MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 65/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 66/12 11/2283 Valg av: Bygge- og prosjekteringskomite for Sletten skole 67/12 12/571 Offentlig/privat investering og/eller drift av ny barnehage på Tanem I starten av møtet blir det orientering om plan- og bygningsloven ved Wenche Sjaastad Johnsen jurist hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I møtet blir det orientering om status for Halsettrøa 1. byggetrinn Gjellan/Trøåsen v/trøåsen utbyggingsselskap. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 65/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 2 av 9

3 Sak 66/12 Valg av: Bygge- og prosjekteringskomite for Sletten skole Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner følgende til bygge- og prosjekteringskomite for Sletten skole: SAKSUTREDNING Saksopplysninger I valgperiden var det en fast bygge- og prosjekteringskomite. Under oppnevningen av styrer, råd og utvalg etter valget i 2011, ble det vedtatt at formannskapet skal oppnevne bygge- og prosjekteringskomite ved behov. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har i møte uttrykt ønske om en representant i prosjektgruppen, og foreslo Ståle Bøe. Side 3 av 9

4 Sak 67/12 Offentlig/privat investering og/eller drift av ny barnehage på Tanem Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Rundskriv F-05-11: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høringsnotat om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke kommunale barnehager Drøftingsmøte Offentlig/privat investering og/eller drift av ny barnehage på Tanem Bakgrunn Klæbu kommune prioriterer etableringen av ny barnehage på Tanem høyt. Mange barn står i dag på venteliste til barnehageplass på Tanem. I vedtatt barnehageplan for Klæbu er det blant annet konkludert med at bygging av ny barnehage i området skal gjennomføres innen , og ha plass til barn. I nevnte barnehageplan konkluderes det også med at en utbygging på Tanem må sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen. Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det nå sendt ut varsel om oppstart av arbeidet med reguleringsplan for barnehagetomt ved Brannåsen. Planområdet omfatter et areal på ca. 3,5 dekar nord for Brannåsvegen, ved Tanem Grendahus og Kabelbanen. Formålet med planen er først og fremst å legge til rette for bygging av en ny barnehage. I Handlingsprogrammet for er det ikke avsatt investeringsmidler for prosjektet. Mot denne bakgrunnen legger rådmannen fram en sak om hvorvidt bygging og drift av barnehagen skal gjennomføres i egen eller privat regi. Rådmannen utredning så langt i prosessen vil være av økonomiske og personalrelaterte forhold. Side 4 av 9

5 Sak 67/12 Saksopplysninger For å kunne sammenligne finansierings- og driftskostnadene ved å bygge i egen regi eller som tilskudd til ikke-kommunale drivere, velger rådmannen å gi en kort orientering om kommunens praksis ved fastsettelse av økonomiske rammer til investering og drift av kommunale barnehager og til regelverket for offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kostnadene ved egen finansiering og drift av barnehagene behandles som en del av økonomiplanen med vedtak om investerings- og driftsrammer. Utbyggingskostnadene finansieres som låneopptak og/eller ved bruk av fond. De økonomiske rammene for ordinær drift av barnehagene fastsettes via rammeoverføringer fra staten, foreldrebetaling, og bruk av kommunens egne midler. Størrelsen på foreldrebetalingen er regulert ved sentrale føringer på maks pris. Lønnsutgiftene er delvis regulert gjennom krav til bemanning. Når det gjelder tildeling av offentlig tilskudd til drift av ikke kommunale barnehager er regelverket forholdsvis nytt, gjort gjeldende fra 2011 og reguleres gjennom forskrift om likeverdig behandling. I tillegg er det bebudet sentrale endringer i forskriften. Dette som en følge av at Stortinget den 16. juni 2009 vedtok endringer i barnehageloven med sikte på innlemming av øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Formålet med forskriften er å sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager etter rammefinansieringen blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av kommunale tilskudd. Forskriften regulerer ikke likebehandling mellom de enkelte ikkekommunale barnehagene. Kommunens adgang til å yte tilskudd utover forskriftens rammer følger av forvaltningsloven og de alminnelige forvaltningsrettslige regler om saklighet, rimelighet og likebehandling. Slike ekstra tilskudd krever en særskilt begrunnelse og forutsetter at det er særskilte hensyn knyttet til den aktuelle barnehagen kommunen ønsker å tilgodese med et ekstra tilskudd til ordinær barnehagedrift. Forskriften gjelder heller ikke ved tildeling av statlige øremerkede tilskudd som kommunen har forvaltningsansvaret for. Her kan nevnes: Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, tiltak som følge av bosetting av flyktninger, kostnader til lærlinger i kommunale barnehager og direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører. Plikten til likeverdig behandling etter forskriften gjelder uavhengig av drifts- og eierform, men kun overfor ikke-kommunale barnehager lokalisert innenfor Klæbu kommunes grenser. Klæbu kommune vedtok den 16, juni 2011 retningslinjene for offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager. Av retningslinjene går det fram at: Klæbu kommune benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskuddet til ordinære ikke kommunale barnehager. For ikke kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved betaling av kapitalkostnadene til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer telledato hvert år som grunnlag for driftstilskuddet. Side 5 av 9

6 Sak 67/12 Tilskuddet dekker følgelig kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det gjelder generelle driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Tilskuddet skal begrenses oppad slik at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Jfr. kommunens vedtatte retningslinjer som sier: Ved aktivitetsendring i ikke kommunale barnehager tilsvarende minst +/- 13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Rådmann vil nevne noen forslag til endring i forskriften om likeverdig behandling. Kunnskapsdepartementet foreslår et nytt regelverk der det settes krav til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode (barnehagelovens 14 a). Dette vil innebære at barnehagene kun kan belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, samt nye regler om transaksjoner. I tillegg kan barnehagene ikke ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn det som er vanlig tilsvarende kommunale barnehager. I tillegg foreslår Kunnskapsdepartementet endring i barnehagelovens 16 som gjør at i stedet for, eller i tillegg til, tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten, kan kommunen anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke kommunale barnehager som ikke overholder kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Dette er foreslått fulgt opp av en ny økonomiforskrift. Med bakgrunn i overstående praksis på forvaltningen av økonomiske rammer til kommunens egne barnehager og retningslinjer via forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager, vil rådmannen se på kostnadene ved å bygge en ny barnehage på Tanem. Den aktuelle barnehagetomta er per i dag festet av Halvor Grenstad. Kommunen har full frihet til å bygge og drive barnehage på tomta, eller til å bortfeste til private. Rådmannen viser til egen sak om dette. Kapitaltilskudd I barnehageplanen er det gitt føringer på at antall barn i barnehage bør være barn. Dette forstås som barn over 3 år. Investeringene ved bygging av barnehagen er grovt anslått til 22 mill inkludert tomtekostnader. Rådmannen tar utgangspunkt i at investeringskostnadene vil være de samme uavhengig av om barnehagen bygges kommunalt eller privat og at finansieringen skjer ved låneopptak til 4 % rente. Lånet nedbetales over 40 år. I henhold til Klæbu kommunes vedtak benyttes nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikke kommunale barnehager. 65 barn kan være et normalt antall barn i en fordeling mellom de som er over og under 3 år. Tilskudd til kapital per barn på kr er føringer gitt i rundskriv F-5-11 om forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunal finansiering Privat finansiering 1. året. 1. året. Rente: kr ,- (mindre for hvert år) Kapitaltilskudd, 65 barn 0-5 Avdrag: kr ,- (fast) år: Kr x 65 = kr ,- Side 6 av 9

7 Sak 67/12 Det synes å være slik at kommunale låneopptak har gunstigere lånebetingelser enn private låneopptak, og at ikke-kommunale barnehager av den grunn søker kommunen om å stille garanti eller om øke kapitaltilskuddet ved bygging av nye barnehager. Dette kan også bli tilfelle i Klæbu. Så langt har Klæbu kommune utbetalt kapitaltilskuddet ut fra ordinære nasjonale satser. Til orientering kan nevnes at interesseorganisasjonene for ikke-kommunale barnehager mener det er viktig for de ikke-kommunale barnehagene at de får tilført ekstra kapitalkostnader fra kommunene ved finansiering av nye barnehager. De mener kapitaltilskuddet ikke dekker de faktiske finansieringskostnadene. For Klæbu kommune vil en finansiering av ny barnehage på Tanem bli rimeligere ved at denne foretas av private, under forutsetning av at det ikke ytes ekstratilskudd. Vi har da i hovedsak sett på renteutgiftene, i og med at det er ulike regler mellom private og offentlig regnskapsførsel knyttet til avdrag. Driftstilskudd Tilskuddet til drift utgjorde i august 2011, 92 % av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Samtidig skal tilskuddet i 2012 ikke settes lavere enn tilskuddet i Dette betyr at flere barnehager i Klæbu har et tilskudd som er høyere enn 92 % - eksempelvis mottar Knærten barnehage i dag 96,82 %. Når det gjelder tilskuddsberegninger på drift er de nasjonale tilskuddssatsene for ordinære barnehager i 2012 for små barn (0-3 år) kroner og for store barn (3-5 år) kroner. Klæbu kommune benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for fastsetting av satsene. Tilskuddsgrunnlaget i Klæbu er lavere enn for nasjonale tilskuddssatsene, henholdsvis kroner og kroner i Dette på grunn av at driftskostnadene i kommunale barnehager i Klæbu er lavere enn gjennomsnittet generelt for landet. I følge statlig opptrappingsplan vil tilskuddsandelen til ikke-kommunale barnehager i 2015 være 100 % av gjennomsnittlig driftstilskudd til de kommunale barnehagene i Klæbu. To forhold som bør nevnes i tilknytning til ikke - kommunale barnehager og deres muligheter til bruken av tilskuddsmidlene. Det gjelder barnehagenes pensjonskostnader og disponeringen av overskudd. Regnskapstall fra ikke-kommunale barnehager i Klæbu viser at pensjonskostnadene bare utgjør en liten del av tilsvarende kostnader i kommunale barnehager. Ved ellers samme lønnskostnader (u/pensjon) og foreldrebetaling som de kommunale barnehagene, vil ikkekommunale barnehager kunne påregne seg et tilnærmet like stort overskudd som forskjellen i pensjonskostnadene. I forslag til nye forskrifter om offentlige tilskudd til likeverdig behandling ( 14a) legges det opp til at tilskuddet skal komme barn i barnehagen til gode, samtidig som det ikke skal hindre at barnehagen skal ha et rimelig årsresultat. Det er per dato ikke krav om størrelse på utbytte/fortjeneste. Interesseorganisasjonene for private barnehager poengterer sterkt at Side 7 av 9

8 Sak 67/12 overskuddet i en nyetablering må kunne brukes til dekning av finanskostnader, dernest at overskuddet i etablerte barnehager må kunne avsettes på fond til senere investeringer. Istedenfor bruk av overskuddet til finansiering kan overskuddet også brukes til økt bemanning, eller sett fra en annen innfallsvinkel, økt bemanning kan føre til mindre overskudd. Forvaltningsmessige forhold knyttet til offentlig og ikke-kommunal drift Finansiering av ikke-kommunale barnehager etter forskriften, er en oppgave som ligger til Klæbu kommune som barnehagemyndighet. Fylkesmannen har med hjemmel i barnehageloven 9 ansvar for å føre tilsyn med at kommunen utfører denne oppgaven i tråd med barnehageloven 14 og reglene i forskriften. I dag er erfaringen med tilsyn av ikkekommunale barnehager i forhold til et regelverk utformet med sikte på tilsyn med barnehagenes kvalitet, og ikke for å tilrettelegge for et effektiv økonomisk tilsyn i en rammefinansiert barnehagesektor. En ny ikke-kommunal barnehage i kommunen vil derfor kunne bety større tilsynsomfang knyttet til nevnte forskriften, samtidig med at regelverket innskjerpes. En innskjerping av kontrolltiltakene vil kreve økt ressursbruk og økonomi- forvaltningskompetanse i Klæbu kommune på området. Andre driftsmessige forhold Klæbu kommune har i dag full barnehagedekning. Det betyr at alle som har søkt barnehageplass ved hovedopptaket i 2011 og som fortsatt ønsker barnehageplass, har fått tilbud om dette. Hovedopptaket for 2012 er ennå ikke ferdigbehandlet, men det er stor sannsynlighet for at det er ledige plasser i de kommunale barnehagene ved oppstart i Etablering av en ny barnehage på Tanem vil mot denne bakgrunn bety avvikling av Sletten barnehage Grindvollen eller Sentrum barnehage (Jfr. vedtatt barnehageplan). Kommunal drift av en ny barnehage har ingen arbeidsrettslig betydning, da alle ansatte her et tilsettingsforhold i Klæbu kommune. Ikke-kommunal drift av en ny barnehage vil medføre enten at kommunalt ansatte mister jobben, eller at en avtalemessig får framforhandlet en virksomhetsoverdragelse. Lov og avtaleverk regulerer dette. (jfr. overdragelse av driften ved Klæbu sykehjem til Adecco AS) Vurdering Vurderinger knyttet til eierskapet til ny barnehagetomt på Tanem legges fram til politisk behandling i egen sak. Som det framgår av saksutredningen viser økonomiske beregninger ved enten å bygge en ny barnehage på Tanem i egen regi, eller overlate bygging og drift til andre ikke- kommunale drivere, at det å overlate bygging og drift til andre fram til 2015, vil være å foretrekke økonomisk. Dette under forutsetning av tilbakeholdenhet med ekstra kapitaltilskudd, ekstra driftstilskudd og ekstra bemanning knyttet til finansiell oppfølging av disse barnehagene. I 2015 skal ordningen med finansiering av ikke- kommunale barnehager være 100 % lik økonomien i kommunale barnehager. Da vil driftskostnadene ved privat eller kommunal drift være like. Fortsatt vil kapitalkostnadene ligge ca kroner over ved kommunal barnehagedrift, forutsatt at forholdet mellom rentenivå og kapitaltilskuddet ikke endres politisk. Side 8 av 9

9 Sak 67/12 Ved bygging av ny ikke-kommunal barnehage på Tanem, vil antall barn i kommunale og ikkekommunale barnehager i Klæbu være tilnærmet lik, dersom en kommunal barnehage avvikles. Erfaringer vil vise om kommunen klarer å framstå som en god forvalter og tilsynsmyndighet både kvalitativt og finansielt. Ordningen er for ny til å trekke klare slutninger på dette. Det å avvikle en kommunal tjeneste i en enhet til fordel for private drivere, med risiko for endrede arbeidsvilkår og dårligere pensjonsordninger for ansatte, har sine betenkelige sider. (Jfr. overdragelse av Klæbu sykehjem til Adecco AS). Den massive barnehageutbyggingen i Trondheimsområdet har ført til et godt marked for førskolelærere. Utrygghet om arbeidsvilkår og pensjon, samt redusert forutsigbarhet, kan medføre at vi mister flinke folk. Dette må veies opp mot de økonomiske fordeler privat utbygging og drift sannsynligvis vil innebære for kommunen. Det å la ikke-kommunale eiere drifte denne og eventuelle andre framtidige nye barnehager i Klæbu, er en prinsipiell politisk sak. Økonomiske fordeler og personalpolitiske utfordringer balanserer hverandre slik rådmannen ser det. Det er avholdt drøftingsmøte med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og FO den med hjemmel i Hovedavtalen del B, Arbeidstakerorganisasjonenes uttalelse: Alle tre arbeidstakerorganisasjonene er i mot å legge ned en kommunal barnehage for å opprette en privat barnehage. Det å ha egne godt kvalifiserte arbeidstakere er verdiskapende for kommunen. Barnehagene sliter fra før med å få nok gode søkere til nye stillinger. Nærheten til Trondheim skaper konkurranse om godt kvalifiserte arbeidstakere. Det å legge ned en kommunal barnehage er en utfordring kostnadsmessig, personalmessig og i forhold til lov- og avtaleverk. Arbeidstakerorganisasjonene er bekymret for de signalene som sendes til arbeidstakerne dersom politikerne vedtar å privatisere kommunale arbeidsplasser. Det å bygge en ny kommunal barnehage vil være et bevis på at Klæbu kommune er en langsiktig planlegger til det beste for barna og brukerne, samt er sitt ansvar bevisst i forhold til arbeidstakerne. Referat fra drøftingsmøtet vedlegges saken. Rådmannen velger å legge fram saken uten forslag til innstilling. Side 9 av 9

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/7-7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser.

11 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ HFT/HFT/MTA G21 & /11 Helse og omsorgsdepartement Høringsbrev om revidert fastlegeforskrift 11/ RÅD/RÅD/SHE G /11 Helse- og omsorgsdepartementet Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) 12/ RÅD/RÅD/SHE G21 & /12 KS Uttalelse fra KS Sør-Trøndelag til ny fastlegeforskrift 12/ RÅD/RÅD/SLI X31 & /12 Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Høring - forslag til forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter 12/ RÅD/RÅD/SLI X /12 Forsvarsdepartementet Markering av Frigjøringsdagen og Den Nasjonale Veterandagen 8. mai / RÅD/RÅD/SHE G /12 St.Olavs Hospital Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom Klæbu kommune og St.Olavs hospital HF 11/ RÅD/RÅD/GSU L12 & /12 Klæbu Bondelag Klage på vedtak 12/ RÅD/RÅD/GSU T /12 Norges vassdrags- og energikirektorat Statnett SF - spenningsoppgradering fra 300 til420 kv for ledningen Klæbu - Verdal - Ogndal - Namsos. Orientering om vedtak 11/ RÅD/RÅD/SHE G /12 Høringsuttalelse til "forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer"

12 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ RÅD/RÅD/SHE G21 & /12 Revidert fastlegeforskrift - høringsuttalelse fra Klæbu kommune 11/ RÅD/RÅD/TKU T /12 TrønderEnergi Nett AS 66 kv kraftledning fra Klæbu - Gimse, Anleggskonsesjon 11/ RÅD/RÅD/SHE G /12 Saksnr 41/12 fra møte i Formannskapet Saksprotokoll: Høringsuttalelse til "forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer" 12/ RÅD/RÅD/SHE G21 & /12 Saksnr 42/12 fra møte i Formannskapet Saksprotokoll: Revidert fastlegeforskrift - høringsuttalelse fra Klæbu kommune

13 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 52/12 NUT/NUT/FSO GNR 2 29 Nerland Prosjektutvikling Søknad innvilget Byggesak - Søråsen - gnr 2/29 - Enebolig 11/ DS BYG 53/12 NUT//FSO GNR 17 1 Olav Aune Søknad innvilget Byggesak - Gnr. 17/1 - Aune - Søknad om bruksendring 11/ DS BYG 54/12 NUT/NUT/FSO GNR 21 1 Advokat Per Wold Søknad innvilget Byggesak - Vinterlebakken 11 - gnr 21/1/53 tilbygg Pålegg om retting/riving Skorstad Bygg AS tillatelse til tiltak 11/ DS BYG 55/12 BEA/BEA/RKL GNR 40 1 Leif Håvard Tanem Søknad innvilget Byggesak - gnr 40/1 - tilsyn 11/ DS BYG 58/12 BEA/BEA/RKL GNR 14 3 Knut Ulseth Søknad innvilget Byggesak - gnr 14/3 - tilsyn 11/ DS BYG 59/12 NUT/NUT/FSO GNR 4 5 Majken Myhr Søknad innvilget Byggesak - Gnr 4/5 - Massefylling og planering 11/ DS BYG 60/12 BEA/BEA/FSO GNR 4 5 Majken Myhr Søknad innvilget Byggesak - gnr 4/5 - Granly - driftsbygning i landbruket 12/ DS BYG 61/12 BEA/BEA/RKL GNR Torkil Bakken Søknad innvilget Byggesak - Nordekkerv 1 A - gnr 20/233 - Garasje 11/ DS BYG 62/12 BEA/BEA/RKL GNR 22 1 Randi Selli Grønning Søknad innvilget Byggesak - gnr 22/1 - bruksendring

14 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 63/12 BEA/BEA/RKL GNR 38 2 Ole Arild og Bjørg K Haugum Søknad innvilget Byggesak - gnr 38/2 - bruksendring 11/ DS BYG 64/12 BEA/BEA/RKL GNR 27 1 Claus A Brøttem Søknad innvilget Byggesak - gnr 27/1 bruksendring 12/ DS BYG 66/12 BEA/BEA/RKL GNR 21/239 Harald Haagensen Søknad innvilget Byggesak gnr. 21/239 - tilbygg 12/ DS BYG 69/12 BEA/BEA/RKL GNR 30 5 Eivind Øvrelid Søknad innvilget Byggesak - gnr 30/5 - Sjølia - garasje 12/ DS BYG 76/12 BEA/BEA/FSO GNR Tove Nordtvedt Isachsen Byggesak - "Sjøgløtt" - gnr 29/ Tilbygg/anneks 12/ DS BYG 79/12 BEA/BEA/FSO GNR Melum bygg AS Søknad innvilget Byggesak - gnr 22/58 - Langelandsvegen 3 a - reparasjon av skorstein 12/ DS BYG 83/12 BEA/BEA/FSO GNR Serkan Miniksar Annet forslag vedtatt Byggesak - gnr 39/174 - tilbygg 11/ DS BYG 89/12 NUT/NUT/FSO GNR 17 1 Rådgiver K. Nygård Søknad innvilget Byggesak - Aunet - gnr 17/1 - Massedeponi 11/ DS BYG 100/12 NUT/NUT/FSO GNR 2 28 Nerland Prosjektutvikling Søknad innvilget Byggesak - Søråsen - gnr 2/28 - Enebolig 12/ DS BYG 111/12 BEA/BEA/RKL GNR Johan Anders Borgen Søknad innvilget Byggesak - "Borgen" gnr 21/456 - Tilbygg - Bod/Terrasse/Carport

15 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 113/12 BEA/BEA/RKL GNR Varmeforum AS Søknad innvilget Byggesak - gnr 21/478 - Torp Østre - Rehabilitering av skorstein 11/ DS BYG 114/12 NUT/NUT/RKL GNR Steinar Landstad Søknad innvilget Byggesak - Ordf. Johan Nerviksv 8 - gnr 21/143 - Tilbygg 12/ DS DEL 56/12 BEA/BEA/HHE GNR 21 1 Advokatfirmaet Harris DA Søknad om fradeling - Klæbu prestegård - gnr 21/1 12/ DS DEL 65/12 BEA/BEA/HHE GNR 2 9 Lillian Krokum Delingssak - gnr 2/9 - Fradeling av 4 tomter 11/ DS 67/12 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 68/12 KUL/KUL/KUT K01 Snorre Bromseth Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag 2011/ / DS 70/12 KUL/KUL/KUT K01 Kjeller Vindteknikk Landing med helikopter og bruk av terrengkjøretøy/skuter i Brungmarka for oppsetting og drift av vindmålemast 12/ DS 71/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad på startlån 12/ DS 72/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån

16 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS 73/12 BEA/BEA/MAU K46 Liv Akersveen Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Nideng vald 12/ DS 74/12 BEA/BEA/FSO GNR Rekkehusas Velforening Haugamyra Søknad innvilget Byggesak - gnr 20/30 - dispensasjonssøknad fra reguleringsplanen - flytting av garasjer 12/ DS 77/12 BEA/BEA/MAU K46 Torstein Flatjord Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Bostad vald 12/ DS 78/12 BEA/BEA/MAU K46 Parter Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Østre Brungmarka 12/ DS 80/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 81/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 84/12 BEA/BEA/MAU K46 Stian Lutterloh Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Teigen vald 12/ DS 85/12 BEA/BEA/MAU K46 Asbjørn Braa Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Vassfjell søndre vald 12/ DS 86/12 BEA/BEA/MAU K46 Nils A Grendstad Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Klæbu nordre jaktområde 12/ DS 91/12 BEA/BEA/MAU K46 Holger Hallset Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Lysklett/Hallset

17 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS 93/12 BEA/BEA/MAU K46 Trond Dullerud Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Ulset/Ugla 12/ DS 94/12 BEA/BEA/MAU K46 Carl Ole Krokum Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Fjæremsåsen 12/ DS 95/12 BEA/BEA/MAU K46 Ole A Haugum Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Vassfjellet nordre vald 12/ DS 97/12 BEA/BEA/MAU K46 Tønne Huitfeldt Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Tangvold vald 12/ DS 98/12 BEA/BEA/MAU K46 Tønne Huitfeldt Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Moen/Målsjøen vald 12/ DS 101/12 BEA/BEA/MAU K46 Tønne Huitfeldt Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Brungmark vestre vald 12/ DS 103/12 BEA/BEA/MAU K46 Tønne Huitfeldt Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Bjørkli/Nesset vald 12/ DS 104/12 BEA/BEA/MAU K46 Nicolai Ulstad Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Lilleuglen/Storvolden vald 12/ DS 105/12 BEA/BEA/MAU Asbjørn Braa Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Vassfjell søndre 12/ DS 106/12 BEA/BEA/MAU K46 Claus Brøttem Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Brøttem/Grendstad vald

18 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS 107/12 BEA/BEA/MAU Kasper Myhr Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Midtli/Målsjøen

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Valg av: Bygge- og prosjekteringskomite for Sletten skole Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner følgende til bygge- og prosjekteringskomite for Sletten skole: SAKSUTREDNING Saksopplysninger I valgperiden var det en fast bygge- og prosjekteringskomite. Under oppnevningen av styrer, råd og utvalg etter valget i 2011, ble det vedtatt at formannskapet skal oppnevne bygge- og prosjekteringskomite ved behov. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har i møte uttrykt ønske om en representant i prosjektgruppen, og foreslo Ståle Bøe.

