MØTEINNKALLING. Side1

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget Campus Breivika Møtedato: Tidspunkt: 12:45 (Styreseminar kl på TEO HUS 5, se neste side) Eventuelt forfall til møtet må meldes snarest til Inger-Torill Bakke på tlf eller mail Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på styrets hjemmeside: Før styremøtet arrangeres det styreseminar med universitetsstyret og medlemmer av utvidet ledermøte med tema «Drivkraft i nord. Strategi og ledelse», se neste side. Med hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Styreseminar (rom TEO HUS 5.502) : Samtale mellom universitetsstyret og medlemmer av utvidet ledermøte Tidspunkt: kl Tema: Oppsett: «Drivkraft i nord. Strategi og ledelse» 5 ved hvert bord: blanding av styremedlemmer og medlemmer av utvidet ledermøte og UiT ledelsen (navneliste på hvert bord) : Innledning ved rektor Anne Husebekk : Tema 1: Verdensledende miljø Innledning ved BFE fak (10 min) Hvordan kan styret og enhetene bidra til å oppfylle målet om flere verdensledende miljø? 20 min diskusjon rundt bordene og 10 min i plenum : Tema 2: Tematiske satsninger Innledning ved NT fak (10 min) Hvordan lykkes vi med de tematiske satsningene? 20 min diskusjon rundt bordene og 10 min i plenum : Pause : Tema 3: Fordeling av budsjett Innledning ved Helsefak (10 min) Hvordan kan budsjettet fordeles slik at overordnet strategi kan gjennomføres? 20 min diskusjon rundt bordene og 10 min i plenum : Oppsummering ved rektor Anne Husebekk UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side2

3 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 38/15 Referatsaker til universitetsstyrets møte /338 S 39/15 Revisjon av statutter for universitetsstyrets priser 2011/3917 S 40/15 Plan for likestilling 2015/4311 S 41/15 Regnskapsrapportering 2.tertial UIT Norges arktiske universitet 2014/5719 S 42/15 Forslag til møtedatoer for universitetsstyret /2023 S 43/15 Klagesak oppsigelse X 2009/4422 S 44/15 Stillings- og resultatkrav for universitetsdirektør X 2009/7549 Orienteringssaker OS 16/15 Orientering om fusjonsprosessen 2015/1505 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Universitetsledelsen Arkivref: 2015/338/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /15 Referatsaker til universitetsstyrets møte Innstilling til vedtak: Styret tar referatsakene til orientering. 1. Møteprotokoll fra universitetsstyrets møte Saker behandlet på fullmakt av rektor i perioden Det helsefaglige fakultet helse, referat fra møte i fakultetsstyret Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, referat fra møte i fakultetsstyret Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra møte i fakultetsstyret Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra møte i fakultetsstyret Fakultetsstyret for naturvitenskap og teknologi, referat fra møte i fakultetsstyret Bibliotekstyret, referat fra møte Kunnskapsdepartementet, Etatsstyringsmøte 2015 tilbakemelding til UiT Norges arktiske universitet Inger-Torill Bakke konsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Universitetsledelsen Arkivref: 2011/3917/MMA002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /15 Revisjon av statutter for universitetsstyrets priser Innstilling til vedtak: Utkast til statutter for universitetsstyrets priser godkjennes slik de foreligger i utkastet. Begrunnelse I 2009 (S 86-09) ble de tidligere forsknings, - formidlings- og utdanningsprisene fra Høgskolen i Tromsø og UiT slått sammen og fikk felles statutter, utlysning, saksbehandling og vurderingskomite. Senere har to nye priser kommet til: Likestillingsprisen (S 31-11) og innovasjonsprisen (S 42-12). Sammenslåingen har forenklet og effektivisert den nokså ressurskrevende prosessen med å saksbehandle og dele ut prisene. Kvaliteten på nominasjonene har økt, og antall nominasjoner har steget. Hvert år kommer det inn ca. 40 nominasjoner. Les mer på Utformingen av statuttene bærer imidlertid fortsatt preg av det var et ønske om at hver pris opprinnelige særpreg skulle videreføres. Kriteriene har heller ikke vært koblet opp mot UiTs strategi. Priskomiteen har bedt om at statuttene blir gjennomgått med tanke på tydeliggjøring av kriterier. Universitetsstyret har også gitt uttrykk for ønske om en tydeliggjøring av sin rolle med hensyn til tildeling av priser. Det har videre kommet forslag fra rektoratet om gjeninnføring av UiTs tidligere «Pris til yngre forsker», blant annet fordi en slik pris vil kunne ha betydning i forbindelse med søknader om ekstern finansiering. På denne bakgrunn ble det i 2014 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra AFU, POA, KSA og UTA. Denne arbeidsgruppen fikk i oppgave å utarbeide nytt forslag til statutter for UiTs priser, der tildelingskriteriene kobles opp mot UiTs strategi og universitetsstyrets rolle synligjøres. Statuttene skulle videre gis en enklere og tydeligere ordlyd og gis språklig og stilmessig oppdatering etter fusjoner/ny grafisk profil. Arbeidsgruppens forslag ble lagt fram for forskningsstrategisk utvalg ( ), utvidet ledermøte ( ) og Studentparlamentet (sirkulasjon, ). Kommentarene fra behandlingene er innarbeidet i utkast til nye statutter som nå legges fram for universitetsstyret. Kommentarer til utkast til statutter I det bearbeidete forslaget som nå legges fram er statuttene strammet opp og språklig tydeliggjort, med klare referanser til UiTs strategi. I tillegg har man hentet formuleringer fra blant annet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side59

