O'Connor C Preparatory Study on Food Waste Across EU Silvennoinen, K., Katajajuuri, J. M., Hartikainen, H., Jalkanen, L., Koivupuro H.K and Reinikainen A. (2012). Food waste volume and composition in the finnish supply chain: special focus on food service sector. Proceedings Venice 2012, Fourth International Symposium on Energy from Biomass and Waste Cini Foundation, Venice, Italy; November WRAP, (besøkt den ) Østfoldforskning 20
25
26
Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER
Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER 2018 Veilederen er utarbeidet av Matvett og Østfoldforskning i KuttMatsvinn2020 Forskning, 2018 Bildet på forsiden er hentet fra
DetaljerKartlegging av matavfall i serverings-sektoren
Forfatter(e): Rapportnr.: Irmelin Gram-Hanssen, Hanne Møller og Aina Elstad Stensgård OR.21.16 ISBN: 978-82-7520-754-6 Kartlegging av matavfall i serverings-sektoren Rapportnr.: OR.21.16 ISBN nr.: 978-82-7520-754-6
DetaljerServeringsbransjen tar
Serveringsbransjen tar grep Workshop om matsvinn og klimavennlig mat MILJØDIREKTORATET 24.04 Anne Marie Schrøder, Matvett 1 Matproduksjon er svært ressurskrevende 2 m² for å produsere matkorn til ett brød
DetaljerServeringsbransjen tar grep
Serveringsbransjen tar grep 1 KuttMatsvinn2020 Ledet av bransjen 20 % Mål innen 2020 20 % reduksjon i matsvinn på serveringsstedene Initiativtagere 50 % 50 % av serveringsbransjen med 2 Matsvinn en global
DetaljerServeringsbransjen tar ansvar
Serveringsbransjen tar ansvar 1 Ledet av bransjen Mat- og serveringsbransjens satsing på å forebygge og redusere matsvinn i Norge 2 Det kastes store mengder mat i norsk serveringsbransje 29 000 tonn 90
DetaljerSammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap
Detaljer«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4.
«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. oktober Det er ikke bærekraftig å kaste mat ~355 000 tonn mat FNs Bærekraftmål
DetaljerFOR MER INFORMASJON TA KONTAKT PÅ Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020»
FOR MER INFORMASJON TA KONTAKT PÅ INFO@MATVETT.NO Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020» Det er ikke bærekraftig å kaste mat ~355 000 tonn mat FNs Bærekraftmål 12.3 «Innen 2030 halvere
Detaljer1 Metodikk for rapportering av matsvinn
1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien
DetaljerMatsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Matsvinn i et logistikkperspektiv Transportkonferanse 23.10.2017 Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. skal være leverandør av ny kunnskap om bærekraftig innovasjon for å bidra
DetaljerUtvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd
DetaljerMatsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Matsvinn og (mat)emballasje Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE 11.10.2018 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn Matsvinn er et globalt miljøproblem. FN har estimert
DetaljerKast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift
Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Forebygging av matsvinn Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn.
DetaljerForbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land
Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land Undersøkelse i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania Gjennomført av Kantar TNS på vegne av Stiftelsen Opplysningskontoret
DetaljerGrossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama
Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat Espen Gultvedt, Bama Utvikling Utvikling i salget de siste 3 år Litt historie Tilgang på varer Hvem selger Hvor selger Sette ting i system.
DetaljerOpplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder
Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver
DetaljerVeileder for kartlegging av matsvinn i serveringssektoren
Forfattere: Aina Stensgård, Pieter Callewaert og Hanne Møller Rapportnr.: OR.10.19 ISBN: 978-82-7520-805-5 Veileder for kartlegging av matsvinn i serveringssektoren Rapportnr.: OR.10.19 ISBN nr.: 978-82-7520-805-5
DetaljerKast mindre mat. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES
Kast mindre mat Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES Kast mindre mat Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift ISBN 978-92-893-2393-2 DOI http://dx.doi.org/10.627/anp2012-742
Detaljervisste du AT som produseres i verden i dag blir kastet
visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse
DetaljerHva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene?