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: L80 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/571-5 Offentlig/privat investering og/eller drift av ny barnehage på Tanem Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Rundskriv F-05-11: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høringsnotat om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke kommunale barnehager Drøftingsmøte Offentlig/privat investering og/eller drift av ny barnehage på Tanem Bakgrunn Klæbu kommune prioriterer etableringen av ny barnehage på Tanem høyt. Mange barn står i dag på venteliste til barnehageplass på Tanem. I vedtatt barnehageplan for Klæbu er det blant annet konkludert med at bygging av ny barnehage i området skal gjennomføres innen , og ha plass til barn. I nevnte barnehageplan konkluderes det også med at en utbygging på Tanem må sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen. Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det nå sendt ut varsel om oppstart av arbeidet med reguleringsplan for barnehagetomt ved Brannåsen. Planområdet omfatter et areal på ca. 3,5 dekar nord for Brannåsvegen, ved Tanem Grendahus og Kabelbanen. Formålet med planen er først og fremst å legge til rette for bygging av en ny barnehage. I Handlingsprogrammet for er det ikke avsatt investeringsmidler for prosjektet. Mot denne bakgrunnen legger rådmannen fram en sak om hvorvidt bygging og drift av barnehagen skal gjennomføres i egen eller privat regi. Rådmannen utredning så langt i prosessen vil være av økonomiske og personalrelaterte forhold. Saksopplysninger For å kunne sammenligne finansierings- og driftskostnadene ved å bygge i egen regi eller som tilskudd til ikke-kommunale drivere, velger rådmannen å gi en kort orientering om kommunens praksis ved fastsettelse av økonomiske rammer til investering og drift av kommunale barnehager og til regelverket for offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

21 Kostnadene ved egen finansiering og drift av barnehagene behandles som en del av økonomiplanen med vedtak om investerings- og driftsrammer. Utbyggingskostnadene finansieres som låneopptak og/eller ved bruk av fond. De økonomiske rammene for ordinær drift av barnehagene fastsettes via rammeoverføringer fra staten, foreldrebetaling, og bruk av kommunens egne midler. Størrelsen på foreldrebetalingen er regulert ved sentrale føringer på maks pris. Lønnsutgiftene er delvis regulert gjennom krav til bemanning. Når det gjelder tildeling av offentlig tilskudd til drift av ikke kommunale barnehager er regelverket forholdsvis nytt, gjort gjeldende fra 2011 og reguleres gjennom forskrift om likeverdig behandling. I tillegg er det bebudet sentrale endringer i forskriften. Dette som en følge av at Stortinget den 16. juni 2009 vedtok endringer i barnehageloven med sikte på innlemming av øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Formålet med forskriften er å sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager etter rammefinansieringen blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av kommunale tilskudd. Forskriften regulerer ikke likebehandling mellom de enkelte ikkekommunale barnehagene. Kommunens adgang til å yte tilskudd utover forskriftens rammer følger av forvaltningsloven og de alminnelige forvaltningsrettslige regler om saklighet, rimelighet og likebehandling. Slike ekstra tilskudd krever en særskilt begrunnelse og forutsetter at det er særskilte hensyn knyttet til den aktuelle barnehagen kommunen ønsker å tilgodese med et ekstra tilskudd til ordinær barnehagedrift. Forskriften gjelder heller ikke ved tildeling av statlige øremerkede tilskudd som kommunen har forvaltningsansvaret for. Her kan nevnes: Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, tiltak som følge av bosetting av flyktninger, kostnader til lærlinger i kommunale barnehager og direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører. Plikten til likeverdig behandling etter forskriften gjelder uavhengig av drifts- og eierform, men kun overfor ikkekommunale barnehager lokalisert innenfor Klæbu kommunes grenser. Klæbu kommune vedtok den 16, juni 2011 retningslinjene for offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager. Av retningslinjene går det fram at: Klæbu kommune benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskuddet til ordinære ikke kommunale barnehager. For ikke kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved betaling av kapitalkostnadene til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer telledato hvert år som grunnlag for driftstilskuddet. Tilskuddet dekker følgelig kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det gjelder generelle driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader.

22 Tilskuddet skal begrenses oppad slik at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Jfr. kommunens vedtatte retningslinjer som sier: Ved aktivitetsendring i ikke kommunale barnehager tilsvarende minst +/- 13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Rådmann vil nevne noen forslag til endring i forskriften om likeverdig behandling. Kunnskapsdepartementet foreslår et nytt regelverk der det settes krav til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode (barnehagelovens 14 a). Dette vil innebære at barnehagene kun kan belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, samt nye regler om transaksjoner. I tillegg kan barnehagene ikke ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn det som er vanlig tilsvarende kommunale barnehager. I tillegg foreslår Kunnskapsdepartementet endring i barnehagelovens 16 som gjør at i stedet for, eller i tillegg til, tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten, kan kommunen anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke kommunale barnehager som ikke overholder kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Dette er foreslått fulgt opp av en ny økonomiforskrift. Med bakgrunn i overstående praksis på forvaltningen av økonomiske rammer til kommunens egne barnehager og retningslinjer via forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager, vil rådmannen se på kostnadene ved å bygge en ny barnehage på Tanem. Den aktuelle barnehagetomta er per i dag festet av Halvor Grenstad. Kommunen har full frihet til å bygge og drive barnehage på tomta, eller til å bortfeste til private. Rådmannen viser til egen sak om dette. Kapitaltilskudd I barnehageplanen er det gitt føringer på at antall barn i barnehage bør være barn. Dette forstås som barn over 3 år. Investeringene ved bygging av barnehagen er grovt anslått til 22 mill inkludert tomtekostnader. Rådmannen tar utgangspunkt i at investeringskostnadene vil være de samme uavhengig av om barnehagen bygges kommunalt eller privat og at finansieringen skjer ved låneopptak til 4 % rente. Lånet nedbetales over 40 år. I henhold til Klæbu kommunes vedtak benyttes nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikke kommunale barnehager. 65 barn kan være et normalt antall barn i en fordeling mellom de som er over og under 3 år. Tilskudd til kapital per barn på kr er føringer gitt i rundskriv F-5-11 om forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunal finansiering Privat finansiering 1. året. 1. året. Rente: kr ,- (mindre for hvert år) Kapitaltilskudd, 65 barn 0-5 Avdrag: kr ,- (fast) år: Kr x 65 = kr ,-

23 Det synes å være slik at kommunale låneopptak har gunstigere lånebetingelser enn private låneopptak, og at ikke-kommunale barnehager av den grunn søker kommunen om å stille garanti eller om øke kapitaltilskuddet ved bygging av nye barnehager. Dette kan også bli tilfelle i Klæbu. Så langt har Klæbu kommune utbetalt kapitaltilskuddet ut fra ordinære nasjonale satser. Til orientering kan nevnes at interesseorganisasjonene for ikke-kommunale barnehager mener det er viktig for de ikke-kommunale barnehagene at de får tilført ekstra kapitalkostnader fra kommunene ved finansiering av nye barnehager. De mener kapitaltilskuddet ikke dekker de faktiske finansieringskostnadene. For Klæbu kommune vil en finansiering av ny barnehage på Tanem bli rimeligere ved at denne foretas av private, under forutsetning av at det ikke ytes ekstratilskudd. Vi har da i hovedsak sett på renteutgiftene, i og med at det er ulike regler mellom private og offentlig regnskapsførsel knyttet til avdrag. Driftstilskudd Tilskuddet til drift utgjorde i august 2011, 92 % av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Samtidig skal tilskuddet i 2012 ikke settes lavere enn tilskuddet i Dette betyr at flere barnehager i Klæbu har et tilskudd som er høyere enn 92 % - eksempelvis mottar Knærten barnehage i dag 96,82 %. Når det gjelder tilskuddsberegninger på drift er de nasjonale tilskuddssatsene for ordinære barnehager i 2012 for små barn (0-3 år) kroner og for store barn (3-5 år) kroner. Klæbu kommune benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for fastsetting av satsene. Tilskuddsgrunnlaget i Klæbu er lavere enn for nasjonale tilskuddssatsene, henholdsvis kroner og kroner i Dette på grunn av at driftskostnadene i kommunale barnehager i Klæbu er lavere enn gjennomsnittet generelt for landet. I følge statlig opptrappingsplan vil tilskuddsandelen til ikke-kommunale barnehager i 2015 være 100 % av gjennomsnittlig driftstilskudd til de kommunale barnehagene i Klæbu. To forhold som bør nevnes i tilknytning til ikke - kommunale barnehager og deres muligheter til bruken av tilskuddsmidlene. Det gjelder barnehagenes pensjonskostnader og disponeringen av overskudd. Regnskapstall fra ikke-kommunale barnehager i Klæbu viser at pensjonskostnadene bare utgjør en liten del av tilsvarende kostnader i kommunale barnehager. Ved ellers samme lønnskostnader (u/pensjon) og foreldrebetaling som de kommunale barnehagene, vil ikkekommunale barnehager kunne påregne seg et tilnærmet like stort overskudd som forskjellen i pensjonskostnadene. I forslag til nye forskrifter om offentlige tilskudd til likeverdig behandling ( 14a) legges det opp til at tilskuddet skal komme barn i barnehagen til gode, samtidig som det ikke skal hindre at barnehagen skal ha et rimelig årsresultat. Det er per dato ikke krav om størrelse på utbytte/fortjeneste. Interesseorganisasjonene for private barnehager poengterer sterkt at

24 overskuddet i en nyetablering må kunne brukes til dekning av finanskostnader, dernest at overskuddet i etablerte barnehager må kunne avsettes på fond til senere investeringer. Istedenfor bruk av overskuddet til finansiering kan overskuddet også brukes til økt bemanning, eller sett fra en annen innfallsvinkel, økt bemanning kan føre til mindre overskudd. Forvaltningsmessige forhold knyttet til offentlig og ikke-kommunal drift Finansiering av ikke-kommunale barnehager etter forskriften, er en oppgave som ligger til Klæbu kommune som barnehagemyndighet. Fylkesmannen har med hjemmel i barnehageloven 9 ansvar for å føre tilsyn med at kommunen utfører denne oppgaven i tråd med barnehageloven 14 og reglene i forskriften. I dag er erfaringen med tilsyn av ikkekommunale barnehager i forhold til et regelverk utformet med sikte på tilsyn med barnehagenes kvalitet, og ikke for å tilrettelegge for et effektiv økonomisk tilsyn i en rammefinansiert barnehagesektor. En ny ikke-kommunal barnehage i kommunen vil derfor kunne bety større tilsynsomfang knyttet til nevnte forskriften, samtidig med at regelverket innskjerpes. En innskjerping av kontrolltiltakene vil kreve økt ressursbruk og økonomi- forvaltningskompetanse i Klæbu kommune på området. Andre driftsmessige forhold Klæbu kommune har i dag full barnehagedekning. Det betyr at alle som har søkt barnehageplass ved hovedopptaket i 2011 og som fortsatt ønsker barnehageplass, har fått tilbud om dette. Hovedopptaket for 2012 er ennå ikke ferdigbehandlet, men det er stor sannsynlighet for at det er ledige plasser i de kommunale barnehagene ved oppstart i Etablering av en ny barnehage på Tanem vil mot denne bakgrunn bety avvikling av Sletten barnehage Grindvollen eller Sentrum barnehage (Jfr. vedtatt barnehageplan). Kommunal drift av en ny barnehage har ingen arbeidsrettslig betydning, da alle ansatte her et tilsettingsforhold i Klæbu kommune. Ikke-kommunal drift av en ny barnehage vil medføre enten at kommunalt ansatte mister jobben, eller at en avtalemessig får framforhandlet en virksomhetsoverdragelse. Lov og avtaleverk regulerer dette. (jfr. overdragelse av driften ved Klæbu sykehjem til Adecco AS) Vurdering Vurderinger knyttet til eierskapet til ny barnehagetomt på Tanem legges fram til politisk behandling i egen sak. Som det framgår av saksutredningen viser økonomiske beregninger ved enten å bygge en ny barnehage på Tanem i egen regi, eller overlate bygging og drift til andre ikke- kommunale drivere, at det å overlate bygging og drift til andre fram til 2015, vil være å foretrekke økonomisk. Dette under forutsetning av tilbakeholdenhet med ekstra kapitaltilskudd, ekstra driftstilskudd og ekstra bemanning knyttet til finansiell oppfølging av disse barnehagene. I 2015 skal ordningen med finansiering av ikke- kommunale barnehager være 100 % lik økonomien i kommunale barnehager. Da vil driftskostnadene ved privat eller kommunal drift være like. Fortsatt vil kapitalkostnadene ligge ca kroner over ved kommunal

25 barnehagedrift, forutsatt at forholdet mellom rentenivå og kapitaltilskuddet ikke endres politisk. Ved bygging av ny ikke-kommunal barnehage på Tanem, vil antall barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Klæbu være tilnærmet lik, dersom en kommunal barnehage avvikles. Erfaringer vil vise om kommunen klarer å framstå som en god forvalter og tilsynsmyndighet både kvalitativt og finansielt. Ordningen er for ny til å trekke klare slutninger på dette. Det å avvikle en kommunal tjeneste i en enhet til fordel for private drivere, med risiko for endrede arbeidsvilkår og dårligere pensjonsordninger for ansatte, har sine betenkelige sider. (Jfr. overdragelse av Klæbu sykehjem til Adecco AS). Den massive barnehageutbyggingen i Trondheimsområdet har ført til et godt marked for førskolelærere. Utrygghet om arbeidsvilkår og pensjon, samt redusert forutsigbarhet, kan medføre at vi mister flinke folk. Dette må veies opp mot de økonomiske fordeler privat utbygging og drift sannsynligvis vil innebære for kommunen. Det å la ikke-kommunale eiere drifte denne og eventuelle andre framtidige nye barnehager i Klæbu, er en prinsipiell politisk sak. Økonomiske fordeler og personalpolitiske utfordringer balanserer hverandre slik rådmannen ser det. Det er avholdt drøftingsmøte med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og FO den med hjemmel i Hovedavtalen del B, Arbeidstakerorganisasjonenes uttalelse: Alle tre arbeidstakerorganisasjonene er i mot å legge ned en kommunal barnehage for å opprette en privat barnehage. Det å ha egne godt kvalifiserte arbeidstakere er verdiskapende for kommunen. Barnehagene sliter fra før med å få nok gode søkere til nye stillinger. Nærheten til Trondheim skaper konkurranse om godt kvalifiserte arbeidstakere. Det å legge ned en kommunal barnehage er en utfordring kostnadsmessig, personalmessig og i forhold til lov- og avtaleverk. Arbeidstakerorganisasjonene er bekymret for de signalene som sendes til arbeidstakerne dersom politikerne vedtar å privatisere kommunale arbeidsplasser. Det å bygge en ny kommunal barnehage vil være et bevis på at Klæbu kommune er en langsiktig planlegger til det beste for barna og brukerne, samt er sitt ansvar bevisst i forhold til arbeidstakerne. Referat fra drøftingsmøtet vedlegges saken. Rådmannen velger å legge fram saken uten forslag til innstilling.

26 -fl- DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Nr F-05/201 i BAKGRUNN Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Lovforarbeider er Ot.prp. nr. 57 ( ) og Innst. 0. nr 103 ( ). Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å innlemme hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1.januar 201 1,jf. Innst. 345 S ( ) og Prop. 124S ( ). Ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 ble det besluttet at endringene i barnehageloven 8 og 14 skulle tre i kraft 1Januar Med hjemmel i barnehageloven 14 tredje ledd fastsatte Kongen videre forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften trådte i kraft fra samme tid; 1. januar I dette rundskrivet, som er en oppdatering av rundskriv nr. F-14/2010, redegjør departementet for innholdet i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. Siden forskriften trådte i kraft 1. januar 2011 er det vedtatt endringer i 3og 4. Endringene er innarbeidet i rundskrivet ved oppdatert omtale under de aktuelle bestemmelsene. Forskriftsendringene som trådte i kraft 1. august 2011 og kommunenes plikt til å følge opp endringene er omtalt i departementets brev av 4. juli I kapittel 4 er nasjonale satser for 2012 innarbeidet. I kapittel 5 er det gitt veiledning i form av regneeksempler. Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon * Telefaks

27 Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles barnehagesektoren er rammefinansiert. likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Virkeområdet til forskriften er uttømmende formulert i andre ledd. Forskriften kommer til barnehager etter 1. januar Reglene i forskriften kommer dermed til anvendelse både der anvendelse ved tildeling av kommunalt tilskudd til ordinær drift i godkjente ikke-kommunale kommunen har plikt til å gi tilskudd etter barnehageloven 14 første ledd og der kommunen velger å gi tilskudd til barnehager etter barnehageloven 14 andre ledd. Motsatt følger det av og forutsetter at det er særskilte hensyn knyttet til den aktuelle barnehagen kommunen ønsker Forskriften regulerer ikke likebehandling mellom de enkelte ikke-kommunale barnehagene. Kommunens adgang til å yte tilskudd utover forskriftens rammer følger av forvaltningsloven nærmere omtale i kommentarene til 2). Slike ekstra tilskudd krever en særskilt begrunnelse og de alminnelige forvaltningsrettslige regler om saklighet, rimelighet og likebehandling (jf. Til 1: til ordinær drift (jf. nærmere omtale under kommentarene til 3). for at godkjente ikke-kommunale barnehager etter rammefinansieringen (dvs, fra 1. januar 2011) blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av kommunalt Paragrafen angir forskriftens formål og virkeområde og må leses i nær sammenheng med barnehageloven 14 som er hjemmelen for forskriften. Formålet med forskriften er å sørge adgang til å trekke fra andre offentlige tilskudd som barnehagene får til dekning av kostnader tilskudd etter forskriften. Ved tildeling av tilskudd etter forskriften er kommunen gitt en Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter barnehageloven 14 første og andre ledd nr. 584og 10.juni 2011 nr Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Endret ved forskrift 6.juni Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. 2. BARNEHAGELOVEN Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager 3. KOMMENTARER TIL FORSKRIFTEN i Formål og virkeområde å tilgodese med et ekstra tilskudd til ordinær barnehagedrift. Side 2

28 andre ledd at forskriften ikke gjelder ved tildeling av andre offentlige eller andre kommunale tilskudd. Forskriften gjelder derfor ikke ved tildeling av statlige øremerkede tilskudd som kommunen har forvaltningsansvaret for. Det følger av barnehageloven 8 sjette ledd at det kommunale tilskuddet til barnehagene ikke kan avkortes som følge av slikt statlig tilskudd. Med godkjente barnehager siktes det til barnehager som er godkjent etter barnehageloven 10 og Forskriften gjelder derfor ved kommunens tildeling av tilskudd til alle godkjente ikke-kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. De såkalte barneparkene defineres utenfor barnehagebegrepet og eventuelle kommunale tilskudd til disse er ikke regulert av forskriften. li. 2 Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften. Til 2: Det følger av bestemmelsen at kommunen skal ivareta kravet til likeverdig behandling mellom kommunale barnehager og godkjente ikke-kommunale barnehager ved tildeling av kommunalt tilskudd med hjemmel i barnehageloven 14. Innholdet i plikten til likeverdig behandling er presisert videre utover i forskriften. Plikten til likeverdig behandling etter forskriften gjelder uavhengig av drifts- og eierform, men kun overfor ikke-kommunale barnehager lokalisert innenfor kommunegrensene. Plikten gjelder uavhengig av barnas hjemkommune. Denne siden av plikten må sees i sammenheng med forskriften 11 som gir vertskommunen (kommunen der barnehagen er geografisk lokalisert) rett til refusjon av kostnader til ordinær drift for plasser i ikke-kommunale barnehager som benyttes av barn fra andre kommuner. Forskriften regulerer ikke likebehandling mellom de ulike ikke-kommunale barnehagene, forskriften 1. Kommuner som vil yte mer tilskudd til barnehager enn plikten som følger av forskriften står fritt til å gjøre det innenfor rammene av forvaltningsloven, og som nevnt i kommentarene til i regulerer ikke forskriften disse tilfellene. Der kommuner velger å benytte denne friheten til å yte tilskudd utover det som følger av forskriftens regler må de tilrettelegge saksbehandlingen slik at de generelle reglene i forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper følges og ivaretas. Slike konkrete tilfeller må derfor kunne begrunnes i særskilte forhold og kommunen må forsikre seg at krav til saklighet, rimelighet og likebehandling følges i hvert tilfelle. I 2 er kommunens generelle plikt til dokumentasjon uttalt. Det påligger kommunen å dokumentere at enhver tildeling av tilskudd til ordinær drift til ikke-kommunale barnehager gjøres i samsvar med forskriften. Dokumentasjonsplikten i forskriften er et utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling i forvaltningen. Forskriftens krav til dokumentasjon utfylles derfor av kravene som følger av forvaltningsloven. I alle faser av saksbehandlingen skal kommunen gi en begrunnelse og en dokumentasjon som er tilstrekkelig til at ikke-kommunale barnehager som omfattes av forskriften kan vurdere om forskriftens regler er fulgt. I 4 og 5 er plikten til dokumentasjon presisert for beregningen av tilskuddssatser til henholdsvis driftskostnadcr og kapitalkostnader (nærmere generell omtale av forvaltningsloven nedenfor og kommentarer til dokumentasjonskravet under de nevnte bestemmelsene). jf Side 3

29 Finansiering av ikke-kommunale barnehager etter forskriften er en oppgave som ligger til kommunen som barnehagemyndighet. Fylkesmannen har med hjemmel i barnehageloven 9 ansvar for å føre tilsyn med at kommunen utfører denne oppgaven i tråd med barnehageloven 14 og reglene i forskriften. Der kommunen ikke følger de krav som følger av forskriften til dokumentasjon kan Fylkesmannen gi pålegg om retting, jf. kommuneloven 60d. Der kommunen fatter et vedtak om tildeling av tilskudd til den enkelte barnehage foreligger et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette gjelder ved forskuddsvis utbetaling i samsvar med barnehageloven 14 fjerde ledd, der kommunen fatter enkeitvedtak ut ifra gjennomsnittlige budsjetterte kostnader (se forskriften 4 og 5), ved enkeitvedtak om endring etter forskriften 8 andre ledd og ved enkeltvedtak om etterjustering etter 8 tredje ledd. Forskriften 12 gir barnehageeier rett til å påklage enkeltvedtakene som fattes i alle disse ulike fasene, og det er fylkesmannen som er klagemyndighet. Kommunens innledende fastsettelse av satsene per heltidsplass for de ulike typene barnehager utgjør ett vedtak og beregningen av satsene skal dokumenteres allerede i denne innledende fasen. Det er likevel viktig å merke seg at i denne innledende fastsettelsen av satsene gjelder vedtaket ikke den konkrete tildelingen av tilskudd etter forskriften, og vedtaket er derfor ikke et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Når de samme satsene ligger til grunn for enkeltvedtaket til de konkrete barnehagene er derimot situasjonen en annen. Da vil bruken av satsene være en del av enkeltvedtaket som skal være begrunnet og dokumentert i tråd med forskriftens krav til dokumentasjon og forvaltningslovens krav til saksbehandlingen ved enkeitvedtak skal følges. I denne saksbehandlingsfasen vil klageadgangen til fylkesmannen etter forskriften 12 derfor gjelde alle sider av vedtaket, herunder beregningen av satsene. Ut fra forskriftens system vil det dermed være en fordel for kommunen og de ikke-kommunale barnehagene at alle sider av beregningen av tilskuddssatsene er klarlagt og dokumentert så tidlig som mulig for å unngå at det blant de ikke-kommunale barnehagene foreligger tvil om beregningen av tilskuddsatsene. En tvil kan medføre at ikke-kommunale barnehager ser seg nødt til å få beregningen av tilskuddssatsene konkret prøvet ved en klage til Fylkesmannen. Forvaltningsloven regler gjelder fullt ut for kommunens saksbehandling etter forskriften om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Der saksbehandlingen gjelder et av de nevnte enkeltvedtakene kommer derfor de særskilte reglene om saksbehandling ved enkeltvedtak til anvendelse i tillegg til forvaltningslovens alminnelige regler som gjelder all kommunens saksbehandling etter forskriften. (Se forvaltningsloven 3 for omtale av rekkevidden og anvendelsesområdet til bestemmelsene i forvaltningsloven). 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasj onskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 91 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikke-kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Side 4

30 Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Til 3: Bestemmelsen presiserer i første ledd kommunens ansvar for likeverdig behandling etter forskriften. Bestemmelsen gir ikke plikt til kostnadsdekning i den enkelte ikke-kommunale barnehage, men tydeliggjør at formålet med det kommunale tilskuddet er å dekke ikkekommunale barnehagers kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordinær drift defineres til å omfatte driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader. Det er i 4 og 5 gitt egne beregningsregler for tilskuddet til disse tre kostnadselementene som til sammen utgjør kostnader til ordinær drift. Det kommunale tilskuddet har til formål å dekke barnehagens samlede kostnader til ordinær drift. Kostnader til ordinær drift som barnehagen får dekket av andre offentlige tilskudd og foreldrebetalingen kan derfor kommunen trekke fra før kommunen beregner de ulike satsene for tilskudd etter S 4 og 5. Adgangen til å finansiere deler av barnehagedriften gjennom foreldrebetaling er lovfestet i barnehageloven 15. Med hjemmel i lovbestemmelsen er det gitt regler om foreldrebetaling i barnehager og kommunens plikt til å sørge for moderasjonsordninger. Det følger av forskriften om foreldrebetaling i bamehager at barnehageeier skal refunderes fullt ut for reduksjonen i foreldrebetalingen som har sin bakgrunn i moderasjonsordningene. Dette innebærer at kommunen skal utbetale refusjon til de ikke-kommunale barnehagene for reduksjonen i foreldrebetalingen uavhengig av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det vil i praksis innebære at kommunen må ha en egen ordning for slik refusjon til de ikke-kommunale barnehagene, uavhengig av finansiering etter forskrift om likeverdig behandling. For å beregne den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene, skal kommunen derfor ta utgangspunkt i maksimalgrensen for foreldrebetalingen, jf. regneeksemplene i kap. 5. Budsjetterte kostnader til matservering i kommunale barnehager regnes som ordinære driftskostnader og skal inngå i grunnlaget for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Eventuelle kostpenger som kommunen tar for å finansiere matserveringen i barnehagene, skal trekkes fra sammen med foreldrebetalingen i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Det følger av bestemmelsen at også andre offentlige tilskudd som den ikke-kommunale barnehagen får til dekning av kostnader til ordinær drift i barnehagen skal trekkes fra ved utmålingen av det kommunale tilskuddet etter forskriften. Følgende tilskudd til de ikkekommunale barnehagene regnes ikke som offentlige tilskudd til ordinær drift og kan ikke trekkes fra i de ikke-kommunale barnehagene ved utmålingen: Statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger Tilskudd fra Sametinget til samisk barnehagetilbud Tilskudd/midler som studentsamskipnadene benytter på studentbarnehager Det statlige øremerkede investeringstilskuddet Direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører Side 5

31 Attføringstilskudd barnehagen mottar for personer på attføring. (Ifølge forskrift 20. desember 2001 nr om arbeidsmarkedstiltak skal personer på attføring ikke fortrenge ordinær arbeidskraft og regnes av den grunn ikke som offentlig tilskudd til ordinær drift). Statlige og fylkeskommunale tilskudd til ordinær drift i barnehager regnes som andre offentlige tilskudd. Midler som de statlige helseforetakene benytter til drift av barnehager (sykehusbarnehager) inngår i andre offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor redusere det kommunale tilskuddet tilsvarende det helseforetaket benyttet på sykehusbarnehagene i Grunnen til at 2003-nivået på tilskuddet fra helseforetakene skal legges til grunn er at det er dette nivået som er utgangspunktet for finansieringen av kommunene etter barnehageforliket, og det må legges til grunn for å sikre samsvar mellom rammefinansieringen og forskriftens regler for sykehusbarnehager. Indirekte offentlig økonomisk støtte til drift, for eksempel når barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie, faller i gruppen andre offentlige tilskudd til ordinær drift, og kan føre til fratrekk i tilskuddet til ordinær drift etter forskriften. Der det er kommunen selv som gir slik indirekte støtte må vurderingen ta utgangspunkt i markedspris eller markedsleie for å finne andelen av offentlig tilskudd til ordinær drift. Det ligger til barnehageeieren som selvstendig juridisk subjekt å vurdere om en slik indirekte støtteordning er ønskelig. Kommunen kan ikke gjøre finansiering betinget av at barnehagen aksepterer slik indirekte støtte. Ved beregningen av det samlede tilskuddet til ordinær drift skal utgangspunktet være den gjennomsnittlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager. I kommunenes beregning av tilskuddssatser etter forskriften må alle relevante kostnader til ordinær drift i alle kommunens egne, tilsvarende barnehager tas med i beregningsgrunnlaget. Kommunen kan velge om kostnader til kommunale barnehager som opprettes eller legges ned i løpet av året skal regnes som kostnader til ordinær drift og medtas i beregningsgrunnlaget. Følgende kostnader i de kommunale barnehagene regnes ikke som kostnader til ordinær drift og skal ikke tas med i kommunens beregning av tilskuddssatser etter forskriften: Særskilte formål slik som tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, Tiltak som følge av bosetting av flyktninger og samisk barnehagetilbud. Kostnader til lærlinger i kommunale barnehager, Kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som drives i midlertidige barnehagelokaler Med begrepet det samlede offentlige tilskuddet i andre ledd menes den samlede offentlige finansieringen til den ikke-kommunale barnehagen etter forskriften. Det følger av andre ledd første setning at den samlede offentlige finansieringen den ikke-kommunale barnehagen fikk året før er utgangspunktet for fastsettelsen av hvilken prosentandel som skal benyttes ved beregningen av den enkelte barnehages tilskudd til ordinær drift. I overgangsåret 2011 vil det samlede offentlige tilskuddet være det som barnehagen mottok i tilskudd til ordinær drift fra stat, kommune og fylkeskommune i Ved bruk av forskriften i 2012 vil det samlede offentlige tilskuddet tilsvare det kommunale tilskuddet barnehagen fikk etter forskriften i For sykehusbarnehager vil derimot det samlede offentlige tilskuddet være summen av det kommunale tilskuddet og bidraget fikk fra helseforetaket i Side 6