60 Forskningsrådets priser i tilsvarende klasser 1 samt vurdert priser i tilsvarende klasser ved høgskolene i Harstad og Narvik. 2 Det er videre fremhevet tydelig at dette er universitetsstyrets priser, og det foreslås blant annet at universitetsstyret skal få oversendt dokumentasjon slik at en reell vurdering kan foretas. Komiteen gis i forslaget ikke lengre anledning til å nominere en egen kandidat og formuleringen «prisene utdeles bare når det foreligger innstilling fra komiteen» er foreslått fjernet. Pris til yngre forsker, som ble delt ut i perioden (vedlegg 2), foreslås gjeninnført, men med betydelige endringer/oppdateringer. Prisene kan tildeles både forskere og kunstnere, da kunstnerisk utviklingsarbeid nå inkluderes. Kriteriene er samordnet med blant annet ERCs Starting Grant med tanke på blant annet alder/tid etter avlagt ph.d.-grad eller tilsvarende. Det understrekes at prisvinneren skal ha et tilsettingsforhold ved UiT. For å unngå at nominasjoner fra matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag skal dominere for mye, bør man beholde en årlig alternering mellom to ulike klasser som beskrevet i utkastet. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Marit Martinsen Dahle Vedlegg: 1) Felles statutter for de sentrale prisene ved UiT (revidert 2012) 2) Statutter for Pris til yngre forsker (revidert 2003) 3) Regler for Høgskolen i Narviks priser 4) Regler for Høgskolen i Harstads priser 5) Utkast til nye prisstatutter ved UiT Norges arktiske universitet 1 Hvert år blir UiTs vinnere nominert til Forskningsrådets priser i tilsvarende klasser. 2 Prisene ved tidligere Høgskolen i Finnmark ble også gjennomgått/vurdert ifm. fusjonen i 2012, uten at man så noen grunn til å ta gjøre endringer. Se vedlegg 3 og 4. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Utkast nye statutter (sept 2015) PRISSTATUTTER VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Vedtatt av Universitetsstyret , sist revidert xx 1. Generelt om prisene Styret ved UiT Norges arktiske universitet deler årlig ut følgende priser: o Formidlingsprisen o Forsknings- og utviklingsprisen o Utdanningsprisen o Likestillingsprisen o Innovasjonsprisen o Pris til yngre forsker Prisene er en belønning som skal stimulere til økt innsats og være til inspirasjon for prisvinnerne og deres fagmiljø og understøtte gjeldende strategi og strategiske satsningsområder. Hver pris er på kr samt et diplom med prisens navn, årstall og prisvinners navn. Prisene skal i sin helhet brukes til tiltak i tråd med de enkelte prisers formål. Prisene skal ikke resultere i noen form for reduksjon i tildeling av driftsmidler, utstyrsbevilgninger eller andre goder som ordinært tilkommer prisvinnerne. I statuttenes punkt 7 beskrives spesielle kriterier for de enkelte prisene nærmere. Ytterligere informasjon om UiTs sentrale priser, gjeldende strategier mv. finnes på 2. Om nominasjonen 2.1 Krav til nominasjonen Følgende må minimum framgå av nominasjonen: Hvem som nomineres Skriftlig begrunnelse for nominasjonen, herunder tilknytting til UiTs strategier/strategiske satsingsområder Hvem som er forslagsstiller Nominasjoner skal sendes inn på eget forslagsskjema innen en annonsert frist, se Dokumentasjon Nominasjonene skal være godt begrunnet og dokumentert, og skal være på mellom én og ti sider. Dokumentasjonen skal være skrevet ut eller vedlagt som fil i epost/ephorte og ikke legges ved kun som lenke til internettside. Dersom dokumentasjonen i form av lyd/bilde-opptak legges ved, bør det foreligge en kort beskrivelse av innholdet. Dokumentasjon som kommer inn etter fristen tas ikke med i vurderingen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side67

68 3. Hvem kan nominere Følgende kan nominere kandidater til UiTs priser: Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende). For utdanningsprisen må det være studenter blant forslagsstillerne. En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig. 4. Hvem kan motta UiTs priser Følgende kan motta UiTs priser: Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende). I tillegg kan prisene tildeles personer eller miljøer som har særlig tilknytning til universitetet og som har gjort en fremragende innsats på ett av områdene som prisene dekker tildeles UiTs priser. For Pris til yngre forsker gjelder en del begrensinger, se punkt 7.5. Prisene kan deles mellom flere kandidater. En tidligere prisvinner kan ikke tildeles en pris på nytt før det er gått minimum fem år etter at vedkommende mottok siste pris i samme kategori. 5. Innstillingskomité 5.1 Komiteens sammensetning Rektor oppnevner en egen komité til å vurdere nominasjonene og avgi innstilling til universitetsstyret om prisvinnere for de fem prisene. Komiteen består av følgende medlemmer: o Ett medlem fra rektoratet (leder) o To andre ansatte ved UiT (som regel dekan/prodekan) o Ett eksternt medlem o To studenter Det skal også oppnevnes et tilstrekkelig antall vararepresentanter. Komiteen oppnevnes for en treårsperiode. 1 Studentene oppnevnes med funksjonstid på ett år etter forslag fra Studentparlamentet Innstillingskomiteens arbeid 1 Ny komite skal oppnevnes for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side68

69 Det skal avholdes minst ett møte i komiteen Det skal føres referat fra komiteens møter. Universitetsdirektøren fungerer som sekretariat for komiteen. Alle komitémedlemmene har lik stemmerett. Unntakene er Utdanningsprisen, der studentene har dobbeltstemme, og i tilfelle stemmelikhet, der leder har dobbeltstemme. Komiteen skal avgi begrunnet innstilling til universitetsstyret. Nominasjonsskjema samt kortfattet dokumentasjon av alle nominasjonene skal legges ved. Utfyllende informasjon er tilgjengelig ved henvendelse til komiteens sekretariat. 6. Saksgang Prisene lyses ut i november året før tildeling. Nominasjon av kandidater til prisene sendes til universitetsdirektøren innen en annonsert frist. Forslag som er kommet inn innen fristen og som oppfyller krav til nominasjoner (se punkt 2) legges fram for en egen komite (se punkt 5) for behandling. Nominasjonene gjøres allment kjent etter komiteens behandling. Komiteens innstilling legges deretter fram for universitetsstyret. Universitetsstyret fatter formelt vedtak i saken. Navn på vinnerne bekjentgjøres først ved utdeling. Prisene deles normalt ut ved universitetets årsfest eller annet passende arrangement. 7. Kriterier for de ulike prisene Generelt for alle prisene gjelder det at man må kunne påvise en kobling til UiTs strategier/strategiske satsingsområder. I tillegg gjelder følgende kriterier for de enkelte prisene: 7.1 Formidlingsprisen Formidlingsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende allmennrettet formidling av særlig høy kvalitet og betydning. Prisvinnen skal gjennom sin innsats ha bidratt til å styrke universitetets posisjon og omdømme. Alle former for populærvitenskapelig formidling kan tas i betraktning. Ved utvelgelsen av prisvinner skal det legges vekt på blant annet faglig formidlingskvalitet, allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer, kreativitet, engasjement og villighet til å være tilgjengelig for slike oppgaver, fagfeltets formidlingspotensiale overfor ulike målgrupper og respons fra publikum. 7.2 Forsknings- og utviklingsprisen FoU-prisen skal hedre personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av særlig høy kvalitet og betydning. Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og - såfremt fagfeltet eksisterer i andre land - også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer. Dersom to eller flere kandidater stiller likt etter en rent faglig vurdering, skal det legges avgjørende vekt på deres innsats for å bygge opp eller styrke sine respektive fagmiljøer. Forslag som fremmes skal være begrunnet og dokumentert i form av kandidatens publikasjonseller kunstneriske formidlingsvirksomhet, andre synlige uttrykk for kandidatens anseelse, status og gjennomslagskraft i nasjonale og utenlandske fagmiljøer og kandidatens betydning for eget fagmiljø når det gjelder miljøskapende og forskningsfremmende innsats. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side69

