Jølster Hva bør lærere vite i møte med ungdom med flyktningbakgrunn Marie-Christine Merametdjian, spesialist i klinisk voksen psykologi

Transkript

1 Jølster Hva bør lærere vite i møte med ungdom med flyktningbakgrunn Marie-Christine Merametdjian, spesialist i klinisk voksen psykologi RVTS vest - rvts@helse-bergen.no

2 Ressurssentre om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging i hver helseregion RVTS-Nord RVTS-Midt RVTS-Vest RVTS-Øst Nasjonalt kunnsskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) RVTS-Sør Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og -forskning (NSSF) Nasjonal kompetanseenhet om minoritetshelse (NAKMI)

3 RVTS vest idag 22 ansatte Ivaretar 4 spisskompetanseområder: Vold og seksuell overgrep Flyktninghelse og tvungen migrasjon Selvmordsforebygging Traumatisk stress og psykososial beredskap Spesielle oppdrag: Veteran-arbeid Radikalisering og voldelig ekstremisme

4 Når skoleelever er flyktninger/asylsøkere, trenger lærere å vite om.. hva det betyr å være flyktning/asylsøker traumer, traumatisering og læring sårbarhet og resiliens hva skal vi gjøre når vi er bekymret kultur, holdninger, identitet, akkulturasjon..

5 Hva har vi i verktøykassa vår? Å møte ungdom med flyktningbakgrunn innbærer nye utfordringer for læreren. Alvorlig traumatisering og forskjeller i kultur/holdninger kan gjøre at møtet oppleves som annerledes, men likheten med andre (etnisk norske) elever er som regel større enn forskjellene, og det er viktig at en bruker sin generelle lærerkompetanse på vanlig måte.

6 Kort om det å være flyktning/asylsøker..

7 Flyktningkonvensjonen (1951) Flyktningstatus En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. En person vil få oppholdstillatelse som flyktning i Norge hvis han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet. Kilde: UDI

8 UNHCR Kvoteflyktning/ direktebosatt Flyktningleir FN-flyktning/ i kommune Overføringsflyktning Flyktningstatus=permanent oppholdstillatelse fra dag 1? + rett til Familieinnvandring uten underholdskrav (ettårsfrist)?

9 Asylsøker En person kalles asylsøker når han/hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. Hvis de får positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis de får endelig avslag på søknaden fra UDI eller UNE, må de reise ut av Norge. Kilde: UDI

10 Asylsøker Botilbud: asylmottak Venter på svar Asylprosessen: 1. instans: Utlendingsdirektoratet UDI 2. instans/anke: Utlendingsnemda UNE + Omgjøringsbegjæring/Domstolene (i sjeldne tilfeller) Bor legalt i Norge så lenge saken er under behandling

11 Flere begrep Dubliner? Avslag/ Endelig avslag/papirløse/illegale Ikke returnerbar Permanent oppholdstillatelse(bosettingstillatelse)? Norsk statsborgerskap Familieinnvandring/Familiegjenforening?

12 Rettigheter til psykisk helsetilbud (voksne) Asylsøkere har lik rett til helsehjelp som andre: Akutthjelp (ØH) Nødvendig helsehjelp fra kommunen Nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Nødvendig helsehjelp ved endelig avslag på asylsøknad: Dekkes ikke av folketrygden Ikke ulovlig å gi behandling! Helseinstitusjon blir ikke trukket i trygderefusjon Helseinstitusjon må vurdere kapasitet og etikk Flyktningebarn/ungdom har de samme rettigheter som norske barn!

13

14 Om traumer og traumatisering..

15 Psykisk helse hos flyktninger: Ikke bare traumer! Sosiale ressurser Sosiodemografiske karakteristika Premigrasjon stress Mental helse Postmigrasjon stress Personlige ressurser Mental helse hos flyktninger handler ikke bare om traumer, men om en helhetlig livssituasjon med ulike stressbelastninger og ressurser som virker i samspill. (Modell etter Beiser, 1999)

16 Oppgave to og to Tap er et meget relevant begrep i møte med flyktninger/asylsøkere. Bruk 5 minutter her og nå til å diskutere følgende spørsmål: Hvilke tap tror du flyktningungdom har opplevd både i hjemlandet og siden?