32 Det er kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordinær drift i tilsvarende kommunale barnehager som er utgangspunktet for beregningen av det kommunale tilskuddet. Etter bergning av prosentandelen slik som nevnt i forrige avsnitt skal kommunens videre beregning gjøres med utgangspunkt i den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommuner som året før. Dette krever konkret at kommunen fastsetter den ikke-kommunale barnehagens prosentandel (per heltidspiass sammenlignet med heltidsplasser i kommunale barnehager) av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. Den samme prosentandelen av kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordinær drift i egne tilsvarende kommunale barnehager gir det offentlige tilskuddet den ikke-kommunale barnehagen skal ha. I kapittel 5 er dette konkretisert med regneeksempler. En konsekvens av reglene er at barnehager som eksisterte forut for rammefinansieringen, jf. barnehageloven 14 første ledd, mottar den samme andelen (prosent) offentlig tilskudd som året før. Dersom en barnehage mottok 94 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt fikk i offentlig finansiering per heltidsplass i for eksempel 2010 eller 2011, vil barnehagen motta 94 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager ffir i offentlig finansiering per heltidsplass i henholdsvis 2011 eller Grunnlaget andelen beregnes av kan imidlertid forandre seg fra år til år avhengig av kommunens ressursbruk i egne barnehager. Den ikke-kommunale barnehagen kan derfor motta lavere tilskudd i henholdsvis 2011 og 2012 enn i 2010 og 2011 dersom kommunen reduserer ressursbruken i kommunale barnehager. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager få økt tilskudd dersom kommunen øker ressursbruken i tilsvarende kommunale barnehager. Se nærmere om kommunens beregningsgrunnlag og beregning av tilskudd i kommentarene til 4 og 5. Kommunen skal fra I. januar 201 i utmåle tilskudd slik at det samlede kommunale tilskuddet til ordinær drift etter forskriften utgjør minst 88 prosent av det som tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidspiass i 2010, jf. andre ledd. Fra 1. august 2011 skal kommunen på tilsvarende måte legge til grunn en minimumssats på 91 prosent. Dette har sin bakgrunn i at departementet endrer minimumsforpliktelsen i samsvar med gjeldende års statsbudsjettvedtak og at kommunen må ivareta slike endringer i løpet av året. Det vises i denne forbindelse til departementets brev av 4. juli 2011, se lenke på side 1. Nye barnehager som mottar tilskudd etter 14 andre ledd får i oppstartsåret dekket sine kostnader, begrenset nedad til minimumsforpliktelsen (88 prosent fra 1.januar 2011 og 91 prosent fra august 2011) og oppad til 100 prosent av det som tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass. Den nyetablerte ikkekommunale barnehagens budsjett danner grunnlaget for fastsettelsen av barnehagens tilskuddsandel. Barnehager som skifter eierskap fra kommunalt til ikke-kommunalt eie etter 1. januar 2011 regnes som nye barnehager etter forskriften og omfattes av denne reguleringen. Hvis en kommune avvikler alle kommunalt eide barnehager av en barnehagetype (ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager) skal de ikke-kommunale barnehagene av samme typen fortsatt få tilskudd beregnet ut ifra samme faste prosentandel av kommunens gjennomsnittlige finansiering av egne bamehager som året før, men prosentandeien skal da beregnes av de nasjonale satsene. Det følger av tredje ledd at kommunen ikke har plikt til å dekke differansen dersom foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager settes lavere enn foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager. Dersom foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager overstiger maksimalprisen, skal kommunen likevel utmåle tilskuddet ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Side 7

33 fastsatte nasjonale gjennomsnittssatser for henholdsvis tilskudd til driftskostnader og tilskudd Det følger av tredje ledd at kommunen ikke har plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehager eid av og i kommentarene til 4 og 5. til kapitalkostnader benyttes. Nasjonale gjennomsnittssatser er omtalt i kommentarene til 3 av tilskudd til henholdsvis driftskostnader og kapitalkostnader skal i så fall departementets 4 Tilskudd til driftskostnader Side 8 skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidspiass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidspiass. familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære barnehager og familiebarnehager holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Det skal være egne satser per heltidspiass for ordinære barnehager, Fjerde ledd uttaler videre prinsippet om at store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale slike endringer i 7. I 7 er opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe for at der den ikke-kommunale barnehagen får en kvalifisert økning eller reduksjon i antall barn sammenlignet med det som var utgangspunktet ved kommunens utmåling av tilskuddet til grunn. Se nærmere om begrepet store aktivitetsendringer i kommentarer under 7. barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Denne reglen må sees i sammenheng med den ikke-kommunale barnehagens plikt til å melde fra om nevnt som eksempel på slike store aktivitetsendringer. Intensjonen med regelen er å sørge etter forskriften, skal dette utløse en ny beregning av det kommunale tilskuddet med utgangspunkt i det nye barnetallet. Ved beregningen skal den gjeldende tilskuddssatsen legges ikke har tilsvarende lovfestet krav på finansiering. Barnehager som søker om godkjenning og til kommunen om de skal få finansiering. av 14 andre ledd at barnehager som søker etter 1. januar 2011 og har krav på godkjenning Det følger av fjerde ledd at en barnehage kan få kommunalt tilskudd etter forskriften for det antall barn enn den er godkjent for. Eier av en barnehage som ønsker å utvide sin kapasitet utover godkjenningen og samtidig få finansiert en slik utvidelse må søke om ny godkjenning etter barnehageloven og deretter søke om finansiering etter barnehageloven 14. Det følger finansiering etter 1. januar 2011 kan derfor ha krav på godkjenning, samtidig som det er opp samme som kommunens egne tilsvarende barnehager i gjennomsnitt mottar. Som nevnt foran i kommentarene til 2 regulerer ikke forskriften om kommunen kan yte tilskudd til kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass. Dette innebærer at ikke-kommunale barnehager etter forskriften ikke har krav på mer enn 100 prosent, dvs, det ikke-kommunale barnehager i tillegg til det som følger av plikten etter forskriften. ikke grunnlag for å beregne kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager. Ved beregning Noen kommuner har ingen kommunale barnehager. Disse kommunene har i utgangspunktet

34 barnehager skal det settes én felles sats gjeldende for barn over og under tre år. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til drifiskostnader til ikke-kommunale barnehager. Til 4: Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til driftskostnader og administrasjonskostnader. De to kostnadstypene utgjør sammen med kapitalkostnader det som i forskriften 3 er definert som kostnader til ordinær drift (se kommentarene til 3 foran). Med driftskostnader i 4 siktes det til kostnader knyttet til den daglige driften av tilsvarende kommunalt barnehagetilbud som er godkjent i henhold til barnehageloven. Grunnlaget for utmålingen av tilskudd til driftskostnader skal være budsjetterte kostnader for drift i de tilsvarende kommunale barnehagene. Ved beregningen av offentlig finansiering i de tilsvarende kommunale barriehagene etter 4 er utgangspunktet netto budsjetterte driftskostnader. Med tilsvarende kommunale barnehager siktes det til ordinære barnehager, familiebamehager og åpne barnehager eid av kommunen. Kommunen må ved beregningen av tilskuddet etter forskriften ta med alle budsjetterte driftskostnader i alle tilsvarende kommunale barnehager. De budsjetterte kostnaderie for driften i de kommunale barnehagene som kommunen bruker i praktiseringen av forskriften må være konkretisert på en måte som viser at alle relevante kostnader er inkludert. Dersom tall i kommunebudsjettet med hjemmel i kommuneloven ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om relevante driftskostnader i de kommunale barnehagene er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftskostnadene ned til ett egnet detaljeringsnivå for å oppfylle forskriftens dokumentasjonskrav. Kommunen må gjøre det mulig for de ikke-kommunale barnehagene å vurdere kostnadene som kommunen bruker ved beregningen av gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass. På samme måte må kommunen fremlegge dokumentasjon som underbygger at alle relevante kostnader i de tilsvarende kommunale barnehagene reelt er medtatt i beregningsgrunnlaget. Dersom kommunen har en eller flere egne barnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige driftskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen holde slike barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for utmåling av tilskudd til driftskostnader til ikkekommunale barnehager. Ved beregning av hvilke barnehager som eventuelt har kostnader som er 25 prosent eller høyere over det gjennomsnittlige kostnadsnivået for tilsvarende kommunale barnehager, skal kostnader til kapital holdes utenfor. Det presiseres videre at denne bestemmelsen kun gjelder tilskudd til driftskostnader og ikke kapitaltilskuddet. Departementet vil vurdere satsen på 25 prosent på nytt når det er gjort erfaringer med bruken av bestemmelsen i løpet av Bestemmelsen skal sikre at kun kommunale barnehager med særskilt høye driftskostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget for finansiering av ikke=kommunale barnehager. Det følger av første ledd siste setning at kommunen i tillegg til driftstilskuddet skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige budsjetterte Side 9

35 driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregning av påslaget for admini strasj onskostnader skal være brutto budsj etterte driftskostnader. Påslaget for administrasjonskostnader skal utgjøre dekning for de kostnader kommunen har som barnehageeier til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til bl.a. regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT-tjenester. Kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet faller utenfor. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Satsen skal vise den offentlige finansieringen for driftskostnader til en plass i ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Med heltidsplass i ordinær barnehage og familiebarnehage menes avtalt oppholdstid i barnehage på 41 timer eller mer per uke. Med heltidsplass i åpen barnehage mcncs oppholdstid på 16 timer eller mer per uke. Deltidsplasser omregnes til heltidsplasser ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkler for gjennomsnittlig oppholdstid (for SSBs omregningsnøkler, se tabell i et regneeksempel i kapittel 5). Det følger av andre ledd at tilskuddssatsene skal fastsettes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Forholdstallet sier noe om hvor mye en småbarnsplass koster i forhold til en storbarnsplass. Med småbarnsplass menes plass for barn under tre år. Med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Etter forskriften regnes barn som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. Forholdstallet som skal benyttes av kommunene ved fordeling av kostnader mellom små- og storbarnsplasser i ordinære barnehage er 1,8. For familiebarnehager er det tilsvarende forholdstallet 1,25. Disse forholdstallene skal benyttes ved utregning av tilskudd til driftskostnader. For utregning av kapitaltilskuddet er det lagt til grunn samme kostnad for små og store barn. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14 femte ledd. Tilskudd utbetales forskuddsvis på grunnlag av fjorårets utbetalinger. Dette skal sikre forutsigbarhet for barnehagene, og det utbetales inntil vedtak om tilskudd etter forskriften 4 og 5 er fattet. I henhold til tredje ledd skal det fastsettes egne tilskuddssatser for de forskjellige typene barnehager. Totalt skal det fastsettes fem tilskuddssatser for drift. Type barnehage Tilskuddssats for barn Tilskuddssats for barn En tilskuddssats per over tre år per heltidspiass under tre år per heltidspiass heltidspiass Ordinær bamehage X X Familiebarnehage X X Åpen barnehage x Det fremgår av bestemmelsen tredje ledd, siste punktum at kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet. Dette er en konkretisering av dokumentasjonsplikt i forskriften 2. Kommunen må ta med alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene Kommunen må dokumentere at alle relevante kostnader er tatt med i beregningen og videre hvordan selve utmålingen av tilskudd til den ikke-kommunale barnehagen er foretatt, basert på de tilskuddsatsene som er Side 10

36 beregnet. Dokumentasjonen som er nødvendig for å oppfylle plikten etter 4 skal kommunen legge ved enkeltvedtaket om tildeling av kommunalt tilskudd til barnehagene. Kravene til begrunnelse i forvaltningsloven supplerer kommunens dokumentasjonsplikt i forskriften. Dette innebærer at kommunen skal dokumentere alle driftskostnader i egne kommunale barnehager som tas med i beregningen av tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager etter 4. Dokumentasjonen må være av en slik art at den gir de ikke-kommunale barnehagene som tilskuddsmottagere en reell mulighet til å vurdere om kommunen har oppfylt kravene i bestemmelsen. I enkeitvedtakene til bamehagene (ofte ved tildelingen) skal alle krav til dokumentasjon etter forskriften og forvaltningsloven være oppfylt. Kommunen skal i enkeltvedtaket dokumentere at alle kostnader som kan knyttes til driften av de kommunale barnehagene er tatt med. De ulike kostnadene i de kommunale barnehagene som er grunnlaget for kommunens beregning skal konkretiseres hvis det er nødvendig for å dokumentere vedtaket etter forskriften. En slik plikt til konkretisering av kostnadene vil gjelde der kommunebudsjettet legges til grunn som ett utgangspunkt for kommunens beregning av tilskuddssatsene etter forskriften. Ved en klage må fylkesmannen konkret vurdere om kommunen har fremlagt nødvendig dokumentasjon på at alle kostnader til ordinær drift er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal som (minimum) benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet, jf. femte ledd. Dersom kommunen har kommunale ordinære barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordinære baniehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. De nasjonale gjennomsnittssatsene for det enkelte år er vist i kapittel 4. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne tilsvarende barnehager. Kommuner som kan benytte nasjonale satser i henhold til femte ledd, kan sette høyere tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager enn det de nasjonale satsene viser. Kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager kan ikke sette lavere satser enn de nasjonale satsene. Kommunene kan imidlertid benytte prosentandel ned til minimumsandelen (91 prosent fra august 2011) av de nasjonale satsene, så lenge prosentandelen ikke er lavere enn prosentandelen som ble benyttet året før. For familiebarnehager vil kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager kunne benytte minimumsandelen (91 prosent fra august i 2011). Kommuner som har egne kommunale barnehager kan ha lavere tilskuddssatser enn det de nasjonale satsene viser, forutsatt at kommunen kan dokumentere at alle budsjetterte kostnader til drift i tilsvarende kommunale bamehager er inkludert i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen. 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidspiass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager skal det være én sats for ordinære barnehager, én for familiebarnehager og én sats for åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Side 11

37 Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. Til 5: Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen er forpliktet til å gi tilskudd til kapitalkostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager som mottar tilskudd i henhold til barnehageloven 14 første eller andre ledd,jf. forskriften i første ledd. Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddssatser for kapitalkostnader basert på kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller benytte nasjonale tilskuddssatser fastsatt av departementet. En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på anleggsmidlene, årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Kommunen må også inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og må derfor trekkes fra det opprinnelige bruttobeløpet. Barnehagelokalene skal avskrives over 40 år, mens inventar og utstyr avskrives over 10 år. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 år. jf vurderingsprinsipper for anleggsmidler i 8 i forskrift om årsregnskap og Dersom det har vært gjort anskaffelser på flere tidspunkt (aktivert i ulike år), må det beregnes kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balanseført, men utgiftsført i driftsregnskapet, skal ikke inngå i beregningen av tilskudd til kapitalkostnader. De nasjonale gjennomsnittssatsene for det enkelte år er vist i eget kapittel 4. Dersom kommunen velger å beregne kommunale tilskuddssatser for kapitalkostnader, skal kommunen ta utgangspunkt i kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Siste avlagte årsregnskap danner grunnlag for beregningen. Med tilsvarende kommunale barnehager menes ordinære barnehager, familiebarnehager eller tilbud i åpne barnehager. Kommunen må finne alle kapitalkostnadene i kommunale ordinære barnehager og farniliebarnehager. Kapitaltilskuddssatsene fastsettes uavhengig av barnas alder. Side 12

38 Det er ikke nødvendig å skille mellom drift og kapital for åpne barnehager. Det er tilstrekkelig å utarbeide en felles tilskuddssats for åpne barnehager. De nasjonale satsene er også basert på en felles sats for drift og kapital for åpne barnehager. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet Legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet, jf. tredje ledd. Kommunen må ta med alle kapitalkostnader i kommunale bamehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Det vises her til forskriften 2 og 4, og kommentarene til bestemmelsene. Hvis det er nødvendig å konkretisere de ulike kostnadene knyttet til beregningen for å gi mulighet til å etterprøve vedtaket, skal dette gjøres av kommunen, også der dokumentasjonskravet etter forskriften innebærer en presisering av kommunebudsjettet. Ved en eventuell klage fra barnehagen må kommunen på tilsvarende måte dokumentere at alle kostnader til ordinær drift er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebamehager eller åpne bamehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitalkostnader for tilsvarende barnehager fastsatt av departementet. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14 femte Ledd. Tilskudd utbetales forskuddsvis på grunnlag av fjorårets utbetalinger. Dette skal sikre forutsigbarhet for barnehagene, og det utbetales inntil vedtak om tilskudd etter forskriften 4 og 5 er fattet. Det er store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager og av den grunn er muligheten til å gi ekstra tilskudd til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader presisert i 5. Der kommuner velger å benytte denne adgangen til å yte ekstra tilskudd må de tilrettelegge saksbehandlingen slik at forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper følges og ivaretas. Slike konkrete tilfeller må derfor kunne begrunnes i særskilte forhold og kommunen må forsikre seg at krav til saklighet, rimelighet og likebehandling følges i hvert tilfelle. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at forskriften ikke regulerer likebehandling mellom de ulike ikke-kommunale barnehagene. Departementet vil i forbindelse med utredningen av utbyttebegrensninger i ikke-kommunale barnehager vurdere bestemmelsene om utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. første ledd. Side 13

39 å kunne avkorte. Forskriften 6 gir regler for når kommunen kan redusere sitt tilskudd beregnet etter 3, 4 barnehager dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig tilsvarende i kommunale barnehager, samtidig som eier tok ut et utbytte/overskudd eller arbeidsgodtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats barnehagen i som er urimelig. Begge forhold må være tilstede for og 5. Bestemmelsen gir kommunene anledning til å avkorte tilskuddet til ikke-kommunale I vurderingen av hvorvidt det foreligger et urimelig overskudd/utbytte må det også tas hensyn Side 14 Kommunene må være oppmerksom på at eierens uttak av midler fra en barnehage også kan anleggsmidler som fører til høye avskrivningskostnader. I den grad slike poster representerer dokumentasjon av grunnlaget for disse kostnadene, og eventuelt redusere de aktuelle postene i gjelde godtgjørelse for eierens eller nærståendes arbeidsinnsats, fakturering av husleie som ligger over markedsleie, konsernkostnader med elementer av utbytte og kort avskrivingstid på eget regneark el.l. og føre tilsvarende beløp på posten for utbytte. Justert beløp av utbytte skal undersøkes opp mot hvorvidt dette kan utgjøre et urimelig utbytte, jf 6 i forskriften. en oppblåsing av kostnader, bør kommunen ta kontakt med barnehagen og be om en skje gjennom å føre urimelig høye kostnader i barnehagens regnskaper. Dette vil for eksempel bekostning av bemanningen og lønnsnivået til de ansatte i ikke-kommunale barnehager. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering av om overskuddet/utbyttet er urimelig. til at en eier som har skutt inn egenkapital i virksomheten skal kunne få en rimelig avkastning er det lite rimelig at det offentlige finansierer ubegrenset utbytte/overskudd dersom det går på den renten barnehagen ville måtte betale dersom egenkapitalen ble byttet ut med lån. Samtidig på denne. Kommunen skal legge til grunn at det er rimelig at utbyttet/overskuddet ligger over som godtgjørelse for sin arbeidsinnsats i bamehagen, dvs, at eier alternativt kunne sammenheng med den egenkapitalen som eieren har bundet opp i barnehagen. For de barnehagene hvor utbyttet er så høyt at kommunen vil vurdere avkorting, må kommunen derfor få opplyst fra barnehagen hvor mye den bokførte egenkapitalen var pr foregående regnskapsår. Videre er det tilfeller hvor eier tar ut hele eller deler av overskuddet regnskapsført dette som en kostnad. Det bør være mulig å ta ut et rimelig overskudd til dette formålet uavhengig av egenkapitalen. For å vurdere hva som er rimelig her, skal en se på hva Ved vurdering av nivået på utbyttet som barnehageeieren tar ut av driften skal dette sees i som er en rimelig lønn for det arbeid vedkommende utfører. andre, tredje og fjerde ledd. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering når den skal vurdere om barnehagen hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. I denne vurderingen kan det blant annet tas hensyn til om barnehagen mottar tilskudd etter minimumssatsen eller en høyere andel finansiering, jf. 3 lønnskostnader og hva som er urimelig utbytte/overskudd eller arbeidsgodtgjørelse. Det kan være vanskelig å avgjøre hva som utgjør vesentlig lavere bemanning eller Reduksjonen skal maksimalt tilsvare den kostnadsbesparelsen barnehagen har ved å holde bemanningen eller lønnskostnadene på et lavere nivå. Kommunen må beregne hvor mye dette utgjør ut fra gjennomsnittlige bemannings- og lønnskostnader i kommunens egne barnehager. Bestemmelsen er utarbeidet etter modell av 4 i forskrift om likeverdig behandling av Til 6:

40 Kommunen må fatte nytt vedtak som følge av eventuell reduksjon av kommunalt tilskudd. Forvaltningsloven gjelder i kommunens saksbehandling. 7 Opplysningsplikt Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i bamehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen. Til 7: Tilskudd tildeles på grunnlag av opplysninger fra eier, eller ansvarlig representant for eier, om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Barnehageeier i ordinære barnehager og farniliebarnehager skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere om antall barn som kan være tilstede samtidig i bamehagen og barnehagens ukentlige åpningstid. Dersom det over tid viser seg at frammøtet i den åpne barnehagen er vesentlig lavere enn dette, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd. Det maksimale antall barn som kan være tilstede samtidig må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven 18 femte ledd. Barnehageeier skal kontrollere at opplysningene om antall barn, barnas alder og oppholdstid er korrekte og i overensstemmelse med barnehagens godkjenning. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Opplysningene skal rapporteres elektronisk på skjema fastsatt av departementet gjennom BASIL ( En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen den fristen kommunen har satt. Papirutskriften skal ha eiers originalunderskrift. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstid er i overensstemmelse med de faktiske forhold og godkjenningen,jf. barnehageloven 8, 10, 11 og 16. Det følger av første ledd at kommunen kan bestemme om den i tillegg til rapporteringen per 15. desember vil ha ytterligere rapporteringer og eventuelt hvor mange ganger i året det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Dersom kommunen velger å ha flere rapporteringer, skal kommunen gi lokale retningslinjer med regler for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Det forvaltningsrettlige prinsippet om forutberegnelighet tilsier at retningslinjene fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Intensjonen med adgangen til lokale retningslinjer er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i barnehagen gjennom året. Der kommunene har slike rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer skal vedtakene som fattes gjelde for det aktuelle tidspunktet og tiden fremover, på samme måten som beregningen som gjøres med utgangspunkt i I 5.desember-rapporteringen. Vedtakene vil dermed være nye vedtak for tiden fremover og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Side 15

41 at barnehageeier betaler tilbake for mye mottatt tilskudd, jf. forskriften 9. 8, 10, 11 og 16. Kommunen kan på bakgrunn av opplysninger framkommet ved tilsyn kreve Som barnehagemyndighet kan kommunen føre tilsyn med barnehagene, jf. barnehageloven kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt, jf. andre ledd. Det er en plikt for andre ledd vises det til at store aktivitetsendringer blant annet kan være opprettelse eller barnehageeiers plikt å melde fra til kommunen om store aktivitetsenclringer i løpet av året. I nedleggelse av avdeling eller større gruppe. 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Side 16 budsjettet. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket ved ordinær drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, dvs. kommunens budsjett, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det sammenlignet med budsjettet, også skal gjelde ikke-kommunale barnehager. betyr at ethvert merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften i kommunale barnehager omfattes i avregningen mellom budsjett og regnskap. Denne bestemmelsen gjelder ikke Bevilgningsendringer det er fattet vedtak om etterjustering for, jf. andre ledd, skal ikke være Bevilgningsendringer gitt etter at det er fattet vedtak om etterjustering etter andre ledd avregning for kommunale hamehager som ikke er del av beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det kommunale regnskapet viser kommunens forbruk vedkommende år sammenlignet med med i beregningen når differansen mellom budsjett og regnskap skal avregnes. av beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale bamehager. skal gjøres, så lenge endringen i tilskudd gjennomføres i samme kalenderår. Denne Kommuner som i løpet av året gir bevilgningsendringer til ordinær drift i kommunale barnehager, for eksempel som følge av lønnsoppgjør, skal gjøre én etterjustering for ikkekommunale barnehager i løpet av året. Kommunen kan velge når vedtak om etterjustering bestemmelsen gjelder ikke endringer i bevilgning til kommunale barnehager som ikke er del Vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager, jf. 4 og 5, utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av barnehagens rapportering per 15. desember, jf. 7. Kommunen skal utbetale tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14 fjerde ledd. Til 8: Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. for, medfører store aktivitetsendringer i den enkelte ikke-kommunale barnehagen at Uavhengig av om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år slik 7 første ledd åpner