70 7.3 Innovasjonsprisen Innovasjonsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende forskningsbasert innovasjonsarbeid. Prisen har som formål å gi anerkjennelse til personer og miljøer som bidrar til videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv. Prisen skal stimulere til forskningsbasert innovasjon og entreprenørskap. Prisen tildeles på bakgrunn av innovative ideer som har framkommet på basis av innovasjonsarbeid ved UiT, og som har kommet eller har stort potensiale til å komme til anvendelse i samfunnet i form av samfunnsnyttighet og/eller verdiskapning. Vedlagt nominasjonen bør det foreligge informasjon om hvordan kandidatene har brukt forskning som en viktig del av sitt innovasjonsarbeid, hvilke resultater som er oppnådd, innovasjonsarbeidets verdiskapingspotensial og hvordan kandidaten ivaretar et samfunnsansvar knyttet til innovasjonsarbeidet. 7.4 Likestillingsprisen Likestillingsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende arbeid for å fremme likestilling ved universitetet. Likestillingsprisen skal ta utgangspunkt i likestillingsmålsettinger i UiTs strategi- og handlingsplaner. Nominasjonen bør inneholde eksempler på tiltak, virkemidler eller langsiktig innsats som har bidratt til å heve kvaliteten på likestillingsarbeidet og til å fremme en positiv utvikling for likestilling ved UiT. Kreativitet, resultatorientering og originalitet i utformingen av tiltak, samt oppnådde resultater, vil bli tillagt vekt. 7.5 Pris til yngre forsker Pris til yngre forsker skal tildeles en yngre forsker eller kunstner som har utmerket seg ved fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Kandidaten må kunne vise til en lovende karriere med viktige prestasjoner passende for fagfeltet og karrierestadiet. Kandidaten må for eksempel ha minst en viktig publikasjon uten ph.d.- veiledereren eller en kunstnerisk presentasjon, utgivelse eller lignende der kandidaten er hovedskaper. For å komme i betraktning må det ikke ha gått lengre tid enn syv år fra avlagt ph.d.-grad eller tilsvarende til nominasjonsfristen utløper. 2 Kandidaten må ha et ansettelsesforhold ved UiT ved nominasjonsfristen. Prisen alternerer årlig mellom to klasser: Klasse 1 deles ut i partallsår og inkluderer som humanistiske, samfunnsvitenskapelige, rettsvitenskapelige og kunstneriske 3 fag. Klasse 2 deles ut i oddetallsår og inkluderer matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag. 2 Lovmessige permisjoner kan trekkes fra. 3 Kunstneriske fag inkluderer visuell kunst, forfatterskap, musikk, teater og lignende UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side70

71 7.6 Utdanningsprisen Utdanningsprisen skal tildeles ansatte/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende arbeid for å bedre undervisnings- og utdanningskvaliteten, og som understøtter universitetets strategiske satsingsområder for utdanningsvirksomheten. Nominasjonen bør inneholde eksempler på tiltak, virkemidler og/eller læringsfremmende teknologi som bidrar til å heve kvaliteten og øke tilgjengeligheten hva gjelder undervisning og veiledning, faglig innhold og læringsmiljø, herunder også fleksible og nettstøttede undervisningsformer og digitale eksamensformer. Andre faktorer som vil kunne vektlegges er om arbeidet er nyskapende, gir positive resultater, fremmer studentrekruttering, er særlig tett koplet til forskningsvirksomheten, eller er utviklet i et samarbeid mellom flere aktører - herunder studenter, arbeids- og næringsliv, samt samarbeid med andre institusjoner om kvalitetssikrede utveklingstilbud. Bred støtte hos fagmiljø og studenter vektlegges. Arbeidet og eventuelle resultater av dette skal dokumenteres i den grad det er mulig. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side71

72 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side72

73 Universitetsledelsen Arkivref: 2015/4311/MFA000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: Universitetsstyret godkjenner framlagte plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Bakgrunn og formål Universitetsdirektøren legger med dette fram forslag til ny plan for likestilling mellom kjønnene for Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Forslaget tar utgangspunkt i Likestillingsloven (lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene) og strategiplanen for UiT. Karriereutvikling for kvinner ved UiT Hovedsatsningsområdet ved UiT innen likestilling mellom kjønnene har de siste årene vært å oppnå kjønnsbalanse i vitenskapelige første- og toppstillinger, jf. universitets- og høyskolelovens 6-2 der det heter at «Universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen.» Ved UiT har det vært ubalanse mellom antall tilsatte menn og kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Som i resten av universitetssektoren i Norge og i Europa for øvrig har situasjonen vært som illustrert i det såkalte saksediagrammet. Ved starten av vitenskapelige karriereløp er en overvekt av kvinner, og jo lenger opp på karrierestigen man kommer, så øker andelen menn. Inntil 2013 var det også mindre enn 40 % kvinner i førstestillingene ved UiT. Pr. 1. oktober 2014 var det ved UiT 45,8 % kvinner i disse stillingene. Dette er et svært positivt resultat av en aktiv rekrutteringspolitikk, særlig sett på bakgrunn av at det i de senere årene har vært mange kvinner fra det interne rekrutteringsgrunnlaget som har fått opprykk til professor. Mange av disse kvinnene har deltatt i opprykksprosjektet og gjort karrieresprang raskere enn man ellers kunne forvente. Figur 1. Kjønnsfordeling ved UiT sett i et karriereperspektiv. Kilde DBH ,3 54,2 46,7 45,8 67,5 32,5 STIP POSTDOC FØRSTEAMANU PROF/DOSENT Menn Kvinner Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side73