17 Migrasjonsstress Tap av hjem og kjente omgivelser Tap av nettverk og familie Tap av kultur og samfunn Tap av verdighet og helse Tap av identitet/status/rolle Afghanistan Bagdag

18 Hvor mye bør jeg vite om Afghanistan, Eritrea, Syria, Irak, Somalia Nok til at du kan sette evt. fortellinger i en kontekst, og være en gyldig samtalepartner: Kort om siste årenes hendelser i hjemlandet til elevene Kort om etniske grupper/evt. borgerkrig mellom gruppene Kort om evt. motsetninger/konflikt i eksil mellom forskjellige grupper fra samme land Viktig å ikke generalisere slik kunnskap! Hver ungdom har sin egen personlige bakgrunn, erfaringer og holdninger (som ikke står i Wikipedia/Landinfo..) Det kan være lurt å holde seg oppdatert gjennom media, og lese fiksjon/ se filmer m.m. fra disse landene!

19 Livet i Eksil Nye muligheter i et trygt land sosialt/arb./studie, men: Bekymringer + forpliktelser Asylsøkere: uvisshet, liv på vent familien i hjemlandet Diskriminering, rasisme, sosial ekskludering Nytt språk, nye kulturelle koder/referanser Acculturation strategies?: 1. assimilation; 2. integration; 3. separation/segregation; 4. marginalisation og mestring av følger etter ekstreme påkjenninger, andre komplekse tap og forsinket sorgarbeid

20 Hva er et traume? Selve hendelsen skjer (f. eks. blir overfalt, mishandlet, beskutt, holde på å drukne, alvorlig ulykke, voldtekt, tortur), selv utsatt / vitne til Reaksjonen der og da (fysisk, følelsesmessig,kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk, overgivelse, raseri, Dette makter jeg ikke, Jeg dør nå, Jeg får ikke beskyttet meg/familien, Hjelp kommer ikke, jeg står helt alene.

21 Type I traumer Isolerte traumatiske hendelser i ellers trygge liv Eksempler: ulykker, naturkatastrofer, voldshendelser, ran o.l.

22 Type II traumer Kronisk, repetert og pågående traumatisk eksponering Typiske eksempler: Flyktninger (krigs-/torturofre) Ofre for vold / overgrep i nære relasjoner Type II traumer og traumer påført av andre mennesker med hensikt, vil medføre en mer kompleks traumatisering

23 Mange faktorer påvirker flyktningbarns reaksjoner på traumer

24 Hvor mange risikerer å utvikle posttraumatisk stress plager etter naturkatastrofer 5 10 % soldat i krig % torturofre > 50 % Potensielt Traumatiske Hendelser OBS: Building block effect

25 Krigstraumer og Barndomstraumer Når vi møter flyktninger forventer vi ofte traumer knyttet til krig/flykt e.l. Barndomstraumer kan skjule seg bak krigstraumer Kombinasjon vanskelig oppvekst (vold, overgrep, omsorgssvikt)+ krigstraumer øker risiko for plager over tid

26 Gjenopplevelse av traumet gjennom påtrengende minner, drømmer, flashbacks PTSD symptomer F43.1 (ICD-10) Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet nummenhet og følelsesmessig avflatning, distansering fra andre mennesker, anhedoni Fysiologisk hyperaktivering; Søvnløshet, irritabilitet eller sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap Komorbiditet: depresjon, angst, rusmisbruk.. og smerte

27 PTSD in a nutshell konsentrasjons problemer lett irritert/sint/ skvetten +smerte? vil glemme ofte flashbacks mye mareritt sover dårlig og veldig lite

28 TRAUMATISERING Det er ikke det som har skjedd som i seg selv fremkaller en traumereaksjon. Avgjørende er ikke størrelsen på selve hendelsen(e), men mer omfanget av effekten som hendelsen(e) har hatt på personen. Skaden skjer når påkjenningene mentalt og/eller fysisk er så dramatiske, smertefulle og overveldende at HJERNEN ikke har mulighet til å kunne forholde seg til disse som en normal erfaring.

29 «Window of Tolerance», Siegel 1999 Fight, flight Aktivt forsvar Social engagement Sosialt forsvar Vi kan tåle følelsene våre, tenke klart og forholde oss sosialt til andre Shut down, feign death, total submission Passivt forsvar

30 Dissosiering Normale former for dissosiering: dagdrømming, dyp konsentrasjon endret bevissthet + Behov for distansering ved ekstreme stressbelastninger mental beskyttelse/flukt når fysisk unngåelse ikke er mulig + Har overlevelsesverdi og smertelindrende effekt der og da - Medfører manglende integrering av skremmende opplevelser minnene forblir fragmenterte, tidløse og jegfremmede. - Kan senere bli et reaksjonsmønster når en blir trigget og (subjektivt) føler seg truet/ i fare: blir mentalt «borte», besvimer e.l.