42 Vedtak etter første, andre og tredje ledd kan påklages til Fylkesmannen. Forvaltningsloven kommer til anvendelse. 9 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Til 9: Bestemmelsen omhandler kommunens rett til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd og er en videreføring av 5 i den tidligere forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Bestemmelsen er en synliggjøring av den ulovfestede vilkårslæren. En grunnleggende forutsetning for å anvende vilkårslæren, er at vedtaket som treffes er et begunstigende vedtak som den private part ikke har krav på etter lov eller forskrift. Det er kun for de vedtak hvor kommunen ikke er pliktig til å yte tilskuddet at vilkårslæren aktualiseres. Kommunen har etter lovens 14 en plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Kommunen har kun adgang til å stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover den lovfestede finansieringsplikten. Bestemmelsen gir derfor kommunen en begrenset adgang til å sette vilkår knyttet til tildeling av tilskudd. Vilkåret må ikke stride mot den plikten kommunen har til å finansiere den ikke-kommunale barnehagen. Disse vilkårene må være rimelige og relevante. Hva som vil være rimelig og relevant vil måtte vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling etter forskriften. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Kommunen kan ikke pålegge plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier. Formålet med tilskuddet er å sørge for likeverdig behandling av godkjente barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd og bidra til å sikre barnehager med likeverdig kvalitet, jf. forskriften I første ledd. Hva som er rimelig og relevant må vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Merknadene regulerer ikke uttømmende adgangen til å sette vilkår, men gir noen eksempler på vilkår som kan og ikke kan stilles. Kommunen kan for eksempel ikke stille vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke pålegge ikke-kommunale barnehager plikter som går utover det som gjelder for kommunens egne barnehager. Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant vilkår vil imidlertid være krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Dette fører til økt kvalitet for barna, og resultatet vil være mindre arealforskjeller mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Vilkår om at et eventuelt driftsoverskudd skal tilbakeføres barnehagedriften kan ikke stilles. Dersom kommunen imidlertid gir ytelser som ikke omfattes av forskriften, kan kommunen stille et slikt vilkår forutsatt at dette er rimelig og relevant og har saklig sammenheng med ytelsen som tilbys. Et slikt vilkår kan være rimelig og relevant hvis kommunen for eksempel stiller kommunale garantier for barnehagen. Videre kan vilkår om at barnehagen skal følge de Side 17

43 må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor den ikke-kommunale barnehagens samlede inntekter. Dersom ikke-kommunale barnehager ikke godtar lovlig fastsatte vilkår som det følger med økonomiske midler til gjennomføringen av, faller retten til kommunalt tilskudd bort i sin Departementet vil vurdere å foreslå nasjonale regler om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikke-kommunale barnehager når full likeverdig behandling er innfaset i helhet. statsbudsjettet. 10 Tilbakebetaling Side 18 bestemmelsen. For feil fra kommunens side gjelder reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og den utlovfestede læren om condicito indebiti. Med condictio indebiti menes tilbakebetaling av et beløp som betaleren For mye utbetalt tilskudd som skyldes feil fra kommunens side omfattes ikke av denne kunne lastes for at betalingen skjedde, og om en av partene vil bli rammet sterkere enn den andre hvis han får avgjørelsen mot seg. Reglene er utviklet gjennom rettspraksis og det finnes ingen generell regel om at den som har betalt ved en misforståelse, har krav på å få pengene tilbake. Spørsmålet avgjøres ved en konkret rimelighetsvurdering i den enkelte sak. Vesentlige momenter er om noen av partene ikke var forpliktet til å betale. Spørsmålet oppstår gjerne når noen betaler ved misforståelse. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling. Kommunen bestemmer tilskudd. om tilskuddet skal tilbakebetales eller trekkes fra ved senere eller neste års utbetaling av For mye utmålt tilskudd som skyldes feil fra barnehagens side, kan kreves tilbakebetalt selv 10,11 og 16. om kommunen ikke har utført sitt ansvar som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8, som faller inn under deres ansvarsområde etter 7 kan medføre krav om tilbakebetaling av Det er barnehageelers ansvar å drive virksomhetene i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven 7 første ledd. Det betyr at enhver feil fra barnehagens side tilskudd, der en slik feil har hatt betydning for utmålingen av tilskudd. kan utmålingen inneholde feil fra barnehagens side. Feil fra barnehagens side kan for eksempel være feil rapportering i henhold til forskriften 7 eller andre forhold som skyldes Barnehageeier har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes eksempelvis være at barnehagen har innrapportert flere barn enn det som faktisk går i barnehagen, feil rapportering med hensyn til godkjenningen (godkjent areal osv.) eller feil rapportering av barn over og under tre år eller oppholdstid. Til 10: feil fra barnehagens side. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Til tross for dette feil fra barnehagens side som gjør at utmålingen av tilskudd blir feil. Feilrapportering kan etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra Barnehager som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. om kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg. Dersom kommunen setter vilkår, kommunale kriterier for barnehageopptak heller ikke stilles. Kommunen kan ikke stille vilkår

44 11 Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet. Til I henhold til barnehageloven 7 skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskrets. Ikke-kommunale barnehager som har opptakskrets som ikke er i samsvar med kommunegrensen vil derfor kunne ha barn fra andre kommuner i barnehagen. il: Rammetilskuddet til kommunen utmåles blant annet etter antall barn i barnehagealder i kommunen. Når kommunens barn benytter barnehageplass i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner er det rimelig at barnets hjemkommune betaler for dette. Det er barnets hjemkommune som har ansvar for å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. barnehageloven i 2a, og at utbyggingsmønster og driftsformer er tilpasset brukernes ønsker og behov, jf. barnehageloven 8 andre ledd. Kommunen skal derfor refundere kostnader til ordinær drift for disse barna som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. 3. For enkelhets skyld skal refusjonen baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitaltilskudd fastsatt av departementet, men det kan gjøres fratrekk for eventuelle andre offentlige tilskudd barnehagen mottar. Beregningen av refusjonen skal videre gjøres ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene. 12 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen. Til 12: Bestemmelsen gir eier av ikke-kommunal barnehage rett til å påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen. Bestemmelsen presiserer at alle vedtak fattet om den konkrete tildelingen av tilskudd til barnehagene er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og at klageorgan er fylkesmannen. Det følger av forvaltningsloven at klagen skal fremsettes for det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, dvs, at klagen skal rettes til kommunen. Kommunen plikter å vurdere saken på nytt, og gjøre de undersøkelser klagen gir grunn til. Det vil si at kommunen skal ta stilling til om den har oppfylt sin plikt etter forskriften. Dersom kommunen ikke finner grunnlag for å oppheve eller endre sitt vedtak, skal kommunen sende saken til fylkesmannen. Fylkesmannen må i sin behandling ta stilling til om kommunen har oppfylt sin plikt etter forskriften. Kommunen og barnehageeier har plikt til å gi de opplysninger til fylkesmannen som er nødvendige for å behandle klagen. Det følger av forvaltningsloven at Fylkesmannen kan stadfeste vedtaket, oppheve og treffe nytt vedtak i saken, eller sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Side 19

45 14 Ikraftsetting gjeldende års budsjettvedtak. gjeldende års budsjettvedtak uten at endringen forelegges Kongen i Statsråd. Departementet gis hjemmel til å øke minimumsforpliktelsen til kommunen i samsvar med Til 13: Side 20 tilskudd. 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige Forskriften trer i kraft I. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift Departementet kan øke minimumsforpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med 13 Endringer i forskriften

46 tilsvarende barnehager, mens kapitaltilskuddssatsene også kan benyttes av kommuner som har I 2012-kroner Per time Per heltidspiass omtale i kapittel 3 under 3, 4 og 5. Nasjonale Drift, inkl. Drift, inkl. tilskuddssatser admin. Kapital Totalt admin. Kapital Totalt De nedenstående tilskuddssatsene for drift skal benyttes av kommuner som ikke har egne egne barnehager. Satsene er utgangspunktet for beregningen i disse kommunene, jf. nærmere Årssats i kr 6-15 t 16+ t Åpne barnehager For åpne barnehager er det utarbeidet en felles sats for drift og kapital. Satsen er delt inn i åpen bamehageplass 6-15 timer i uka og 16 timer eller mer per uke: store barn 39,3 3,5 42, småbarn 80,3 3,5 83, storebarn 48,7 5,6 54, Fami I iebarnehager, småbarn 63,9 5,6 69, Ordinære barnehager, Ordinære barnehager, Familiebarnehager, 4. NASJONALE TILSKUDDSSATSER Side 21

47 Kommunens budsjetterte driftskostnader av egne barnehager skal danne grunnlag for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Eksemplet tar utgangspunkt i kommunens samlede budsjett for de kommunale barnehagene. Kommunen i kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak kommunale i barnehager. Merknadene til forskriften 3 angir driftskostnader. hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til dette eksempelet bruker bruttobudsjetteringsprinsippet. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 kostnader for kommunale bamehager i 2011 Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehagebudsjett skal trekkes fra i beregningen av eventuelle kostnader til fellesadministrasjon i barnehagebudsjettet trekkes fra siden det beregnes et påslag på fire prosent for å ta høyde for disse kostnadene. I dette eksempelet gjøres det kun fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging. tilskuddet til driftskostnader siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal 5. EKSEMPLER PÅ UTREGNINGER Brutto budsjetterte kr - Budsjetterte = Brutto budsjetterte kr I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddsatsen for driftskostnader etter 4, skal Brutto budsjetterte driftskostnader kr Sum brutto driftskostnader og adm. kostnader kr 0-8 timer 9-16 timer timer Totalt 0-3 år år Side 22 timer timer timer eller mer etter avtalt oppholdstid: Neste steg er fordeling av kostnadene på hhv. små og store barn. I de kommunale barnehagene går det 200 barn som er 0-3 åringer og åringer. Disse fordeler seg slik L Administrasjonskostnader, 4 % kr Driftskostnader og administrasjonskostnader brutto budsjetterte driftskostnader. kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Påslaget skal beregnes ut fra kostnader til kr særskilt tilrettelegging driftskostnader i kommunale barnehager

48 0-8 timer per uke 6 timer 9-16 timer per uke 13 timer timer per uke 21 timer timer per uke= 29 timer timer per uke 37 timer 41 timer eller mer 45 timer Oppholdstid Offentlig finansiering, barn 0-3 år Offentlig finansiering, barn 4-6 år år , år ,00 adm. kostnader), barn 0-3 år kroner adm. kostnader), barn 4-6 år kroner = kroner = kroner Side 23 Den offentlige finansieringen av plassene fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, brutto driftskostnader. kostpenger og ev. andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra Foreldrebetaling og kostpenger, barn 0-3 år / 415,33 * 181,33 = kroner Foreldrebetaling og kostpenger, barn 4-6 år / 415,33 * 234,00 = kroner Siden kommunen skal ha en separat ordning for refusjon for tapte inntekter som følge av for å finne den offentlige finansieringen. moderasjonsordninger, er det gjeldende maksimalpris som skal benyttes i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Basert på maksimalprisen utgjør foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene totalt 9,5 mill. kroner, mens kostpenger utgjør 0,5 mill. kroner. Foreldrebetaling og kostpenger må også fordeles på små og store barn Brutto driftskostnader (inkl. ( * 181,33 *1,8) / (181,33 * 1, ,00) = Brutto driftskostnader (inkl. ( * 234,00)/(181,33 * 1, ,00) = Kostnadene kan med disse forutsetningene fordeles på små og store barn. kostnadskrevende enn storbarnsplasser. Barn 0-3 år vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer Totalt ,33 perår Oppholdstimer Heltidspiasser Det gir følgende tall: Tallene summeres så sammen. Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. på 45 timer per uke og 48 uker i året. 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere Ved beregning av antall oppholdstimer per år i tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid.

49 Tilskuddssats drift, ( / 234,00) = ( / ) Tilskuddssats drift, ( I 181,33) ( / ) = barn 0-3 år kroner 73,91 kroner barn 4-6 år kroner 36,1 i kroner Per heltidspiass Per oppholclstime f - Eksempel Avskrivninger Renter (sats 1 2 a Investeringskostnad bygg (avskrives 40 år) b - c - momskompensasjon investeringstilskudd e Investeringskostnad utstyr I og løst inventar (avskrives 10 år) momskompensasjon = h Investeringskostnad tomt I Side 24 g Avskrivningsgrunnlag 10 år år siden 2år siden = d Avskrivningsgrunnlag4oår Investering nr investering nr 3,2%) omganger. Disse anskaffelsene er lagt i hver sin kolonne. Her følger en eksempelberegning med en barnehage hvor det er gjort investeringer i to men utgiftsført i driftsregnskapet, skal ikke inngå i beregningen av tilskudd. kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balanseført, Dersom det har vært gjort anskaffelser på flere tidspunkt (aktivert i ulike år), må det beregnes anleggsmidlene, jf vurderingsprinsipper for anleggsmidler i 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). En forutsetning for at kommunen kan Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle fra det opprinnelige bruttobeløpet. Barnehagelokalene skal avskrives over 40 år, mens foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Kommunen må også inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og må derfor trekkes inventar og utstyr avskrives over 10 år. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 år. Eksempel på beregning av satser for tilskudd til kapitalkostnader etter 5 Tilskuddssatsene for tilskudd til driftkostnader etter 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen for hhv. barn 0-3 år og 4-6 år på antall heltidspiasser (eventuelt antall oppholdstimer per år)

50 (bokført verdi etter momskompensasjon og investeringstilskudd) k Sum kapitalkostnader Sum renter og avskrivninger: j Rentegrunnlag Kapitaltilskuddet per plass er lik samlet kapitalkostnad dividert på antall heltidsplasser i tilskuddssatser for drift. barnehagen. Antall heltidspiasser beregnes på samme måte som i eksemplet på beregning av kr Ved beregning av kalkulatoriske renter benyttes Husbankens 10 års fastrente per oktober 2011 på 3,1 prosent pluss 0,1 prosent påslag for gebyr og lignende. Rentesatsen blir dermed 3,2 prosent. verdi av investeringene. Den bokførte verdien er lik anskaffelseskostnaden fratrukket legge tomtekostnader til bokført verdi på bygg og inventar og utstyr. Kalkulatoriske rentekostnader er anslåtte kostnader ved å binde opp kapital i bygninger, og beregnes uavhengig av hvordan investeringene finansieres. Rentegrunnlaget tilsvarer bokført avskrevet beløp. For eksempel vil det av en anskaffelse som har vært avskrevet i fem år. med bokførte verdien. I eksempelet ovenfor betyr det at etter 5 år ffir vi fra avskrivningsgrunnlaget Tilsvarende må en anskaffelse med 10 års varighet, som har vært avskrevet i 2 år, stå med en bokført verdi på 8/10 av anskaffelseskostnaden. For å komme frem til rentekostnadene må vi total avskrivningstid på 40 år, gjenstå 3 5/40 av anskaffelseskostnaden, og dette tilsvarer den på kroner i rad den bokført verdi på 35/40 * kr kr. Avskrivningsgrunnlaget i rad d deles på 40 og avskrivningsgrunnlaget i rad g deles på 10. De årlige avskrivningene kan så beregnes direkte fra avskrivningsgrunnlaget. Sum årlige avskrivninger blir i eksempelet = avskrives over 10 år (e), og til slutt en gruppe investeringskostnader som ikke skal avskrives investeringstilskudd med anskaffelsen, trekkes dette fra de investeringskostnadene som skal avskrivningsgrunnlagene (radene d, g). avskrives over 40 år. Når kompensert mva og investeringstilskudd er trukket fra, har vi Vi starter med å gruppere investeringene etter hvorvidt de skal avskrives og hvor mange år de (h). For hver av gruppene trekker vi fra eventuell momskompensasjon. Hvis det har fulgt skal fordeles på. Dette gir en gruppe som skal avskrives over 40 år (rad a), en som skal (avskrives ikke) I beregningseksempelet blir avskrivningene på kr og kalkulatorisk rentekostnad Side 25

51 Eksempel på beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal (fra august 2011) utgjøre minimum 91 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. For å vite hva den enkelte ikke-kommunale barnehage skal ha i tilskudd i for eksempel 2011 eller 2012 må kommunen først finne ut hva barnehagen mottok i tilskudd året før (dvs, i 2010 eller 2011) og hvor mye dette utgjorde i prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. I dette eksempelet brukes de satsene som ble beregnet i eksemplet på beregning av tilskuddssatser for driftskostnader, og de nasjonale satsene for kapitaltilskudd i Samme framgangsmåte benyttes dersom kommunen velger å benytte kapitalkostnadene i egne barnehager som grunnlag for å utmåle kapitaltilskudd. Ordinære ikke-kommunale barnehager Kommunen har tre ordinære ikke-kommunale barnehager, barnehage A, B og C. Barnehage Å Mottok minimumstilskuddet i 2010 (85 prosent fram til 1. august og 88 prosent fra 1. august). Barnehagen har dermed krav på minimumstilskuddet på 88 prosent fra 1. januar 2011 og 91 prosent fra 1. august Dette eksempelet viser beregning av minimumsforpliktelsen på 91 prosent som trådte i kraft fra 1. august Tilskudd per heltidspiass Tilskudd per oppholdstime Tilskudd til drift og * 0,91 = kroner 73,91 * 0,91 67,26 kroner administrasjon, barn 0-3 år Tilskudd til drift og * 0,91 = kroner administrasjon, barn 4-6 år 36,11 * 0,91 32,86 kroner Tilskudd til kapital, barn 0-3 år * 0,91 = kroner 3,60 * 0,91 3,28 kroner Tilskudd til kapital, barn 4-6 år * 0,91 = kroner 3,60 * 0,91 3,28 kroner Barnehage B Mottok kostnadsdekning utover minimumsnivået i Barnehagen har dermed krav på samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som i 2010 ettersom det var høyere enn minimumsnivået. Kommunen må først beregne hva tilskuddet utgjorde i prosent av den offentlige finansieringen av kommunale barnehager i Denne beregningen kan for eksempel gjøres ut fra tall i regnearkmodellen for2olo. Barnehage B mottok i ,1 mill, kroner i statlig driftstilskudd og 1,3 mill, kroner i kommunalt tilskudd, totalt 7,4 mill, kroner i offentlig tilskudd. Barnehagen produserte oppholdstimer for barn 0-3 år og oppholdstimer for barn 4-6 år. Offentlig finansiering per oppholdstime i kommunale barnehager var i ,31 kroner for barn 0-3 år og 30,44 kroner for barn 4-6 år. Disse tallene kan hentes fra regnearkmodellen for 2010 hvis kommunen har brukt den. Dersom barnehage II hadde fått maksimalt tilskudd i 2010 (100 prosent av gjennomsnittlig offentlig tilskudd til kommunale barnehager), ville den fått 8,03 mill. kroner (46 752*72, *30,44). Barnehagens andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager i 2011 var 92 prosent (7,4 Side 26

52 Tilskudd til drift og *0, kroner 73,9 1*0,9268,00 kroner Tilskudd til kapital, barn 4-6 år 7 800*0,92=7 176 kroner 3,60*0,92=3,31 kroner administrasjon, barn 0-3 år Tilskudd til drift og *0,92= kroner 36,11*0,92=33,22 kroner administrasjon, barn 4-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-3 år 7 800*0,92=7 176 kroner 3,60*0,92=3,31 kroner Tilskudd per heltidsplass Tilskudd per oppholdstime De gir følgende tilskudd per heltidsplass/oppholdstime: Tilskudd til drift og * kroner 73,91*173,91 kroner Tilskudd til drift og *1= kroner 36,11*1=36,11 kroner Tilskudd til kapital, barn 4-6 år 7 800*1=7 800 kroner 3,60*1=3,60 kroner Tilskudd til drift og *0, kroner 63,2*0,9157,51 kroner Tilskudd til kapital, barn 4-6 år I 1 700*0,91= kroner 5,4*0,91=4,91 kroner Side 27 Kommunen har én åpen barnehage som drives av en privat aktør. Det er ingen åpne barnehager som drives av kommunen. Kommunen skal dermed benytte de nasjonale satsene Åpne barnehager Tilskudd til drift og *0,91= kroner administrasjon, barn 4-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-3 år *0,91= kroner administrasjon, barn 0-3 år 5,4*0,914,91 kroner 48,1*0,91=43,77 kroner Tilskudd per heltidspiass Tilskudd per oppholdstime Det er én privat familiebarnehage i kommunen. Hvis kommunen ikke har egne Familiebarnehager familiebarnehager, skal kommunen benytte de nasjonale gjennomsnittssatsene. Den private familiebarnehagen har fra 1. august 2011 krav på minimum 91 prosent av de nasjonale tilskuddssatsene. Det gir følgende tilskudd per heltidsplass: administrasjon, barn 0-3 år administrasjon, barn 4-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-3 år 7 800*1=7 800 kroner 3,60*1=3,60 kroner Tilskudd per heltidsplass Tilskudd per oppholdstime Barnehage C får følgende tilskudd per heltidsplass/oppholdstime: er godkjent av kommunen har den fra 1. august 2011 iht. forskriften krav på kostnadsdekning av de kommunale bamehagene i kommunen. Barnehagen har på denne bakgrunn dermed krav Barnehage C er en ny privat barnehage med oppstart 1. januar Forutsatt at bamehagen mellom 91 og 100 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt ffir i offentlig finansiering. Barnehagens budsjett for 2011 danner grunnlag for å beregne tilskuddsnivået. Basert på budsjettet er barnehagens tilskuddsbehov (kostnader minus foreldrebetaling og oppholdstime for barn 4-6 år, dvs, høyere enn den gjennomsnittlige offentlige finansieringen andre offentlige tilskudd) 75,00 kroner per oppholdstime for barn 0-3 år og 37,00 kroner per kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering). på maksimaltilskuddet for drift og kapital (til sammen 100 prosent av det som tilsvarende Barnehage C kommunale barnehagene i kommunen i gjennomsnitt får i offentlig finansiering i mill.!8,03 mill.* 100). Barnehage B har dermed krav på 92 prosent av det de tilsvarende

53 for åpne barnehager. Satsene for 2011 er kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke. Barnehagen mottok minimumstilskuddet i 2010 og har dermed krav på minimum 91 prosent av de nasjonale satsene, dvs kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke Tilskudd til per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke Tilskudd til per barn med oppboidstid 16 timer eller mer peruke Tilskudd per barn * 0,91 = I i 739 kroner * 0,91 = kroner I, Side 28

54 Høringsnotat bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling om kommunale barnehager i ikke Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), forslag til ny økonomiforskrift til barnehageloven og forslag til endringer i forskrift 29.oktober 2010 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager

55 - BEHOV 1. INNLEDNING.4 2. BAKGRUNN FOR FORSLAGET Dagens barnehagetilbud Overgang til rammefinansiering En sektor med stort mangfold Fortjenestemuligheter innenfor dagens finansieringsordning 8 3. KOMMUNENES ANSVAR FOR BARNEHAGESEKTOREN Innledning Finansiering av ikke-kommunale barnehager Kontroll med bruk av offentlige tilskudd før rammefinansiering Kommunen som tilsynsmyndighet Oppsummering RETTSTILSTANDEN I ANDRE SEKTORER PÅ KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS OMRÅDE Innledning Privatskoler med rett til statstilskudd Fagskoleutdanning Private høyskoler Voksenopplæring Studentsamskipnader OFFENTLIG TILSKUDD OG FORELDREBETALING SKAL KOMME BARNA TIL GODE Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Offentlige tilskudd ogforeldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode Offentlige tilskudd og foreldrebetaling bør behandles på samme måte Transaksjoner må være knyttet til godkjent drift Prising av transoksjoner med eier eller eiers nærstående lnteressefellesskap nærstående parter Personalkostnader Dokumentasjon ogforskriftshjemmel ØKONOMISK KONTROLL FOR REGNSKAPSINFORMASJON, REVISJON OG DOKUMENTASJON Gjeldende rett 23

56 6.1.1Innledning Frem til og med regnskapsåret Generelle regler for regnskapsplikt og revisjon Departementets vurderinger og forslag Innledning Krav til regnskap Barnehageeiers ansvar Krav til regnskapsrapportering Krav til dokumentasjon Nærmere om revisorattestasjon Opplysningsplikt om bruk av offentlige tilskudd ogforeldrebetaling ØKONOMISK TILSYN OG REAKSJONSMIDLER Tilsyn Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Økonomiske reaksjonsmidler Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag FYLKESMANNENS ROLLE Klageinstans Statlig tilsyn RETTSLIGE RAMMEBETINGELSER EOS-regelverket Regelverk om offentlig støtte Annet EØS-regelverk ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Kommunene Ikke-kommunale barnehager Fylkesmennene Samlet vurdering FORSLAG TIL LOVBESTEMMELSER FORSLAG TIL FORSKRIFTER 46 3

57 foreldrebetaling for ikke-kommunale barnehager. for et tydeligere regelverk når det gjelder bruk av offentlige tilskudd og med utfyllende regler i forskrifter på høring. Bakgrunnen for forslaget er et behov Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i barnehageloven Følgende vilkår må være oppfylt for at barnehageeier skal kunne foreldrebetaling benyttes i tråd med formålet. Midlene skal dekke disponere overskuddet: heltidsplass enn det kommunen har i egne barnehager. b. Barnehagene kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnader per basert på forretningsmessige prinsipper. kostnader til drift av barnehagene. Internfakturering skal være slik at de oppnår samme grad av offentlig finansiering som kommunale barnehager. av å gi et tilbud av god kvalitet til barna. og lignende. Etter 2003 er det etablert flere typer private aktører i sektoren, noen var 49 pst. av barnehagene private, mens andelen i 2010 har steget til 54 pst. skal tilskuddene til ikke-kommunale barnehager trappes opp de nærmeste årene gir kommunen muligheter til å inndra offentlige tilskudd og foreldrebetaling med dette bestemmelser som skal sikre at offentlig tilskudd og foreldrebetalingen i Det har alltid vært et stort innslag av private aktører i barnehagesektoren Tidligere var de fleste private barnehagene eid av foreldre, husmorlag, menigheter også med et kommersielt siktemål. Det er Kunnskapsdepartementets generelle inntrykk at de ikke-kommunale barnehagene drives godt, og at aktørene er opptatt Fra 2011 har kommunene overtatt finansieringsansvaret for barnehagene. Samtidig Det er viktig at finansieringsansvaret følges opp med et regelverk som i større grad finansiering fører til likeverdig høy kvalitet i barnehagene, foreslår departementet ikke-kommunale barnehager kommer barna i bamehagen til gode. For å fastslå hva bevilgningene skal brukes til, foreslår departementet derfor et nytt tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. som barnehageeier kan disponere til for eksempel utbytte. dersom midlene ikke brukes i tråd med formålet. For å sikre at likeverdig regelverk med følgende hovedelementer: Det skal likevel være mulig for private aktører å ha et rimelig overskudd 1. INNLEDNING 1. En ny lovbestemmelse i barnehageloven som fastslår at offentlige a. Barnehagene må dokumentere at offentlige tilskudd og 4

58 2. Barnehagene pålegges nye regler for dokumentasjon i regnskapene, herunder revisorattestasjon. 3. En ny lovbestemmelse som gir kommunen flere reaksjonsmidler ved brudd på regelverket. Kommunen kan holde tilbake tilskudd, redusere neste års tilskudd og/eller kreve penger tilbakebetalt. 4. En ny økonomiforskrift for ikke-kommunale barnehager. Forskriften innebærer en nærmere presisering av de foreslåtte lovbestemmelsene. De foreslåtte endringene gir kommunene mer tilpassede og adekvate sanksjonsmuligheter enn hva som er tilfellet etter dagens regelverk. Forslaget innebærer at kommunene vil ha større muligheter til å reagere overfor barnehager som har vesentlig lavere personalkostnader enn kommunens egne barnehager. Et forslag om regulering av uttak av verdier fra de ikke-kommunale barnehagene var på høring sommeren 2010 sammen med forslag om ny finansieringsmodell for ikke-kommunale barnehager. I høringsrunden fikk departementet mange relevante innspill, og departementet har derfor utredet saken videre med sikte på å foreslå mer hensiktsmessige reguleringsmåter. Departementet er opptatt av at et nytt regelverk for tilsyn og kontroll skal være hensiktsmessig både for kommunene og barnehagene. Dette gjelder særlig små barnehager med liten administrativ kapasitet. Det foreslås derfor at små barnehager unntas fra deler av rapporteringskravene som her foreslås. Nytt regelverk vil etter planen tre i kraft BAKGRUNN FOR FORSLAGFT 2.1 Dagens barnehagetilbud Dagens barnehage er både et velferdstilbud, et frivillig første steg i barns utdanningsløp og en samfunnsinstitusjon som har stor betydning for barn, foreldre, lokalsamfunn, arbeidsliv og samfunnsutvikling. Regjeringens mål er et tilgjengelig barnehagetilbud av høy kvalitet, som gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. I 2010 gikk vel 89 pst. av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage. Barnehagesektoren hadde om lag ansatte, barn og omsatte for i underkant av 40 mrd. kroner årlig. I 2010 var det vel ikke-kommunale barnehager, noe som utgjør om lag halvparten av det totale barnehagetilbudet. Andelen ikke-kommunale barnehager har vært stabil over tid. På 1970-tallet var også om lag halvparten av barnehagene ikke-kommunale. I all hovedsak er inntektene til barnehagene fastsatt gjennom nivået på de offentlige tilskuddene og regulering av maksimalpris på foreldrebetalingen. 5