Hva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene? Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet - Storbyuniversitetet MORGENDAGENS PLASTLØSNINGER FOR MAT, NOFIMA,
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerBransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom
Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet,
DetaljerUKE 44 OG 45. Fremdeles god dekning på norsk blomkål, vi tilbyr 8 stk. flott, nyhøstet lokal vare fra Akershus.
UKE 44 OG 45 Høsten er på hell og slutten nærmer seg for flere norske varer. Spaniasesongen er i gang for fullt og vil gradvis overta mot slutten av perioden. Kvalitet så langt ser lovende ut. Grønnsaker
DetaljerHvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS
Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til
DetaljerKostvaner hos skolebarn
september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i
Detaljer«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen
«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer
DetaljerEuropean research on mixtures of chemicals (EuroMix)
EUROMIX- European Test and Risk Assessment Strategies for Mixtures Foto: Colourbox European research on mixtures of chemicals (EuroMix) Kostdagbok I denne kostdagboken vil vi be deg veie og notere alt
DetaljerØkologisk omsetning i norsk dagligvarehandel
Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk
DetaljerKartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt
Forfatter(e): Hanne Møller, Mie Vold, Vibeke Schakenda, Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.26.11 ISBN: 978-82-7520-654-9 ISBN: 82-7520-654-5 Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra
DetaljerUtvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015
Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har
DetaljerMatvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:
Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.
DetaljerFRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk
DetaljerBygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni
Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 06.07 Juni 2007 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.06.07 Rapporttittel: Enova byggstatistikk 2006
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
DetaljerHva oppnådde vi? Resultater fra prosjektet Små Dytt for Bedre Helse. Hilde Helgesen, NIBIO & Marije Oostindjer, NMBU *
Hva oppnådde vi? Resultater fra prosjektet Små Dytt for Bedre Helse Hilde Helgesen, NIBIO & Marije Oostindjer, NMBU * *ansatt nå på Norilia AS Gjør det enkelt og fristende å spise sunt og riktig Prosjektet
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
Detaljeryour KITCHEN Reduser matsvinn og spar penger
your KITCHEN Reduser matsvinn og spar penger Hvorfor bør du veie matsvinnet? Når det gjelder matsvinn, tenker folk flest på selve avfallshåndteringen. Faktisk er det flere faktorer som bør legges til i
DetaljerFRUKT OG GRØNT BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 SISTE NYTT OM POTETER
FRUKT OG GRØNT SISTE NYTT OM POTETER BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 INNHOLD o Om undersøkelsen og utvalg o Foreldrene o Barna o Hjemme - holdninger o Frukten - medbragt o Grønnsakene - medbrakt
DetaljerINFORMASJONSMØTE ONSDAG 8. MARS Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020»
INFORMASJONSMØTE ONSDAG 8. MARS 2017 Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020» Agenda 13.00 Velkommen 13.05 Om Matvett og matsvinn verdien av samarbeid 13.15 Hva er KuttMatsvinn2020?
DetaljerKlimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge
og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
DetaljerDaglig meny. Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider:
Daglig meny Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider: frokost,lunsj,middag,kveldsmat og desserter.vi tilbyr en variert meny som er tilpasset dine kulinariske preferanser.i
DetaljerSammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner
Forfattere: Rapportnr.: Anne Rønning, Kjersti Prestrud, Lars G. F. Tellnes, Simon Saxegård, Simen S. Haave, Magne Lysberg Sammendrag OR.27.19 ISBN: 978-82-7520-813-0 Sammendrag: Klimagassregnskap av treog
DetaljerNasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
DetaljerDaglig meny. Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider:
Daglig meny Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider: frokost,lunsj,middag,kveldsmat og desserter.vi tilbyr en variert meny som er tilpasset dine kulinariske preferanser.i
DetaljerTrender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609
Trender på kornet Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta 2007 Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret
Detaljer5 OM DAGEN. et pluss for familien
5 OM DAGEN et pluss for familien HVA ER 5 OM DAGEN? 5 om dagen er et av de viktigste kostrådene fra helsemyndighetene. 5 om dagen er anbefalt fordi forskning viser at frukt, bær og grønnsaker er et pluss
DetaljerFølgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.
Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige
DetaljerKortversjon av veileder for kartlegging av matsvinn i matindustrien
Forfatter(e): Aina Stensgård og Hanne Møller Rapportnr.: OR.05.19 ISBN: 978-82-7520-802-4 Kortversjon av veileder for kartlegging av matsvinn i matindustrien Rapportnr.: OR.05.19 ISBN nr.: 978-82-7520-802-4
DetaljerStryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for
DetaljerKickstart Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 39,-
Pausemeny Frokost og pausemat Kickstart Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 39,- Dagens smoothie Kr 39,- Frokostbuffet Kaffe, te og isvann, Hervik ferskpresset
DetaljerSkrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.
VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,
DetaljerÅ spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi
1 Å spise riktig gir deg en bedre dag! https://www.youtube.com/w atch?v=m_wl0divcdi 2 Mat på idrettsarenaen Hva spiste du sist du var på idrettsarrangement? TINE balanserapport Norstat januar 2018. 1000
DetaljerSpis deg friskere. Laget av Reidun Brustad
Spis deg friskere www.sunnerehverdag.no Laget av Reidun Brustad 7 dagers suppeutfordring Sunnere Hverdag`s 7 dagers suppeutfordring Denne suppeutfordringen er inspirert av Rikshospitalets suppekur og har
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon
ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerBAMA Storkjøkken Bærekraftstrategi
BAMA Storkjøkken Bærekraftstrategi 2017 2020 BAMA Foregangsbedrift for bærekraftig utvikling BAMAs ambisjon er å være en fore gangs bedrift for bærekraftig utvikling. Vi er opptatt av at all vår virksomhet
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerTotaloversikten. Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter. Andel norske varer i forhold til import. Forbruksutviklingen siste 10 år
Totaloversikten Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter 2004 2013 Oppdatert pr. 19. mars 2014 Forbruksutviklingen siste 10 år Andel norske varer i forhold til import Drivere for et økt forbruk Innholdsfortegnelse
DetaljerHVA GJØR NORGESGRUPPEN FOR Å REDUSERE MATSVINN Transport & Logistikk
HVA GJØR NORGESGRUPPEN FOR Å REDUSERE MATSVINN Transport & Logistikk 23.10.17 Ledende konsepter i flere segmenter DAGLIGVARE INDUSTRI/ PRODUKSJON SERVICEHANDEL - STORHUSHOLDNING FAGHANDEL 13000 eksterne
DetaljerSpis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat
Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado
DetaljerRapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.
FORSKNINGSKAMPANJEN 08 Sjekk skolematen Foto: Shutterstock Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over 0 000 elever høsten 08. Forskningskampanjen 08: Sjekk skolematen I Forskningskampanjen
DetaljerMATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS
MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet
DetaljerNyttbart matsvinn i Norge 2011
Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11
DetaljerVeileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet
Veileder for administreringen av vernet for frukt og grønt 2017 Kommentarer: * Målprisperiodene starter hvert år første tirsdag etter den bestemte datoen. - Ordinær er oppgitt i kr per kg eller prosent
DetaljerMatsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15
Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.13.15 ISBN: 82-7520-738-6 ISBN: 978-82-7520-738-6 Matsvinn i Norge 2015 Rapportnr.: OR.13.15 ISBN nr.: 82-7520-738-6 Rapporttype:
DetaljerReisebrev fra Berlin 2014
Reisebrev fra Berlin 2014 Vestby videregående skole har et samarbeid med skolen Brillat-Savarin i Berlin hvor det hvert år er utveksling for opptil 8 elever fra restaurant- og matfag. Våre elever er en
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerKantine - Bransjestatistikk 2012
Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene
DetaljerMiljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender
Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser
DetaljerAKTIVITET: SFO SANSELØYPE
AKTIVITET: SFO SANSELØYPE Sanseløype er en konkurranse hvor barna skal smake, føle og lukte seg gjennom ulike stasjoner som utfordrer sansene. Denne aktiviteten engasjerer og motiverer barna til å bruke
DetaljerTidsbruk: 60 minutter
SF O T: AK T IV IT E SANSELØYPE Sanseløype er en konkurranse hvor barna skal smake, føle og lukte seg gjennom ulike stasjoner som utfordrer sansene. Denne aktiviteten engasjerer og motiverer barna til
DetaljerOPPSKRIFTER. Wok med kylling. Video 1. Forslag til ingredienser:
OPPSKRIFTER Oppskriftene inneholder kun forslag til ingredienser. Det er viktig å bruke det du allerede har hjemme, for å unngå matsvinn. For å klare dette må man være åpen for å eksperimentere, stole
DetaljerRedusert matsvinn og klimavennlige menyer
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 942110464 Foretaksnavn: Trondheim Kommune, Miljøenheten Navn: Marianne Langedal Kontonummer: 15037355000 Adresse: Tkorg Kode 510000
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerElevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
DetaljerMer frukt og grønt fra Østfold?
Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter
DetaljerFremtidens matavfall!
Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:
DetaljerInnhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5
FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter
DetaljerTotaloversikten. Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter. siste 10 år
Totaloversikten Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter 2003 2012 Oppdatert pr. 19. mars 2013 Forbruksutviklingen siste 10 år Trender og måltidsvalg Drivere for et økt forbruk Innholdsfortegnelse En nyttig
Detaljercoolfacts for ferskere mat.
2012 Siemens/BSH Home Appliances AB Rett til endringer forbeholdes. Forbehold om trykkfeil. S3320004 04/2012 BSH Husholdningsapparater Grensesvingen 9, Postboks 6593 Etterstad - 0607 Oslo Telefon: 22 66
DetaljerMatsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13
Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN
DetaljerAKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE 1-1 ½
AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE Havets skattekiste er en aktivitet der barna selv får eksperimentere seg frem til sin egen variant av en fiskerett. Barna får velge mellom spennende og fargerike grønnsaker,
DetaljerMat og helse for 4. trinn
Mat og helse for 4. trinn Uke 9-15 Tirsdager fra kl. 14:30 16:30 Alle barna som ønsker kan være med på å tilberede maten hver tirsdag. Hele 4. trinn spiser i klasserommene når maten er klar. Beskrivelse:
DetaljerHva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser
Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever. Gjennomført mai 2017 med Questback
Undersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever Gjennomført mai med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter
DetaljerKoldtbord. Koldtbord er et godt alternativ til den tradisjonelle middagen når man skal arrangere et selskap.
Koldtbord Koldtbord. Koldtbord er et godt alternativ til den tradisjonelle middagen når man skal arrangere et selskap. Et koldtbord kan lages i god tid i forveien. Behovet for serveringspersonale reduseres
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Detaljermed flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter
SF O T: AK T IV IT E SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere
DetaljerNøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet
Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket
DetaljerVisjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere
BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge
DetaljerHvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn
Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn AGENDA Hvilken rolle spiller klubben? TRENEREN Måltidsrytme Mat før - under - etter trening, og i forbindelse med cup Viktigheten
DetaljerCHARTERMENY DS Skibladner 2007
CHARTERMENY DS Skibladner 2007 Innholdsfortegnelse DS Skibladner Skibladners ordinærmeny... 3 Buffé... 4 Koldttallerken... 4 En liten munnfull ved mottakelse eller en spesiell anledning...... 5 Smørbrød...
DetaljerAKTIVITET: SFO SMUUUDI
AKTIVITET: SFO SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere næringsrike
DetaljerMat og måltider i Reipå barnehage
Mat og måltider i Reipå barnehage Hvorfor endrer vi på kostholdet i barnehagen? Ny retningslinjer og føringer for hva barn skal tilbys av mat i barnehagen. Mer og ny kunnskap om hva barn trenger av mat
DetaljerVi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
DetaljerKostholdsplan Hammerdalen barnehage
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene
DetaljerVeilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016
Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året - andre: - - i tiden 15. mai - 15. juli: 07.01.9011 - - - nypoteter 2,17 Ingen planlagt administrering - - - ellers: 07.01.9014 - - - - skrelte eller avskallede,
Detaljer