74 Figur 2. Kjønnsfordeling i vitenskapelige stillingsgrupper ved UiT Kilde DBH W 05 M 05 W 09 M 09 W 14 M PHD POSTDOC ASS.PROF PROF Figur 3. Kvinneandel i professorstillinger ved fire norske universiteter Kilde NIFU 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 30,5 % 29,2 % 23,1 % 21,9 % NTNU UiB UiO UiT Som det framgår av figurene ovenfor, har UiT hatt en god framgang i arbeidet med å minske «saksegapet.» UiT skiller seg positivt ut på landsbasis når det gjelder andel kvinner i professorstillinger. Dette kan sees i sammenheng med den tilnærming UiT har hatt til likestillingsarbeidet. Som viktige elementer kan nevnes: Engasjement hos universitetsledelsen Rektorat og administrativ ledelse har kunnskap om mekanismene i kjønnsdiskriminering og er engasjert i å oppnå resultater i likestillingsarbeidet ved UiT Forankring i lederlinjen Likestillingsarbeidet ved UiT skal være en naturlig del av det strategiske arbeidet, og gjenspeiles i planverk og forvaltning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side74

75 Kallelse av kvinner til professor II-stillinger på fagområder med svak kvinneandel Tiltaket skaffer rollemodeller for studentene, og kollegaer av samme kjønn til de kvinner ansatt i mannsdominerte miljøer. Tiltaket fører til at enhetene er på aktiv jakt etter kvinner de kan engasjere, og det viser seg også at det er mulig å finne kvalifiserte kvinner. Karriereutvikling for kvinner Opprykksprosjektet har vært det mest omfattende tiltaket på dette feltet. Metodene som har vært brukt i prosjektet har også vært anvendt som enkelttiltak utenfor prosjektet. Fokus på rekrutteringsprosesser Det har vært satset på å rekruttere søkere fra begge kjønn til utlyste stillinger ved å opprette letekomiteer og ved å ha som mål at det skal være kjønnsbalanse i søkermassen En stor del av forskningsvirksomheten er organisert i prosjekter. Kvinneandelen i prosjektledelse er lavere enn andelen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger skulle tilsi. Forskningsrådet har i rapporten Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningsrådets og Divisjon for vitenskapsportefølje vist at av de sektorer som gir forskningsmidler til, har Universitets- og høyskolesektoren høyest kvinneandel og rask økning. Fra 2004 til 2013 har kvinneandelen økt fra rett over 20 % til rett under 40 %. Den samme økningen gjelder ikke kvinneandelen i finansiell støtte fra Forskningsrådet. I rapporten framgår det at «For UoH-sektoren er kvinneandelen i Forskningsrådets prosjekter 39,2 %, lavere enn hele sektoren 45,7 %. Det er også lavere enn kvinneandelen blant de fast ansatte i sektoren på 42,8 %, men vesentlig høyere enn kvinneandelen blant professorene på 24,4 %.» Som det framgår av figur 3 og 4 øker andelen av kvinner som prosjektledere, det framgår også at kvinner som prosjektledere finnes i mindre grad enn kjønnsfordelingen i stillingene skulle tilsi prosjektene der de store pengene er. Figur 3. Kilde Forskningsrådet 60% Personlig stipend: Kvinner i % av nye prosjektledere og deres andel av budsjett 50% 40% 30% 20% 10% Prosjektledere 5-års trend Budsjett 5-års trend 0% Figur 4.. Kilde Forskningsrådet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side75

76 60% Institusjonsstøtte: Kvinner i % av nye prosjektledere og deres andel av budsjett 50% 40% 30% 20% 10% Prosjektledere 5-års trend Budsjett 5-års trend 0% I arbeidet med likestilling er det viktig å velge tiltak som det er mulig å måle effekten av. En slik tilnærming kan også gi økt kunnskapstilfang. UiT deltar i nasjonale nettverk for likestilling i UHsektoren, og høster erfaringer også fra andre institusjoner. UiT har vært representert i ledelsen for genset, og deltar i arbeidet med Charter & Code. Det er bred enighet om at likestillingsarbeidet handler om systemendringer som fremmer like muligheter for begge kjønn til å bidra i forskning og utdanning. Karrierepolitikk er et strategisk viktig område i akademia, og ved UiT arbeides det med dette sett fra ulike ståsteder; å hevde seg i den internasjonale konkurransen, rekruttere de beste talentene, rekruttere og beholde toppforskere, bruk av innstegsstillinger. I utforming av planer for karriereutvikling for UiT er kunnskaper om kjønnsspesifikke mekanismer i akademia av avgjørende betydning for å kunne lykkes på disse feltene. Ferdigheter i å benytte virkemidler og metoder som motvirker kvinnediskriminering og som synliggjør og verdsetter talent og kompetanse hos begge kjønn vil styrke UiTs omdømme og gi økt tilfang av rekrutteringsmuligheter. Figur 5. kjønnsfordeling lederstillinger % 90 % 80 % 70 % 60 % 57,1 37,6 40, ,6 Kvinner % 50 % Menn % 40 % 30 % 20 % 10 % 42,9 62,4 59, ,4 0 % DEKANER INST.LEDERE DIREKTØRER AVD.LEDER SEKSJONSJEF Karriereutvikling for kvinner i tekniske/administrative stillinger I administrative stillinger ved UiT er det overvekt av kvinner. I de høyeste administrative lederstillinger er det imidlertid overvekt av menn, og de er også bedre avlønnet. Menn har høyere andel lederstillinger enn andel i selve stillingsgruppen. Det er viktig å arbeide for at denne UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side76