59 Ved utgangen av 2009 utgjorde foreldrebetalingen 19 pst. av de ikke-kommunale barnehagenes inntekter, offentlig tilskudd 77 pst. av inntektene og 4 pst. av inntektene kom fra andre kilder. Dette betyr at eierne er avhengig av offentlig tilskudd for å kunne drive barnehager. 2.2 Overgang til rammefinansiering I 2011 ble i alt 28 mrd. kroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene for å dekke utgiftene til barnehagene. Kommunene har ansvaret for at barnehagelovgivningens krav til innhold og kvalitet oppfylles, og tii å skaffe tilstrekkelig med barnehageplasser for å oppfylle retten til barnehageplass. Videre må kommunen oppfylle finansieringsplikten overfor ikke-kommunale barnehager som følger av nasjonale forskrifter. Kommunene har for øvrig selv ansvaret for nivået på barnehagebudsjettene. I forbindelse med overgangen til rammefinansiering, ble det vedtatt ny 14 i barnehageloven som stadfester at kommunen skal yte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Med hjemmel i 14 tredje ledd har departementet gitt forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager(forskrift av 29.oktober 2010 nr. 1379). Forskriften setter de rettslige rammene for kommunens ansvar ved tildeling av kommunalt tilskudd. Siden deler av forslaget som var på høring i 2010 ble utsatt, omhandler den fastsatte forskriften ikke: regler for hvordan tilskudd eller foreldrebetaling skal brukes dokumentasjonskrav til barnehagedriften regler som gir tilstrekkelig hjemmel for kontroll av tilskuddene regler som gir hjemmel for kommunen til å bruke hensiktsmessige økonomiske sanksjoner ved brudd på regelverket Etter forskriften kan kommunene selv bestemme om de vil finansiere ikkekommunale barnehager som godkjennes etter Når barnehagen først er blitt tilkjent finansiering, er finansieringsplikten etter dagens regelverk ikke tidsbegrenset. På den annen side er det svake forpliktelser for de ikke-kommunale barnehagene til å dokumentere hvordan de bruker midlene. Kommunen har i liten grad sanksjonsmuligheter overfor de ikke-kommunale barnehagene dersom kommunen mener at midlene ikke brukes i tråd med formål og regelverk. Samtidig er det ingen restriksjoner på hvor mye eierne i de ikke-kommunale barnehagene kan ta ut som utbytte fra driften. Tilsvarende problemstilling gjelder ved salg av tjenester til barnehagen fra eier eller eiers nærstående. Det stilles ingen krav i regelverket ved gjennomføring av interne transaksjoner, selv om dette kan brukes som en metode for skjulte uttak av verdier. 6

60 Fra høsten 2011 er kommunene pålagt å gi de ikke-kommunale barnehagene offentlige tilskudd tilsvarende mellom 91 pst. og 100 pst. av det kommunen i gjennomsnitt gir i tilskudd til egne kommunale barnehager. I statsbudsjettet for 2012 foreslås det å øke minimumstilskuddet til 92 pst., jf. Prp. 1 5 ( ) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen tar sikte på at opptrappingen til 100 pst. ferdigstilles i budsjettet for Opptrapping av tilskuddet vil bli kompensert gjennom økte rammeoverføringer til kommunene. 2.3 En sektor med stort mangfold Barnehagesektoren trenger et regelverk for tilskuddsforvaltning som, blant annet gjennom transparens i regnskapene og god kostnadskontroll, sikrer at offentlige midler brukes til det formålet de er bevilget til. Samtidig skal regelverket legge til rette for at ikke-kommunale barnehageeiere kan drive en forretningsmessig drift med rimelig fortjeneste av sin virksomhet. Utforming av et slikt regelverk er imidlertid krevende i lys av at barnehagesektoren består av et stort mangfold av ulike aktører. Tabell 1: Antall ikke-kommunale barnehager, fordelt på ulike selskapsformer i perioden Aksjeselskap i Eneeierforetak Forening Stiftelse Samvirke/andeislag Annet Totalt Historisk sett har privat barnehagedrift hatt basis i ideelle formål. Tabell 1 viser utviklingen i ulike selskapsformer i barnehagesektoren fra 2005 og frem til Av tabellen fremgår det at det er svært store variasjoner i organisering av barnehager i Norge. Totalt finnes det 19 ulike organisasjonsformer representert i barnehagesektoren. Det er imidlertid en tydelig dreining mot at aksjeselskapsformen er blitt en mer vanlig organisasjonsform, mens de øvrige 7

61 organisasjonsformene gradvis blir mindre utbredt. Andelen barnehager eiet av foreldre, menigheter og husmorlag er gått ned, mens andel barnehager eiet av selskaper og andre er gått opp. Det kan derfor se ut til at utviklingen går i retning av en sektor med mer profesjonaliserte driftsformer. Det er viktig å være klar over at det kan være forskjell mellom en barnehage og den juridiske enheten barnehagen drives innenfor. Hver enkelt barnehage kan være organisert som et selvstendig rettssubjekt, eller den kan være en delvirksomhet innenfor et rettssubjekt. Den juridiske enheten barnehagen er en del av, kan dermed drive flere barnehager, eller den kan drive annen næringsvirksomhet ved siden av godkjent barnehagedrift. Kommunene forholder seg til hver enkelt fysisk barnehage når det gjelder godkjenning, beregning av tilskudd, oppfølging og kontroll. Så mange som 800 av om lag ikke-kommunale støtteberettigede barnehager drives av enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak kan drive flere barnehager, og kan også drive annen næringsvirksomhet Enkeltpersonforetak er ikke et selvstendig rettssubjekt, og særkjennes blant annet ved at foretakets økonomi ikke kan skilles fra eierens personlige økonomi og ved at det ikke fremkommer noe særskilt regnskap for kapital. Det er barnehageeier som selv velger organisasjonsform, og det er dermed eierens ansvar å forvalte hver enkelt barnehage i henhold til det regelverk som gjelder for den valgte organisasjonsform, herunder tilgrensende regelverk knyttet for eksempel til regnskap og økonomi. Departementets forslag påvirker ikke de regelverk som den enkelte barnehage må følge ut fra valg av organisasjonsform. Valg av selskapsform kan ha betydning for mulighetene for kommunalt innsyn, og for å gjøre tilpasninger og dermed ta ut fortjeneste fra barnehagedriften. Departementet vil se nærmere på betydningen av ulike selskapsformer, og herunder vurdere om det er hensiktsmessig å stimulere til økt bruk av bestemte selskapsformer som sikrer transparens og at midlene blir i sektoren. 2.4 Fortjenestemuligheter innenfor dagens finansieringsordning Det kommunale tilskuddet inneholder et tilskudd til kapitalkostnader. Kapitaltilskuddet skal dekke renter på investeringen uavhengig av om investeringen er finansiert ved lån eller egenkapital. Dette betyr at det er beregnet en godtgjøring til eier for bruk av egenkapital. Se kapittel 3.2 for en nærmere redegjørelse for det kommunale tilskuddet. Andre fortjenestemuligheter avhenger i stor grad av om aktøren kan drive med lavere enhetskostnader enn grunnlaget for tilskuddsatsene tilsier, eller gjennom salg av varer og tjenester til barnehagen. Tall fra SSB viser at eiere av ordinære ikke-kommunale barnehager tok ut 43,9 mill. kroner i utbytte i 2010, mens eiere av private familiebarnehager tok ut 126,6 mill. 8

62 kroner fra virksomheten. Når det gjelder de private familiebarnehagene, antar vi at uttakene i stor grad vil være lønn til eier. I disse beløpene er ikke disponeringer av overskudd ved konsernbidrag inkludert. Tallene viser heller i ikke hvilken grad barnehageeiere har tatt ut fortjeneste gjennom å tilby bamehagen tjenester fra andre virksomheter eid av samme person eller nærstående av denne personen. Utbytteutbetalinger har ikke et stort omfang i dag i forhold til størrelsen på barnehagesektoren, men er et problem i enkelte tilfeller. Det er indikasjoner på at det i enkelte tilfeller tas ut urettmessig høye verdier gjennom husleier og andre tjenester som utføres for barnehagen av eier eller nærstående til eier. Det foreligger ikke taligrunnlag som viser hvor store verdier som urettmessig tas ut i interne transaksjoner, men departementet kan ikke se bort fra at dette kan forekomme i noe omfang. Målet med lov- og forskriftsendringene som her foreslås, er å sikre at barnehagesektoren fortsatt vil bestå av seriøse aktører som vil bruke offentlige midler til drift av barnehager av høy kvalitet KOMMUNENES ANSVAR FOR BARNEHAGESEKTOREN Innledning Nedenfor gjøres det kort rede for den historiske utviklingen av kommunens rettslige ansvar for barnehagesektoren med vekt på finansiering, tilsyn og kontroll. Departementets forslag til nytt regelverk omtales i kapittel 5, 6 og Finansiering av ikke-kommunale barnehager Kommunene har hatt et lovforankret ansvar for utbygging og drift av barnehager siden den første barnehageloven kom i Frem til 2011 var hoveddelen av inntektene til ikke-kommunale barnehager øremerkede tilskudd fra staten. Fra 2004 og frem til 2011 ble den kommunale finansieringen av ikke-kommunale barnehager regulert i forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Forskriften fastslo at kommunene som hovedregel skulle dekke alle kostnadene i godkjente barnehager som ikke ble dekket gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Fra og med 1. august 2005 var det også et krav om at uavhengig av kostnadsnivået i barnehagen, skulle kommunens tilskudd sørge for at den samlede offentlige finansieringen utgjorde minst 85 pst. av det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottok. Regjeringen har foreslått at minimumstilskuddet øker til 92 pst. fra 1. august 2012, jf. Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. I forbindelse med overgangen til rammefinansiering i 2011, ble beregningsreglene for kommunalt tilskudd endret og forenklet gjennom den nye forskriften om 9

63 kommunale barnehagene samme prosentvise andel offentlig tilskudd per uavhengig av den ikke-kommunale barnehagens kostnadsnivå. Det ytes et tilskudd heltidspiass som de ikke-kommunale barnehagene fikk året før. Dette gjelder kapitalkostnader. til driftskostnader, inkludert administrasjonskostnader, og et tilskudd til 3.3 Kontroll med bruk av offentlige tilskudd før rammefinansiering 10 midlene gikk til barnehagedrift, i samsvar med formålet for Stortingets bevilgning. kontroll av midlene. formålet. Vurderingen baserte seg på at kommunen kunne redusere det eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats, jf. den da gjeldende forskrift om likeverdig behandling 4. Kunnskapsdepartementet hadde ansvaret for å sikre at bruken av de statlige Departementet hadde dermed rett og plikt til å sette rammer for tildeling og bruk konkrete regler med egne krav til blant annet tildeling, bruk, dokumentasjon og barnehage og eier av barnehagen samtidig budsjetterte med urimelig høyt utbytte Før overgang til rammefinansiering i 2011 bestod den økonomiske støtten til ikkekommunale barnehager i hovedsak av statlige øremerkede midler. Det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ble beregnet på grunnlag av regnskap for barnehagene fra foregående år. Ved utmåling av tilskudd kommunale tilskuddet dersom barnehagen hadde vesentlige lavere bemanning ble gjort gjennom ulike rundskriv om statstilskudd på barnehageområdet. F for den enkelte barnehage ble det gjennom bruk av regnskapsdataene fra året i forveien samtidig gjort en vurdering av om barnehagen hadde brukt tilskuddet til 02/2010 Statstilskudd til drift av barnehager er ett eksempel på rundskriv med av de statlige tilskuddene i de kommunale og ikke-kommunale barnehagene. Dette barnehageeierens behov for finansiering av utbyggingen. Investeringstilskuddet skal dekke anleggskostnader og har dermed redusert barnehagen blir tilkjent finansiering og beholder godkjenningen, er finansieringen etter dagens regelverk ikke tidsbegrenset. nyetablerte barnehageplasser. Tilskuddet tilfaller eier av barnehagevirksomheten. Frem til 2011 fikk alle barnehager som ble godkjent, rett på offentlig finansiering. Denne finansieringen er ikke tidsbegrenset. Etter at Stortinget vedtok endringene i barnehageloven 14 med virkning fra 1. januar 2011, er det nå opp til kommunene Til og med 2011 har det blitt gitt investeringstilskudd som et engangstilskudd til om de ønsker å finansiere barnehager som godkjennes etter Dersom barnehager. Hovedregelen er nå at kommunen skal beregne sin egen gjennomsnittskostnad per heltidsplass kommunale i barnehager, og tildele de ikke- likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale

64 Stortingets bevilgningsreglement og økonomireglement for staten gjelder ikke for tilskudd som tildeles fra kommunen. Dette kan ikke lenger tjene som grunnlag for kontroll med at tilskuddet blir anvendt i tråd med lov og formål. Kommuneloven har ingen generelle regler om tilskuddskontroll. Etter overgangen til rammefinansiering foreligger det dermed ikke reguleringer i lov eller forskrift som gir kommunen et tilsvarende styringsverktøy som etter de tidligere rundskrivene. Mulighetene til å føre effektivt og systematisk tilsyn og kontroll med tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene er dermed svekket. 3.4 Kommunen som tilsynsmyndighet Barnehageloven 8 første ledd slår fast at kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Gjennom god veiledning er målet at barnehagene skal drives i overensstemmelse med lov og forskrift, og for øvrig sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud, jf. Ot.prp. nr. 72 ( ) s.110. Kommunen skal ved godkjenningen, og gjennom aktiv veiledning, påse at barnehagene drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Kommunen er samtidig tilsynsmyndighet, jf. 16, som gir kommunen en generell myndighet til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Som tilsynsmyndighet skal kommunen vurdere om barnehagene drives i samsvar med gjeldende regler og at driften ellers er forsvarlig. Gjennom lovlighetstilsynet kan kommunen for eksempel vurdere om reglene om pedagogisk bemanning og rammeplanen er fulgt. Av 16 følger det videre at kommunen kan gi pålegg om retting av ulovlige eller uforsvarlige forhold. Pålegg om retting skal gis i form av et vedtak, og forvaltningslovens regler må følges. Dersom pålegg om retting ikke overholdes, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen, som kan prøve alle sider av vedtaket. Etter barnehagelovens 8 femte ledd har kommunen rett til innsyn i dokumenter og barnehagelokaler i den utstrekning det er nødvendig for å utføre kommunens oppgaver, slik gjennomgått ovenfor. Bestemmelsen er generelt utformet, og gir blant annet tilgang til lokaler og dokumenter i forbindelse med barnehagens lovlighetstilsyn etter 16. I Ot.prp. nr. 72 ( ) s.111 heter det blant annet: 11 Barnehagemyndigheten kan for eksempel kreve relevante opplysninger om barnas alder og oppholdstid og de ansattes antall og utdanning. Kommunen har rett til innsyn i de dokumenter som anses påkrevet, herunder de økonomiske opplysninger etter forskrift om likeverdig behandling. Eksempler på dette kan være innsyn i barnehagens resultat- og balanseregnskap og budsjett- og aktivitetsplaner.

65 Hva som er å anse som nødvendig er en konkret vurdering i lys av det aktuelle forhold som skal undersøkes. Når de statlige øremerkede midlene nå er overført til kommunens rammetilskudd, er det kommunen som i kraft av sitt tilsynsansvar som har myndighet til å etterprøve at offentlige midler blir anvendt til barnehagedrift. Kommunene kan ikke som tidligere anvende Stortingets bevilgnings- og økonomireglement som hjemmel for å regulere tildeling, bruk, dokumentasjon og kontroll av midlene som er tildelt ikke-kommunale barnehager. Kommunen har i dag etter barnehageloven 16 en klar adgang til å foreta tilsyn med ikke-kommunale barnehager. Tilsynsbestemmelsen er likevel svært generelt formulert, og ikke tilpasset kommunens behov for å foreta økonomisk tilsyn med tilskudd og foreldrebetaling i den nye situasjonen hvor kommunen har en selvstendig finansieringsplikt for de private barnehagene. Departementet mener at tilsynsbestemmelsene i dagens lov og forskrift må tilpasses og styrkes for å sikre at kommunene kan foreta effektivt tilsyn med bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Slik rundskriv tidligere la til rette for en effektiv kontroll, bør man gjennom lov og forskrift legge til rette for at en tilsvarende etterprøving kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Dette begrunnes også av hensynet til de ikke-kommunale barnehagene, da ønsket om å forhindre unødvendige tvister tilsier at hjemmelsgrunnlaget for tilsyn bør være så tydelig som mulig. 3.5 Oppsummering Gjennomgangen av dagens regelverk om tilsyn, innsyn og kontroll, viser at det er behov for en mer detaljert og samlet regulering for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. På samme måte som de ikke-kommunale barnehagene er garantert finansiering av virksomheten på linje med de kommunale barnehagene gjennom lov og forskrift om likeverdig behandling, må kommunene sikres tilsvarende mulighet til å kunne følge opp at denne finansieringen blir benyttet til fordel for barna i barnehagene. Barnehageloven inneholder i dag hjemler for kommunens tilsyn med kommunale barnehager. Reglene er imidlertid utformet med sikte på tilsyn med barnehagenes kvalitet i en sektor med øremerkede statstilskudd, og ikke for å tilrettelegge for et effektiv økonomisk tilsyn i en rammefinansiert barnehagesektor. ikke 12

66 4. RETSTILSTANDEN I ANDRE SEKTORER PÅ KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS OMRÅDE 4.1 Innledning Lovforankrede tilskuddsordninger på Kunnskapsdepartementets område er gjennomgående regulert slik at loven fastsetter et formål for tilskuddet og at tilskuddet skal komme det aktuelle formålet til gode. Formålsbestemmelsen og krav til regnskapsdokumentasjon som her foreslås for barnehageloven, har paralleller i privatskoleloven, fagskoleloven, universitets- og høyskoleloven, voksenopplæringsloven og studentsamskipnadsloven. 4.2 Privatskoler med rett til statstilskudd Privatskoleloven fastsetter at både statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Dette innebærer at midlene fra disse inntektskildene ikke kan overføres til eier eller nærstående eller på annen måte føres ut av skoledriften. Eksempler på slike disposisjoner kan være leie over markedspris, lønn til ansatte og styrehonorarer utover det som kan anses som rimelig vederlag sett i lys av blant annet kvalifikasjoner og tjenesten som ytes. Mulighetene for å drive annen virksomhet enn skole er sterkt begrenset. Skolene må være registrert i Enhetsregisteret, og loven setter krav om minste innskuddskapital. Registreringsplikten og forbudet mot å drive annen virksomhet av betydning forebygger kryssubsidiering og forenkler kontrollen med at tilskuddsmidlene brukes til skoleformål. Mulighetene for kontroll styrkes videre gjennom at skolene plikter å følge regnskapsloven og bokføringsloven, og pålegges revisjon i henhold til revisorloven. Privatskoleloven fastsetter reaksjonsmidler som retting, tilbakeholdelse av tilskudd, tap av godkjenning og tilbakebetaling av tilskudd som er utbetalt på feil grunnlag eller brukt i strid med formålet. Loven stiller videre krav om at skolene skal ha et ansvarlig styre med bred representasjon, som blant annet har et overordnet økonomiansvar og ansvar for oppfyllelse av lovkrav. økonomiforskriften til privatskoleloven har diverse bestemmelser som skal sikre at regnskapet gir et korrekt bilde av kostnader og inntekter som vedrører skoledriften. Forskriften setter en del særskilte krav til spesifisering i tillegg til de kravene som følger av regnskapsloven. 4.3 Fagskoleutdanning Det er lovfestet at tilbydere av fagskoleutdanning skal la offentlige tilskudd og egenbetaling fra studentene komme studentene til gode. Det er bare et lite antall private fagskoler som mottar offentlig støtte. 13

67 4.4 Private høyskoler Universitets- og høyskoleloven har tilsvarende bestemmelser som privatskoleloven, som fastsetter at offentlige statlige tilskudd og egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode, og at det ikke er anledning til utbytte eller andre overføringer til eier eller eiers nærstående. Tilskudd gis til utdanning og forskning innenfor rammene av lov om universiteter og høyskoler. Styrets ansvar for regnskapet er fastslått i loven. 4.5 Voksenopplæring Voksenopplæringsloven regulerer tilskudd til studieforbund, nettskoler og diverse skoler som tidligere fikk tilskudd etter privatskoleloven. For den sistnevnte gruppen har voksenopplæringsloven tilsvarende regulering som privatskoleloven, som fastsetter at tilskuddet skal komme elevene til gode. I henhold til voksenopplæringsloven kan kun ideelle virksomheter med opplæring som hovedformål godkjennes som studieforbund eller nettskoler. Virksomhetene kan likevel ha opplæringsaktivitet som ikke kommer inn under tilskuddsordningen. Det stilles krav om fullstendig årsregnskap, som skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. 4.6 Studentsamskipnader Studentsamskipnadene har en lovfestet oppgave om å ta seg av studentenes velferdsbehov. Velferdstilbudet finansieres ved såkalte fristasjonsytelser fra universitetene og høyskolene (lokaler etc.), ved salg av tjenester, gjennom en særskilt avgift og ved statlige tilskudd, blant annet til bygging av studentboliger. Risiko er knyttet til kryssubsidiering av virksomhet som ikke er relevant for formålet. Studentsamskipnadsloven fastsetter at samskipnadenes tjenester til andre enn studenter skal ha begrenset omfang, og videre at denne aktiviteten skal holdes regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadenes øvrige virksomhet. Begrensningen i mulighetene for å drive annen virksomhet reduserer risikoen for kryssubsidiering, og kravene til adskilt regnskap forbedrer mulighetene for å føre kontroll. Studentsamskipnadene er pålagt å føre regnskap etter regnskapsloven og skal ha revisor i samsvar med revisorloven. I forskrift er det presisert at studentsamskipnadene gjennom regnskapet skal kunne dokumentere at all offentlig støtte til studentvelferd kommer studentene til gode. 14

68 5. OFFENTLIG TILSKUDD OG FORELDREBETALING SKAL KOMME BARNA TIL GODE 5.1 Gjeldende rett Barnehageloven 14 og 15 regulerer kommunenes plikt til å yte tilskudd til ikkekommunale barnehager og gir hjemmel for maksimalsatser for foreldrebetaling. Tilskudd skal gå til ordinær drift. Ikke-kommunale barnehagene er underlagt samme lover og forskrifter som gjelder for kommunale barnehager. Lovpålagte plikter og vilkår som er satt ved godkjenning av barnehagen legger premisser for bruken av midlene. Dagens regelverk for barnehagesektoren inneholder ingen nærmere rettslige krav til ikke-kommunale barnehager knyttet til bruken av offentlige midler. 5.2 Departementets vurderinger og forslag Offentlige tilskudd ogforeldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode Etter at de statlige tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd, med lovfestet plikt for kommunene til å yte tilskudd til ikkekommunale barnehager, mener departementet at det er behov for å tydeliggjøre prinsippet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehageloven inneholder per i dag ingen bestemmelse som på en klar og utvetydig måte sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til formålet. Etter departementets vurdering er det viktig å utvikle regelverket på dette området for fortsatt å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager, uavhengig av eierform. Departementet foreslår derfor at prinsippet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode lovfestes i ny 14 a i barnehageloven. Dette vil balansere de ikke-kommunale barnehagenes rett til finansiering, og er samtidig i tråd med annet tilskuddsregelverk på departementets område. Departementet antar at en samlet endring av regelverket knyttet til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er mest oversiktlig for de som skal praktisere det. Departementet har valgt å plassere de nødvendige lovbestemmelsene etter barnehagelovens 14, en bestemmelse som blant annet fastslår kommunens plikt til å finansiere de ikke-kommunale barnehagene. Dermed kommer det tydelig frem at kommunens finansieringsplikt skal balanseres mot formålet bak finansieringen å sikre de ikke-kommunale barnehagene tilstrekkelige midler til å tilby barnehageplasser av høy kvalitet. Den nærmere oppfølgingen av krav til bruken av 15

69 offentlige tilskudd og foreldrebetaling, som opplysningsplikt, kravene til bokføring, regnskap, revisjon og rapportering, er foreslått samlet i en egen økonomiforskrift. Departementet foreslår at innholdet i kontrollordningen lovfestes i barnehageloven 14 a, 16 og 16 a, og at disse overordnede bestemmelsene utfylles nærmere i økonomiforskriften. På et overordnet plan introduserer 14 a prinsippet om at foreldrebetaling og offentlige tilskudd skal komme barna til gode. Håndhevelsen av dette prinsippet presiseres ved å gi kommunen ansvar for tilsynet, som er i tråd med gjeldende 16, og ved å pålegge barnehageeier plikt til å oppgi nærmere angitte regnskapsdata. I flnansieringssystemet er det lagt til grunn at eier skal ha mulighet til å få rimelig vederlag for den arbeids- og kapitalinnsatsen eier selv yter til barnehagen. Dette betyr at barnehagen har mulighet til å dekke lønnskostnader og kapitalkostnader over virksomhetens regnskap, eller disponere et overskudd, for eksempel gjennom uttak av utbytte. Departementet foreslår derfor at det i 14 a første ledd presiseres at bestemmelsen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, ikke hindrer at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dersom barnehagen oppfyller vilkårene i forslagets 14 a første ledd bokstav a) til c), anses årsresultatet som rimelig. Blant annet som følge av at dagens barnehagesektor er preget av ulike selskapsformer, hvor kravene til regnskapsrapportering er svært ulike, har departementet kommet til at det ikke er hensiktsmessig å regulere uttak av verdier fra sektoren gjennom maksimalt tillatt årlig uttak av utbytte/fortjeneste. Dette skyldes også at flere av selskapsformene ikke opererer med et kapitalregnskap som gjør det mulig å beregne en årlig avkastning av kapitalen som eventuelt skal utbetales som utbytte. Departementet foreslår i stedet en ny bestemmelse, 14 a, som begrenser muligheten til å generere urimelig overskudd. Departementet ønsker en barnehagesektor hvor private aktører skal ha rimelige og forutsigbare driftsvilkår for å kunne drive barnehager av god kvalitet. Vilkårene i 14 a første ledd bokstav a til c omtales nærmere nedenfor. Departementet foreslår en ny økonomiforskrift med hjemmel i barnehageloven 14 a fjerde ledd Offentlige tilskudd ogforeldrebetaling bør behandleså samme måte Departementet foreslår at bestemmelsene i barnehageloven om bruk av offentlig tilskudd også skal gjelde foreldrebetalingen. Dette er i tråd med andre tilskuddsordninger på Kunnskapsdepartementets område. 16