31 Følger etter traumatisering, og muligheter for hjelp..

32 PTSD og hukommelse Vanlige minner blir prosessert og integrert i vår livshistorie Traumatiske minner blir husket uten å bli prosessert / integrert i den språklige selvbiografiske hukommelsen Blir i stedet lagret som sensoriske/kognitive/følelsesmessige fragmenter Og minnene gjenoppleves i kropp og sinn som om det skjedde igjen her og nå lever mer i fortiden enn i nåtiden vanskelig å fokusere på her og nå vanskelig å integrere ny informasjon

33 Utfordringer i møte med EM-flyktninger Dramatiske (sanne/usanne) livshistorier Villet/tvunget flykt? Status her: Trygge nå? Voksne barn- mestret flukten? Skole: motivasjon/evner/posttraumatiske plager? Gode mestringsstrategier/trenger behandling?

34 Traumer og brudd, men klarer seg? + Trygg fundament/tilknytning i tidlig barndom? + Minst 1 voksen som har «sett» barnet? + Følelse av beskyttelse under og etter traumatiske hendelser? + Flere ressurser (personlige og sosiale) og positive livsregler

35 Mange traumer, og trenger hjelp PTSD med søvn- og konsentrasjonsvansker, høyt alarmberedskap Stabilisering, Psykoedukasjon, Normalisering, Råd Lavterskeltilbud? Kommunepsykolog? Helsesøster? Individuelt / Gruppetilbud? Mer kompleks traumatisering krever lengre behandling Sterke følelser av sinne, anger, forlatthet, skyld, skam Triggere fører til: - overaktivering/uro (aktiv forsvar), eller - underaktivering, nummenhet, dissosiasjon (passiv forsvar) Destruktive mestringsstrategier: rus, selvskading, selvmordsforsøk, spiseforstyrrelser Spesialisthelsetjenesten? (Motivasjon må sjekkes/skapes?)

36 Uansett hvem som møter ungdommen, er det viktig at den besitter nok kunnskap om nyere traumeteori og -behandling Faseorientert traumebehandling (Pierre Janet, 1898; Judith Herman, 1992) 1. Stabilisering og symptomreduksjon 2. Bearbeiding av traumatiske minner 3. Personlighetsintegrering og rehabilitering

37 Støtte og behandling må skje i faser (Dag Nordanger) Det betyr at terapeutiske tilnærminger som innebærer å snakke i dybden om traumatiske hendelser ikke er aktuelt med det første, fordi: - Spesialisert behandling/terapi er uansett ikke å anbefale før barnet er i et trygt miljø Prioritet 1 - Barnet må få en relasjon til minst én omsorgsfull voksen som virkelig bryr seg. Kan være nok til at det går bra! - Prioritet 2 - Barnet må stabiliseres, først utvikle sine evner til å regulere følelsene, ellers blir det stimulus overload - Prioritet 3 - (ref. Howard Bath, 2008)

38 10 prinsipper for traumebevisst omsorg Cecilie Kolflaath Larsen og Judith van der Weele 1. Finn passende nivå for kunnskap om traumehistorien 2. Dann en autentisk relasjon 3. Normalisér og gi psykoedukasjon 4. Jobb gjennom kroppen 5. Fokusér på når du skal støtte og når du skal utfordre 6. Aldri la korreksjon gå foran relasjon/nærhet 7. Vær en fyrlykt 8. Fokusér på ressurser 9. Lag struktur 10. Fokusér gjerne på ritualer Kolflaath Larsen, Cecilie og van der Weele, Judith (2011): Helping families from war to peace: Trauma-stabilizing principles for helpers, parents and children

39 Stabilisering: Lære å være tilstede i her og nå Gå tur, stryke klær, vaske opp, puslespill, kryssord, strikking, lage mat, jobbe i hagen, synge, danse, spille et musikkinstrument, male/tegne, yoga, Pilates, skriving, massasje, karate, fotball finne måter å være dypt engasjert i her og nå, aktiviteter som krever at en bruker kroppen og hodet samtidig (etter Bessel van del Kolk)

40 Hjelp til selvhjelp Informasjon Psykoedukasjon - Normalisering Å ha noen å snakke med Treffe andre i samme situasjon Skrive dagbok Fysisk aktivitet Avslapningsøvelser Kreative aktiviteter Normalt hverdagsliv Riktig kosthold Psykofarmaka: unngå vanedannende medisiner!

41 Takk for oppmerksomheten!