77 gruppen ikke framstår som underordnede kvinner ledet av menn. Et karrierefremmende tiltak vil være å tilby kvinner som aspirerer til en lederposisjon kompetansetiltak innen ledelse. Kjønnsbalanse i tekniske og administrative stillinger For stillingskategoriene teknisk og administrativt ansatte er det overvekt av kvinner ved de fleste fakultetene/avdelingene. Unntak er Administrasjonen som har en svak overvekt av menn. UiT under ett har tilnærmet kjønnsbalanse i disse stillingskategoriene. Det helsevitenskapelige fakultet og UB har over 60 % kvinner i disse stillingene, mens Det juridiske fakultet har over 80 % kvinner i tekniske/administrative stillinger. I vitenskapelige stillinger er det kjønnsbalanse i stillingskategoriene sett unner ett, unntatt her er Fakultet for naturvitenskap og teknologi med 26,9 % kvinner i disse stillingskategoriene. Lønnsstatistikk For de store stillingsgruppene av vitenskapelig ansatte er det tilnærmet like gjennomsnittslønn. Det er noen variasjoner når det gjelder høyeste og laveste lønnstrinn innenfor gruppene, men det varierer hvilket kjønn som er høyest eller lavest avlønnet. I dekan- og instituttlederstillingene har menn høyere gjennomsnittslønn. Høyeste lønnstrinn i instituttledergruppen er betydelig høyere for menn. I de administrative lederstillingene avdelingsdirektør og seksjonssjef har menn gjennomsnittlig høyere lønn enn kvinner. Innenfor stillingskategoriene tekniske og administrativt ansatte for øvrig er det også lønnsforskjeller mellom kjønnene. I store stillingsgrupper som seniorrådgiver, rådgiver og overingeniør er gjennomsnittslønnen for menn noe høyere enn for kvinner. Felles for disse gruppene er at høyeste lønnstrinn innen gruppen er betydelig høyere for menn enn for kvinner. Tabell 1. Kjønnsfordeling i % andel i ulike stillingsgrupper UiT Stillingsgruppe M K M K M K M K M K Adm. stillinger 31,6 68,4 31,4 68,6 31,8 68,2 32,4 67, 31,5 68,5 6 Andre stillinger 64,1 35,9 63,8 36,2 63,8 36,2 78,3 21, 84,3 15,7 7 Driftsstillinger 41,3 58,7 40,9 59,1 43,3 56, ,9 59,1 Støttestillinger UFF stillinger 55,5 44,5 56,7 43,3 56,4 43,6 56,6 43, 4 UFF stillinger 53,6 46,4 53,4 46, ,1 46, 9 Sum 47,9 52,1 47,6 52,4 47,4 52,6 47,8 52, 2 58,2 41,8 51,1 48,9 46,5 53,5 Tabell 2. Kjønnsfordeling i % andel i to stillingskategorier ved UiT M K Lederstillinger 55,6% 44,4 % Undervisnings- og forskerstillinger 52,8% 47,2% Universitetsdirektørens vurderinger: Likestillingsutvalg ved UiT ble gjeninnført i Utvalget representerer et bredt perspektiv på arbeidet, og gir verdifulle innspill til universitetsledelsen. Universitetsdirektøren går inn for å opprettholde ordningen. Lederopplæring med hensyn til likestillingsaspekter er av stor betydning for å treffe riktige tiltak likestillingsarbeidet. Kunnskap om hvordan forutinntatte holdninger om kjønn påvirker både UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side77

78 kvinner og menn må formidles til ansatte i lederposisjoner - som leder er det viktig at en kjenner til disse mekanismene og kan gjøre bruk av kunnskapen. Det er også viktig at forskningsgruppeledere har nok kunnskap til å implementere kjønnsaspekter i utforming av forskning og undervisning. Universitetsdirektøren går derfor inn for at likestilling og kjønnskompetanse blir en obligatorisk del av lederutviklingsprogrammene ved UiT. Rekruttering er en arena av stor strategisk betydning. Det er her grunnlaget legges for å skaffe nødvendig og relevant kompetanse, og for å sørge for at begge kjønn er representert i fagmiljøene. UiT har med enkle verktøy oppnådd å rekruttere kvinner i større omfang enn det interne rekrutteringsgrunnlaget tilsier. Dette arbeidet må fortsette, og systematisk etterlevelse av interne rutiner for gjennomføring av utlysnings- og ansettelsesprosesser må sikres. Karriereutvikling er et strategisk satsningsområde med stort fokus. Medarbeidersamtalen er her et nyttig verktøy, men for å kunne anvende den på en effektiv måte må ledere kjenne til mekanismene i ubevisst partiskhet (Unconscious Bias) som gjør at kvinner blir rangert lavere enn menn i de fleste sammenhenger når det gjelder ledelse og vitenskapelig virksomhet. Arbeidet med å øke kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger er viktig, likedan å øke kvinneandelen i enkelte ledergrupper. Det området som synes å by på de aller største utfordringene er å øke andelen kvinner i ledelse av store prosjekter. Organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter er i dag forbeholdt menn, kvinner innehar i liten grad slike posisjoner. Sett på bakgrunn av at opprykksprosjektet var en effektiv måte å fremme rask karriereutvikling til toppstillinger, finner universitetsdirektøren at det vil være gunstig å etablere et nytt prosjekt bygget over samme lest. Et annet naturlig satsningsområde er å øke kvinneandelen i prosjektlederfunksjoner, særlig organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter. Opplæring i prosjektledelse angår kvinner på alle trinn i den vitenskapelige karrierestigen. Økt kvinneandel organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter krever opplæring og støtte over tid, og må inngå som ledd i karriereplanlegging. Likestillingsplaner ved fakultetene/tmu/ub er et tiltak som sikrer at de strategiske målene som gjelder for likestilling mellom kjønnene kan oppnås. Det lokale planarbeidet bidrar også til at enhetene oppdager og utvikler nye virkemidler som kan vise seg formålstjenlige. Det finnes flere eksempler på det ved UiT, her kan nevnes prøveevalueringer for opprykk som først ble brukt ved HSL-fakultetet. Dette viste seg å være et godt verktøy på veien fram mot toppstilling. Universitetsdirektøren forutsetter av enhetene setter av egne midler for å fremme likestilling, samtidig vil det også bli lyst ut sentrale midler til dette formål. Miljøstimulering er tiltak som er innrettet på å oppveie den ulempe som følger av at studenter og ansatte kan oppleve en ensidig representasjon av kjønn på enkelte enheter. Enheter med svak kjønnsbalanse må ta ansvar for å vise at det finnes dyktige fagpersoner også blant det underrepresenterte kjønn, og at dette kommer til syne i undervisning og på faglige tilstelninger. Tilsetting av kvinner i professor II-stillinger har vist seg å ha positiv effekt, både når det gjelder å kunne presentere kvinner som undervisere og som kollegaer til de få kvinnene som finnes på enheten. Det er også positive erfaringer fra ordningen med kallelse til professor II for å implementere kjønnsaspekter i forskning og utdanning. Disse stillingene er ikke forbeholdt kun kvinner. Universitetsdirektøren går inn for at begge ordningene opprettholdes. Seksuell trakassering er et av områdene som omfattes av diskrimineringslovgivningen. Som en institusjon med stort samfunnsansvar vil UiT demonstrere en nulltoleranse for slik diskriminering, og i en brosjyre etter mønster fra NTNU vil UiT fokusere på dette. En episode tidligere i år med UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side78