70 skal sikre at både det offentlige tilskuddet og deltakernes egenbetaling skal komme noe av bakgrunnen for at departementet på andre områder har fastsatt regler som godet gjennom lav brukerbetaling. Formålet med tilskuddene er ikke å tilgodese de virksomhetene som får tilskudd, men brukerne av virksomhetens tjenester. Dette er Transaksjoner må være knyttet til godkjent drift 17 tilsvarende måte som kommunen yter tilskudd til ordinær drift etter forskrift om likeverdig behandling 3, skal kostnadene som føres opp i regnskapet synliggjøre Det vil derfor være en risiko for at offentlige tilskudd som er tiltenkt barna i knyttet til den barnehagedrift kommunen har godkjent etter barnehageloven. På Bestemmelsen om at transaksjoner skal være knyttet til godkjent drift etter barnehageloven, innebærer at kostnader relatert til andre aktiviteter enn det som Barnehageloven og tilhørende forskrifter inneholder ikke forbud mot at barnehagedrift, verken innenfor barnehageforetaket eller gjennom andre foretak. kostnader til ordinær drift. barnehagens regnskap. Eksempler på dette kan være barnehagevirksomheter som konkurranse med andre kommersielle aktører. barnehageeier driver annen type virksomhet enn tilskuddsberettiget faller innenfor den godkjente driften av barnehagen ikke kan kostnadsf.øres i tilbyr handletjenester for foreldre, og barnehageeiere som driver kursvirksomhet i Alle transaksjoner som kostnadsføres i barnehagens resultatregnskap, må være Da både kommunale og ikke-kommunale barnehager er forpliktet til å følge at alle barnefamilier har reell tilgang til en barnehageplass, uavhengig av den forskrifter, og regelverket vedrørende fagskoler, private høyskoler og voksenopplæringsloven (blant annet studieforbund og nettskoler). tilskuddets formål til gode. Prinsippet er nedfelt i både privatskoleloven med Forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsetter en maksimal grense for hva samlede husholdningsinntekten. ikke-kommunal barnehage ha en berettiget forventning til at deres egenbetaling likestiller egenbetaling og offentlige tilskudd og at det tydelig lovfestes at begge foreldrene skal betale for en barnehageplass. Maksimalprisen skal bidra til å sikre kommer barna i denne barnehagen til gode. Departementet foreslår derfor at det for godkjente barnehager er et regelverk som inntektskilder skal komme barna i barnehagen til gode. Det enkelte barnehageloven med forskrifter, vil foreldre som velger eller får tildelt en plass i en barnehageloven og forskrifter. barnehageforetaket kan imidlertid ha inntektskilder som faller utenfor reglene i Hovedhensynet bak flere av de lovfestede tilskuddsordningene på Kunnskapsdepartementets område, er å sikre at alle innbyggere har tilgang til

71 barnehagen benyttes til å subsidiere annen type virksomhet. Denne formen for kryssubsidiering vil kunne muliggjøre ekstraordinær fortjeneste fra offentlige tilskudd. Departementet foreslår derfor krav om segmentregnskap (delregnskap) for den delen av virksomheten som er godkjent barnehagedrift, for å sikre en oversikt over inntekter og kostnader i den tilskuddsberettigede virksomheten. Kravene til regnskap og dokumentasjon i forslag til ny økonomiforskrift 3 og 5 skal sikre at det kan etterprøves at tilskuddsmottaker har brukt tilskudd og foreldrebetaling til godkjent barnehagedrift, jf. pkt Prising av transaksjoner med eier eller eiers nærstående Departementet mener at tilsyn med kjøp av tjenester fra eier eller eiers nærstående vil være en viktig del av kommunenes kontrolihandlinger ved håndheving av bestemmelsene om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det finnes barnehageeiere som legger deler av virksomheten tilknyttet barnehagen i andre rettssubjekter enn det rettssubjektet som får offentlig tilskudd etter barnehageloven. Når barnehageeier kjøper varer og tjenester av seg selv eller nærstående, vil det være risiko for at det fastsettes priser og kontraktsvilkår som ikke anses som markedsmessige. Vurderingstemaet er om prisen ville vært på samme nivå dersom transaksjonen hadde blitt gjennomført mellom uavhengige parter. Departementet foreslår å lovfeste at vederlag i transaksjoner med nærstående ikke kan overstige alminnelige forretningsmessige vilkår og prinsipper for prisfastsettelse mellom uavhengige parter, jf. forslag til ny 14 a første ledd bokstav b) og 3 og 4 i økonomiforskriften. Forslaget innebærer ikke begrensninger i adgangen til slike transaksjoner, men det stilles krav om å dokumentere at transaksjonen ikke innebærer overkompensasjon for ytelsen barnehagen kjøper. Bestemmelsen er også ment å ramme blant annet lån til eier eller eiers nærstående som inngås på vilkår som er gunstigere enn markedsvilkår. Også det generelle regelverket i selskapslovgivningen og skattelovgivningen tar høyde for risikoen for feilprising når transaksjoner skjer mellom parter som ikke er uavhengig av hverandre. Transaksjoner med nærstående parter er regulert i aksjelovens og allmennaksjelovens 3-8 og 3-9, indirekte via stiftelsesloven 19 og 20 og i skatteloven 13-1, samt ligningsloven 4-12 nr. i og forskrift om oppgaveplikt for transaksjoner(forskrift 7.desember 2007 nr. 1368). Regulering av transaksjoner med nærstående er basert på erkjennelsen av at selv om det finnes mange legitime grunner til transaksjoner mellom nærstående parter, er det allment kjent at dette er et risikoområde for uttak av verdier fra et selskap, utenom de lovlige måtene for uttak av verdier. Aksjeloven har eksplisitte krav til forhåndsdokumentasjon av disse transaksjonene, og dette kravet omfattet i 2009 om lag 22 pst. av selskapene innen barnehagesektoren. Videre har skatteloven krav om at skatteyter skal kunne dokumentere dette på forespørsel. Dette innebærer at 18

72 det overfor om lag 81 pst. av barnehagene i 2009 stilles et krav om å kunne framskaffe dokumentasjon, etter annen lovgivning enn barnehageloven. Departementet foreslår at barnehageeier får plikt til å dokumentere at alle kostnadsførte transaksjoner med eier eller eiers nærstående er prissatt som om de hadde funnet sted etter forhandlinger mellom to likeverdige, uavhengige parter, jf. forslag til ny økonomiforskrift 3 fjerde ledd. Markedspris eller armiengdes avstand er andre uttrykk for prisfastsettelse mellom uavhengige parter. Når det gjelder husleie betalt til nærstående, vil det i mange tilfeller ikke finnes et eget marked for lokaler direkte tilpasset barnehageformål, og eier kan velge å ta ut en ekstrafortjeneste gjennom husleie som overstiger seivkost. I slike tilfeller er det ofte naturlig å ta utgangspunkt i utleiers selvkost, med et påslag som tilsvarer vanlig fortjeneste i utleiemarkedet på stedet. Her kan barnehageeier også se hen til hva som er ansett som gjennomsnittlig husleie for næringsbygg i kommunen. Samme vurdering må gjøres i forbindelse med lønnsfastsettelse/styregodtgjørelse til eier av barnehagen eller eiers nærstående. Lønnen/styregodtgjørelsen kan ikke settes høyere en hva som ville vært avtalt dersom personene skulle vært ansatt på alminnelige vilkår, og uten forbindelse med eier. Både mangel på arbeidskraft og mangel på lokaler kan medføre at barnehageeier må betale mer enn det som hadde vært ordinær pris i et velfungerende marked. Mangel på førskolelærere har for eksempel medført at enkelte kommuner betaler førskolelærere over tariffiønn. I slike tilfeller må en barnehageeier som er førskolelærer og jobber fullt ut som førskolelærer i egen barnehage, kunne ta ut samme lønn som en kommunalt ansatt. Videre vil tariffestet lønn med et rimelig tillegg, for eksempel for ekstra ansvar eller innsats, kunne godtas. Dette innebærer at barnehagene må dokumentere at lønn og annen godtgjøring til eier er i samsvar med det eier ville fått i tilsvarende stilling i en annen barnehage eller i en tilsvarende bedrift. Der barnehagevirksomheter inngår i et konsern, kan midler overføres fra selskap som driver barnehage til morselskapet eller søsterselskaper gjennom konsernbidrag basert på et rimelig overskudd fra barnehagedriften. Formålet med konsernbidragsordningen er å gjøre det mulig for konsern å minimere den samlede skatteplikten ved å føre over midler innenfor konsernet fra selskap med overskudd til selskap med underskudd. Konsernbidrag fra barnehageselskap vil representere en bruk av midler som ikke er i samsvar med formålet om at tilskuddet skal komme barna til gode. Reguleringen i forslaget til 14 a i barnehageloven vil derfor sette grenser for hvor høye konsernbidrag en barnehagevirksomhet kan gi. Bestemmelsene om bruk av tilskudd og foreldrebetaling skal ikke avskjære mulighetene for skattemessig samordning i konserner der barnehagevirksomheter inngår. Departementet legger til grunn at i relasjon til regelverket om bruk av tilskudd og foreldrebetaling, må konsernbidrag vurderes på samme måten som 19

73 utbytte. Selskaper som driver barnehage, vil derfor kunne betale konsernbidrag når dette ikke er større enn mulig utbytte innenfor reguleringen i 14 a første ledd, som tillater at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat Interessefellesskap næistående parter Departementet foreslår en bestemmelse i barnehageloven 14 a andre ledd som konkretiserer at som eier eller eiers nærstående skal regnes personer og foretak som definert i aksjeloven 1-3 til 1-5 og stiftelsesloven 5. Dette skal gjelde uavhengig av hvordan barnehagen er organisert. I de fleste saker vil det ikke være vanskelig å avgjøre om interessefellesskapet mellom aktørene tilsier at det må stilles særlige krav til dokumentasjon av at resultatet av forhandlingene har resultert i priser og vilkår for øvrig som om interessefellesskapet ikke hadde vært til stede. Som følge av at sektoren har mange ulike organisasjonsformer, jf. oversikt under kapittel 2.3, har det vært utfordrende å utforme en entydig definisjon både av eierbegrepet og hva som regnes som nærstående. Eier og ncerstående må, etter departementets oppfatning, omfatte de fysiske og juridiske personene som omtales i det generelle regelverket for vedkommende organisasjonsform. Fordi en juridisk enhet eller en enkeitperson som driver barnehagevirksomhet også kan drive annen virksomhet enn barnehage, kan det oppstå særlige spørsmål om uavhengighet mellom barnehagen som mottar tilskudd og den enhet som står som eier av barnehagen. Slike spørsmål må løses etter analogi fra regelverk som regulerer organisasjonsformen, eller tilgrensende regelverk. Alminnelige regler for habilitet, for eksempel i forvaltningsloven og aksjeloven, kan gi god veiledning. I aksjeselskaper regnes som eier alle aksjonærer i selskapet, inkludert morselskapet i konsernet. Dersom aksjeselskapet eier eller driver virksomheter utover tilskuddsberettiget barnehagevirksomhet, vil også transaksjoner mellom barnehagen og eierselskapet omfattes av prinsippet om armlengdes avstand. Som nærstående i aksjeselskaper inngår blant annet al e enheter som inngår i samme konsern, jf. aksjeloven 1-3 og 1-4, eller enheter som tilhører en gruppe foretak under felles ledelse eller eierskap, jf. enhetsregisterloven 6 bokstav k. Nærstående vil også kunne omfatte organisatoriske enheter som ikke er organisert etter aksjeloven. Nærstående omfatter dessuten slike personer og selskap som er definert i aksjeloven 1-5. Stiftelser er selveiende. Stiftelsesloven 5 regulerer begrepet nærstående etter stiftelsesloven. Det er ikke uvanlig at stiftelser velger å opprette egne aksjeselskaper for deler av virksomheten, særlig for næringsvirksomhet. Slike aksjeselskaper kan også ha private eiere, som gjerne er identiske med stifterne av stiftelsen og/eller stiftelsens styremedlemmer. Hvis en barnehagestiftelse velger å 20

74 kjøpe varer eller tjenester fra slike aksjeselskaper, må det skje på priser og vilkår som om det ikke noe interessefellesskap mellom partene. For enkeitpersonforetak vil man foreta identifikasjon mellom enkeitpersonens økonomi og økonomien knyttet til barnehagen. Det vil for enkeltpersonforetak foreligge interessefellesskap mellom personer og selskaper som er nevnt i stiftelsesloven 5 og aksjeloven 1-3, slik gjennomgått ovenfor. I foreninger kan problematikk knyttet til nærstående oppstå både mellom foreningen selv og dets medlemmer, mellom medlemmene og styremedlemmer i foreningen, eller mellom foreningen og foretak der enkeltmedlemmer eller foreningens styremedlemmer har særlig interesser. Et eksempel kan være en barnehageforening som driver en barnehage, og som leier lokaler av et medlem av foreningen. Konflikter må løses i samsvar med de prinsipper som ellers gjelder i foreningsretten, og som for en stor del er basert på prinsipper fra stiftelsesloven Personalkostnader I 14 a første ledd bokstav c) foreslår departementet en ny bestemmelse som stadfester at barnehagen ikke har et rimelig årsresultat dersom den har vesentlige lavere personalkostnader per heltidsplass enn tilsvarende kommunale barnehage. Med rimelig årsresultat siktes det i dette forslaget til virksomheter med positivt årsresultat eller overskudd. Denne bestemmelsen er utformet etter samme prinsipp som avkortingsregelen i dagens forskrift om likeverdig behandling. Gjeldende avkortingsregel i 6 i forskrift om likeverdig behandling foreslås opphevet. Forslaget er således en forsterkning av tidligere regelverk på feltet og i tråd med signaler gitt i Rundskriv F om forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale bamehager. I rundskrivet står det følgende: Et rimelig og relevant vilkår [stilt fra kommunen overfor ikkekommunale barnehager] vil [...] være krav om tilsvarende og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. lønns I det nye flnansieringssystemet skal ikke-kommunale barnehager motta samme sats for offentlige tilskudd per heltidsplass som kommunen i gjennomsnitt yter til sine egne barnehager. Personalkostnadene utgjør i gjennomsnitt om lag 80 pst. av kostnadene til ordinær drift i kommunale barnehager. Finansieringsordningen legger til rette for at ikke-kommunale barnehager kan ha samme bemanning og samme lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarende kommunale barnehager. I de tilfeller hvor den ikke-kommunale barnehagen har betydelig lavere personalkostnad per heltidspiass enn det som er lagt tilgrunn i tilskuddsatsen, og samtidig har et positivt årsresultat/overskudd, vil overskuddet kunne anses som urimelig. Urimeligheten baserer seg da på at barnehagen har fått et positivt 21

75 personalet, enten ved lav bemanning eller ved å tilby dårlige lønns- og annen personalsammensetning og lønnsstruktur enn kommunale barnehager. Det likevel slik at det skal være rom for at ikke-kommunale barnehager har en noe arbeidsvilkår, vil derfor kunne gå utover kvaliteten på barnehagetilbudet. Det er av de viktigste faktorene for å sikre et godt barnehagetilbud. En besparelse på I forslaget til ny 14 a tredje ledd foreslår departementet at barnehageeier til 22 tråd med formålet i 14 a første ledd. kan gi utfyllende forskrift om krav til regnskap, revisjon, rapportering, enhver tid skal kunne dokumentere at kostnader ført i barnehagens regnskap er i Departementet foreslår en ny forskriftshjemmel i 14 a fjerde ledd hvor Kongen Dokumentasjon ogforskriftshjemmel til rette for at ikke-kommunale barnehager kan ha like gode pensjonsordninger pst. av den finansieringen kommunale barnehager får. Disse barnehagene må under opptrapping, og det finnes barnehager som får tilskudd med mindre enn 100 Kommunene må ta hensyn til at tilskuddene til ikke-kommunale barnehager er vurderingen ut fra lokale forhold. hver enkelt sak når det gjelder å fastslå om barnehagen har vesentlige lavere denne vurderingen er det en rekke faktorer som kommunen bør ta hensyn til. personalkostnader. Kommunen må være oppmerksom på at enkelte egen arbeidsinnsats i barnehagen, dvs, at eier alternativt kunne regnskapsført dette Kommunenes pensjonskostnader for barnehageansatte inngår i grunnlaget for Departementet foreslår at kommunen skal foreta en konkret helhetsvurdering i personalkostnader enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. I barnehageeiere velger å ta ut hele eller deler av overskuddet som godtgjørelse for arbeidsinnsats overføres fra årsresultatet til personalkostnader før kommunen kan vurdere om barnehagen oppfyller kravene som ligger i 14 a første ledd bokstav c). tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddsordningen legger derfor grunn for beregning av nasjonale satser. Departementet vil endre fremstillingen av heltidspiass. Departementet mener at det er kommunen som må gjøre denne viktige i denne sammenhengen er om kostnadene er vesentlig lavere per som en kostnad i regnskapet. I slike tilfeller må en estimert verdi for eiers tilpasse kostnadsnivået til inntektene, og kan dermed også måtte drive med lavere Kommuner som ikke har egne barnehager, må bruke tallmaterialet som ligger til disse tallene slik at kommunene lettere kan se personalkostnadenes andel av driftstilskuddet. som kommunene tilbyr. lønns- og arbeidsvilkår. Det er godt dokumentert at et kompetent personale er en årsresultat gjennom urimelige innsparinger ved lavere bemanning eller dårligere

76 til å sikre at krav etter 14 a, både med hensyn til dokumentasjon og bruk av barnehageloven 14. Virkeområdet fremgår av forskriftens 1. Forskriftens formål fremgår av dens 2. Hensiktet med forskriften er å gi utfyllende regler som bidrar 23 årsregnskapsskjema. Rapporteringsplikten var forankret i Stortingets rapporteres i næringsoppgave i i selvangivelsen. Hver enkelt ikke-kommunale barnehage var pålagt å fylle ut årsregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke Frem til og med regnskapsåret 2010 ble godkjente ikke-kommunale barnehager bevilgningsreglement 10 og økonomiregelverket for staten om plikt for statlige tilskuddsytere til å sikre tilskuddsforvalters kontrolladgang overfor tilskuddsmottakere. Årsregnskapsskjemaet tilsvarer i stor grad opplysningene som regnskapskrav barnehagen for øvrig var underlagt. Departementet har stilt krav om at årsregnskapsskjemaet skal attesteres av revisor, kompetanse som statsautorisert eller registrert revisor. tildelt både statstilskudd og kommunalt tilskudd. Som vilkår for statstilskuddet ble valgt av barnehagenes eier eller eierstyre. Det ble ikke stilt krav om formell private, fylkeskommunale og statlige barnehager pålagt å fylle ut et som i henhold til rundskriv forstås som en revisor eller regnskapskyndig person og rettigheter som lokal barnehagemyndighet, jf. 8. Rett til innsyn i dokumenter og lokaler i henhold til 8 femte ledd omfatter etter forarbeidene blant annet Barnehageeiernes ansvar er regulert i 7 i barnehageloven, og omfatter blant annet plikt til å legge frem regnskapsdata og tjenestedata. Kommunen er gitt plikter regnskapsopplysninger og andre økonomiske opplysninger. REGNSKAPSINFORMASJON, REVISJON OG DOKUMENTASJON 6. ØKONOMISK KONTROLL - BEHOV FOR 6.1 Gjeldende rett Innledning Frem til og med regnskapsåret 2010 forslag til økonomiforskrift fremgår av kapittel 6.2. bruk økonomiske reaksjonsmidler, jf. 16 og 16 a. Nærmere omtale av innholdet i for kommunens tilsynsoppgave i forbindelse med de foreslåtte endringene. tilskudd og foreldrebetaling blir tydeliggjort. Forskriften legger samtidig til rette Forskriften bidrar på den måten også med å tilrettelegge for at kommunen kan ta i etter barnehageloven, samtidig som de mottar tilskudd til barnehagedriften, jf. dokumentasjon og opplysningsplikt (kortform: økonomiforskriften til barnehageloven) forbindelse i med de her foreslåtte lovendringene. Forskriften gjelder dermed for godkjente ikke-kommunale barnehager som driver virksomhet

77 Det kommunale tilskuddet ble beregnet med grunnlag i årsregnskapsskjema fra barnehagen for foregående år. Ved utmåling av tilskudd for den enkelte ikkekommunale barnehage ble det gjennom bruk av regnskapsdataene fra året før samtidig gjort en vurdering av om barnehagen hadde brukt tilskuddet til formålet. Vurderingen baserte seg på at kommunen kunne redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen samtidig tok ut urimelig høyt utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats, jf. da gjeldende forskrift om likeverdig behandling 4 (nå 6) Generelle regler for regnskapsplikt og revisjon Generelle krav til barnehageeiernes skatte- og selskapsrettslige rapporteringsplikt varierer etter foretaksform og etter omfanget av driften. Regnskapsloven 1-2 redegjør nærmere for hvilke foretaksformer som under hvilke omstendigheter er regnskapspliktige. Av bestemmelsen følger at alle aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og stiftelser er regnskapspliktige. Regnskapsplikten er for enkelte andre foretaksformer avhengig av omfanget av virksomheten. Eksempelvis er enkeitpersonforetak regnskapspliktige dersom foretaket i løpet av året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, jf. 1-2 nr. 11. Om lag 30 pst. av de private barnehagene er underlagt regnskapsplikt etter regnskapsloven. Bokføringsplikten etter bokføringsloven er mer vidtrekkende enn regnskapsloven. Bokføringsplikt har både regnskapspliktige etter regnskapsloven 1-2, samt enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven, jf. bokføringsloven 2. Om lag 80 pst. av barnehagene vil, gjennom kravet om å levere næringsoppgave, være pålagt å følge bokføringsloven. En virksomhetsform som er fritatt for bokføringsplikt, og som er relevant på barnehageområdet, er foreninger med ideelt formål og liten omsetning. Revisorloven 2-1 første ledd fastsetter som utgangspunkt at regnskapspliktige etter regnskapsloven 1-2 også er revisjonspliktige. Revisjonsplikten er likevel noe snevrere enn regnskapsplikten. Revisorloven 2-1 andre ledd gir unntak fra revisjonsplikten dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn 5 mill. kroner. Etter lovendring som trådte i kraft fra 1. mai 2011, kan generalforsamlingen i små aksjeselskaper gi styret fullmakt til å beslutte at selskapets regnskaper ikke skal revideres etter revisorloven, jf. aksjeloven 7-6 første ledd. Dette gjelder selskaper med driftsinntekter under 5 mill, kroner, balansesum under 20 mill, kroner og gjennomsnittlig antall ansatte færre enn 10 årsverk. Antallet barnehager som er revisjonspliktige vil derfor kunne være lavere enn antallet som er regnskapspliktige. 24

78 6.2 Departementets vurderinger og forslag Innledning Utgangspunktet for den foreslåtte reguleringen er at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal brukes til drift av barnehager, jf. kapittel 5. Hovedregelen er utfylt med bestemmelser om hvordan tilskuddet kan disponeres, konkretisert til hvilke kostnader som kan belastes regnskapet til barnehagen. Regnskapet er dermed et sentralt virkemiddel både for gjennomføringen og håndhevingen av reguleringen, og regnskapsplikt er derfor en forutsetning for den foreslåtte reguleringen Krav til regnskap Regnskapskravene til barnehagene har frem til nå bygget på rapporteringskrav fastsatt i rundskriv, jf. omtale under kapittel 3.3. Kravene til regnskapsføring har fulgt av de rapporteringskravene som har eksistert, uten at regnskapsføringen har vært eksplisitt regulert i lov eller forskrift. Hjemmelen i barnehageloven 7 til å gi forskrift om regnskapsdata og tjenestedata har ikke vært benyttet. Regnskapet tjener flere formål i myndighetenes forvaltning av barnehagene. Arsregnskapet som barnehagene innrapporterer, vil være den informasjonen som rutinemessig er grunnlag for kommunens kontroll med bruken av tilskuddet. I tillegg kan kommunen ved behov be om innsyn i regnskapsbilag og annen dokumentasjon. Videre kan regnskapsrapporter sammenstilles og brukes til statistikk og analyseformål. Rapporteringsskjemaet skal dekke myndighetenes behov for regnskapsinformasjon. Det er behov for å stille krav til regnskapsføringen som skal til for å sikre kvaliteten på regnskapsrapportene. I tillegg er det nødvendig å sikre at barnehagene har et grunnlagsmateriale for regnskapet, som myndighetene kan få innsyn i ved behov. Departementets vurdering er derfor at sentrale krav til regnskapet som skal ligge til grunn for rapporteringen, må forankres i lov og forskrift, slik at premissene for kommunens økonomiske kontroll med barnehagene fremgår klart og tydelig av barnehageloven. Departementets vurdering er at det både for kommunene og barnehagene er enklere å håndtere regnskapskrav som er eksplisitt fastsatt i lov og forskrift fremfor at de følger indirekte av kravene til rapportering. Lovregulering av krav til regnskapet kan bygge på regnskapsloven og bokføringsloven. Ettersom ikke alle barnehagene er regnskapspliktige etter annen lovgivning, er det likevel nødvendig med bestemmelser i barnehageloven om regnskapsplikt. En mulig løsning er å ta inn en bestemmelse i barnehageloven som pålegger alle barnehager å følge regnskapsloven og bokføringsloven. Denne 25

79 løsningen er valgt på privatskoleområdet, jf. privatskoleloven 7-1. Barnehagesektoren har imidlertid større innslag av små virksomheter enn hva som er tilfellet på privatskoleområdet. Departementet mener at full regnskapsplikt etter regnskapsloven kan være unødig tyngende for de minste barnehagene. Departementet legger derfor opp til en regulering av regnskapsplikten som bygger på regnskapsloven og bokføringsloven, men som ikke pålegger barnehagene å følge alle kravene som ligger i disse regelverkene. Samtidig er det på noen områder behov for regulering som supplerer regnskapsloven og bokføringsloven Barnehageeiers ansvar Barnehageloven 8 femte ledd lyder: Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Bestemmelsen gir kommunen adgang til eksempelvis resultat- og balanseregnskap og budsjett og aktivitetsplaner. Selv om 8 femte ledd gir tilstrekkelig hjemmel for at kommunen kan kreve tilgang til økonomiske data fra barnehagen, er det en fordel at denne åpne hjemmelen presiseres nærmere. Verken 8 femte ledd, eller 7 første ledd presiserer hvilke opplysninger barnehageeier plikter å redegjøre for. Det er nødvendig for kommunens saksbehandling at korrekte opplysninger legges til grunn for kommunens vurderinger, men det er også av stor betydning for barnehageeiernes rettssikkerhet at pålitelig grunnlagsmateriale lar seg fremskaffe. Disse hensynene tilsier en nærmere regulering av ansvaret for både ikke-kommunale barnehageeiere og for kommunen. Forslagets 14 a angir prinsippet om at barnehageeier plikter å kunne dokumentere at foreldrebetaling og offentlige tilskudd anvendes til det beste for barna i barnehagen, jf. 14 a tredje ledd, og forslaget til økonomiforskriften 4 jf. 3. Samlet innebærer disse forpliktelsene at: 1) Barnehageeier skal rapportere årlig til kommunen i form av å forelegge årsregnskap til barnehagemyndigheten. 2) Barnehageeier plikter å oppbevare bakgrunnsdokumentasjonen for transaksjonene barnehagen gjennomfører. Departementet foreslår at barnehageeier skal oppbevare bakgrunnsinformasjon etter de samme frister som angis i regnskapsloven. Det fremgår videre av 16 at det er kommunen som kan kontrollere disse opplysningene gjennom tilsyn. 26