79 grovt krenkende innhold i undervisningsmateriell lagt ut på Fronter viser at bevissthet og kunnskap på dette feltet er viktig, og universitetsdirektøren går inn for de skisserte tiltak. Statistikk og analyser gir retning for likestillingsarbeidet, og tilfanget DBH er en viktig kilde til tallmateriale når det gjelder bl.a. utviklingen av kjønnssammensetning i ulike stillingskategorier. I andre systemer som brukes ved UiT kan det være vanskelig å generere rapporter på ønskede data, og arbeidet med å framskaffe indikatorer kan være tidkrevende. Imidlertid er systemene under utvikling, dette gjør det mulig å analysere utviklingen for likestilling ved UiT. Universitetsdirektøren støtter denne utviklingen. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Marit Fagerheim Vedlegg: 1 Plan for likestilling UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side79

80 Plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Mål og ambisjoner UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeidsmiljø der den enkelte medarbeider gis god faglig og kollegial oppfølging og støtte UiT skal ha gode ordninger for kompetanse- og karriereutvikling der undervisningsog forskningsoppgaver sidestilles UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme samarbeid på tvers i organisasjonen (Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020) Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet (UiT) skal søke å utvide og utvikle kunnskap om metoder og tiltak som fremmer likestilling ved institusjonen, og ta disse i bruk. Likestillingsarbeidet skal være en integrert del av institusjonens strategiske arbeid. UiT ønsker kjønnsbalanse på alle nivå blant ansatte og studenter. Universitetet ser det som spesielt viktig at eventuell skjevfordeling mellom kjønnene ikke forsterkes i løpet av studie- og karriereløp. Tiltak Ansvar 1. Likestillingsutvalg UiT skal søke å ha god kompetanse i arbeidet for å fremme likestilling mellom kjønnene 1. UiT skal videreføre ordningen med Universitetsstyret likestillingsutvalg. Utvalget skal ha ekstern representasjon. 2. Lederopplæring Likestilling mellom kjønnene skal være en integrert del av institusjonens lederutvikling 1. UiT skal tilby linjeledere og POA forskningsgruppeledere opplæring i å bruke metoder som ivaretar likestillingsaspekter i enhetens forsknings- og utdanningsarbeid. 2. UiTs opplærings- og POA/universitetsledelsen utviklingsprogram for ledere skal inneholde tema om likestilling. 3. Rekruttering UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeids- og studiemiljø der den enkelte medarbeider og student gis god faglig og kollegial oppfølging og støtte. En vellykket utlysningsprosess med hensyn til likestilling innebærer minimum 40 % kvinnelige søkere. 1. Universitetet skal gjennom sin Ledere på alle nivå rekrutteringsstrategi bidra til bedre kjønnsbalanse på de enkelte studier. 2. Stillingsutlysninger skal utformes bredt POA/fakultetene/TMU/UB og på en måte som gjør det attraktivt for kvinner å søke. Side80 1

81 3. Før utlysning av faste vitenskapelige stillinger skal det opprettes letekomité for å finne fram til kvinner som kan oppfordres til å søke stillingen. Letekomiteens arbeid skal dokumenteres i tilsettingssaken. 4. Fakultetene skal utarbeide årlige rapporter om tilsettinger i vitenskapelige stillinger fordelt på kjønn (søkere, innstilte, tilsatte). 5. Ved fakulteter/enheter med særlig lav kvinneandel kan det benyttes startpakker som kan bestå av stipendiater, postdoktorer og/eller ekstra driftsmidler ved rekruttering av kvinner. 6. Fakultetene har et spesielt ansvar for å prioritere nyansatte kvinner ved fordeling av stipendiatstillinger i fag med særlig lav kvinneandel. 7. På institusjonsnivå bør hvert kjønn tildeles minst 40% av innstegstillingene. POA/fakultetene/TMU/UB POA/fakultetene/TMU/UB POA/fakultetene/TMU/UB /sentrale likestillingsmidler POA/fakultetene/TMU/UB Universitetsledelsen 4. Karriereutvikling UiT skal gjøre bruk av virkemidler som øker kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger og i lederstillinger 1. Universitetet skal finne fram til kvinner som er motivert og har potensial til å oppnå personlig opprykk til professor/dosent innen utgangen av 2018 (nytt opprykksprosjekt). a. Universitetet vil finansiere ekstern prøvegjennomgang av vitenskapelige arbeider for deltakerne i opprykksprosjekt. b. Instituttlederne skal gjennomføre individuelle karriereutviklingssamtaler med deltakerne i prosjektet, og legge til rette for at det kan oppnås opprykk innen utgangen av c. Universitetet vil tilby deltakerne personlig mentor. d. Prosessen skal lede til utforming av søknad om personlig opprykk for den enkelte deltaker. e. Instituttene skal få lederstøtte underveis i prosjektet med hensyn til personalbehandling og bruk av virkemidler. POA/fakultetene/TMU/UB 2 Side81

82 2. UiT skal tilby alle nyansatte i fast Fakultetene/TMU/UB vitenskapelig stilling en faglig mentor. med ansvar for undervisnings- og forskningsmessig karriereutvikling. 3. UiT skal tilby et mentorprogram for Kvinnforsk kvinnelige PhD stipendiater og for kvinnelige postdoktorer. 4. Kvinner i administrative og tekniske POA/fakultetene/TMU/UB stillinger skal tilbys karrierefremmende tiltak i tråd med mål som settes i tiltaksplan etter medarbeidersamtale. 5. UiT skal tilby kompetansetiltak for POA/fakultetene/TMU/UB kvalifisering til lederstilling til kvinner i administrative og tekniske stillinger. 5. Fakultetsvise likestillingsplaner Likestillingsarbeid skal være en prioritert oppgave på alle nivå ved UiT 1. Fakultetene skal med utgangspunkt i POA/fakultetene/TMU/UB UiTs plan for likestilling utarbeide plan for likestilling som en integrert del av fakultetenes årsplaner. 2. Fakultetene skal utarbeide egne POA/fakultetene/TMU/UB måltall som er tilpasset de særlige utfordringer som finnes på enkelte enheter når det gjelder kjønnsbalanse. 3. Universitet skal sette av sentrale Universitetsstyret likestillingsmidler som fordeles mellom sentrale og lokale tiltak 4. Likestillingsarbeidet ved fakulteter/ Universitetsledelsen enheter skal inngå som tema i styringsdialog med universitetsledelsen 6. Miljøstimulering UiT skal tilstrebe å skaffe gode rollemodeller av begge kjønn for ansatte og studenter 1. Ordningen med kallelse av kvinner til 1) AFU/universitetsledelsen professor II-stillinger på enheter med svak kvinneandel, og til 2) professor IIstillinger for å implementere kjønns- og likestillingsaspekter i forskning og undervisning videreføres 2. I møter og konferanser støttet eller POA/fakultetene/TMU/UB arrangert av UiT skal program og programarbeidet reflektere universitets ambisjoner på likestillingsområdet med hensyn til kjønnsbalanse 3. På enheter med særlig stor ubalanse i det POA/fakultetene/TMU/UB faste undervisningspersonalet skal det tilbys seminar/forelesninger av interne eller eksterne rollemodeller for det underrepresenterte kjønn. 3 Side82

83 7. Seksuell trakassering UiT skal praktisere null-toleranse for seksuell trakassering 1. Brosjyre om seksuell trakassering skal distribueres til studenter og ansatte. Informasjon om varslingsrutiner skal inngå i brosjyren. 2. UiT skal lage et mikrokurs knyttet til POA POA temaet seksuell trakassering 8. Statistikk og analyser UiT skal ha oversikt over indikatorer som beskriver tilstanden for likestilling ved institusjonen 1. UiT skal sette opp måltall for utviklingen av likestillingstilstanden. Tallmaterialet skal gjennomgås årlig med sikte på å avdekke og motvirke eventuell kjønnsdiskriminering. POA 4 Side83

84 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/5719/EMP026 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /15 Regnskapsrapportering 2.tertial UIT Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: Universitetsstyret godkjenner avlagt regnskap pr 2.tertial 2015 for UIT Norges arktiske universitet. Bakgrunn og formål: I tråd med Kunnskapsdepartementets krav til regnskapsavleggelse for institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, jf brev fra departementet av og , skal tertial- og årsregnskap være behandlet av styret før det sendes til departementet. Frist for innsending av regnskap for 2.tertial 2015 til Kunnskapsdepartementet er 1.oktober Regnskap for 2.tertial er tilsvarende regnskap for 1.tertial, en redusert rapportering sammenlignet med regnskapsavleggelsen til årsregnskapet, blant annet med rapportering av færre noter. Tertialregnskapet er lagt frem på grunnlag av faglige krav gitt i ovennevnte brev, tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet (KD) av og regnskapsmal gitt av departementet og lagt ut på DBHs nettsider i august For nærmere kommentarer til regnskapet, vises det til ledelseskommentarene som er en del av regnskapet og følger vedlagt. Øvrige detaljer for intern rapportering for UIT følger i egen rapport til styret i oktobermøtet. Godkjent regnskap skal underskrives av styret. Vedlagt styresaken følger resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling, noter, saldobalanse, periodisert resultatbudsjett og ledelseskommentarer. Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Eli Margrete Pedersen Vedlegg: Ledelseskommentarene og regnskapet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side84

85 Universitetsledelsen Avdeling for økonomi Arkivref: 2014/5719 Dato: Regnskap pr 2.tertial 2015, Universitetet i Tromsø - Ledelseskommentarer Virksomhetens formål: Virksomheten ved UIT Norges arktiske universitet skal være forankret i både grunnforskning, praksisnær profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling, disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning. Med dette mangfoldet som utgangspunkt ønsker universitetet å skape nye og spennende løsninger innenfor forskning, utdanning og formidling. Universitetet har også et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde Tromsø museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. UIT skal være en pådriver og ressurs for den videre utviklingen i Nord-Norge og har tatt mål av seg til å bli en tydelig regional aktør og samarbeidspartner for offentlig virksomhet og privat næringsliv. Bekreftelse på regnskapsavleggelse: Universitetets regnskap pr er avlagt i samsvar med reglene i statlige regnskapsstandarder med tilpasninger gjeldende for nettobudsjetterte virksomheter. Riksrevisjonen er universitetets revisor og foretar revisjonen av institusjonens årsregnskap. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter sammenlignet med tidligere regnskap: Utvikling i avsetninger, jf. note 15 i regnskapet: Avsatt andel av tilskudd fra statlig og bidragsfinansiert virksomhet viser pr totalt 263 mill. kr. Det er en reduksjon på 72 mill. kr sammenlignet med årsskiftet, jf. tall i note 15. Av disse er avsetninger i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på totalt 254 mill kr. Avsetninger til utsatt virksomhet utgjør ca. 170 mill. kr, og er en reduksjon på 12 mill. kr sammenlignet med årsskiftet. Av de 170 mill kr til utsatt virksomhet, er ubrukte og avsatte midler til stipendiat- og postdoc.stillinger på 120 mill kr. Resterende andel av avsetningene er bundet til strategiske formål og investeringer. Avsetninger til større investeringer er redusert med 75 mill. kr sammenlignet med årsskiftet, og har sammenheng med UiTs pågående prosesser med nybygg, renoveringer og andre større investeringer. Avsetninger til større investeringer er pr på 33 mill kr. Midler fra Norges Forskningsråd (NFR) viser pr en positiv avsetning på 15 mill. kr, og er en økning på 19,5 mill. kr sammenlignet med årsskiftet, da dette viste en negativ avsetning på 4,5 mill kr, jf. tall fra note 15. Det bemerkes at avsetningene som relateres til NFR-prosjekter også inkluderer midler til enkeltprosjekter fra andre kilder enn NFR på grunn av regnskapstekniske forhold. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side85