80 6.2.4 Krav til regnskapsrapportering Med hjemmel i forslaget til ny 14 a i barnehageloven, forslår departementet at kravene til regnskap fastsettes i 3 i forslaget til nye økonomiforskrift. Departementet foreslår regler som fastslår at det skal utarbeides segmentregnskap (delregnskap) som viser inntekter og kostnader for driften av barnehagen som er godkjent etter barnehageloven, mens eventuell annen virksomhet holdes utenfor. Dette innebærer at foretak som driver både barnehage og annen aktivitet, i tillegg til virksomhetsregnskapet, må utarbeide et eget resultatregnskap for barnehagevirksomheten. Det stilles ikke krav til separat balanse for barnehagedelen av virksomheten. Det er barnehagevirksomheten som får tilskudd, og som kommunen fører tilsyn med. Der foretaket også driver annen aktivitet, vil virksomhetsregnskapet for hele virksomheten ha begrenset verdi som grunnlag for økonomisk tilsyn. Spesielt i tilfeller der barnehagen utgjør en liten del av virksomheten vil regnskapet gi lite informasjon om inntekter, kostnader og resultat av barnehagedriften. Kommunen vil dermed måtte gå inn i grunnlagsmaterialet for å kunne føre kontroll med hvordan tilskudd og foreldrebetaling er brukt. Effektiv kontroll tilsier derfor at det stilles krav om regnskapsmessig skille mellom barnehagevirksomhet som er godkjent etter barnehageloven, og annen virksomhet. Bestemmelsen er viktig for å legge til rette for kontroll med at det ikke oppstår kryssubsidiering fra virksomhet som mottar offentlige tilskudd beregnet på barnehageformål, til annen virksomhet. Hensynet til kontroll og revisjon tilsier at barnehagene følger de regnskapsreglene som ellers gjelder. Dette hensynet må avveies mot hensynet til ikke å gjøre regnskapsplikten for tyngende for de minste barnehagene. Departementet legger derfor ikke opp til å pålegge full regnskapsplikt for barnehager som ikke er underlagt regnskapsloven etter annen lovgivning, men foreslår en bestemmelse i økonomiforskriften 3 om at periodisering av inntekter og kostnader skal skje i samsvar med prinsippene i regnskapsloven 4 i. Forslaget innebærer at periodiseringsprinsippene i regnskapsloven om at inntekt resultatføres når den er opptjent og utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt gjøres gjeldende for alle barnehager, inkludert de som ikke er underlagt tilsvarende regnskapskrav etter annen lovgivning Krav til dokumentasjon Av hensyn til revisors kontroll med regnskapet, og for at kommunene skal ha mulighet til å etterprøve innrapportert informasjon, er det nødvendig å stille krav til dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Hovedregelen som foreslås er at dokumentasjon av regnskapet skal være i samsvar med bokføringslovens krav, jf. forslag til forskrift 3 tredje ledd. Dokumentasjonskravet innebærer at barnehageeier til enhver tid plikter å ha nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon 27

81 kapittel Derfor er det behov for spesielle dokumentasjonskrav på dette godkjent etter barnehageloven. Restriksjoner på transaksjoner med nærstående er en viktig del av forslaget, jf. for å inneha nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon om driften slik den er i barnehageloven 14 a og økonomiforskriften. Barnehageeier skal være ansvarlig 28 Kravet omfatter blant annet plikt til å kunne dokumentere at transaksjoner mellom Kravet om segmentregnskap innebærer at administrasjonskostnader og andre regnskapstjenester. Dokumentasjonskravene vil også gjelde fastsettelse av lønn til kunne dokumentere at kostnader til lønn, styrehonorar eller annen arbeidsinnsatsen som er ytt. Dokumentasjonskravet understreker plikten til å vurdere grunnlaget for prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom nærstående, og nærstående baserer seg på forretningsmessige vilkår, herunder skriftlig området, i tillegg til de generelle dokumentasjonskravene etter bokføringsloven. dokumentasjon på leiekontrakter, bilag som viser fakturerte timer og timepris for arbeidsgodtgjørelse til eier eller nærstående står i rimelig forhold til eier som arbeider i barnehagen. Videre dekker dokumentasjonskravet en plikt til å foretaket. Dette gjelder også i tilfeller der en virksomhet driver flere barnehager. Et felleskostnader må fordeles mellom barnehagevirksomheten og andre deler av sikre at slike vurderinger gjøres skriftlig, slik at de kan etterprøves. foretak som driver innenfor flere forretningsområder, vil ha en del fellesutgifter kan ikke belastes barnehagens regnskap utover det som må anses som høye tilskuddssatser til barnehager med lave tilskudd. refiekterer den bruken de ulike forretningsområdene eller foretakene har av fellesressursen. økonomiforskriften 3 femte ledd andre punktum omhandler tilfellene der en gruppering driver flere barnehager enten innenfor samme foretak eller gjennom barna i den enkelte barnehage til gode, og ikke skal brukes til å subsidiere annen barnehagedrift. Eksempelvis vil et selskap som driver barnehage i mange kommuner, ikke ha anledning til å omfordele fra barnehager i kommuner med barnehager som inngår i samme foretak eller samme foretaksgruppe (konsern), barnehagens andel av slike kostnader. Dette innebærer at tilskuddene skal komme og annen virksomhet, og fastslår at fellesutgifter skal fordeles forholdsmessig. som ikke kan knyttes direkte til et av forretningsområdene. økonomiforskriften 3 femte ledd første punktum omhandler tilfeller der et foretak driver både barnehage Kravet om forholdsmessig fordeling innebærer at barnehagen må dokumentere hvilken fordelingsnøkkel som er brukt og grunnlaget for at denne nøkkelen flere foretak innenfor samme konsern. Administrasjons- og felleskostnader for dokumentasjonen skal vise at barnehagens transaksjoner er i samsvar med kravene på transaksjoner vedrørende drift som er godkjent etter barnehageloven. Denne

82 I henhold til riksrevisjonsloven 12 tredje ledd jf. første ledd har Riksrevisjonen adgang til alle relevante grunnlagsdokumenter hos mottakere av statlige tilskudd. Kommunene og kommunerevisjonen har ikke tilsvarende hjemmel til innsyn i dokumenter hos mottakere av kommunale tilskudd. Etter at kommunene har overtatt ansvaret for tilskuddsordningen, bør dokumentinnsyn hos barnehagen bygge på hjemler i barnehageloven, jf. omtale i kapittel 3.4 om innsynshjemmelen i barnehageloven 8 femte ledd. Departementet foreslår bestemmelser i økonomiforskriften som presiserer kommunens rett til å kreve tilgang til dokumentasjon i forbindelse med tilsyn og økonmisk kontroll, jf. økonomiforskriften 4 andre ledd. Kommunen kan på forespørsel kreve dokumentasjon på alle transaksjoner som gjelder barnehagedriften. Dokumentasjonsbyrden ligger på barnehagen, men for det store antall barnehager vil den dokumentasjon som skal kunne kreves, ikke overstige den dokumentasjons og opplysningsplikt som allerede følger av bokføringsloven. Kommunen kan selv angi frist for fremleggelse av dokumentasjon, innenfor de rammer som følger av bestemmelser om oppbevaringspliktens lengde i bokføringsloven Narmere om revisorattestasjon Regnskapskrav er et sentralt element for regulering av bruk av tilskudd og foreldrebetaling, jf. omtale i kapittel Revisjonens rolle er å gjøre en uavhengig gjennomgang av regnskapet og virksomheten som grunnlag for å attestere på at regnskapet er uten vesentlige feil. Mindretallet av barnehager vil være revisjonspliktige etter revisorloven, jf. kapittel Tilsyn med barnehagene kan derfor ikke baseres på at behovet for kvalitetssikring av regnskapsrevisjon dekkes av generelle regler om revisjon. Kvalitetssikring av regnskapsinformasjon kan ivaretas ved at kommunen gjennomgår regnskapet eller ved revisjon av barnehagenes regnskaper. Av hensyn til å begrense arbeidsbyrden for kommunene er det viktig å legge til rette for at regnskapsrapportene kan brukes som grunnlag for tilsyn slik at behovet for innsyn i regnskapsbilag og andre underlagsdokumenter begrenses. Det understrekes at revisors rolle vil være å kvalitetssikre regnskapet. Vurderingen av om regnskapsinformasjonen tilsier at tilskudd og foreldrebetaling er brukt i strid med reglene vil være kommunenes ansvar. I avveiingen av nytten ved revisjon opp mot kostnadene for barnehagene, må regnskapskravene og revisjonsplikten ses i sammenheng. Hensynet til ikke å pålegge barnehagene unødig tyngede plikter har gjort at departementet ikke har foreslått full regnskapsplikt. Departementet har foreslått en regnskapsplikt som er tilpasset behovet kommunene vil ha for regnskapsinformasjon. Samlet sett mener departementet at reglene som foreslås er en rimelig avveining av nytte og kostnader ved regnskaps- og revisjonskrav til barnehagene. 29

83 Revisjonsplikt for barnehager innebærer at barnehagevirksomheten som ikke er underlagt revisjonsplikt etter revisorloven eller som kommer inn under unntaksmuligheten for små aksjeselskaper, får større forpliktelser enn tilsvarende foretak i andre bransjer. Revisjonsplikt for barnehager må ses i sammenheng med at barnehagene driver virksomhet som for en stor del er offentlig finansiert, og at det er behov for å føre tilsyn med at tilskuddsmidlene går til riktig formål. I Prop. 51 L ( ) om unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper, er det i kapittel presisert at det er opp til tilskuddsmyndigheten å vurdere behov for revisjon i foretak som mottar statsstøtte, og at unntak fra revisjonsplikten for enkelte foretak ikke har betydning for muligheten til å stille vilkår om revisjon. Departementet mener at gjeldende revisjonsordning omtalt i kapittel 6.1.2, der det ikke stilles krav om fagutdannet revisor, har begrenset verdi. Kravet om at den som attesterer regnskapet skal være regnskapskyndig er ikke nærmere definert, og det vil variere hvor høy regnskapskompetansen er. Mangel på kvalifikasjonskrav gjør videre at det ikke er kontroll med om revisor følger en tilfredsstillende metodikk i arbeidet. Skal revisjonen fylle den kvalitetssikringsfunksjonen som trengs, er det etter departementets vurdering nødvendig å stille krav om registrert eller statsautorisert revisor. Departementet foreslår å forskriftsfeste krav om at barnehagenes regnskaper skal revisorbekreftes, jf. økonomiforskriften 5. Forslag til standard revisorbekreftelse ligger ved høringsnotatet. Departementet er kommet til at kravet om revisjon av utdannet revisor vil være uforholdsmessig krevende for de minste tilskuddsmottakerne sammenlignet med hva man oppnår. Departementet foreslår derfor at for barnehageeiere som sammen med nærstående samlet har færre enn 20 barn i ordinær barnehage, eller samlet har færre enn 10 barn i familiebarnehage, eller kun en åpen barnehage, unntas fra revisorkravet, jf. økonomiforskriften 5 tredje og flerde punktum. Barnehageeier kan i stedet velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. De øvrige bestemmelsene i økonomiforskriften må følges også av de minste barnehagene Opplysningsplikt om bruk av offentlige tilskudd ogforeldrebetaling Departementet foreslår at dagens rapportering av regnskapsopplysninger til kommune, stat og SSB videreføres med noen mindre justeringer. Resultatregnskapet skal rapporteres til kommunen årlig på skjema som fastsettes av departementet, jf. økonomiforskriften 4, og kontrolleres av en revisor, jf. 5. Barnehagene skal årlig rapportere regnskapsopplysninger til departementet og kommunen gjennom den elektroniske innrapporteringsportalen BASIL (BArnehage-Statistikk1nnrapporteringsLøsning). Dersom nødvendige endringer i skjemaet som i dag benyttes med hjemmel i barnehageloven 7 andre ledd 30

84 innarbeides, vil det også kunne ivareta behovet for regnskapsopplysninger samlet inn med hjemmel i barnehageloven 14 a og økonomiforskriften 4. Departementet foreslår å videreføre den årlige innrapporteringen av regnskapsopplysninger, og at den enkelte barnehage pålegges å rapportere opplysninger som tidligere. Som tillegg kommer nye krav til dokumentasjon som omtalt i dette høringsnotatet. Det foreslås videre at regnskapsopplysningene skal leveres til departementet, kommunen og SSB som tidligere. Utkast til skjema for årsregnskapsrapportering er vedlagt dette høringsnotatet. Under punktet supplerende opplysninger fra barnehagen legger departementet opp til noen utvidelser av rapporteringskravene. Departementet ber om synspunkter på de utvidede kravene. Hele regnskapsskjemaet vedlegges, slik at de nye kravene vises i sammenheng med den samlede regnskapsrapporteringen. Regnskapsskjemaet ajourholdets kontinuerlig, og er derfor også ajourført på noen andre punkter. Ajourforingen av regnskapsskjemaet er ikke en del av høringen. For de om lag 80 pst. av barnehagene som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, viser departementet dessuten til opplysningsplikten etter bokføringsloven ØKONOMISK TILSYN OG REAKSJONSMIDLER 7.1 Tilsyn 7.1.] Gjeldende rett Barnehageloven 8 første ledd slår fast at kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal veilede barnehagene og påse at de drives i tråd med gjeldende regelverk. I samsvar med dette fastslår 16 at kommunen har tilsynsansvar for barnehagene. I kapittel 3 ble kommunens ansvar som tilsynsmyndighet gjennomgått. Kommunen har etter 16 myndighet til å føre tilsyn med alle barnehager, herunder tilsyn med at barnehagens økonomiske forhold er i samsvar med lov og forskrift, og at det ellers ikke foreligger uforsvarlige forhold. Før de statlige tilskuddene til barnehagedrift ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd, hadde kommunen i tillegg en mer detaljert adgang til å føre tilsyn med offentlige tilskudd gjennom departementets rundskriv. Kommuneloven med forskrifter inneholder ikke tilsvarende bestemmelser om tilskuddskontroll som det statlige systemet. Etter overgangen til rammefinansiering har man i dag således kun den generelle hjemmelen i barnehageloven 16 som verktøy for å føre tilsyn med de økonomiske forholdene i ikke-kommunale barnehager. 31

85 for eksempel bemanningsbestemmelsene, pedagogiske krav og krav til lokaler. utgangspunktet utformet med tanke på barnehagelovens øvrige bestemmelser, som hva som ligger i dette kravet. Det vil være kommunenes oppgave å føre tilsyn med at de foreslåtte kravene blir overholdt. Barnehagelovens tilsynsbestemmelser er i foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. I kapittel 5 er det drøftet Hovedformålet med departementets forslag er å sikre at offentlige tilskudd og Departementet foreslår derfor endringer i barnehageloven, slik at det i sterkere Departementet foreslår å pålegge de ikke-kommunale barnehagene plikter knyttet foreta økonomisk tilsyn med bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. grad tilrettelegges for at kommunen kan føre et effektivt tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir anvendt i tråd med formålet. Slikt tilsyn ble tidligere foretatt på bakgrunn av departementets rundskriv. Dagens regelverk er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset kommunens behov for å Departementet mener at det økonomiske tilsynet i sterkest mulig grad bør bygge reaksjoner ved brudd på regelverket ikke tilpasset brudd på ny 14 a. tilstrekkelig informasjon til å foreta et tilfredsstillende og effektivt økonomisk hovedregelen om at kommunen har rett til å føre lovlighets- og forsvarlighetstilsyn Departementet foreslår derfor at gjeldende 16 endres noe, slik at reaksjoner ved bestemmelsens andre ledd. Bestemmelsens andre ledd vil da regulere kommunens foreslår derfor å bygge ut den eksisterende bestemmelsen. Som det fremgår av økonomisk tilsyn gjennom det alminnelige lovlighetstilsynet, og det anses ikke foreldrebetaling må anvendes i tråd med formålet med bevilgningen. generelle adgang til å reagere dersom kommunen finner brudd på regelverket eller foreslår departementet at gjeldende 16 andre til fjerde punktum skal utgjøre mulighet til å reagere med særskilt tilpassede økonomiske reaksjonsmidler dersom Departementet foreslår videre et nytt tredje ledd i 16, som fastslår kommunens kapittel 3, ligger det i dagens tilsynsbestemmelse en rett for kommunen til å foreta nødvendig å presisere dette spesielt. På den annen side er dagens regler for ulike typer lovbrudd tydeliggjøres i lovverket. med alle barnehager. Kommunen har etter gjeldende rett adgang til å foreta lovlighetstilsyn av forslagets 14 a om krav om at offentlige tilskudd og Når det gjelder kommunens mulighet til å reagere ved brudd på barnehageloven, uforsvarlige forhold, jf. forslag til 16 første ledd. tilsyn. på den eksisterende tilsynsbestemmelsen i barnehagelovens 16. Departementet Ved å oppstille 16 første setning med uendret ordlyd i et eget ledd, tydeliggjøres til blant annet regnskapsrapportering, revisorattestasjon og øvrig dokumentasjon, Departementets vurderinger og forslag jf. kapittel 6. Nye regler på dette området er nødvendig for å sikre at kommunen får 32

86 kravene i 14 a om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode eller forslag til ny økonomiforskrift ikke er overholdt. Departementets forslag til ny 16 tredje ledd omtales nærmere i kapittel 7.2. I forslaget som nå fremmes, gis kommunen et godt styringsverktøy for å utføre tilsyn med tilhørende økonomisk kontroll med at ikke-kommunale barnehager anvender offentlige tilskudd og foreldrebetaling i samsvar med gjeldende lov og forskrift. De foreslåtte endringene i 16 utvider ikke kommunens ansvar som tilsynsmyndighet. De foreslåtte endringene er en naturlig konsekvens av den foreslåtte formålsbestemmelsen i 14 a og oppfølgingen av denne. 7.2 økonomiske reaksjonsmidler Gjeldende rett I de tilfeller hvor kommunen finner at det foreligger ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan kommunen fatte vedtak om midlertidig eller varig stenging av barnehagen jf. 16 tredje punktum. Før det fattes vedtak om tidsbegrenset eller varig stenging, skal kommunen gi pålegg om retting av det ulovlige eller uforsvarlige forholdet, i den grad retting er mulig. At pålegg om stenging kun skal fattes som en ytterste konsekvens, understreker at dette er en alvorlig reaksjon på brudd med kravene som stilles, og et lite differensierende virkemiddel. Barnehageloven gir ikke kommunen utvetydig adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler for brudd på økonomiske bestemmelser. Forskrift om likeverdig behandling har imidlertid bestemmelser om at henholdsvis avkorting av tilskudd og tilbakebetalingskrav kan benyttes i to bestemte tilfeller. Avkortingsregelen i forskrift om likeverdig behandling 6 gjelder for tilfeller der barnehagen har hatt vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er gjennomsnittet i kommunale barnehager, og eieren har avsatt urimelig utbytte eller tatt urimelig godtgjørelse. Begge vilkårene må være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Når vilkårene er oppfylt, kan kommunen redusere tilskuddet tilsvarende den besparelsen barnehagen har hatt. I kravet til vesentlig lavere bemanning ligger det en skjønnsmessig størrelse som i stor grad ligger til kommunen å vurdere, og den må bygge på en konkret helhetsvurdering. Det kan blant annet tas hensyn til om barnehagen mottar minimumssatsen eller en høyere andel finansiering, jf. Rundskriv F-14/2010. Videre må nivået på utbyttet som eier tar ut sees i sammenheng med den egenkapitalen som eier har bundet opp i barnehagen, og at eier skal kunne få en rimelig avkastning på denne. Kommunen må også vurdere om overskuddet kan ha blitt tatt ut i urimelig høy lønnsutbetaling til eier, og hva som dermed utgjør en rimelig lønnskompenasjon for eier. 33

87 Bestemmelsen har vist seg å være vanskelig å praktisere. Dette skyldes blant annet at det har vært uklarheter i hvordan de ulike elementene skal beregnes. Videre innebærer 10 i forskrift om likeverdig behandling at feilutbetalt tilskudd skal betales tilbake eller korrigeres ved fratrekk i kommende utbetalinger. Bestemmelsen omhandler tilskudd utbetalt på feilaktig grunnlag som følge av bevisste eller ubevisste feil fra barnehagens side. Tilbakebetalingshjemmelen gjelder derfor for tilfeller der forsømmelser fra barnehageeier har medført feil utmåling av tilskudd, og kan ikke brukes som reaksjon på at tilskuddet er benyttet til annet enn barnehageformål Departementets vurderinger ogforslag Etter dagens regelverk er kommunens reaksjonsmuligheter primært innrettet mot de reguleringer som finnes i gjeldende barnehagelov, og i for liten grad innrettet mot brudd på bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Dersom kommunen avdekker brudd på forslagets regler om bruk av tilskudd og foreldrebetaling, vil dette i all hovedsak være uopprettelige brudd på lov eller forskrift. Det er derfor i liten grad mulig å pålegge plikt til å rette forholdet, som er den primære reaksjonen etter dagens 16. Midlertidig eller varig stenging iverksettes først etter at et pålegg om retting ikke etterkommes eller ikke lar seg utføre. I lys av manglende mulighet til å be om retting, vi stenging kunne være et uforholdsmessig strengt virkemiddel når det gjelder brudd på økonomiregelverket, og vil dessuten primært gå ut over barna som tilskuddsordningen skal tilgodese. Departementet mener derfor at økonomiske reaksjonsmidler som tilbakehold av tilskudd, reduksjon av kommende års tilskudd eller krav om tilbakebetaling ofte er de mest hensiktsmessige sanksjonene ved brudd på bestemmelsene om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kommunene vil i de aller fleste tilfeller ønske å opprettholde barnehagetilbudet, men samtidig sanksjonere mot forholdet. økonomiske reaksjonsmidler kan lettere tilpasses alvorlighetsgraden av regelbruddet. Departementet mener at i de tilfeller hvor kommunen finner at tilskuddsmottaker har brukt offentlige tilskudd eller foreldrebetaling i strid med formålet, bør kommunen ha en klar, lovfestet mulighet til å holde tilskudd helt eller delvis tilbake, eventuelt stille krav om tilbakebetaling. Forslaget til ny 16 a etablerer ett sett med økonomiske reaksjonsmidler som kommunene kan benytte ved håndhevingen av kravene i ny 14 a og tilhørende forskrift. Hjemler for reaksjoner ved brudd på regelverket er en viktig del av kommunens tilsynsarbeid. Klare reaksjonsmuligheter kan virke som et preventivt virkemiddel, og kan bidra til å begrense omfanget av misbruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Departementet legger til grunn at reaksjonsbestemmelsene vil ha størst virkning gjennom den trusselen om reaksjon som de etablerer, og at 34

88 antallet saker der bestemmelsene benyttes, vil være relativt lite sammenlignet med det samlede antall tilskuddsmottakere. Departementet foreslår tre typer økonomiske reaksjonsmidler. Disse er uttømmende oppregnet i forslagets 16 a: 1. Hel eller delvis tilbakeholdelse av fremtidige tilskuddsterminer 2. Hel eller delvis reduksjon i fremtidige tilskuddsterminer 3. Tilbakebetaling av hele eller deler av tidligere gitt tilskudd Første ledd omhandler fremtidige tilskudd, og fastsetter at kommunene kan holde tilbake utbetaling av tilskudd eller redusere tilskudd i kommende terminer. Tilbakeholdelse av tilskudd vil for eksempel være en reaksjonsform som er velegnet å benytte hvor barnehageeier ikke har fremskaffet tilstrekkelig og tilfredsstillende dokumentasjon som fastsatt i forslagets 14 a og økonomiforskrift. Dersom tilstrekkelig dokumentasjon fremskaffes og denne godtgjør at midlene er gått til formålet, kan tilbakeholdelse av tilskudd opphøre. På den annen side, dersom tilstrekkelig og tilfredsstillende dokumentasjon ikke fremskaffes, eller kommunen finner at barnehageeier ikke har brukt midlene i tråd med formålet etter 14 a, vil det etter departementets vurdering være klart at disse midlene skal tilbakebetales. Dette kan skje gjennom et trekk i fremtidige tilskuddsterminer eller krav om tilbakebetaling. Tilbakeholdelse kan dermed være en midlertidig reaksjon, eller et første steg på veien til et vedtak om trekk også i fremtidige tilskuddsterminer, eller vedtak om tilbakebetaling av tidligere års tilskudd som er benyttet i strid med forutsetningene. Et vedtak om reduksjon i kommende tilskuddsterminer etter første ledd vil dermed kunne fattes først hvor det er fastslått et brudd med forslagets 14 a eller økonomiforskrift, enten det gjelder bruk av tilskuddsmidler og foreldrebetaling eller krav til dokumentasjon. Vedtak om tilbakehold eller reduksjon av fremtidige tilskuddsterminer må regnes som enkeitvedtak i forvaltningslovens forstand, med de rettssikkerhetsgarantier det innebærer for de ikke-kommunale barnehagene. Andre ledd hjemler et krav om tilbakebetaling av tilskudd. Tilbakebetalingskrav vil i en del tilfeller kunne være en mer inngripende reaksjonsform enn reduksjon av tilskudd. Krav om tilbakebetaling vil først og fremst være aktuelt ved bruk av 10 i forskrift om likeverdig behandling, som dekker tilfeller hvor barnehagen har rapportert feil tall til kommunen og dermed fått for mye utbetalt tilskudd. Men et tilbakebetalingskrav vil også kunne være aktuelt dersom barnehagen opphører eller ny eier overtar driftsansvaret. Departementet er kjent med tilfeller der eier har slått driftselskapet konkurs for så å starte opp på nytt dagen etter i de samme lokaler, med de samme barna og det samme personalet. I slike tilfeller bør kommunen kunne melde sitt krav om tilbakebetaling i konkursboet. 35

89 Det er likevel i stor grad opp til kommunen å vedta hvilket reaksjonsmiddel som er hensiktsmessig å anvende i det aktuelle tilfellet. Vurderingen vil bero på blant annet hvilket regelbrudd man står ovenfor, alvorlighetsgraden av regelbruddet, og hva som er en hensiktsmessig løsning for både kommunen og barna i barnehagen. Kommunen kan, innefor rammene av øvrig regelverk, vurdere hvordan en eventuell reaksjon i form av tilbakebetaling eller reduksjon/tilbakeholdelse i kommende tilskudd bør gjennomføres. Det siktes her til blant annet frister, avbetalingsterminer og lignende praktiske forhold. Prinsipper for utmåling av reaksjonen står i 16 a tredje ledd, som fastsetter at reaksjonen skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Dette gjelder uavhengig av om kommunen velger å holde tilbake eller redusere fremtidige tilskudd etter første ledd, eller om det fattes vedtak om et tilbakebetalingskrav etter andre ledd. Kartlagt omfang av offentlig tilskudd og foreldrebetaling som er misbrukt vil i henhold til dette være et vesentlig kriterium ved utmåling av reaksjonen. I tillegg til det økonomiske omfanget kan det legges vekt på hvor alvorlig selve regelbruddet vurderes til. Departementet viser videre til at eieren og styrende organer i virksomheten som driver barnehage, er ansvarlige for driften, og må herunder sørge for å håndtere reaksjoner på lovbrudd på en måte som ikke rammer barna. Reaksjoner utmåles dermed ut fra blant annet regelbruddets økonomiske betydning, slik at tilbakebetalingskrav og reduksjon i tilskudd ofte tilsvarer misbrukt beløp. Reaksjonen skal derfor kunne dekkes inn ved å hente midler fra det formålet som er ulovlig tilgodesett. Vilkårene for å ta i bruk økonomiske reaksjonsmidler forutsetter dermed en saksgang der kommunen har grunn til å tro at regelverket er brutt på bakgrunn av blant annet mangelfull eller ufullstendig dokumentasjon, eller har avdekket at barnehageeier ikke har overholdt kravene knyttet til offentlig tilskudd og foreldrebetaling, jf. forslagets 14 a med tilhørende forskrift. Dersom kommunen har mistanke om at et slikt forhold foreligger, kan kommunen be om ytterligere opplysninger fra barnehageeier. Barnehagen har en plikt til å legge fram nødvendig og tilstrekkelig opplysninger, slik at kommunen kan fatte et vedtak på forsvarlig grunnlag. Etter forslagets forskriftsbestemmelse 4 andre ledd kan kommunen til enhver tid kreve fremlagt nødvendige opplysninger i tilknytning til det økonomiske tilsynet. Som nødvendig informasjon regnes den dokumentasjon barnehagen er pålagt å fremskaffe etter forskriftens 3, men kan tenkes å være annen dokumentasjon i særlige tilfeller. Etter forslag til ny økonomiforskrift 6 kan kommunen tilsidesette opplysninger hvor man finner at det er gjort vesentlige feil i barnehagens resultatregnskap. Dette vurderes opp mot kravene som er fastsatt i forskriftens 3. En tilsidesettelse av opplysninger i barnehagens regnskap, eller hele barnehagens regnskap, er å regne som et enkeltvedtak, og kan dermed påklages. 36

90 Dersom kommunen gjennom sin kontroll finner at barnehagen ikke har oppfylt kravene til bruk av offentlige tilskudd, finnes det ofte ikke grunnlag for å be barnehagen rette forholdene. Bruk av offentlige tilskudd eller foreldrebetaling i strid med formålet er i all hovedsak et uopprettelig forhold. Dersom det avdekkes brudd på reglene om dokumentasjon kan det i visse tilfeller være mulig å be barnehagen rette forholdet. Dette kan gjelde tilfeller hvor dokumentasjonen er ufulistendig og/eller mangelfull. Kommunen bør i første rekke kreve at barnehagen retter forholdet etter 16 andre ledd, eller be barnehagen om å fremskaffe korrekt og tilstrekkelig dokumentasjon i samsvar med de forskriftsbestemte kravene. Dersom dette ikke skjer, eller det ikke er mulig å rette forholdet, vil ofte økonomiske reaksjonsmidler være en adekvat reaksjon. I mange tilfeller kan det være praktisk at henvendelser til barnehagen om retting, fremskaffing av ytterligere dokumentasjon mv. kombineres med det nødvendige varsel etter forvaltningsloven 16 om mulige økonomiske sanksjoner for brudd på regelverket. Når tilfredsstillende beslutningsgrunnlag foreligger, avsluttes kommunes saksbehandling med et vedtak i samsvar med forvaltningslovens kapittel V om enkeltvedtak. Vedtak om bruk av økonomiske reaksjonsmidler må inneholde så nøyaktig som mulig beregning av hvilken økonomisk verdi som knyttes til regelbruddet, eventuelle terminer for tilbakebetaling og andre økonomiske størrelser. Kommunen må samtidig gi begrunnelse for vedtaket i samsvar med forvaltningsloven 24 og 25. Departementet foreslår at bestemmelsen om tilbakebetaling i 10 i forskrift om likeverdig behandling beholdes uendret i forskriften om likeverdig behandling. Denne bestemmelsen gjelder feil i beregningen eller beregningsgrunnlaget for kommunale tilskudd. Siden regelen gjelder rent feilaktige utbetalinger som ikke befatter seg med forhold knyttet til bruk av tilskudd eller foreldrepenger eller drift av barnehage beholdes regelen i forskriften som regulerer tildeling av kommunalt tilskudd til barnehagene. Etter gjeldende 16 andre punktum, som tilsvarer forslagets 16 andre ledd, første punktum, kan kommunen vedta varig eller midlertidig stenging av kommunale eller private barnehager i de tilfeller det avdekkes ulovlige eller uforsvarlige forhold som ikke rettes eller lar seg rette. Det gjøres ikke endringer i retten til å vedta varig eller midlertidig stenging av private barnehager hvor det avdekkes brudd på regelverket, som etter forslaget inkluderer 14 a og økonomiforskriften. 8. FYLKESMANNENS ROLLE 8.1 Klageinstans Det følger av barnehageloven 16 at kommunen fører tilsyn med alle godkjente barnehager. Dette innebærer blant annet at kommunen skal føre lovlighetskontroll 37

91 med om barnehagene oppfyller krav i lov og forskrifter. Dersom det avdekkes ulovlige eller uforsvarlige forhold ved barnehagen, kan kommunen kreve forholdene rettet, og vedta midlertidig eller varig stenging. Etter gjeldende 16 skal alle vedtak om stenging underrettes fylkesmannen. Videre kan vedtak om retting og stenging påklages direkte til fylkesmannen, jf. 16 siste punktum. Tilsynsmyndigheten omfatter alle plikter etter bamehageloven og vil også omfatte tilsyn med barnehagenes overholdelse av 14 a og tilhørende forskrift. Kommunene vil kunne gi pålegg om retting eller stenging i tilfeller hvor barnehagen ikke følger kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Kommunen vil etter forslaget også kunne anvende økonomiske sanksjonsmidler, jf. høringsforslaget 16 tredje ledd og 16 a. I samsvar med lovens system, vil vedtak om retting, stengning og anvendelse av økonomiske sanksjonsmidler som ledd i tilsynet med forslagets bestemmelse om offentlige tilskudd og foreldrebetaling kunne påklages til fylkesmannen. Dette foreslås synliggjort gjennom forslag til endringer i 16 Ijerde ledd. Også vedtak etter forslaget til ny økonomiforskrift, som eksempelvis tilsidesettelse av opplysninger etter forskriftens 6, vil kunne påklages direkte til fylkesmannen. Dette følger av økonomiforskriftens Statlig tilsyn Det følger av barnehageloven 9 at fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene utfører de oppgaver de som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Forslaget endrer ikke fylkesmannens tilsynsmyndighet etter denne bestemmelsen. Fylkesmannen vil som i dag føre tilsyn med om kommunens utførelse av de oppgaver som er pålagt dem, herunder tilsynsoppgaver som er pålagt gjennom 8. Kunnskapsdepartementet vil som varslet i Meld. St. nr. 7 ( ), jf. Innst. 180 S ( ), gjennomgå barnehageloven 9 og skille ut hjemmelen for statlig tilsyn i egen bestemmelse. 9. 1WfSUGE RAMMEBEFINGELSER 9.1 EØS-regelverket Regelverk om offentlig støtte I Ot.prp. nr. 57 ( ) s. 28 ble det konkludert med at idlet er usikkert om støtten til ikke-kommunale barnehager etter den nye finansieringsordningen faller inn under forbudet mot konkurransevridende støtte i E0S-avtalen art 61(1). EFTA-domstolen har i sak E-5/07 (Private Barnehagers Landsforbund (PBL)) konkludert med at når kommunene driver barnehager, er dette et ledd i oppfyllelsen av offentlige plikter overfor befolkningen på sosialt, kulturelt og utdanningsmessig 38

92 grunnlag. Den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene er derfor ikke offentlig støtte. Etter dette er det verken vedtatt regelverk eller kommet enkeltavgjørelser som sier noe klart om en finansieringsordning for ikkekommunale barnehager på de vilkår som nå foreslås, er i overensstemmelse med E0S-regelverket for offentlig støtte eller ikke. Med støtte i blant annet PBL-dommen og avgjørelser fra EU-domstol om ulike former for undervisningstjenester, har det imidlertid vært grunn til å anta at også de private barnehagene, slik de foreslås regulert, faller utenfor statsstøtteregelveket. Denne forståelsen synes nylig å bli bekreftet av EU kommisjonen som i september 2011 fremmet et utkast til en ny regelverkspakke om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk interesse. Forslaget legger til grunn, nettopp på bakgrunn av PBL-dommen og aktuelle dommer fra EU domstolen, at utdanningsinstitusjoner som er en del av det offentlige utdanningssystemet underlagt offentlig tilsyn, og som fullt eller i hovedsak er finansiert av offentlige midler, ikke driver økonomisk aktivitet og faller dermed utenfor virkeområdet for statsstøttereglene i EOS-avtalen. Kommisjonsforslaget inkluderer både offentlige og private utdanningsinstitusjoner, og barnehager anses i forslaget å utgjøre en del av utdanningssystemet. Forutsetningen er at området er regulert slik at det sikrer at offentlige midler ikke benyttes til å kryssubsidiere kommersiell, markedsbasert aktivitet. På denne bakgrunn har Kunnskapsdepartementet kommet til at det kan legges til grunn at finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager ikke regnes som offentlig støtte i E0S-avtalens forstand. Dette innebærer at departementet har stått friere ved utformingen av de forslag som nå sendes på høring. For å sikre at finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager ikke kan komme i konflikt med regelverket for offentlig støtte, bør det imidlertid bli vedtatt, og praktisert, konkrete bestemmelser som skal sikre at offentlige midler kommer barnehagebarna til gode, slik det er lagt fram forslag om i dette høringsnotat. Kunnskapsdepartementet vil, parallelt med at denne saken er på høring, notifisere ESA (EFTA Surveillance Authority) for å få bekreftelse på at E0S-regelverket for offentlig støtte ikke omfatter tilskuddene til ikke-kommunale barnehager Annet EØS-regelverk Departementet har vurdert særskilt om reglene som skal sikre riktig bruk av offentlig støtte og foreldrebetaling som nå foreslås, kan komme i strid med andre deler av E0S-avtalen, herunder forholdet til tjenesteloven og prinsippet om fri bevegelighet av kapital. Departementet viser til at med 80 pst. av offentlig finansiering og en foreldrebetaling som fastsattes uavhengig av hvilke ressurser det enkelte barn trenger i barnehagen, følger det av EU-domstolens praksis om ulike former for undervisningstjenester at en slik barnehage ikke utfører en tjeneste i 39

93 E0S-avtalens forstand. Barnehager med offentlig finansiering faller dermed utenfor prinsippene for fri bevegelighet av tjenester i EØS-avtalen og også utenfor virkeområdet til tjenesteloven. Restriksjonene på bruk av offentlige midler til barnehageformål må sees i forhold til kommunenes finansieringsplikt, og kan derfor etter departementets syn ikke innebære brudd på E0S-avtalens krav til fri bevegelighet av kapital. Som omtalt i pkt foran er det tvert imot nødvendig med regler som sikrer korrekt bruk av offentlige tilskudd for å overholde regelverket om offentlig støtte. 10. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATiVE KONSEKVENSER 10.1 Kommunene Kommunalt innsyn i og mulighet for kontroll med bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er viktig for en effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Forslaget skal sikre at offentlige midler brukes til det fastsatte formålet. Før innføringen av rammefinansiering ble det kommunale tilskuddet beregnet med grunnlag i årsregnskapsskjema fra barnehagen for foregående år. Kommunen foretok samtidig en kontroll av om barnehagen hadde brukt foregående års tilskudd til formålet. Kommunene kunne redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående år hadde vesentlige lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage og eier av barnehagen samtidig budsjetterte med urimelig høyt utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats, jf. tidligere forskrift om likeverdig behandling 4. Kommunene har per i dag kontroll- og tilsynsansvar for sektoren i form av mulighetene og kravene i 6 (urimelig utbytte og lav bemanning/lønn) og 10 (uriktig mottatt tilskudd) i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager samt barnehageloven 16. I det nye finansieringssystemet vil ikke kommunen ha behov for barnehagens årsregnskap i tilskuddsutmålingen, men regnskapsopplysningene er nødvendig for å oppfylle kontrollansvaret som følger av barnehageloven 16 om tilsyn, spesielt med hensyn til om barnehagene overholder de nye bestemmelsene om bruk av tilskudd. Etter omleggingen av finansieringssystemet vil kontrollhandlingene gjøres uavhengig av tilskuddsutmålingen. Innenfor rammen som denne foreslåtte lov- og forskriftsbestemmelsen setter, vil den enkelte kommune ha et handlingsrom til å avgjøre omfang av tilsynet og hvordan kommunene vil reagere på brudd på regelverket. Vurderingen av kontrollomfanget kan baseres på en risikovurdering fra kommunens side. Kommunene vil ha en egeninteresse av at midlene de har bevilget blir brukt til det 40

94 formålet midlene var tiltenkt, og kommunene kan få tilbakebetalt tilskudd som ikke er brukt til formålet. Departementet mener at klarere hjemler for innsyn og kontroll, herunder et tydeligere regelverk for dokumentasjon, inkl. revisorattestasjon, vil gjøre kommunenes arbeid med oppfølging av ikke-kommunale barnehager enklere. For mange kommuner vil nåværende system medføre betydelig ressursbruk for å sikre at de får inn grunnleggende dokumentasjon om barnehagens økonomiske virksomhet. Departementet har fått utarbeidet en revisorberetning spesielt tilpasset revisjon av barnehager i henhold til den foreslåtte økonomiforskriften. Hvis revisor ikke har noe å bemerke, og barnehagen ikke har foretatt transaksjoner med eier eller eiers nærstående, kan kommunen ta hensyn til dette i sin vurdering av om det er behov for å foreta særskilte kontrolihandlinger. Har bamehagen foretatt transaksjoner med eier eller eiers nærstående, bør kommunen vurdere å kontrollere dette, i lys av omfang og relevans på transaksjonene. Det nye finansieringssystemet som ble innført 1. januar 2011 innebar en forenkling av det administrative arbeidet for kommunene. Departementet er av den oppfatning at det samlede opplegget for finansiering av ikke-kommunale barnehager inkludert systemet for kontroll og tilsyn som foreslås nå, totalt sett ikke medfører høyere administrative kostnader for kommunene enn det systemet som eksisterte før overgangen til rammefinansiering i Det foreslås derfor ikke særskilt kompensasjon for nye muligheter for kommunene til å kontrollere at tilskudd fra kommunene til ikke-kommunale barnehager blir brukt til formålet. Et betydelig mer omfattende forslag for regulering av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling var på høring sommeren Det store flertallet av kommunene var positive til forslaget, til tross for visse administrative konsekvenser for kommunene. Kommunene støttet et system som skulle være relativt enkelt å administrere. I høringen kom det frem at mange kommuner ønsker å få bedre muligheter til å kontrollere at tilskudd fra kommunen til ikke-kommunale barnehager blir brukt til formålet, samt å få flere muligheter til å reagere på manglende etterlevelse av regelverk. Etter departementets vurdering er oppgaveomfanget for kommunene totalt sett lavere enn det som lå i høringen våren Videre er forslagene som fremmes i denne runden betydelig enklere å administrere enn det som ble fremmet i fjor. Det store flertallet av kommunene aksepterte i høringen i fjor at det ikke var nødvendig å kompensere særskilt for økonomiske og administrative konsekvenser Ikke-kommunale barnehager Det forventes og legges til grunn at samtlige ikke-kommunale barnehager har en alminnelig grunnleggende økonomistyring som gjør dem i stand til å fremskaffe informasjon om inntekter og kostnader fra barnehagedriften. Dette følger også av 41

95 årsregnskapsrapporteringen som har eksistert siden 2004, jf. kapittel 6, og er basert på næringsoppgaver som skal sendes til ligningsmyndighetene, og av bokføringsplikten som om lag 80 pst. av barnehagene er underlagt per i dag. Rapporteringsskjemaet dekker behovet for at myndighetene får inn regnskapsinformasjon. Departementet legger opp til å utvide regnskapsrapporteringen med opplysninger om fordeling av felleskostnader i barnehager som er del av en større virksomhet og nærmere opplysninger om transaksjoner mellom barnehagen og nærstående. Opplysningene skal rapporteres i regnskapsskjemaet, som er grunnlag for revisorbekreftelse. Det er behov for å stille visse krav til bokføringen som skal til for å sikre kvaliteten på regnskapsrapportene. I tillegg er det nødvendig å sikre at barnehagene har et grunnlagsmateriale for regnskapet, som myndighetene kan få innsyn i ved behov. Departementet mener at det ikke vil bli betydelig merarbeid knyttet til de foreslåtte justeringene i den allerede eksisterende årsregnskapsrapporteringen. Det foreslås å forskriftsfeste krav om at barnehagenes regnskaper skal revideres i samsvar med revisorloven. Departementet foreslår et unntak fra hovedregelen om revisjonsplikt, slik at de aller minste barnehagene kan fortsette dagens praksis hvor en uavhengig regnskapskyndig attesterer på regnskapet. En stor del av virksomhetene med over 5 mill, kr. i inntekter vil allerede være revisjonspliktige, og en del av disse vil også være pliktige til å dokumentere at transaksjoner med nærstående har skjedd på armlengdes avstand. Videre er stiftelser revisjonspliktige uavhengig av størrelsen på inntektene. For virksomhetene som ikke har revisjonsplikt, vil en såkalt forenklet revisorkontroll innebære en ekstra kostnad. Departementet antar at ekstrakostnaden vil variere mellom kr. for en barnehage med tre avdelinger, avhengig av om de har revisjonsplikt fra før eller ikke. Etter departementets vurdering vil slike kostnader være av mindre betydning for barnehagenes økonomi. I det nye finansieringssystemet fra 1. januar 2011 blir alle barnehager kompensert for administrasjonskostnader på samme nivå som kommunens kostnader til administrasjon av egne barnehager, og denne typen utgifter må kunne forventes av tilskuddsmottakere av offentlige midler. Departementet foreslår at barnehageeiere som sammen med nærstående kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller sammen med nærstående eier en åpen barnehage unntas fra revisjonsplikten Fylkesmennene Fylkesmennene vil, på samme måte som de er klageinstans for vedtak om midlertidig eller varig stenging jf. dagens 16, bli klageinstans for vedtak om tilbakeholdelse, trekk i tilskudd og tilbakebetalingskrav, jf. forslagets 16 erde 42

96 10.4 Samlet vurdering forslaget ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for fylkesmannsembetene. Se også kapittel 8. bort, da avkortningsregelen foreslås opphevet. Departementet antar derfor at 43 Departementet ber spesielt om høringsinstansenes innspill til denne vurderingen. ikke er nødvendig å kompensere for økonomiske og administrative konsekvenser. Etter departementets vurdering er de økonomiske konsekvensene små for ikkekommunale barnehager. Videre antas det at oppgavene for kommunene totalt sett er av samme omfang eller lavere enn det som lå i høringen våren 2010 og at det tilskudd etter 6 om likeverdig behandling. Disse sakene vil etter forslaget falle ledd. Fylkesmennene er i dag klageinstans for saker som gjelder avkortning av

97 il. FORSLAG TIL LOVBESTEMMELSER I lov om 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager foreslås det følgende endringer: Ny 14 a: g 14 a. Krav til bruk av offentlie tilskudd ogforeldrebetalingi ikkekommunale barnehager Offentlig tilskudd ogforeldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Dette hindrer ikke at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt: a) Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, og b) barnehagen kan ikke belastes kostnader til blant annet arbeidsgodtgjørelse, kjøp av varer og tjenester eller foreta øvrige transaksjonerfra eier eller eiers nærstående, på vilkår eller med beløp som overstiger det som ville værtfastsatt mellom uavhengige parter, og c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere ersonalkostnad Per heltidspiass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Som eier eller eiers nærstående skal regnes personer og foretak som definert i aksjeloven 1-3 til 1-5 og stiftelsesloven uavhengig av barnehagens organisering. Barnehageeier skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med formålet i første ledd. Kongen kan gi utfyllendeforskrzft om krav til regnskap, revisjon, og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke- kommunale barnehagens opplysningsplikt. 5 44

98 I 16 foreslås endringer og tillegg med kursiv: 16. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. I stedetfor eller i tillegg til tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten, kan kommunen anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager dersom krav i 14 a ellerforskrift gitt med hjemmel i 14 ajjerde ledd ikke er overholdt. Vedtak om retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen. Ny 16a: 16 a. Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager Kommunen kan holde tilbake tilskudd til ikke-kommunale barnehage redusere tilskudd i kommende terminer, dersom krav i 14 a eller krav iforskrzft med hjemmel i 14 a flerde ledd, ikke er oppfylt. Kommunen kan kreve tilbakebetalt tilskudd dersom tilskuddet er anvendt i strid med 14 a. Kommunen kan kreve tilbakebetalt tilskudd dersom barnehagen ikke oppfyller kravene til dokumentasjon som fastsatt,ç 14 a tredje ledd ellerforskrzft med hjemmel i 14 ledd. ajerde eller Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd etter første og andre ledd skal stå i forhold til regelbruddets og økonomiske betydning. art 45

99 1. Virkeområde Hjemlet i barnehageloven 14 a ijerde ledd. Ny forskrift om regnskap, revisjon, rapportering, dokumentasjon og opplysningsplikt for ikke-kommunale barnehager (Koilform: økonomiforskrift til bamehageloven) 46 godkjent etter barnehageloven. Regnskapet skal vise alle inntekter og kostnader regnskapet. Barnehageeier skal utarbeide et resultatregnskap for hver enkelt barnehage Barnehagens regnskap kan ikke belastes kostnader ved transaksjoner med vært fastsatt mellom uavhengige parter. gjelder drift godkjent etter barnehageloven, skal i sin helhet holdes utenfor eier eller eiers nærstående på vilkår eller med beløp som overstiger det som ville Dersom barnehageforetaket driver annen virksomhet i tillegg til den som er godkjent etter barnehageloven, skal barnehagens regnskap kunne dokumentere at som gjelder godkjent drift etter loven. Periodisering av inntekter og kostnader skal Bokførte opplysninger skal kunne dokumentere at barnehagens administrasjons- og felleskostnader mellom virksomhetene er fordelt forholdsmessig. Dersom barnehagen inngår i et foretak eller en foretaksgruppe Barnehagens regnskap skal dokumenteres i samsvar med bokforingslovens transaksjoner er i samsvar med kravene i barnehageloven 14 a og denne forskrift. skje i samsvar med prinsippene i regnskapsloven 4-1. Transaksjoner som ikke krav. av økonomiske reaksjonsmidler i samsvar med barnehageloven 16 og 16 a. offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Forskriften skal legge til rette for anvendelse med barnehageloven 14 a, og tilrettelegge for kommunens tilsyn med bruk av Forskriften skal sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar virksomhet etter barnehageloven og som mottar offentlig tilskudd til barnehagedriften, jf. barnehageloven 14. Denne forskriften gjelder godkjente ikke-kommunale barnehager som driver 12. FORSLAG TIL FORSKRIFTER 2. Formål 3. Krav til regnskap, bokforing og dokumentasjon av transaksjoner mv.

100 (konsern) sammen med andre barnehager, skal regnskapet kunne dokumentere at administrasjons- og felleskostnader er fordelt forholdsmessig. 4. Rapportering og opplysningsplikt Barnehageeier skal hvert år innen en frist fastsatt av departementet innberette opplysninger til kommunen og departementet om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene skal fremkomme i barnehagens resultatregnskap. Innberetningen skal skje på standardisert skjema fastsatt av departementet for sammenstilling av barnehagens inntekter og kostnader. Kommunen kan til enhver tid kreve tilgang til opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kunne gjennomføre tilsyn etter lovens bestemmelser. 5. Revisjon Barnehagens regnskap i henhold til 3 skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Revisjonen skal gjennomføres i samsvar med revisorloven. Barnehageeiere som sammen med nærstående kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn, kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående kun har én åpen barnehage. 6. Tilsidesettelse av opplysninger Finner kommunen at det er gjort vesentlige feil i barnehagens resultatregnskap i henhold til kravene i denne forskrift 3, kan kommunen sette barnehageeiers opplysninger til side. 7. Klage til fylkesmannen Barnehageeier kan påklage kommunens vedtak i henhold til denne forskrift til fylkesmannen. 8 Ikraftsettrng Forskriften trer i kraft [1. januar 2013.] 47

101 barnehagelov 14 a første ledd bokstav c. 6 foreslås opphevet i denne forskrift, men innholdet foreslås å inngå i ny 2010 nr. 1379). 48 Foreslås opphevet. 6. Reduksjon av kommunalt tilskudd offentli e tilskudd til ikke-kommunale barnehager (forskrift av 29. oktober Forslag til endringer i forskrift om likeverdi behandling ved tildeling av

102 Klæbu kommune Rådmannen Notat Møtetidspunkt: kl Møtested: Formannskapssalen Til stede: Referent: Olaf Løberg Ole Folland Johnny Nilssen Fagforbundet v/ htv Ingvar Sund Utdanningsforbundet v/ htv Eivind Grindstad FO v/ htv Mari Fosseide Westbye Lillian Krokum Lillian Krokum Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 12/571-4 L Drøftingsmøte Offentlig/privat investering og/eller drift av ny barnehage på Tanem Drøftingsmøte med hjemmel i HA Del B, Krav fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet om utsettelse av F.sak 60/12 pga brudd på drøftingsplikten fra og, jfr. HA Del B, og Avtale om omstilling mellom partene. Saken ble satt på sakskartet til formannskapets møte , men er trukket etter innspillet fra organisasjonene. I vedtatt barnehageplan for Klæbu kommune er det blant annet konkludert med at bygging av ny barnehage i området skal gjennomføres innen , og ha plass til barn. I nevnte barnehageplan konkluderes det også med at en utbygging på Tanem må sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage, avd. Grindvollen. Det er sendt ut varsel om oppstart av arbeidet med reguleringsplan for barnehagetomt ved Brannåsen. Formålet med planen er først og fremst å legge til rette for bygging av en ny barnehage. I handlingsprogrammet i Klæbu kommune for er det ikke avsatt investeringsmidler for prosjektet. Med bakgrunn i dette legger rådmannen fram en sak om hvorvidt bygging og drift av barnehagen skal gjennomføres i egen eller privat regi. Rådmannen utredning så langt i prosessen vil være av økonomiske og personalrelaterte forhold. Partene la frem sine synspunkter. Enten det blir tale om virksomhetsoverdragelse eller flytting av kommunal barnehage, blir det viktig å definere omstillingsområde.