86 Avsetninger fra andre statlige etater, regionale forskningsfond og andre bidragsytere har økt med 77 mill kr fra årsskiftet, og utgjør pr mill. kr. Virksomhetskapital: Universitetets samlede virksomhetskapital utgjør 61,9 mill. kr pr , inklusiv innskutt kapital. Det er en økning på totalt 0,236 mill. kr sammenlignet med 1.tertial Endringen skyldes forholdet mellom overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet for perioden som var på 0,664 mill kr, økning i innskutt virksomhetskapital og kjøp av aksjer med 0,945 mill kr. Overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet tilsvarer 5% av de totale oppdragsinntektene for samme periode. Bunden virksomhetskapital er på ca. 31,4 mill. kr, og omfatter hovedsakelig aksjer i NORUT på ca. 20 mill. kr, Rya Gods og Skoger ca. 10 mill. kr. Ut over dette utgjør resterende beløp mindre aksjeposter i andre selskaper. Avvik resultatbudsjett og resultatregnskap: På inntektssiden er det et samlet budsjettavvik på 8,8 mill. kroner. Regnskapet viser at salgsog leieinntektene for perioden er 13,5 mill. høyere enn budsjettert. Dette kan tyde på at aktiviteten er høyere enn forventet, eller at aktiviteten er noe forskjøvet. I tillegg tilskrives deler av avviket budsjett-tekniske årsaker. Resterende avvik på inntektssiden anses som uvesentlige. Kostnadssiden viser et samlet budsjettavvik på 109 mill. kroner, og utgjør ca. 5%. I hovedsak skyldes avviket lavere driftskostnader enn budsjettert, en gjennomgående tendens i budsjettet over flere år. Dette kan tyde på at det er vanskelig å anslå aktivitetsnivået knyttet til driftskostnader i budsjetteringen. Vi har fortsatt fokus på budsjettkvalitet, og særlig knyttet til denne budsjettposten. I tillegg er det et avvik på 12,5 mill. kroner som gjelder avskrivninger. Dette skyldes forsinkelser i planlagte investeringer. Sentrale inntekter og kostnader utvikling og trender: Lønnskostnader: Lønnskostnader hittil i år er på totalt 1,322 mrd kr. Lønnskostnader utgjør pr 2.tertial 68,6% av de totale driftsinntektene for perioden. Dette er en økt lønnsandel av totale driftsinntekter på om lag 3% sammenlignet med tidligere perioder. Investeringer og bygg: Universitetsstyret har vedtatt egenfinansiert utbygging og renovering av bygg for ca. 397 mill. kr over en 4-års-periode fra Modulbygg på campus Breivika er ferdig innflyttet, arbeidet med renovering av Breivang pågår og er i rute i henhold til oppsatt plan og videre prosjektering av nytt biologibygg står for snart for tur. Arbeidet med bygg i egen regi er ressurskrevende og økonomisk krevende. Investeringskostnadene tas innenfor UiTs egen budsjettramme ved bruk av avsatte midler, og salg av eiendom. Det settes årlig av midler i budsjettet til bygg og arealer. Ved salg av eiendom øremerkes gevinsten til kjøp, vedlikehold og bygging av lokaler til undervisningsog forskningsformål. Realisering av byggeplanene krever budsjettdisiplin og regelmessig UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side86

87 oppfølging av den økonomiske situasjonen på alle nivå ved universitetet. I tillegg til bygg og arealer, har universitetet krevende og kostbar infrastruktur som må investeres og vedlikeholdes. Dette gjelder blant annet drift og vedlikehold av båter, fly, flysimulator og annen infrastruktur tilknyttet medisin- og helsefagene, tannlegeutdanningen og ingeniørutdanningen. Det nye teknologibygget er ferdig innflyttet, men det gjenstår ennå noen restinvesteringer. Bygget inneholder avansert og kostbart utstyr, og vil kreve fremtidige ressurser til oppgraderinger og vedlikehold. Oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet: Inntekter fra andre kilder enn bevilgning fra Kunnskapsdepartementet utgjør en stor del av universitetets samlede inntekter. Pr var disse på 416 mill. kr. Dette utgjør 21,5% av universitetets samlede inntekter, og er ca 2% høyere andel enn for tilsvarende periode i De eksterne inntektene inkluderer tildelinger fra andre statlige etater (inklusiv andre departement) fylkeskommunale og kommunale organer, EU, næringslivet, organisasjoner, samt gaver og gaveforsterkninger. Inntekter fra Norges Forskningsråd (NFR) og EU er på henholdsvis 127,3 mill. kr og 13,75 mill. kr. Inntekt fra annen bidragsfinansiert aktivitet er i perioden på 86 mill. kr, og inntekter fra oppdragsfinansiert virksomhet var pr på omlag 13,4 mill. Det er en økning i midler fra NFR med 2 mill kr, nedgang i EU-inntekter med 4,346 mill kr og en økning i oppdragsinntekter med ca 3 mill. kr sammenlignet med samme periode i Studiepoengproduksjonen - utvikling: Studiepoengproduksjonen viser en fortsatt vekst, slik utviklingen har vært etter fusjonen i Produksjonen for 2014 som gir budsjettmessig uttelling i 2016-budsjettet, viser en vekst på 195 studiepoeng sammenlignet med 2013-produksjonen. Dette gir en estimert budsjettvekst i resultatbasert undervisningsfinansiering på ca. 20 mill. kr sammenlignet med 2015-budsjettet. Antall søkere og studenter som velger UiT som studiested, viser en noe avtakende vekst sammenlignet med tidligere år. Selv om veksten er noe avtakende, er det likevel forventninger om økt budsjettuttelling over resultatbasert undervisningsfinansiering for kommende år. Men det må tas høyde for noe usikkert om hvordan nytt finansieringssystem vil påvirke budsjettsituasjonen hvis systemet innføres fra budsjettåret Forskningsaktiviteten: Universitetet hadde i 2015-budsjettet en nedgang i tildelingen over RBO (resultatbasert omfordeling av forskningsmidler) sammenlignet med Denne nedgangen ser ut til å fortsette siden produksjonen i 2014 viser en nedgang på to av komponentene sammenlignet med Antall doktorgrader reduseres fra 123 i 2013 til 101 i 2014, og midler fra EU viser en nedgang på 11,7 mill. kr sammenlignet med Vitenskapelig publisering og midler fra UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side87